Forvaltningsrevisjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon

Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon Oktober 2007 NB med oppdaterte tal for FR - 04/07

0 Samandrag... 3 1 Innleiing... 4 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Føremål... 4 1.4 Avgrensing... 5 1.5 Metode... 5 2. Revisjonskriterium... 6 3. Kort presentasjon av dei ulike institusjonane... 7 3.1 Institusjonsplassar i høve til aldersfordelinga i befolkninga... 8 4. Bemanning... 9 4.1 Data: Bemanning pleie avdelingane... 9 4.2 Bemanning avdelingane... 12 4.3 Vurdering... 14 4.3.1 Pleie... 14 4.3.2 Demens... 14 5. Lønnsutgifter til pleiepersonell... 14 5.1 Data: Lønnsutgifter til pleiepersonell på pleieavdelingane... 15 5.2 Lønnsutgifter til pleiepersonell på avdelingane... 16 5.3 Vurdering... 18 6. Øvrige utgifter... 18 6.1 Data: Kjøkken... 18 6.2 Reinhald og vaskeri... 19 6.3 Medisin og medisinsk forbruksmateriell... 19 6.4 Drift og vedlikehald lokale... 20 6.5 Vurdering... 20 7. Oppsummering av dei totale utgiftene... 20 8. Konklusjon... 25 Vedlegg: Nr 1 Svarbrev frå kommune datert 22.08.07 Nr 2 Svarbrev frå kommune datert 20.08.07 Nr 3 Svarbrev frå Lindås kommune datert 16.08.07 Nr 4 Svarbrev frå Radøy kommune datert 21.08.07 Nr 5 Svarbrev frå kommune datert 27.08.07 Nr 6 Svarbrev frå kommune datert 24.08.07 Nr 7 Svarbrev frå Modalen kommune datert 23.08.07 Nr 8 Svarbrev frå kommune datert 29.08.07 2

0 Samandrag Forvaltningsrevisjonsrapportane Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå 2005 og 2004, viste at det var relativt store skilnader i ressursbruk pr bebuar på institusjon, både innan og mellom kommunane. Revisjonen har i dette prosjektet følgt opp rapportane med rekneskaptal frå 2006, for å sjå utviklingstrekk i ressursbruk til institusjonstenestene i Nordhordland og. Rapporten er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drifta, og seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene, eller øvrig tenestetilbod innan pleie- og omsorgstenesta. I perioden 2004-2006 har det vore ein auke i talet på bebuarar ved pleieavdelingane ved dei fleste alders- og sjukeheimane i Nordhordland, berre Radøy kommune har hatt ein reduksjon. Talet på bebuar ved avdelingane har vore stabilt i same periode. Befolkningsprognosen frå SSB viser at det er forventa reduksjon i aldersgruppa 80+ i dei fleste større kommunane fram til og med 2015, medan det er forventa større grad av stabilitet i dei minste kommunane. Frå 2020 til 2025 er det forventa ein vesentleg auke i denne aldersgruppa i fleire kommunar. Bemanningsmønsteret ved pleieavdelingane ved institusjonane i Nordhordland, ser ut til å ha jamna seg dei seinare åra. Variasjonen mellom institusjonane med relativt sett høgast og lågast bemanning i høve til talet på bebuarar ved pleieavdelingane, var mindre i 2006 og 2005 enn i 2004. Eit fleirtal av institusjonane har redusert bemanninga i høve til antall bebuarar dei siste åra. Størst relativ endring er å finne hos korttidsavdelinga ved Knarvik sjukeheim, tunet og Lindås bu- og servicesenter. Det har ikkje vore vesentleg endring i talet på bebuarar ved avdelingane i perioden 2004-2006. Bemanningssituasjonen har vore meir stabil ved avdelingane enn ved pleieavdelingane, men fleire av institusjonane har redusert bemanninga relativt sett. Størst er reduksjonen ved tunet. Det er mindre avvik mellom bemanning og lønnsnivå i 2006 enn i 2004. Nokre av avvika mellom bemanning og lønnsutgifter kan forklarast med at det er forskjell i bemanning i løpet av døgnet og helg kvardag. Andre faktorar som kan spele inn er lønns- og utdanningsnivå, korttids sjukefråvær og rutinar for bruk av vikar. Når det gjeld øvrige utgifter knytt til drift av institusjon, er det store variasjonar. Det er store skilnader med omsyn til driftskostnader knytt til kjøkken, vaskeri, medisinsk forbruksmateriell, drift og vedlikehald av lokale. Utgifter til kjøkken, og drift og vedlikehald av lokale, skil seg ut med størst variasjon blant dei øvrige utgiftene. Dei gjennomsnittlege totale utgiftene pr bebuar i 2006, varierer mindre enn i 2004 og 2005. I 2006 er gjennomsnittleg total utgift pr bebuar kr 600 000,-. skil seg ut som den kommunen som har lågast ressursbruk til institusjonsdrift i høve til målgruppa 80 år og eldre, men også og Radøy har relativt låg ressursbruk Skilnad i ressursbruk pr bebuar er til ein viss grad naturleg, då både antall bebuarar og organisering varierar. Revisjonen meiner likevel at det er interessant for kommunane å vurdere ressursbruk i høve til mål og økonomiske rammer i kommunen. Å samanlikne ressursbruk ved institusjonane over fleire år, gjer det mogleg å sjå utviklingstrekka i eit større perspektiv. Samstundes gjer ein det mogleg å sjå effekt av evt. endringstiltak og reduserar sannsynligheten for at ekstraordinære sider ved drifta, gjev eit misvisande bilete av ressurssituasjonen. 3

