SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Innlegg ved Kari Fasting og Guri Holgersen, Ambulante tjenester ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)
AMBULANTE TJENESTER Årlig blir ca. 80 barn og unge blir henvist til ambulante tjenester 30 % av henvisningene er spesifikt pga skolevegring 50 % er skolevegring en del av problematikken
http://www.youtube.com/watch?v=vcbg6m XOfWQ
SUSANNE 15 ÅR
BARNESKOLEN Var alltid smilende og i godt humør Sosial og godt likt av andre Fire nære venninner Alltid vært engstelig for nye situasjoner Spilte håndball og gikk på dans Perfeksjonist
Pliktoppfyllende Gjorde alltid leksene Faglig flink Populær blant medelever og lærere Likte ikke å stå foran klassen eller å lese høyt En elev som ikke tok så mye plass
UNGDOMSSKOLEN En endring i 8.klasse. En del fravær da pga mye vondt i magen og hodet. Utredet for dette. Ikke somatisk Utredet hos PPT. Ingen skrive eller lesevansker. Normalt evnenivå Mye fravær i 9.klasse Fikk tilbud om samtale med helsesøster på skolen, men møtte ikke til disse samtalene
Skolen tilrettela undervisningen i matte, norsk og engelsk da Susanne begynte å henge etter faglig pga mye fravær Ingen kjent mobbehistorie Når Susanne er på skolen ser det ut som om hun trives og har det bra. Klarer ikke å si noe selv om hvorfor hun enkelte dager ikke klarer å gå på skolen Skolen og familien tenker at vanskene til Susanne er mye større enn det hun klarer å uttrykke. Hun trenger noen å snakke med og henvises til BUP våren i 9.klasse
Henvisning til Ambulante tjenester BUP ønsker bistand fra Ambulante tjenester i arbeidet med Susanne født xx.xx.xx. Pasienten ble henvist til BUP våren 2010 grunnet stort skolefravær og mistanker om emosjonelle vansker. Pasienten har ikke møtt til samtale ved BUP. BUP har hatt veiledning med foreldrene og samarbeidsmøter med skolen. Foreldrene beskrev en bedring i løpet av sommeren og Susanne møtte på skolen første uken i 10.klasse. Har siden da ikke vært på skolen. Skolen gir tilbud om hjemmeundervisning to dager i uken. Denne undervisningen blir ofte avlyst da Susanne snur døgnet og ligger å sover når læreren kommer. Hun mister mer og mer kontakten med venninner og har sluttet på dans og håndball.
TILTAK Familiesamtaler Snu døgnet tilbake til normal AT kommer hjem om morgenen. Har samtale med Susanne og tilbud om å kjører henne til skolen Lærer tar i mot Susanne på skoleplassen etter at skolen har startet Sitte i eget rom på skolen. Har friminutt sammen med de andre elevene Færre timer
TRE MÅNEDER SENERE Susanne møter på skolen ca. tre dager i uken Har ingen kontakt med medelever Klager ofte over magesmerter og kvalme Foreldrene er bekymret over at hun er så mye syk Mor og far er uenig om hvor mye press de skal legge på Susanne for å få henne avgårde om morgenen
HVA ER SKOLEVEGRING?
Mellom 5 og 28% av alle barn og unge til en hver tid viser et eller flere tegn på skolevegringsatferd Kan debutere i hele den skolepliktige alder Økt risiko forbindelse med skolestart, skolebytte, i etterkant av ferie eller lengre tids lovlig fravær Jo eldre en elev er når skolevegringen begynner, desto dårligere prognose
Ikke større forekomst av skolevegring blant ungdom med lærevansker. Så det er ikke en utløsende faktor, men mer en konsekvens av skolevegring Skolevegring synes å være jevnt fordelt over evnemessig spekter, men tyngre å få til endring hos evnemessig svakt fungerende Like mange gutter som jenter
RISIKOFAKTORER OG BESKYTTELSEFAKTORER
FAKTORER HOS ELEVEN RISISKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER * Sårbarhet for stress * God sosial kompetanse * Sjenerthet og innadvendthet * Prososiale ferdigheter * Psykiske vansker * Gode mestringsstrategier * Bekymringer for andre ting * Minst en god venn enn skole * Positivt selvbilde * Lav sosial kompetanse * Skolefaglig mestring * Få/ingen venner
FAKTORER VED FAMILIEN RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER * Samspillsvansker i familien * God psykisk helse * Manglende grensesetting hos foresatte * Psykiske lidelser hos foresatte * Tydelig grensesetting * Lite sosialt nettverk * Aktiv involvering i barnets * Enslige foreldre skolehverdag * Foresatte med egne negative * Støttende sosialt nettverk erfaringer knyttet til skolen * Godt samarbeid mellom hjem og skole
FAKTORER VED SKOLEN RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER * Mangelfulle rutiner for * Godt registreringssystem registrering og håndtering av fravær og oppfølging av fravær * Tydelig klasseledelse * Høyt lærerfravær * Tilpasset opplæring * Dårlig klasse- og læringsmiljø * Trygg relasjoner mellom * Liten kompetanse på lærer og elev og elevene psykiske vansker imellom * Lite tilpasset opplæring * Interne støttesystemer * Liten forutsigbarhet i * Handlingskompetanse på undervisningen intervensjon ved skolevegring
SKOLEVEGRING OG SKOLESKULK - hvordan forstå begrepene for å forstå eleven?
