RADØY KOMMUNE JANUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland

Transkript

1 RADØY KOMMUNE JANUAR 11 Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland

2 INNHALD 1 Innleiing Bakgrunn for prosjektet Føremål og avgrensing Problemstillingar Metode kommune... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Ressurssituasjonen i skulen Gjennomsnittlege utgifter til grunnskule pr elev Utviklinga av lønnsutgifter pr elev Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev fordelt på ulike yrkesgrupper Utgifter til undervisning pr elev Ressursbruk pr skule Oppsummering Vedlegg høyringssvar frå kommunen

3 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rapporten Ressursbruk i grunnskule Nordhordland er i oppfølging av FR08/07 Ressursbruk i skulen frå 07. Prosjektet er bestilt av kontrollutvalet i alle kommunane som er samanlikna i rapporten. Utgifter til grunnskulesektoren utgjer ein vesentleg del av kommunen sine totale utgifter. I 09 varierer andel netto driftsutgifter til grunnskule frå 18 % til 39 % 1, men for dei fleste kommunane utgjer netto driftsutgifter til skule om lag %. Tal frå KOSTRA viser at netto driftsutgifter til grunnskule pr innbyggjar i alderen 615 år varierer mellom kr og kr , i Nordhordland. Alle kommunane nyttar meir til skule enn det som er gjennomsnittet for kommunegruppe 8 i KOSTRA (82 000), som er KOSTRAgruppa som og kommune tilhøyrer. Variasjonane er betydeleg, men det er innleiingsvis grunn til å understreke at det til ein viss grad er naturleg at ressurssituasjonen varierar. Kommunane i Nordhordland har mange fellestrekk, men er også til dels ulike i høve til folketal, busettingsstruktur og økonomisk handlefridom. Rapporten Ressursbruk i skulen frå 07, avdekka at variasjonen var vesentleg også mellom skulane i same kommune. Bakgrunnen for å følgje opp rapporten frå 07, er m.a. å sikre at enkeltståande hendingar ikkje gav eit feil bilete av ressursbruken i 07, og for å synleggjere evt. faktiske endringar i ressursbruk frå år til år. Prosjektet er i hovudsak av beskrivande karakter. 1.2 Føremål og avgrensing Føremålet med prosjektet er å sjå nærare på ressurssituasjonen innan grunnskulesektoren i kommunane i Nordhordland og. Gjennom å samanlikne kommunane/skulane vil dei plassere seg på eit intervall mellom den kommunen/skulen som nyttar relativt minst og mest ressursar pr elev eit gitt år. Denne plasseringa kan gi viktig styringsinformasjon om ressurssituasjon og drift. Ei slik samanlikning kan vere eit egna utgangspunkt for å vurdere drift og organisering, i høve til andre eller i høve til seg sjølv over tid. Gjennom å samanlikne ressurssituasjonen innan kommunen, og med andre kommunar, legg revisjonen til rette for å samanlikne på kva måte, og evt. kvifor, ressursbruken varierar. Ved å analysere kommunerekneskapen på skulenivå, får ein frambrakt meir detaljert styringsinformasjon enn KOSTRAtala for skulesektoren, som er eit uttrykk for prioritering på kommunenivå. Revisjonen vil presisere at prosjektet er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drift av grunnskulen, og seier ikkje noko om kvalitet. Kunnskap om kvalitet er grunnleggjande for ein heilhetlig vurdering av utviklinga i skulesektoren. Det betyr at å ha den billigaste skulen, ikkje nødvendigvis er det same som å vere best i klassen i denne samanheng. Som skuleeigar er det forventa at kommunane sjølv har system for å vurdere innhald og kvalitet i 1 KOSTRA tal for 09 KOSTRA kommune stat rapportering 3 Rapport ressursbruk skule

4 skulen. 2 Føremålet er å frambringe informasjon om ressursbruken, som dannar utgangspunkt for å stille grunngitte spørsmål om ressursbruk i skulesektoren. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis ressursbruken totalt vil endre seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik skulen med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 09. Tabellane gir eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane illustrerar endringspotensiale og viser at variasjonen er vesentleg. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere gruppestorleik (klassestorleik) og lærarsamansetning. Prosjektet er avgrensa til å sjå på kommunane sine rekneskapstal for åra 07, 08 og 09, med referanse til ressurssituasjonen slik den vart presentert i rapporten Ressursbruk i skulen frå 07. Revisjonen nyttar kommunerekneskapen slik den ligg føre. Private skular er ikkje inkludert i samanlikningane. 1.3 Problemstillingar Korleis varierar ressursbruk pr elev mellom kommunane, og mellom grunnskulane i kommunane i Nordhordland? o Totale utgifter pr elev o Netto lønnsutgifter pr yrkesgruppe pr elev o Netto lønnsutgifter til undervisning pr elev 2 Metode Alle rådmenn er orientert om prosjektet gjennom oppstartsbrev og oppstartsmøte. Førebels rapport vart sendt på høyring til rådmann i kommunane Svarbrev er lagt ved endeleg rapport, og merknader er til dels kommentert og tatt til følgje i endeleg rapport. Revisjonen har nytta dokument og rekneskapsanalyse for å svare på problemstillingane. Revisjonen har nytta kommunerekneskapen, saman med KOSTRA og GSIdata, 3 som utgangspunkt for samanlikningar. KOSTRA og GSI er måleparameter som er allment nytta til å samanlikne ressursbruk i grunnskulen, og det vert forutsatt at rapporteringa er korrekt frå kommunen si side. 4 Samanlikning av rekneskapstal er gjort på bruttonivå, slik at kommunen sine inntekter ikkje er tatt omsyn til i samanlikninga. Med unntak av refusjon av sjukepengar er med slik at lønn er uttrykt som netto lønnsutgifter, og inkluderer sosiale utgifter. GSIdata er korrigert for å samsvare med rekneskapsåret. 5 Lønnsutgiftene er fordelt på ulike yrkesgrupper ved å nytte oppgitt årsverk i GSI. Årsverka er vektlagt på bakgrunn av ei forventning om ulikt lønnsnivå på dei ulike gruppene, og vektlagt på same måte som i tidlegare rapport. 6 Utgifter som 2 Jf. Opplæringslova 13. Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet), som skal gjennomførast årleg, gir også verdifull informasjon om kvalitet. Sjå for meir informasjon, eller resultat for aktuell kommune. 3 GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Norges offisielle oversikt over grunnskoleundervisning, med informasjon om norske grunnskoler siden Sjå 4 Administrasjonen i kommunane har hatt høve til å korrigere, dersom det har vore vesentleg feilrapportering. 5 GSIdata berekna for året 09 = GSI 08/09 x 6/11 + GSI 09/ x5/11 6 Pedagogiske personale = 1,0 Administrativt pedagogisk personale = 1,2 Assistent = 0,7 Kontor = 0,8 dei same faktorane vart også nytta i rapporten i 07 4 Rapport ressursbruk skule

