Oslo Voksenopplæring Nydalen Øst eller vest? Midt imellom er best! Vi vil skape helt ny historie igjen, her i Nydalen. Hus som en båt, det fortjener en låt! Så vi synger sammen og bygger en bro til kapittel to. Første kapittel har vi ikke glemt, Kunnskap, mangfoldighet, - Ja, det låter kjent! Fargepalett; grå, fiolett, rød, grønn, oransj og blå. Vi farger skolen nå! Som en blomsterbukett; mange, men ett. Hver av oss spesiell, men sammen likevel! (Oslo Voksenopplæring Nydalens skolesang. Tekst og melodi; Heidi Sandmo Kristoffersen og Bjørn Steinmo 2009)
Innledning Oslo Voksenopplæring Nydalen er en forholdsvis ny skole. Den ble opprettet i 1991 (da under navnet Åsen voksenopplæringssenter) etter at HVPU-reformen var innført samme år. Vi flyttet inn i lokaler i Nydalsveien 38 høsten 2009, og fikk samtidig navnet Oslo Voksenopplæring Nydalen. Bygget har tidligere vært et næringsbygg, oppført i 1996. Før voksenopplæringen flyttet inn i lokalene måtte området omreguleres. Lokalene har huset eiendomsselskap, datafirma, og Frisør- og Hudpleieskole. Frisør- og Hudpleieskolen bruker fremdeles 2. etasje, mens vi disponerer 1., 3., 4., 5. etasje og u-etasje. Voksenopplæring er en liten del av utdanningsetaten i Oslo. Seks opplæringssentra gir opplæring til ca 8000 elever. Vårt opplæringssenter er det eneste som kun gir spesialundervisning til ulike grupper elever med medfødte eller ervervede skader som trenger opplæring på grunnskolens område. Ca 500 elever får opplæring her i løpet av året. Ingen elever er heltidselever. Denne oppgaven vil handle om skolebygningens stil og karakter. Opplevelse av byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø Skolebygningen framstår som solid og moderne. Det har med materialvalget og bygningens form å gjøre. Den er bygget i teglstein, og har vinduer og glassflater som bryter. Bygningen er antakelig bygget av samme arkitekter og samtidig med nabobygningen. Bygningene har en del felles trekk, men Nydalsveien 38 er mye mer spennende i sin form. Den er bygget som to halve båter som er festet til et rektangulært bygg. Den går også under navnet «båten» i arkitekttegningene fra den innvendige ombyggingen i 2009.
5. etasje er ikke en fullstendig etasje, den dekker ikke hele grunnflaten, men er bygget på den østlige delen av grunnflaten. På den nordlige delen av bygningen er det bygget et trappetårn. Både trappetårnet og 5. etasje er i et annet materiale enn resten av huset. Lyse metallplater. Her er også et takutspring, en slags baldakin.
Alle vinduene (bortsett fra tre) i huset er kvadratiske. Fire og fire glassflater danner ett vindu Vinduene i huset satt inn som horisontale rekker. Dette vises best fra atriet.. På bygningens yttersider er bygget i større grad dekorert med glass. Mellom vinduene, både horisontalt og vertikalt, er det satt inn kvadratisk sort glass. Dette gir spennende dekor på teglsteinveggene.
Vinduene som ikke er kvadratiske er vindusbuen som vises på forrige bilde og disse to vinduene på nordfasaden: To koøyer? Er disse med på å understøtte inntrykket av en båt? Inne i huset ønskes vi velkommen av en åpen resepsjon/bibliotek i friske farger. Hver etasje har sin hovedfarge. I første etasje, resepsjon; eplegrønn og burgunder,
1 etasje kantine; oransje, 3 etasje eplegrønn, 4 etasje rød,
5. etasje lys blå. I tillegg er fargene hvit og lys grå brukt i alle etasjer. I arkitekttegningene fra ombyggingen i 2009 finner jeg en del bærende søyler, både i veggene men også midt i bygget. Disse er delvis bygget inn i innvendige vegger, men er også synlige i noen av de store rommene. Tegning og bilde. Vi underviser mest små grupper. Vi har derfor mange små formidlingsrom, Alle har vindu til dagslys, og de fleste har vindu ut mot korridor. Korridorene ligger midt i bygningen, og får dermed dagslys fra disse vinduene.
