HILSEN FRA LEDELSENS REPRESENTANT

Like dokumenter
ORGANISERING AV MILJØARBEIDET

HILSEN FRA LEDELSENS REPRESENTANT

HILSEN FRA LEDELSENS REPRESENTANT

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Helsebringende miljøarbeid - hilsen fra ledelsens representant

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni Kristin Patterson Miljørådgiver

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

STYRESAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Odd Andrew Storetvedt / Kristin Blehr Patterson SAKA GJELD: STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Styresak. Kristin Blehr Patterson/Trond Søreide Miljøstyringssystemet i føretaket. Arkivsak Styresak 70/14 A Styremøte

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO juni 2015

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Bærekraftig utvikling ved HVL

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr Miljøingeniør Kristin Evju

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Eggen Grafiske

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljøstrategi

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljø- og klimaprosjektet og videre arbeid

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

STYRESAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Odd Andrew Storetvedt/Kristin Blehr Patterson SAKA GJELD: Miljøstyringssystemet i føretaket

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Furuset skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Trasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Miljøvirkninger fra Helse Nord. Kort om: Miljørapportering 2017 Fornyelse av sykehusene i Nord-Norge. Virkninger for energibruk og miljøutslipp

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Årsrapport Energi og miljø

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Miljørapport - GETEK AS

Transkript:

MILJØRAPPORT 2016 Målet med å gi ut miljørapporten er å presentere miljøresultater og informere om miljøarbeidet i sykehuset. Helse Bergen fikk godkjent sitt miljøstyringssystem i henhold til ISO 14001-standarden i september 2013. Miljøsertifiseringen gjelder for 3 år og omfatter årlig periodisk revisjon. Miljøstyringssystemet skal bidra til kontinuerlig miljøforbedring.

2 INNHOLD Hilsen fra ledelsens representant... 3 Organisering av miljøarbeidet... 4 Sammenstilling av miljøprestasjonen... 4 Miljømålene og resultat... 5 1. Miljømål: Ha miljøbevisste medarbeidere... 5 2. Miljømål: Redusere utslipp av miljøskadelige stoffer til jord, luft og vann... 5 3. Miljømål: Redusere miljøpåvirkningen fra produkter... 10 4. Miljømål: Redusere ressursforbruket... 10 Systematisk miljøarbeid... 15 Tilbakeblikk på året... 17 Våre samarbeidspartnere... 18

3 HILSEN FRA LEDELSENS REPRESENTANT Haukeland universitetssjukehus har vært miljøsertifisert siden oktober 2013, og vi arbeider stadig med å forbedre miljøstyringssystemet og miljøprestasjonen vår. Vi ønsker å være i forkant av miljøutfordringene, og vi ønsker å synliggjøre og ta samfunnsansvar. Gjennom medlemskapet i Klimapartenere Hordaland får sykehuset kunnskap og erfaring fra andre virksomheter som også ønsker å redusere klimagassutslippene sine og sammen kan vi påvirke hele regionen. Klimapartner Hordaland har 22 medlemsvirksomheter med over 40 000 medarbeidere. Vi har kommet godt i gang med energiledelse og vi kan allerede vise til gode resultater. Energiledelse bygger på den samme arbeidsmetodikken som miljøledelse. Hovedhensikten med miljø- og energistyringssystemet er å implementere miljø- og energitiltak inn i vårt daglige arbeid gjennom gode rutiner og arbeidsmetoder. I 2016 ble Haukeland universitetssjukehus den første sykkeldynamo-bedriften i Bergen. Det er hyggelig at sykehuset blir lagt merke til for sine tiltak for syklende medarbeidere. I flere år har sykehuset hatt gratis sykkelservice, forbedret sykkelparkeringen og lånt ut el-sykler til tjenestereiser. Takk til alle som bidrar i miljøarbeidet hver dag! Odd Andrew Storetvedt, Personal- og organisasjonsdirektør Ledelsens representant i miljøstyringssystemet

