Følgende notat inneholder overordnede geotekniske vurderinger for omregulering i forbindelse med fremtidig utbygging av tomt.

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Regulering Sole B12 og B13 Kunde Såner Invest AS Notat nr. G-NOT-001 Dato Til Såner Invest AS v/ Jan Håkon Hensel Fra Rambøll Avd. Geoteknikk sør og øst v/ Synnøve Wiger Austefjord Kopi AT Plan og Arkitektur v/ Espen Fremgaard Johannessen Regulering Sole B12 og B13 Geotekniske vurderinger 1. Innledning Rambøll AS er engasjert av Såner Invest AS til å bistå med overordnet geoteknisk vurdering for omregulering av tomt til boligformål på Sole Skog i Vestby kommune. Omreguleringen gjelder felt 12 og 13 som vist i figur 1. I de foreløpige planene er det tenkt utbygging av boligblokker og en omfattende oppfylling for å etablere vei og innkjøring til boligene, se figur 3. Dato Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F Følgende notat inneholder overordnede geotekniske vurderinger for omregulering i forbindelse med fremtidig utbygging av tomt. Figur 1 Planområde, omreguleringen gjelder felt 12 og 13 1/11

2 Figur 2 Flyfoto av området, rød linje markerer felt 12 og 13 (kilde: finn.no) Figur 3 Planskisse Sole Skog (utarbeidet av AT PLAN & Figur 4 Utsnitt av veiplan (Utarbeidet av ARKITEKTUR, ) Såner Invest AS, ) 2/11

3 2. Topografi og grunnforhold Planområdet Sole B12 og B13 ligger øst for Vestby sentrum og E6. Området begrenses av bolighusene i Frøys vei i nordvest og Sole allé i vest. Tomten ligger ca. på kote +90 til +75. Terrenget på tomten faller slakt fra vest mot øst. I bunnen av dalen mot øst renner Fallentinbekken. Fallentinbekken begrenser nordlig del av tomt. Tomten ligger under marin grense. Kvartærgeologisk kart over området angir at det er bart fjell på store deler av planområdet. Kartet indikerer at løsmassene vest for området består av marin strandavsetning og i øst av tynn hav-/ strandavsetning, se figur 5. Figur 5 Kvartærgeologisk kart (kilde: ngu.no) Rambøll og Sweco har tidligere gjennomført grunnundersøkelser på vestlig side av planområde 6, se figur 1 for inndeling av områder. Grunnundersøkelsene viser at løsmassene består av faste lag (stein/blokk). Den ble det utført befaring av området med Idun Eiken og Synnøve W. Austefjord. Berg i dagen ble observert flere steder på tomten. Den sørlige delen av planområdet er ryddet for skog og her er det berg i dagen flere steder slik som figur 6figur Error! Reference source not found. viser. Observert berg ligger i naturlige terrasser. Nord for den ryddede tomten ble det observert berg i dagen og et tynt humusdekke over berg. Vest for det ryddede området er det flere løvtrær og det ser ut til at trærne har dypere røtter og dette tyder på et dypere lag med løsmasser over berg. 3/11

4 Figur 6 Berg i dagen på den åpne delen av tomten. Bilde tatt oppover mot vest. I vest, ned mot Fallentinbekken går det noen bratte skrenter. De er markert på kartet i figur 7. Det ble observert steinblokker på toppen av disse skrentene og pga. helning og observasjoner i felt er det antagelig at skråningene består av berg med stedvis tynt dekke. Det er derfor liten fare for erosjon og stabilitetsproblemer i forbindelse med bekken. Bekken hadde liten vannføring i slutten av juni, se figur 8. Det var leire i elvebreddene og det så ut til at vannføringen har vært høyere tidligere på våren. 4/11

5 Bratte skrenter Figur 6 Figur 9 Figur 8 Figur 7 Bratte skrenter ned mot Fallentinbekken er markert (kilde: norgeskart.no) Figur 8 Erosjonsforhold ved Fallentinbekken. Bilde tatt mot nord ved den lille broen. 5/11

6 Øst på tomten er det løsmasseskråninger. Skråningene er over 10 m høye, se figur 9. Her ble det ikke observert områder med synlig berg i dagen. Figur 9 Løsmasseforekomst i planområdet. Bilde tatt mot nord. 3. Myndighetskrav Gjeldende regelverk skal legges til grunn for den geotekniske prosjekteringen: - NS-EN : NA:2016 Eurokode 0 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner - NS-EN : NA:2016 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering - NVEs veileder 7/2014 TEK og 7-2 stiller krav til sikkerhet mot flom, stormflo og skred. For skred skal følgende skredmekanismer undersøkes (hentet fra forskriftens veileder): skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), i løsmasser (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og i snø (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse (CC/RC). Fastsettelse av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse gir krav om kontrollklasse for prosjektering. 6/11