5 kommunen har med elevar som er i andre kommunar er trukket ut. I rapporten har revisjonen tatt med dei administrative kostnadane som kommunen har på sentralt hald, men som er belasta tenesteområdet. Tilsvarande tal er lagt til for tala frå åra 05 og 06. Utgifter ført på tenesteområda 2 Grunnskule og tenesteområde 222 Skulelokale og skyss, er utgangspunkt for analysen. Avskrivingar er ikkje inkludert, og tala er på bruttonivå, det vil sei at inntekter som følgje av gjesteelevar frå andre kommunar ikkje er teke med. I elevtalet som er rapportert til GSI er gjesteelevar med, slik at utgift pr elev vert riktig. Figur 1 viser utgiftene pr elev, fordelt på dei viktigaste kostnadsområda. Når det gjeld utgifter til lokale så er ikkje den berekna for kvar einskild skule i mange av kommunane. Revisjonen har difor ikkje forsøkt å fordele utgiftene til lokale ned på skulenivå. Utgiftene er delt inn i fem kategoriar : Lønnsutgifter totalt lønn og sosiale utgifter minus inntekt frå refusjon av sjukepengar, slik at netto lønnsutgifter kjem til uttrykk Skyss tenesteområde 222 skulelokale og skyss, art 170 Transport/drift av egne transportmidlar Bygg resten på tenestområde 222 skulelokale og skyss avskrivingar er ikkje tatt med, slik at kapitalkostnadene er ikkje synleggjort. Andre driftsutgifter resterande driftsutgifter ført under tenesteområde 2 Grunnskule. Sentralt utgifter som er ført på tenestområde 2 men ikkje på ansvarsområde på den einskilde skule har gjerne eit sentralt ansvarsområde i kommunen Ved å gruppere skulane i høve til storleik får ein einingar som er naturleg å samanlikne seg med. Ei slik samanlikning gir ein indikasjon på kor eininga plasserar seg i høve til andre samanliknbare einingar. Ein svakhet ved slik samanlikning er at ekstremverdiar og evt. målefeil kan påverke resultatet, gjennom å over eller underestimere potensialet for endring. Samanlikninga bør ta omsyn til at kommunane har ulike økonomiske rammar, og at elevtalet ved dei ulike skulane vil vere utslagsgjevande for gjennomsnittstala. Spesielt på mindre skular vil relativt små endringar i elevtalet gi ganske store utslag på ressursbruk pr elev. Skulane er gruppert med utgangspunkt i om det er barneskule eller ungdomskule. 1 skular er delt, slik at barne og ungdomsskulen kjem til uttrykk som to ulike einingar i rapporten. Dei vert difor namngitt som barneskule og ungdomsskule, sjølv om det ikkje samsvarar med det faktiske namnet på skulen. Delinga er gjennomført på bakgrunn av innrapporterte GSIdata, og ein skjønsmessig fordeling av kostnader med utgangspunkt i rekneskapsdata. 7 Varierande storleik på skulane gjer det lite føremålstenleg å nytte totaltall for driftskostnadene i samanlikningane, og revisjonen nyttar ressursbruk pr elev som grunnlag for samanlikning. Alversund har vore ein 1 skule, men er frå hausten 09 ein rein barneskule. Det er difor ikkje presentert detaljdata for den delen som gjeld ungdomsskulen, bare for barneskule og totalt som ein 1 skule. Det siste skuleåret var der få elevar på ungdomstrinnet og det var under nedtrapping, det gjer at data pr elev kan gi eit feil bilete av situasjonen. Men ressursbruken til ungdomsskulen er trekt ut for å kunne gi eit mest mogeleg presist bilete av ressursbruken i barneskulen. 7 Dersom ein skule skil seg ut med avvikande tal, bør barne og ungdomsskule vurderast i samanheng. 5 Rapport ressursbruk skule

