Idrettens lokale verdiskapning. for Stokke Idrettsråd.

Idrettens lokale verdiskapning for Stokke Idrettsråd.

Innholdsfortegnelse: Forord. Side 2 1.0 Mål for idrettens lokale verdiskapning. Side 3 1.1 Strategi. 1.2 Grunnlaget. 2.0 Den norske modellen Alt henger sammen Side 6 2.1 Utfordringer i kommunesektoren for økt vekst. 2.2 Utfordringer for økt vekst innen frivillig sektor. 2.3 Alt henger sammen Hvordan er Idrettslagenes oppgaver fordelt? 3.0 Hvordan bør arbeidet organiseres for å skape gode arenaer i samhandlingen mellom kommunen og Idrettsrådet? Side 11 3.1 Hvordan komme i gang? (første gangs behandling) 3.2 Dokumentets videre behandling. (rullering) 4.0 Hva inneholder modellen Idrettens lokale verdiskapning? Side 13 4.1 Beregning av den økonomiske verdien av frivillig innsats. Generelt og idretten spesielt. (Johns Hopkins modell) 4.2 Kostra tall. Funksjon 380 og 381. 5.0 Idrettens innsatsfaktorer og nytteverdier. Side 14 5.1 Fysisk aktivitet 5.2 Arrangementer 5.3 Anlegg 5.4 Kompetanse 5.5 Holdninger 5.6 Demokrati 5.7 Idrettslagets aktiviteter 5.8 Idrettens regelverk 6.0 Et lite tankekors Side 21 Kildehenvisning: Side 22 Forord. Vestfold Idrettskrets har vedtatt at det i denne Kretsting perioden skal utarbeides et Samfunnsregnskap til bruk i Idrettsrådene i Vestfold. Heftet er både et oppslagsverk og et studiehefte som primært skal brukes i dialog med kommune administrasjonen og politikerne. Ved å sette fokus på ringvirkningene av idrettens lokale innsatsområder får vi fram et mangfold av innsatsområder som skal synliggjøre at idretten lokalt ved idrettsrådet, er en viktig samfunnsaktør. En spesiell takk til Larvik Idrettsråd ved Ann-Kristin Aanstad og Loni Pedersen for mange og gode innspill i utarbeidelsen av heftet. Vestfold Idrettskrets v/ Thor Helm Hansen 461505v6 Side 2 av 22

1.0 Mål for idrettens lokale verdiskapning i Stokke. Idrettsrådet og kommunen, må utvikle et verktøy som: Viser sammenhengene i verdiskapning i kommunen Bidrar til mer effektiv ressursutnyttelse i forhold til felles mål Gir bedre samordning av planer Styrker idrettens og kommunens omdømme og legitimitet i lokalsamfunnet 1.1 Strategi. Norges Idrettsforbund og KS, har i fellesskap utarbeidet veiledningsheftet Når en pluss en blir mer enn to. I veiledningsheftet er det i pkt. 1: Felles verdier og mål beskrevet forhold som har med frivillighetsperspektivet og Idrettens verdi og betydning. Veiledningsheftets pkt 1 danner grunnlaget for det videre arbeid med Idrettens lokale verdiskapning. (I punkt 1.2, siste avsnitt, står det at NIF arbeider med å utvikle et verktøy Idrettens samfunnsregnskap. ) Dette heftet er det verktøyet. Heftet du nå har foran deg, bygger på noen forutsetninger: Idrettens lokale verdiskapning, må utvikles i dialog mellom idrettsrådet og kommunen. Det er viktig at kommunens yter sitt bidrag gjennom den samlede kompetansen de har. Både tverrfaglig og tverrsektorielt. Skal kreve minst mulig innhenting av data fra idrettsrådet og lagene. Dette heftet inneholder gode eksempler og ideer som vil gjøre arbeidet lettere. Heftet bygger på kilder/baser og kunnskap som er pålitelige 1.2 Grunnlaget. Grunnlaget til å utvikle Idrettens lokale verdiskapning ligger i noen felles interesser og viktige informasjonskilder hentet fra offentlige og private dokumenter: Fra Statistisk Sentralbyrås hjemmeside ( www.ssb.no ), har vi hentet denne dokumentasjon om Frivillighet: Velferd og kultur dominerer De ideelle og frivillige organisasjonenes virksomhet spenner over mange ulike aktivitetsområder. De leverer varer og tjenester innenfor kultur, helse og omsorg, utdanning samt tjenesteyting fra ulike medlemsorganisasjoner innenfor næringsliv, arbeidsliv og politikk. Måler vi aktiviteten som andel av bruttoproduktet for den ideelle og frivillige sektoren i alt, ser vi hvor mye organisasjonene innenfor de enkelte aktivitetskategorier bidrar til verdiskapingen i sektoren. Hvis vi holder den frivillige arbeidsinnsatsen utenfor, viser tallene at hovedtyngden av aktiviteten foregår på velferdsområdet. Nærmere 60 prosent av verdiskapingen i de ideelle organisasjonene kommer fra kategoriene utdanning, forskning og helse- og omsorgstjenester. Omtrent en like stor andel av lønnstakerårsverkene er sysselsatt i organisasjoner som har sin virksomhet innenfor velferdsfeltet. Kultur og fritid, som blant annet omfatter sports- og idrettsaktiviteter, er en annen stor bidragsyter innenfor ideell virksomhet, og utgjorde i 2008 15 prosent av den totale 461505v6 Side 3 av 22