1 Innleiing 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon I følgje kommuneloven 77.4 skal kontrollutvalet sjå til at det årleg vert gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunane. Forvaltningsrevisjon inneber mellom anna systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyrets vedtak og føresetnader. 1 Bestillarfunksjon og ansvar for oppfølging er i loven lagt til kontrollutvalet. Kontrollutvala i alle dei involverte kommunane ønskja ei oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten FR- 04/06 Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå 2006. 2 1.2 Bakgrunn FR-04/06 Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå 2006, viste at det var relativt store skilnader i ressursbruk pr bebuar på institusjon, både innan og mellom kommunane. Skilnad i ressursbruk pr bebuar er til ein viss grad naturleg, då både antall bebuarar og organisering varierar. Revisjonen meiner likevel at det er interessant for kommunane å vurdere ressursbruk i høve til mål og økonomiske rammer i kommunen. Gjennom å samanlikne rekneskapstala frå fleire år, legg ein grunnlaget for ei systematisk samanlikning mellom kommunane, eller med seg sjølv over tid. KOSTRA-tal viser utgiftsnivå ved institusjonsomsorg på kommunenivå, men får ikkje fram forskjellar mellom institusjonane innan ein kommune. Å samanlikne ressursbruk ved institusjonane over fleire år, gjer det mogleg å sjå utviklingstrekka i sit større perspektiv. Samstundes gjer ein det mogleg å sjå effekt av evt. endringstiltak og reduserar sannsynligheten for at ekstraordinære sider ved drifta, gjev eit misvisande bilete av ressurssituasjonen. 1.3 Føremål Føremålet med revisjonen er å: Samanlikne institusjonane med omsyn til ressursbruk, og få eit betre grunnlag til å vurdere kvifor utgiftene pr bebuar varierar. Danne grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjere endringar i organisasjon og/eller drift, på bakgrunn av faktisk ressursbruk eller utvikling i denne. Problemstillingane som vert undersøkt er: I kva grad varierer bemanninga av pleiepersonell på dei ulike institusjonane? I kva grad varierer dei gjennomsnittlege utgiftene pr bebuar på dei ulike institusjonane? 1 Sjå Kommuneloven kap. 12, kap. 3 i Revisjonsforskriften og kap. 5 i Kontrollutvalgsforskriften for utfyllande informasjon. 2 : sak 05/07, sak 05/07, Lindås sak 10/07, sak 07/07, sak 07/07, Modalen sak 05/07, sak 07/07 og Radøy sak 07/07. 4

Korleis er utviklingstrekka med omsyn til ressursbruk pr bebuar i perioden 2004-2006? 1.4 Avgrensing Rapporten er avgrensa til å sjå på rekneskapsåret 2006, med samanlikningar i høve til tilsvarande nøkkeltal for 2004 og 2005. Rapporten er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drifta, og seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene, eller øvrig tenestetilbod innan pleie- og omsorgstenesta. Med institusjon forstår revisjonen i denne rapporten alders- og sjukeheimar. 1.5 Metode Prosjektet er lagt opp etter RSK-001: Forvaltningsrevisjon organisert som prosjekt. Prosjektet er basert på analyse av kommunerekneskap og innmeldte data om bemanningsfaktor ved institusjonane i 2006. Kommunane har varierande praksis for føring av rekneskapen, og revisjonen har i samråd med administrasjonen i kommunane gjort ein del skjønnsmessige vurderingar av fordeling av utgifter. Dei totale utgiftene bør derfor vurderast i samanheng. Revisjonen vil likevel påpeike at utgiftsbilete som kjem til uttrykk i rapporten, gir eit godt grunnlag for å vurdere drifta på den einskilde institusjon. Kvar institusjon har meldt inn bemanning til pleie igjennom døgnet. Bemanninga er fordelt på tidleg-, sein- og nattevaktar, samt kvardag og helg. Revisjonen har skilt mellom pleie- og avdelingane. Ved institusjonar med felles nattevakt på avdelingane, er bemanninga skjønsmessig fordelt i samråd med administrasjonen. Det inneber at pleie- og avdelingane bør vurderast i samanheng. Bemanninga vert presentert som om alle institusjonane hadde 100 pasientar. Døme på utrekning: Tal pasientar 18 stk. Bemanning: 4 tidleg, 3 seint, og 2 på natt. Det gir følgjande utrekning: 4/18 = 0,22, 3/18 = 0,17, 2/18 = 0,11 Multiplisert med 100 : 22 + 17 + 11 = 50 pleiarar for å bemanne eit døgn Revisjonen har nytta rekneskapsanalyse for å fordele utgiftene ved institusjonane. Av rekneskapen går det fram netto lønnsutgifter, som er totale lønnsutgifter inkludert sosiale avgifter, redusert med refusjon av sjukepengar. Rekneskapsføringa med omsyn til kor ein finn dei ulike utgiftene til institusjon varierar mellom kommunane. For nokre institusjonar har desse utgiftene gått til dekning av pleiepersonell, administrativt personell, reinhald, vaskeri og kjøkken. For andre institusjonar er rekneskapen delt inn i kjøkken, nattevakt, reinhald og sjølve institusjonen. Det gjer at revisjonen har gjort visse vurderingar for å få fram kor stor del av lønnsutgiftene som relaterer seg til pleiepersonell. Netto lønnsutgifter til pleiepersonell er fordelt på same måte som bemanninga, slik at utgiftsbilete pr bebuar vert fordelt på døgnet, og kvardag og helg. Fordelinga tek utgangspunkt i at ei nattvakt har høgare lønnsutgifter enn ei dagvakt, og at lønnsutgiftene i helgene er høgare enn på ein kvardag. 5

