Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen 4.12.2014 Utsikt fra Ravnkollen
Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 8/14 Møte: Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: Torsdag 04. desember 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 98220173 SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling Sak 59/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden til MOKKs møte 4.12.2014... 1 Sak 60/14 Godkjenning av protokoll fra mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen 6.11.2014. 2 Sak 61/14 Informasjon fra bydelens tjenestesteder i desember... 3 Sak 62/14 Orienteringssaker - MOKK-møte 4.12.2014... 6 Sak 63/14 Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018... 7 Sak 64/14 Programplan områdeløft Ammerud 2015... 11 Sak 65/14 Eventuelt MOKK-møte 4.12.2014... 12 Bydel Grorud Marit Johanne Bjerke (A) leder Morten Sanden sekretær
Sak 59/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden til MOKKs møte 4.12.2014 Arkivsak: 201300898 Arkivkode: 026.0 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 59/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN TIL MOKKS MØTE 4.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden til møtet i Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen 4.12.2014 godkjennes. 1
Sak 60/14 Godkjenning av protokoll fra mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen 6.11.2014 Arkivsak: 201300899 Arkivkode: 026.0 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 60/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MANGFOLD-, OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN 6.11.2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteens møte 6.11.2014 godkjennes. 2
Sak 61/14 Informasjon fra bydelens tjenestesteder i desember Arkivsak: 201300212 Arkivkode: 026.0 Saksbehandler: Hege Marie Wormdahl Paulsen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud 02.12.14 63/14 Eldrerådet 03.12.14 Rådet for funksjonshemmede 03.12.14 42/14 Helse- og sosialkomiteen 03.12.14 Byutvikling- og miljøkomiteen 04.12.14 53/14 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 61/14 Bydelsutvalget 11.12.14 93/14 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. INFORMASJON FRA BYDELENS TJENESTESTEDER I DESEMBER Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS) Etablerersenteret har pleid å arrangere to etablererkurs for minoritetsspråklige hvert semester. I høst vil prosjektet, som er finansiert av IMDi og Fylkeskommunen, også arrangere fire samlinger for spansk- og polskspråklige innvandrere. Disse samlingene er ment for personer som ikke trenger omfattende informasjon og veiledning for å starte egen bedrift. Påmeldingen har vært stor, og alle samlingene er fullbooket. Samlingene er torsdager nå i november og desember. ESIS har siden starten av 2013 bistått NAV-brukere med behandling ved DPS med å få ordinære ansettelser i bedrifter gjennom prosjektet Arbeidsrettet rehabilitering (ARH). Prosjektet som finansieres av Helsedirektoratet og arbeidsmarkedsbedriften KAREA, har vært en stor suksess. 62 prosent av deltagerne har eller har hatt et eller flere arbeidsforhold i løpet av perioden på knapt to år, og sammenlignet med andre tilsvarende satsinger i Norge for målgruppen, er dette meget sterke resultater. Det nye prosjektet Arbeid gir helse er nå kommet i ordinær drift, og vi har skrevet inn åtte deltagere. Kriteriet for å være med i prosjektet, er at deltakerne er NAV-brukere og at de har rusbehandling. Samlet er det nå 42 deltagere i de to prosjektene. Ved Jobbtorget er det tre ulike grupper som får norskopplæring. Alle disse 60 deltagerne har en ytelse fra NAV, og opplæringen skal bidra til at de kommer seg i arbeid. ESIS tilbyr i tillegg ekstraordinære preppekurs foran norskprøvene som mange av deltagerne skal ta nå i desember. Stadig flere arbeidsgivere ber om dokumentasjon på norskferdigheter. ESIS rekrutterer nå deltagere til neste år og legger enda større vekt på at de riktige NAV-brukerne skal identifiseres for klassene. Vi vil finne løsninger slik at alle deltagere får tett oppfølging i tillegg til norskopplæringen. Det vil da være realistisk at de aller fleste deltagerne kommer seg i praksisplass raskere, og at overgang til ordinære ansettelser styrkes ytterligere for 2015. 3
Hjemmetjenesten Både ny leder i hjemmesykepleie nord og ny leder i praktisk bistand starter 1. desember. Hjemmetjenesten har fått resultatene for dette årets brukerundersøkelse. Svarene var ikke så gode som ønskelig, og vi vil i tiden fremover gå nøye igjennom hvilke områder brukerne/pasientene ikke har vært fornøyd med, og iverksette tiltak knyttet til dette. Denne høsten har hjemmetjenesten hatt fokus på undervisning i ernæringskartlegging, håndhygiene/smitte og førstehjelpskurs for de ansatte. I desember skal Fransiskushjelpen ved to anledninger undervise om terminal pleie, og Helseetaten vil ha to undervisningsseanser knyttet til oppstart av BOB (behovsstyrt bemanning), som en av hjemmesykepleieavdelingene skal i gang med i januar 2015. Praktisk bistand og en av hjemmesykepleieavdelingene har startet med nye håndholdte terminaler (LMP telefoner), og de resterende to avdelingene skal i gang snart. Barnevern Antall barn og ungdom i tiltak var 359 i 2013. Frem til 13. november 2014 er antallet 340. På årsbasis kom det i 2013 inn 427 nye bekymringsmeldinger. Det er ett snitt på 1,16 bekymringsmeldinger per dag. Til 13. november 2014 har det kommet inn 376 nye bekymringsmeldinger. Det er et snitt på 1,19 meldinger per dag, og en økning mot siste måling i september. Velferd og sosiale tjenester Seniorveileder har i samarbeid med Rødtvet sykehjem og Nasjonalforeningen for folkehelsen startet pårørendeskole for pårørende til mennesker med demens. Tilbudet skal være for både pårørende på Rødtvet sykehjem og pårørende til hjemmeboende i Bydel Grorud. Det skal gå over fire kvelder. Administrasjonen HR-avdelingen har i november arbeidet med å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger. Ved årets forhandlinger var det avsatt en pott på cirka 4,8 millioner kroner, og forhandlingene foregikk i et tidsrom på cirka tre uker. Forhandlingene ble avsluttet med en evaluering, hvor partene var enige om at det hadde vært en ryddig og strukturert prosess. 12. november feiret bydelen sine ansatte som har vært ansatt i 25 og 40 år. Det ble utdelt vaser og holdt taler for 13 ansatte. HR-avdelingen har arrangert en temadag for fagledere i barnehager knyttet til sykefraværsoppfølging, og enkeltpersoner med høyt fravær følges tett opp. Bydelen har fått ny bedriftshelsetjeneste, og lokal handlingsplan for IA vil bli behandlet i AMU. Bydelsdirektøren vil sammen med HR-leder og hovedverneombud besøke lokale HMS utvalg, og først ute er hjemmetjenesten, boliger og barnehager. Fritidstilbud til barn og unge - Aktivitetsenheten Bydelens unge musikere er aktive for tiden. Band og artister fra Fyrhuset har underholdt under kulturprisutdelingen på Grorud samfunnshus, og metalbandet Ashai og improvisasjonsbandet Morphemic Overnight Serology fra Fyrhuset har hatt konsert sammen på Schous Plass. Fyrhuset har også begynt med innspilling av ny CD. Aktivitetsenheten har arrangert fagkveld for alle ungdomsarbeiderne. Tema var barnevern og psykisk helse. Tirsdag 18. november fikk Kalbakkenklubben besøk av Barnevakten.no som pratet med juniorene om nettvett og nettmobbing. 4
Det har vært stor aktivitet i dansemiljøet både for junior og ungdom på Ammerud Aktivitetssenter i høst. I september ble det ansatt en ny dansetrener, og det ble startet opp flere grupper. Første del av Soul Session ble gjennomført 15. november, med 159 ungdommer i publikum. Soul Sessions er store profesjonelle dansebattles. Campus Grorud har ansatt to nye prosjektledere, som har gjennomført utviklingssamtaler for ungdomsrådsrepresentantene, runder i alle klasser med info om Ungdomsrådet, dialogmøte med tema radikalisering og voldelig ekstremisme og opplæringshelg for Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene Bestillerkontoret Vi jobber med å bedre tilgjengeligheten på bestillerkontoret. Vi har gått til anskaffelse av mobiltelefoner til alle saksbehandlere og er i dialog med 02180, sentralbordet i Oslo kommune. Vi har etablert et innsatsteam. To ansatte, ergoterapeut og fysioterapeut, begynte i oktober 2014, mens sykepleier først starter i januar 2015. Vi må derfor bruke 2015 for å se effekten av innsatsteamet. Formålet med innsatsteamet er å bistå og tilrettelegge for at bydelens innbyggere kan bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Med andre ord å unngå innleggelser og reinnleggelser på institusjoner som sykehus og sykehjem. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar informasjon fra bydelens tjenestesteder til orientering. Marit Jansen bydelsdirektør 5
Sak 62/14 Orienteringssaker - MOKK-møte 4.12.2014 Arkivsak: 201200085 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 62/14 ORIENTERINGSSAKER - MOKK-MØTE 4.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen tar orienteringen til orientering. 6
Sak 63/14 Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkivsak: 201400279 Arkivkode: 121 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud 02.12.14 62/14 Eldrerådet 03.12.14 Rådet for funksjonshemmede 03.12.14 44/14 Helse- og sosialkomiteen 03.12.14 Byutvikling- og miljøkomiteen 04.12.14 54/14 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 63/14 Bydelsutvalget 11.12.14 94/14 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Sammendrag: Vedlagt følger bydelsdirektøren forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018. Saksframstilling: Bydel Groruds budsjettramme for 2015 er 988 millioner kroner. Det er en reell reduksjon på 10,1 millioner kroner fra 2014. Reduserte rammer har utfordret oss til å tenke nytt for å kunne fortsette å gi innbyggerne i bydelen gode tjenester i 2015. Budsjettforslaget inneholder derfor flere nødvendige tiltak for å saldere budsjettet. Samtidig inneholder budsjettet satsinger på noen områder. Bydelen satser på nye løsninger for å møte fremtidens eldreomsorg. Bydelen utvider arbeidet med folkehelse. Publikumsmottaket på NAV styrkes og barnefysioterapien i helsestasjonen styrkes. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2015 vedtas slik den fremkommer av dette dokumentet. Tallbudsjettet for 2015 vedtas iht tabellene som fremkommer nedenfor. I tallbudsjettet er følgende aktivitetsøkninger innlagt: En 100 % stilling opprettes som barnefysioterapeut i helsestasjon og skolehelsetjenesten En 100 % stilling opprettes fast en stilling i publikumsmottaket på NAV Ordningen med sikkerhetsvakt på NAV gjøres fast En 100 % stilling som prosjektkoordinator opprettes for to år 7
I tallbudsjettet er følgende salderinger innarbeidet i budsjettet: Bestillerkontoret - fire færre sykehjemsplasser - reduksjon vedtak hjemmetjenester Barnevern - styrke tiltak som forhindrer akutte plasseringer - effektivisering av arbeidsmåter, riktige tiltak for bruker, forhandle med leverandører NAV / Enhet for sysselsetting, integrering og språk - ytterligere nedgang i økonomisk sosialhjelp som følge av igangsatte tiltak Administrasjonen - endre løsning for nettilgang enkelte tjenestesteder - gjennomføre kommunevalget med interne ressurser Avdeling Barn og unge - en lederstilling kuttes, og en lederstilling midlertidig vakant Tilbud funksjonshemmede - reduksjon bemanning i boliger for funksjonshemmede med 1,9 årsverk - avvikle tilbudet Click på Grorud Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 FO1 Helse, sosial og nærmiljø 94 231 105 024 88 758 FO2A Barnehager 206 454 218 396 216 842 FO2B Oppvekst 131 025 137 690 142 562 FO3 Pleie og omsorg 424 648 435 664 453 529 FO4 Økonomisk sosialhjelp 88 034 78 631 86 268 Sum bydel Grorud 944 392 975 404 987 960 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Bestillerkontoret 283 885 291 119 289 407 Barnevern 93 551 100 668 101 280 Nav Kommune 98 976 94 072 99 669 ESIS 38 145 27 480 30 068 Bydelsdirektørens stab 58 648 101 822 90 040 Avdeling for barn og unge 221 905 217 727 219 097 Avdeling for samfunn og nærmiljø 11 119 7 456 6 416 Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste 138 164 135 059 151 983 Sum bydel Grorud 944 392 975 404 987 960 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 8
100 Politisk styring og kontrollorganer 1 463 1 515 1 556 110 Kontroll og revisjon 242 248 255 120 Administrasjon 4 443 23 228 8 199 130 Administrasjonslokaler 122 2 181 99 180 Diverse fellesutgifter 238 500 0 213 Voksenopplæring 4 327 0 0 233 Annet forebyggende helsearbeid 2 571 2 266 1 643 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 13 922 13 774 13 919 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 27 094 32 409 34 345 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4 649 3 853 4 469 265 Kommunalt disponerte boliger 4 293 3 717 3 778 273 Kommunale sysselsettingstiltak 13 874 10 581 9 662 275 Introduksjonsordningen 7 070 4 788 5 419 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 1 375 1 916 1 987 360 Naturforvaltning og friluftsliv 77 310 316 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 8 044 2 495 1 962 386 Kommunale kulturbygg 427 1 242 1 149 FO1 Helse, sosial og nærmiljø 94 231 105 024 88 758 201 Førskole 159 507 170 545 169 858 211 Styrket tilbud til førskolebarn 18 922 18 842 18 184 221 Førskolelokaler og skyss 28 024 29 009 28 800 FO2A Barnehager 206 454 218 396 216 842 231 Aktivitetstilbud barn og unge 11 957 13 327 12 960 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten 17 428 18 420 19 072 244 Barnevernstjeneste 34 575 35 910 40 682 251 Barneverntiltak i familien 8 215 8 509 7 999 252 Barneverntiltak utenfor familien 58 851 61 525 61 850 FO2B Oppvekst 131 025 137 690 142 562 Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre 234 og funksjonshemmede 25 731 28 941 33 779 253 Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 194 733 167 186 170 381 254 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende 187 533 222 871 234 999 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 16 650 16 666 14 371 FO3 Pleie og omsorg 424 648 435 664 453 529 276 Kvalifiseringsprogrammet 19 361 18 376 20 959 281 Økonomisk sosialhjelp 68 673 60 255 65 309 FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP 88 034 78 631 86 268 Sum bydel Grorud 944 392 975 404 987 960 Fullmakter m.v til bydelsdirektør 9
Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordeling innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper innenfor funksjonsområdene. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. Budsjettet skal dekke de aktiviteter som er forutsatt i motivteksten. Bydelsdirektøren pålegges å gjennomføre budsjettet i henhold til de vedtatte tiltakene og de bevilgninger som er gitt innenfor hvert hovedinnsatsområde. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å fordele midler som tildeles gjennom året som er øremerket til spesielle formål. I tilknytning til tertialrapporten redegjør bydelsdirektør for disse budsjettendringene. Betalingssatser Betalingssatser for fulltidsplasser i barnehagene vedtas av bystyret. Betalingssatser for deltidsplasser fastsettes av bydelen. Bydelsutvalget gir bydelsdirektøren fullmakt til å justere oppholdsbetalingen i barnehagene for 50 % plass og korttidsbarnehager i tråd med økningen i fulltidsplasser. Bydelsutvalget vedtar at egenbetaling for trygghetsalarmer videreføres i 2015. Ramme økonomisk sosialhjelp Bydelen har avsatt 65,3 millioner kroner til økonomisk sosialhjelp i 2015. I byrådets budsjettforslag er det avsatt 67,7 millioner kroner til økonomisk sosialhjelp. Avsatt beløp i bydelens budsjett tilsvarer forventet kostnad for 2015. 2,4 millioner kroner av tildelt sosialhjelpsramme omdisponeres derfor til andre områder i bydelen. Marit Jansen bydelsdirektør 10
Sak 64/14 Programplan områdeløft Ammerud 2015 Arkivsak: 201100423 Arkivkode: 514 Saksbehandler: Mari Tharaldsen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud 02.12.14 64/14 Eldrerådet 03.12.14 Rådet for funksjonshemmede 03.12.14 43/14 Helse- og sosialkomiteen 03.12.14 Byutvikling- og miljøkomiteen 04.12.14 55/14 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 64/14 Bydelsutvalget 11.12.14 95/14 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. PROGRAMPLAN OMRÅDELØFT AMMERUD 2015 Saksframstilling: Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet med områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for 2015. På bakgrunn av denne planen tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomførte medvirkningsprosesser og nullpunktsanalyse bestående av spørreundersøkelse, levekårs- og boligprisstatistikk. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud 2015. Marit Jansen bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 11
Sak 65/14 Eventuelt MOKK-møte 4.12.2014 Arkivsak: 201300900 Arkivkode: 026.0 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen 04.12.14 65/14 EVENTUELT MOKK-MØTE 4.12.2014 12
Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Vedleggshefte Møte: Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: Torsdag 04. desember 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 98220173 Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr Sak 60 /14 Godkjenning av protokoll fra mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen 6.11.2014 - Forløpig protokoll MOKK 6.11.2014 201300899-9 Sak 63 /14 Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 201400279-10 - Budsjettdokument 2015 - bydelsdirektørens forslag 24.11.2014 Sak 64 /14 Programplan områdeløft Ammerud 2015 201100423-54 - Programplan områdeløft Ammerud 2015
Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 7/14 Møte: Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Møtested: Ammerudvein 22 Møtetid: Torsdag 06. november 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 98220173 Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: Festus Lartey-Adjei (A) Festus Lartey-Adjei (A) Frode Englund (A) Stein Winther-Larsen (A) Brigitte Chauvin (H) Jon Julius Sandal (U) Anne Odden (A) Kirsten Berrum (R) Edel Høydalsvik (FrP) Marit Johanne Bjerke (A) Anita Olsen (Frp) Pulendran Kanagaratnam (SV) Heidi Håland Robertson Anne Odden (A) Kirsten Berrum (R) Edel Høydalsvik (Frp) I tillegg møtte: Møtesekretær: Morten Sanden og Jørn Linnerud Åpen halvtimeingen var fremmøtt til åpen halvtime Saker behandlet under møte Sak 51 /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden MOKK-møte 6. nov. 2014... 2 Sak 52 /14 Godkjenning av protokoll fra mangfold-, oppvekst- og kuturkomiteens møte 09.10.2014.... 2 Sak 53 /14 Informasjon fra bydelens tjenester oktober 2014... 2 Sak 54 /14 Orienteringssaker - MOKK-møte 6. nov 2014... 2 Sak 55 /14 Bruk av vikarer ved korttidsfravær i barnehagene... 3
Sak 56 /14 Sykefravær - orientering om tiltak... 3 Sak 57 /14 Møteplan for Grorud bydelsutvalg og arbeidsutvalg 2015... 3 Sak 58 /14 Eventuelt MOKK-møte 6. nov. 2014... 3 Sak 51 /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden MOKK-møte 6. nov. 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden til møte i Mangfold,- oppvekst og kulturkomiteen 6. nov. 2014 godkjennes. Vedtak: Innkalling og dagsorden til møte i Mangfold,- oppvekst og kulturkomiteen 6. nov. 2014 godkjennes. Sak 52 /14 Godkjenning av protokoll fra mangfold-, oppvekst- og kuturkomiteens møte 09.10.2014. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra mangfold-, oppvekst og kulturkomiteens møte 9. oktober godkjennes. Vedtak: Protokoll fra mangfold-, oppvekst og kulturkomiteens møte 9. oktober godkjennes. Sak 53 /14 Informasjon fra bydelens tjenester oktober 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar sak om informasjon fra bydelens tjenester til orientering. Vedtak: Bydelsutvalget tar sak om informasjon fra bydelens tjenester til orientering. Sak 54 /14 Orienteringssaker - MOKK-møte 6. nov 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen tar orienteringen til orientering. Vedtak: Jon Julius informerte om at Bydel Grorud har en kvinnelig barnebokforfatter ved navn Ingvild Rishøy som er nominert til 2 Bragepriser. Han foreslår at MOKK sender en gratulasjon til vedkommende. Da det var en del uenighet om dette ble det vedtatt å gjenoppta denne diskusjonen på neste møte hvor det bør utredes hvordan praksis som skal gjelde.
Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Frode Englund informerte om at Grorudparken var en av de fem nominerte til Norsk Lyspris 2014. Juryen skryter av «en funksjonell og estetisk parkbelysning med menneskers behov i sentrum». Englund kunne også fortelle at arrangementet hjertefred i Hølaløkka på Alle helgens dag var et svært bra tiltak. Sak 55 /14 Bruk av vikarer ved korttidsfravær i barnehagene Bydelsdirektørens forslag til vedtak Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen tar redegjørelsen om bruk av vikarer ved korttidsfravær til orientering. Vedtak: Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen tar redegjørelsen om bruk av vikarer ved korttidsfravær til orientering. Sak 56 /14 Sykefravær - orientering om tiltak Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar saken til orientering. Vedtak: Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen ønsker å skryte av tiltakene som er satt inn for å redusere sykefraværet hos de ansatte i Bydel Grorud. Saken tas til orientering. Enstemmig vedtak. Sak 57 /14 Møteplan for Grorud bydelsutvalg og arbeidsutvalg 2015 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Møterekke AU BU Vedtak: Møteplan for Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen vil bli behandlet på neste møte. Sak 58 /14 Eventuelt MOKK-møte 6. nov. 2014 Følgende sak ble fremmet av Brigitte Chauvin Dammen. Omtrent ett år har det vært arbeidet med demningen til Steinbruvannet. Den skulle forsterkes. De fint tilhuggede granittsteinene på utsiden ble fjernet, betong ble sprøytet på og forsterkninger ble støpt. Så ble det lagt en gressådd jordvoll opp mot damkronen. Pumpehuset står igjen på damkronen med sin fine fasade av stein og under den en stygg mur av stein som er lagt ganske vilkårlig. Denne muren står i grell kontrast til pompehusets håndverksmessige
fine fasade. Hvor ble det av de fint tilhuggede steinene som ble fjernet fra demningen? Disse kunne vært brukt til veggen under pompehuset og blitt murt opp på tradisjonelt vis. Dessverre vises denne skjemmende muren så godt ettersom den ses av alle turgåere som skal inn i Marka. Den muren som nå står under pompehuset viser ikke Groruds store stolthet: Groruds steinhuggerhistorie, grorudgranitten og godt håndverk. Forslag til vedtak: Muren legges om med pent tilhugget grorudgranitt. Frode Englund kom med forslag om at alle medlemmene i komiteen tar turen opp til demningen og danner seg et bilde av problemet slik at saken kan behandles på neste møte i MOKK. Bydel Grorud, 07.11.14
Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Budsjettdokument Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Bydelsdirektørens budsjettforslag pr 24.11.2014
1) Forord Bydel Groruds budsjettramme for 2015 er 988 millioner kroner. Det er en reell reduksjon på 10,1 millioner kroner fra 2014. Bystyret har varslet at bydelene får mindre penger til drift også i årene som kommer. Realendringen vokser til en reduksjon på 25 millioner kroner i 2018. Reduserte rammer har utfordret oss til å tenke nytt for å kunne fortsette å gi innbyggerne i bydelen gode tjenester i 2015. Prognosene sier at innen 2040 vil Oslo ha doblet antall innbyggere over 67 år. For at vi fortsatt skal kunne sikre at alle en god alderdom er det viktig at vi setter inn et ekstra trykk for å være i forkant av utviklingen og skape nye løsninger. Fremtidens eldreomsorg er Bydel Groruds satsing i perioden 2015-2017. Ombyggingsplanene i Trondheimsveien 387 gir oss en unik mulighet til å tenke bredt og nytt rundt hvordan eldreomsorgen i bydelen skal være i fremtiden. I moderniserte lokaler skal det nye tilbudet Omsorg+, samt blant annet oppgradert seniorsenter, kafé og dagsenter for personer med demens, gi et løft for eldreomsorgen. Vi etablerer nå et toårig utviklingsprosjekt om fremtidens eldreomsorg og engasjerer en prosjektleder til å lede dette. I Bydel Grorud er folkehelsearbeidet sentralt for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. Folkehelseprosjektet i bydelens barnehager har vært nyskapende, også i nasjonal sammenheng. Innovasjonsprosjektet er nå inne i en standardiseringsfase, ved at felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet implementeres i alle bydelens barnehager. I 2015 settes det i gang to nye folkehelsesatsinger. Bydelens aktivitetstilbud for barn og unge skal i gang med et prosjekt om kosthold og aktivitet som bygger på modellen fra barnehageprosjektet, og bydelens hjemmetjeneste skal sette i gang et prosjekt for å hindre underernæring blant eldre. Sosialhjelp er en stor budsjettpost i Bydel Grorud. For å motvirke økning i utbetalingene ble det i 2013 iverksatt et midlertidig tiltak med å styrke publikumsmottaket på NAV med ett årsverk. Dette har vært vellykket, og den midlertidige stillingen gjøres nå permanent. Også ordningen med sikkerhetsvakt i publikumsmottaket gjøres permanent i 2015. Videre vil det boligsosiale arbeidet omorganiseres og samles i én avdeling i NAV. Formålet er å kunne gi brukerne et enda bedre tilbud og å gjøre driften mer kostnadseffektiv. Barn og unge er et viktig satsningsområde i Bydel Grorud. Det foreslås at ungdomsklubbenes tilbud videreføres på samme nivå som i 2014. Videre vil den forebyggende innsatsen for barn og unge styrkes, blant annet ved at det utarbeides en Handlingsplan for en helhetlig koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten tilbyr helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og ungdom. Det foreslås å styrke tjenesten med ett nytt årsverk som barnefysioterapeut. Budsjettet som legges frem er stramt. Det er knyttet stor risiko til flere av områdene, særlig barnevern, NAV og sykehjemsplasser. Det vil derfor være nødvendig å styre stramt og med en tett oppfølging. Jeg mener likevel det er et budsjett vi kan leve med. Vi har vært opptatt av at kuttene som gjøres, ikke skal føre til dårligere kvalitet på tjenestene. Det skal være godt å bo i Bydel Grorud, også i 2015. Marit Jansen bydelsdirektør Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 2
Innholdsfortegnelse 1) Forord... 2 2) Økonomisk handlingsfrihet omstillingsbehov... 4 3) Demografi og sosiale forhold... 5 4) Aktivitetsendringer og omstillingstiltak i 2015... 6 5) Årsprognose 2015... 7 6) Klimavurdering av budsjettet... 7 7) Byrådets mål og tiltak... 8 8) Bydelsadministrasjon og fellesområder... 13 9) Kultur og nærmiljø... 20 10) NAV og Enhet for sysselsetting, integrering og språk... 24 11) Barnehager... 31 12) Aktivitetstilbud til barn og unge... 36 13) Helsestasjonen og skolehelsetjenesten... 40 14) Barnevern... 44 15) Pleie og omsorg... 50 16) Bestillerkontoret... 54 17) Hjemmetjenester... 58 18) Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste... 62 19) Psykisk helse... 67 20) Bydelsdirektørens forslag til vedtak... 69 21) Vedlegg... 73 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 3
2) Økonomisk handlingsfrihet omstillingsbehov Bydel Groruds budsjettramme for 2015 er 988 millioner kroner. Den reelle endringen i bydelens budsjettramme fra 2014 til 2015 er en reduksjon på 10,1 millioner kroner. Realendringen vokser til en reduksjon på 25 millioner kroner i 2018. Beløp i millioner kroner 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 973,7 973,7 973,7 973,7 Rammekutt -11,5-21,3-26,3-26,3 Oppdatering kriterieandeler -0,6-0,6-0,6-0,6 Styrkning sosialhjelp 2,6 2,6 2,6 2,6 Andre realendringer av budsjettet -0,6-0,6-0,6-0,6 Sum realendring -10,1-19,9-24,9-24,9 Demografikompensasjon 4,9 9,8 14,6 19,5 Særskilte styrkninger 6,1 6,1 6,1 6,1 Prisvekst, teknisk endring m.v. 13,5 13,5 13,5 13,5 Budsjettramme økonomiplan 988,0 983,0 983,0 987,8 Hovedårsaken til realnedgangen i budsjettet er at bydelen har fått et uspesifisert rammekutt på 11,5 millioner kroner. Store deler av rammekuttet i Oslo kommunes totale budsjett er tatt fra bydelene. Kriteriesystemet innebærer at midler blir fordelt mellom de 15 bydelene etter behovet for tjenester (kriteriandeler) som beregnes på bakgrunn av en rekke demografiske og sosioøkonomiske data. Oppdateringen av denne statistikken slår samlet sett nøytralt ut for Bydel Grorud i 2014. Bydelen får 0,6 millioner kroner mindre i 2015 som følge av kriterieoppdateringen. Noen faktorer bidrar til reduksjon, mens andre bidrar til økning. Den største enkelreduksjonen kommer fra at bydelen har en redusert andel utviklingshemmede brukere. Den største enkeltøkningen kommer at bydelen har en økt andel personer over 90 år. I Oslo kommune har det i 2014 vært en samlet økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Derfor er det i 2015 lagt inn en styrkning av sosialhjelpsbudsjettene til bydelene, som for Bydel Grorud er 2,6 millioner kroner. Det er flere andre realendringer i budsjettet som samlet sett gir en reduksjon på 0,6 millioner kroner. Deler av budsjettrammen blir fordelt på bakgrunn av 2013-regnskapet for barnevern og sosialhjelp. Tallene fra 2013-regnskapet har medført at bydelen får en økning i budsjettrammen. Samtidig har tekniske endringer av fordelingen innenfor barnehageområdet gjort at bydelen har fått økt budsjettrammen. Prisen for sykehjemsplasser øker mer enn ordinær prisøkning, noe som bidrar negativt. Realendringen er summen av endringene som er beskrevet over. Den tilsier at bydelen får redusert budsjettrammen i 2015 med 10,1 millioner kroner. Tilsvarende realnedgang i fjor var på 8,4 millioner kroner. Realnedgangen i budsjettet gjør det nødvendig å foreta innstramminger på flere områder. Flere andre forhold påvirker den tildelte budsjettrammen. Disse påvirker ikke det reelle handlingsrommet til bydelen. Demografikompensasjonen henspeiler på at innbyggertallet i Oslo øker kraftig. Som en følge av dette blir det avsatt mer midler til bydelene for å kompensere for at flere Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 4
mennesker har behov for tjenester. Økningen i folketallet har økt Bydel Groruds budsjettramme med 4,9 millioner kroner. Budsjettrammen har økt med 6,1 millioner kroner for særskilte styrkninger. Økningen er gitt for å styrke bydelens arbeid med sosialtjeneste, psykisk helse og helsestasjon- og skolehelsetjeneste. I budsjettet er det foreslått å bruke denne styrkningen til å opprette en stilling som barnefysioterapeut, samt opprette en fast stilling i publikumsmottaket på NAV og gjøre fast ordningen med sikkerhetsvakt på NAV. Bydelen har også mottatt en budsjettøkning for å møte forventede økte kostnader som følge av rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent samt innføring av arbeidstøy i hjemmetjenesten. Prisvekst, teknisk endring m.v. gjør at budsjettrammen øker med 13,5 mill. kroner. Denne potten kompenserer for generell prisvekst mv. Denne posten er vesentlig lavere enn tidligere år, noe som skyldes at pensjonspremien blir redusert i 2015. 3) Demografi og sosiale forhold Bydel Grorud er den minste bydelen i Oslo, med 27 080 innbyggere. Selv om befolkningsveksten i Bydel Grorud er lavere enn for Oslo samlet, er det nødvendig å planlegge for veksten som kommer. Et moderat anslag tilsier en vekst på 2 190 personer til totalt 29 270 innbyggere i Bydel Grorud i 2019. Bydel 10 Grorud - befolkningsprognose for kriteriebefolkningen 2015-2019 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år+ I alt 1.1.2011 2 292 3 207 1 269 7 579 8 869 1 990 521 355 172 26 254 1.1.2012 2 391 3 235 1 285 7 716 9 020 2 045 515 352 171 26 730 1.1.2013 2 316 3 244 1 306 7 758 9 108 2 089 528 329 190 26 868 1.1.2014 2 291 3 248 1 292 7 837 9 199 2 156 511 334 212 27 080 1.1.2015 2 292 3 332 1 338 8 004 9 383 2 203 514 314 218 27 598 1.1.2016 2 290 3 412 1 351 8 167 9 537 2 233 516 335 197 28 038 1.1.2017 2 274 3 543 1 340 8 277 9 708 2 282 506 330 196 28 456 1.1.2018 2 299 3 604 1 375 8 388 9 875 2 301 510 332 186 28 869 1.1.2019 2 315 3 694 1 380 8 518 10 001 2 354 495 325 187 29 270 Bydel Grorud har en relativt ung befolkning. Frem mot 2019 forventes det en økning i aldersgruppene fra 0-79 år og en nedgang i befolkningen over 80 år. Fra 2014 til 2019 er den forventede veksten 24 personer i aldersgruppen 0-5 år, 446 personer mellom 6-15 år og 88 personer i aldersgruppen 16-19 år. Fra 2014 til 2019 forventes en nedgang i antall personer mellom 80-84 år (-16 personer), 85-89 år (-9 personer) og over 90 år (-25 personer). Antall kvinner i fødedyktig alder vil fortsatt være høyt i Bydel Grorud. Derfor forventes det en vekst i antall fødte, selv om antall fødte per kvinne går ned. Hvor mange som flytter inn og ut av bydelen varierer en del fra år til år. I 2013 var det omtrent like mange (rundt 3 000 personer) som flyttet inn og ut av bydelen, med en netto innflytting på 53 personer. I bydelen bor det personer fra 151 nasjonaliteter. Det har vært en vekst i innbyggere som har innvandret eller er norskfødt med to innvandrerforeldre. I 2004 utgjorde disse gruppene 32 prosent av befolkningen, og i 2014 er andelen økt til 46 prosent. Flest har bakgrunn fra Asia og Afrika (ca. 40 prosent). Nær sju prosent har bakgrunn fra EØS/EU-land, USA, Canada, Australia og New Zealand. Den øvrige befolkningen utgjør 54 prosent. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 5
Bydel Grorud er blant bydelene i Oslo som har størst levekårsutfordringer. Dette viser seg blant annet i et lavt utdanningsnivå, en lavere yrkesdeltakelse, høyere arbeidsledighet og et inntektsnivå som ligger i nedre sjikt sammenlignet med de andre bydelene. Helseutfordringer viser seg for eksempel i høyt legemeldt sykefravær og en økning av antall barn med fedme og overvekt. Bydelen har en relativt høy andel av sosialhjelpsmottakere og uføretrygdede. Et flertall av innbyggerne i Bydel Grorud har gode levekår, og Publikumsundersøkelsen 2014 bekrefter at mange trives i bydelen (71 prosent). 4) Aktivitetsendringer og omstillingstiltak i 2015 Budsjettforslaget for 2015 innebærer i hovedsak en videreføring av bydelens tjenesteproduksjon på dagens nivå. Men på noen områder foreslås det aktivitetsendringer. Bydelsdirektøren foreslår å styrke følgende områder: I budsjettrammen for 2015 har bydelen mottatt midler for å styrke bydelens arbeid med sosialtjeneste, psykisk helse og helsestasjon- og skolehelsetjeneste. I budsjettet er det foreslått å bruke denne styrkningen til å opprette En 100 % stilling som barnefysioterapeut i helsestasjon og skolehelsetjenesten En 100 % fast en stilling i publikumsmottaket på NAV Gjøre fast ordningen med sikkerhetsvakt på NAV Bydelens største tjenesteområde er eldreomsorg. Bydelen har behov for å utvikle dette tjenesteområdet. Området eldreomsorg er i utvikling med velferdsteknologi, demensarbeid og etablering av Omsorg+. For å komme med i denne utviklingen etableres det en midlertidig prosjektstilling over to år. Prosjektstillingen skal bidra inn i en stor tverrfaglig satsing på fremtidens eldreomsorg i bydel Grorud. Bydelen får en reell reduksjon i budsjettrammen for 2015. For å møte denne reduksjonen er følgende salderinger innarbeidet i budsjettet: Bestillerkontoret - fire færre sykehjemsplasser - reduksjon vedtak hjemmetjenester Barnevern - styrke tiltak som forhindrer akutte plasseringer - effektivisering av arbeidsmåter, riktige tiltak for bruker, forhandle med leverandører NAV / Enhet for sysselsetting, integrering og språk - ytterligere nedgang i økonomisk sosialhjelp som følge av igangsatte tiltak Administrasjonen - endre løsning for nettilgang enkelte tjenestested, gjennomføre kommunevalget med interne ressurser Avdeling Barn og unge - en lederstilling kuttes, og en lederstilling midlertidig vakant Tilbud funksjonshemmede - reduksjon bemanning i boliger for funksjonshemmede med 1,9 årsverk - avvikle tilbudet Click på Grorud Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 6
Risikovurdering av budsjettet for 2015 Budsjettet for 2015 er stramt. Det innebærer at bydelen må lykkes med de strategiene og tiltakene som er valgt for å lykkes med å tilpasse aktivitetsnivået til budsjettrammene. Særlige risikoområder for 2015 er: Forbruk av sykehjemsplasser Kostnader knyttet til barnevern Økonomisk sosialhjelp Omfang av bemanning innenfor boliger med heldøgns pleie og omsorg Omfang av bemanning i hjemmetjenesten 5) Årsprognose 2015 Bydelen forventer å få et mindreforbruk i 2014 på 7,0 millioner kroner. I 2014 forventer bydelen å bruke 1019 millioner kroner. Mindreforbruket utgjør 0,7 % av den totale aktiviteten. I 2013 hadde bydelen et mindreforbruk på 11,8 millioner kroner. I 2014 har bydelen dermed et forbruk som er marginalt høyere enn den tildelte budsjettrammen for 2014. Årsprognosen for 2014 påvirker derfor i svært liten grad handlingsrommet i 2015-budsjettet. 6) Klimavurdering av budsjettet Bydelen benytter ikke ISO14001 som miljøsertifisering, men har valgt å følge Miljøfyrtårnstandarden. Miljøsertifisering 2013 2014 2015 Antall tjenestesteder sertifisert 24 34 34 Antall tjenestesteder som ikke ennå er sertifisert 12 2 2 CO 2 -utslipp fra egen bilpark 2012 2014 2015 Forbruk diesel (liter) 3 829 3 829 5 123 Forbruk bensin (liter) 17 456 12 695 11 435 CO 2 -utslipp fra diesel (kg CO 2 ) 10 197 10 197 13 627 CO 2 -utslipp fra bensin (kg CO 2 ) 40 428 29 402 26 529 Forbruk av energibruk i bygg 2013 2014 2015 Forbruk av antall kwh 4 796 433 4 700 000 4 556 000 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 7
7) Byrådets mål og tiltak I dette kapittelet er de viktigste mål og tiltak tatt med for bydelens tjenesteområder. Mål og tiltak er slik de fremkommer i byrådets budsjettforslag for 2015. 7.1) Helsetjenester Byrådets mål er: at Oslos befolkning har et godt, helhetlig og likeverdig helsetilbud at volds- og voldtekstrammede får den hjelpen og oppfølgingen de har behov for at rehabilitering tilbys de som trenger det, slik at de kan fungere best mulig at brukerne medvirker i utforming av tjenestetilbud For å nå målene vil byrådet: øke innsatsen på forebygging og rehabilitering opprette tilstrekkelig antall fastlegehjemler slik at innbyggerne har reell frihet til valg av fastlege at alle fastleger og hjemmetjenester kommuniserer med elektronisk meldingsutveksling gjennomføre tiltak i Handlingsplan for psykisk helsearbeid 2015-2018 at alle bydeler lager lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner samarbeide med ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner og private virksomheter om tjenester og tiltak som kan skape merverdi for brukerne, deres familier og lokalsamfunnet 7.2) Barnehager Byrådets mål er: Oslos barnehagebarn skal få et likeverdig tilbud av høy kvalitet Alle barn skal kunne norsk og være forberedt til skolestart Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og bidra til barnas språkutvikling Det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass For å nå målene vil byrådet: Kartlegge barns språkutvikling og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra språkhjelp Utvikle barnehageansattes kompetanse innen barns språkutvikling og arbeid med språk Norskopplæring for barnehageansatte Heve barnehagelederes kompetanse Bedre informasjon om barnehagetilbudet på Internett og økt medvirkning for foreldre og foresatte Innføre et digitalt styringssystem for kvalitetsheving og tilsyn Bygge ut IKT infrastruktur i barnehagene Etablere netto 350 nye barnehageplasser i 2015 og totalt 1 180 plasser netto i økonomiplanperioden Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 8