6 For å få til ei samanlikning av ressursbruken frå 05 og til og med 09 er kostnadene omrekna til 09 kroner. Omrekninga er basert på deflatoren som Det Tekniske beregningsutvalg (TBU) nyttar i sin rapport april. 8 Det betyr at kr i 05 er omrekna til 122,56 kr i 09 kroner, dvs. at kr i 05 tilsvarar 122,56 kr i 09 kroner. I og med at lønn utgjer den største kostnaden, er denne deflatoren nytta sjølv om prisveksten til varer og tenester har auka noko mindre i perioden. Alle samanlikningar mellom år i kroner er omrekna til 09 kroner dersom det ikkje er sagt noko anna i rapporten. I barneskulen har timetalet auka i perioden I skuleåret 08/09 auka det med 190 timar, og i 09/ auka det med ytterlegare 78 timar. Det vil sei at i 09 er timetalet 4,6 % høgare enn i 05. Det gjer at ein kan forvente ein viss auke i ressursbruken i barneskulen, spesielt i året kommune For å gjere det enklare og lese rapporten vil revisjonen peike på nokon faktorar som kjenneteiknar ressursbruken til skule i kommune. Totalt har i elevar i den kommunale grunnskulen og nyttar brutto 58 mill kr til tenesteområdet. Elevtalet i perioden 05 til 09 viser ein svak auke på 1 %. Ressursbruken pr elev er i 09 på totalt kr. Det er 9 % høgare enn i 05 og det er da tatt omsyn til lønns og prisauken. Ressursbruken til spesialundervisning og assistent har auka ganske mykje. I ressursbruken til spesialundervisning inngår også ressursbruken til morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring med vedtak etter Opplæringslova 28. er ein av dei kommunane der størst del av ressursane til spesialundervisning er knytt til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, om lag 28 % i 09 i følgje tal frå KOSTRA. Lønnsutgifter til den ordinære undervisninga er om lag uendra frå 05 til 09 både i barneskulen og ungdomsskulen. I barneskulen har det i perioden vore ein auke i timetalet i perioden, noko som har gitt ein auke i ressursbruken til ordinær undervisning i dei fleste kommunane. er den kommunen som nyttar minst ressursar på skulebygg. Barneskulen Tal elevar i 09 er 461, uendra frå 05. Ressursbruken pr elev er kr i 09, ein auke frå 05 på 13 %, det må sjåast i samanheng med at timetalet har auka med 4,6 %. Den største auken er til spesialundervisning og assistent, ressursbruken til ordinær undervisning er om lag uendra. Samanlikna med dei andre største kommunane er ressursbruken til ordinær undervisning lågast, men kommunen nyttar mest til spesial undervisning. Ungdomsskulen har i 09 9 elevar i ungdomsskulen, ein auke frå 05 på 2 %. Ressursbruken pr elev er i kr, det er 9 % høgare enn i 05. Ressursbruken til ordinær Rapport ressursbruk skule

7 undervisning er uendra, men ressursbruken til spesialundervisning og assistent har auka. Ressursbruken til spesial undervisning er om lag på same nivå som i og. Tabell 1: Oppsummering av ressursbruk pr elev i kr i 09 samanlikna med 05 i 09 tal og elevtal i kommune i 09 samanlikna med 05. Barneskule Ungdomsskule Totalt År 09 % av 05 År 09 % av 05 År 09 % av 05 Ordinær undervisning % 42 % 38 % Spesial undervisning % 119 % % Assistent % 5 90 % % Administrasjon 7 97 % 7 78 % 7 87 % Total lønnsutgift pr elev % 74 1 % 66 8 % Andre driftsutgifter % % % Skuleskyss 2 98 % 4 72 % 2 83 % Bygg 8 5 % 6 99 % 7 4 % Sentrale utgifter 3 87 % 3 87 % 3 87 % Total utgift pr elev % 98 2 % 86 9 % Tal elevar i % 9 2 % % 4 Ressurssituasjonen i skulen Ressurstildelinga til grunnskulesektoren har vore stabil i Noreg dei siste åra, og Noreg nyttar relativ mykje ressursar til grunnskule i europeisk målestokk. Men det er til dels store variasjonar mellom kommunane, og ikkje minst mellom skulane i dei enkelte kommunane. 9 Tabell 2: Tal elevar pr kommune i 05 og 09 (Kjelde: GSI) Barne skule Ungdomsskule Totalt Kommune i % 09 av % % % % % % % % SUM % I Nordhordland er der i kommunale grunnskular av ulik storleik og om lag 5.0 elevar i den kommunale grunnskulen. 9 SØFrapport nr. 06/05 Ressurssituasjonen i grunnskolen 0204 Året 09 er snitt av skuleåret 08/09 og 09/ og tilsvarande er gjort for dei andre åra for å kunne samanlikne eit skuleår med eit rekneskapsår. 7 Rapport ressursbruk skule

8 Tabell 3: Tal skular pr kommune og gjennomsnittleg storleik på skulen i 09. Året 09 Tal skular Gj. storleik Gj. årsklasse pr skule Kommune Barneskule Ungdomsskule 1 skule Tal skular Barneskule Ungdomsskule Barneskule Ungdomsskule * SUM *Alversund kun barneskule frå skuleåret 09/ ikkje med når det er berekna gj.storleik på ungd.skule og årsklasse KOSTRAtal viser at netto driftsutgifter til skule, i prosent av samla netto driftsutgifter, har vore på eit relativt stabilt nivå i kommunane dei siste åra. Netto driftsutgifter viser korleis kommunen prioriterar ressursar til grunnskule, i høve til andre tenesteområde. Relativ andel av driftsbudsjettet som går til skule, vil mellom anna vere påverka av aldersfordelinga i kommunen, skulestruktur og kommuneøkonomi. I utvalet varierer netto driftsutgifter mellom 18 % og 39 % i 09. kommune nyttar relativt største andel av netto driftsutgifter til skule i 09, medan nyttar relativt minst. Ved å dele netto driftsutgifter til grunnskule på innbyggjarar 615 år, får ein også eit mål på korleis kommunen prioriterar ressursar til skulesektoren. På kommunenivå er utgiftene til skule pr elev størst for dei minste kommunane. Tal frå KOSTRA syner at kommunane i regionen har prioritert å nytte relativt mykje ressursar til skule samanlikna med andre kommunar. I punkt 4.2 og 4.3 vil revisjonen sjå nærare på gjennomsnittlege utgifter til grunnskule pr elev på kommunenivå, og korleis utgiftene fordeler seg på dei ulike kostnadsområda. 4.1 Gjennomsnittlege utgifter til grunnskule pr elev Utgiftene pr elev på kommunenivå varierar mellom kr og kr , pr elev i Nordhordland i 09. har saman med og dei lågaste utgiftene pr elev, medan dei tre minste kommunane skil seg ut med høgast utgifter pr elev. Sjølv om forskjellane mellom og tilsynelatande er liten pr elev, utgjer forskjellen i auka ressursbruk nesten 19 mill kr for. Ved å sjå på rekneskapstala totalt for barne og ungdomskule på kommunenivå, er det fare for at viktig styringsinformasjon vert skjult, ved at ulikskap nullar seg ut. Revisjonen har derfor samanlikna gjennomsnittlege utgifter pr elev på barneskule og ungdomsskule kvar for seg. I kommune er ressursbruk til undervisning av framandspråkleg vaksne er ført på tenesteområde 2 grunnskule i staden for på tenesteområde 213 vaksenopplæring slik det er lagt opp til i KOSTRA. 8 Rapport ressursbruk skule