Revisjonen har nytta følgjande vektlegging: Lønnsutgifter pleie Faktor Kvardag - tidleg 1 Kvardag - seint 1,2 Kvardag - natt 1,5 Helg - tidleg 1,2 Helg - seint 1,5 Helg - natt 2 Vektlegginga betyr t.d. at revisjonen har rekna med at det er 20 % dyrare å ha ein person på seinvakt i høve til ei dagvakt ein kvardag. Det er rekna med 250 kvardagar og 115 helgedagar i løpet av eit år. Revisjonen vil understreke at vektlegginga ikkje påverkar dei totale lønnsutgiftene, som er henta frå kommunerekneskapen. Vektlegginga av lønnsutgiftene illustrerar berre korleis lønnsutgiftene vert fordelt på døgnet, kvardag og helg. Varierande storleik på institusjonane gjer det lite føremålstenleg å nytte absolutte tal i samanlikningane. For å kunne samanlikne nyttar revisjonen relative tal, uttrykt som utgift/bemanning pr bebuar. Ei slik samanlikning gir ein indikasjon på kor eininga plasserar seg i høve til andre samanliknbare einingar. Ein svakhet ved slik samanlikning er at ekstremverdiar og evt. målefeil kan påverke resultatet, gjennom å over- eller underestimere potensialet for endring. Samanlikning med seg sjølv over fleire år gjer det mogleg å vurdere kostnadsutvikling ved institusjonen. Alle rådmenn er orientert om prosjektet gjennom oppstartsbrev, og revisjonen har hatt oppstartsmøte i alle kommunane 3. Førebels rapport vart sendt til rådmann for uttale, og svarbrev er lagt ved rapporten. Det er gjort nokon mindre justeringar i endeleg rapport, mellom anna er utgiften til kjøkken på auka noko, men totale utgifter er uendra. 2. Revisjonskriterium Omgrepet revisjonskriterium viser til dei krav og forventningar ein kan stille til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon, jf. RSK-001. Kommunelovens føremålsparagraf seier at: Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette for ( ) en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap ( ). Omsynet til best mogleg utnytting av tilgjengelege ressursar, med sikte på å kunne gje eit best mogleg tenestetilbod, er framheva. Gjennom å samanlikne kommunane/institusjonane vil dei plassere seg på eit intervall mellom den kommunen/institusjonen som nyttar relativt minst og mest ressursar pr bebuar eit gitt år. Denne plasseringa kan gi viktig styringsinformasjon om ressurssituasjon og drift. Ei slik samanlikning kan vere eit egna utgangspunkt for å vurdere drift og ressursbruk, i høve til andre eller i høve til seg sjølv over tid. 3 Med unntak av Modalen. 6

3. Kort presentasjon av dei ulike institusjonane Revisjonen samanliknar drifta ved elleve alders- og sjukeheimar, fordelt på åtte kommunar. I tillegg er nokre av institusjonane delt inn i avdelingar for og pleie, og eigne korttidsavdelingar. I rapporten samanliknar revisjonen totalt atten avdelingar. Tal bebuarar er eit veid snitt gjennom året 2006. 4 Tabell 1: Antall bebuarar ved institusjonen i 2006. Pleie avdelingar Demens avdelingar Totalt i kommunen Institusjon/kommune Nordliheimen 23 9 32 sjukeheim 18 18 5 Knarvik sjukeheim - korttid 12 Knarvik sjukeheim - langtid 58 Lindås bu- og servicesenter 25 Såta bu- og servicesenter* 25 SUM Lindås 95 25 120 sjukeheim 23 9 32 sjukeheim 26 6 32 Modalen sjukeheim 16 16 tunet 43 27 70 Hordabøheimen Radøy 20 Velferdsenteret Radøy 18 8 SUM Radøy 38 8 46 SUM Totalt 282 84 366 *Er ført opp som ein avdeling fullt, sjølv om berre 12 av plassane er knytt til. Det er 6 psykogeriatriske plassar ved institusjonen, slik at nesten heile Såta bu- og servicesenter er ein spesialavdeling. Med unntak av Radøy og Lindås bu- og servicesenter, som har hatt ein reduksjon, har det vore ein liten auke i talet på bebuarar pr institusjon i perioden 2004-2006. Auken er i hovudsak på pleieavdelingane. Knarvik sjukeheim (langtidsavdelinga) har hatt den største auken i antall bebuarar ved pleieavdelinga, men også Nordliheimen og sjukeheim har hatt auke i perioden 2004-2006. Talet på bebuarar ved avdelingane har vore stabilt i same periode. kommune har størst andel plassar. I dei øvrige kommunane vert plassane i størst grad nytta av dei demente bebuarane som er minst pleietrengande, slik at det vil vere demente bebuarar i dei ordinære pleieavdelingane. Knarvik sjukeheim korttid er i hovudsak for pasientar som kjem frå opphald på sjukehus, og som har behov for ei viss rehabilitering før dei kan flytte heim. Slike pasientar vil det vere i dei andre kommunane også, men er ikkje skilt ut i eigne einingar. har også ein eigen korttidsavdeling, men 4 Kan avvike noko frå rapporteringa til KOSTRA, som er tal plassar pr 31.12.06. 5 Administrasjonen opplyser i høyringsbrev at sjukeheim i periodar hadde 19 bebuarar i 2006. 7

