Det pågår nå en planreguleringsfase, der det er behov for å gjennomføre grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering for prosjektet.

Transkript

1 NOTAT Dato Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fra Kopi Søndre Egge barnehage, Reguleringsplan Steinkjer kommune G-not-001 Steinkjer kommune v/jon Birger Johnsen v/per Arne Wangen Rambøll Mellomila 79 Pb Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref. PAWTRH SØNDRE EGGE BARNEHAGE, REGULERINGSPLAN - GEOTEKNISK VURDERING 1. Bakgrunn og hensikt Steinkjer kommune planlegger å bygge ny barnehage som skal erstatte dagens barnehage i Søndre Egge (gnr/bnr. 197/1266). Den nye barnehagen skal dimensjoneres med 4 avdelinger, med mulighet for utvidelse til 6 avdelinger. Det skal også vurderes en ny korttidsparkeringsplass i tilknytning til Fv. 285, for å forenkle adkomsten fra øst. Det pågår nå en planreguleringsfase, der det er behov for å gjennomføre grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering for prosjektet. Vi har mottatt en grov skisse som viser omtrentlig plassering for nytt bygg. Som grunnlag for de nødvendige vurderinger i forbindelse med reguleringsplan ble det utført en grunnundersøkelse på området i uke 2/2016. Dette notatet gir en oppsummering av de geotekniske forholdene som ble avdekket og en kort redegjørelse for de geotekniske forhold som må hensyntas i den videre planprosessen. 2. Grunnlag for geoteknisk prosjektering Prosjektet er foreløpig i reguleringsfasen, men det er allikevel funnet hensiktsmessig å redegjøre for de regelverk som vil være styrende for den videre prosjekteringen av bernehagebygget. Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Planlagte arbeider faller inn under kategorien «konvensjonelle konstruksjoner», og krav til prosjektering er vurdert til å være iht. geoteknisk kategori 2. Konsekvensklasse Bestemmelse av konsekvensklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell B1. Prosjektet plasseres i konsekvensklasse CC2, Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. 1/6

2 Pålitelighetsklasse (CC/RC) Bestemmelse av pålitelighetsklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (901). Pålitelighetsklasse 2 velges, basert på type bygg og ønsket sikkerhet. Kontrollklasse og utførelseskontroll Bestemmelse av kontrollklasse og utførelseskontroll er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (902) og NA. A1 (903). For pålitelighetsklasse 2, gjelder kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed utførelse av grunnleggende kontroll (egenkontroll) og intern systematisk kontroll (sidemannskontroll), mens det for utførelsen skal gjennomføres basiskontroll og intern systematisk kontroll. Prosjektet er underlagt uavhengig kontroll iht. Plan- og bygningsloven. Grunntype og seismisk klasse Bygninger klassifiseres i fire seismiske klasser avhengig av konsekvensene av sammenbrudd for menneskeliv, av deres betydning for offentlig sikkerhet og beskyttelse av befolkningen umiddelbart etter et jordskjelv, og av de sosiale og økonomiske konsekvensene av sammenbrudd. De seismiske klassene bestemmes iht. Eurokode 8, del 1, pkt. NA og etter tabell NA.4(902) i Nasjonalt tillegg NA. Det planlagte bygget anbefales plassert i kategorien «Skoler og institusjonsbygg» og settes derfor i seismisk klasse 3. I henhold til NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014 (Eurokode 8) tabell NA.3.1 er grunnforholdene vurdert til grunntype D på grunn av at det er mye sand/silt og lagvis leire i grunnen. Dette er en forhåndsdefinert grunntype definert som «Avleiringer av myk til middels fast kohesjonsløs jord (med eller uten enkelte myke kohesjonslag) eller av hovedsakelig myk til fast kohesjonsjord». I Steinkjer er referansespissverdien for berggrunnens akselerasjon a gr g40hz 38 = 0,30. For grunntype D er forsterkningsfaktoren S = 1,55 iht. Eurokode 8, tabell NA3.3. Seismisk faktor settes til = 1,4 for seismisk klasse 3 iht. Tabell NA.4(901). Grunnens dimensjonerende akselerasjon blir dermed for grunntype D: a g = a gr 1, = 0,65. Grunnens dimensjonerende akselerasjon a g dermed større enn utelatelseskriteriet for lav seismisitet a 2 g. Seismisk dimensjonering må derfor utføres iht. Eurokode 8. Flom- og skredfare Planområdet ligger ikke i eller i utløpet for noen nærliggende, kartlagte kvikkleiresoner, og er ifølge NVE Atlas heller ikke utsatt for flom, steinsprang eller snøras. Vedrørende områdeskred/kvikkleireskred se, pkt Planområdet er vurdert å ikke være utsatt for noen form for skredfare. 2/6