verdiskapingen når ulønnet arbeid ikke regnes med. Det er særlig aktiviteter innenfor idretten som dominerer denne kategorien. Kultur og fritid bidrar mest når frivillig innsats inkluderes. Bidraget til verdiskapingen fra de ulike aktivitetsområdene endrer seg når den ubetalte arbeidsinnsatsen inkluderes. Det er særlig kultur og fritid som får økt betydning. I 2008 økte det samlede bruttoproduktet på dette området fra 15 prosent av samlet verdiskaping i sektoren til 40 prosent. Også nærmiljøvirksomhet og religiøse organisasjoner utgjorde en større andel av den ideelle virksomheten når ulønnet arbeid inkluderes. For øvrig har de ulike kategorienes bidrag til verdiskapingen i sektoren holdt seg stabilt gjennom treårsperioden 2006-2008. 461505v6 Side 4 av 22

Sterkest engasjement innenfor idretten Godt over halvparten av alle ubetalte årsverk er tilknyttet hovedkategorien kultur og fritid, som omfatter kulturliv, diverse sosiale foreninger og idrett. I 2008 var det hele 7 frivillige årsverk bak hvert lønnet årsverk på dette området. Idretten har en solid posisjon i nordmenns hverdag, og tiltrekker seg en betydelig del av den frivillige innsatsen. Av alle som bidrar med frivillig arbeid, omregnet til årsverk, er hele 24 prosent knyttet til idrettsområdet. Dette utgjorde 27 800 ubetalte årsverk i 2008. Idretten er en viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnet. I mange kommuner er det en felles forståelse mellom kommunen og idretten i disse to hovedpunktene: Kommunen og idretten lokalt har felles interesser i å sikre gode oppvekstvilkår for barn og ungdom i lokalsamfunnet. Kommunen og idretten er enig i at frivillighet og engasjement er de viktigste verdiene idretten står for. Derfor er det viktig at idretten i Stokke må: ikke redusere sin betydning i samfunnet ved å måle alt i penger. få fram nytteverdien idretten representerer foran egenverdien. 461505v6 Side 5 av 22

2.0 Den norske modellen Alt henger sammen Stortingsmelding 39 (2006-2007): 26.4 Kommunen og frivillig sektor som samfunnsutviklere Samfunnsutvikling dreier seg om planlegging, næringsutvikling og miljø i videste betydning. Samfunnsutvikling handler blant annet om kommunenes ansvar for å utvikle gode nærmiljø. Å realisere «det gode liv», sikre gode levekår og bidra til å bygge en kommunal identitet er en del av oppgaven som samfunnsutvikler. Utvikling av lokalsamfunn utfordrer kommuner og lokalpolitikere til å være tilretteleggere, samtidig som innbyggerne blir utfordret til å opptre ikke bare i rollen som tjenestemottakere eller betalere, men også som borgere, der den enkelte tar del i arbeidet for å utvikle det lokale fellesskapet til beste for alle. For å ivareta denne rollen, må kommunen evne å være en arenabygger og samarbeidspartner for frivillig sektor, næringslivet og innbyggerne. Kommunen må være åpen for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle lokalsamfunnet og arbeide bevisst og utadrettet i forhold til alle aktuelle aktører lokalt. Partnerskap mellom de ulike aktørene kan skape nye løsninger og gi resultat som det ikke ville være mulig å oppnå uten samarbeid. Mange kommuner har tradisjon for å arbeide tett opp mot frivillige krefter i lokalsamfunnet. Det kan likevel virke som om kommunesektoren har et uutnyttet potensial for en mer utadvendt og strategisk virksomhet når det gjelder frivillig sektor. I NIFs lov 8-2. står dette om idrettsrådets Oppgaver (1) Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. (2) Idrettsrådet skal: - styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet - foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene - dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram - være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke (3) Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå. (4) Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet. Idrettsrådet skal: - styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet - foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene - dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale 461505v6 Side 6 av 22

idrettspolitiske handlingsprogram - være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå. Diskuter med kommunen om det er en sammenheng mellom Stortingsmelding 39 og NIFs lov 8-2. Og hvordan dette kan brukes videre. 2.1 Utfordringer i kommunesektoren for økt vekst. Offentlig sektor (kommune) Frivillig sektor (idretten) Næringslivet (marked) Når kommunen ønsker å tilrettelegge for økte vekst innen næringslivet, vil nye spørsmål komme. Hvor skal næringsarealene ligge? Hvor skal nye innbyggere bo? Hvilke områder er tenkt satt av til idrett og fysisk aktivitet? Er det en god sammenheng mellom framtidig bosetting og arealer til idrett og fysisk aktivitet? Har kommunen en god nok planstrategi for en slik vekst? Kommunen tenker ofte på sin rolle i et større perspektiv. Ofte vil det være slik at kommunen tenker hvordan de skal møte en slik utfordring både ovenfor næringslivet og frivillig sektor ved idretten. Med andre ord: Alt henger sammen Et eksempel på at alt henger sammen i Stokke. Næringslivet bidrar med nye etableringer. 461505v6 Side 7 av 22