9 Masfjor den Totale utgifter pr elev i kr Lønn Skuleskyss Sentralt Andre Bygg Austrhei m Sentralt Bygg Skuleskyss Andre Lønn Figur 1: Utgifter pr elev i kr i grunnskulen (09) I barneskulen er totale utgiftene pr elev i, og ganske like, mens kommune ligg høgare, dog vesentleg lågare enn dei tre minste kommunane Totale utgifter pr elev i barneskulen kr Masfjor den Lønn Skuleskyss Sentralt Andre Bygg Austrhei m 67 Sentralt Bygg Skuleskyss Andre Lønn Figur 2: Utgifter pr elev i barneskulen kr (09) 9 Rapport ressursbruk skule

10 Utgiftene er høgare pr elev i ungdomsskulen enn i barneskulen. Dei viktigaste grunnane til det er fleire undervisningstimar pr elev, færre undervisningstimar pr årsverk og sannsynlegvis høgare lønn pr årsverk i ungdomsskulen. Differansen i lønnsutgifter kan også gjenspeile at ein større andel av spesialundervisninga vert gitt i ungdomsskulen enn i barneskulen. kommune skil seg ut med lågast totale utgifter pr elev i ungdomsskulen i 09. Det kan sjåast i samanheng med at har berre ein ungdomsskule som er relativ stor Totale utgifter pr elev i ungdomsskulen kr Masfjor den 96 Austrhei m Lønn Skuleskyss Sentralt Andre Bygg Sentralt Bygg Skuleskyss Andre Lønn Figur 3: Utgifter er pr elev i ungdomsskulen kr (09) Tabell 4: Totale utgifter pr elev i kr for åra 05 til og med 09 i kr omrekna til 09 kr. Kommune i % av 05 % av gj.snitt % 169 % % 147 % % 144 % % 2 % % 96 % % 94 % % 92 % % 91 % % % Utviklinga i totale utgifter har auka med om lag 6 % i perioden 05 til 09, målt i 09 kroner. Forskjellen i ressursbruk mellom kommunane er noko redusert i perioden. Det skuldast at og, som hadde lågast ressursbruk pr elev i 05, er blant kommunane med størst prosentvis auke i utgiftene pr elev fram til og med 09. Rapport ressursbruk skule

11 kommune har lågast ressursbruk pr elev, men det er liten skilnad opp til og. Den store auken i utgifter pr elev i må sjåast i samanheng med at elevtalet i same perioden har gått ned med om lag 8 %. sin reduksjon i utgiftene pr elev må vurderast ut i frå at ressursbruken i 05 var høg. sin reduksjon i utgifter pr elev kan i første omgang synes litt vanskeleg å forstå sidan utgift pr elev i ungdomsskulen har auka med 5 % og barneskulen er uendra. Årsaka er at det er redusert tal elevar i ungdomsskulen og auka tal elevar i barneskulen. I og med at elevane i barneskulen er rimelegare gir det litt lågare utgift pr elev i % 1 % % 90 % Utgifter pr elev i 09 i % av 05 i 09 kroner 111 % 1 % 9 % 6 % 4 % 3 % 99 % 95 % 6 % Figur 4: Totale utgifter pr elev i 09 i % av året 05 målt i 09 kroner. % 70 % % 130 % 1 % 1 % % 90 % % 70 % % Utgifter pr elev i barneskulen i 09 i % av 05 i 09 kroner 113 % 112 % 112 % 111 % 7 % 5 % % 97 % 9 % Figur 5: Totale utgifter pr elev i barneskulen i 09 i % av året 05 målt i 09 kroner. I barneskulen har timetalet auka i perioden I skuleåret 08/09 auka det med 190 timar, og i 09/ auka det med ytterlegare 78 timar. Det vil sei at i 09 er timetalet 4,6 % høgare enn i 05. Det gjer at ein kan forvente ein viss auke i ressursbruken i barneskulen. 11 Rapport ressursbruk skule

12 130 % 1 % 1 % % 115 % Utgifter pr elev i ungdomsskulen i 09 i % av 05 i 09 kroner 1 % 5 % 5 % 2 % 99 % 97 % 1 % Figur 6: Totale utgifter pr elev i ungdomsskulen i 09 i % av året 05 målt i 09 kroner. 90 % % 70 % % 79 % Dei totale utgiftene i ungdomsskulen pr elev er i gj.snitt i regionen nesten uendra frå 05 til 09. Men innafor den einskilde kommune er der endringar. I tabell 5 er ressursar knytt til skulemateriell og skulebøker skilt ut. Dette er utgifter som inngår i andre driftsutgifter. Utgiftene har i gjennomsnitt for alle kommunane auka i perioden 05 08, mens det i 09 går noko ned. skil seg ut som den kommunen som over tid har nytta minst ressursar til skulebøker og skulemateriell målt pr elev. Tabell 5: Totale utgifter pr elev til skulemateriell og inventar og utstyr frå og med 05 til og med 09 i 09 kroner. 11 Kommune Artane kontormateriell, 5 skulemateriell og 0 driftsmidlar. 12 Rapport ressursbruk skule