4 ORGANISERING AV MILJØARBEIDET Linjeledelsen er ansvarlig for bruk av miljøstyringssystemet og sikrer at det blir fulgt opp i hele organisasjonen. Administrerende direktør Overordnede ansvaret for alt miljøarbeid i Helse Bergen Ledelsens representant Nivå-2 ledere Miljørådgiver ved HMS-senteret Miljøkoordinator Ansvarlig for å rapportere status i miljøarbeidet til øverste ledelse. Legge til rette for at: - Foretaket oppfyller sin miljøpolitikk, miljømål og handlingsplan - Implementere ytre miljø i ansvarsområdets HMS-planer Drifte miljøstyringssystemet, gjennomføre miljøtiltak og interne revisjoner Være ressursperson i miljøspørsmål, samt bidra med å sette miljømål og tiltak inn i HMS-planene SAMMENSTILLING AV MILJØPRESTASJONEN Mål Indikator Vurdering Ha miljøbevisste medarbeidere Redusere utslipp av miljøskadelige stoffer til jord, luft og vann Redusere miljøpåvirkningen fra produkter Antall medarbeidere bestått e- læringskurset ytre miljø Andel restavfall (%) av total avfallsmengde Antall flyreiser Gjenvinningsfraksjoner Kg plast (mykplast, hardplast, isopor), Kg papir (aviser, tidsskrifter, papir, papp), Kg glass og metall Utslipp CO 2 - ekvivalenter (tonn) Andelen syklende medarbeidere Ant. anbud med miljøkrav av totale anbud Redusere ressursforbruket kwh/ m 2 Vannforbruk (m 3 ) Tabell 1. Tabellen viser de 4 overordnede miljømål med tilhørende miljøindikatorer som gir et bilde av miljøprestasjonen til sykehuset Utviklingen vurderes som positiv Utviklingen vurderes som positiv, men bidrar ikke tilstrekkelig. Trenden er ikke entydig. Utviklingen vurderes som negativ

5 MILJØMÅLENE OG RESULTAT Helse Bergen har fire overordnede miljømål. Til hvert mål er det tilhørende indikatorer som viser utviklingen over tid. 1. Miljømål: Ha miljøbevisste medarbeidere Miljøindikator: Medarbeidere bestått e-læringskurset Ytre miljø Ved å ha miljøbevisste medarbeidere oppnår vi økt miljøgevinst ved at alle gjennom sin kunnskap på sitt arbeidsfelt kan fremme endringer som gir miljøgevinst. E læringskurs ytre miljø Antall medarbeidere bestått e- læringskurset ytre miljø I løpet av 2013 Antall medarbeidere 541 I løpet av 2014 Antall medarbeidere 643 I løpet av 2015 Antall medarbeidere 625 I løpet av 2016 Antall medarbeidere 806 Tabell 2. Tabellen viser hvor mange som har bestått ytre miljø- kurset hvert år. Ytre miljø inngår også i HMS-kurs for ledere og verneombud, og det arrangeres miljøseminar for miljøkoordinatorene på våren og høsten. 2. Miljømål: Redusere utslipp av miljøskadelige stoffer til jord, luft og vann Sykehusdriften har en miljøpåvirkning gjennom utslipp av miljøskadelige stoffer til jord, luft og vann. Det er derfor viktig å arbeide for å minimere utslippene fra for eksempel reisevirksomhet, energiforbruk og avfall. Delmål: 15 % syklende medarbeidere innen 2020 Miljøindikator: Andelen syklende medarbeidere Høsten 2016 ble det i foretaksledelsen vedtatt et delmål om å arbeide for økning i sykkelandelen for transport til og fra jobb. Målet er 15 % syklende medarbeidere innen 2020. Målet er at det i snitt skal være 15 % syklende gjennom året. De første tellingene viser at rundt 16 % sykler på sensommeren og rundt 10 % om vinteren. Bakgrunnen for delmålet er at Helse Bergen deltok i en reisevaneundersøkelse i regi av Skyss som viste at det var potensiale for å øke sykkelandelen. Det er også gjennomført en reisevaneundersøkelse av Asplan Viak for Klimapartnere Hordaland i 2017 som understøtter tidligere reisevaneundersøkelse. Reisevaneundersøkelsen gjennomført av Asplan Viak viser blant annet Den gjennomsnittlige sykkelavstanden for respondentene var på 7,6 km. for vanlig sykkel og 8,2 km for elsykkel. To tredjedeler av de som i dag kjører bor innenfor 8 km til jobb og er potensielle syklister. Sykehuset vil arbeide videre for tilrettelegging for syklende. Eksempel på tiltak: Bygge sykkelhus på hovedområdet.