Flere bosetter seg i kommunen. (Økt skatteinngang) Behovet for tilbud til barn og ungdom øker. Frivillig sektor vokser. Økt behov for flere anlegg. Ved nyetablering av næringsvirksomhet, er næringslivet opptatt av de fritidstilbud som finnes. Kultur- og idrettstilbud blir tidlig etterspurt. Diskuter med kommunen de utfordringene som ligger i pkt 2.1. 2.2 Utfordringer for økt vekst innen frivillig sektor. Når veksten innen frivillig sektor ved idretten kommer, vil spørsmålene om anlegg og anleggsutvikling komme. Offentlig sektor (kommune) Frivillig sektor (idretten) Næringslivet (marked) Innfallsvinkelen vil være noe av den samme: Gir anleggssituasjonen i dag barn og ungdom et godt tilbud til fysisk aktivitet? Er en eventuelt en anleggsutvidelse omtalt i kommunedelplan for idrett og friluftsliv? Finnes det økonomisk grunnlag innen kommunen og idrettslaget for en utvidelse? Finnes det økonomisk grunnlag til å vedlikeholde anlegget når det er ferdig bygd? Hvordan er de demografiske forhold i kommunen i dag og om 10-15 år? Hvilke konsekvenser får en slik utbygging for kommunen og næringslivet lokalt? Et eksempel på at alt henger sammen i Stokke: Næringslivet ser på idrett og friluftstilbudet i kommunen som en viktig faktor for egne ansatte. 461505v6 Side 8 av 22

Idretten gjennom sine tilbud, er med på å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår. Idrettens primære oppgave, er å drive organisert fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er helsefremmende for alle aldersgrupper. Å gi alle innbyggerne i en kommune et godt tilbud innen det frivillige er både holdnings skapende og sosialt. Idrettstilbudet er en investering i morgendagens generasjoner. Diskuter med kommunen de utfordringene som ligger i pkt 2.2. 2.3 Alt henger sammen Hvordan er Idrettslagenes oppgaver fordelt? Idrettens lokale verdiskapning, setter søkelyset på det mangfold frivilligheten generelt og idretten spesielt representerer. Både i forhold til idrettens hovedoppgave som fysisk aktivitet. Og driften av idrettslaget, med alle dets aktiviteter. Det har i de senere år vært lite forskning innen det feltet. Forskningsrapporten vi har støttet oss til er forfattet av Wollebæk m.fl og er fra 2001. Tallene fra 1999 og fram til i dag har holdt seg relativt sett stabile. (Konf. Stortingsmelding 39 (2006-2007) (side 29). Den forteller at av medlemmene over 21 år har fordelt sine oppgaver i % på denne måten: Utadrettede aktiviteter 15% Informasjon 6 % Kampanjer/ politisk arbeid 2 % Omsorgsarbeid 2 % Annet 5 % Styreverv 16 % Inn- eller utadrettede aktiviteter 24 % Innsamlinger 4 % Dugnader 20 % Administrasjon/ kontorarbeid 15 % Innadrettede aktiviteter 61 % Transport 10 % Instruksjon/trening 20 % Det som er idrettens hovedformål, er å drive fysisk aktivitet. Eller legge til rette for at andre kan drive fysisk aktivitet. Som vi ser av tabellen ovenfor, er det kun 20 % av medlemmer i et idrettslag og som er over 21 år, som driver fysisk aktivitet. 461505v6 Side 9 av 22