Byrådet har følgende strategier for å øke kvaliteten på tilbudet: Forbedre kvalitetsstyringen av barnehage-sektoren Utvikle felles anbefalinger og rutiner Øke kunnskapen om kvaliteten og innholdet i barnehagene Øke de barnehageansattes kompetanse Konkrete tiltak omfatter: Innføre Oslo-standard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i alle bydeler Utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus Utvikle barnehageansattes kompetanse innen barns språkutvikling og arbeid med språk Norskopplæring for barnehageansatte Heve barnehagelederes kompetanse Bedre informasjon om barnehagetilbudet på Inter-nett og økt medvirkning for foreldre og foresatte Innføre et digitalt styringssystem for kvalitetsheving og tilsyn Bygge ut IKT infrastruktur i barnehagene Rekruttere barnehagelærere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLØD-satsing og egne tiltak i Oslo Utvikle karriereveier og videreutdanning for barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere Tiltakspakke for å sikre at de beste pedagogene blir ansatt i barnehagene med størst utfordringer Innføre veiledning og introduksjonskurs til alle nyansatte barnehagelærere og assistenter Legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom utdanning i arbeidstiden Kartlegge barns språkutvikling og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra språkhjelp Stille krav om at alle nyansatte og alle de som allerede er ansatt, har norskferdigheter tilsvarende norskprøve 3 eller høyere 7.3) Forebyggende barne- og ungdomsarbeid Byrådets mål er: at alle barn og unge i Oslo har tilbud om gode inkluderende fritidsaktiviteter hvor de medvirker i utformingen av tilbudene at rusbruk og kriminalitet blant barn og unge reduseres at barn og ungdom deltar i og fullfører utdanning For å nå målene vil byrådet: opprettholde inkluderende og forebyggende ungdomstiltak i bydelene og i sentrum legge vekt på tverrfaglig samarbeid og tidlig inngripen for utsatte barn og unge gi ungdomsarbeidere økt kompetanse, herunder kunnskap om barn og ungdoms psykiske helse Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 9
7.4) Helse- og omsorgstjenester til barn og unge Byrådets mål er: at barn og unge kommer i kontakt med helsestasjonene og skolehelsetjenesten når de trenger det at barn og unge får helsekontroller i samsvar med anbefalinger fra nasjonal veileder god vaksinasjonsdekning for å forebygge smitt-somme sykdommer at barn og unge ikke utsettes for vold og overgrep at andelen 5-åringer med friske tenner øker til 80 % For å nå målene vil byrådet: øke bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten utvikle samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og skolene at elever i videregående skole som henvender seg til skolehelsetjenesten får kontakt senest neste skoledag sørge for gode innkallings- og oppfølgingssystemer for helsekontroller tilby russen meningokokkvaksine tilby opplæring slik at ansatte er mer årvåkne og har bedre kompetanse til å gripe inn når de er bekymret for at en person kan være utsatt for vold og overgrep iverksette tiltak for å bedre tannhelsen hos småbarn 7.5) Barnevern Byrådets mål er at: barn, unge og familier får oppfølging og tiltak i tråd med sine behov brukere skal sikres medvirkning i egen sak ved at deres synspunkter blir hørt barn og unge med tiltak i barnevernet går på skole For å nå målene vil byrådet: gjennomføre metodiske utredninger av det enkelte barn og barnets familie, som grunnlag for valg av tiltak utvikle og implementere flere kvalitetsindikatorer i barnevernet følge opp barn og unge som flytter, for at bytte av skole ikke skal få negative konsekvenser gi fosterforeldre tett oppfølging 7.6) Pleie og omsorg Byrådets mål er: at mennesker med funksjonsnedsettelser lever aktive og selvstendige liv med deltakelse og likeverd at eldre skal kunne leve selvstendig, holde seg friske og bo hjemme hele livet eller så lenge som mulig at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet med fokus på den enkeltes behov, ønsker, verdighet og integritet at mangfold og ulike profiler på tjenestene videreutvikles hos kommunale, private og ideelle aktører at seniorsentrene er sosiale og aktive møteplasser med varierte tilbud Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 10
at Oslo er i front i Norge for å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi for å forebygge og fremme god helse For å nå målene vil byrådet: videreføre traineeordningen med det mål at flere mennesker med funksjonsnedsettelser får økt sine muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet i 2015 sørge for at flere mennesker med funksjonsnedsettelser skal gis mulighet til bolig tilpasset sine behov gjennom bistand til private boligprosjekter og fremskaffelse av tilpassede kommunale boliger i 2015 kartlegge dagtilbudet for funksjonshemmede med sikte på å få flere brukere i aktivitet og/eller i arbeid ha økt satsing på en eldreomsorg som tenker nytt med vekt på egenmestring og aktiv aldring, for å fremme god helse og livskvalitet, og forebygge sykdom og funksjonstap ferdigstille Oslomodellen for hverdagsrehabilitering slik at denne blir en integrert del av tjenestetilbudet sikre god informasjon til innbyggere som har behov for pleie- og omsorgstjenester følge opp resultater og erfaringer fra pågående ernæringsprosjekter i Oslo og bruke dette aktivt for å bedre ernæringssituasjonen for brukere på senior-sentrene og i hjemmetjenesten i 2015 videreutvikle seniorsentrene ved å etablere flere tjenester og aktivitetstilbud, som for eksempel trening, råd og veiledning, fellesskap og kulturopplevelser i 2015 styrke demenskunnskapen i kommunens ulike tjenesteledd gjennom mulighet for mastergrad og ph.d, og sikre at demensomsorgen gir en meningsfull hverdag til mennesker med demens og avlastningsmuligheter til pårørende ved å få på plass demensplan for 2015 bygge flere Omsorg+ boliger, blant annet i samarbeid med ideelle og private aktører, i tråd med bystyresak om utbygging av Omsorg+ og sykehjem i Oslo sikre en god utforming og utvikling av tjenestene gjennom tjenestedesign og gjennom trygt og forpliktende samarbeid mellom bruker, nettverk, frivillige og tjenesteytere 7.7) Sosialtjenesten Byrådets mål er: at flere innbyggere er i stand til å klare seg selv at flere får et godt sted å bo at ingen har langvarige opphold eller er gjengangere i akutt- og døgnovernattingssteder å bosette flyktninger innen 3 måneder å legge til rette for at nyankomne flyktninger raskt blir økonomisk selvhjulpne gi deltakerne i kvalifiseringsprogrammet mulighet til å komme i arbeid eller annen aktivitet få barnefamilier ut av fattigdom ved hjelp av kvalifiseringsprogrammet at flere sosialhjelpsmottagere blir selvhjulpne at færrest mulig har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde For å nå målene vil byrådet: gi brukerne råd, veiledning og kvalifiserings- og arbeidstiltak som kan bidra til selvhjulpenhet arbeide for at unge voksne raskt kommer i arbeid, utdanning eller annen aktivitet prioritere forsørgere i barnefamilier med lav inntekt for kvalifisering, arbeid og aktivitet tilby kvalifiseringsprogram og individuell oppfølging sette vilkår om aktivitet til mottakere av sosialhjelp Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 11
etablere egnede botilbud og en sammenhengende kjede av botiltak for vanskeligstilte tilby booppfølging til brukere med behov for dette anskaffe 1 100 kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte i planperioden. prioritere bosetting av flyktninger gi tilbud om introduksjonsprogram videreutvikle et tett samarbeid mellom utdanningssektoren og bydelene sikre at enslige mindreårige som kommunen bosetter får gode omsorgstiltak tilby individuelt tilrettelagt oppfølging, opplæring, arbeidspraksis og tiltak prioritere voksne med forsørgeransvar for barn i lavinntektsfamilier gi kvalifisert råd og veiledning med sikte på å øke den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen stille vilkår ved tildeling av økonomisk stønad prioritere kvalifiseringsprogram og aktive tiltak tilby unge sosialhjelpsmottakere opplæring, arbeidspraksis og tiltak som har positiv sysselsettingseffekt Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 12
8) Bydelsadministrasjon og fellesområder 8.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 463 1 515 1 556 110 Kontroll og revisjon 242 248 255 120 Administrasjon 4 443 23 228 8 199 130 Administrasjonslokaler 122 2 181 99 180 Diverse fellesutgifter 238 500 0 Sum 6 507 27 673 10 109 Definisjonen av hvilke utgifter som tilhører administrasjon har endret seg. Dette forklarer nedgangen i utgiftene til administrasjon. 8.2) Ansvarsområde Bydelsadministrasjonen er etablert med hjemmel i kommuneloven. Sammen med andre sentrale lover og forskrifter som forvaltnings- og offentlighetsloven, statistikk-, arkiv- og personregisterloven, regnskaps-, skatte- og avgiftslovene, anskaffelsesloven, arbeidsmiljøloven og ferieloven gir dette rammer og innhold til forvaltningen. I tillegg har Oslo kommune et supplerende regelverk i form av rundskriv og instrukser som regulerer mye av arbeidet som utføres i bydelsadministrasjonen. Herunder kommer instruks for økonomiforvaltningen i bydeler og de budsjettfullmakter som til enhver tid legges til bydelsutvalgene. Bydelsadministrasjonen har følgende oppgaver: Overordnet administrativ ledelse Sekretariat for politisk ledelse og administrative utvalg Budsjett, utredning, rapportering, kvalitetsutvikling, strategiske planer, regnskap, personalpolitiske planer IA-arbeid, HMS og miljøledelse Kompetanseutvikling og administrering av lærlingordningen Tilsyn med egne og kjøpte tjenester Støttefunksjoner for tjenesteapparatet Informasjon og kommunikasjon (IKT) 8.3) Status og utfordringer Viktige utfordringer for bydelsadministrasjonen i 2015 vil være å møte endringer i rammebetingelser, økte forventninger fra brukere og pårørende samt nødvendige omstillingsprosesser. Fokus i 2015 vil være en stram økonomistyring for å tilpasse driften til økonomiske rammer som gis i økonomiplanperioden 2015-2018. Administrasjonen vil videreføre og videreutvikle systemet for Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 13
resultat- og økonomistyring med mål om å komme i forkant av utviklingen. Bydelen må gjennomføre langsiktige effektiviserings- og omstillingsprosesser for å tilpasse driften til gitte rammer. Kvalitetslosen, et elektronisk verktøy for kvalitetsstyring og internkontroll, benyttes for å forbedre arbeidet med risikovurderinger og kvalitetsrutiner innenfor alle tjenesteområder. Bydelen må arbeide systematisk med nyskaping og innovasjon, i tråd med Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester sin nye innovasjonsstrategi, samt bydelens strategiske plan. For å bygge innovasjonskultur i vår egen organisasjon, ble det i 2014 benyttet midler til utviklingstiltak. Alle ansatte kunne foreslå innovative investeringer som disse midlene kunne brukes til, til tiltak som gir økonomiske innsparinger på sikt Smarte tiltak. Fire av totalt 12 forslag fikk støtte. De ansatte er organisasjonens viktigste ressurs i arbeidet med å sikre høy brukertilfredshet og kvalitet i tjenestene. Gjennom strategisk og operativ bistand, knyttet til tjenesteproduksjon og organisasjonens rolle som arbeidsgiver, utgjør administrasjonen en sentral støttefunksjon for alle ledere. Sentrale oppgaver for bydelsadministrasjonen er videreføring av arbeidet med å øke nærvær og få ned sykefravær. Sykefraværet gikk noe ned, fra 11,5 prosent i snitt for 2012 til 9,9 prosent for 2013, men har per september 2014 økt igjen til 10,6 %. Dette er for høyt i forhold til målet om maks 8,5 prosent jfr. avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Bydelen gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser for å få en indikator på medarbeidertilfredshet. Undersøkelsen er også et verktøy i arbeidet for å øke jobbtrivsel og nærvær. I 2013 var det en deltakelse i undersøkelsen på 78 prosent, mens den i 2014 har økt til hele 88 prosent. Medarbeidertilfredsheten i bydelen har tidligere holdt seg stabil med snitt på 4,6, mens den i 2014 økte til 4,7. Dette er høyere enn snittet i norske kommuner. Vi vil i 2015 videreføre arbeidet med mål om å stabilisere deltakelsen i undersøkelsen og å øke medarbeidertilfredsheten i alle tjenester. Bydelen har i 2014 revidert deler av seniorpolitikken. Nye tiltak for 2015 vil understøtte målet om økt gjennomsnittlig avgangsalder for ansatte. Arbeidet med å forbedre og gjøre mer effektiv bruk av HR-systemet vil fortsette i 2015. Det vil fokuseres på å utnytte fullt ut de muligheter HR-systemet gir når det gjelder felles anvendelse, organisasjonsutvikling og effektivisering. Som følge av tidligere omstillinger har bydelen overtallige som vi ikke har lyktes å skaffe annet arbeid de er kvalifisert for. I 2014 forsterket bydelen dette oppfølgingsarbeidet, og det lyktes å skaffe annet arbeid til flere. Dette arbeidet fortsetter i 2015. Bydelens tjenester har ansvar for informasjon på sine områder. Det er behov for å gjennomgå bydelens samlede informasjonsarbeid for å sikre at informasjonsperspektivet ivaretas i alle relevante prosesser og støtter opp om virksomhetens overordnede mål. Et mål for 2015 vil være å utarbeide en informasjonsplan og revidere den informasjonen som er offentliggjort. BU vedtok i budsjettet for 2013 at bydelen skal ha åtte hjemler for lærlingplasser. Dette videreføres i 2015. Det skal gjennomføres ny rekruttering på nyåret 2015 med mål om å fylle lærlingeplassene. Lærlinger krever tett oppfølging, mye faglig veiledning både i det praktiske arbeidet og skriftlige planer og rapporter. I 2014 har bydelen, på lik linje med de øvrige enhetene i kommunen, tatt i bruk det nye dataverktøyet DSB-CIM i vårt beredskapsarbeid. I den forbindelse er roller i krisesituasjoner oppdatert. I 2015 vil bydelens beredskapsplan oppdateres i tråd med nye føringer for dette arbeidet. Det ble gjennomført en «table top» beredskapsøvelse i ledelsen høsten 2014, og det planlegges en større øvelse i 2015. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 14
8.4) Overordnede planer og satsinger Bydelens strategiske plan Strategisk plan (2014-2017) ble vedtatt av Bydelsutvalget i mars 2014. Her skisseres overordnede mål og fem strategiske grep som alle sektorene i bydelen skal arbeide etter. I Bydel Grorud skal vi jobbe sammen for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. For å få til dette må alle tjenestene i bydelen arbeide: Kompetansemobiliserende Nyskapende Med innsikt i befolkningen For aktivitet og mestring I samspill med frivillighet og lokalsamfunn Arbeidet med å konkretisere og operasjonalisere de strategiske grepene for hver tjeneste er i gang og vil bli styrket og systematisert i 2015. Fremtidens eldreomsorg i Bydel Grorud Bystyret har nylig vedtatt Seniormeldingen - Selvstendige, aktive og trygge eldre i Oslo. Meldingen fokuserer på at eldre skal kunne bo trygt hjemme lengst mulig, at de skal ha selvstendige og aktive liv og kunne holde seg friske også i høy alder. Eldre borgere må få muligheten til fortsatt å bidra med utviklingen av samfunnet. Det er dette de fleste ønsker. Innen 2040 vil Oslo ha doblet antall borgere over 67 år. En tilsvarende økning i kommunens tjenester er ikke bærekraftig. Det vil heller ikke være nok omsorgspersonell tilgjengelig. De siste årene har vi fått mange stortingsmeldinger som regulerer tjenestene. Meldingene gir tydelige politiske føringer for at det skal legges økt vekt på primærhelsetjenestene, omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet. Det er i disse tjenestene og i dette arbeidet at framtidens store utfordringer må løses. Samlet peker dokumentene på nødvendigheten av å utvikle kommunens innovasjonsevne. Det pekes ut fem innsatsområder i Seniormeldingen: Aktiv og sunn aldring Nye boformer Nettverk og frivillighet Velferdsteknologi Innovasjon i omsorgstjenester Utfordringene og mulighetene som ligger i hvordan eldreomsorgen skal utvikle seg i årene som kommer, er like relevante for Bydel Grorud som Oslo under ett. Det er et stort behov for å sette inn et ekstra trykk for å være i forkant av utviklingen og skape nye løsninger. Ombyggingsplanene i Trondheimsveien 387 gir oss en unik mulighet og god timing til å tenke bredt og nytt rundt hvordan eldreomsorgen i bydelen skal utvikle seg i årene som kommer. Trondheimsveien 387 skal bli bydelens sentrale møtepunkt for seniorer. I moderniserte lokaler og fleksible romløsninger skal det nye tilbudet Omsorg+, samt et oppgradert seniorsenter og kafé, dagsenter for personer med demens med mere, gi et løft for eldreomsorgen. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 15
Det å utvikle et tilpasset tilbud til personer med demens har høy prioritet i bydelen, der demensteam og dagtilbud inngår. Vi etablerer nå et toårig utviklingsprosjekt om fremtidens eldreomsorg og engasjerer en prosjektleder til å lede dette. Prosjektet skal sikre tverrfaglig idéutvikling og samhandling. Alle relevante tjenester vil være involvert. Utviklingen skal skje i samspill med andre samarbeidspartnere og aktører i frivilligheten og lokalsamfunnet. For å nå målet om at bydelens eldre skal leve selvstendig og bo hjemme hele livet eller så lenge som mulig, vil noen sentrale elementer være: Å utvikle Trondheimsveien 387 til et kraftsentrum i bydelens eldreomsorg. Å utvikle seniorsenteret til en sosial og aktiv møteplass med varierte tilbud som treffer mangfoldet i befolkningen. Å gi et tilpasset tilbud til personer med demens. Å jobbe systematisk med folkehelsetiltak. Å tilrettelegge for at hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi blir en integrert del i tjenestetilbudet. Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å fremme god helse, redusere risiko for sykdom og skade og å beskytte mot ytre helsetrusler. Arbeidet er hjemlet i Folkehelseloven. I følge Folkehelseplan for Oslo (2013-2016) skal bydelene: Ha oversikt over helsetilstanden i bydelens befolkning. Sette i gang folkehelsetiltak basert på lokale utfordringer. Ha en kontaktperson for folkehelse. Tilrettelegge for medvirkning om aktuelle saker i lokalsamfunnet. I Bydel Grorud er folkehelsearbeidet sentralt for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. I bydelens folkehelsestrategi fra 2011 er det presentert en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Helseetaten startet i 2014 med å lage årlige folkehelseprofiler for bydelene. I 2015 vil vi gå gjennom, oppdatere og analysere den tilgjengelige informasjonen om bydelens folkehelse. Folkehelseperspektivet er et viktig element i mange av bydelens aktiviteter, og vi har en egen frisklivssentral. Med utgangspunkt i innsikt i befolkningen og lokale utfordringer har bydelen satt i gang spesifikke prosjekter der folkehelse er en uttalt målsetting. Folkehelseprosjektet i barnehagene i bydelen har vært nyskapende, også i nasjonal sammenheng, og prosjektet har vakt betydelig interesse i media, nasjonale og lokale fagmiljøer og politisk, både lokalt og sentralt i Oslo (se kapittel 11 Barnehager). Innovasjonsprosjektet er nå inne i en standardiseringsfase, ved at felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet implementeres og settes inn i ordinær drift i alle bydelens barnehager gjennom barnehageåret 2014/2015. I 2015 settes det i gang et folkehelseprosjekt knyttet til bydelens aktivitetstilbud for barn og unge. Prosjektet bygger på modellen fra folkehelseprosjektet i barnehagene og fokuserer på godt kosthold og fysisk aktivitet (se kapittel 12 Aktivitetstilbud til barn og unge). Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 16