6 Planlegge for flere sykkelparkeringer inne. Kartlegge muligheter for å øke garderobekapasitet og tørkemuligheter i arealplan. Miljøindikator: Antall flyreiser Flyreiser og CO 2 - utslipp 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2000000 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 Antall tur/retur billetter Forbruk kg CO2 Figur 1. CO 2 -utslipp i forhold til antall tur/retur billetter. Kilde: ViaEgencia og G-travel Grafen viser at antall tur/retur billetter øker sammen med økt CO 2 -utslipp. Noe av variasjonen i CO 2 -utslippene kan skyldes en variasjon i lengden på flyreisene. Det er en økning i antall tur/retur billetter fra år til år. En forklaring er økt aktivitet innen regionalt- og nasjonalt arbeid i sykehuset. I 2016 har det også vært overgang til nytt reisebyrå som kan gi noen feilkilder i datagrunnlaget. Avfall Miljøindikator: Andel restavfall (%) av total avfallsmengde Gjenvinningsfraksjoner Kg plast, Kg papir, Kg glass og kg metall I dag gjenvinnes mye av avfallet og storparten av avfallet går til energigjenvinning. I 2016 genererte Helse Bergen 2 758 757 kg avfall. Riktig håndtering av farlig avfall er viktig for å unngå at miljøgifter havner i naturen. Vi har en egen prosedyre for farlig avfall. Det er en naturlig forbindelse mellom anskaffelser og avfall. Derfor setter Sykehusinnkjøp HF miljøkrav ved anskaffelser og vurderer eventuelle farlige stoffer i produkter for å minimere avfallsproblemene.

7 Andel restavfall (%) av total avfallsmengde 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 66,30 % 58,80 % 64,54 % 58,40 % 56,80 % 58,65 % 57 % Tabell 3. Andel restavfall. Kilde: Hospitaldrift Transport Avfall (kg) for Helse Bergen 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Glass og metall EE-avfall Plast Papir restavfall andre fraksjoner Figur 2. Avfallsmengder i kg, historisk utvikling Grafen viser en relativ jevn avfallsmengde for de ulike fraksjonene gjennom flere år. 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 Glass og metall EE-avfall Plast Papir 40 000 20 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 3. Gjenvinningsfraksjoner. Kilde: Hospitaldrift Transport Grafen viser fordelingen på de ulike gjenvinningsfraksjonene gjennom flere år.

8 Klimaregnskap 2016 Miljøindikator: Utslipp CO 2 - ekvivalenter (tonn) Klimaregnskapet er delt inn i tre områder(scopes) som består av både direkte (scope 1) og indirekte (scope 2 og 3)utslipp. Scope 1 inkluderer all forbrenning av fossilt brensel og prosessutslipp. Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra innkjøpt energi fra elektrisitet og varme/kjøling. Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. For 2016 er det gjennomført utregninger for scope 1 og 2, og kun for noen utslippskilder knyttet til scope 3. For scope 3 er det kun avfall, transport og vannforbruk som er tatt med i utregningene, mens alle anskaffelser av varer og tjenester er ekskludert for 2016. I 2013-2015 ble anskaffelser av varer og tjenester inkludert i scope 3 og utgjorde rundt 80 % av CO 2 - utslippet. Klimaregnskap 2013 2014 2015 2016 Endring i % 2015-2016 Scope 1 Scope 2 Scope 3 Transport 819,6 831,4 832,3 823,7 Olje- og gass kjel 3953,2 3823,7 3832,3 4032,7 Kjølemedier 0 164,7 207,7 180,9 Lystgass 269,7 158,1 143 44,1 Scope 1 totalt 5042,5 4977,9 5015,3 5081,5-0,6 % Elektrisitet og fjernvarme Fjernvarme 4255,2 993,5 1103,4 723,8 Elektrisitet* 39180 39145 34856,1 33738 Scope 2 totalt 43435,2 40138,5 35959,4 34461,8-4,3 % Avfall 1185,4 956,2 1529,8 873,6 Pendling 1 1,3 1,9 2467* Flyreiser 1038,4 1050,2 1149,2 1883 Tjenestereiser 113,1 110,5 103,5 77,4 Vannforbruk 150,7 179,6 156,9 148 Scope 3 totalt 2488,7 2297,9 2941,4 5456,3 46,1 % Totalt for scope 1,2 og 3 50966,3 47414,3 43916,1 44999,6 2,5 % Tabellen viser en oversikt over de ulike utslippskildene. * I denne tabellen er det brukt utslippsfaktor for elektrisitet knyttet til markedsbart utslippsfaktor * Det ble i 2017 gjennomført en reisevaneundersøkelse i regi av klimapartnere Hordaland som gir grunnlaget for utregningen av CO 2 -utslipp fra pendling. Kilde: CO 2 focus, cemasys webportal