For disse, er 80 % av tiden i et idretteslag fylt av andre aktiviteter for å sikre at yngre medlemmer kan drive fysisk aktivitet. Etter vår oppfatning, er det legitimt å stille seg spørsmålet om det går en smerte grense for frivilligheten. Sett i forhold til voksnes innsatsområder og kommunens overføringer til idretten lokalt. IRIS Rapport - 2007/047 Kommunenes samhandling med frivillig sektor. side 12. 1.2.7 Kommunenivå samarbeidsformer til frivillig innsats Samarbeidsformene varierer mellom ulike typer av frivillig innsats og kommunen. Enkelte av de typer frivillig innsats som kommunen samarbeider mye med, slik som idrett, kultur og sosialhumanitær virksomhet, eller som det er naturlig å samarbeide bredt med - som politikk/opplysning, har en bred samarbeidsflate mot kommunen. Fremfor noen skal idretten nevnes. Den ligger høyest når det gjelder involvering med kommunene på de fleste områder. For de fleste øvrige typer av frivillig innsats synes deres spesielle og smalere samarbeidsprofiler å reflektere deres egenart. Det gjelder for eksempel lokaler med sosiale tilbud og vokseninnsats for barn og ungdom. Begge typer frivillig innsats trekkes i over gjennomsnittlig grad inn i kommunale driftsoppgaver eller som supplement til kommunal drift. 1.2.8 Økonomiske relasjoner mellom kommunen og frivillig innsats Det eksisterer et stort antall økonomiske relasjoner mellom kommuner og frivillig sektor. Mest utbredt er tilskudd. Ulike frivillighetskategorier mottar i gjennomsnitt aktivitetstilskudd fra 38 prosent av kommunene, mens generelle driftstilskudd gis gjennomsnittlig for alle typer frivillig innsats fra 28 prosent av kommunene. Betaling fra kommunen for definerte tjenester utgjør bare gjennomsnittlig ca. 5 prosent, og et enda mindre gjennomsnitt, ca. 2 prosent, handler om midler som går andre veien fra frivillig sektor til kommunen. Idrett og kultur er særlig fremtredende som tilskudds- og støttemottakere. Det gjelder både driftstilskudd, aktivitetstilskudd og kommunal betaling for tjenesteproduksjon. Denne oversikten viser at kommunene i gjennomsnitt betaler frivilligheten ca 5 % gjennom sine tjenester. Frivilligheten betaler direkte tilbake ca 2 %. Kommunes faktiske utgifter er med andre ord 3 %. For frivilligheten betyr tilskuddet mye i forhold til inntektsgrunnlaget. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, får med andre ord store konsekvenser for frivilligheten. I Stortingsmelding 39 (2006-2007), er frivillighetens demokratiutvikling omtalt slik: Regjeringen deler Lokaldemokratikommisjonens syn på at det i stor grad må være opp til kommunene å vurdere hvordan de skal trekke på lokale organisasjoner i utviklingen av lokaldemokratiet. For mange kommuner vil frivillige organisasjoner og lag fungere som bindeledd mellom kommunen og det sivile samfunn, og det vil være naturlig å trekke dem inn som deltakere i kommunale beslutningsprosesser. Dersom en kommune ønsker å bidra til en demokratiutvikling basert på å stimulere til frivillig aktivitet og bruk av frivillige organisasjoner, er det viktig at det blir lagt til rette for dette gjennom formelle strukturer og økonomiske stimuli. Kommuner som vektlegger samhandling med frivillige organisasjoner bør ha en bevisst politikk for hvordan dette forholdet skal organiseres og formaliseres, blant annet hvordan man skal ivareta hensynet til frivillig sektors integritet og uavhengighet. 461505v6 Side 10 av 22

Sett i lys av stimulering til økt aktivitet innen idretten og idrettens rammebetingelser: Diskuter med kommunen hvordan intensjonen i pkt 2.3 og de omtalte avsnittene i IRIS rapport 2007/47 og Stortingsmelding 39 kan gjennomføres. 3.0 Hvordan bør arbeidet organiseres for å skape gode arenaer i samhandlingen mellom kommunen og Idrettsrådet? Veiledningsheftet Når en pluss en blir mer enn to, inneholder blant annet et årshjul. Årshjulet er både et planleggingshjul og medvirkningskalender. Kommunen og idrettsrådet må sammen finne sine felles arenaer for viktige prosesser i dette årshjulet. Stortingsmelding 39 (2006-2007), omhandler også en slik formalisert prosess: Kommuner som vektlegger samhandling med frivillige organisasjoner bør ha en bevisst politikk for hvordan dette forholdet skal organiseres og formaliseres, blant annet hvordan man skal ivareta hensynet til frivillig sektors integritet og uavhengighet. Pkt 3.1 og 3.2 i dette heftet viser til eksempler for hvordan dette kan organiseres. 3.1 Hvordan komme i gang? (første gangs behandling) Oppstart av arbeidet med idrettens lokale verdiskapning bør fortrinnsvis skje i første og andre kvartal. Det er viktig at kommunen og idrettsrådet i hele prosessen tenker en beskrivelse av idrettens lokale verdiskapning sett i forhold til idrettens nytteverdi. 461505v6 Side 11 av 22