Emosjonelt betinget fravær fra skolen Vanskeligheter med å gå på skolen assosiert med følelsesmessig ubehag, spesielt angst og depresjon (King, 2000) Kriterier for vurdering av skolevegring (Berg,1996) -Høyt fravær -Hjemme i skoletiden, foreldre vet om at de er hjemme -Krav om oppmøte fører til emosjonell aktivering og vegring -Ikke utpreget antisosial atferd Kearney & Silverman (1996) definerer skolevegring som: Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge
Aarebrot Heistad m.fl (2006) skiller mellom skolevegring og skulk: Skolevegreren våger ikke å gå på skolen, men ønsker å være der. Skulk ses på som ugyldig fravær der årsakene peker i retning av atferdsvansker, uten at det nødvendigvis foreligger psykiske vansker
Skolevegring omhandler vansker med å møte på skolen som følge av emosjonelt ubehag
FOKUS SELVFØLELSE
Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er. Selvfølelsen handler om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det vi vet Vi kjenner den sunne, velutviklede selvfølelsen på fornemmelsen av å hvile i seg selv, å være tilpass med seg selv. Den lave selvfølelsen kjennes som en konstant følelse av usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.
SUNN OG USUNN SELVFØLELSE
SELVFØLELSE Er vår generelle mening om oss selv, hvilken verdi vi gir oss selv som menneske Selvfølelsen utvikles igjennom erfaringer Når vi vurderer oss selv overveldende negativt, og har fokus på svakheter og feil ved oss selv er dette uttrykk for usunn selvfølelse Erfaringer som kan bidra til usunn selvfølelse; omsorgssvikt, mishandling, å ikke klare å nå opp til foreldrene eller jevnaldrende forventninger, fravær av ros/kjærlighet, føle seg utenfor hjemme eller på skolen, mobbing
SELVFØLELSE er det vi føler om oss selv SELVBILDET er det vi tenker om oss selv SELVTILLIT er opplevelsen av å mestre ferdigheter
SELVFØLELSE & SELVTILLIT Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra Selvfølelse er knyttet til selvinnsikt, mens selvtillit ikke nødvendigvis er det En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha usunn selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle
Det går an å ha høy selvtillit og en ganske usunn selvfølelse Selvfølelse handler også om hvordan en takler motgang. Har en sunn selvfølelse og gjør feil så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med usunn selvfølelse feiler. Da er uttalelser mer som disse: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum» Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum
Usunn selvfølelse gjør en sårbar for andre problemer Sosial angst Depresjon Spiseforstyrrelser Skolevegring
Hvordan kan usunn selvfølelse vise seg i skolesammenheng? Underyting Unngå utfordringer Perfeksjonisme Redsel for å mislykkes Lite evne til å kreditere seg selv når de lykkes
Lite energi Anspenthet Unngåelse av øyekontakt OBS! Også barn og unge som bråker og klovner seg kan være uttrykk for usunn selvfølelse
Klassemiljø som fremmer selvfølelsen Et inkluderende klassemiljø Aksept og toleranse Respekt for hverandre
For elever som sliter på skolen og samtidig har lav selvfølelse er tiltakene ofte rettet inn mot å styrke selvtilliten. Mestring har blitt et moteord innen pedagogikken og for elever som har alvorlige problemer på skolen, har det vært vanlig å arrangere alternative opplæringsopplæringstilbud, hvor en tenker seg at elevene skal bygge opp selvtillit gjennom mestringserfaringer. I realiteten vil tiltak som er ensrettet inn mot å styrke selvtilliten ha svært begrenset verdi for, og vil kanskje til og med virke skadelig for selvfølelsen.
Hei Er en jente på 17 år, som sliter skikkelig med skikkelig med dårlig selvfølelse og selvtillit. Når jeg for eksempel går i svømmehallen eller på kjøpesenteret og noen sender meg stygge blikk eller visker og ler og ser på meg, sitter det i meg hele dagen. Jeg tenker at jeg ikke er bra nok for andre. Det gjør at jeg går rundt og er lei meg og orker nesten ikke å snakke. Er bare skjelven... Og det påvirker veldig mye i vennegjengen min.. De himler med øynene osv hvis de ser jeg har en dårlig dag... Det jeg også er redd for og som jeg har oppdaget er at når andre sender meg et stygt blikk, ser vennene mine det og vil ikke være venn med meg lenger fordi en del ikke liker meg... Jeg vil ikke gå til lege eller psykolog.! klem en dårligselvtillitsslave, 17 år.