tco2e 9 Klimaregnskapet for 2016 viser en økning i utslippene på 2,5 %. Den største økningen finner vi i indirekte utslipp knyttet til pendling. Dette er en aktivitet som er lagt inn i regnskapet for 2016. Flyreiser har også økt i 2016 og har hatt en jevn økning siden 2013. 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2013 2014 2015 2016 Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 5. Utslipp (tco2e) for Scope 1,2 og 3. Scope 1 inkluderer all forbrenning av fossilt brensel og prosessutslipp. Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra innkjøpt energi fra elektrisitet og varme/kjøling. Scope 3 inkluderer indirekte utslipp fra avfall, transport og vannforbruk. Utslipp av tco2e i 2016 Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 6. Utslipp av (tco2e) for scope 1,2 og 3 i 2016. Scope 1 inkluderer all forbrenning av fossilt brensel og prosessutslipp. Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra innkjøpt energi fra elektrisitet og varme/kjøling. Scope 3 inkluderer indirekte utslipp fra avfall, transport og vannforbruk.

10 3. Miljømål: Redusere miljøpåvirkningen fra produkter Sykehusinnkjøp setter miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester. Dette bidrar til mindre miljøbelastning innen: ressursbruk, energibruk, avfall og bruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier. Tabellen viser at det stilles miljøkrav i mange anbud, men at vi fortsatt må øke denne andelen. Miljøindikator: Antall anbud med miljøkrav av totale anbud Miljøindikator: Antall anbud med miljøkrav av totale anbud Miljøkrav: Skal-krav eller som tildelingskriterier i evalueringen 2011 33 anbud med miljøkrav av 44 anbud 2012 26 anbud med miljøkrav av 36 anbud 2013 21 anbud med miljøkrav av 33 anbud 2014 34 anbud med miljøkrav av 52 anbud 2015 41 anbud med miljøkrav av 47 anbud 2016 24 anbud med miljøkrav av 33 anbud 2016 44 anbud med miljøkrav av 76 anbud * Tabell 4: Viser anskaffelser med miljøkrav hvor Helse Berge er behovseier. Miljøkrav: Skal-krav eller som tildelingskriterier i evalueringen. Kilde: Sykehusinnkjøp * inkludert MTU anskaffelser I 2016 ble Sykehusinnkjøp HF etablert og satt i drift. Sykehusinnkjøp er et nasjonalt innkjøpsforetak som gjennomfører anskaffelser for hele sykehus-norge. I tabellen over er det kun tatt med anskaffelser som Helse Bergen har gjennomført. Men det er også gjennomført anskaffelser nasjonalt og regionalt som Helse Bergen benytter seg av. Det er 23 nasjonale anskaffelser som er gjennomført i 2016 og 5 av disse har miljøkrav (skal-krav eller som tildelingskriterier i evalueringen). Videre er det gjennomført 13 regionale anskaffelser hvor 7 anskaffelser hadde minstekrav til miljø og 12 med evalueringskrav på miljø. Totalt ble det gjennomført 112 anskaffelser i 2016. 4. Miljømål: Redusere ressursforbruket Døgndrift og bruk av høgteknologisk utstyr krever mye energi, det er derfor svært viktig at vi stadig har fokus på reduksjon av energiforbruket. Energiforbruket er en stor bidragsyter til utslipp av klimagassen CO 2. Helse Bergen arbeider kontinuerlig med å utvikle styringssystemer som kan kontrollere og styre ventilasjon, varme, kjøling og belysning i rundt 40 bygninger. Vestlandet har god tilgang på vann, og vi ser på vannforbruket som lite ressurskrevende. Vannet skal imidlertid transporteres til sykehuset, renses og varmtvannet skal varmes opp.