7 Utbygging av Sole skal gjøres i et område hvor det er antatt korte dybder til berg og løsmasser bestående hovedsakelig av marin strandavsetning. Tiltaket vil havne i geoteknisk kategori 2. For tiltaket velges pålitelighetsklasse 2 «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv.», som generelt gir prosjekteringskontrollklasse 2 (PKK2) og utførelseskontrollklasse 2 (UKK2). Der hvor berget er brattere enn 1:3 og det skal gjøres omfattende oppfylling må det påregnes høyere kontrollklasse da arbeidene vil gi krav til erosjonssikring, størrelse av fyllingsfot og fortanning. Fjellskjæringen på ca. 9 m vil trolig også havne i høyere kontrollklasse for prosjektering og utførelse. Denne klassen stiller krav til egenkontroll, intern systematisk kontroll og en utvidet kontroll. Utvidet kontroll begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er utført og dokumentert av det prosjekterende foretaket. 4. Flom og erosjonsforhold Ut i fra planområdets plassering vurderes det at det ikke er risiko for flom på området. I perioder med mye nedbør og stor snøsmelting kan det forekomme stor vannføring i Fallentinbekken. Dette vurderes imidlertid ikke til å utgjøre noen risiko for tiltakene så lenge erosjonsforhold langs bekken ivaretas og ev. omlegging av bekk i rør og/eller i kulverter dimensjoneres tilstrekkelig. 5. Områdestabilitet Området ligger ikke i, eller i umiddelbar nærhet av tidligere kartlagte faresoner for kvikkleireskred (NVE atlas, naturfare - kvikkleire). Kvartærgeologisk kart, figur 5, angir hovedsakelig bart fjell på tiltaksområdet, mot vest er det angitt marin strandavsetning og morene. Det overliggende området vest for tomten har en svak helning mot øst men helningen er så lav at tomten ikke vil være utsatt for skred fra overliggende terreng. Fra befaring ble det flere steder registrert berg på tiltaksområdet. Ned mot Fellatinbekken er det også registrert bratte bergskrenter. Basert på disse observasjonene er det vurdert at området ikke ligger i et løsneområde for områdeskred. Som følge av ovennevnte vurderinger ansees områdestabiliteten å være tilfredsstillende for området. 6. Byggegrop Øst for de planlagte byggene ligger det en bratt skråning ned mot Fallentinbekken. Boligblokkene skal ha en underetasje og det skal fylles i skråningen mot øst som vist i figur 10. For vurdering av opparbeidelse av byggegrop anbefales det å utføre grunnundersøkelser. Undersøkelsene vil gi grunnlag for vurdering av sprengningsomfang og eventuell spunting dersom man ikke kan benytte åpne graveskråninger. Dersom det må fylles opp for å planere ved tomten i øst anbefales utfyllinger vurdert med tanke på setninger og stabilitet. 7/11

8 Det bør undersøkes om det finnes alunskifer i det planlagte området for sprengning. Deponering av alunskifer vil medføre ekstra kostnader. På NGUs radonkart er aktsomhetsgraden for radonfare i området satt til moderat til lav ( Sprenging for garasje, omlag 9 m Oppfylling omlag 10m Figur 10 Snittegning boligblokker (utarbeidet av AT PLAN & ARKITEKTUR, ) 7. Fyllinger For etablering av veien som skal føres opp øst på tomta vil det bli nødvendig med store utfyllinger. I Statens vegvesen sin håndbok V221 er det stilt veiledende krav til utforming og utføring av fyllinger. Det vil bli nødvendig å fjerne det øverste laget med torv og humusholdige masser og det bør vurderes å fjerne løsmassene. Masseutskiftningsarbeidet kan bli omfattende og kostbart. Stabilitet av graveskråning må opprettholdes under utgraving og til fyllmassene er på plass. Figur 11 og 12 viser krav til utføring av fyllingsfot. Det er vanlig å benytte sprengstein til fyllmasser. Kapittel i Håndbok V221 angir krav til fyllmassene. Det er viktig å unngå materialer som kan gi setnings- og stabilitetsproblemer. Generelle råd i forhold til fyllinger og skjæringer: Ved terreng som skråner mer enn 1:3 skal det tas ut såle i foten av fyllingen, se figur 11. Grøfter og skjæringer som etableres i friksjonsmasser (silt, sand, grus) skal ikke ha graveskråning brattere enn 1:1,5 Grøfter og skjæringer som etableres i leire skal ikke ha graveskråning som er brattere enn 1:2 Eventuelle høye fyllinger anbefales vurdert med tanke på setninger, både i den naturlige grunnen og egensetninger i selve fyllingen. 8/11

