JORDAL SKOLE. Informasjon til foresatte

Like dokumenter
Namsos kommune -et godt sted å leve

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velkommen til nytt skoleår!

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Foreldreundersøkelsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Skøyenåsen skole Foreldremøte 8.trinn. Onsdag 23.august, kl

Foreldremøte 10.trinn

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Foreldreundersøkelsen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Foreldreundersøkelsen

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Virksomhetsplan skoleåret ØRNES SKOLE

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Foreldremøte 8. trinn 29.august 2018

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 4.TRINN

Foreldreundersøkelsen

ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Om vurdering og eksamen 2018

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Elevundersøkelsen 2017 (7.trinn)

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Nordseter skole. Velkommen til Osloskolen!

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,7

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Om vurdering og eksamen 2017

Handlingsplan mot mobbing

Foreldreundersøkelsen

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid

ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL

Elevundersøkelsen ( )

Foreldreundersøkelsen

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

OPPVEKST Avdeling. Dvergsnes skole. Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør

Utvalg Nasjon HUS

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Foreldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.

Handlingsplan mot mobbing

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Odda ungdomsskole. - Ordens- og trivselsreglement for Odda ungdomsskole. - Retningslinjer for vurdering i orden og oppførsel

Lokalt ordensreglement for Blindern videregående skole

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

På vei til ungdomsskolen

Om vurdering og eksamen 2015

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Handlingsplan mot mobbing

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Foreldremøte 1. trinn. Velkommen!

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Foreldreundersøkelsen

Engebråten skole. Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019

glemmen videregående skoles husregler

Utvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1

Transkript:

JORDAL SKOLE Informasjon til foresatte 1

Skolens pedagogiske plattform Vi tror at alle mennesker vil lære og utvikle seg vi skaper mestringsopplevelser ved å se og anerkjenne sterke sider hos eleven mennesker liker utfordringer mennesker er ansvarlige og ønsker å tilhøre et godt fellesskap På Jordal skole ønsker vi at elevene: bidrar til et godt læringsmiljø i klassen og på skolen tar ansvar for ikke å delta i enhver form for mobbing kommer tidsnok til timene og er forberedt jobber godt med fagene og gjør skolearbeid til avtalt tid har med seg nødvendig utstyr og holder orden i skolesakene sine På Jordal skole ønsker vi at foresatte: følger med og viser positiv interesse for skolen og for elevens skolearbeid sørger for at eleven møter forberedt til skoledagen møter opp på skolens foreldremøter og utviklingssamtaler tar opp uklarheter og spørsmål direkte med skolen Er du engasjert, gjør På Jordal skole skal lærerne: barnet ditt det bedre legge til rette for et godt læringsmiljø i timene på skolen! sørge for å ha en god relasjon til elevene stille klare krav til elevene, både individuelt og som gruppe ha konkrete mål for øktene og kommunisere dette til elevene variere og tilpasse undervisningen gi positive og konstruktive tilbakemeldinger oppsummere øktene, sjekke om målene er nådd og forklare hva som skjer i neste økt 2

Samarbeid hjem-skole Et godt samarbeid mellom hjem og skole er viktig for elevenes motivasjon og læring. Foresatte er viktige for barnas læring, og barn som får hjelp og støtte hjemme har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. Foreldremøter På foreldremøter treffes foresatte til barna i samme klasse, kontaktlærer og faglærere. Her får foresatte informasjon fra skolen, deler erfaringer med andre og bidrar til å skape et godt hjemskolesamarbeid. På Jordal skole ønsker vi at alle foresatte deltar på foreldremøtene. Skolen kan hjelpe til med tolk dersom det er ønskelig. Det er viktig at foresatte kommer på foreldremøter! Utviklingssamtalen Jordal skole arrangerer utviklingssamtaler en gang hvert halvår. I utviklingssamtalen deltar eleven, foresatte, kontaktlærer og noen ganger faglærere. Foresatte vil få melding om tidspunkt i god tid på forhånd. Ved hjelp av utviklingssamtalene ønsker skolen å skape gjensidig tillit og en så trygg atmosfære at alle typer problem kan drøftes åpent. Samtalene skal være til hjelp for eleven i det videre arbeidet på skolen. Samtalen munner ut i en oppsummering der elev, lærer og foresatte blir enige om hva det særlig skal legges vekt på i elevens videre arbeid på skolen. Det er viktig at foresatte kommer til utviklingssamtalene! Lekser Alle elever trenger gode rutiner for hjemmearbeid eller lekser. Vi anbefaler at elevene bruker minst en time på lekser hver dag fra mandag til og med torsdag, og mer i perioder med prøver og innleveringer. Foresatte bør minne sine barn om at de har lekser og at de skal gjøre leksene. Du kan også hjelpe barnet ditt ved å ha en god ordbok hjemme. Hvis barnet trenger hjelp til lekser, kan det være med på leksehjelp på skolen. Leksehjelp er hver mandag, tirsdag, onsdag og torsdag fra 14.00-16.00. Hvis du snakker positivt om skolen lærer barnet ditt mer! 3