I bydelens hjemmetjeneste er det også satt i gang et folkehelseprosjekt, basert på forskning og lokale erfaringer med at mange eldre er underernærte. Målet er å strukturere ernæringsarbeidet og videreføre rutiner og kompetansetiltak fra Helseetatens prosjekt «Riktig mat for bedre helse» (se kapittel 17 Hjemmetjenester). Handlingsplan for en helhetlig koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge Bydelsutvalget vil i første kvartal 2015 få forelagt et forslag til Handlingsplan for en helhetlig koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge (0-24 år). Bydelens ungdomsråd vil få forslaget på høring i forkant. Bydelen har et bredt spekter av aktiviteter og tiltak rettet mot barn og unge på mange ulike tjenestesteder. Dette arbeidet skal bli mer samkjørt, effektivt og ta utgangspunkt i vår innsikt i målgruppens situasjon. Det er behov for å utvikle felles oppfatninger av utfordringer og hvilke tiltak som virker, samt å lage et system for koordinering og oppfølging av arbeidet. Det er videre behov for å tydeliggjøre og sikre at lovpålegg blir gjennomført i praksis. Planen er underordnet Strategisk plan (2014-2017) og utarbeides i samarbeid mellom alle relevante tjenester. Bydel Groruds handlingsplan for vold i nære relasjoner er under utarbeidelse. Alle bydeler er pålagt å lage lokale planer som bygger opp under Oslo kommunes nye overordnede handlingsplan på området. Bakgrunnen er at forebygging av vold i nære relasjoner og bistand til de som trenger hjelp er en svært viktig oppgave, med stor betydning for de som rammes. Handlingsplan for psykisk helsearbeid: Alle bydeler er pålagt å lage en lokal plan som følger opp Oslo kommunes nye handlingsplan for psykisk helsearbeid. Målet for Oslo kommune er å forebygge psykiske helseproblemer, med særlig vekt på barn og unge, å gi lett tilgjengelig helsehjelp til mennesker med lette og moderate psykisk helseproblemer, samt å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Bydelens handlingsplan vil bli lagt frem for Bydelsutvalget i 2015 og erstatter bydelens Handlingsplan for psykisk helse (2010-2013) og Ruspolitisk handlingsplan (2010-2013). Handlingsplan for kultur og frivillighet er planlagt forelagt Bydelsutvalget ved slutten av vårsemesteret 2015. Den vil erstatte Kulturplan (2010-2013). Ny organisering av det boligsosiale arbeidet I 2015 vil bydelen foreta en endring av organiseringen av det boligsosiale arbeidet. Formålet er å kunne gi brukerne et enda bedre tilbud og å gjøre driften mer kostnadseffektiv. Ressursene tilknyttet boligstrategisk arbeid, boligforvaltning og brukergrupper som trenger tettere psykososial oppfølging for å fungere i egen bolig, vil bli samlet under én avdeling i NAV. Det skal etableres tydelige rutiner for koordinering mellom involverte enheter. Den nye organiseringen er jobbet frem i et tverrsektorielt prosjekt, der også tillitsvalgte og hovedverneombud har vært med. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 17
8.5) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for administrasjonen er: Tjenesteytingen skal skje innenfor de gjeldende økonomiske rammer, lover, forskrifter og reglementer. Overordnede planer og satsinger skal planlegges, implementeres og følges opp på en effektiv og god måte. God kommunikasjon skal ivaretas slik at ansatte og innbyggere får løst sine oppgaver. Administrasjonen skal sikre godt lederskap og målrettet kompetanseutvikling. Bydelen skal ha tilstrekkelig kompetanse når det gjelder kjøp av varer og tjenester. Alle ansatte skal oppleve at de arbeider i et inkluderende, forsvarlig og godt arbeidsmiljø. HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av driften. Det skal være god tilrettelegging, slik at flere ansatte skal stå i arbeid frem til oppnådd pensjonsalder for stillingen. Nærværet i bydelen skal økes til minimum 91,5 prosent i snitt. Deltakelse i medarbeiderundersøkelsen 2015 skal være like høy som i 2014 (88 prosent) Gjennomsnittet for medarbeidertilfredshet i bydelen skal øke til minimum 4,8. Muligheter i HR-systemet skal tas i bruk i henhold til felles anvendelse. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 18
Det skal arbeides systematisk med likestillings- og mangfoldsarbeid. Bydelen skal ha en robust beredskap for krisesituasjoner. For å nå målene vil administrasjonen: Gjennomføre en stram og effektiv resultat- og økonomistyring. Konkretisere og operasjonalisere de fem strategiske grepene fra strategisk plan. Sikre god gjennomføring og oppfølging av satsing på fremtidens eldreomsorg i Bydel Grorud, folkehelsearbeidet, boligorganiseringen og handlingsplanene som er under utarbeiding. Utarbeide kommunikasjonsplan og benytte kompetansemodulen i HR-systemet. Sikre godt lederskap via HR-systemet. Utarbeide og følge opp årlig lokale og overordnede kompetanseplaner. Utvikle et målrettet kompetansetilbud for ledere og ansatte som ivaretar virksomhetsstyring, prosjektplanlegging/-styring/-gjennomføring, HMS/personal, innovasjon og omstilling, arbeidsprosessutvikling og verdier/etikkarbeid. Videreutvikle Kvalitetslosen og sørge for at den benyttes i løpende drift og i kontinuerlig forbedringsarbeid. Gi tjenestene nødvendig støtte og bistand innen IKT, personalforvaltning, økonomi, regnskap og lønnsarbeid. Ha en god oppfølging av medarbeidere. Sørge for god oppfølging av medarbeiderundersøkelser gjennom utarbeidelse av lokale tiltak i hver tjeneste. Gjennomføre trivselstiltak i alle tjenester som en del av IA-avtalen. Ha tett oppfølging av sykemeldte og attførte. Rullere bydelens personalpolitiske plan. Ha tett oppfølging med overtallige. Utarbeide en plan for likestillings- og mangfoldsarbeid. Oppdatere bydelens beredskapsplan, gjennomføre tilstrekkelig opplæring i dataverktøyet DSB- CIM og arrangere årlige beredskapsøvelser. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 19
9) Kultur og nærmiljø 9.1) Budsjettspesifikasjon Opprinnelig budsjett 2014 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Budsjett 2015 233 Annet forebyggende helsearbeid 2 571 2 266 1 643 360 Naturforvaltning og friluftsliv 77 310 316 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 8 044 2 495 1 962 385 386 Kommunale kulturbygg 427 1 242 1 149 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 13 922 13 774 13 919 Sum 25 041 20 087 18 989 9.2) Ansvarsområde Ansvarsområdet for Avdelingen for samfunn og nærmiljø omfatter bydelsoverlege, fastleger, miljørettet helsevern, drift av Frisklivssentralen og Romsås frivilligsentral. Videre omfattes ansvar for lokale parker og nærmiljøanlegg som Nordtvet gård, Bånkall gård og Grorudveien 3-5 i samarbeid med andre kommunale aktører. Avdelingen har også ansvar for fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i bydelen, kulturformidling, forberedelse og oppfølging av saker for Byutvikling- og miljøkomiteen samt samarbeid med lag, organisasjoner og næringsliv. Bydelens arbeid med Groruddalssatsingen, herunder områdeløft Ammerud og Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO), ligger til denne avdelingen. Folkehelseloven utgjør overbygningen for Miljørettet helsevern og Frisklivsentralen. Frivilligsentralens aktivitet er tuftet på retningslinjer fra Kulturdepartementet. Kommunalt ansvar på kulturområdet er hjemlet i Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova). Plan- og bygningsloven legger premissene for saksbehandling i miljø- og byutviklingssaker. 9.3) Status og utfordringer Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern skal føre tilsyn og foreslå tiltak for å forebygge og for rette opp miljøfaktorer som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse. Med utgangspunkt i bydelens folkehelsestrategi utformes årlige tilsynsplaner. I 2014 har fokus vært oppfølging av bygg for å forebygge legionellasmitte, tilsyn med skoler og barnehager med fokus på fysisk aktivitet, sikkerhet på lekeplasser samt hygienesaker hos enkeltpersoner der uhygieniske forhold sjenerer naboer. Det skal utformes ny tilsynsplan for 2015. Frisklivsentralen Frisklivsentralen er et lavterskel helsetjenestetilbud som tar imot pasienter med henvisning hovedsakelig fra fastlege, jordmor eller helsestasjons- og skolehelsetjeneste, men også fra Seksjon for psykisk helse, Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 20
NAV og fysioterapeutene. Flere tar kontakt selv. Sentralen mottar stadig flere henvisninger, og har en økning på over 100 prosent fra 2012 til 2014. Det første året (2012) mottok vi 100 henvisninger, i 2013 mottok vi 121 henvisninger og per 13.11.2014 har vi mottatt 204 henvisninger. Det er fortsatt mange flere kvinner enn menn som henvises (90 prosent kvinner i 2012 og 85 prosent kvinner i 2014). Andelen ikke-vestlige innvandrere har økt fra 42 prosent i 2012 til 54 prosent i 2014. Vi ser også en jevn økning (ca. 30-60 prosent) i deltakelse i de ulike gruppetilbudene. Det er en rekke tilbud for frisklivsdeltakere med henvisning, samt tilbud for barselkvinner (Smart Start) og et åpent gratis treningstilbud (Friskliv for alle) for alle innbyggere en gang i uka. Hittil i år har 64 mammaer (pluss 64 babyer) benyttet seg av barseltilbudet. Dette er en økning på ca. 33 prosent fra 2013 og tidligere år. Friskliv for alle har fra 15-25 deltakere hver gang. Prosjektet Frisk Familie, et samarbeid med skolehelsetjenesten og Ahus, er et tilbud til familier med overvektige barn som trenger oppfølging. I år har vi mottatt ni henvisninger fra skolehelsetjenesten til Frisk Familie. Dette er en økning på tre familier fra 2013. Frisklivssentralen arrangerer kurset «Bra mat for bedre helse», for deltakere som ønsker eller trenger å gjøre endringer i kostholdet, og diabeteskurset «Å leve med diabetes», for ulike minoritetsgrupper. Begge kursene har vært fullbooket i 2014. I 2014 er det arrangert åpen dag der bydelens beboere kunne avdekke egen diabetesrisiko. Ca. 200 besøkende møtte. Rundt 10 personer fikk avdekket verdier tilsvarende diagnosen diabetes type 2 og ble henvist til fastlegen. Frisklivsentralen har mottatt midler for 2014 for å videreutvikle konseptet Friskliv - Livskvalitet. Tilskuddet er ment å gå til utvikling av kommunale oppfølgingstilbud for kronikergrupper, herunder diabetes og KOLS, og tilskudd til utvikling og utprøving av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. Tilbudene skal utvikles i samarbeid med brukere av Frisklivsentralen og frivillighets- og brukerorganisasjonene. Flere tjenester i bydelen kontakter Frisklivssentralen regelmessig for veiledning rundt ulike pasientgrupper, og vi samarbeider med bydelens HR-avdeling slik at bydelens ansatte kan henvises til frisklivssentralens tilbud ved behov. Det er for våren 2015 avtalt to røykesluttkurs for bydelens ansatte ved Frisklivssentralen. Frivilligsentralen Romsås frivilligsentral, støttet av Kulturdepartementet, veileder enkeltpersoner og organisasjoner med igangsetting av aktivitet i nærmiljøet. Det er 14 selvstendige organisasjoner/lag og foreninger tilknyttet sentralen på Romsås. Sentralen har 142 registrerte frivillige som er aktive i organisasjonsarbeid, grupper, prateklubb, TV-aksjonen, en-til-en-hjelp (besøksvenner med mer) og utlånssentralen. Romsås Kultur-Arrangører jobber aktivt med å gjennomføre arrangementer, kurs og temakvelder. Romsås Vel ble stiftet i april 2014 og samarbeider tett med Frivilligsentralen. Prosjektet Trygg i naturen ble igangsatt våren 2014 og består av ukentlige aktiviteter i naturen. Det er opprettet en parsellhage på Romsås med 16 parsellkasser som lånes ut til familier for et år av gangen. Deltakerne aktiviseres i ulike turer og kurs i fisking, skigåing og i kart og kompass. Det er lagt til rette for en egen 4H-gruppe. Nærmiljø Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 21
Grorud park. Det er avgjørende at Bydel Grorud i samspill med befolkningen og forvaltende etat i fremtiden klarer å holde anlegget i fysisk god stand og ikke minst klarer å tilrettelegge for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter i samspill med Grorud idrettspark og Grorudveien 3 og 5. Nordtvet gård. Ny leieavtale er inngått med nye driftere av gårdens rideskole og dyrehold. Bånkall gård. Kulturetaten gjennomførte en omfattende utbedring av tak og bæreevnen på driftsbygningene i 2012 og 2013. Det er bevilget ytterligere 5 millioner kroner fra Groruddalssatsingen til tilrettelegging av låvebygning med mer 2014 2015. Grorudveien 3 og 5. Bydel Grorud har inngått avtale med Kulturetaten om leie av 1. etasje og kjeller i Grorudveien 5. Bydelen har også inngått leieavtale med Kafé Steinbra for de samme lokalene. Bydelen arbeider med å få til en avtale med lokale organisasjoner om leie og bruk av lokalene i Grorudveien 3 som gjøres gjeldene fra 1. januar 2015. Lysvandring langs Alnaelva har blitt en årlig aktivitet hvor bydelens ansatte bidrar med planlegging og gjennomføring. Bydel Grorud vil ta initiativ til å få utviklet arrangementet i område mellom Hølaløkka og Ammerud. Kulturnatt. Bydelen har for første gang gjennomført aktiviteter i forbindelse med Oslo kommunes kulturarrangement. Det ble samarbeidet med Kafé Steinbra, steinhoggermuseet og Grorud kirke. Det planlegges en utvidelse av arrangementet i 2015 hvor også kunstnermiljøet i Shoddyfabrikken involveres. Granittrock. Granittrock ble gjennomført som planlagt i 2014. I likhet med budsjettet for 2014 foreslår bydelsdirektøren ikke å avsette midler i 2015. Kulturmidler og kulturdager. Bydelsutvalgets Mangfold, oppvekst og kulturkomite (MOKK) fordelte bydelens kulturmidler, kr 600 000, som forutsatt i budsjett 2014. 100 000 kroner ble avsatt til fellesarrangementer i Grorudparken. I tillegg har kr 450 000 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet blitt fordelt etter søknad og vedtak i MOKK. Det avsettes kr 500 000 til kultur- og frivillighetsmidler fra bydelens budsjettramme i 2015. Bydelsdager. Det har i løpet av året blitt arrangert bydelsdager på Romsås, Nordtvet og Ammerud. Bydelens Kulturpris ble i 2014 tildelt Kantor i Grorud kirke, Terje Winge. Områdeløft Ammerud Områdeløftet vil arbeide videre etter de samme strategier for å nå målsettingen om at «Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning». Viktige oppgaver i 2015 blir å sikre videreføring av Campus Grorud/Grorud ungdomskonferanse og prosjektet Aktivitet og ung ledelse. Prosjektet startet i 2014 for å styrke både den organiserte og uorganiserte idretten på Ammerud. Områdeløftet vil også se på hvordan vi kan bruke erfaringene fra folkehelseprosjektet i barnehagene videre. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 22
Det er satt i gang flere opprustingsprosjekter på Ammerud i 2014. I 2015 skal disse ferdigstilles og åpnes. Det vil bli jobbet videre med flere opprustingsprosjekter, som vil bidra til mer aktivitet, bedre boopplevelse. Områdeløftet er en del av Groruddalssatsingen, et felles prosjekt finansiert av Husbanken og Oslo kommune. Handlingsplan for Områdeløft Ammerud legges frem for Bydelsutvalget i egen sak i desember 2014. Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er et samarbeidsprogram finansiert av Husbanken og Oslo kommune. BOSO er i sitt tredje år. Programarbeidet i Bydel Grorud har sine årlige handlingsplaner som vedtas av bydelsutvalget. I 2015 vil aktiviteten i BOSO integreres i den nye boligsosiale avdelingen under NAV. Vi vil blant annet bidra i anskaffelsesprosessen og gjennomføringen av et tjenestedesignprosjekt, for å styrke brukerperspektivet i utviklingen av bydelens boligtjenester. 9.4) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for avdeling samfunn og nærmiljø er: Bidra til å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge skade og utbredelse av sykdom. At bydelens møteplasser skal være attraktive for alle, og at deltakelsen gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. At Bydel Grorud skal bidra til at et rikt og mangfoldig kulturliv får utvikle seg. At Bydel Grorud har et fysisk miljø som er kjennetegnet av godt vedlikeholdte fellesarealer som styrker befolkningens tilhørighet til området. At Romsås frivilligsentral fortsatt skal inspirere til frivillig innsats i nærmiljøet samt bidra til å bygge og utvikle sosiale nettverk. For å nå målene vil avdelingen: Ha hovedansvaret for å lage Handlingsplan for kultur og frivillighet i 2015. Bidra i utviklingen og implementeringen av Handlingsplan for helhetlig koordinering av forebyggende arbeid for barn og unge. Videreutvikle samarbeidet mellom bydelens fastleger, helsestasjon og frisklivssentral. Sørge for at bydelens møteplasser er godt kjent i befolkningen. Bidra til at Romsås frivillighetssentral fyller sin rolle i lokalmiljøet. Samarbeide med aktører i og utenfor bydelen for å bedre bydelens fysiske miljø. Arbeide tettere med Oslo kommunes etater for å sikre et godt vedlikehold av bydelens offentlige fellesareal. Bidra til å gjøre kjent ulike støtteordninger som organisasjoner kan søke på lokalt og nasjonalt. Videreutvikle bydelens samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Utarbeide tilsynsplan 2015 innen Miljørettet helsevern. Bidra til en god analyse av bydelens folkehelsesituasjon. Bidra til at helsekonsekvenser blir utredet i plan og reguleringssaker. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 23
10) NAV og Enhet for sysselsetting, integrering og språk 10.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 213 Voksenopplæring 4 327 0 0 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 27 094 32 409 34 345 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4 649 3 853 4 469 265 Kommunalt disponerte boliger 4 293 3 717 3 778 273 Kommunale sysselsettingstiltak 13 874 10 581 9 662 275 Introduksjonsordningen 7 070 4 788 5 419 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen 283 bolig 1 375 1 916 1 987 Sum 62 683 57 264 59 660 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 276 Kvalifiseringsprogrammet 19 361 18 376 20 959 281 Økonomisk sosialhjelp 68 673 60 255 65 309 FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP 88 034 78 631 86 268 10.2) Ansvarsområde Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse. Sosialtjenesten skal bistå den enkelte med råd og veiledning, praktisk bistand, boligtiltak og økonomisk sosialhjelp. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir selvhjulpen. Arbeidet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, Helse- og omsorgsloven samt Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. 10.3) Status og utfordringer Bydel Grorud er blant bydelene i Oslo med størst levekårsutfordringer. Ungdom, rusmisbrukere og personer med psykiske og/eller fysiske helseutfordringer er utsatte grupper når det gjelder økonomiske og sosiale utfordringer og arbeidsledighet. Det gjelder også deler av befolkningen med minoritetsbakgrunn som i tillegg kan ha utfordringer knyttet til språk. Nyankomne flyktninger har særlig store utfordringer knyttet til integrering i arbeid, utdanning og sosialt liv. Barn er ekstra sårbare i vanskeligstilte familier. For enkelte grupper er det en utfordring å etablere gode og stabile boforhold. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 24
