Rehabilitering 2011/3/0082 Søkerorganisasjon: Norsk Fosterhjemsforening Sluttrapport SøskenSavn Om søskenoppvekst i barnevernet Forord I dette prosjektet har Forandringsfabrikken invitert ca. 50 unge med erfaring fra fosterhjem og institusjon, til samarbeid. De har gitt råd om hvordan barn og unge skal høres når søsken plasseres, hvordan kontakt mellom søsken skal bestemmes og være - og hvordan barnevernet kan hjelpe med å ta vare på gode folk - i storfamilie, blant venner og i annet nettverk. Rådene er samlet i et hefte som er distribuert til myndigheter og til fagfolk og studenter i barnevernet. I tillegg har de unge selv formidlet erfaringer og råd i flere samlinger rundt i landet. I juni 2013 vedtok Stortinget endringer i barnevernloven. Det kom tydelig inn i loven at "barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken". Takk Takk til hver og en av dere unge som har bidratt. Dere har delt erfaringer og tanker, gitt råd og konkrete innspill. Takk for klokhet, humør og for ærlighet. Som mange av dere uttrykker det; for at flest mulig barn og unge skal få det best mulig i barnevernet i årene framover. Takk til alle barneverntjenester, referansegruppen, Norsk Fosterhjemsforening for at dere har bidratt i dette prosjektet og ikke minst takk til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som har finansiert prosjektet. 1
Sammendrag Ved plassering av barn i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon har barnevernet har hatt alt for lite fokus på søsken. Dette gjelder både ved valg av plasseringssted og kontakt og samvær hvis søsken plasseres forskjellige steder. I dette prosjektet har Forandringsfabrikken invitert rundt 50 unge med erfaring fra fosterhjem og institusjon, til samarbeid. De har gitt råd om hvordan barn og unge skal høres når søsken plasseres, hvordan kontakt mellom søsken skal bestemmes og være - og hvordan barnevernet kan hjelpe med å ta vare på gode folk - i storfamilie, blant venner og i annet nettverk. I Prosjektet har rundt 50 unge i alderen 12-19 år deltatt i arbeidsprosessene. De unge bodde i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon og kom i fra fem fylker i Norge. De har møttes i små grupper, 3-4 ganger. Til sammen er det holdt 17 samlinger. De er invitert i samarbeid med barneverntjenester i kommuner, Bufetat Region Øst og Norsk Fosterhjemsforening. Rådene ble presentert av 20 unge med erfaring fra barnevernet, i Oslo i mars 2013. De er også samlet i et hefte som er distribuert til myndigheter og til fagfolk og studenter i barnevernet. I tillegg har de unge også formidlet erfaringer og råd i flere samlinger rundt i landet. I juni 2013 vedtok Stortinget endringer i barnevernloven. Det kom tydelig inn i loven at "barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken". Prosjektets arbeid har vært bidrag til dette. Norsk Fosterhjemsforening og Forandringsfabrikken har fått nyttig kunnskap til bruk i vårt arbeid for forandring. Forandringsfabrikken bruker resultatene ukentlig, som del av informasjons og opplæringsvirksomhet. Kunnskapen fra prosjektet har blitt en integrert del av resultatformidlingen fra Barnevernsproffene i opplæringsarbeid i kommuner, på høyskoler og på fagdager i tillegg når fabrikkarbeidere veileder kommuner. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og målsetting 2. Prosjektgjennomføring og metode 3. Resultater og resultatvurdering 4. Oppsummering og videre planer Referanser 2
1. Bakgrunn og mål I prosjektet SøskenRåd vil Norsk Fosterhjemsforening i samarbeid med Forandringsfabrikken (FF), legge til rette for at unge i fosterhjem får uttrykke tanker om hvordan det kjennes å være søsken og vokse opp i barnevernet. De inviteres som rådgivere for norsk barnevern - på hvordan de skal høres når søsken skal plasseres og om hvordan mulighetene deres for kontakt må være. Mange unge som vokser opp under omsorg fra barnevernet, bor adskilt fra søsknene sine og har lite kontakt. Mange har ikke fått gitt sine synspunkter til plasseringssteder og heller ikke til hva slags kontakt de ønsker med søsken de ikke bor sammen med. Mange unge opplever sorg og savn og at barnevernet ikke forstår hvor viktig søsken er for dem. I prosjekt Til