Læreplaner for fag Alle fag i skolen har en læreplan. Hvert fag inneholder kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. På Jordal skole er det Kompetansemålene i hvert enkelt fag etter 10. trinn som sier hva elevene skal kunne. Lærerne bruker kompetansemålene som utgangspunkt for sine årsplaner og arbeidsplaner på 8., 9. og 10. trinn. Informasjon om skolens årsplaner i fagene finner du på Fronter i rommet som heter" Informasjon for alle Jordal". Grunnleggende ferdigheter Å lære elevene grunnleggende ferdigheter er en viktig del av opplæringen. De grunnleggende ferdighetene er: å lese å regne å utrykke seg skriftlig muntlige ferdigheter digitale ferdigheter Nasjonale prøver På 8. og 9. trinn skal det gjennomføres nasjonale prøver. Elevene på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing og regning. Lærerne retter prøvene, og resultatene kan på en god måte vise hva elevene må jobbe mer med. Derfor er de nasjonale prøvene er tema i utviklingssamtalene. Læringsstrategier En annen viktig del av opplæringen er å lære å bruke ulike læringsstrategier. Læringsstrategiene kan hjelpe eleven til å lære og huske bedre. På Jordal skole lærer elevene å bruke mange ulike læringsstrategier, som for eksempel BISONoversikt, nøkkelord, VENN-diagram, VØSLE, tidslinje, tankekart, kolonnenotat og skrive logg. Ord/begrep Forklaring Eksempler Venndiagram Kolonnenotat Tankekart 4

I fagene skal elevene blant annet lære dette: Norsk: I norsk skal elevene kunne skrive tekster i ulike sjangere, holde muntlige presentasjoner og trekke ut relevant informasjon i ulike tekster som elevene leser. Vi fokuserer også på at tekstene leses med god flyt og forståelse, og at tekstene som skrives er tilpasset mottakeren. Lese- og læringsstrategier er en viktig del av norskfaget og det er viktig at elevene kjenner til de ulike fasene i lesing og skriving av tekster. Spør gjerne barnet ditt: "Hva har du lært på skolen i dag?" Matematikk: I matematikk er det mye elevene øver på og lærer. På ulike nivåer av opplæringen må elevene kunne: den lille multiplikasjonstabellen utenat tenke ut løsninger og gjøre overslag før det regnes se sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent regne med praktiske målinger som lengder og omkrets, areal og overflate, volum, vei fart og tid trekke sammen algebraiske uttrykk og løse likninger og ulikheter foreta omregninger mellom dagligdagse enheter som kg og g, km og m, m og cm, dm 2 og cm 2, liter (dm 3 ) og cm 3 representere data i tabeller og diagram, og regne ut gjennomsnitt, median og typetall i et datamateriale regne ut sannsynligheter presentere funksjonsuttrykk som grafer og tabeller Engelsk: I engelsk skal elevene lære ord og uttrykk, grammatikk, rettskriving, setningsoppbygging og uttale. Elevene skal kunne: holde forberedte, muntlige presentasjoner delta i samtaler lese og skrive ulike typer tekster Temaene elevene lærer om er historie, geografi, samfunnsliv og kultur i engelskspråklige land. Vi anbefaler at alle elever leser minst en engelsk bok i halvåret. Engelske bøker kan lånes på skolens bibliotek. Elever på ungdomstrinnet kan få mulighet til å ta fag fra videregående Elever som har god nok kompetanse i grunnskolefag til å følge opplæringen i ett eller flere fag på videregående nivå, kan få mulighet til det. Er du interessert i å vite mer om dette, ta kontakt med skolens rådgiver. 5