13 4.2 Utviklinga av lønnsutgifter pr elev Dei direkte utgiftene til lønn utgjer i snitt om lag 76 % av dei totale utgiftene. Det er difor interessant å sjå nærare på korleis lønnsutgiftene fordeler seg pr elev Lønnsutgifter pr elev i kr i 09 kr Figur 7: Lønnsutgifter pr elev i kr for åra i 09 kroner. Figuren viser at lønnsutgiftene pr elev har auka noko i perioden, sjølv om ein tek omsyn til lønnsauken. I gj.snittet i regionen er den største auken frå 08 til 09. Lønnsutgiftene pr elev aukar da med litt over kr til om lag kr pr elev Lønnsutgifter pr elev i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kr % 1 % 5 % Figur 8: Lønnsutgifter pr elev i kr i 09 og i % av 05 i 09 kroner Stolpane i figuren viser lønnsutgiftene i % kr pr elev venstre loddrette 95 % akse. Linja viser lønnsutgiftene i 09 samanlikna med % i % høgre loddrette akse. Lønnsutgiftene er i gjennomsnitt kr pr elev og det i % av 05 er om lag 4 % høgare enn i 05. I er lønnsutgiftene om lag 4 % lågare enn i 05 og er difor under den raude streken. I er lønnsutgiftene om lag uendra frå Rapport ressursbruk skule

14 Lønnsutgifter pr elev i barneskulen kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kr i % av % 125 % 1 % 115 % 1 % 5 % % 95 % 90 % Figur 9: Lønnsutgifter pr elev i kr i barneskulen i 09 og i % av 05 i 09 kroner. Lønnsutgiftene er i gj.snitt i regionen kr pr elev i 09 sjå stolpen. Dei er om lag 6 % høgare enn i 05. Med unntak av er lønnsutgiftene pr elev i barneskulen i 09 høgare eller lik 05. Denne auken må sjåast i samanheng med auken i timetal. 1 Lønnsutgifter pr elev i ungdomsskulen kr i og i % av 05 målt i 09 kr 130 % % 1 % % % 66 5 % % 95 % 90 % 85 % % i % av 05 Figur : Lønnsutgifter pr elev i ungdomsskulen i 09 og i % av 05 i 09 kroner. Lønnsutgiftene er i gj.snitt i regionen kr pr elev i 09 sjå stolpen. Dei er om lag på same nivå som i 05. Med unntak av og er der mindre endringar i lønnsutgiftene pr elev i ungdomsskulen frå 05 til Rapport ressursbruk skule

15 4.3 Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev fordelt på ulike yrkesgrupper Lønn er den største kostnadsdrivaren, og utgjer i snitt 76 % av dei totale utgiftene i grunnskulen i 09. Det gjeld berre dei lønnsutgiftene som er knytta direkte til den einskilde skule. Lønnsutgiftene til reinhald og administrasjon sentralt kjem i tillegg, det betyr at andel lønnsutgifter er høgare. Fordeling av lønnsutgiftene på dei ulike yrkesgruppene innan grunnskulen kan sei noko om korleis organisering av ressursane kan påverke kostnadsnivået Fordeling av lønnsutgiftene i 09 Administrasjon 11 3 Assistent 6 Undervisning Figur 11: Lønnsutgifter pr elev i grunnskulen kr (09) fordelt på ulike yrkesgrupper Lønnsutgift pr elev er i, og på om lag på same nivå. Så er der ein liten auke for og. Andelen av lønnsutgiftene som går til administrasjon er i 09 på 9 %, i 05 var den på 13 % Fordeling av lønnsutgiftene i barneskulen i 09 Administrasjon Figur 12: Lønnsutgifter pr elev i barneskulen kr (09) fordelt på ulike yrkesgrupper Assistent Undervisning har dei lågaste lønnsutgiftene pr elev i barneskulen. Samanlikna med nytta 14 mill kr meir og 4 mill kr meir til lønn, enn det som sitt nivå ville gitt. 15 Rapport ressursbruk skule

16 Fordeling av lønnsutgiftene i ungdom sskulen i Administrasjon Assistent Undervisning Totalt Figur 13: Lønnsutgifter pr elev i ungdomsskulen kr (09) fordelt på ulike yrkesgrupper Lønnsutgiftene pr elev i ungdomsskulen vil som regel vere høgare enn i barneskulen. Dei viktigaste grunnane til det er fleire undervisningstimar pr elev, færre undervisningstimar pr årsverk og sannsynlegvis høgare lønn pr årsverk i ungdomsskulen. Lønnsutgiftene pr elev i ungdomsskulen er om lag like for, og, men skil seg ut med lågast utgifter. kommune skil seg ut ved at dei nyttar vesentleg meir ressursar til ungdomsskulen enn barneskulen, medan har motsatt prioritering av ressursane. For må dette sjåast i samanheng med endringar i elevtalet i perioden. I ungdomsskulen er der ein reduksjon på litt over % og i barneskulen er der ein auke på 14 %. Det gir seg utslag i utviklinga utgifter pr elev. 4.4 Utgifter til undervisning pr elev I GSI er tal lærartimar delt inn i ordinær undervisning og spesialundervisning. Denne spesifiseringa er nytta til å fordele lønnsutgiftene på ordinær og spesialundervisning. I spesialundervisninga inngår også ressursbruken til særskild norskopplæring og morsmålsopplæring. Lønnsutgiftene til undervisning er i gj.snitt for alle kommunane om lag kr pr elev i 09. Det er ein reell auke sidan 05 på om lag 7 %. er den kommunen med lågast auke på litt under 1 %, mens har ein auke på nesten 16 %, noko som må sjåast i samanheng med ein nedgang i elevtalet. Det er også grunn til å merke seg auken i og på 9 % og %. sin store auke til spesialundervisning må vurderast ut i frå at dei har få elevar og at det kan slå ut i store endringar frå år til år. 16 Rapport ressursbruk skule