revisjonen har i denne framstillinga, valt å slå den saman med den ordinære langtidsavdelinga, fordi den skilte seg relativt lite ut med omsyn til bemanning. 3.1 Institusjonsplassar i høve til aldersfordelinga i befolkninga Den viktigaste målgruppa for institusjonsplass er den delen av befolkninga som er 80 år og eldre, spesielt dei som er 90 år og eldre. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aldersfordeling av dei som er på institusjon i 2006 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år < 67 år Radøy Lindås Figur 1: Aldersfordeling blant dei som bur på institusjon i 2006. 70 % 60 % 50 % 40 % Andel av dei som er 80 år og eldre som er på institusjon 67 % 80-89 år 90 år og over 56 % 80 + 38 % 38 % 30 % 20 % 10 % 27 % 22 % 23 % 19 % 21 % 17 % 11 % 13 % 12 % 14 % 14 % 12 % 13 % 13 % 12 % 19 % 25 % 0 % Radøy Lindås Figur 2: Andel av dei som er 80 år og eldre som bur på institusjon i 2006, fordelt på aldersgruppene 80 89 år og 90 år og eldre, samt samla for 80 år og eldre. Figur 2 illustrerar at andelen av dei som er 80 år og eldre på institusjon varierer frå 13 til 25 % i Nordhordland i 2006. Berre Radøy har lågare dekningsgrad (80+) enn året før. Aldersgruppa 80 år og eldre utgjer om lag 80 % av bebuarane ved institusjon. skil seg ut, då denne gruppa utgjer mindre enn 70 % i 2006. 8

800 700 600 500 400 300 200 100-584 Lindås 80 år og eldre i 2006 og 2007 og prognose 429 287 Radøy Tala er 80 år og eldre i 2007 217 118 119 47 2006 2007 2010 2015 2020 2025 16 Modalen Figur 3: Antall 80 år og eldre pr 01.01.06 og 01.01.07 og prognose for 2010 2025. Kjelde SSB Befolkningsprognosen frå SSB viser at det er forventa reduksjon i aldersgruppa 80+ i fleire av dei største kommunane fram til og med 2015, medan det er forventa stabilitet i dei minste kommunane. Frå 2020 til 2025 er det forventa vesentleg auke i denne aldersgruppa i fleire kommunar. 4. Bemanning Bemanning er den viktigaste kostnadsdrivaren i høve til drift av institusjonane. Det er difor interessant å sjå korleis dei ulike institusjonane prioriterar og organiserar personalressursen til pleie ved institusjonen, og økonomiske konsekvensar av dette. I denne framstillinga har revisjonen fordelt bemanninga i høve til kvardag, helg og type vakt. 4.1 Data: Bemanning pleie avdelingane 70 60 50 40 30 20 10-4 5 20 Bemanning pleie - omrekna til 100 pasientar - kvardag 19 17 19 20 19 17 21 24 27 31 28 29 28 33 33 8 11 10 13 9 Radøy Hordabøheimen Tidleg Seint Natt Modalen Knarvik sjukeheim - langtid 7 8 Lindås Bu og Servicesenter 7 17 22 8 25 39 39 43 Knarvik sjukeheim - korttid Radøy Velferdsenteret - pleie Figur 4: Bemanning ved pleieavdeling på ein kvardag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 9

Det er dyrare å bemanne ein kvelds-/nattevakt enn ein dagvakt. Alle institusjonane i utvalet har ei høgare bemanning på dagtid, enn kveld og natt. og har lågast bemanning i høve til antall bebuarar. Knarvik sjukeheim (korttidsavdelinga) skil seg ut med høgast bemanning, men har også eit anna pasientgrunnlag enn dei øvrige institusjonane, då dette i hovudsak er pasientar utskrive frå sjukehus. 60 Bemanning pleie - omrekna til 100 pasientar - helg 8 50 7 10 5 4 9 8 7 11 13 40 8 25 21 16 17 17 21 22 20 30 20 17 19 20 10 20 20 21 22 23 21 22 22 22 25 25 - Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Radøy Velferdsenteret - pleie Modalen Radøy Hordabøheimen Knarvik sjukeheim - korttid Tidleg Seint Natt Figur 5: Bemanning ved pleieavdeling på ein helgedag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. Alle institusjonane i utvalet reduserar bemanninga på dagtid i helgane i høve til kvardag, men det varierar i kva grad bemanninga vert redusert på kveldstid i helgane. Nokre av institusjonane har lik bemanning dag og kveld i helgane, medan andre har lågare bemanning på kveld enn på dag. 10