Sosialtjenesten ligger an til et merforbruk på 2,5 millioner kroner i 2014, mens merforbruket i 2013 var på ca. 14 millioner. Per 31. oktober hadde sosialtjenesten ved NAV Grorud 50 færre brukere som mottar økonomisk sosialhjelp enn på samme tid i fjor. I samme periode har arbeidsledigheten i bydelen hatt en nedgang på seks prosent, noe som tilsvarer 39 personer av bydelens arbeidsstyrke. Den gjennomsnittlige utbetalingen av sosialutgifter per bruker har økt i 2014. Bydelen iverksatte en rekke tiltak for å redusere de samlede utgiftene på sosialhjelp til livsgrunnlag og langtidsytelse i 2013, noe som har gitt stor effekt på utgiftene i 2014. Sosialtjenesten vil fortsette dette arbeidet i 2015. Samtidig ser vi på nye muligheter for å organisere tjenesten ved å endre dagens generalistmodell til målgruppeorganisering. Dette for på en enda bedre måte å møte dagens brukergrupper. Sosialtjenesten ønsker å ha et større fokus på barnefamilier som trenger økonomisk sosialhjelp. Mange barn lever i familier som har en vanskelig økonomisk situasjon. Sosialtjenesten har derfor fått innvilget tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i samhandling med Fylkesmannen i Oslo og Akershus til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Bydel Grorud. Tilskuddet går til en familiekonsulent ved NAV Grorud. Lov om sosiale tjenester i NAV pålegger tjenesten å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Økonomisk stønad skal sikre et forsvarlig livsopphold, og det skal særlig legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov. Familiekonsulenten skal jobbe med å forplikte den enkelte med forsørgeransvar og arbeide med å få foreldrene over i inntektsgivende arbeid slik at barnas levekår bedres og familien blir uavhengig av offentlige stønader. STYRK Helseavklaring. Sosialtjenesten vil kartlegge uavklarte langtidsmottakere av sosialhjelp. Dette er brukere som har tydelige utfordringer når det gjelder somatikk, psykisk helse og/eller rus uten at det er satt diagnoser, eller at utredninger som har vært gjort tidligere er mangelfulle. Sosialtjenesten har derfor fått innvilget midler til en psykologstilling fra Helsedirektoratet. I tillegg ansettes en midlertidig prosjektmedarbeider. Via den brede innsatsen hos NAV og Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS), bistås brukere med råd og veiledning, praktisk bistand, boligtiltak og økonomisk sosialhjelp. Bydelen har hatt en økning av sysselsettingstiltak rettet mot ulike grupper som står utenfor arbeidslivet, slik at den samlede aktiviteten har vokst de senere år. Det kan vises til gode resultater. Hovedtyngden av sysselsettingstiltakene ligger under ESIS. I perioden fra 1. januar til 31. august i år avsluttet denne avdelingen oppfølging av totalt 115 brukere. 66 av disse gikk over til ordinært arbeid eller utdanning, det vil si 57 prosent måloppnåelse. Brukerne hadde vært deltagere i Kvalifiseringsprogram, Introduksjonsprogram, Jobbsjansen eller andre ordninger. Resultatene så langt i 2014 er styrket i forhold til samme periode i 2013. Samarbeid Sosial- og sysselsettingsfeltet er bredt og komplekst, og det vil til enhver tid være utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid internt i bydelen og med eksterne partnere. På flere områder vil vi styrke det formelle og uformelle samarbeidet internt i NAV-systemet og med andre tjenester. Det vil blant annet skje i oppfølgingen av Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge og Handlingsplan for vold i nære relasjoner, som begge er under utarbeiding. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 25
Bydelens sosialtjeneste og Team for voksenkvalifisering i ESIS samarbeider tett med den statlige delen av NAV, blant annet rundt gruppen av brukere som ble konvertert til arbeidsavklaringspenger (AAP) fra andre ytelser i 2010. Dette er en gruppe som kan risikere å måtte søke om økonomisk sosialhjelp etter endt AAP-periode, hvis de ikke får arbeid eller en varig trygdeytelse. Team for voksenkvalifisering samarbeider tett med publikumsmottaket og har blant annet påtatt seg å lede en arbeidsgruppe opp mot dagpengebrukere i den hensikt å «fange opp brukerne» før de blir brukere av sosialtjenesten og/eller bidra til at brukere ikke blir værende i systemet. Vi vil fortsette å prioritere oppfølging av unge, for å sikre at de ikke blir avhengige av velferdssystemene. Ungdomstjenestene jobber nå tettere sammen. Ungdomsteamet i NAV er samlokalisert med to ettervernkonsulenter fra barnevernet. I tillegg har barnevernet etablert et ungdomsteam som tar for seg aldersgruppen 16-23, noe som gjør dette samarbeidet lettere da man har mer eller mindre felles målgruppe. Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid NAV sosial har i år i gjennomsnitt 494 brukere per måned (per oktober) mot 511 i månedlig gjennomsnitt i hele 2013. En stor del av arbeidet går ut på å gi personlig oppfølging til dem som henvender seg til NAV-kontoret. Kvalifisert rådgivning og veiledning for å styrke den enkeltes mulighet til å komme ut av en vanskelig livssituasjon er en viktig del av dette arbeidet. Hjelp til selvhjelp og sosialt forebyggende arbeid er en integrert del av hjelpen brukerne får. Utstrakt bruk av råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning i husholdningsøkonomi og gjeldsrådgivning, med sikte på å gjøre den enkelte selvhjulpen, vil være en del av kjernevirksomheten også i 2015. Tilbud til personer med rusproblemer Personer med rusproblemer, ofte kombinert med psykisk helseutfordringer, er en av de større brukergruppene våre. I tillegg til den ordinære saksbehandlingen etter lov om sosiale tjenester i NAV, jobbes det med motivering til blant annet behandling og rehabilitering for å hjelpe den enkelte bort fra misbruk av rusmidler. Tett individuell oppfølging på brukerens arena, henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten eller innsøking til kommunale rehabiliteringsinstitusjoner og koordinering av det øvrige hjelpeapparatet er en viktig del av dette arbeidet. NAV sosial har ansvaret for iverksetting av tiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 og 10-3. Paragrafene omhandler tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke (tvang). I dette arbeidet samarbeider vi tett med jurist i barne- og familieetaten og egnede institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Det gis også råd og veiledning til pårørende. Bydelen har fått eksterne midler til et prosjekt som skal utprøve og utarbeide nye samhandlingsmodeller innen rusfeltet. Formålet er å forbedre oppfølgingen av bydelens rusmiddelbrukere med psykiske og/eller somatiske lidelser. Vi skal øke den interne samhandlingen i bydelen mellom sosialtjenesten og seksjon for psykisk helse, og sammen gå i dialog med eksterne samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal videreføres i 2015. Kommunalt disponerte boliger og bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Sosialtjenesten har fokus på boligsosialt arbeid for å kunne bidra til å sikre gode og stabile boforhold og hindre utkastelse og bostedsløshet. Det har vært en nedgang i bruk av døgnovernatting i 2014 sammenlignet med 2013. Tiltak som ble igangsatt i 2013 for å redusere antallet har hatt effekt. Vi har blant annet hatt en gjennomgang og oppfølging av alle nåværende beboere, funnet alternative botilbud Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 26
og vektlagt kun å tilby døgnovernatting i helt spesielle tilfeller. I tillegg besøkes døgnovernattingssteder hver 14. dag og vi tilbyr bydelens boligskole. Tiltakene videreføres i 2015. Sosialtjenesten har hatt prosjektmidler til en bo-supporter for ungdom i aldersgruppen 18-24 år. Dette har bidratt til at vanskeligstilt ungdom får hjelp til å skaffe seg egen bolig, slik at de kan mestre sin boog livssituasjon. Prosjektet videreføres i 2015 med prosjektmidler. Det boligsosiale arbeidet vil bli styrket i 2015. Ressursene knyttet til boligstrategisk arbeid, boligforvaltning og brukergrupper som trenger tettere oppfølging for å fungere i egen bolig, vil bli samlet i NAV (se omtale kapittel 8). Kommunale sysselsettingstiltak Bydelen finansierer 12,5 årsverk innenfor sysselsettingsfeltet. I tillegg kommer 19,5 årsverk i eksternt finansierte prosjekter (i 2014). Jobbtorget åpnet våren 2013 og er en stor satsing på et samlet og effektivt kvalifiseringstilbud for NAVbrukere og andre innbyggere som trenger bistand for å komme i jobb. Det tilbys sysselsettingstiltak, kurs, aktiviteter og kvalifiserende grupper. Kvalifiseringsprogrammet er et heltidsprogram bestående av arbeidsrettede aktiviteter, med tett individuell oppfølging av personer som står utenfor arbeidslivet. Det finansieres av bydelen. Per 31. august 2014 deltok 79 personer i Kvalifiseringsprogrammet. Det er noe under måltall på 104 deltagere månedlig i Kvalifiseringsprogram for 2014. Tallet øker gradvis utover høsten, og vil være på 104 ved utgangen av 2014. Måltall for 2015 vil være på 104 deltagere, og det er tilrettelagt for at dette måltallet kan holdes gjennom hele 2015. Bydel Grorud har de siste årene levert de beste resultatene i byen innenfor Kvalifiseringsprogrammet og satser på en ytterligere styrking av arbeidet i 2015. Bydelen finansierer også Jobbsøker n. Vi bistår ungdom og voksne med jobbsøking tre hele dager i uka. Tilbudet videreføres i 2015. Jobbsøker n for voksne har hatt utvidet åpningstid i 2014 og det har vært arbeidet i grupper med temadager og avholdt jobbforberedende kurs. Vi skal trekke veksler på en styrket norskopplæring for målgruppen og et utstrakt samarbeid med de andre Groruddal-bydelene. Brukerne i 2015 vil få et mer motiverende og omfangsrikt gruppetilbud ved Jobbtorget. Lavterskeltilbudet Kokepunktet er finansiert og driftet av bydelen. Formålet er å kvalifisere jobbsøkende til ordinært arbeid gjennom arbeidstrening i bydelens kantine. Dette er et heltidstilbud som blir videreført i 2015. I tillegg drifter bydelen er rekke eksternt finansierte sysselsettingstiltak: Lavterskeltiltaket BydelsRusken Groruddalen er et heltidstilbud med arbeidsoppgaver som opprydding av uteområder og enklere rehabilitering av leiligheter. Tiltaket forventes videreført i 2015 med eksterne midler. For personer med psykiske lidelser tilbys Arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet startet i 2013 og forventes videreført i 2015 med ekstern finansiering av Helsedirektoratet. Arbeidsrettet rehabilitering arbeider etter IPS-metoden og tilbyr primært brukere av sosialtjenesten som også går i behandling på Grorud DPS, bistand til å komme ut i ordinært arbeid. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 27
Oppfølgingen av unge har prioritet. Bydelen tilbyr flere sysselsettingstiltak for ungdom. Bydelen tilbyr også sysselsettingstiltak rettet inn mot minoritetsbefolkningen. Introduksjonsordningen Introduksjonsprogrammet har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen, og finansieres over bydelens budsjett. Det var en økning på én person til totalt 40 i programmet fra august 2013 til august 2014. De første åtte månedene av 2014 har 60 prosent av de som avsluttet programmet, kommet i arbeid eller utdanning. Dette er høyere enn det nasjonale måltallet til IMDi, og et bedre resultat enn på samme tid i fjor. Likevel vil bydelen jobbe for å øke måloppnåelsen til 70 prosent for 2015. IMDi støtter i 2014 bydelene i Groruddalen med midler til å forsterke innsatsen med å få deltakerne ut i praksis. Brukertilfredshet NAV har gjennomført brukerundersøkelse knyttet til publikumsmottaket i oktober 2014. Resultatene av denne vil sannsynligvis ikke bli klar før på nyåret 2015. Samme type brukerundersøkelse ble foretatt i 2013. 83 prosent av brukerne oppga da at de var fornøyde med sosialtjenesten totalt sett. Nytt måltall for 2014 ble satt til 85 prosent brukertilfredshet. Sikkerhet/beredskap Sikkerhet og beredskap for ansatte ved NAV Grorud sosialtjeneste har alltid vært et særskilt fokusområde. Etter etableringen av NAV Grorud i 2008 har arbeidet og oppfølgingen av dette området vært utført i samarbeid med NAV stat. Etter den tragiske hendelsen ved vårt kontor i august 2013 har det det siste året vært et særskilt fokus på NAV-kontorenes arbeid og oppfølging når det gjelder sikkerhet og beredskap. NAV Grorud har gjennomgått gjeldende prosedyrer og iverksatt konkrete tiltak for å bedre sikkerheten for de ansatte. Ett av tiltakene er nedsetting av RSG-gruppe (risikoscreeningsgruppe). Bydelen har som et tiltak i sitt sikkerhetsarbeid arbeidet frem en prosedyre vedrørende risikoscreening av brukere av bydelens tjenester. Prosedyrens delmål er å fange opp, sikre og koordinere risiko. Hovedmålet er at ansatte i sitt arbeid i minst mulig grad skal utsettes for konkret vesentlig fare for sitt liv eller for alvorlig skade for sin helse. Prosedyren kommer å bli kvalitetssikret og tas i bruk 2015. Siden hendelsen i 2013 har bydelen hatt en sikkerhetsvakt på NAV. Frem til i dag har det vært en midlertidig løsning, men bydelen ser at det er nødvendig å innføre dette som et permanent tiltak. Ordningen med sikkerhetsvakt gjøres derfor permanent. 10.4) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for Sosialtjenesten og Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS): Gjøre flere i stand til å klare seg selv gjennom selvforsørgelse. Sørge for at flest mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet eller over på rett statlig ytelse, for eksempel uførepensjon. Redusere bruk av sosialhjelp som livsgrunnlag og langtidsytelse. Jobbe for at ingen skal være passive mottakere av sosialhjelp. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 28
Redusere bruk av døgnovernatting og sikre at ingen er gjengangere på døgnovernatting. Gi tilbud om egnede boliger og en sammenhengende kjede av botiltak for vanskeligstilte. Jobbe for at alle som har rett på og ønsker, skal få utarbeidet individuell plan. Behandle søknader om økonomisk sosialhjelp raskt i henhold til måltall. Ha et særlig fokus på utsatte grupper, som unge, barnefamilier, personer med helseutfordringer og personer med minoritetsbakgrunn. Prioritere sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar for aktive kvalifiseringstiltak og tett spesialisert oppfølging. Sikre bedre og mer tilpasset yrkesrettet norskopplæring. Bosette og integrere nyankomne flyktninger raskt. For å nå målene vil Sosialtjenesten og ESIS i 2015 gjennomføre følgende tiltak: Tiltakspakken fra 2013 for å redusere utgiftene til sosialhjelp vil bli videreført: o Håndheve strengere vedtakspraksis og vilkår om aktivitet/sysselsetting. o Gjennomføre oppsatte tiltak for å redusere døgnovernattinger. o Hindre utkastelse fra bolig som følge av ubetalt husleie. o Gi raskere behandling av nye saker i mottak. o Følge nye rutiner for å overføre saker som hører hjemme i andre bydeler. o Sikre rett utmålt ytelse til brukere etter en individuell vurdering av den enkeltes situasjon. o Iverksette helseavklaringsprosjekt etter STYRK-modellen. o Sikre god effekt av familiekonsulentarbeidet. o Bedre rutinene for henvisning til sysselsettings- og kvalifiseringstiltak. o Analysere brukertilgangen og det økonomiske merforbruket. Rusfeltet: o Prosjekt om nye samhandlingsmodeller innen rusfeltet o Prosjektene Arbeid gjennom helse Boligsosialt arbeid: o Implementere ny organisering av bydelens boligsosiale arbeid. o Implementere og følge opp boligbehovsplanen. o Tilby bo-oppfølging til brukere med behov. o Prosjektet bo-supporter for ungdom 18-24 år videreføres med eksterne midler. o Tilby kvalifiserings- og sysselsettingstiltak rettet mot utsatte grupper o Tilby introduksjonsprogram, med et ekstra prosjekt som skal få deltakerne ut i praksis o Utvikle samarbeidet internt og med eksterne partnere om riktige tjenester til brukernes beste Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 29
10.5) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 Sosialtjenesten Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr 31.08.) Antall personer i døgnovernatting pr 31.08 med opphold > 3 måneder Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker Måltall 2013 * Kilde:Årsstatistikk for bydelene pr 31.12.2013 Resultat 2013 Måltall 2014 Måltall 2015 80 % 75 % 80 % 90 % 95 % 93 % 95 % 95 % 80 % 100 % 80 % 85 % 0 5 0 0 0 4 0 0 95 % 85 % 95 % 95 % Budsjettpremisser økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig antall aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp per måned i budsjettåret 479 Gjennomsnittlig brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp per klient per måned i budsjettåret 12 334 Gjennomsnittlig antall deltakere i kvalifiseringsprogram per måned 104 Gjennomsnittlig brutto utbetalt kvalifiseringsstønad per deltaker per måned 13 622 Gjennomsnittlig antall deltakere i introduksjonsordningen 40 Gjennomsnittlig brutto utbetalt introduksjonsstønad per måned 13 000 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 30
11) Barnehager 11.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 201 Førskole 159 507 170 545 169 858 211 Styrket tilbud til førskolebarn 18 922 18 842 18 184 221 Førskolelokaler og skyss 28 024 29 009 28 800 FO2A Barnehager 206 454 218 396 216 842 11.2) Ansvarsområde Dette området omfatter: Drift av kommunale barnehager og samhandling med og tilskudd til private barnehager Tilbud om spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder Tilsynsansvar, også for de ikke-kommunale barnehagene Samarbeid med Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning og Omsorgsbygg Oslo KF om utbygging av barnehager Lovverk som regulerer området er: Lov om barnehager, sist endret 24.06.2011 nr. 30, i kraft 01.01.2012 Opplæringsloven 5-7 Lov om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v Bydel Grorud har totalt 21 barnehager, av dem er 19 kommunale og to private. 87 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage. Barnehagene i bydelen er ulike i størrelse og organisering. Bydelen har barnehager som er organisert i soner/baser og tradisjonelle avdelingsbarnehager. I tillegg kan vi tilby åpen barnehage, korttidsbarnehage og naturbarnehage. Pedagogisk team utfører den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagene for barn med vedtak om spesialpedagogiske hjelp etter opplæringsloven 5-7. 11.3) Status og utfordringer Barnehager Barnehagene jobber kontinuerlig med å videreutvikle et kvalitativt godt barnehagetilbud. Delprosjektene fra standardiseringen Oslobarnehagen implementeres fortløpende. Det er utarbeidet flere og supplerende modeller, på bydels-/barnehagenivå, for arbeid med systematisk språkopplæring. Språkpedagogene er avgjørende i utvikling, implementering og gjennomføring av disse. For å sikre kvaliteten i barnehagene er det viktig med kvalifisert personale. Oslo mangler fortsatt mange førskolelærere, men til tross for det har Bydel Grorud rekruttert bra. Bydelen har 94 stillinger for pedagogisk leder, hvorav 10 har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Av disse har åtte annen pedagogisk utdannelse. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 31
Syv barnehageassistenter er under utdanning til barnehagelærere i ABLU (arbeidsplassbasert barnehagelæreutdanning). Utdanningen er et samarbeid mellom Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er gjennomført endringer i bemanningssammensetningen i flere barnehager. Fra 1. august 2014 er alle barnehager bemannet i tråd med bemanningsavtalen for Oslo kommune. Det er gjort administrative endringer av barnehagene i 2014. Dette innebærer at samtlige barnehager nå er underlagt en felles barnehageadministrasjon. Implementeringen av Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats overfor barn og unge og Handlingsplan for vold i nære relasjoner vil styrke samarbeidet rundt barnehagebarn. Hovedutfordringer Barnehagene skal gi barn gode betingelser og muligheter for videre læring, mestring og deltakelse i samfunnet. På bakgrunn av god innsikt i befolkningens behov har barnehagene i bydel Grorud definert to hovedutfordringer. Å sikre at alle barn har gode norskferdigheter og er godt forberedt til skolestart. Å arbeide for utjevning av de store forskjellene innenfor befolkningens helse i Oslo. Språk Barnehagene i Bydel Grorud har i 2014 utvidet og videreutviklet innholdet i Gratis kjernetid. Gratis kjernetid skal sikre alle 4- og 5-åringer tilgang til et godt barnehagetilbud. Tilbudet har fokus på systematisk språkopplæring, opplæring i grunnleggende matematikkferdigheter og utvikling av sosiale ferdigheter før skolestart. Videre er barnehagenes arbeid med språkopplæring ytterligere systematisert og styrket gjennom lokale og sentrale kompetansehevingstiltak. Innføring av «Oslostandard for godt språkmiljø i barnehagen» og «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» sikrer standardisering av arbeidet. Folkehelse Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver presiserer barnehagens samfunnsmandat innenfor dette området: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». Barnehageansatte møter barnefamiliene tidlig i barnas liv og kan ved forebyggende og systematisk arbeid med kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen gi barna sunne levevaner fra de er små. Ansatte i barnehagene er i en unik posisjon til å motivere familier til å gjøre positive livsstilsendringer som gir helsefremmende effekt for barna og deres familier både på kort og lengre sikt. Høsten 2013 igangsatte barnehagene et folkehelseprosjekt, finansiert av STORK-midler. Prosjektet ble videreført til 2014. Prosjektet har som hovedmål å sikre at alle barn følger helsemyndighetenes råd om fysisk aktivitet og er aktive med moderat til høy intensitet minimum 60 minutter hver dag. Barnas kosthold skal være i henhold til myndighetenes kostholdsråd. Våren 2014 ble Folkehelseprosjektet utvidet til alle barnehagene i bydelen. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet skal implementeres og settes inn i ordinær drift gjennom barnehageåret 2014/2015. For å sikre kvaliteten fra implementeringsfasen og over i ordinær drift er barnehagenes kompetanse styrket gjennom ansettelse av 19 fagpedagoger/idrettspedagoger (årsskiftet 2014/2015). Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 32