17 1 Lønnsutgifter pr elev til undervisning i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kr i % av % 116 % 114 % 112 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Figur 14: Lønnsutgifter til undervisning pr elev i kr i 09 og i % av 05 i 09 kroner. Figuren viser til dømes at sine lønnsutgifter til undervisning er på kr i 09 og det er om lag % høgare enn i 05. er om lag uendra frå 05 og gj.snittet er auka med om lag 7 % til kr Lønnsutgifter pr elev i kr i 09 til ordinær og spesialundervisning målt i 09 kr Figur 15: Lønnsutgifter til undervisning pr elev i grunnskulen i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i 09. Lønn ordinær undervisning Lønn spes. undervisning 17 Rapport ressursbruk skule

18 90 Lønnsutgifter pr elev til ordinær undervisning i % 76 kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kr 71 1 % % % % % 70 % i % av 05 Figur 16: Lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kroner. Lønnsutgifter til ordinær undervisning er kr pr elev i 09, det er ein auke frå 05 på om lag 4 %. sin reduksjon må sjåast i samanheng med auken i lønnsutgifter til spesialundervisning. nyttar minst til ordinær undervisning og det er ingen auke sidan Lønnsutgifter pr elev til spesial undervisning i kr 0 % i 09 og i % av 05 målt i 09 kr % 150 % 125 % % 75 % 50 % Figur 17: Lønnsutgifter til spesial undervisning pr elev i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kroner. Med unntak av og har andelen av dei ressursane som går til spesialundervisning auka i perioden frå 05 til 09. I 09 er det nytta litt i % av 05 over kr til spesialundervisning, det gir ein reell auke sidan 05 på om lag kr pr elev eller 17 %. I ressursbruken til spesialundervisning inngår også ressursbruken til morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring med vedtak etter Opplæringslova 28. Det kan vere grunn til å merke seg at i og er stadig større del av ressursane til undervisning nytta til spesialundervisning, henholdsvis 25 og 29 %, sjå figur 18. Det må takast omsyn til at og er dei kommunane der størst del av ressursane til spesialundervisning er knytt til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring. Tal frå KOSTRA viser at det i desse to kommunane utgjer det om lag % av spesialundervisninga. 18 Rapport ressursbruk skule

19 Bruken av assistentar har auka i dei fleste kommunane. Ofte er desse knytt opp i mot elevar med særskilte behov, men dei er ikkje med i lønnsutgiftene som er berekna til spesialundervisning. I ein FOU rapport frå KS oktober 12 står det at bruken av assistentar har auka dei siste 5 åra og den viktigaste årsaka er at fleire trenger spesialundervisning. Det står mellom anna følgjande i rapporten; Ansettelse av assisenter ser i stor grad ut til å begrunnes med behov for tettere oppfølging av enkeltelever, og da særlig at fleire trenger spesialundervisning etter enkeltvedtak eter Opplæringslovens 51. % 90 % % 70 % Andel av lønn til undervisning som går til ordinær undervisning 88 % 88 % 82 % % 78 % 75 % 71 % 78 % Figur 18: Andelen av lønnsutgiftene til undervisning som går til ordinær undervisning, for åra 05 til og med 09. % 50 % % 52 % I gj.snitt for regionen så har andelen av lønnsutgiftene til ordinær undervisning av totalt lønnsutgifter til undervisning blitt noko redusert, frå om lag % i 05 til 78 % i Lønnsutgifter pr elev i kr i 09 til ordinær og spesialundervisning i 09 barneskulen Lønn ordinær undervisning Lønn spes. undervisning Figur 19: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i barneskulen i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning. Andelen som går til spesialundervisning i barneskulen er i gjennomsnitt om lag 19 % ein auke på 2 % poeng sidan FOU prosjekt KS Bruk av assistenter og lærere utan godkjent utdanning i grunnopplæringen oktober 19 Rapport ressursbruk skule

20 24 93 Lønnsutgifter pr elev i kr i 09 til ordinær og spesialundervisning i 09 ungdomsskulen Lønn ordinær undervisning Lønn spes. undervisning Figur : Lønnsutgifter til undervisning pr elev i ungdomsskulen i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning.,, og har om lag same utgifter til ordinær undervisning i ungdomsskulen, men nyttar mindre til spesial undervisning. I gjennomsnitt går nesten 29 % av ressursane som er knytta til undervisning til spesialundervisning, i 05 var det 25 % Lønnsutgifter pr elev til ordinær undervisning i % kr i 09 i barneskulen og i % av 05 målt i 09 kr 115 % % 5 % % 95 % Figur 21: Lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev i barneskulen i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kroner % Lønnsutgiftene til % ordinær undervisning i barneskulen har % sidan 05 auka med 75 % 5 %. Det må takast omsyn til at timetalet 70 % i barneskulen er om lag 4,6 % høgare i 09 enn i 05. I fire av kommunane er i % av 05 ressursbruken om lag uendra, mens det for dei andre er ein auke i ressursbruken til ordinær undervisning frå 4 % til 14 %. Rapport ressursbruk skule