11 Miljøindikator: Vannforbruk (m 3 ) Miljøindikator: Vannforbruket (m 3 ) År Vannforbruket (kubikkmeter) 2012 448 173 2013 438 060 2014 522 060 2015 456 243 2016 430 206 Tabell 5. Vannforbruk. Kilde: Teknisk avdeling. Tabellen viser vannforbruket for Haukelandsområdet og noen ytre enheter. Det høye forbruket av vann i 2014 kan forklares med økt vannforbruk på grunn av behov for kjøling. Vannforbruket gikk ned til normalt nivå i 2015. Miljøindikator: kwh/ m 2 450 Gjennomsnittlig energiforbruk i kwh per kvadratmeter 400 350 392 388 365 355 358 343 348 346 335 338 335 335 350 349 300 250 200 150 100 50-2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 7. Grafen viser kwh/m 2 (her er det også tatt hensyn til utetemperatur, gradtallskorrigert). Nybyggene BUS1 og Mari Joys hus er ikke inkludert i statistikken Kilde: Teknisk avdeling.

12 Delmål: Redusere energiforbruket med 10 % innen 2020 med utgangspunkt i energiforbruket i 2013 Energiledelse Helse Bergen arbeider med å implementere energiledelse i hele sykehuset. Energiledelse er et kvalitetsbegrep som bygger på en kontinuerlig forbedringsprosess. Haukeland universitetssjukehus skal ha en energipolitikk, planlegge energieffektiviserende tiltak, iverksette energitiltak og sjekke resultatene. På denne måten sikres et kontinuerlig fokus på energianvendelse og forbedringsaktiviteter. Energiledelsessystemet er bygget opp i samsvar med standarden for energiledelse ISO 50001, men Drift/teknisk Divisjon planlegger ikke å sertifisere seg etter denne standarden. Et overordnet mål er å redusere energiforbruket med 10 % innen 2020 med utgangspunkt i energiforbruket i 2013. En reduksjon i energiforbruket på 10 % vil gi over 8,7 millioner kr i reduserte driftskostnader per år. Med utgangspunkt i et reduksjonsmål på 10 % av elektrisitet- og fjernvarmeforbruk, må det totalt reduseres med 11 673 MWh fra 2013 til 2020. ENØK-midler Det er opprettet en energigruppe som tildeler midler til ulike ENØK-tiltak. Dette er tiltak som ikke går under det vanlige driftsbudsjettet. Det er driftspersonellet som kan søke om midler til ENØK-tiltak. I 2016 ble det gjennomført en del tiltak og lagt til rette for ytterlige tiltak som går i 2017: Utskifting av belysning til LED Isolere uisolert kondensatrør Styring av varmekabler utendørs/sd anlegg Skifte ut eksisterende kjølemaskin som bruker vann til kjøling av anlegget. Siden oppstarten av energiledelse i 2015 har ENØK-tiltak gitt energibesparelser på ca. 2 682 763 kwh. Dette er besparelser som tilsvarer det årlige energiforbruket for ca. 135 norske husholdninger. Tiltaket med størst effekt er foreløpig ombygging av varmesentralen i vaskeriet. På vaskeriet til Haukeland Universitetssjukehus har vi ved å utnytte restvarme fra maskiner, kondensat og damp senket årlig forbruk av tilført fjernvarme med over 350 000kWh. Videre har vi senket årlig forbruk av strøm med over 130 000 kwh ved å bytte til frekvensstyrt pumpe på tilførsel av matevann til kjelene. Building Analytics Building Analytics brukes aktivt for å optimalisere energiforbruket i anleggene. Laboratoriebygget er et godt eksempel på at systematisk bruk av Building Analytics - rapportene gir reduksjoner i energiforbruket. Tiltakene som ble satt i verk i mai 2016 og videre gjennom året vil anslagsvis gi en besparelse på 613 4681 kwh.