Fagpedagogene er gitt et hovedansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet og kosthold. Videre skal de bidra til kompetanseheving av foresatte og ansatte. Arbeidet med Folkehelseprosjektet i barnehager er nyskapende, også i nasjonal sammenheng, og prosjektet har vakt betydelig interesse i mediene, nasjonale og lokale fagmiljøer og politisk både lokalt og sentralt i Oslo. Styrket tilbud til førskolebarn Pedagogisk team utfører den lovpålagte spesialpedagogiske hjelpen til barn i førskolealder regulert av opplæringsloven 5-7. Pr 1.10.14 er det 68 barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp bosatt i Bydel Grorud. Til sammen utgjør dette 30 168 timer pr år spesialpedagogisk hjelp. Dette er en markant økning fra i fjor. Vi vil følge utviklingen nøye og vurdere tiltak. Pedagogisk team gir også hjelp til barnehagen for å sikre at alle barn, uansett funksjonsnivå, skal kunne dra nytte av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. Hjelpen gis barnehagen slik at de skal kunne tilrettelegge og gi alle barn lik mulighet til deltakelse. Denne hjelpen er hjemlet i barnehageloven. Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i Opplæringsloven 01.10.12 01.10.13 01.10.14 Antall barn med vedtak 49 53 68 Gjennomsnittlig størrelse på vedtak i timer pr uke 9.9 9,8 11,67 Andel barn av barn i førskolealder 2,6 % 2,8 % 2,97 (1-5 år) som får spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i Opplæringsloven Åpen barnehage Åpen barnehage er et tilbud til hjemmeværende foreldre med små barn. Barnehagen er åpen tre dager i uka og 15-20 foreldre med barn er faste brukere av tilbudet. Åpen barnehage har hovedfokus på språk og sosiale ferdigheter, herunder viktigheten av fysisk og psykisk helse. Derfor har tjenesten tett samarbeid med helsestasjonen og familieveileder som er fast tilgjengelig for familiene til avtalte tider, og tilbyr individuelle samtaler etter behov. Ansatte i barnehagen er utdannet ICDP-veiledere (International Child Development Program) og programmet brukes aktivt i samhandling med barn og foreldre. Åpen barnehage blir fra høsten 2014 organisatorisk og faglig knyttet til Ammerudgrenda barnehage. Dette for å ytterligere styrke og sikre faglig kvalitet. Familie- og læringssentret har ansvar for implementering av ICDP (International Child Development Program) i alle våre tjenester til barn og unge, samt å utdanne ICDP-veiledere til bydelen. Foreldreveiledning foregår både i språkhomogene- og til tverrkulturelle foreldregrupper. Tilsyn med barnehager Bydel Grorud har hatt fem varslede tilsyn med kommunale barnehager i 2014. Det er ført tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv 4 Internkontroll, 9 Utforming, 17 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 33
Smittevern, 19 Inneklima og 21 Lydforhold. Videre etter Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning, 19 Politiattest og Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder og 1 Midlertidig dispensasjon. Det er ikke gjennomført elektronisk tilsyn i 2014. Fra 2015 vil dette gjennomføres i februar/mars hvert år. Rødtvet barnehage er planlagt rehabilitert og utbygget. Planprosessen er ennå ikke sluttført og oppstart er foreløpig utsatt til januar 2015. Brukerundersøkelser Som en del av prosjekt Oslobarnehagen, har Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning utviklet en brukerundersøkelse for barnehagene i Oslo. Målet med brukerundersøkelsen er å øke kunnskapen om foreldrenes tilfredshet med og forventninger til barnehagetilbudet. Foreldre med barn i barnehage skulle svare på spørsmål på en skala fra 1-6, der 6 var beste skår. Byrådets mål for foreldres generelle tilfredshet med barnehagetilbudet er på 5,2. Den generelle tilfredsheten for bydel Grorud for 2014 er 5,0, noe som tilsvarer resultatet fra 2013. Sammenlignet med tidligere øker svarprosenten i 2014 var svarprosenten 70,6 %. Barnehager og vikarer Fagledere i barnehager er delegert ansvar for at barnehagen til enhver tid møter barnehagelovens krav til "tilstrekkelig bemanning" når det gjelder bruk av vikarer ved fravær. Den generelle regelen for vikarbruk i barnehager er at vikarer settes inn der det vurderes at det er et behov. En slik vurdering vil ha i seg et samlet bilde av avdelingens og barnehagens bemanning, det faktiske antall barn i barnehagen, spesielle arrangementer og flere andre relevante faktorer, på en gitt dag. Det er ikke avsatt egne budsjettmidler til vikarer ved korttidsfravær i barnehagene. Bydelen har ikke hatt egne budsjett til dette siden 2005. De samlede lønnsmidlene avsatt i budsjettet vurderes å gi barnehagene rom til å ha tilstrekkelig bemanning og gi et kvalitativt godt tilbud. 11.4) Mål, strategier og tiltak Bydel Groruds mål for barnehager i 2015: Barnehagene i Bydel Grorud skal tilby et barnehagetilbud av god kvalitet. Oslobarnehagens standarder for kvalitet i barnehagen benyttes i alle barnehager. Alle skolestartere skal ha gode norskkunnskaper og være forberedt til skolestart. Barnehagen skal bidra aktivt og målrettet for å fremme god helse og levevaner blant barna og deres familier. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 34
Tiltak for å oppnå dette i 2015: Gratis kjernetid til alle 4- og 5-åringer Gi alle barn minst tre års språktilbud før skolestart Tilby foreldreveiledningsprogrammet ICDP til foreldre Gjennomføre brukerundersøkelse Gjennomføre bydelsomfattende folkehelseprosjekt - Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet benyttes i alle bydelens barnehager Utarbeide felles kompetansehevingsplan 11.5) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Funksjonsområde 2-A Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet i Oslo Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet i Bydel Grorud Måltall 2013 * Skala fra 1-6, hvor 6 er høyeste verdi Resultat 2013 Måltall 2014 Måltall 2015 5,2 5,2 5,2 5,3 5,2 5,0 5,2 5,3 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 35
12) Aktivitetstilbud til barn og unge 12.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 231 Aktivitetstilbud barn og unge 11 957 13 327 12 960 Sum 11 957 13 327 12 960 12.2) Ansvarsområde Dette området omfatter: Drift av tre fritidsklubber: Kalbakken Fritidssenter, Ammerud Aktivitetssenter og The Raven Drift av ett musikkverksted: Fyrhuset musikkverksted Kriminalitetsforebyggende arbeid (SaLTo) Oppsøkende team Ferieaktiviteter for barn og unge Grorud barne- og ungdomsfestival Ungdomsprosjekter 12.3) Status og utfordringer Det kommunale fritidstilbudet for barn og ungdom i Bydel Grorud er stort og variert og organiseres gjennom Aktivitetsenheten. Aktivitetsenheten skal gi barn gode betingelser og muligheter for videre læring, mestring og deltakelse i samfunnet. Barn og unge skal gis tilbud om åpne, inkluderende, attraktive og trygge fritidsaktiviteter. På bakgrunn av innsikt i befolkningens behov har Aktivitetsenheten definert fire hovedutfordringer: - rus og kriminalitet - frafall fra skole - deltagelse - folkehelse Handlingsplan for en helhetlig koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge (0-24 år) fremlegges for Bydelsutvalget våren 2015. Den vil tydeliggjøre den tverrfaglige innsatsen for å sikre barn og unge et trygt oppvekstmiljø. Folkehelseprosjekt i Aktivitetsenheten 2015 Det settes i gang et folkehelseprosjekt etter modell fra det som er gjennomført i barnehagene i bydelen. Maten som serveres i klubbene skal være i tråd med anbefalinger fra helsemyndighetene. Uteområdene skal legges til rette for fysisk aktivitet, og det vil legges vekt på å få inn fysisk aktivitet i klubbenes program, både i gruppetilbudet, ferieaktivitetene og på de åpne kveldene. Ammerudhellinga 47 utvikles som base for kompetanse på mat og helse for ungdomstilbudene i bydelen. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 36
SaLTo Sammen lager vi et trygt Oslo SaLTo er en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge (12-23 år). Arbeidet er forankret i bydelens lokale handlingsplan for SaLTo. Hovedmålet er å samordne ressursene for å sikre at barn og unge får et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge. Konfliktrådet har i 2014 startet med ungdomsstraff, som en alternativ straffegjennomføring for unge gjengangere. Dette er en straffegjennomføring som kan erstatte fengsels- og samfunnsstraff, og som krever et godt samarbeid med mange tjenester i bydelen. I første halvår 2014 var det registrert én ung gjenganger under 18 år og fire mellom 18 og 23 år i bydelen. I 2014 har vold, psykisk helse og skolefravær blitt rapportert av ansatte i skole og fritidssektor som store utfordringer. I arbeidet med Handlingsplan for vold i nære relasjoner vil bydelens tjenester bli mer bevisstgjort på hvordan vi skal håndtere utfordringer knyttet til denne problematikken. Politiet har anmeldt få unge for narkotikabruk eller besittelse i 2014. Samtidig rapporterer politi, ungdom og ungdomsarbeidere om at det er mye rus blant de unge, spesielt cannabis. I 2015 vil SaLTo kartlegge rusmiddelsituasjonen, gjennom tilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid fra Fylkesmannen. Det vil i 2015 startes opp lokale fokusgrupper på bydelens ungdomsskoler med mål om tidlig inngripen når det gjelder frafall, negativ atferd, rus, psykisk helse og kriminalitet. I 2014 fikk Oslo kommune regjeringens kriminalitetsforebyggende pris for sin satsning på SaLTomodellen. Oppsøkende sosialt arbeid Bydelen har høsten 2014 startet etablering av et oppsøkende team, finansiert av Fylkesmannen. Det oppsøkende teamet vil organiseres som et prosjekt. Teamet skal jobbe systematisk med oppsøkende sosialt arbeid i bydelen for unge mellom 12 og 23 år. Fritidssentre Fritidstilbudene ved de tre kommunale fritidsklubbene i bydelen er åpne og tilgjengelige for barn og unge som bor i, eller har tilknytning til bydelen. Fritidssentrene har aktiviteter til barn og unge fra 9 til 19 år på ettermiddagstid, samt lørdager (med støtte på 250 000 kroner fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester). Videre gis det et tilbud på julaften, påskeaften, natt til 1. mai og 17. mai. Ammerud Aktivitetssenter har stått bak flere større arrangementer i år. Fyrhuset Musikkverksted er møteplass for musikkinteressert barn og unge. Her får de mulighet til øvingsrom, instruksjon og deltakelse på kulturarrangementer. Ungdom får også arrangørerfaring på Granittrock. Det drives også to private fritidsklubber for barn og unge i bydelen. Onsdagsklubben på Nordtvet gård er rettet mot ungdom med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Bydel Grorud stiller lokaler til disposisjon. Bydelsdirektøren foreslår i budsjett for 2015 å videreføre støtten på kr. 50.000 til fritidsklubben Et sted å være Stedda. Samarbeidet med skoler og aktører i nærmiljøet har blitt opprettholdt og vil videreutvikles. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 37
Medlemstall ved bydelens fritidssentre Medlemmer 2013 Medlemstall september 2013 Medlemstall september 2014 Måltall 2015 Ammerud aktivitetssenter 212 194 187 250 The Raven Romsås 229 191 185 200 Kalbakken fritidssenter 144 117 123 200 Fyrhuset musikkverksted 89 86 82 100 Tilbud for jenter med annen landbakgrunn Jenter med ikke-vestlig bakgrunn har et eget tilbud på Ammerud aktivitetssenter og Ungdomshuset The Raven. Gruppene ledes av to voksne og har temakvelder, samt drar på kino, lærer selvforsvar og matlaging. I 2014 er det inngått samarbeid med Helsestasjon for ungdom, hvor helsesøster og psykolog har vært med i gruppene. Aktivitetene er finansiert av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ungdommens kafé Ungdommens kafé er et møtested på søndags kveld for ungdom over 18 år, med servering av enkel, rimelig middag og tilbud om ulike aktiviteter. Aktivitetene er finansiert av midler fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet. Ferietilbud for barn og unge Fritidssentrene i Bydel Grorud tilbyr aktiviteter i skoleferiene, som kurs, ekskursjoner/dagsturer og ukesturer til det populære feriestedet Kinsbakken. Over 550 barn og unge har deltatt på slike aktiviteter i 2014. Grorud barne- og ungdomsfestival Grorud Barne- og ungdomsfestival er bydelens største kulturfestival og ble arrangert 7.-16. juni. 31 arrangementer ble gjennomført i et samarbeid mellom 24 aktører, fra kommunen og frivillige lag og organisasjoner. Planleggingen av neste års festival er i gang. Campus Grorud Campus Grorud har i 2014 arbeidet med utgangspunkt i sakene fra tidligere års ungdomskonferanser. UngMed-konferanse avholdes igjen i januar-mars 2015. Det arbeides tett med Ungdomsrådet i bydelen, med fokus på opplæring og kontakt mellom Ungdomsrådet, Bydelsutvalget, klubbrådene og elevrådene. Ungdomsrådet har vært på skolene for å informere om sitt arbeid. Det ble arrangert en felles omvisning for URG og BU til bydelens fritidsklubber i oktober. I 2014 har Ungdomsrådet fokusert på radikalisering, ekstremisme, hatkriminalitet. Rådet har arrangert fire dialogmøter. Med midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er det satt i gang et tiltak hvor ungdom får jobboppdrag hjemme hos eldre, Ung hjelper eldre. Prosjektleder ble ansatt i høst. Arbeidsopplæring. Det har blitt gjennomført kurs i ansiktsmaling, foto og journalistikk, samt konflikthåndtering for kveldsravner. Etter endt opplæring får ungdommene mulighet til å jobbe for Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 38
Områdeløftet på Ammerud, for borettslag på Ammerud og i klubbene. Det arbeides nå med å lage en «arbeidsformidling» hvor klubbene får tilgang på ungdom som er opplært til ulike oppgaver. I tillegg har ungdom fått småjobber i forbindelse med ulike arrangementer, kveldsravning og sommerjobb i samarbeid med Rusken. I tillegg samarbeider vi med Aktivitetslederprosjektet i områdeløft Ammerud, hvor ungdom læres opp til å lede idrettsaktiviteter for barn og unge i bydelen. Totalt 48 ungdommer har fått jobberfaring gjennom prosjektet i 2014. Ung i arbeid er et kvalifiserende, lavterskel og frivillig fritidstilbud for unge 14-19 år som har brutt med, eller har vansker med å følge opp, et normalt skoleløp. 19 ungdommer har deltatt i prosjektet i 2014. Prosjektet er finansiert av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 12.4) Mål, strategier og tiltak Mål for aktivitetsenheten: Bidra aktivt og målrettet for å fremme god helse og levevaner blant barn og unge. Bidra til å redusere rusbruk og kriminalitet blant barn og unge. Bidra til å forhindre frafall fra utdanning. Styrke samarbeidet på ungdomsfeltet. Strategier for å utvikle tilbudet: Ungdomstilbudet skal være nyskapende og utvikles med medvirkning fra og innsikt i ungdomsmiljøet. Å øke ungdomsarbeidernes kompetanse, med spesielt fokus på konflikthåndtering, folkehelse og psykisk helse. For å nå målene vil Aktivitetsenheten sørge for at: Folkehelseprosjektet i Aktivitetsenheten 2015 skal etableres og gjennomføres. SaLTo-samarbeidet styrkes og utvikles i tråd med lokal handlingsplan. Oppsøkende team starter sitt arbeid og utvikles i samarbeid med bydelens øvrige tjenester. Tilbudene som gis via fritidssentrenes ordinære drift og eksternt finansierte prosjekter gjennomføres og videreutvikles. Bydel Grorud gir kr. 50.000 i driftsstøtte til Et sted å være Stedda. Grorud barne- og ungdomsfestival 2015 gjennomføres og utvikles til den største barne- og ungdomsarena i Groruddalen for kultur, mangfold og integrering. Campus Grorud gjennomfører planer knyttet til Ungdomsrådet og en rekke tiltak for å stimulere til ungdoms deltakelse og medvirkning, dialogprosjekt, opplæring og erfaring i arbeid og å unngå frafall fra skolegang. Det utvikles en kompetanseplan for de ansatte i Aktivitetsenheten. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 39
13) Helsestasjonen og skolehelsetjenesten 13.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner 232 Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten 17 428 18 420 19 072 Sum 17 428 18 420 19 072 13.2) Ansvarsområde Tilbud om skolehelsetjeneste på bydelens ni skoler Helsestasjonstjeneste for alle barn 0-5 år Svangerskapskontroll til alle gravide som ønsker det Barnefysioterapitjeneste Psykologtjeneste til ungdomsskoleelever Familieveiledertjeneste til familier med barn 0-9 år Tilbud om helsestasjon for ungdom 13-23 år Smittevern Lovverk som regulerer området er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (LOV-2011-06-24-30). Lov om helsepersonell mv. (LOV-199-07-02-61). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63) Folkehelseloven 13.3) Status og utfordringer Helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir tjenester etter forskrifter, veiledere, gitte rammer og krav om forsvarlighet. Gjennom nasjonale myndighetskrav for tjenesten og vaksinasjonsprogrammet er helsestasjonstjenesten et lavterskeltilbud for hele barnebefolkningen og har dermed en oversikt over helsetilstanden for barn og unge i bydelen. Det er økende forventninger til tilbudet gjennom myndighetskrav og endringer innenfor spesialisthelsetjenesten. Mellom 60 og 70 prosent av alle nyfødte ved helsestasjonen har en eller begge foreldre som ikke er etnisk norske. Det gir andre utfordringer og annen ressursbruk for å gi likeverdige helsetjenester. Helsestasjonen har en sentral beliggenhet og benyttes av alle familier med små barn i bydelen og av 75 prosent av alle gravide. Helsestasjonstjenesten prioriterer de minste og hjemmebesøk til alle nyfødte. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 40
Kortere liggetid på barselavdelingene medfører raskere og hyppigere oppfølging fra helsesøster. 45 prosent av alle foreldre har behov for og får oppfølging ut over kravet fra myndighetene, særskilt den første tiden etter fødsel. Helsesøster, jordmor, fysioterapeut og familieveileder har fokus på tett samarbeid for å komme inn tidlig der familiene strever, for å styrke foreldrene i å mestre foreldreskapet på en god måte. For å få et bedre pasientforløp mellom barselavdelingene og helsestasjonen for barselkvinner med innvandrerbakgrunn pågår et samhandlingsprosjekt mellom bydelene Grorud, Alna, Stovner samt Ahus og Senter for migrasjonshelse ved Samhandlingsarena Aker. Det er bevilget nye samhandlingsmidler for 2015. Prosjektleder er ansatt på Grorud helsestasjon og Bydel Grorud er den aktive deltakeren fra bydelenes side. Det utarbeides brosjyrer på fem språk for barselkvinner, det er satt i gang en hospiteringsordning for ansatte på barselavdelingene på Ahus og Grorud helsestasjon og det jobbes med lokale rutiner. Helsesøstre og jordmødre kartlegger gravide og barselkvinner med tanke på risiko for depresjon, som en tidlig satsing i det psykiske helsearbeidet i bydelen. De fanger opp kvinner som enten trenger støttesamtaler hos helsesøster/jordmor eller henvises videre til DPS via fastlegen. Helsestasjonen deltar i et tannhelseprosjekt initiert av Helseetaten på bakgrunn av oversikt over tannhelsestatus hos barn i ulike områder i Oslo. Prosjektet samarbeider også med utvalgte barnehager på Romsås. Helsestasjonen har i samarbeid med Familie- og læringssenteret tilbudt ICDP- grupper til utvalgte språkgrupper. Barnefysioterapeutene gir behandlingstilbud til barn 0-6 år og til habiliteringsbarn opp til 18 år. Fysioterapeutene veileder barnehagepersonell, skolepersonell og foreldre som utfører trening på barna mellom behandlingene. Antall henviste barn og antall konsultasjoner har økt. I tillegg er stadig flere barn behandlingstrengende over lengre tid. Mange av disse barna har store hjelpemiddelbehov. I statsbudsjettet er det lagt inn noe mer penger til kommune for å styrke helsestasjonene. I 2015-budsjettet forslår derfor bydelen å styrke arbeidet med barnefysioterapi med et nytt årsverk. Når det oppstår bekymring for et barns omsorgssituasjon melder Helsestasjons- og skolehelsetjenesten dette til barneverntjenesten. Med mål om å avdekke omsorgssvikt tidligst mulig og å samarbeide best mulig om tiltak og oppfølging av familier, har helsesøstre for barn 0-5 år, barne-fysioterapeutene og jordmødrene startet et rutinemessig samarbeid med Oppstartsteamet i Barneverntjenesten. Det pågår også et samarbeid mellom helsestasjonen og Seksjon psykisk helse for å ivareta barn av psykisk syke. For å motvirke den negative utviklingen når det gjelder fedme og overvekt blant bydelens barn og unge, samarbeider helsestasjonen med barnehagene i Folkehelseprosjektet. Det arbeides med nærmere samarbeid og rutiner mellom tjenestene. Skolehelsetjenesten fortsetter med måling av høyde og vekt i 1., 3. og 8. klasse for å følge utviklingen. De kan henvise familier med overvektige barn til Frisklivssentralen. Skolehelsetjenesten ble styrket i 2014. Romsåsskolene ble styrket slik at to årsverk helsesøster nå dekker de tre skolene. Henvendelsene fra lærere og foreldre er mange, og skolehelsetjenesten har dreid Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 41