21 % Lønnsutgifter pr elev til ordinær undervisning i kr i 09 i ungdomsskulen og 1 % i % av 05 målt i 09 kr i % av % 1 % 1 % % 90 % % 70 % Figur 22: Lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev i ungdomsskulen i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kroner. Lønnsutgifter til ordinær undervisning i 09 er i gj.snitt om lag 2 % lågare enn i 05. Store endringar i ressursbruk i dei mindre kommunane må sjåast i samanheng med endra elevtal. 5 Ressursbruk pr skule Ressursbruken på kommunenivå vil skjule ein del variasjonar i ressursbruken mellom skulane i kommunen. For ikkje å gjere figurane for uoversiktleg, er det berre lønnsutgiftene fordelt på dei ulike yrkesgruppene som er med. Det er dette som er den viktigaste og mest interessante ressursbruken. I figurane er skulane plassert med dei minste skulane til venstre, og barneskular og ungdomskular er plassert i kvar sine figurar. Ni av skulane i regionen er 1 skular. Revisjonen har fordelt utgiftene til barne og ungdomsskule med utgangspunkt i den totale rekneskapen, og på innrapporterte GSItal for ressursbruk i barne og ungdomsskulen. 13 Det er fallande utgifter med aukande storleik på barneskulen, men det er også grunn til å merke seg at ved skular med om lag likt tal elevar, varierer utgiftsnivået relativt mykje også i 09. Det er også grunn til å merke seg at også mindre barneskular visar seg å ha utgiftsnivå på om lag same nivå som større skular. Det kan også sjå ut til at frå og med 150 elevar og oppover er der ikkje nokon klåre stordriftsfordelar med omsyn til utgifter pr elev. 13 Tala er vurdert i samarbeid med administrasjonen i kommunane. 21 Rapport ressursbruk skule

22 1 Lønnsutgifter pr elev i barneskulen i 09 1 Administrasjon Assistent Spesial undervisning Ordinær undervisning Hjelvik Hamre Festo Bruvik Matre Sandnes Kløvheim Nordbygda Eikanger Skodvin Austebygd Flatøy Myking Hauge Fotlandsvåg Grasdal Seim Hordabø Kaland Leiknes Ostereidet Valestrand Rossland Sæbø Haus Manger Vestbygd Årås Lonevåg Knarvik Sagstad Alversund 1 1 Lønnsutgifter pr elev i ungdomsskulen i 09 Ordinær undervisning Spesial undervisning Assistent Administrasjon Matre Sandnes Kaland Nordbygda Årås Ostereidet Rossland Knarvik Figur 23: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i barneskulen kr (09) på skulenivå, sortert etter stigande storleik på skulen. (Tal under namnet på skulen er tal elevar). Figur 24: Lønnsutgifter pr elev i ungdomsskulen kr (09) på skulenivå, sortert etter stigande storleik på skulen Rapport ressursbruk skule

23 For å gjere det enklare å få oversikt over barneskulane i dei største kommunane, har revisjonen laga figurar som viser lønnsutgiftene, utgiftene til forbruksmateriell og skuleskyss. Har ikkje tatt med utgiftene til bygg og sentraladministrasjon da dei er like pr elev for alle skulane i kommunen. utgifter pr elev i barneskulane i kr Ordinær undervisning Assistent Andre driftsutg Spesial undervisning Administrasjon Skuleskyss utgifter pr elev i barneskulane i kr Ordinær undervisning Spesial undervisning Assistent Administrasjon Andre driftsutg Skuleskyss Hjelvik Hamre Bruvik Fotlandsvåg Hauge Haus Lonevåg Valestrand Festo Eikanger Skodvin Kløvheim Seim Myking Knarvik Leiknes Ostereidet Alversund Figur 25: Utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i kommune i 09 (utgifter til bygg og sentraladministrasjon er ikkje med). Figur 26: Utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i kommune i 09 (utgifter til bygg og sentraladministrasjon er ikkje med) Rapport ressursbruk skule

24 utgifter pr elev i barneskulane i kr Ordinær undervisning Spesial undervisning Assistent Administrasjon Andre driftsutg Skuleskyss Figur 27: Utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i kommune i 09 (utgifter til bygg og sentraladministrasjon er ikkje med) Flatøy Grasdal Sagstad Rossland Vestbygd utgifter pr elev i barneskulane i kr Ordinær undervisning Spesial undervisning Assistent Administrasjon Andre driftsutg Skuleskyss Figur 28: Utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i kommune i 09 (utgifter til bygg og sentraladministrasjon er ikkje med) Austebygd Hordabø Manger Sæbø Rapport ressursbruk skule

25 Fordelinga på barneskule og ungdomsskule ved 1 skulane er gjort ut i frå GSI data og ressursbruk som er oppgitt. I tillegg har revisjonen mått gjere nokon skjønnsmessige fordelingar. Det kan difor vere nyttig å presentere utgift pr elev samla for 1 skulane. Ikkje minst kan det vere interessant samanlikne 1 skulane med kvarandre på tvers av kommunegrensene. Alversund skule er i frå skuleåret 09/ ein rein barneskule, slik at ungdomsskulen utgjer ein svært liten del i Utgifter pr elev i 1 skulane i kr 1 Ordinær undervisning Assistent Andre driftsutg Spesial undervisning Administrasjon Skuleskyss Sandnes Nordbygda Matre Kaland Årås Rossland Alversund Figur 29: Utgifter pr elev (1.000 kr) i 1 skulane i Nordhordland i 09 (utgifter til bygg og sentraladministrasjon er ikkje med). 25 Rapport ressursbruk skule

26 6 Oppsummering Ressursbruken pr elev er kr i 09 det er om lag 6 % høgare enn i 05. Med unntak av og så er der ein auke i ressursbruken pr elev. Når ein les utgiftene pr elev så må ein samstundes vere klar over at sjølv små endringar i ressursbruk pr elev gir relativt store summar. som har elevar vil ein auke/reduksjon i kr pr elev totalt gi 1 mill kr i auka/redusert ressursbruk totalt. I dei mindre kommunane vil sjølv små endringar i elevtalet gi ganske store utslag i ressursbruk pr elev Totale utgifter pr elev i kr i 09 og i % av 05 målt i 09 kroner % 1 % 5 % % 95 % 90 % 0 85 % i % av 05 Figur 30: Totale utgifter pr elev i kr i grunnskulen i 09 og i prosent av 05 i 09 kroner. Tabellane 6 og 7 illustrerar variasjonen i utgift pr elev innan kommunen, og utvikling i høve til 05. Dei store skilnadane innan same kommune skuldast i stor grad skulestrukturen, og endring frå 05 må t.d. sjåast i samanheng med evt. endring i elevtal. Skilnadane kan også skuldast elevar med særskilte behov, større vedlikehaldsutgifter som er utført på skulebygg og skilnad i ressursbruk til skyss. Av den grunn er det interessant å gjere eit tilsvarande oppsett som utelukkande presenterar lønnsutgiftene knytt til ordinær undervisning. 26 Rapport ressursbruk skule