140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30-10 20 43 47 Bemanning - pleie ved 100 pasientar i eit døgn 48 48 44 50 48 53 55 48 50 56 59 64 58 61 59 59 69 77 Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen 52 Radøy Velferdsenteret - pleie Helg 58 Knarvik sjukeheim - korttid Kvardag Figur 6: Bemanning ved pleieavdeling eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 150 140 130 120 110 100 90 100 91 114 Bemanning helg og kvardag pleieavdelingane År 2004 År 2005 År 2006 119 116 116 113 114 107 108 108 109 104 104 100 97 94 88 98 120 135 80 Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen Radøy Velferdsenteret - pleie Knarvik sjukeheim - korttid Figur 7: Samanlikning av bemanninga ved pleieavdelingane i eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn til saman, gitt at alle hadde 100 bebuarar åra 2004-2006. I høve til situasjonen i 2004, har eit fleirtall av institusjonane redusert bemanninga i høve til antall bebuarar dei siste åra. Knarvik sjukeheim (korttidsavdelinga) står for den største reduksjonen. sjukeheim har auka bemanninga relativt sett sidan 2004, då talet på bebuarar har vore stabilt. Knarvik sjukeheim (langtid) har hatt vesentleg auke i talet på bebuarar, men har og auka bemanninga relativt sett. Den tilsynelatande store auken i 11

bemanning i høve til talet på bebuarar ved Hordabøheimen og Velferdssenteret i Radøy kommune, skuldast reduksjon i talet på bebuarar. 4.2 Bemanning avdelingane - 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Bemanning - omrekna til 100 pasientar - kvardag Tidleg Seint Natt 11 7 22 22 28 31 sjukeheim - - 8 8 11 17 24 25 33 33 38 38 33 33 Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret - - - Figur 8: Bemanning ved avdelingane på ein kvardag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. Bemanninga ved avdelingane er høgare i høve til antall bebuarar enn på pleieavdelingane. - 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Tidleg Seint Natt Bemanning - omrekna til 100 pasientar - helg 11 11 22 22 8 8 7 24 25 22 22 24 25 30 33 sjukeheim - - Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret - 22-17 33 - Figur 9: Bemanning på avdelingane på ein helgedag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 12

Med unntak av sjukeheim, reduserar alle institusjonane bemanninga ved avdelingane på dagtid i helgane. Det er liten variasjon i bemanningsmønster på kveld mellom kvardag og helg, med unnatak av sjukeheim som reduserar bemanninga. Bemanning - ved 100 pasientar i eit døgn 160 140 Helg Kvardag 120 83 100 80 56 59 57 58 56 60 40 20 61 61 70 71 78 83 - sjukeheim - - Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret - - - Figur 10: Bemanning på avdelingane eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 170 Bemanning helg og kvardag i 2004-2006 - avd 167 167 167 160 2004 157 150 2005 140 130 120 122 117 117 128 120 113 2006 133 129 126 129 115 133 133 133 110 100 90 80 sjukeheim - - Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret - - - Figur 11: Samanlikning av bemanninga ved avdelingane i eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn til saman, gitt at alle hadde 100 bebuarar for åra 2004-2006. 13

4.3 Vurdering 4.3.1 Pleie Eit fleirtal av kommunane har hatt auke i talet på bebuarar ved institusjonane dei siste tre åra, -berre Radøy har hatt ein reduksjon. Bemanningsmønsteret ved pleieavdelingane ved institusjonane i Nordhordland, ser ut til å ha jamna seg i perioden 2004-2006. Variasjonen mellom institusjonane med relativt sett høgast og lågast bemanning ved pleieavdelingane var mindre i 2006 og 2005 enn i 2004. Eit fleirtall av institusjonane har redusert bemanninga i høve til antall bebuarar dei siste åra. Størst relativ endring er å finne hos korttidsavdelinga ved Knarvik sjukeheim, tunet og Lindås bu- og servicesenter. 4.3.2 Demens Det har ikkje vore vesentleg endring i talet på bebuarar ved avdelingane i perioden 2004-2006. Bemanningssituasjonen har vore meir stabil ved avdelingane enn ved pleieavdelingane dei siste åra, men fleire av institusjonane har redusert bemanninga relativt sett. Størst er reduksjonen ved tunet, medan sjukeheim og sjukeheim har lagt stabilt. Demensavdelinga ved sjukeheim skil seg ut med høgare bemanning, noko som mellom anna kan forklarast med at sjukeheim har ei lita avdeling, med berre seks bebuarar. Dei øvrige avdelingane er vesentleg større. 5. Lønnsutgifter til pleiepersonell Bemanningsmønster ved avdelingane ved institusjonen er i hovudsak styrande for lønnsutgiftene ved institusjonen. Figur 11 illustrerer totale gjennomsnittlege utgifter til pleiepersonell pr bebuar i løpet av eit år. 6 At utgiftene til helg er lågare enn kvardag, skuldast først og fremst at det er rekna med 250 kvardagar og 115 helgedagar. Gjennom å vekte lønnsutgiftene illustrerar revisjonen korleis lønnsutgiftene varierer gjennom døgnet, og mellom helg og kvardag. 6 Andre tilhøve som påverkar lønnsutgiftene er bruk av faglært/ufaglært arbeidskraft, nivå på sjukefråvær, rutinar for bruk av vikar. 14