Vurdering Eleven skal være kjent med hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Dette gjøres blant annet ved at elevene får vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse til oppgaver og prøver. Karakterer Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskolen er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag. Tallkarakterene går fra 1 til 6. Der karakteren 1 er dårligst og karakteren 6 er best. Tallkarakterene har dette innholdet: Karakteren 1 eleven har svært lav kompetanse i faget Karakteren 2 eleven har lav kompetanse i faget Karakteren 3 eleven har nokså god kompetanse i faget Karakteren 4 eleven har god kompetanse i faget Karakteren 5 eleven har meget god kompetanse i faget Karakteren 6 eleven har fremragende kompetanse i faget Underveisvurdering Underveisvurdering er all den vurderingen som gis underveis i opplæringen, fra de daglige tilbakemeldingene fra læreren til elevene på arbeid de gjør i timene, til karakterer på prøver og terminkarakterer to ganger i året. Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Sluttvurdering Sluttvurdering er den karakteren som kommer på elevens vitnemål etter 10. trinn. Sluttvurderingen gir informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i fag. Orden og oppførselskarakterer Karakter i orden og oppførsel settes to ganger årlig som alle andre fagkarakterer. I orden og oppførsel brukes karakterene God, Nokså god og Lite god. God er best og Lite god dårligst. Orden Ved fastsettelsen av karakter i orden ser lærerne om eleven følger de ordensreglene som er fastsatt ved skolen. Ordensreglene omfatter blant annet om elevene har med seg bøker og nødvendig utstyr, om de har gjort lekser, og å komme for sent til timer. Oppførsel Ved fastsettelsen av elevens oppførselskarakter legger lærerne vekt på hvordan eleven oppfører seg mot andre elever, lærere og andre ansatte. Dette handler om eleven er med på å plage eller mobbe medelever, om eleven svarer lærere frekt eller om eleven ikke gjør som læreren sier i forbindelse med arbeid i timene, og hvordan eleven oppfører seg i friminuttene. Udokumentert fravær og skulk regnes som brudd på oppførselsreglementet. 6

Individuell opplæringsplan (IOP) For de elevene som trenger spesialundervisning, utarbeides individuell opplæringsplan. Planen viser mål og innholdet i opplæringen, hvordan den drives og organiseres. Den individuelle opplæringsplanen utarbeides av skolen på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen til PP-tjenesten og vedtak om spesialundervisning. Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. For at vi skal ha et godt læringsmiljø er det viktig at alle bidrar. Elever, foresatte og alle ansatte ved skolen, er alle viktige i utviklingen av et inkluderende og trygt læringsmiljø. Mobbing Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom den som plager og den som blir plaget, og episodene gjentas over tid. Læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Ingen foreldre kan være sikre på at barna deres aldri vil mobbe eller bli mobbet. Mobbing kan være: Verbal - for eksempel bruk av kallenavn Sosial - for eksempel å bli holdt utenfor Materiell - for eksempel å få ødelagt klær og eiendeler Psykisk - for eksempel å bli truet eller tvunget til å gjøre noe Fysisk - for eksempel å bli slått eller sparket Digital - for eksempel å bli hengt ut på nettet Si ifra til skolen om du hører om mobbing! Barna observerer og får raskt med seg hva som skjer på skolen. Ofte kan barn som ikke selv er involvert i mobbing, observere og si fra hjemme. Dette kan skje lenge før den som selv blir mobbet forteller om det hjemme. Derfor må vi som voksne ta ansvar også for andres barn. Om vi får høre at andre barn ikke har det greit, så må vi gi foreldrene og skolen beskjed om det. Skolen har et ansvar for å sette inn tiltak for å stoppe mobbing. 7

Kontaktinformasjon: Navn: Stilling: Telefon: E-post Halvor Holm Rektor 23 24 23 50 halvor.holm@ude.oslo.kommune.no Joachim Hirsch Ass. rektor 90 94 78 68 joachim.hirsch@ude.oslo.kommune.no Trine Gustafson Utviklingsleder 97 12 20 59 trine.gustafson@ude.oslo.kommune.no Sigrun Skrøvset Inspektør 90 83 13 08 sigrun.skrovset@ude.oslo.kommune.no Elin Rogndokken Sosiallærer 91 73 64 18 elin.rogndokken@ude.oslo.kommune.no Hanne Ellertsen Kontorleder 23 24 23 50 hanne.ellertsen@ude.oslo.kommune.no Therese Thrane Konsulent 23 24 23 50 therese.thrane@ude.oslo.kommune.no Yassine Erofali Konsulent 99 46 10 24 yassine.erofali@ude.oslo.kommune.no Helsetjenesten ved Jordal skole: Navn: Stilling: Telefon: Treffetid: Ellen Engfeldt og Julie Frøystad Helsesøster 95 45 04 03 Mandag, tirsdag, onsdag og fredag fra kl. 08.30-15.30. Fysioterapeut 95 45 04 03 Hver onsdag kl.8.30-15.00 Skolepsykolog 95 45 04 03 Torsdager kl. 9-14.30 Du er ditt barns første og viktigste lærer! 8