13 I Laboratoriebygget er Building Analytics- rapportene brukt til å optimalisere anlegget.. I mai 2016 startet arbeidet. Grafen viser en nedadgående kurve fra mai 2016 når arbeidet med optimalisering av anlegget startet. Kilde: Energinet Fordeling av energibruken Fjernvarme Mwh Elektrisitet Mwh Oljekjel Mwh Gasskjel Mwh 0 % 16 % 27 % 57 % Figur 8. Energibruk per energitype i prosentandel for 2016 I dag kjøres det myndighetspålagte tester med oljekjelen 12 ganger i året. Etter regelendring i 2017 har HB fått dispensasjonen fra Fylkesmannen og har dermed redusert oljeforbruket. Noe olje går til generatorene ved nødstrømstester.

Mwh tco2e 14 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0-5,7% -6,3% - 5% Mål: 10% 2013 2014 2015 2016 2020 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Scope 2 Elektrisitet Scope 2 Fjernvarme Markedsbasert Utslipp fra energiforbruk (tco2e) Totalt for Helse Bergen ser vi en reduksjon på 5 % i energiforbruket fra 2013 til 2016. Denne reduksjonen i energiforbruk gir også store reduksjoner i tonn CO2e, men den største reduksjonen skyldes reduksjon i utslippsfaktoren. Miljøvennlige nybygg Prosjektkontoret utarbeider miljøplaner for alle nye byggeprosjekter og de inneholder blant annet miljømål innen energiforbruk, avfallsmengder og materialvalg. Ved nybygg kreves det også at klimabelastningen for bygget skal dokumenteres. Videre bestemmes hensiktsmessig miljøambisjon for hvert nybygg. For eksempel skal det i byggetrinn 2 av Barne- og ungdomssjukehuset være 165 energibrønner og integrerte solceller i vinduer. ENOVA støtter tiltakene i dette bygget fordi det er innovative løsninger som ikke er benyttet i Norge tidligere. Når miljøhensyn bringes inn i prosjektet fra starten av, øker sjansen for en god miljøprestasjon.

15 SYSTEMATISK MILJØARBEID Internrevisjoner Interne systemrevisjoner for 2016 er utført i henhold til revisjonsplan vedtatt i Foretaksledelsen. Det er gjennomført revisjoner på 10 nivå 2- enheter. Systematisk HMS arbeid er en del av alle gjennomførte revisjoner som også blant annet inneholder spørsmål knyttet til ytre miljø og kjemikaliehåndtering. Innen systematisk HMS-arbeid ble det gjort funn i form av 54 avvik og 26 merknader 2016. Avvikene omhandler blant annet: manglende utarbeidelse av HMS-handlingsplaner / mangler ved oppfølging av HMS-handlingsplaner; ansvarlig for tiltak og tidsfrist for oppfølging er ikke beskrevet, bruk av gammel mal og dermed manglende samsvar med overordnede HMS-mål for Helse Bergen manglende HMS-opplæring manglende saksbehandling av uønskede HMS-hendelser i Synergi manglende kjennskap til og informasjon om stoffkartotek HMS-årsrapport Nivå 2- enhetene rapporterer årlig sin HMS-aktivitet. Spørsmålene stilles på nivå 2 og 3. Alle 28 nivå 2- enheter har levert HMS-årsrapport for 2016. Ikke alle nivå 2 og nivå 3- enheter har besvart alle spørsmålene, dette fører til at det i noen tilfeller kan være vanskelig å sammenligne med svarresultater fra tidligere år. Allikevel kan vi si at det utføres i stor og økende grad systematisk HMS-arbeid i alle nivå 2-enheter i tråd med Helse Bergens overordnede system. Miljømål og tiltak er lagt inn i HMS-handlingsplanen 2012: 187 2013: 229 2014: 235 2015: 241 2016: 247 F.o.m. 2014 har enhetene rapportert på 2 nye kategorier; Ergonomi og forflytning samt Kjemikalier. I begge kategorier stilles spørsmålene på nivå 3. Håndtering og bruk av kjemikalier er viktig i både HMS - og miljøarbeidet. Er alle kjemikalier registrert med oppdatert sikkerhetsdatablad i elektronisk stoffkartotek? Er alle kjemikalier risikovurdert i elektronisk stoffkartotek? 2014 2015 2016 Ja Nei Ja Nei Ja Nei 149 71 175 44 174 62 138 61 162 47 164 68