5.1 Data: Lønnsutgifter til pleiepersonell på pleieavdelingane 500 450 400 350 300 250 200 150 100-50 18 18 38 60 60 43 48 48 45 29 29 62 93 104 112 106 103 Lønnsutgifter til pleie pr pasient i 2006 - pleie - 1.000 kr 86 30 31 27 47 38 36 27 52 46 61 53 57 54 61 46 49 55 50 57 54 49 50 45 44 58 49 77 62 84 107 106 93 90 92 100 134 Lindås Bu og Servicesenter Kvardag - tidleg Kvardag - seint Kvardag - natt Helg - tidleg Helg - seint Helg - natt 164 142 Knarvik sjukeheim - langtid Modalen 115 121 Hordabøheimen 145 156 Velferdsenteret - pleie Knarvik sjukeheim - korttid Figur 12: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i 2006 i 1.000 kr. Utgiftene er fordelt på kvardag og helg, og til ulike tider på døgnet. 33 74 59 54 128 185 170 160 150 140 130 120 110 100 90 Samanlikning av bemanning til pleie og lønsutgifter pleie i relative tal - = 100 - pleieavdelingane Bemanning Lønsutgifter Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen Radøy Velferdsenteret - pleie Knarvik sjukeheim - korttid Figur 13: Lønnsutgifter og bemanning pleiepersonell pr bebuar i 2006 i relative tal, der = 100. 15

600 550 500 450 Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i 2004-2006 - 1.000 kr 2004 2005 2006 400 350 300 250 200 Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen sjukeheim pleie Radøy Velferdsenteret Knarvik sjukeheim - korttid Figur 14: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i åra 2004-2006 i 1.000 kr. Som nevnt tidlegare, er variasjonen i bemanningsmønsteret ved pleieavdelingane mindre i 2006 enn den var i 2004. Dette ser ut til å påverke lønnsutgiftene på same måte. Det er mindre avvik mellom bemanning og lønnsnivå i 2006 enn i 2004. Endringa ved dei to avdelingane ved Knarvik sjukeheim bør sjåast i samanheng. 5.2 Lønnsutgifter til pleiepersonell på avdelingane 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 150 46 111 Lønnsutgifter til pleie pr pasient i 2006 - - 1.000 kr Kvardag - tidleg Kvardag - seint Kvardag - natt Helg - tidleg Helg - seint Helg - natt 28 64 68 31 46 69 68 55 55 50 120 74 119 32 73 58 53 45 68 54 74 65 100 80 107 126 177 174 100 50 131 150 124 163 147 145 - Velferdsenteret - Såta Bu og Servicesenter Figur 15: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i 2006 i 1.000 kr. Utgiftene er fordelt på kvardag og helg, og ulike tider på døgnet. 16

- Radøy Velferdsenteret - sjukeheim - Såta Bu og Servicesenter - - - Forvaltningsrevisjon tunet har lågast utgifter til pleiepersonell pr bebuar på avdelinga. Ei forklaring kan vere at har definert relativt sett fleire av sine institusjonsplassar til demente, slik at ein kan tenke seg at dei pasientane vert relativt mindre ressurskrevjande, enn det vi finn i dei andre kommunane med få plassar som er spesielt tilrettelagt for demente. Dessutan kan det tenkast at der kan vere nokon stordriftsfordelar som gjer at utgiftene pr bebuar vert lågare. 150 140 130 120 110 100 90 80 Samanlikning av bemanning og lønsutgifter til pleie - = 100 - avdelingane Bemanning Lønnsutgifter Figur 16: Lønnsutgifter og bemanning pleiepersonell pr bebuar i 2006 i relative tal. = 100. 650 600 550 Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i 2004-2006 - 1.000 kr 2004 2005 2006 500 450 400 350 300 - Radøy Velferdsenteret - sjukeheim - Såta Bu og Servicesenter - - - Figur 17: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i åra 2004-2006 i 1.000 kr. 17

5.3 Vurdering Figur 13 og 16 viser at det er stor grad av samanheng mellom bemanning og lønnsutgifter til pleiepersonell. Det går også fram av figurane at det er større skilnadar mellom lønnsutgifter enn bemanning. Nokre av desse avvika mellom bemanning og utgifter til lønn kan forklarast med at det er forskjell i bemanning i løpet av døgnet og helg kvardag. Andre faktorar som vil spele inn vil vere lønns- og utdanningsnivå, korttids sjukefråvær, rutinar for bruk av vikar. 6. Øvrige utgifter I kapittel 6 ser revisjonen nærare på dei øvrige utgiftene ved institusjonsdrifta. 7 6.1 Data: Kjøkken 140 120 100 80 60 40 20 Utgifter til kjøkken pr bebuar i 1.000 kr 2004 2005 2006 Figur 18: Utgifter til kjøkken (inkl. råvarer og lønnsutgifter) pr bebuar i åra 2004-2006 i 1.000 kr. - Radøy Lindås Modalen Veid gj.snitt Figur 18 illustrerar at utgifter til kjøkken pr bebuar varierer i betydeleg grad, men at det ved fleire institusjonar har vore ein reduksjon i perioden 2004-2006. Variasjonen mellom dei ulike institusjonane er mindre i 2006 enn i 2004. kommune skil seg ut med lågast utgifter til kjøkken. Dette kan mellom anna forklarast med at kjøkkenet har inntekter ved sal av mat til Vaksdal kommune og heimebuande, og at det er nettoutgiftene ved kjøkkenet som er belasta institusjonen. Modalen har i vesentleg grad redusert utgiftene frå 2004, og reduksjonen skuldast nedbemanning. Også Lindås kommune har redusert utgiftene ved kjøkkendrifta i periode. hadde betydeleg høgare salsinntekter til private aktørar i 2005 enn i 2006. 7 Drift og vedlikehald av lokale var ikkje med i rapporten frå 2004. 18