Jeg snakker nesten aldrig i timene i timene, jeg håper hver eneste dag at jeg ikke må si noe høyt. Når jeg ser en gutt som jeg liker prøver jeg å unngå han for å se på meg, for jeg er så stygg tenker jeg hele tiden. Når noen sier noe pent til meg ignorerer jeg det helt, jeg hakker altit ned på meg selv, i tankene mine. Når en gutt snakker til meg er det aldrig noe positivt. I naturfag timen i forige uke sa en gutt jeg likte at jeg var veldig stille og veldig kjedelig. Og det rakket veldig mye ned på meg.
Jeg har så dårlig selvfølelse at jeg blir deprimert. Jeg hater å vise meg på skolen, ser på alle de perfekte folka rundt meg. Jeg er så flau og skamfull over meg selv. Derfor må jeg gjøre andre ting, som å rydde huset, bake, få gode karakterer, slanke meg, alltid være hyggelig, alltid si ja til å jobbe og lignende for å takle at jeg er så stygg og fæl. Jeg dropper sosiale sammenkomster, og tør så vidt å snakke foran klassen. HJELP MEG :-(
Når jeg klarer ting på skolen blir jeg glad og lykkelig, Helt til jeg ikke klarer ting. Da blir jeg lei meg og gråter. Jeg vil så gjerne klare ting på skolen. Men jeg skjønner det ikke. jeg får det rett og slett ikke inn i hodet. Det blir jeg lei meg av. Skal på skolen om 1 og halv time. Da må jeg ordne på i en del ting. som plager meg. Hvis dere har noen tips til meg please write too mee.
Har opp og ned selvtillit av og til tenker jeg gir vel faen i hva andre tenker om hva jeg mener eller sier mens andre ganger er de eneste jeg tenker på, hva andre personer synes om meg?? har spesielt problemer med og snakke høyt blant andre og si hva jeg mener, prøver og ikke tenke på de men da tenker jeg mer på de, skulle da pokker ikke vert sånn ;) men sånn er de bare
Familiesamtaler Snu døgnet tilbake til normal AT kommer hjem om morgenen. Har samtale med Susanne og tilbud om å kjører henne til skolen Lærer tar i mot Susanne på skoleplassen etter at skolen har startet Sitte i eget rom på skolen. Har friminutt sammen med de andre elevene Færre timer
PROSJEKTET PPT Fana Fana Familiesenter Skolehelsetjenesten Ambulante tjenester
Hva er hensikten med dette kurset? Det er vanskelig å være ungdom. Felles for alle her er at vanskeligheter med det å være ungdom blant annet er knyttet opp mot skole. Vi skal ikke snakke så mye om skole her på dette kurset, men vårt mål er å fokusere på hva som skal til for at dere skal få det bedre med dere selv og dermed gjøre det litt lettere å være ungdom. Vi skal se nærmere på hvordan det vi tenker henger sammen med det vi føler og det vi gjør. Og hvordan dette påvirker hvordan vi ser på oss selv. Samtidig se på noen strategier for hvordan hver enkelt kan endre de negative tankene en har om oss selv.
OVERSIKT OVER TIMENE
TIME 1 - BLI KJENT Mål: Hovedmålet for timen er å introdusere gruppedeltakerne for hverandre. Forklare hensikten med dette gruppetilbudet. Skape håp om endring. Gi gruppedeltakerne lyst til å komme igjen. Skrive kontrakt.
TIME 2 - FØLELSER MÅL: Hovedmålet for timen er å lære om ulike følelser og deres funksjon. Normalisere og akseptere ulike følelser.
TIME 3 - TANKER MÅL: Lære om at måten vi tolker en situasjon påvirker følelsene våre. Tanker og følelser henger sammen. Lære om hvordan tidligere erfaringer er med på å påvirke hvordan vi tolker ulike situasjoner. Lære at ved å tenke annerledes vil en føle annerledes. Lære at det er mulig å endre måten en forstår ting på.
TIME 4 - KROPPSLIGE REAKSJONER Mål: Vise ungdom at kroppslige reaksjoner er normale og hensiktsmessige i gitte situasjoner Gi ungdommene eksempler på ulike kroppslige reaksjoner som kan oppstå i ulike situasjoner Knytte kroppslige reaksjoner til tanker og følelser.
TIME 5 - HVORDAN TANKER, FØLELSER OG ADFERD HENGER SAMMEN Mål: Lære ungdommen hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre.
TIME 6 - SELVFØLELSE Mål: Gi ungdommene en forståelse av at selvfølelse handler om hvordan en vurderer seg selv, og at det er tidligere hendelser som har bidratt til denne oppfattelsen. Selvfølelsen er en mening om en selv, ikke en sannhet.