16 Ekstern miljørevisjon I mars 2016 ble det gjennomført periodisk miljørevisjon på Haukeland universitetssjukehus. Det var DNV GL som gjennomførte den eksterne miljørevisjonen. Hovedinntrykket fra revisjonen er at medarbeidere generelt har et meget bevisst forhold til egen miljøpåvirkning. Videre fremheves det som positivt at det er utarbeidet mål på energi og at det arbeides med implementering av energiledelse. Det er imidlertid fortsatt forbedringsmuligheter knyttet til kjemikaliehåndtering og substitusjonsvurderinger. Det ble valgt ut et fokusområde for revisjonen Utarbeidelse og oppfølging av miljømål og tiltak i HMS-handlingsplanene og andre relevante planer. Revisorene fremhever som positivt at miljømål og tiltak er implementert i HMS-planene og at det er en synlig sammenheng mellom overordnede mål og mål nedover i organisasjonen. Revisorene gir oss en score på 4 for styring på fokusområdet. Hovedområder for forbedringer ligger i utførelse og igangsetting av tiltak i foretaket som ikke er gjenspeilet i hverken overordnede delmål/tiltaksplaner eller i tiltaksplaner nedover organisasjonen. Helse og miljø God helse er avhengig av et godt miljø, og derfor arbeider sykehuset også med miljøspørsmål. Helse Bergen vil arbeide videre for å redusere miljøpåvirkningen, spesielt innenfor utslipp av klimagasser og bruk av helse- og miljøskadelige stoffer. Offentlig sektor skal forvalte ressurser som vann, jord og luft, og passe på at fremtidens generasjoner får samme glede av naturressursene som vi har i dag. Miljøpolitikken viser at Helse Bergen har ambisjoner om gode miljøresultater og ønsker å være bidragsyter til å løse miljøproblemene som vi står overfor. Miljøpolitikken Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning. Dette vil vi oppnå ved å: arbeide aktivt innenfor de betydelige miljøaspektene: avfall, bygg, energi, innkjøp og utslipp til luft, vann og jord sette miljømål og lage handlingsprogram som støtter opp om organisasjonens miljøpolitikk sørge for at våre medarbeidere og samarbeidspartnere utfører sine oppgaver på en miljøansvarlig måte sette strengere miljøkrav enn myndighetenes minimumskrav der det er teknisk og økonomisk mulig ta i bruk tekniske og organisatoriske løsninger som er positive for det ytre miljø planlegge byggeprosjekter og ombygginger for å oppnå gode miljøløsninger Vedtatt i foretaksledelsen 25. oktober2016

17 TILBAKEBLIKK PÅ ÅRET 2016 Økologisk mat Haukeland universitetssjukehus har nå nærmere 10 % økologisk mat i serveringen sin. Meieriproduktene står for hoveddelen. Målet er at 15 % av totalkostanden på mat skal være økologisk inn 2020. Som et ledd i arbeidet med å øke den økologiske andelen i matserveringen var medarbeidere fra produksjonskjøkkenet, Cafe3 og Spisestuene på kurs høsten 2016 i regi av Debio info. Målet for kurset var også å se på hvilke norske økologiske råvarer som en kan nytte mer av i produksjonen. Sykkeldynamobedrift Bergen kommune har startet et sykkeldynamoprosjekt, og Haukeland universitetssjukehus er første virksomhet som har fått status som sykkeldynamo. Bakgrunnen er at sjukehuset tilrettelegger for at flere kan bruke sykkel til og fra jobb. Sykehuset har blant annet årlig sykkelservice og det er tilrettelagt for lån av el-sykkel til tjenestereiser. Sykehuset har gått til anskaffelse av to el-sykler som medarbeidere kan benytte til kortere tjenestereiser i arbeidstiden. Syklene står parkert i sykkelburet syd på parkeringsdekket i Sentralblokken, og du kan reservere syklene ved å gå inn i Outlook (kalenderen). Det er Hospitaldrift Sikkerhet som organiserer utlån av syklene, og nøkler hentes og innleveres i resepsjonen i foajéen i Sentralblokken. I tillegg til at dette er et godt miljøtiltak for sykehuset, så er det, i likhet med el-bilene våre, et godt alternativ for ansatte som ikke disponerer tjenestebil eller egen bil i arbeidstiden. Det er bygget et nytt sykkelhus ved Kvinneklinikken som åpnet i januar 2016. Sykkelhus nr. 2 i sykehusparken er under bygging. Bilde 3. Administrerende direktør ved Haukeland universitetssjukehus, Eivind Hansen, mottok beviset på at sjukehuset er en Sykkeldynamo av Sykkelsjef Einar Grieg. Linda Olsen Løland representerer Bedriftsidretten Hordaland.