Arbeidet kommer inn under begrepene: Brukerundersøkelser - resultater. Faktagrunnlag Dialogmøter. Det kan være mange faktaopplysninger som må innhentes i forbindelse med den lokale behandlingen av idrettens lokale verdiskapning. Enten av kommunen og/eller idrettsrådet. Kommunen bør ha et ansvar for å innhente opplysninger basert på den samlede kompetansen kommunen har tverrfaglig og tverrsektorielt. Som et resultat av dette bør kommunen og idrettsrådet i fellesskap utarbeide et eget dokument som omhandler Idrettens lokale verdiskapning. Samt utarbeide en beskrivelse av idrettens egenverdi og nytteverdi lokalt og hvilke konsekvenser dette får for lokalsamfunnet. For å beskrive idrettens betydning sies det i Stortingsmelding 39 (2006-2007) Om frivillighet at idrett og friluftsliv både har en egenverdi og en nytteverdi: Med idrettens egenverdi menes den opplevelsen som idrettsaktiviteter gir, som glede, mestring og det å holde seg i form. Samtidig utøves aktivitetene innen den organiserte idretten som oftest i samkvem med andre, og lokale idrettslag har en viktig funksjon i å skape sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn. Idretten har også en nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at befolkningen driver idrett. Forskning og erfaring viser at det er en god sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle psykisk helse og sosiale ferdigheter. 3.2 Dokumentets videre behandling. (rullering) Det kan være at det fra et år til et annet skjer endringer innenfor idrettens lokale verdiskapning, egenverdi og nytteverdi. For å fange opp disse endringene bør, rulleringen av dokumentet være obligatorisk. En slik rullering (samhandlingsprosess) mellom kommunen og idrettsrådet bør legges inn i årshjulets andre og tredje kvartal. Fortrinnsvis under disse punktene: Dialogmøter. Faktagrunnlag oppdatert. Det endelige dokument, vil være en dokumentasjon av idrettens verdiskapning og vise de samfunnsmessige ringvirkningene idretten skaper gjennom sitt mangfold av aktiviteter. For at barn og ungdom i kommunen skal sikres best mulig oppvekstvilkår. 461505v6 Side 12 av 22

4.0 Idrettens lokale verdiskapning i Stokke. 4.1 Beregning av den økonomiske verdien av frivillig innsats. (Johns Hopkins modell) Ved Johns Hopkins universitet i USA, er det utarbeidet en modell for beregning av verdien av frivillighet. Denne modell er anerkjent og brukt i 27 land herunder også i Norge. Frivillighet Norge, er nå i gang med å utarbeide Frivillighetens satellitt regnskap Det er for å harmonisere Johns Hopkins modell innenfor og mellom de landene som bruker modellen. For å beregne verdien av idrettens frivillighet, er modellen bygd opp slik: Antall medlemskap i idrettslagene i Stokke. (unntatt bedriftsidretten) Multiplisert med faktoren 0,016 = antall årsverk. Multiplisert med gjennomsnittlig industriarbeider lønn. = Verdien av frivilligheten i kroner. Bruker vi tallene for 2008, blir verdien av idrettens frivillighet i Stokke denne: 4.488 medlemskap x 0,016 = 71,8 årsverk x Kr. 400.000,- = Kr 28.720.000,- 4.2 Kostra tall. Funksjon 380 og 381. Fram til og med 2007, ble alle kommunale midler til idrettsformål plassert inn i funksjon 380. I 2008, skjedde det en endring hvor funksjon 381 ble opprettet. Her ligger alle økonomiske tall kommunen har til investeringer idrettsformål egne anlegg. Funksjonene har denne hensikt: Funksjon 380 viser alle driftsutgifter kommunen har til idrettsformål Funksjon 381 viser alle investeringer kommunen har til egne idrettsanlegg. Tall for Stokke: I 2008 var tallene i funksjon 380 på Kr. 1.611.000,- Og funksjon 381 på Kr. 1.744.000,- Sum drift og investering i 2008 Kr. 3.355.000,- Tallene for Stokke i 2008, viser at for hver krone Stokke kommune bidrar med til idretten, bidrar idretten i Stokke med 8,56 ganger mer, gjennom sin verdiskapning. 461505v6 Side 13 av 22

Tallene for Stokke, gir et riktig bilde på hva som er brukt, men ikke hvordan. Det er viktig å huske på at noen idretter er mer kostnadskrevende enn andre. Når det gjelder for eks. svømming så er eventuelt bygging og drift av en svømmehall betydelig større enn driftsutgiftene som kreves for å drive sykling. På samme måte som det er i forholdet mellom idrettene turn og orientering. For kommunen og idrettesrådet vil det være av interesse å vurdere hvordan arbeidet med driften av anleggene organiseres. Og om de kostnadene som er ved de forskjellige anleggene. Dette er like viktig uansett hvem som er anleggseier. Diskuter en gang pr år med kommunen om forholdet mellom kommunens økonomiske bidrag gjennom Kostra funksjon 380 / 381 og idrettens lokale verdiskapning. 5.0 Idrettens innsatsfaktorer og nytteverdier. Idrettens innsatsfaktor 4.1 Frivillighet etter Johns Hopkins modell 5.1 Fysisk aktivitet 5.2 Arrangementer 5.3 Anlegg 5.4 Kompetanse 5.5 Holdninger 5.6 Demokrati 5.7 Idrettslagets aktiviteter 5.8 Idrettens regelverk 5.9 Forholdet til rus Sett i forhold til: Idrettens nytteverdi Økonomi Helse Kommunen og næringslivet Kommunen og næringslivet Kunnskap Inkludering og likeverd Samfunnskunnskap Sosiale ferdigheter. Kunnskap om hva som er rett og galt. Kommentar fra forskningssenteret SIRIUS. 461505v6 Side 14 av 22