6.2 Reinhald og vaskeri 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 - Utgifter til vaskeri og reinhald pr bebuar i 1.000 kr 2004 2005 2006 Figur 19: Utgifter til reinhald og vaskeri pr bebuar i 2005 og 2004 i 1.000 kr. Modalen Radøy Lindås Veid gj.snitt Reinhald- og vaskeritenestene er, på same måte som kjøkkentenesta, ulikt organisert i kommunane. I nokon kommunar er dei ein del av institusjonen, og i andre kommunar er tenesta organisert under teknisk. 6.3 Medisin og medisinsk forbruksmateriell Utgiftene til medisin og medisinsk forbruksmateriell utgjer ein relativ liten del av dei totale utgiftene, men for Lindås utgjer t.d. reduksjonen frå 2005 til 2006 om lag 0,7 mill kr. Variasjonane mellom dei ulike institusjonane kan vere tilfeldig, avhenging av kva behov dei ulike bebuarane har i det aktuelle tidsrommet. 30 25 20 15 10 5 - Utgifter til medisin og medisinsk forbruksmateriell pr bebuar i 1.000 kr 2004 2005 2006 Modalen Radøy Lindås Veid gj.snitt Figur 20: Utgifter til medisin og medisinsk forbruksmateriell pr bebuar i perioden 2004 2006 1.000 kr. 19

6.4 Drift og vedlikehald lokale - 70 60 50 40 30 20 10 Utgifter til drift og vedlikehald lokale pr bebuar i 1.000 kr 2005 2006 Radøy Lindås Modalen Veid gj.snitt Figur 21: Utgifter til drift og vedlikehald lokale pr bebuar i 2006 i 1.000 kr. Det er store skilnadar med omsyn til utgifter knytt til drift- og vedlikehald mellom dei ulike institusjonane og kommunane. 6.5 Vurdering Det er store skilnader med omsyn til driftskostnader knytt til kjøkken, vaskeri, medisinsk forbruksmateriell, drift og vedlikehald av lokale. Utgifter til kjøkken, og drift og vedlikehald av lokale, skil seg ut med størst variasjon blant dei øvrige utgiftene. 7. Oppsummering av dei totale utgiftene Under punkt 7 presenterar revisjonen ei oppsummering av hovudpunkta i rapporten. Revisjonen vil i denne samanheng presisere at det er gjort skjønnsmessige vurderingar med omsyn til fordeling av ein del utgifter, slik at desse bør sjåast i samanheng, når ein vurderar ressursbruken ved den einskilde institusjon. 20

Knarvik sjukeheim - korttid Modalen Radøy Velferdsenteret Radøy Hordabøheimen sjukeheim pleie Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Forvaltningsrevisjon 700 Utgifter pr plass - institusjon - pleie i 1.000 kr 600 500 400 300 360 363 377 411 445 436 439 429 421 434 533 200 Lønnsutgifter pleie Kjøkken Andre utgifter Radøy Velferdsenteret Lønnsutgifter administrasjon Vaskeri og reinhald Drift og vedlikehald bygning Radøy Hordabøheimen sjukeheim pleie Knarvik sjukeheim - langtid Lindås Bu og Servicesenter Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Figur 22: Totale utgifter pr bebuar på pleieavdelingane i 1.000 kr i 2006 Variasjonen i totale utgift pr bebuar er mindre i 2006 enn tidlegare, men i regionen er det framleis ein variasjon frå i underkant av 500 000,- til i overkant av kr 700 000,- pr bebuar. Figur 22 viser at kommune har dei lågaste utgiftene pr bebuar ved pleieavdeling i 2006. Sjølv om variasjonen i lønnsutgifter pr bebuar er mindre i 2006 enn tidlegare, er det framleis vesentlege forskjellar. Lønnsutgifter pr bebuar varierar med om lag kr 75 000. Dersom ein samanliknar lønnsutgiftene ved tunet med korttidsavdelinga ved Knarvik sjukeheim, er variasjonen på kr 173 00,-. 700 Utgifter pr bebuar totalt i 2006 - i 1.000 kr - institusjonane sortert etter stigande storleik 600 500 400 300 200 12 16 18 18 20 23 23 25 26 43 58 Figur 23: Totale utgifter pr bebuar på pleieavdelingane i 1.000 kr i 2006. Institusjonane er sortert etter stigande storleik, og tal bebuarar står under namnet på institusjonen. 21

Figur 23 viser at det er ein tendens til at utgiftene faller med aukande storleik på institusjonen, men det er samstundes store variasjonar i utgiftene på institusjonar med om lag same storleik. 900 850 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 Utgiftene pr plass - i 1.000 kr 25 50 73 55 450 476 486 504 Radøy Velferdsenteret sjukeheim Såta Bu og Servicesenter 58 565 57 671 Drift og vedlikehald bygning Andre utgifter Vaskeri og reinhald Kjøkken Lønnsutgifter administrasjon Lønnsutgifter pleie Figur 24: Totale utgifter pr bebuar på avdelingane i 1.000 kr i 2006 Som ein følgje av høgare bemanningsfaktor ved avdelingane, er også lønnsutgiftene pr bebuar høgare ved avdelinga enn dei øvrige pleieavdelingane. 700 Utgifter pr plass - institusjon i 2006 i 1.000 kr 600 500 400 25 60 58 50 73 57 55 87 52 300 200 100-395 377 420 Radøy 446 453 459 454 434 434 Lindås Modalen Veid gj.snitt Drift og vedlikehald bygning Andre utgifter Vaskeri og reinhald Kjøkken Lønnsutgifter administrasjon Lønnsutgifter pleie Figur 25: Figuren illustrerer i gjennomsnitt dei totale utgiftene pr bebuar på institusjon i 1.000 kr i 2006 Figur 25 syner i gjennomsnitt dei totale utgiftene pr bebuar på institusjon, og illustrerar at det er relativt store forskjellar i ressursbruk pr bebuar. Eit veid gjennomsnitt viser totale ugifter på om lag 600.000,- pr bebuar. Det synes ikkje å vere noko klar samanheng mellom ressursbruk pr bebuar og dekningsgrad (andel av dei som er 80 år og eldre og som er på institusjon). 22