Uttrykket i byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø Jeg opplever at Nydalsveien 38 snakker godt med omgivelsene sine. Nabobygningen (Nydalsveien 36) er antakelig bygget v samme arkitekt. De likner på hverandre, kler hverandre, selv om de er to ulike bygninger. De har like inngangspartier, som nesten berører hverandre. Når jeg ser nærmere på baldakinen i vår 5. etasje, (som jeg tenkte ikke hadde noen funksjon), så ser jeg at baldakinen i Nydalsveien 36 har en helt tydelig funksjon. Her fungerer den som er delvis overbygg over takterrasse i 5. etasje. Vår baldakin, uten funksjon, er der bare for å gi en illusjon av at de to bygningene på et vis hører sammen. Teglstein Teglstein er kunstig stein som lages i standardformater, den brennes ved høy temperatur eller tørkes, og har vært brukt som bygningsmateriale siden oldtiden. Bruk av teglstein er antakelig nøye gjennomtenkt, og vitner om god byggeskikk. Nydalen er gammelt industriområde. Her har vært industri lange elva; veverier og spinnerier. Christiania Spigerverk var en av de siste store industrigigantene som lå her. De fleste av disse bygningene er bygget med teglstein. Mange av de gamle bygningene står ennå., mange er godt tatt vare på, og står som selvstendige bygninger, noen er påbygd og er bygget inn i nye komplekser. I dag er teglstein først og fremst brukt i fasader, ikke i så stor grad i byggekonstruksjoner.
Den norske Slipeskivefabrik A/S fra 1916 Riksteateret; Spigerverkets gamle jernlager Spigerverket Nydalens Compagnie
Teglstein og industri i Nydalen, litt historie. Adam Hiorth bygde et spinneri etter engelsk mønster i Nydalen i 1845. Dermed var den industrielle revolusjon innledet i Norge med Nydalens Compagnie som en av de første og største tekstilfabrikkene i landet. Christiania Spigerverk startet i 1853, og vokste til et fullt smelteverk med mange avdelinger som produserte ferdigvarer. Spinning av tråd og veving av tøy gikk for fullt i fabrikkene ved Akerselva frem til 1950-årene. Etter dette forsvant mye av den opprinnelige industrien gradvis. Tekstilindustrien som hadde kommet først, forsvant også først. I 1989 bestemte Stortinget at Spigerverket skulle legges ned, og dermed ble den mest synlige tungindustrien borte. Selv om noe av produksjonen ble videreført, endret Nydalen karakter. Nydalens Compagnie ble rundt 1990 blant de første av de store industribyggene av teglstein fra industraliseringens første år som ble bygd om til kontorer samtidig som de ble bevart og løftet frem som kulturminner. Rundt og innimellom skjøt nye kontorbygg i været. På Spigerverkets område ble store deler av bygningsmassen revet. Deler av stålhallene ble tatt i bruk som TV-studioer for NRK og TV2. Kilde http://www.industrimuseum.no/ Det er flott at også de nye bygningene som vokser fram tar opp igjen gamle tradisjoner, og føyer seg fint inn i det eksisterende miljøet i Nydalen. Når jeg leser kommunedelplanen for Nydalen (Kommunedelplan for Nydalen, 12.09.1990) ser jeg at bruk av teglstein faktisk er et krav:
Skolebygningen vår har noe storslått over seg. Bruk av buer og søyler er med på å gi dette inntrykket. Buer og søyler kjenner vi igjen helt fra gresk og romersk arkitektur. Refleksjon over byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø Bygging i Nydalen er underlagt en del restriksjoner når det gjelder materialvalg. Derfor er teglstein valgt som byggemateriale, men bygningen har fått et moderne formspråk ved bruk av vinduer og glassflater. Det moderne har også røtter tilbake til tidligere tider ved bruk av søyler og buer. Det mest spennende ved bygningen er likevel formen. To halve båter, sa arkitektene. Det kunne like gjerne vært en gravemaskinklo? Jeg har forsøkt å kontakte eiendomssjefen for Avantor for å få svar på hvorfor bygningen omtales som båten, men har ikke fått svar på det. (Avantor er eiendomsselskapet i Nydalen som eier og drifter en stor del av bygningene her) Bygget er oppført som er næringsbygg, og er omregulert i seinere tid til undervisningsformål, dog ikke til grunnskole/videregående skole. Dette har med utearealer å gjøre. Voksenopplæring gir ikke krav på utearealer som andre skoleslag.
Innvendig er det gjort spennende fargevalg. Hver etasje har sin hovedfarge. Det gjør det lett å finne fram i bygningen. Ellers er innvendig materialvalg ikke særlig spennende. Malte gipsvegger og linoleumsgulv i gråtoner er praktiske valg. Jeg tenker at våre dagers arkitekter tar med seg ideer fra mange tidsepoker. Det tror jeg arkitektene av Nydalsveien 38/36 også har gjort. Horisontale vindusbånd, bærende søylekonstruksjoner, flatt tak med takterrasse vitner om funksjonalisme, samtidig som de har hatt et historisk blikk og vært bevisste på miljøet og kulturen det skulle bygges inn i. Et hus vi er stolte av! Kilder http://www.industrimuseum.no/11nydalen_ingtro http://www.avantor.no/ http://www.akerselvavandring.no/ http://www.tu.no/innsikt/2011/05/31/arkitekturens-historie-fra-soyler-tilsignalbygg Kommunedelplan for Nydalen, 12.09.1990 Link Arkitekter AS: tegninger fra Nydalsveien 38 Thurid Vold; Arkitektur 1900-tallet. Modernismen, Egne fotografier Grovskisse av Nydalsveien 38. Laget i Google Sketchup