5.1 Fysisk aktivitet Hvilke ringvirkninger har fysisk aktivitet på vår egen kropp? (faksimile VG 15/3-09) Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv er en betydelig faktor for å redusere en rekke sykdommer. Kreft. Diabetes. Psykiske lidelser. Hjerte- og karsykdommer. Demens. Slag. Muskel- og skjelettlidelser. 461505v6 Side 15 av 22

Statistisk sentralbyrå: (SSB) Ungdoms levekår (2007) Slår fast at unge med psykiske helseproblemer har vansker med å delta i fritids- og foreningsaktivitet. Denne gruppen oppgir 14% at de opplever det som et problem, mens den generelt for aldersgruppen 16-30 år ligger på 4 %. For andelen med nedsatt funksjonsevne, oppgir 40% av de som er uføre eller på attføring deltakelse i samme aktivitet som vanskelig. For yrkes aktive med nedsatt funksjonsevne, 20%. I et sosialiserings perspektiv, sier 8% av unge med psykiske lidelser at de har vanskeligheter med sosial kontakt. Kontrollgruppen som ikke har denne lidelse, er tallet 1%. Ungdom med psykiske lidelser, røyker mer, drikker mer og trener mindre enn de uten denne lidelsen. For barn og ungdom er regelmessig fysisk aktivitet viktig. Eksempler på verdier: Jo tidligere i livet en starter, jo mindre utsatt for livsstilsykdommer senere i livet. Kilde: Helsedriektoratet Fysisk aktivitet og riktig kosthold er det viktigste bidrag for å unngå livsstilsykdommer. Kilde: Helsedirektoratet Bedre helse på 1-2-30. Når de trener sammen med andre, bedres livskvaliteten som er viktig for den mentale helse. Kilde: Helsedirektoratet Bedre helse på 1-2-30. Fra 0 til ½ times fysisk aktivitet pr dag, gir en helsegevinst på kr 27.000,- (person/år fra 2004) Kilde: Norges Bedriftsidrettsforbund, sykle til jobben aksjonen. Helsedirektoratet v/prosjektet Bedre helse på 1-2-30: WHO rangerte i år 2000 depresjonssykdom som det fjerde største helseproblemet i verden. Depresjoner er meget hyppige i befolkningen og mange rammes en eller annen gang i løpet av livet. Helsedirektoratet sa i 2007 dette: Da var det 283 023 brukere av antidepressiva i Norge. Det ble solgt antidepressiva for 466 millioner kroner. (reseptregisteret.no) Fysisk aktivitet har som behandlingsmetode bare positive bivirkninger. Det er heller ikke forbundet med høye kostnader. 461505v6 Side 16 av 22

5.2 Arrangementer Større arrangementer utvikles som samarbeidsprosjekter mellom kommunen, næringslivet og idretten. Eksempler på verdier: Flere overnattingsgjester. (Besøkende og foresatte bor på hotell) Mange velger å spise ute. (flere restaurant besøk) Økt handel for den lokale handelsnæringen. Tilreisende søker kulturtilbud som for eks museer. Noen velger å besøke kommunen som turister senere. Idretten er gode på idrettsarrangementer. Derfor velger mange å komme tilbake ved neste års idrettsarrangement. Næringslivet ser over tid, et vekst potensial innen idrettsarrangementer. (Ofte er dette nedfelt i avtaler mellom idretten og næringslivet) Finn et lokalt eksempel: som idrettslag som arrangerer større cuper og har inngått avtaler med lokale hoteller eller overnattingssteder for overnatting av besøkende. som avtaler for levering av diverse varer som, forpleining til deltakere. 5.3 Anlegg Innen anlegg i en kommune, kan vi på eiersiden, gruppere dette i tre hovedgrupper: I hovedsak er kommunen eier av anleggene. I hovedsak er idrettslagene eier av anleggene I hovedsak er både kommunen og idrettslagene eier av anleggene. Ut fra vår vurdering, har eierstrukturen liten, eller ingen innvirkning på ringvirkningene i forhold til anlegg. Alle anlegg blir i hovedsak bygd for å drive fysisk aktivitet gjennom den organiserte idretten. Byggingen av anleggene og eventuell rehabilitering skjer uavhengig av eierstruktur. Også vedlikeholdet av anleggene må gjennomføres uavhengig av eierstruktur. Uansett hvilken eierstruktur det er på idrettsanleggene i kommunen, er ringvirkningene for anlegg de samme. For å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår, trengs flere og gode anlegg. Eksempler på verdier: Lokale anleggsgartnere og maskinentreprenører bidrar til å bygge nye anlegg. Lokale leverandører leverer byggevarer av forskjellig art. Eier kommunen anleggene, er det kommunalt ansatte eller lokale anleggsgartnere som vedlikeholder anleggene. Lokale håndverkere vedlikeholder bygningsmassen. 461505v6 Side 17 av 22