Fosterbarnets beste, støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering i 2009, var mangel på kontakt med søsken ett av hovedresultatene fra de unge, som ville kalles SamværsProffene. Beskrivelsene av hvordan dette kan kjennes, var hjerteskjærende. De understreket at det å kjenne søsknene sine kan være viktigere enn å treffe foreldrene. Om du ikke kan bo sammen med foreldrene, kan en søsken være en svært god støtteperson og en stabil relasjon, som kan vare resten av livet. På en internasjonal fosterhjemskonferanse i 1999, fortalte en 25 år gammel kvinne om søskenflokken hennes som var blitt plassert i forskjellige fosterhjem. Smerten over å bli skilt fra foreldrene var stor, men til å forstå. Men smerten å bli skilt fra søsknene sine var helt uforståelig for henne og smerten var vanskelig å leve med som voksen. Også i Norge opplever barn og unge dette. Pr.31.12.2012 var 13 918 barn og unge plassert i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon i Norge. Flere av barna har hel-, halv- og stesøsken, voksne søsken eller søsken som seinere blir født av opprinnelige foreldre. En undersøkelse har vist at fire av fem har søsken de ikke bor sammen med. Søsknene bor i andre fosterhjem, hos foreldre eller for seg selv (Havik, 2007 Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet). Plassering i barnevernet skal skje ut fra lovverk og politiske føringer: Barnevernloven 6-3 Barns rettigheter under saksbehandlingen Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne sine egne standpunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder. Fosterhjemsforskriften 4. Valg av fosterhjem til det enkelte barn Ved valg av fosterhjem til et barn skal barneverntjenesten legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste, jf. barnevernloven 4-1. Barneverntjenesten må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger til å ivareta det enkelte barns særlige 3
behov, bl.a. sett i lys av barnets egenart, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og barnets behov for samvær og annen kontakt med familie. Barneverntjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. I Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet, sier Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (1997): Som hovedprinsipp skal søsken plasseres i samme fosterhjem. Rent unntaksvis og når spesielle forhold tilsier det, kan søsken plasseres i ulike fosterhjem. I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem (2006) står det: Samværsavtalene må evalueres jevnlig. Barn, foreldre og fosterforeldre må trekkes med ved en drøfting og vurdering av samværsordningene (kap 5.6, punkt h). BLD har utarbeidet et skjema for en fosterhjemsavtale som sier hvilket ansvar barneverntjenesten og fosterforeldre har for oppfølgingen av fosterbarn (2010). Skjema inneholder et punkt om samvær, men her nevnes ikke søsken spesifikt. I Vitaminer til barnevernet (Sanner, 2009), et annet prosjekt støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, uttrykte unge i fosterhjem at fosterbarn må få være med å bestemme hvem de vil treffe og at alle må høres når planer for samvær fastsettes. Mange Samværsproffer fortalte at de vet altfor lite om søsknene sine og ikke blir spurt om hvilken kontakt de ønsker med dem. De var triste over de hadde så liten kontakt og mente at det mangler forståelse i barnevernet for betydningen av informasjon om og kontakt med søsken (Sanner & Sundt, 2011) I Norge har det vært lite fokus på søsken i fosterhjem, både fra fagfolk og forskere. Dette gjelder både ved plassering og valg av fosterhjem og etter plassering. Hvis søsken plasseres i ulike fosterhjem vil det være naturlig å tenke seg at de skal ha samvær med hverandre på lik linje med at de har samvær med foreldrene. Men dette er ikke et sentralt tema i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Haugli & Havik, 2010:139). Forskning viser at barn og unge som ikke er plassert sammen med søsknene sine, ønsker mer samvær med dem. Kontakt med søsken er undervurdert. Det er mer vanlig at barn på institusjon har kontakt med søsken enn barn i fosterhjem. (Backe-Hansen mfl., 2010). Barnevernet har hatt alt for lite fokus på søsken og Norsk Fosterhjemsforening mener prosjektet er nødvendig og nyttig. Det vil gi konkrete råd og løsningsforslag, rett fra dem som skal få hjelp, til dem som skal hjelpe. Ikke som enkelthistorier, men som samlede innspill. Barnevernet har fram til nå hatt alt for lite fokus på søsken, svarene fra barn og unge kan gi gode veier videre. 4
