MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

Like dokumenter
Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

MAGIN Marine grunnkart i Norge

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Møte i Fylkesgeodatautvalget

TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om laserinnsamling i kystsona. Hilde Sande Kartverket sjødivisjonen Sola, 25. september

Nytt på nytt? AOB, Kartverket Vadsø

En kyst av muligheter

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om laserinnsamling i kystsona. Hilde Sande Kartverket sjødivisjonen Ski, 11. februar 2015

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket

REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPROGRAMMET

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Informasjon om arbeidet med å etablere ny nasjonal høydemodell. Informasjonsmøte

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

MAREAN O -programmet

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Nasjonal detaljert høydemodell. Kommunal Geomatikkkonferanse 2015, Marit Bunæs

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Detaljert dybdekartlegging elv, innsjø og grunne kystområder sjø, innhenting, lagring og tilgang data

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

RAPPORT: Fagleg rapport frå prosjektet Grøn Laser Søre Sunnmøre

Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15

Regional geomatikkdager Nytt fra Kartverket

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Handlingsplan tiltak og aktiviteter Nasjonal geodatastrategi

Lokale kart- og plandager i Sogn og Fjordane mars 2018, Anne Lien, fylkeskartsjef

Forvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket

Nasjonal detaljert høydemodell. GIS dagen i Bergen 18. nov Olav Håvik

PRESENTASJON FOLKEMØTER INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLANLEGGING PÅ SØRE SUNNMØRE PLANEN SKAL MONA GILSTAD

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Norges største kartleggingsoppdrag. Geomatikkdagene Ålesund Einar Jensen

Nasjonal detaljert høydemodell

Geovekst planar i Sogn og Fjordane

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Geonorge Presentasjon på temadataforum Arvid Lillethun Kartverket

Status 5-pkt Finnmark

Geonorge - alt på ett sted Nasjonal geoportal, geografisk infrastruktur, regjeringens geodatastrategi

TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om datainnsamling med grøn laser i kystsona

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

GEONORDLAND Kartverket 1. STATUS NN NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL 3. FORVALTNINGSLØSNING HØYDEDATA

Skate sak 7/19: Nasjonal geodatastrategi fram mot Hvordan forplikter den oss, og hvordan kan Skate bidra?

Fremtidens navigasjonskart Avd. dir Gudmund Jønsson Kartverket sjødivisjonen Geodesi- og hydrografidagene , Sundvolden hotell

Regionale geomatikkdager

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo

FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK

Vedlikeholdsårsmøte Region 2 og

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes

Nytt på nytt? AOB, Kartverket Tromsø

Stabilitet av løsmasser i strandsonen

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag»

Farekartlegging i NVE

Vedlikeholdsårsmøte Region 4 og

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I

Fornye forenkle forbedre

Marine data for Trøndelagskysten

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

Kartverket 1. STATUS NN NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL 3. FORVALTNINGSLØSNING HØYDEDATA

Lokale kart-og plandager i Sogn og Fjordane mars 2017, Anne Lien, fylkeskartsjef

Ledningsdata i sjøkart innrapportering og bruk

Miljøvariabelkart mobilisering av kartlag gjennom datafangst fra ulike kilder. Lars Erikstad

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.

Ferjefri E39 Søknad om tillatelse til å utføre marine grunnundersøkelser

Copernicus-piloter i Miljødirektoratet. Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen

INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

El Siri Oestreich Waage

Introduksjon til ny standard

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Nye resultater fra MAREANO

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

Transkript:

MAGIN Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

MAREANO

Verdensstørstetall

En kyst av muligheter

Mulighetene for Norge Bedre forvaltning av havareal og kystsonen Fra vei til sjø Biologisk mangfold Utnyttelse av strandsone Femdobling av oppdrettsfisk innen 2050 Utvidelse av vindmølleparker Bedre kriseberedskap Gruvedrift Fritidsliv

Aktører og brukerbehov

Aktører og brukerbehov

Aktører og brukerbehov Foto: Øyvind Hagen Statoil ASA

Aktører og brukerbehov

Aktører og brukerbehov

Aktører og brukerbehov

Aktører og brukerbehov

SØRE SUNNMØRE:

Herøy Ulstein Hareid Sande Vanylven Detaljerte dybdedata fra Kartverket ca. 825 km 2 2014 2016

500 m

Detaljerte dybdedata fra Kartverket 500 m

Svinøya Skorpa Sandsøya Detaljerte dybdedata fra Kartverket

Svinøya Skorpa Sandsøya Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

Svinøya Skorpa Video Grabb Sandsøya Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

200 m Finere sedimenter Grovere sedimenter Grovere sedimenter Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

200 m Finere sedimenter Grovere sedimenter Grabbprøve Grovere sedimenter Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

200 m Grabb-prøve: Sand Grovere sedimenter Finere sedimenter Grabbprøve Grovere sedimenter Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

Videobilde: Grus og stein Grabb-prøve: Sand Videobilde: Overgang fra grus til sand Videobilde: Sand Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

Eksempel på bunntypekart: Selvågdjupet 166 filmer fra havbunnen

John Snow Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

John Snow Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

Detaljerte dybdedata fra Kartverket

Video Grabb Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

Tolkede bunntyper

Fast fjell

Bunnfellingsområder

Ankringsforhold

Gravbarhet

Produktspesifikasjoner og UML (DOK-og INSPIRE)

Investering i fremtiden

Satsing på Søre Sunnmøre Status for Kartverket sine prosjekt i denne regionen per mai 2016

Tre pågåandesatsingar Grøn Laser Søre Sunnmøre (GLaSS) Tette datagapet mellom eksisterande data i sjø og på land Felles referanseramme for sjø og land Samanhengen mellom høgder på land og djup i sjø er i dag ikkje godt nok definert Visualisering av havnivå Planleggingsverkty som koplar eksisterande data (høgdemodell, framskriving av havnivå, tal for stormflo, mm) og nye, lokale data frå GPS og InSAR

Området Fordi ein her har fått frigjeve detaljerte djupnedata (markert med grått) Mange andre satsingar i same området MEN: Det manglar data for ei stripe langs land

GLaSS-laserprosjektet Mål: Dekke datagapet mellom eksisterande gode data i sjø og på land Få erfaring med storskala innsamling i kystsona med ny teknologi (pilot for Nasjonal detaljert høydemodell) Omfang: Kartlegging av kystsonen med laser (krav til god dekning ned til 5 meter under sjøkartnull)

GLaSS: Kva skal kartleggast? Rundt 90 km 2 skal skannast med laser (markert med raudt) Kartverket bestiller ferdig prosesserte og klassifiserte data Vil kunne lage saumlause terrengmodellar for store delar av området

GLaSS: Tidsplan og status Mai/juni 2016: September 2016: April 2017: 1. september 2017: Hausten 2017: Andregongs utlysing av konkurransen Kontrakt med leverandør og oppstart datafangst Datainnsamling skal vere ferdig Leveranse av ferdig prosessert og klassifisert data Kontroll og analyser av data, produksjon av terrengmodellar

Felles referanseramme Mål: Middelvannsflate og (betre) geoidemodell gjeve til ellipsoiden Metodeutvikling Omfang: Tyngdemåling Vasstandsmåling Måling av vassoverflate fra båt Måling av vassoverflate med laser

Felles referanseramme Datainnsamling av vannstand skjer i tre omgongar Datafangst med laser er vil omfatte eit areal i delområde 3 Delområde 3 Delområde 2 Tyngdemåling med båt er utført i delområde 1 Delområde 1 Ein testar også luftboren tyngdemåling

Felles referanseramme: Tidsplan og status Status per mai 2016: Målinger i første delområde er gjennomført Analyser og metodeutvikling er i gang Målinger planlegges for andre delområde med oppstart i juni Tentativ plan framover: Juni-oktober 2016: Målekampanje i delområde 2 November 2016-mai 2017: Målekampanje i delområde 3 Desember 2016: Modeller klar for delområde 1 Juni 2017: Mottak av data samlet inn med laser Hausten 2017: Leveranse av modellar for heile området, rapport med råd for metode for vidareføring

Graderingsregimet 3 m 50 m

Graderingsregimet VS Kystsoneforvaltning

Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

Utenlandske marinekartleggingsprogram

MAGIN vil gjennom å heve kunnskapsnivået kunne bidra til å senke konfliktnivået

Påden syvendedagen..

Investering i fremtiden