Finn et lokalt eksempel: Både bygging og vedlikehold av anlegg har en sysselsetningseffekt. Dette genererer økt skatteinngang til kommunen. 5.4 Kompetanse Idretten har gode utdanningstilbud. Både innen den idrettsfaglige og den organisatoriske siden. Idretten har gode tilbud på trener- og ledersiden. Innsatsområdet utdanning, gir varige verdier for den enkelte utøver og for idrettslaget. Utdanningstilbudet i det holdnings skapende arbeid, medfører at spesielt barn og ungdom blir bevisste i verdivalg. Opplæringstilbudet for idrettsrådene skaper gode idrettspolitikere, som er seg sitt ansvar bevisst, i forhold til samspillet mellom idretten og kommunen. Idrettsrådene får inngående opplæring i hvordan en kommune fungerer og det samspillet som må være mellom idretten og det offentlige. Idrett & Ledelse sektor lederutdanning, fører til både formell- og realkompetanse for de som deltar. Utdanning i andre sektorer gir realkompetanse. Mange innen idretten engasjerer seg i andre politiske spørsmål som har betydning for lokalsamfunnet. Derfor ser vi at idrettspolitikere også engasjerer seg i partipolitisk arbeid lokalt og regionalt. Næringslivet rekrutterer ofte idrettsledere inn i lederstillinger. Gjennom utdanningstilbudet fokuseres det også på idrettens grunnverdier. Finnet lokalt eksempel: Utdanningen av ledere, trenere og instruktører bidrar til å formidle gode verdier til barn og ungdom. Ungdommer, må ofte gjøre viktige verdivalg. Ofte blir kunnskapen idretten har gitt dem, retningsgivende for valgene. Idretten er en av flere aktører som bidrar til at barn og ungdom sikres gode oppvekstvilkår. 5.4.1 Forholdet mellom unge idrettsutøvere og skolesituasjonen deres: Forholdet til skole: NOVA rapport 16/2004, Vi spurte de unge om hvilke karakterer de oppnådde i tre sentrale fag, matematikk, norsk og engelsk. De unge ble rett og slett bedt om å oppgi hvilken karakter de fikk sist de fikk standpunktkarakterer. Karakterskalaen varierer fra 0 til 6. Ved å slå sammen skårene på de tre variablene fikk vi et samlet uttrykk for de unges gjennomsnittskarakterer ((Norsk+Matematikk+Engelsk)/3). 461505v6 Side 18 av 22

De som har vært medlemmer skårer på samme nivå som gjennomsnittskarakteren for hele utvalget som er 3,7. De som er medlemmer skårer godt over med sine 3,9 i gjennomsnitt, mens de som aldri har vært medlemmer ligger under gjennomsnittet og skårer 3,6. Forskjellene kan synes små, men gjennomsnittene dekker over en betydelig variasjon i hver gruppe. Dataene bak gjennomsnittene kan illustrere at det er betydelige forskjeller bak de observerte gjennomsnittene. Innenfor gruppen av elever med 2 eller lavere som gjennomsnittskarakter, er 25 prosent medlemmer mens 44 prosent verken er eller har vært medlemmer i et idrettslag. I motsatt ende i skalaen, blant dem som får karakter fem eller bedre som gjennomsnitt, viser det seg at 21 prosent aldri har vært medlemmer. I den samme gruppa av «vellykkede» elever er hele 51 prosent med i et idrettslag. Det virker rimelige å konkludere med at idrettsungdommen som gruppe utmerker seg med større tilbøyelighet til å gjøre det godt i skolesammenhengen. 5.5 Holdninger For å nå Norsk idretts sin visjon Idrettsglede for alle er idrettens formål: 1-2. Formål (1) NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å diskrimineres på grunn av livssyn, seksuell orientering eller etnisk opprinnelse. Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår: a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter b) aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på (2) Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. (3) Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Idretten gjennom sin satsning på inkludering og holdninger slik de er omtalt i NIFs formålsparagraf vet vi fører til: Samfunnets minoritetsgrupper blir godt ivaretatt innen idretten. Mennesker, med funksjonshemninger har vært et viktig arbeid i mange år. Innen idretten spør man aldri om politisk oppfatning, religiøs tilknytning, eller seksuell legning. Likhetsprinsippet står høyt innen idretten. Den du er, er betydelig viktigere enn hva du er. 461505v6 Side 19 av 22