18 Miljøseminar for miljøkoordinatorene Det er arrangert to halvdagsseminarer for miljøkoordinatorene i 2016. Seminarene har som mål å gi miljøkoordinatorene informasjon om miljøarbeidet på sykehuset samt gi miljøfaglig påfyll. Seminarene inneholdt blant annet temaer som legemidler og lagerbeholdning, arbeidet i klimanettverket Klimapartnere Hordaland, miljøarbeidet på Haraldsplass og miljøsatsingen i nybyggene. VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE Grønt sjukehus I 2011 gav Helse- og omsorgsdepartementet et oppdrag til alle helseforetak om etablering av miljøledelse og påfølgende miljøsertifisering etter ISO 14001-standarden i løpet av 2014. Etablering av miljøstyringssystem skal sikre god praksis for en «føre var-politikk» og en kontinuerlig forbedring av helseforetakenes miljøprestasjon. Oppdraget ble organisert som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Vest RHF. I løpet av 2016 gikk prosjektperioden ut og det nasjonale prosjektet er lagt ned. Imidlertid fortsetter miljøarbeidet i de ulike foretakene og i de regionale miljønettverk. Klimapartnere Hordaland Klimapartnere er et nettverk for private og offentlige virksomheter som ønsker å redusere sine klimagassutslipp og fremme grønn verdiskaping. 13 større virksomheter er med fra start og Helse Bergen er en av dem. Klimapartnere i Hordaland skal: Partnere forplikter seg til: Formidle klimakunnskap Utarbeiding av klimafotavtrykk Utvikle og fremme grønne forretningsideer Gjennomføring av miljøsertifisering Skape møteplasser for klimadebatt Planer for reduksjon av klimagassutslipp Samhandle lokalt, nasjonalt og internasjonalt Deltagelse fra toppledelse Bilde 4. Fra toppledersamlingen i 2017. Klimapartnere Hordaland er Norges største offentlig-private nettverk for systematisk klimaarbeid.

19 Haukeland universitetssjukehus har deltatt og bidratt på 3 seminarer i regi av Klimapartnere Hordaland. Det har vært fire ulike temaer for disse møtene: ledermøte, energi, anskaffelser og kommunikasjon. Urtehagen på Haukeland /Klima=Helse er et prosjekt i regi av Norsk Medisinstudentforening (Nmf) som våren 2013 startet opp Urtehagen på sykehusterrassen i Sentralblokka. Visjonen for Urtehagen er at den skal inspirere individer til en mer miljøvennlig livsstil samt at sykehuset skal bli et forbilde innen klimaarbeid. Klima=Helse ønsker å inspirere til en klimavennlig livsstil og å skape en naturlig møteplass på sykehuset hvor vi kan ta et skritt ut av rollene som pasienter, helsepersonell og studenter for å forenes i en felles interesse. I Urtehagen på Haukeland dyrker studenter, ansatte og pasienter grønnsaker, urter og bær. Vi ønsker å gjøre Haukeland til et grønnere, mer miljøvennlig og innbydende sykehus for alle. Du finner mer om miljøarbeidet på HMS-senteret sine intranettsider under ytre miljø. Har du spørsmål kontakt HMS-senteret ved Kristin Blehr Patterson (mobil 926 07 947)