Målsetting Ansatte i statlig og kommunalt barnevern rundt om i landet plasserer søsken i samråd med barn og unge selv og følger dem opp på gode måter. Unge gir med dette nyttige innspill til utviklingen av barnevernet. Et resultatmagasin gir ansatte i barnevernet konkrete råd og et verktøy. Delmål: Unge i fosterhjem blir hørt og deres synspunkt og forslag blir tatt på alvor Unge i fosterhjem får inspirasjon i arbeidsprosessene og vokser gjennom å oppleve at deres kunnskap og erfaring er nyttig Barn og unges innflytelse blir satt ut i praksis Prosjektet er bidrag til å oppfylle FNs Barnekonvensjon NFF og Forandringsfabrikken får nyttig kunnskap til bruk i sitt påvirkningsarbeid og sin kurs- og foredragsvirksomhet. Målgruppe Resultatene presenteres for nasjonale barnevernsmyndigheter og media Målgruppe er videre ansatte i kommunalt og statlig barnevern, spesielt de med ansvar for rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten i regionene og kommunens barnevernstjenester er målgruppe. Framdriftsplan Prosjektet ble i all hovedsak gjennomført i samsvar med prosjektskissa. Se detaljer i neste kapittel. 2. Prosjektgjennomføring og metode I Prosjektet SøskenRåd har rundt 50 unge i alderen 12-19 år deltatt i arbeidsprosessene. De unge bodde i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon og kom i fra fem fylker i Norge. De har møttes i små grupper, 3-4 ganger. Til sammen er det holdt 17 samlinger. De er invitert i samarbeid med barneverntjenester i kommuner, Bufetat Region Øst og Norsk Fosterhjemsforening. Rekrutteringen har i hovedsak vært gjort gjennom kommunale barneverntjenester. Utfordringene med å få deltakere har vært størst i Oslo. I Asker og Sandnes har det gått lettere og samarbeidet var godt. Det har var mye direkte kontakt mellom Forandringsfabrikken og disse kommunene. Det har til dels vært vanskelig å rekruttere barn til samlingene. Invitasjonen skal gjennom flere voksne før den når barn. Vårt inntrykk er at de voksne kan takke nei på vegne av barna; med begrunnelser som blant annet det skjer så mye for tiden, det har vært så mange forespørsler. Barn og unge som 5
Forandringsfabrikken direkte er i kontakt med og inviterer, sier i all hovedsak ja til å være med. Vanskeligheter med rekruttering av barn er også et kjent problem i forskningen. De voksne er portvoktere som skal skjerme barna, og glemmer at barna som samfunnsborger også har en rett til å være deltaker i forskningen. En må først overbevise portvokterne ; dvs. barnevernsarbeidere og fosterforeldre, om de utviklingsmuligheter det er fora barn å kunne bli med på dette. Rekrutteringsproblemene kan også handle om barnevernsarbeiderens mangel på tid og taushetsplikten. Barneverntjenesten kan ikke gi ut navn på barn og fosterforeldre, de må formidle den første forespørsel. Fosterhjemsforeningen gir heller ikke ut navnelister på sine medlemmer. De har stor pågang fra studenter som ønsker å intervjue både fosterforeldre og fosterbarn. Om arbeidsprosessene I samlingen er det brukt deltakende, visuell metodikk, for å sikre at de unge, ville tørre å snakke sant om vanskelige tema og for å få fram ideer til hva de tenker bør gjøres annerledes. Det er vektlagt arbeidsmåter som motiverer og engasjerer og som gjør at deltakerne har kunnet uttrykke seg på måter de finner trygghet i. Deltakerne har arbeidet i grupper og bidratt med sine erfaringer inn i gruppa. Den enkeltes historie er ikke i fokus. Temaene har vært: Hvordan kan barnevernet få og dele informasjon om den opprinnelige familien? Hvordan skal dette bestemmes? Hvordan få til bra samvær når søsken er plassert i ulike fosterfamilier? Hvordan motivere fosterforeldre til å ta ansvar for dette? Hvilke konkrete forpliktelser bør barnevernsarbeidere ha, for å sikre at opprinnelige søsken får mulighet til å treffes. De unge har også deltatt i presentasjon av resultatene, både i lanseringen av resultathefte i Oslo, i samlinger i enkelte kommuner og på konferanser. Flere av de unge har fortsatt som "Barnevernproff" etter at prosjektet var ferdig. Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av prosjektleder Marit Sanner, Forandringsfabrikken og prosjektmedarbeiderne Hege Eika Frey og Hege Sundt. I tillegg har prosjektet hatt en referansegruppe, bestående av: Linn Sofie Ingham/ Ann Kathrine Gjøs, Asker barneverntjeneste Stein Grødal, Barne- og familieetaten, Oslo Kommune Jennifer Drummond Johansen, Norsk Fosterhjemsforening Tove M.S. Wahlstrøm, Norsk Fosterhjemsforening Oddbjørg Skjær Ulvik, Masterstudiet i sosialfag, Høgskolen i Oslo Akershus Åse Marit Hellerud, Heggeli barnhjem, Bymisjonen Tom Bache-Gabrielsen, Bufetat øst, regionkontoret 6
Asbjørn Bø, Fylkesnemnda i Østfold styringsgruppen Referansegruppen har møttes fire ganger og diskutert utfordringer med søskenkontakt, behovet for lovendringer, rådene fra de unge og innholdet i resultatmagasinet. 3. Resultater og resultatvurdering De unges erfaringer og råd som går igjen fra mange av de unge ble samlet i et resultathefte; Sanner, M. (red.) (2012). Søsken-Råd. Råd fra unge i barnevernet til myndighetene, barneverntjenesten og fosterforeldre Dette heftet har blitt trykket opp i 4000 eksemplarer. Magasinet har deretter blitt distribuert til ansatte i statlig, privat og kommunalt barnevern, samt organisasjoner.. Heftet innholder temaer som: Verdien av søsken Savnet etter søsken God nok informasjon Bo sammen eller ikke Treffe søsken eller ikke Sosiale medier Venner og nettverk Erfaringer Barnevernets sjekkliste Noen fakta "Søsken i blodet og sjelen" - en fortelling fra en av de unge Resultatene fra prosjektet og lansering av heftet ble gjort på "Gamla" i Oslo 6. mars. Her presenterte 20 unge som hadde deltatt i prosjektet. Det var rundt 150 fagfolk tilstede. Rådene ble overrakt politisk ledelse i BLD, ledelsen i KS, Bufdir, NOBO, NOVA og for Fylkesnemndene. "Kjetil kan du ta meg i hånden på at det vil bli endringer?» sier Henriette fra scenen da SøskenRåd ble lansert. Statssekretær Kjetil Ostling smilte og tok utfordringen. «Dere må gi oss informasjon og regelmessig spørre oss om søsken. Vil vi ha kontakt må dere hjelpe oss å få det til». 20 av de unge som har deltatt i prosjekt SøskenRåd sto på scenen på Gamla i Oslo. De snakket rørende, sterkt og sant om søsken. Noen kjente smerte, men etterpå var de sikker på at de har bidratt til forandring. «Søsken kan være de viktigste for oss gjennom hele livet, også når barnevernet forsvinner». Budskapet bør være en selvfølge, men mange har opplevd å miste kontakten med søsken. Salen var full med folk fra alle nivå i barnevernet: Statssekretær Kjetil, Anne Jensen fra KS, Mari Trommald som leder 7
i Bufdir, Pernille Smith som direktør for Fylkesnemndene og flere andre tok til orde for endringer. For Barnevernsproffene er dette gode nyheter." Resultatene er deretter presentert av de unge på samlinger for kommunale barneverntjenester, med Bufetat og med fosterforeldre. Flere av de unge fra prosjektet er deretter blitt Barnevernsproffer og bidrar i opplæring av fagfolk og studenter på disse problemstillingene. BLD foreslo høsten 2012 flere endringer i barnevernloven, blant annet om barn under omsorg sin mulighet til å få treffe søsken. Bakgrunnen for dette forslaget var at det i nåværende lov ikke foreligger noen klare forpliktelser til særlig å vurdere søskensamvær. Om barneverntjenesten finner ut at det ikke skal være samvær, har ikke barn adgang til å påklage avgjørelsen. Under henvisning til bl.a. Karl Harald Søviks utredning om forholdet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, har departementet kommet til at det er viktig å klargjøre søskens adgang til å treffe hverandre. Departementet legger til grunn at barns rett til beskyttelse av sitt familieliv ikke bare innebærer kontakt med foreldrene. Søsken er for mange en kilde til vennskap og emosjonell støtte i oppveksten. De vil ofte ha positiv innflytelse på hverandres læring, utvikling og atferd. Dette er forhold som er av betydning også for barn i barnevernet og bør legges vekt på. Samvær med søsken vil kunne innebære kontinuitet og bevaring av (slekts)tilhørighet (BLD, 2012). SøskenRåd og BarnevernProffene bidro til at dette med søskenkontakt kom inn i barnevernloven etter Stortingets behandling av endringer i barnevernloven i juni 2013. Fra januar 2014 skal barneverntjenesten der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken (i bvl. 4-16.Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse). Prosjektets betydning Prosjektet har invitert barn og unge til å uttrykke sine følelser og tanker rundt det med søsken og fortelle barnevernet hvordan de bør jobbe med noe av det mest grunnleggende i mange unges liv nemlig relasjonen til søsken. Det har gitt barn og unge som har fått hjelp i barnevernet, mulighet til å bli hørt og møtt på alvor. Vi mener prosjektet i stor grad har satt fokus på et tema det har vært altfor lite fokus på tidligere - fra fagfelt, myndigheter og forskere - men som unge synes er svært viktig i livet deres. Det har bidratt med konkrete innspill og kjøreregler for ansatte i barnevernet. Prosjektet har løftet unge stemme ut i offentligheten, gjennom direkte formidling til politikere, fagfolk og studenter og gjennom medieoppslag i Dagsrevyen og i fagbladet til SOS Barnebyer. Dette har bidratt til å synliggjøre og sette fokus på viktigheten av en god fosterhjemsordning og dermed gi et viktig bidrag til å oppfylle FNs Barnekonvensjon 8
4. Oppsummering og videre planer Resultatene vil også framover være del av innholdet når Barnevernsproffene formidler erfaringer og råd for barneverns- og sosionomstudenter. Også når proffene deltar på fagdager og konferanser, vil dette være tema. I 2014, gjennomfører vi foredrag og fagdager rundt om i landet, der SøskenRåd er et viktig tema. Dette for å inspirere og gi kunnskap til barnevernsledere og barnevernsarbeidere i de ulike regionene, for at de skal kunne gjøre en mer innsiktsfull jobb. Prosjektmedarbeider Hege Sundt er også med å spre denne kunnskap fra de unge i sitt veilednings- og formidlingsarbeid overfor barnevernsfeltet, samt inn i arbeidet i Organisasjonen for barnevernsforeldre. Norsk Fosterhjemsforening og Forandringsfabrikken har fått nyttig kunnskap til bruk i vårt arbeid for forandring. Forandringsfabrikken bruker resultatene ukentlig, som del av informasjons og opplæringsvirksomhet. Kunnskapen fra prosjektet har blitt en integrert del av resultatformidlingen fra proffene og når fabrikkarbeidere veileder kommuner. Norsk Fosterhjemsforening jobber med politisk påvirkningsarbeid for å sikre et godt fosterhjemsarbeid i Norge og som del av dette er søskenkontakt et viktig tema for organisasjonen. Norsk Fosterhjemsforening tar med rådene fra prosjektet videre i arbeidet for å sikre gode løsninger for barn og unge som er i kontakt med barnevernet. 5. Referanser Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Endringer i barnevernloven. Prop. 106 L 82012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Barnevernpanelet (2011). Barnevernpanelets rapport levert Barne-, likestillingsog inkluderingsministeren september 2011.www.regjeringen.no/bld BLD (2003). Forskrift om fosterhjem (hjemmel i lov av 17. 07.92 nr. 100 om barneverntjenester 4-22 3.ledd BLD (1997). Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet. Rundskriv Q-0013/97. 25. august 1997 FNs konvensjon om barnets rettigheter, vedtatt FN 1989, ratifisert Norge 1991. Q-0648 B Lov av 17. juli 1992 nr. 100, om barneverntjenester (barnevernloven) NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om de biologiske prinsipp i barnevernet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Havik, T. (2007). Slik fosterforeldrene ser det II. Resultat fra kartleggingsstudie i 2005. Barnevernets Uutviklingssenter på Vestlandet Haugli,T. & Havik,T. (2010) Samvær i barnevernsaker Psykologiske og juridiske vurderinger. Oslo: Universitetsforlaget Sanner, M. (red.) (2012). Søsken-Råd. Råd fra unge i barnevernet til myndighetene, barneverntjenesten og fosterforeldre Sanner, M. & Sundt, H. (red.) (2011) Samværsproffene. Råd til barnevernansatte, foreldre og fosterforeldre Sanner, M. (red.) (2009) Vitaminer til barnevernet, Råd til barnevernansatte og fosterforeldre Websider: Forandringsfabrikken: www.forandringsfabrikken.no 9