800 700 600 500 400 300 200 100 Totale utgifter (utanom lokale) pr bebuar i åra 2004-2006 i 1.000 kr 2004 2005 2006 Figur 26: Totale utgifter (minus drift og vedlikehald bygning) pr bebuar i 2005 og 2004 i 1.000 kr. - Radøy Lindås Modalen Figur 26 illustrerer at dei totale utgiftene pr bebuar i 2006, varierer mindre enn i 2004 og 2005. Tabell 2: Dagens dekningsgrad (tal bebuarar 80 år og eldre i høve til totalt tal 80 år og eldre i kommunen), og endring i driftsutgift som resultat av endra dekningsgrad, forutsatt at ein plass kostar 0,6 mill kr. Dagens dekning Endring i talet på institusjonsplassar dersom kommunen hadde følgjande dekning for 80 + Endring i totale utgiftene i mill kr dersom kommunen hadde følgjande dekning for 80 + Kommune 80 + 15 % 20 % 25 % 15 % 20 % 25 % 13 % 5 16 26 3 9 16 14 % 6 27 48 4 16 29 Radøy 14 % 2 17 31 1 10 19 Lindås 17 % -9 20 49-6 12 29 19 % -4 1 7-3 1 4 21 % -6-1 5-4 0 3 25 % -5-3 0-3 -2 0 23

Tabell 3: Illustrerar kor store ressursar kommunen i dag nyttar årleg til institusjon målt mot målgruppa 80 år og eldre i 1.000 kr, og korleis dei totale utgiftene ville endra seg i mill kr dersom kommunen skulle endre ressursbruken. Kva dersom ressursar i 1.000 kr pr 80 + lik Kommune Kr pr 80 +* 80 90 100 110 120 69 4 8 13 17 21 82-1 2 4 6 8 Radøy 89-3 0 3 6 9 Lindås 112-18 -12-7 -1 5 114-4 -3-2 0 1 132-6 -5-4 -3-1 148-3 -3-2 -2-1 *Totale utgifter i 1000 kr til institusjon som er knytt til bebuarar som er 80 år og eldre, fordelt pr innbyggar i kommunen som er 80 år og eldre 01.01.07. Tabell 3 illustrerar at forskjellane i ressursbruk til institusjon i høve til målgruppa 80 år og eldre er betydeleg. Fordi ein mellom anna måtte ta med ressursbruken til heimetenesta, gir ikkje ei slik framstilling eit heilskapleg bilete. Ein reduksjon eller auke i dekningsgrad på institusjon, ville påverka behovet for heimetenester. Tabellen illustrerer likevel at ressursbruken varierer vesentleg mellom kommunane. skil seg ut som den kommunen som har lågast ressursbruk til institusjonsdrift i høve til målgruppa 80 år og eldre, følgt av og Radøy. Dette er også dei tre kommunane i regionen som har lågast frie inntekter i høve til berekna utgiftsbehov. Relativt låg ressursbruk i kommune skuldast låg dekningsgrad og låge utgifter pr plass. Dersom skulle opp på same driftsnivå som Radøy kommune, som i 2006 var om lag 90.000 kr pr innbyggjar over 80 år, ville det gi ein auke i utgiftene på om lag 8 mill kr. For Lindås ville ein reduksjon til Radøy sitt nivå redusert utgiftene med om lag 12 mill kr. 160 140 Ressursbruk til institutsjon målt i 1.000 kr pr innbyggar som er 80 år og eldre 132 148 120 100 80 År 2005 År 2006 69 112 114 89 82 Figur 27: Ressursbruk til institusjon i 1.000 kr pr innbyggar som er 80 år eldre i 2005 og 2006. 60 40 20 - Radøy Lindås 24

8. Konklusjon Det er stor variasjon mellom kommunane med omsyn til kor store ressursar som vert nytta pr bebuar på institusjon, men variasjonen er mindre i 2006 enn i 2004. Dette skuldast mellom anna at variasjonen i både bemanningsmønster og lønnsutgifter er mindre enn tidlegare. Eit fleirtal av institusjonane har redusert bemanninga i høve til antall bebuarar, og det er mindre avvik mellom bemanning og lønnsnivå i 2006 enn i 2004. Gjennomsnittlege totale utgifter pr bebuar varierar frå 500 000,- til 700 000,- kr i 2006. Ved å gjennomføre tilsvarande prosjekt over fleire år, har forvaltningsrevisjonsrapportane brakt fram data om institusjonsdrifta som gjer det mogleg å sjå utviklingstrekk og kontrollere for særskilte forhold ved drifta eit gitt år. Revisjonen meiner derfor det bør vere interessant for den einskilde institusjon og kommunen samla, å vurdere ressursbruk ut i frå dei mål og økonomiske ressursar kommunen har. Isdalstø, 23.08.07 Nordhordland Revisjon IKS 25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36