3 3. Utførte undersøkelser Det er utført grunnundersøkelser i området i flere omganger tidligere. Siste undersøkelse er utført i januar 2016 for det aktuelle planområdet. Vi har sett på relevante undersøkelser som (Tidligere O. Kummeneje AS og Scandiaconsult AS) har utført i nærheten. Notatet er basert på følgende dokumenter og grunnundersøkelser: Rapp. nr: Navn: Utført av: Dato: O Søndre Egge, boligfelt II O. Kummeneje AS O Søndre Egge, boligfelt E O. Kummeneje AS O Grunn- og stab. undersøkelse O. Kummeneje AS langs Lundelva, Steinkjer O.6169 Aktivitetshus i Søndre Egge O. Kummeneje AS Vurdering av behov for grunnundersøkelser Søndre Egge barnehage Topografi og terrengforhold Dagens barnehage ligger på ca. kt. +21 i foten av Bogaåsen. Terrenget på tomta er stigende fra ca. kt. +19 i nord til kt. +23 i sør og gjennomsnittlig helning ca. 1:10. Videre stiger terrenget mot sør/sørøst oppover til kt. +82 på toppen av Bogaåsen, ca. 300 m fra tomta. Mot vest/nordvest faller terrenget slakt ned mot fjorden, som ligger ca. 550 m fra tomta. 5. Grunnforhold Utførte grunnundersøkelser, gjengitt i G-rap , viser at det generelt er lagdelte masser i det undersøkte området. Det er registrert vekslende lag av silt, sand og leire over antatt berg. Lengst sør, inn mot foten av Bogaåsen er det registrert faste masser, antatt morene. I punkt 1, like vest for dagens barnehage, og ved plassering for nytt barnehagebygg, er det et sandlag med mektighet 2 3 m over lagdelte masser bestående av siltig sand og siltig, sandig leire. Omrørt skjærfasthet i leira varierer fra 1,6 til 1,8 kpa, og sensitiviteten, S t, varierer fra 7 til 9. Leira faller dermed utenfor NVEs definisjon for «Sprøbruddmateriale», dvs. omrørt skjærfasthet c ur < 2 kpa og sensitivitet St > 15. Leira er svært bløt til bløt, med uomrørt skjærfasthet 9 15 kpa. I punkt 2, like sør for dagens barnehage, er det registrert vekslende lag av siltig sand og siltig, sandig leire. Prøver fra punkt 2 klassifiseres som middels faste ved 2,5 meters dybde og svært bløte til bløte fra 5 8 meter under terreng. Ved én av to målinger på prøven fra 2 3 meters dybde er det registrert leire som faller inn under definisjonen sprøbruddmateriale, med omrørt skjærfasthet på 1,4 kpa og sensitivitet S t = 23. Det vurderes allikevel at denne prøven ikke representerer noen større, homogen forekomst av denne typen materiale som utgjør risiko for områdeskred inn mot planområdet. Bergoverflaten er ikke påvist med sikkerhet, men boringene er avsluttet mot antatt berg eller svært faste masser 8 m under terreng på tomta og ved meters dybde i punktene sør for tomta. 3/6

4 For nærmere detaljer rundt grunnforholdene vises det til vår datarapport ref. /1/. Eldre undersøkelser viser at det forekommer kvikk og sensitiv leire langs Lundelva (O ). Hovedsakelig i det området hvor elva svinger seg nordover fra FV 285. Det er også utført en detaljert kartlegging av grunnen nord for og vest for det aktuelle planområdet (O.2618, O og O.2091). Her er det også registrert enkelte forekomster av kvikk/sensitiv leire- Like nordvest for planområdet, ved Odins veg er det lokalt registrert liten løsmasseoverdekning over berg. 6. Vurdering 6.1 Stabilitetsforhold (Områdestabilitet/kvikkleireskred) har i tidligere notat, G-not av , gjort rede for mulig skredfare mot Lundelva i nord og Fuglvika i vest. Det ble konkludert med at terrengforholdene og avstand tilsier at det ikke er fare for at evt. mindre glidninger i skråningene ned mot Lundelva eller i marbakken i Fuglvika kan forplante seg som bakovergripende, retrogressive skred inn mot Søndre Egge barnehage og det aktuelle planområdet, til tross for at det er registrert enkelte forekomster av kvikk og sensitiv leire mellom planområdet og de mulige områder for initialskred. Det ble i G-not anbefalt å utføre en grunnundersøkelse for å kartlegge grunnforholdene opp mot Bogaåsen i sør med sikte på å avklare mulig skredfare også i den retningen. Slike undersøkelser er nå utført. Foreliggende rapport G-rap omhandler resultater fra undersøkelsen. Det er ikke registret grunnforhold som tilsier at det er fare for områdeskred opp mot/fra Bogaåsen til tross for et det er gjort én enkelt registrering av sprøbruddmaterial på en prøve fra borpunkt 2. Vi anser med dette at også faren for områdeskred/kvikklereskred er ivaretatt iht. NVEs veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Normalt skal denne typen vurderinger forelegges uavhengig foretak for uavhengig kvalitetskontroll iht. veilederen. Det er i dette tilfellet så langt ikke registrert forekomster av kvikk/sensitiv leire av betydning inne på planområdet, men det er større og homogene/sammenhengende forekomster av kvikk/sensitiv leire mot nord, nordøst og vest. Vi anbefaler derfor at vurderingen allikevel forelegges uavhengig foretak for kvalitetskontroll i tråd med NVEs veileder. Etter vår vurdering vil evt. påvisning av kvikk/sensitiv leire inne på planområdet i senere planfaser ikke påvirke skredfarevurderingen, dvs. at skredfaren i dette tilfellet ikke påvirkes av om det i senere planfaser registreres evt. kvikk/sensitiv leire ved det planlagte barnehagebyget så lenge terrengsituasjonen på og omkring planområdet beholdes slik den er i dag. 6.2 Stabilitetsforhold (lokalstabilitet) Det er så langt ikke utarbeidet detaljerte planer for det nye barnehagebygget og vi har ikke grunnlag for å vurdere evt. behov for graving på eiendommen. Det anbefales generelt at en planlegger for direktefundamentering i de øvre løsmasselag, uten kjeller/sokkel da dette vil medføre utgraving ned i de bløte massene. 4/6

