Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no
Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav
Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield
Nedfall i Rogaland
Eksterne stråledoser til mennesker Totalt etter 7 dager Lilla: 1 msv Rosa: 0,1 msv Blå: 0,01 msv Totalt etter 30 dager Totalt etter 1 år, maks 2,7 msv
Interne stråledoser Matvare Basis matvarer Melk og barnemat Vilt, reinsdyr, vill ferskvannsfisk Grenseverdi for radioaktivt cesium 600 Bq/kg 370 Bq/kg 3000 Bq/kg Langsiktig mål: mindre enn 1 msv/år i stråledose fra forurenset mat 80 000 Bq/år ~ 1 msv/år Sellafield-scenariet - hvis man bare spiser mat produsert i Rogaland og ikke gjør noen tiltak i næringskjeden: Voksne 100-350 msv i løpet av 5 år Barn 140-450 msv i løpet av 5 år
Drikkevann Konservativt estimat for tilfeldig drikkevannskilde i Gjesdal kommune: Opptil 500 Bq/L i overflaten (0-10 cm) rett etter nedfallet hvis 50 kbq/m 2 Mer realistisk estimat for Storvatn: Opptil 25 Bq/L hvis 50 kbq/m 2 Nedfallet likt fordelt over hele arealet av innsjøen og blandet inn i hele vannmengden. Ikke tatt hensyn til tilsig fra bakken rundt og andre elver. Relativt liten reduksjon av radioaktivt cesium i dagens Langevatne Vannbehandlinganlegg ca 10% Cs-137 fjernes ved filtrering gjennom grus og sand.
Landbruk Direkte forurensning Stor betydning i tidlig fase ved nedfall i vekstsesongen Opptak gjennom røtter Dominerende i påfølgende år
Modeller ARGOS FDMT (Food and Dose Module Terrestrial): Både direkte forurensning og rot-opptak (tidligfase og langtidskonsekvenser) Mange landbruksprodukter Mange parametere som kan justeres Standardverdier for sør-tyskland Må oppdateres for Norge og Rogaland STRATOS: Kun langtidskonsekvenser Vekt på natur- og utmarksprodukter Enkel modell med få parametere Tilpasset norske forhold Trenger overføringsdata for Rogaland
ARGOS FDMT Tre nedfallsdatoer (20. mai, 1. august og 20. oktober) Modell kjørt for Vindafjord kommune (130 kbq/m 2 Cs-137) Har brukt standardverdier for modellparametere (dvs tyske data) Landbruksprodukter relevante for Rogaland Forutsetninger: Gress vekstsesong 15/3 til 10/11, to slåtter Dyr på beite 10/5 til 8/11 Start på vekstsesong grønnsaker 15/4 Alt fôr er lokaltprodusert, også kraftfôr
Cesium-137 (Bq/kg) Cesium-137 (Bq/kg) Høyeste estimerte konsentrasjoner 100000 Eksempler 10000 1000 100 10 20.mai 01.aug 20.okt 600 Bq/kg 1 Vindafjord kommune, nedfall 130 Bq/m 2
Cs-137 (Bq/kg) Kumelk Vindafjord 4500 20. mai 4000 1. aug. 3500 20. okt. 3000 2500 2000 1500 15 Bq/kg 1000 500 0 2014.25 2014.50 2014.75 2015.00 2015.25 2015.50 2015.75 År (kvartal) Kuer går på innmark som gjødsles og pløyes lave konsekvenser på lang sikt
Cs-137 (Bq/kg) Sau i Vindafjord på utmarksbeite 40000 35000 20. mai 30000 Figur + slakteinformasjon 1. aug 25000 20. okt. Lang tidsperspektiv 20000 15000 2200 Bq/kg 10000 5000 0 2014.25 2014.5 2014.75 2015 2015.25 2015.5 2015.75 År (kvartal) Utmarksbeite som ikke pløyes og gjødsles konsekvenser både på kort og lang sikt
% av totalt slaktet Data fra Vindafjord slakteri 14 12 10 8 6 4 2 Lam Ungsau/sau Sum 0 0 10 20 30 40 50 Uke
Melkekyr og sau i Rogaland Data basert på grunnkretser fra Bioforsk
% over grenseverdi Estimerte konsekvenser sau 100 80 60 40 20 Mai Aug Okt Alle nedfalsdatoer 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Hele Rogaland, nedfallsåret (2014): Oktober: ca. 44 000 dyr over grenseverdien (18%) August: ca.216 000 dyr over grenseverdien (89%) Mai: ca.220 000 dyr over grenseverdien (91%) NB! De resterende dyra ble slaktet før den hypotetiske ulykken
Cs-137 i gress (Bq/kg Fv) Cs-137 i gress (Bq/kg Fv) Cs-137 i gress (Bq/kg Fv) Tidsutvikling (beitegress) 100000 10000 1000 100 Total Overflate Rotopptak Innmark 10 1 10 100 1000 10000 Dager etter nedfall 100000 10000 1000 100 Total Overflate Rotopptak Utmark 10 1 10 100 1000 10000 Dager etter nedfall 100000 10000 1000 100 Total Overflate Rotopptak Dyr på fjellbeite etc. 10 1 10 100 1000 10000 Dager etter nedfall
STRATOS Ved modellering ble det tatt hensyn til: Overføring til bær, sopp og dyr: beste estimat, min. og maks. Tiltaksgrenser som varierer mellom produkter Geografisk fordeling (dyr) for å estimere omfang. Basert på: Produksjonsdata (sau Bioforsk; produkter fra geit - TINE) jaktstatistikk (elg, hjort, rådyr og villrein - SSB)
Kontamineringskart Ville bær Sopp Hjort Rådyr Villrein Geitmelk Brun geitost Overskrides tiltaksgrensen sett fra et langtidsperspektiv? Rød: Ja Oransje: Sannsynligvis (beste estimat) Kaki: Usikkert, men hovedsaklig ikke i mange tilfeller mest relevant for første år
% av årlig produksjon % av årlig produksjon % av årlig produksjon 100 80 60 40 20 Estimerte konsekvenser Andel over tiltaksgrense (hele Rogaland) Basert på kontamineringskart og geografisk fordeling av dyr 100 80 60 40 20 0 100 80 Sau Minimum Brun geitost Villrein Rådyr Geitmelk Hjort 0 Sau Brun geitost Beste estimat Villrein Rådyr Geitmelk Hjort 60 40 20 0 Sau Brun geitost Maksimum Villrein Rådyr Geitmelk Hjort
Laks og ørret i Vikedalsområdet I elva: Stiger raskt til nesten 50 000 Bq/kg Varierer med vannstrømning over årene Synker gradvis mot 15 000 Bq/kg etter 5 år I Fjellgardsvatn: Stiger raskt til drøyt 40 000 Bq/kg Varierer med vannstrømning over årene Synker gradvis mot 15 000 Bq/kg etter 5 år Forutsetninger: Likevekt mellom vann og fisk Kun for voksen fisk Generelle verdier ligger til grunn
Marin spredning
Marin spredning Elvebidrag
Cs-137 i marin fisk og skalldyr ROMS og ERICA Tool Forutsetninger: Ingen sedimentering Ikke tatt hensyn til avrenning fra elver 0-30 m dybde Elveavrenning tatt med Bq/kg i marin fisk, skalldyr og tang og tare