9 Figur 11 Utførelses krav til fyllingsfot ved steinfylling (kilde: Håndbok V221, SVV) Figur 42 Fyllingsfot i bergterreng (kilde: Håndbok V221, SVV) Der terrenget er tverrskrånende er det nødvendig å etablere fyllingsfot for tilstrekkelig støtte av fyllingen. Fyllingsfoten må sprenges ut når den etableres i bergterreng. Dersom bergoverflaten er glatt, må også fortanninger sprenges ut. Det er imidlertid observert naturlige fortanninger på tomten, se figur 6. På grunn av det skrånende terrenget vil det også være nødvendig å med tiltak for drenering og erosjonssikring. Pukkstrenger eller drensgrøfter kan være aktuelle dreneringsmetoder. Gruspute bør etableres dersom det er finkornige masser som kan føre til signing eller undervasking ved oppbløtning, se figur 13. 9/11

10 Figur 53 Erosjonssikring med gruspute av fylling i skrånende terreng, (kilde: Håndbok V221, SVV) Fyllinger som etableres på løsmasser må vurderes med tanke på bæreevne og setninger, for å redusere setninger i løsmassene under fyllingen kan det bli behov for forbelastning av fyllingen. 8. Fundamentering Foreløpige planer innebærer flere nye boligblokker. Slik det ser ut på figur 6 vil deler av byggene kunne direktefundamenteres på berg. Der bygget er plassert på fylling kan det bli nødvendig med peler/pilarer til berg. Ettersom det forventes varierende dybde til berg på tomten kan ulike fundamenteringsmetoder benyttes. De mest aktuelle alternativene er gitt under: Direktefundamentering på pukk, forutsatt moderate dybder til berg, <5 m, og jevn bergoverflate. Innebærer masseutskifting. Pilarer til berg Borede peleløsning ved steilt berg og/eller større dybder til berg (f.eks. > 5 m) Fundamenteringsløsning må avklares når endelig plassering av byggene er bestemt. Det er nødvendig å avklare dybde til fjell med tanke på fundamentløsning. Dette kreves også dersom det skal gjennomføres en seismisk analyse for eventuelle pelefundamenter. Seismisk analyse kan unngås dersom 75% eller mer av bygget er fundamentert på fjell. 9. Oppsummering og videre arbeider På bakgrunn av topografiske og geotekniske forhold er det tilfredsstillende sikkerhet for områdestabilitet. Det vil antagelig bli aktuelt å direktefundamentere deler av byggene. Der bygget er plassert både på fylling med større dybder til berg og direkte på berg kan det bli nødvendig med peler/pilarer til berg gjennom fyllingen. Det anbefales å gjennomføre grunnundersøkelser for å få oversikt over dybde til berg i forbindelse med vurdering av fundamenteringsmetode. Grunnundersøkelsene vil i tillegg gi vurderingsgrunnlag for behov for sprengning, fylling og/eller spunting i byggegrop. Det bør undersøkes om det er tilstedeværelse av alunskifer i området. Det må vurderes om løsmassene på tomten skal fjernes. 10/11

11 Dersom det må fylles opp for å planere ved tomten i øst anbefales kvalitetsfylling med sprengstein og lagvis utlegging for å redusere setninger ved belastning og for å sikre stabilitet av utfyllingen. Egensetninger i fyllingen, samt setninger i grunnen under fyllingen må vurderes nærmere i detaljprosjekteringen. Lokal stabilitet av løsmasseskjæringer ivaretas med de angitte skråningshelningene på henholdsvis 1:1,5 for friksjonsmasser og 1:2 for leire. Eventuelle høye fyllinger anbefales utført i henhold til Statens vegvesens håndbok V221, med fortanning, erosjonssikring og stabil fyllingsfot. Det anbefales utvidet kontroll av utførelse for å sikre at fyllingen får rett kvalitet. Synnøve W. Austefjord Trude Ørbech Sivilingeniør geoteknikk Avdeling geoteknikk sør & øst Seksjonsleder Avdeling geoteknikk sør & øst 11/11