5 6.3 Graving Utført sondering og opptatte prøver i pkt. 1, som er utført ved planlagt plassering for nytt barnehagebygg, viser at de øvre 2 3 meter av grunnen består av sand. Det vurderes på bakgrunn av dette å være gode graveforhold for grunne grøfter og grunn fundamentering på området. Dypere utgravninger vil nå ned i de bløtere silt-/leirmassene og anbefales ikke. Graving med åpen graveskråninger anbefales utført med graveskråning på 1:1,5 eller slakere. Gravemasser må transporteres bort fra området og deponeres på godkjent deponi. Det må ikke mellomlagres masser eller utføres permanent fylling uten i samråd med geotekniker. Slike arbeider kan potensielt påvirke stabiliteten negativt. 6.4 Fundamentering, bæreevne og setninger På bakgrunn av de registrerte forhold i punkt 1 er det utført en generell og orienterende vurdering av fundamenteringsmåte, bæreevne og setningsforhold. Nytt bygg anbefales direktefundamentert i det øvre laget av sand. Det er utført en beregning av bæreevne for enkeltfundamenter. Beregningen gjelder for maksimalt tillatt grunntrykk i bruddgrensetilstand for rent vertikalt påkjente fundamenter, dvs. det forutsettes at horisontallaster tas opp av konstruksjonselementene og overføres som vertikallaster til fundamentene. Beregningen er utført ved en effektivspenningsanalyse. Det er forutsatt at grunnvannet ligger i uk. fundament (drenering ligger ned til uk. fundament), og styrkeparametere tan = 0,70, attraksjon, a = 5 kpa. Valg av styrkeparametere i effektivspenningsanalysen er basert på erfaringsverdier fra tilsvarende løsmasser iht. Statens vegvesens håndbok V220. Det er også forutsatt at en har minimum 0,7 meter overdekning over uk. fundament med «tunge masser», dvs. med fratrekk for evt. isolasjon under gulv på grunn etc. Det gir en bæreevne på 150 kpa for fundamentbredde 0,5 til 1,5 meter. Utførte ødometerforsøk på prøver fra borpunkt 1 viser at leira er noe overkonsolidert, og at terrenget trolig har ligget ca. 4 5 meter høyere enn dagens terreng. De oppgitte, dimensjonerende grunntrykk vil medføre små setninger, mest sannsynlig i størrelsesorden 1 cm. Det er da forutsatt at setningsgivende last utgjør ca. 60% av den dimensjonerende lasten. Mer detaljerte vurderinger av bæreevne og setninger kan utføres når det foreligger mer detaljerte planer for bygget og det er utført supplerende grunnundersøkelser for bygget. 6.5 Supplerende undersøkelser Det anbefales at mer detaljerte planer for byggets plassering og utforming samt graving, fylling og fundamentering oversendes geotekniker for kontroll når dette foreligger. Det må også vurderes om undersøkelser gjort for reguleringsplan er tilstrekkelig også for byggeplan, eller om det må utføres supplerende undersøkelser for detaljprosjektering. 5/6

6

7 JSH REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS Notat TEGN PAW PAW KONTR GODKJ Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Søndre Egge barnehage OPPDRAGSGIVER INNHOLD SITUASJONSPLAN Totalsondering Prøvetaking Prøvegrop OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Steinkjer kommune Dreiesondering :1750 AV REV.