Finn et lokalt eksempel: Idretten er gode på å veilede barn og ungdom i forhold til hva som er rett og galt når de utøver sin idrett. Spesielt i forhold til å respektere andre mennesker. Denne egenverdien er ofte grunnleggende i synet på at vi er forskjellige som mennesker. Få er gode på alt. Men idretten vet å ta vare på det enkeltindividet er god på og å videreutvikle dette. 5.6 Demokrati Norsk idrett er som det øvrige frivillige organisasjoner bygd opp etter grunnleggende demokratiske prinsipper. En slik demokratiserings prosess gir en større forståelse, av hvordan et demokratisk samfunn fungerer. Bidrar til økt forståelse for at man må være lojal mot de vedtak organisasjonen fatter, selv om man er personlig uenig og har stemt mot et forslag. Finn et lokalt eksempel: Idrettslagene har sine styremedlemmer. Disse får en grunnleggende opplæring i hvordan et styre skal fungere. Og hvordan demokratiske vedtak skal fattes og settes ut i live. Fleridrettslag har sine grupper som gjør sine vedtak etter samme prinsipper. I en kommune er det mange som sitter med styreverv innen idretten. Alle for å utvikle eget idrettslag ut fra demokratiske prinsipper. 5.7 Idrettslagets aktiviteter Idrettslaget og anleggene er verdier vi forvalter for andre. Eksempler på verdier Dugnadsinnsats er med på å skape en sosial tilhørighet. Den sosiale møteplassen er viktig for utviklingen av oss som gruppe og enkeltindivider. Vi representerer noe som er vårt. Vi skal ta vare på og utvikle dette, både for oss selv, for eksisterende og kommende generasjoner. Finn et lokalt eksempel: Nest etter aktiviteten idrett, er den sosiale arene den viktigste faktor til et engasjement innen idretten. Dette er spesielt for den voksne delen av medlemsmassen. Foresatte velger idretten som den viktigste sosiale arena, for nærhet og omgang med andre mennesker. Egenverdien dette har, kan ikke måles, men den er enormt viktig i samfunnsutviklingen. Frivillighet Norge har synliggjort viktigheten av dette. 461505v6 Side 20 av 22

5.8 Idrettens regelverk Idrettens egne regler for hvordan de forskjellige idretter skal utføres og dopingreglene følges opp i form av eventuell straff og sanksjoner. Dette medfører at alle innen idretten vet hva som er rett og galt og vet at juks aldri skal lønne seg. Finn et lokalt eksempel: Det er en stor egenverdi og nytteverdi i å få kunnskap om hva som er rett og galt på en idrettsarena. Enten det gjelder idrettsenes eget konkurransereglement eller for de eldre utøverne, i forhold til dopingbestemmelser. 5.9 Forholdet til rus. Som forskerne på forskningsinstituttet SIRUS sier: Rus vet vi koster og det har store ringvirkninger for samfunnet. Så hvorfor forske på noe alle vet. Vi bør heller bruke penger på forebyggende arbeid. Det er viktig! 6.0 Et lite tankekors! SSB rapport Ungdoms levekår (2007) (pkt 7.4. Oppsummering). Den generelle ressurssituasjonen og ulemper under oppveksten danner rammene for deres livssjanser, og dårlige oppvekstkår øker sjansen for ulike typer problemer og problematferd som så i sin tur kan føre til kriminalitet. Sandefjord 23. august 2011. Med vennlig hilsen Thor Helm Hansen Vestfold Idrettskrets 461505v6 Side 21 av 22

Kildehenvisninger: Alle sitater, er satt kursiv. Diagrammer innenfor kursivtekst, er fra samme sted. Sidene 3-5 Statistisk Sentralbyrå (SSB) Link: http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2010-01-11-01.html Side 9: Tabell: Stortingsmelding 39 (2006-2007) (side 29). Side 10: IRIS Rapport - 2007/047 Kommunenes samhandling med frivillig sektor. side 12. Link: http://www.iris.no/docsent/emp.nsf/wvdocid/ff222e4f2c5187a8c125600b003d35fe Side 10: Stortingsmelding 39 (2006-2007) Om frivillighetens demokratiutvikling. Side 11: Stortingsmelding 39 (2006-2007) Om kommunenes samhandling med frivillig sektor. Side 12: Stortingsmelding 38 (2006-2007) Om egenverdi og nytteverdi. Side 13: Johns Hopkins modell se link fra Frivillighet Norge: http://www.frivillighetnorge.no/filestore/dokumenter/faktaark/satelittregnskap.pdf Side 13: Kostra tall: For funksjonene 380 og 381 spør etter tallene i egen kommune. Side 15: Faksimile VG 15/3-09. Side 16: Statistisk sentralbyrå: (SSB) Ungdoms levekår (2007) Se link: http://www.ssb.no/emner/00/02/sa_ungdoms_levekar/index.html Side 18: NOVA rapport 16/2004 Ungdom Idrett og friluftsliv Se link:http://www.nova.no/asset/518/1/518_1.pdf Side 21: Statistisk sentralbyrå: (SSB) Ungdoms levekår (2007) Se link: http://www.ssb.no/emner/00/02/sa_ungdoms_levekar/index.html 461505v6 Side 22 av 22