27 Tabell 6: Total utgift pr elev i kr i barneskulen i 09, og tilhøvet mellom høgaste og lågaste utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Totale utgifter pr elev i barneskulen i kr 09 i % av året 05 der 05 er omgjort til 09 kroner Kommune Lågast Høgast Indeks Lågast = * Lågast Høgast % 7 % 7 % % % 113 % % 97 % 97 % % 111 % 96 % % 114 % 115 % % 124 % 8 % % 119 % 121 % % 3 % 94 % % 124 % 7 % *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =. Tabell 7: Total utgift pr elev i kr i ungdomsskulen, og tilhøvet mellom høgaste og lågaste utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Totale utgifter pr elev i ungdomsskulen i kr 09 i % av året 05 Kommune Indeks Lågast = Lågast Høgast * Lågast Høgast % 115 % 115 % % 1 % 7 % % 79 % 79 % % 6 % 4 % % 94 % 8 % % 2 % 2 % % 2 % 116 % % 99 % 99 % % 99 % 92 % *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =. Forutan skulestruktur, kan som nemnt, t.d. elevar med særskilte behov osb. gi relativt store utslag med omsyn til ressursbruk målt pr elev ved små skular. Revisjonen ønskjer derfor å illustrere korleis lønnsutgifter til ordinær undervisning varierar, mellom skulane og i høve til 05. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis totalkostnaden ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik skulen med lågast einingskostnad innan kommunen eller i regionen i 09. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere skulestruktur, gruppestorleik og lærarsamansetning. 27 Rapport ressursbruk skule

28 Tabell 8: Lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev i kr i barneskulen, og tilhøvet mellom lågast og høgast utgift pr elev innan kommunen i 09. Endring i % i høve til 05 der 05 er omrekna til 09 tal. Utgifter til lønn ordinær undervisning pr elev i barneskulen i kr i i % av året 05 Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Indeks Kommune Lågast Høgast Lågast = * Lågast Høgast Innan eigen kommune Innan regionen % 1 % 1 % 0,0 1, % 1 % 1 % 0,0 1, % 118 % 6 % 0,3 4, % 122 % 8 % 8,8 19, % 93 % 91 % 5,7, % % 8 % 1,3 2, % 98 % 119 % 4,3 4, % 6 % 86 % 1,7 1, % 6 % 1 % 22,1 46,1 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =. Tabell 9: Lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev (1.000 kr) i ungdomsskulen, og tilhøvet mellom lågast og høgast og lågast utgift pr elev innan kommunen i 09. Endring i % i høve til 05 der 05 er omrekna til 09 tal. Utgifter til lønn ordinær undervisning pr elev i ungdomsskulen i kr i i % av året 05 Indeks Lågast = * Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen Innan Kommune Lågast Høgast kommune regionen % 9 % 9 % 0,0 1, % 161 % 132 % 0,7 3, % 8 % 98 % 0,4 1, % 47 % 47 % 0,0 0, % 99 % 2 % 0,9 1, % 89 % 117 % 2,5 2, % % % 0,0 0, % 94 % 94 % 0,0 0, % 95 % 7 % 4,4 12,1 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =. Tabellane 8 og 9 viser at utgiftene til ordinær undervisning pr elev varierer relativt mykje innan den einskilde kommune, og den viktigaste årsaka er ulik storleik på skulane. Kommunane, og har skilnad pr elev på om lag 65 % i utgifter pr elev til ordinær undervisning i barneskulen. Variasjon innan eigen kommune er naturleg nok mindre for ungdomsskulane, ettersom det er færre ungdomsskular enn barneskular og dei er meir like med omsyn til storleik. Tabellane 8 og 9 viser også utviklinga frå 05 til 09. Lønnsutgifter til ordinær undervisning i barneskulen er om lag 5 % høgare i 09. Det er om lag på same nivå som auken i timetalet. I ungdomsskulen er der ein reduksjon på om lag 2 %. 28 Rapport ressursbruk skule

29 For å sikre eit best mogleg tenestetilbod innan grunnskulesektoren er ein avhengig av effektiv ressursutnytting og god kvalitet. I dette prosjektet er det utelukkande sett på dei økonomiske sidene ved drift av skulen, og ikkje vurdert kvalitet på tenestene. Gjennomgangen av ressursbruk i skulen i Nordhordland i 09 viser at det er relativt store variasjonar, både innan kommunane og mellom kommunane. Skilnadene kjem også til uttrykk dersom ein samanliknar skular av tilsvarande storleik på tvers av kommunegrensene. Datagrunnlaget i rapporten legg til rette for at kvar kommune kan vurdere sin ressursbruk i grunnskulesektoren og utviklinga i denne, med utgangspunkt i dei mål og økonomiske rammer kommunen har. Skilnadane mellom kommunane skuldast mellom anna ulik skulestruktur, politisike prioriteringar og det at det er store forskjellar i kommunane sin økonomi. I dei fleste kommunane er der ein auke i dei totale utgiftene pr elev i perioden frå 05 til 09. Samla for regionen er auken på 6 %, det er da teke omsyn til lønns og prisauken. Det er størst auke innafor barneskulen og det kan mellom anna forklarast med auka timetal. I ungdomsskulen er ressursbruken nesten uendra. I svært mange av kommunane er den delen av ressursane som går til spesialundervisning og assistentar aukande. Isdalstø, Nordhordland Revisjon IKS Reidar Bjørsvik Revisjonssjef 29 Rapport ressursbruk skule

30