ressursene fra individuell oppfølging til mer gruppebasert oppfølging og undervisning. Det har også vært en dreining i fokus fra individ til familie. Psykolog gir individuell oppfølging til ungdomsskoleelever og deltar sammen med helsesøster i gruppevirksomhet og undervisning i psykisk helse. Psykologen har ansvar for å drive grupper for barn av psykisk syke sammen med Bydel Stovner. Helsestasjon for ungdom har lave besøkstall og fra 2014 har bydelen fjernet legetilbudet da det var lite etterspurt. Psykolog og helsesøster samarbeider med Aktivitetsenheten for ungdom og driver undervisning, gruppevirksomhet og besøk i klubbene. Bydelen har et halvt helsesøsterårsverk avsatt til smittevern. I 2014 har det vært flere tilfeller av tuberkulosesmittede enn tidligere år, med påfølgende smitteoppsporingsarbeid. Planene som er under utarbeidelse i bydelen, både Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats overfor barn og unge, Handlingsplan for vold i nære relasjoner og Handlingsplan for psykisk helsearbeid, vil styrke samarbeidet rundt barn og unge. 13.4) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er: Å gi barn, unge og foreldre tilbud fastsatt i retningslinjer og veileder. Å tilby tjenester som er tilgjengelige og dimensjonerte for å gi tilbud i tråd med barnas og familienes behov. Å bidra aktivt og målrettet, gjennom egne tilbud og i samarbeid med andre tjenester, med å fremme god helse og gode levevaner blant barn og deres familier. Å tilby likeverdige helsetjenester uavhengig av bakgrunn. Å forhindre og avdekke overgrep mot barn. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 42
For å nå målene vil helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomføre disse tiltakene: Prioritere hjemmebesøk til alle nyfødte og gjennomføre flere hjemmebesøk til sårbare og utsatte familier. Forbedre pasientforløp mellom barselavdelingene og helsestasjonen for kvinner med innvandrerbakgrunn gjennom «Barselkvinneprosjektet». Styrke fysioterapitjenesten med ett årsverk og ha særskilt oppfølging for familier med funksjonshemmede barn. Samarbeide med Familie- og læringssenteret om å tilby ICDP-grupper til foreldre. Tilby psykisk helsehjelp til elever som er i ferd med å falle ut av skolen. Ta i bruk ny kompetanse og ny metodikk for tidlig å styrke samspillet mellom foreldre og barn. Ta i bruk ACOS IP blant alle ansatte. Tilby opplæring i psykisk helse til Aktivitetsenhetens ansatte og brukere. Styrke samarbeidet på tvers av fag og tjenester for å komme tidligere inn og øke barnas og familienes egen mestring. Videreutvikle samarbeidet med barnehagene i om kosthold og fysisk aktivitet. Prioritere og videreutvikle samarbeidsforum med barneverntjenesten for å avdekke tidligere, og samarbeide om oppfølging av tiltak i utsatte familier. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Vaksinasjonsdekning 16- åringer Måltall 2013 Resultat 2013 Måltall 2014 Måltall 2015 xxx ikke målt ikke målt 95 % Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 43
14) Barnevern 14.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 244 Barnevernstjeneste 34 575 35 910 40 682 251 Barneverntiltak i familien 8 215 8 509 7 999 252 Barneverntiltak utenfor familien 58 851 61 525 61 850 Sum 101 641 105 943 110 530 14.2) Ansvarsområde Barneverntjenesten har ansvar for å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Det inkluderer å legge avgjørende vekt på barns beste, og på tidlig innsats. Barneverntjenesten har ansvar for å søke innsikt i barns og ungdommers situasjon i bydelen og hvordan risikoarenaer kan forebygges. Ansvaret er hjemlet i lov om barneverntjenester med forskrifter, rundskriv m.m. Bydelens barnevern har helhetlig ansvar for kjøp av barneverninstitusjoner og andre kommunale og private tiltak. Ansvaret skal gjennomføres i samarbeid med Barne- og familieetaten i Oslo kommune. 14.3) Status og utfordringer De viktigste utfordringene i bydelens barneverntjeneste er: Stort antall bekymringsmeldinger og tiltakssaker Stor andel av vold i nære relasjoner og psykisk helseutfordringer hos barn, ungdom og foreldre Akuttarbeid og tiltaksoppfølging Høye kostnader til fosterhjem Effektiv og kostnadsreduserende saksbehandling som samtidig har høy grad av faglighet Barneverntjenestens omorganisering i 2014 har i sin helhet fungert bra. I tråd med bydelens behov for omstilling skal organiseringen evalueres løpende. Tjenestens analysearbeid skulle forbedres og har i 2014 gitt bra innsikt i vår målgruppe. Sentrale funn er viktige for nye mål og valg av fokusområder kommende år. Det er også viktig i det bydelsovergripende arbeidet med å hindre uønsket utvikling hos barn og unge, da analysen deles med andre tjenester. Bydelen har den nest høyeste andelen barnevernsbarn i Groruddalen og nest høyeste i hele Oslo Bydelens barnevern mottar et stort antall meldinger. Meldinger og tiltakssaker Det er stor variasjon i når meldingene kommer inn. I 1. tertial 2014 har det vært en økning på 22 prosent sammenlignet med forrige år. I 2. tertial 2014 er det en nedgang på tre prosent sammenlignet med 2. tertial i fjor. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 44
De fleste meldingene (41 prosent) gjelder barn i alderen 6-12 år. Færrest meldinger kommer på barn fra 0-5 år (20 prosent). Kalbakken har høyest andel meldinger med 30 prosent. Romsås, Ammerud og Grorud ligger på ca. 20 prosent. Det funn som skiller seg mest ut, er etnisk bakgrunn. Mens ca. 50 prosent av bydelens barn i alderen 0-19 år har ikke-vestlig 1 bakgrunn, representerer de 74 prosent av alle barnevernsmeldinger i 2. tertial. Dette indikerer en kulturell utfordring i arbeidet. I tillegg gjelder det enda flere enn tallene tilsier, siden den offisielle definisjonen på innvandrere (selv innvandret eller barn av to innvandrerforeldre) ikke dekker alle som vokser opp med annen kulturell, etnisk og språklig bakgrunn. Vold Meldinger, undersøkelser og tiltakssaker er i økende grad komplekse. Det er høy forekomst av psykiske helseutfordringer som delproblematikk. Forekomsten av vold i nære relasjoner er stor. Det tilsvarer om lag 175-200 barnevernssaker i 2014. Sakene fordeler seg nesten likt mellom kjønnene. 83 prosent av voldsmeldingene gjelder barn med ikke-vestlig bakgrunn. Tjenesten vurderer denne utviklingen som den mest utfordrende. I 2014 har barneverntjenesten utviklet et bedre samarbeid med politi og videreutviklet egen kompetanse på arbeidet med vold i nære relasjon. Barnevernet skal i løpet av 2015 delta i samhandlingsprosjektet prosjekt november, som inngår som tiltak nummer 44 i regjeringens Handlingsplan for arbeid med familievold. Prosjektet gjelder rask og koordinert samhandling mellom flere offentlige instanser. Barneverntjenesten har høsten 2014 igangsatt et forprosjekt, prosjekt «barns beste» - samhandlingsprosjekt mellom Stovner politistasjon og Grorud barneverntjeneste. Det innefatter blant annet at ansatte ved barneverntjenesten skal være fysisk plassert ved Stovner politistasjon for å effektivisere operativ samhandling med deres familievold- og etterforskningsavdeling samt kvalitetssikre oppfølging av alle barnevernssaker vedrørende vold i nære relasjon. Dette prosjekt går direkte inn i prosjekt november når det startes opp. Akuttarbeid, tiltaksoppfølging og tiltaksalternativer Sakstilgangen og sakenes art har ført til en økning i omfattende akuttarbeid og behov for bedre tiltaksoppfølging. Løsninger på sosiale problemer/tiltaksalternativer for barneverntjenesten er mange, men det viktigste er å finne det riktige tiltaket. Det er også derfor tiltaksoppfølging er så betydningsfullt, da det skaper mulighet for løpende tilpasning til hva som er best for barnet og gir best effekt. Tross mengden av type tiltak, er det behov for flere fosterhjem samt gode tiltak rettet mot ungdom med rusproblematikk. Fosterhjem Barneverntjenestens arbeid med fosterhjem er kompetent. Det merkes dog at kostnadene for fosterhjemmene øker i barneverntjenesten og tar større andel av tildelt budsjett. Det noteres også at barneverntjenesten har en avvikende stor grad av faglige og økonomiske forsterkningstillegg i fosterhjemmene sammenlignet med andre bydeler. Andel av barn som er plassert utenfor hjemmet i forsterkede fosterhjem viser at Grorud har en andel på 46 prosent. Søndre Nordstrand og Bjerke har 29 1 Ikke-vestlig bakgrunn: Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, samt Europa utenom EU/EØS. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 45
prosent, Stovner 28 prosent og Alna 38 prosent 2. Det betyr at i Grorud finnes det 30-35 fosterhjemssaker med potensial for å tilpasse forsterkningsgraden til et nytt nivå. Forebygging og samhandling Barneverntjenesten har sammen med andre tjenestesteder tatt initiativ til Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge (0-24 år). Bydelsutvalget vil i første kvartal 2015 få forelagt et forslag til denne planen. Det finnes et stort potensial for at implementeringen av planen gir gode effekter. Vi vil også delta i utarbeidelsen av Handlingsplan for psykisk helsearbeid. Omorganiseringen hadde til hensikt å sette mer fokus på den eldre aldersgruppen (15-18 år) og yngre ungdom med atferdsvansker. Samhandling med aktuelle interne tjenester og eksterne instanser har blitt betydelig bedre. Den interne samlokalisering med avdeling barn og unge og NAV var et bra tiltak. Kompetanseheving, prosjekter og analysearbeid Barneverntjenesten fikk etablert en stilling som fagkonsulent i mai 2014 for å bidra til utvikling av samhandling, prosjektarbeid og faglighet. Til stillingen ligger et ansvar for å finne gode faglige kvalitetsindikatorer, være oppdatert på ny forskning, teori og metoder og å skaffe innsikt i og analyse av barnevernets målgruppe og deres utfordringer i bydelen. Dette tiltaket har allerede gitt resultater. Barneverntjenesten har utarbeidet en ny overordnet opplæringsplan med satsningsområder for 2014 2017. Barneverntjenesten har over tid investert i ulike kompetansehevende tiltak med mål om å møte krav og forventninger til mangfoldig kompetanse. Det vil være et særlig fokus på implementering, vedlikehold og videreutvikling av ervervet kompetanse. Faglig kompetanse og kvalitetsindikatorer for barneverntjenestens arbeid deles inn i tre faser. 1) akutt og undersøkelsesfase, 2) tiltak- og relasjonsetableringsfase, 3) tiltaksoppfølgingsfasen. Bydelens barnevern har god kompetanse i fase 1 og 3 gjennom flere metoder og teknikker. I fase 2, tiltak- og relasjonsetableringsfasen, har vi kompetanse, men det ønskes å settes mer fokus på dette arbeid. Det er i denne fase den profesjonelle kunnskapen i samspill med brukeren skal produsere løsningene. I dag har vi empowerment-metoder som familieråd, vi har begynt å etablere oppstartsmøter og 10 ansatte har blitt kurset i motiverende intervju (MI). Familierådsarbeidet går nå inn i et prosjekt, hvor også bydel Alna og Stovner er tilknyttet, med mål om å øke bruk av familieråd. Andre satsningsområder og prosjekter er relatert til den største utfordringen vi ser i arbeidet, vold i nære relasjoner. Ni saksbehandlere deltar per i dag i kompetanseprogrammet «Barneverntjenestens arbeid med vold mot barn». To prosjekter er tilknyttet satsningen Tiltak på tvers og prosjektet «Barns beste» sammen med politiet på Stovner. Den interne koordinering av voldsarbeidet skal revideres og rutiner oppdateres. Barneverntjenesten koordinerer også bydelens arbeid med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Det satses videre på kompetanseheving av temaet kultursensitivitet. Barnevernet deltar i prosjekt som er tilknyttet PROKUS, prosjekt kultursensitivitet. Arbeidet gjøres i samhandling med bydelene Alna, Bjerke og Stovner. Barnevernet har høsten 2014 sammen med Avdeling barn og unge sett på muligheten for å reimplementere den tverrfaglige samarbeidsmodellen TIBIR - Tidlig innsats for barn i risiko. Dette 2 Tallene er hentet fra et sammenligningsnotat av nevnte bydeler som gjorts av Fürst og Høverstad ANS 13.10.14 på bestilling av Oslo kommune. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 46
er en evidensbasert modell som vurderes viktig i arbeidet med oppdragervold, som er en stor utfordring i bydelen. Effektivitet, kostnadsreduksjon og krysspunkt Årsaker til høye kostnader i barneverntjenesten er ofte koblet til antall plasseringer og plasseringsdøgn i dyre akutt- og langtidstiltak utenfor familien. Hvor effektivt og bevisst arbeidet gjøres, er avgjørende for kostnadene. I bydelen har andelen tiltak utenfor familien gått langsomt ned, fra nesten 50 prosent i 2006 til 32 prosent i 2. tertial 2014. Barnevernet har fortsatt en rimelig stabil kostnadskontroll. Netto driftsutgifter for tiltak i familien (f 251) og tiltak utenfor familien (f 252) har siden 2009 vist et lavere forbruk enn sammenlignbare bydeler (Groruddal-bydelene og Søndre Nordstrand). Samtidig har brutto driftsutgifter (f 244) hatt en moderat økning. 3 Det vurderes nå å være en konkret utfordring å holde denne stabil. Hele tjenestens kostnadskontroll, fra saksbehandlers akuttarbeid og tiltaksoppfølgning til controllers arbeid, gir tydelige resultat. I en situasjon med økt press og omstillingsarbeid over tid, er det nødvendig å tilpasse arbeidet til nye forhold og krav. Barneverntjenesten fikk i år en intern økonomisk støtte på 30 000 kroner gjennom bydelens utlysning av interne innovasjonsforslag, Smarte tiltak. Der skal vi se på logistikken og finne unødvendige og tidskrevende momenter. Arbeidsoppgavene øker i alvorlighetsgrad og totalt sett i raskere takt. Samtidig har tjenestens aktivitet en årlig prisstigning samt at inntekstgrunnlaget vil bli mindre på grunn av nye regler for egenandelen for enslig mindreårige flyktninger. Ressurser for å redusere kostnadene og økte faglige utfordringer vurderes å møte eller nærme seg et krysspunkt. Handlingsrommet og marginene er trange. Det er avgjørende at bydelen fortsetter å følge med på utviklingen så vi holder kontrollen på de økonomiske konsekvensene. Det knyttes stor risiko til denne utfordring for 2015. 14.4) Mål, strategier og tiltak Barneverntjenestens mål for 2015: At barn, unge og familier skal få oppfølging og tiltak i tråd med sine behov. At brukere av barneverntjenesten sikres medvirkning i egen sak ved at deres synspunkter blir hørt. At barn og unge med tiltak i barnevernet går på skole. At arbeidet med vold i nære relasjoner blir det beste i Oslo. At vi gjør en god analyse og får god innsikt i målgruppens psykiatriske problematikk. At flere barn i alderen fra 0-5 år meldes til barnevernet. At andel forsterkede fosterhjem skal være under 40 prosent av alle fosterhjem. At familieråd og oppstartsmøter skal få en tydelig fast rolle i det akutte arbeidet. At sykefravær ikke skal skyldes belastninger i jobbsituasjonen. Tiltak: Prioritere og implementere Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge. Etablere en ny samhandlingsstruktur vedrørende psykiatrien. 3 Tallene er hentet fra et sammenligningsnotat av nevnte bydeler som gjorts av Fürst og Høverstad ANS 13.10.14 på bestilling av Oslo kommune. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 47
Faglig og økonomisk internkontroll tilpasses utfordringene. Fortsette å arbeide med riktig kompetanseheving, samt å utvikle god rolleforståelse hos alle ansatte. Tilpasse og effektivisere internkontroll. Prioritere kartleggings- og analysearbeid. Jobbe med prosjektet «barns beste», et samarbeidsprosjekt mellom Stovner politi og Grorud barneverntjeneste. Igangsette omstillingsarbeid i fosterhjemteamet og oppstartsteamet. Sikre god oppfølging av ansatte. Søke ekstern finansiering for videre utviklingsarbeid. Sikre at alle ansatte har kompetanse på metodikk i relasjonsetableringsfasen. 14.5) Måltall/budsjettekniske forutsetninger Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2B - Barnevern Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd. Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvar Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr fosterbarn Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan per 31.08. Måltall 2013 Resultat 2013 Måltall 2014 Måltall 2015 100 % 99,5 % 100 % 100 % 4 2 4 4 3,2 3,9 4 4 100 % 94,0 % 100 % 100 % Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 48
Budsjettpremisser barnevern Barneverntiltak i familien (kostrafunksjon 251) Antall barn med tiltak i familien i løpet av budsjettåret 362 Brutto årlige driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter F 251/Antall barn med tiltak i familien i løpet av året) Kr 22 096 Barneverntiltak utenfor familien (kostrafunksjon 252) Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av budsjettåret 129 Brutto årlige driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (Brutto driftsutgifter F 252/Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av året) Kr 518 213 Antall oppholdsdøgn i institusjon i løpet av året (kun institusjoner som faller inn under godkjenningsforskriften ikke for eksempel familiesenter, og kun til barn under 18 år) 7 500 Gjennomsnittlig pris per oppholdsdøgn (kun selve døgnprisen, dvs. artene 12929 og 13795 ikke utgiftsdekning og lignende) Kr 4 533 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 49
15) Pleie og omsorg Dette kapittelet inneholder budsjettspesifikasjon tilknyttet områder innenfor pleie og omsorg. De fire påfølgende kapitlene «Bestillerkontoret», «Hjemmetjenester», «Avdeling for bolig, aktivitet- og miljøarbeidertjeneste» og «Psykisk helse» inneholder beskrivelser av tjenesteproduksjonen innenfor pleie- og omsorgsområdet. 15.1) Budsjettspesifikasjon Opprinnelig Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 budsjett 2014 Budsjett 2015 Aktivisering og servicetjenesten overfor 234 eldre og funksjonshemmede 25 731 28 941 33 779 253 Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 194 733 167 186 170 381 254 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende 187 533 222 871 234 999 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 16 650 16 666 14 371 FO3 Pleie og omsorg 424 648 435 664 453 529 15.2) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Funksjonsområde 3 Måltall 2013 Resultat 2013 Måltall 2014 Måltall 2015 Andel av årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning 1), 2) 66 % 64 % 70 % 80 % Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere av hjemmesykepleie 3) xxx ikke målt >80% >80% Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere av praktisk bistand 3) xxx ikke målt >80% >80% 1) Kilde: Kostra, kvalitetsindikator pleie og omsorg 2) Nytt måltall. Kildegrunnlag endret til Kostra. Mål og resultater omfatter Oslo kommune totalt, dvs både bydelene og Sykehjemsetaten. 3) Nytt måltall i 2014 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 50
Måltall Måltall 2013 Resultat 2013 Måltall 2014 Måltall 2015 Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2,0 % Andel egne innbyggere 67-79 år som mottar hjemmetjenester 2) 8,8 % 10,2 % 9,1 % 9,4 % Andel egne innbyggere 80-89 år som mottar hjemmetjenester 2) 32,9 % 32,7 % 32,1 % 35,1 % Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 38,4 % 46,8 % 43,0 % 43,0 % Andel egne innbyggere 67-79 år som bor i institusjon 3) 2,5 % 2,6 % 2,2 % 2,5 % Andel egne innbyggere 80-89 år som bor i institusjon 3) 14,0 % 11,4 % 13,2 % 12,0 % Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 34,5 % 39,4 % 33,7 % 38,4 % Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 12,3 % 13,5 % 16,0 % 11,4 % Antall boenheter for Omsorg+ for innbyggere over 65 år 0 0 0 0 Direkte tid hos bruker (nærværstid) hjemmesykepleien 60 060 60 285 55 085 52 485 Direkte tid hos bruker (nærværstid) praktisk bistand 33 300 30 272 25 072 22 472 Andel utførte timer av planlagte timer (reell planlagt tid/ressurser) 95 % 70 % 95 % 95 % Andel utførte timer av vedtatte timer hjemmetjeneste 80 % 73 % 80 % 80 % Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 51
Budsjettpremisser funksjon 253 Pris/kostnad pr institusjonsplass 2015 Institusjonsplasser 3) for brukere 67 år og over Kategori 6) Pris pr plass 2015 Ant. plasser bestilt 2015 1) Forventet gj. sn. pris pr plass Andre planlagte kjøp 2015 1) Forventede kostnader 2015 Ordinær sykehjemsplass 657 574 109 71 675 566 Korttidsplass 716 349 24 17 192 376 Aldershjemsplass 538 967 9 4 850 703 Plass i skjermet avdeling 845 976 61 51 604 536 Forsterket plass - psykisk helsearbeid 968 776 9 8 718 984 Forsterket plass - annet 1 221 204 3 3 663 612 Plasser i rehabiliteringsavd. 757 284 5 3 786 420 Plasser i andre boformer m/ heldøgns oms. og pleie - Nattopphold 4) - Dagopphold 4) - Sum institusjonsplasser for brukere 67 år og over Institusjonsplasser for brukere 66 år og under Sum 2) xxxxx 220 xxxxx 161 492 197 Kategori Pris pr plass 2015 Ant. plasser bestilt 2015 1) Forventet gj. sn. pris pr plass Andre planlagte kjøp 2015 1) Forventede kostnader 2014 Ordinær sykehjemsplass 657 574 17 11 178 758 Korttidsplass 716 349 3 2 149 047 Aldershjemsplass 538 967 1 538 967 Plass i skjermet avdeling 845 976 2 1 691 952 Forsterket plass - psykisk helsearbeid 968 776 2 713 018 16 13 345 842 Forsterket plass - annet 1 221 204 - Plasser i rehabiliteringsavd. 757 284 - Plasser i andre boformer m/ heldøgns oms. og pleie - Plasser i barne-og avlastningsboliger 433 261 27 11 698 048 Nattopphold 4) - Dagopphold 4) - Sum institusjonsplasser for brukere 66 år og under Sum institusjonsplasser totalt for alle aldersgrupper Kjøp fra sykehjemsetaten Kjøp fra sykehjemsetaten Andre direktekjøp innenbys/utenbys Andre direktekjøp innenbys/utenbys Sum 2) xxxxx 25 xxxxx xxxxx 40 602 614 xxxxx 245 xxxxx xxxxx 202 094 811 Andre kostnader på kostrafunksjon 253 5) xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 14 794 204 Forventede inntekter på kostrafunksjon 253 xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx -46 507 887 Netto budsjett på kostrafunksjon 253 xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 170 381 128 1)Beregnes som gjennomsnittlig antall plasser gjennom året. 2) Sum forventede kostnader beregnes som summen av produktet av pris ganger plass i de tre kategoriene kjøp fra Sykehjemsetaten, andre direktekjøp innenbys/utenbys og institusjonsplasser drevet av bydelen selv. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstav c, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Barneboliger og avlastningsboliger skal med. 4) Her føres plasser til dagopphold og nattopphold i institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstav c, hvor det kan fattes vedtak om vederlag etter vederlagsforskriften (KOSTRA funksjon 253). 5) Andre kostnader kan her være den del av bestillerenhetens arbeid som har med vurdering av søknader, tildeling og oppfølging av tjenester til enkeltbrukere som skal knyttes til funksjon 253, samt ressursinnsatsen til den del av merkantile støttefunksjoner som går med til arbeid som er knyttet til betjening av tjenester/tjenestesteder i forbindelse med registrering av brukere, beregning og oppfølging av brukerbetaling og andre merkantile oppgaver som skal føres på funksjon 253. 6) Bydelene kan fritt legge inn nye linjer dersom de ønsker å spesifisere flere kategorier Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 52
Budsjettpremisser funksjon 254: Utførte/ budsjetterte vedtakstimer pr. mnd. til mottakere 66 år og under/ antall Utførte/ budsjetterte vedtakstimer pr mnd. til mottakere 67 år og over/ antall mottagere 67 år og over Forventet pris/kostnad pr utførte/ budsjetterte vedtakstime 4) Forventet årskostnad (ant. vedtakstimer pr. mnd. * pris * 12 mnd) Forventet antall utførte/budsjetterte timer 1) hjemmetjeneste pr. mnd. - årsgjennomsnitt. Sum Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand 2) pr mnd. (eksklusiv boliger/bofellesskap og BPA) 1 049 1 911 2 960 584 20 738 524 Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand i boliger/bofelleskap 10 865 1 716 12 581 623 94 120 376 Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer BPA 1 735-1 735 314 6 530 184 Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer hjemmesykepleie 2) pr mnd (ekskl. "psykisk helsearbeid" -timer utført av psyk. sykepl. e.a.) 1 899 2 829 4 728 943 53 523 945 Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer utført av psykiatriske sykepleiere eller andre (psykisk helsearbeid) 930-930 991 11 051 333 Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til omsorgslønn 2 137 75 2 212 244 6 487 338 Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til avlastning utenfor institusjon 1 361-1361 247 4 029 106 Antall mottagere av kun praktisk bistand 135 246 381 Antall mottagere av kun hjemmesykepleie 161 103 264 Ant. mottagere av både praktisk bistand og hj.sykepleie 70 241 311 Antall mottagere av omsorgslønn 57 2 59 institusjon 81 81 Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer praktisk bistand pr mottaker 67 7 25 Gj.sn. ant.utførte vedtakstimer hj.sykepleie pr mottaker 12 8 10 Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer omsorgslønn pr mottaker 37 37 37 Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer avlastning utenfor institusjon pr mottager 17 17 Andre utgifter på kostrafunksjon 254 3) 72 815 057 Forventede inntekter på kostrafunksjon 254-34 296 872 Netto budsjett på kostrafunksjon 254 234 998 991 1) Med vedtakstimer menes det antall ressurstimer som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Med utførte/budsjetterte vedtakstimer menes antall planlagt utførte/budsjetterte timer i henhold til vedtaket. 2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b ). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, bo veiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Andre utgifter kan være innsatsteam, trygghetsalarm, bestiller kontor, hjelpeverge, fellesutgifter (forsikring, IT kostn., avsetn til lønnsoppgjør) med mer. 4) Kostnad pr utførte/budsjetterte vedtakstimer kan avvike fra beregnet kostnad pr vedtakstime som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 53
16) Bestillerkontoret 16.1) Ansvarsområde Bestillerkontoret har ansvar for å gi informasjon, råd og veiledning, behandle søknader og fatte vedtak om og utløse tjenester innen hjemmebaserte tjenester, institusjonsplasser til eldre og funksjonshemmede, brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter for eldre og funksjonshemmede, avlastning, trygghetsalarm, transportordninger for funksjonshemmede og støttekontakt. Tjenestene er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunale forskrifter samt lov om anskaffelser. Unntak er dagsenter og trygghetsalarm som ikke er hjemlet i lov eller forskrift. 16.2) Status og utfordringer LEON-prinsippet Bydelen har en tiltakstrapp for tjenester inndelt i forebyggende og aktivitetsskapende tiltak (laveste nivå), tjenester i egen bolig (mellomnivå) og varige tilrettelagte bo- og omsorgstilbud (høyeste nivå). Ved tildeling av tjenester og tiltak legger bydelen LEON-prinsippet til grunn (Laveste Effektive Omsorgsnivå). Det innebærer at man tilbyr tjenester som understøtter at befolkningen/bruker skal kunne bo i eget hjem livet ut eller lengst mulig. Noen ganger er det sammenfall mellom kostnad og tiltak høyere i tiltakstrappen, mens det andre ganger kan være mer kostnadskrevende med tiltak på lavere nivå. Det er behov for å videreutvikle tiltakstrappen i bydelen for å møte nye utfordringer blant annet som følge av samhandlingsreformen. All utvikling av nye tiltak krever nært samarbeid mellom Bestillerkontoret og utførertjenestene dersom tiltaket skal bli treffsikkert. Det vises for øvrig til beskrivelse av bydelens planer om utvikling av bydelens eldreomsorg i budsjettets kap 8.4. Innsatsteam I 2014 var det satt av budsjettmidler til å opprette et innsatsteam på tre årsverk. To ansatte, ergoterapeut og fysioterapeut, begynte oktober 2014, mens sykepleier først starter i januar 2015. Vi må derfor bruke 2015 for å se effekten av innsatsteamet. Oppgavene til innsatsteamet vil være å yte rask og fleksibel hjelp til brukere i form av pleie og rehabilitering ved utskrivning fra sykehus eller institusjonsopphold eller for å forebygge innleggelse. Innsatsteamet skal bidra til å redusere behovet for innleggelser og reinnleggelser på institusjoner som sykehus og sykehjem. Ved å gi mer omfattede hjelp i en akuttfase, vil også innsatsteamet kunne bidra til et redusert behov for hjemmetjenester på sikt. Sykehjem Bydelens mål er at eldre skal kunne leve selvstendig, holde seg friske og bo hjemme hele livet eller så lenge som mulig. Selv med gode alternative tiltak i hjemmet vil det være noen eldre som vil ha behov for sykehjemsplass. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 54
Bydelen har hittil i 2014 hatt en nedgang på 12 sykehjemsplasser. Bydelen benyttet fortsatt flere sykehjemsplasser for eldre enn nabobydelene. Måltallet for sykehjemsplasser i 2015 er 247, noe som er en reduksjon på fire fra 2014. Hjemmetjenester Bestillerkontoret fatter vedtak om hjemmesykepleie og praktisk bistand til innbyggere som har behov for denne tjenesten. Tjenesten er konkurranseutsatt, og innbyggerne kan velge mellom å få utført tjenesten av bydelens hjemmetjeneste eller av private leverandører. Det har vært en økning i antall timer hjemmetjeneste i 2014. Dette må dels sees i sammenheng med nedgang i forbruket av sykehjemsplasser. Bydelen ser nærmere på to spesifikke områder, hvor det er muligheter å reduserte antall vedtatte timer hjemmetjeneste. Med henvisning til at det i dag foreligger muligheter til å bestille matvarer pr tlf/nett og få disse bragt på døren, vil bydelen avvikle vedtak om handling der hvor brukerne selv er i stand til å bestille og ta imot varer. Brukere som fortsatt trenger hjelp til dette, vil få det. Det er videre et relativt stort antall brukere som får hjelp til medisinhåndtering ved at hjemmetjenesten leverer såkalt multidoser. De av brukerne som kan håndtere dette selv via apotek vil i fremtiden bli henvist til selv å håndtere dette. Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Dette er en tjeneste som har hatt stor økning de siste årene. Bestiller fatter vedtak på de fleste av tjenestene til denne gruppen. Bydelens boliger har hatt en stor kostnadsøkning de siste årene. For kjøpsplasser er økningen tilsvarende lønnsvekst på ca. tre prosent i året. Bydelen har fått en økt kostnad i forbindelse med etablering av et privat bofellesskap på Nordre Ammerud gård. Bofellesskapet vil bestå av 10 beboere i 2015. Kun en av beboerne var tidligere innbygger i Bydel Grorud. Tjenester til mennesker med psykiske lidelser Bydelen vil så langt det er mulig legge til rette for at mennesker med behov for tjenester med bakgrunn i psykiske lidelser kan motta disse i ordinær bolig. Bestillerkontoret er avhengig av et godt samarbeid med annenlinjetjenesten for å gi et godt tilbud til pasienter som skrives ut fra sykehus som er i behov av tjenester fra bydel. Bestillerkontoret tildeler tjenester til brukere i egen bolig og til den bemannende boligen Andre etasje. I tillegg kjøper bestillerkontoret institusjonsplasser/bemannede boliger til 11 personer utenfor bydelen. Anskaffelser av «myke tjenester» I de tilfeller bydelen ikke har egne tilbud tilpasset brukers behov for avlastning eller bo- og omsorgstilbud anskaffes det fra private leverandører. I likhet med øvrige bydeler i Oslo kommune har Bydel Grorud behov for å øke sin kompetanse på anskaffelse av «myke tjenester» både hva gjelder inngåelse av kontrakter iht. anskaffelseslovgivningen og å forhandle frem riktig pris og kvalitet på tjenesten. Bydel Grorud har derfor gått sammen med bydelene Alna og Stovner og Velferdsetaten ved Enhet for anskaffelsesfaglig bistand om et felles anskaffelsesprosjekt. Prosjektet avsluttes 31.12.2014. Prosjektet har vist at det er viktig å ha et bredt nettverk slik at det gir rom for kompetansemobilisering, sikrer kvaliteten gjennom gode og ryddige kontrakter og gir en økonomisk gevinst. I en anskaffelse og Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 55
en reforhandling har vi fått redusert prisen med til sammen 2,4 mill. per år. Prosjektet har også vist at slike prosesser er svært tids- og ressurskrevende. Vi har derfor etablert et nytt prosjekt internt på Bestillerkontoret der vi har satt av to årsverk for å gjennomgå alle kontrakter og gjennomføre alle kjøp. TT-ordningen Bydelen har hatt en betydelig nedgang i TT-reiser de ni første månedene i 2014. Nedgangen er på 1,5 mill. i forhold til samme periode 2013. Fra 2012 til 2013 var innsparingen på 1,8 mill. de første ni månedene. Man har altså hatt en kraftig reduksjon de to siste årene. Et av tiltakene har vært at flere av bydelens boliger har overtatt den daglige transporten til Kalbakken aktivitetssenter for en del av sine brukere. Dette tilsvarer TT-reiser for ca. 1 mill. på årsbasis. Samhandling med sykehusene Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012. Fra samme dato ble det innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (UK-pasienter) med 4000 kroner pr døgn fra første UK-døgn. Dette har medført en betydelig utfordring når det gjelder kortere liggetid med følgende økte behandling- og pleieutfordringer og økt pris på UK-døgn. Dessuten har antall UK-meldinger økt betydelig. På bakgrunn av at Ahus har slitt med store overbelegg og medfølgende korridorpasienter, har Ahus fått en avtale med Lovisenberg og Diakonhjemmet sykehus. Dette har ført til at vi har brukere fordelt på tre sykehus. Dette gir utfordringer både når det gjelder samhandling og tidsbruk på vurderingsbesøk. Trygghetsalarm / trygghetspakker Bestillerkontoret behandler også søknader om trygghetsalarmer. Trygghetsalarmene som har vært i bruk i en rekke år blir nå modernisert. I 2015 vil innbyggere i Oslo kunne søke om tre ulike trygghetsalarmer som dekker ulike brukerbehov. I tillegg kan de søke om tilleggsutstyr som vil forsterke tjenesten. Følgende utstyr vil bli tilgjengelig innenfor trygghetspakkene: - Fastmontert: digital trygghetsalarm beregnet for innebruk - Bærbar digital trygghetsalarm for inne og utebruk m/ GPS og telefon - Bærbar digital trygghetsalarm for inne og utebruk m/ GPS og for tilkopling av inntil 8 sensorer - Fall sensor - Dørsensor - Røykvarslere Hovedmålet ved innføring av ny velferdsteknologi er at: «de eldre skal kunne bo trygt hjemme hele livet eller så lenge som mulig - ved at det skal legges til rette for at de får selvstendige og aktive liv». Innføring av trygghetspakker vil gi effektiviseringsgevinster i tjenestene. Dette under forutsetning om at det foregår innovasjon i tjenesteutformingen. Tilgjengelighet ved bestillerkontoret Det er viktig at publikum og brukere opplever tilgjengeligheten til bestillerkontoret som god. Det være seg tilgang til generell informasjon om bydelens tjenester og opplevelsen av gode søknadsprosesser. Bestillerkontoret har over tid hatt en utfordring med å kunne være så tilgjengelige for publikum og brukere som ønskelig. Det er saksbehandlerne som svarer på alle henvendelser fra brukere og publikum. Med en hverdag som blant annet består av mange oppgaver utenfor kontoret, er dette utfordrende. I 2015 blir det igangsatt tiltak for å bedre tilgjengeligheten. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 56
16.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for Bestillerkontoret er å: Legge LEON-prinsippet til grunn ved tildeling av tjenester. Ha en tildelingspraksis i tråd med sammenlignbare bydeler. Ivareta samhandlingsreformen på en god måte. Sikre gode pasientforløp. Øke tilgjengeligheten. Redusere saksbehandlingstiden på vedtak. For å nå målene vil Bestillerkontoret: Implementere nye saksbehandlingsrutiner basert på Lean-prosesser. Gjennomføre jevnlige kontroll sammen med saksbehandlerne av et utvalg Gerica-rapporter, som f.eks. saksbehandlingstid, tildelingstid, revurderinger o.l.. Sikre samhandling gjennom faste møter og god dialog med ulike tjenesteleverandører og spesialisthelsetjenesten. Flyt-møte med DPS-Grorud er et eksempel på et møte som vi har fått plass i 2014 og som fungerer bra. Opprette et eget anskaffelsesteam som er organisert og fungerer som et prosjekt. De skal få oversikt over behov, gjennomføre anskaffelser iht lov og sikre rett pris og kvalitet på tjenestene. Være med på å innføre velferdsteknologi i nært samarbeid med utførertjenestene. Samarbeide med brukere og frivillige for å legge til rette for brukermedvirkning. Øke tilgjengeligheten ved bruk av mobiltelefoner. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 57
17) Hjemmetjenester 17.1) Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter følgende tjenester: - Hjemmesykepleie - Praktisk bistand - Rehabilitering; fysioterapi- og ergoterapitjeneste Ansvarsområdet er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, pasientrettighetsloven, lov om helsepersonell og forvaltningsloven. 17.2) Status og utfordringer I Bydel Groruds hjemmetjenester finnes tre hjemmesykepleieavdelinger og en avdeling for praktisk bistand. Bydelens hjemmetjenester skal iverksette og ivareta tjenester på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Hjemmesykepleie og praktisk bistand Hjemmetjenesten har mange samarbeidspartnere og er kontinuerlig i dialog med både interne og eksterne aktører. Tjenesten har stort fokus på dokumentasjon og oppdatering i fagsystemet Gerica, og bruker elektronisk meldingssystem i samhandling med samarbeidspartnere som fastleger og sykehus. Som følge av Samhandlingsreformen overføres det oppgaver fra sykehusene til primær sektor. Sykehusene skriver ut pasientene raskere enn tidligere, og det stilles derfor høyere faglige krav til primærhelsetjenesten for å ivareta pasientene og deres hjelpebehov i hjemmet. Hjemmesykepleien i Bydel Grorud ivaretar pasienter i alle aldre, fra spebarn til eldre. Oppgavene og prosedyrene som hjemmesykepleien ivaretar har endret seg de siste årene, særlig som en følge av Samhandlingsreformen. Det utføres i dag langt flere sykepleiefaglige prosedyrer i hjemmesykepleien enn tidligere. Pasientene har ofte høy faglig kompleksitet med mange sykdommer, og flere har hyppige innleggelser på sykehus. Det stilles høye krav til faglig kompetanse for å ivareta pasientene i hjemmesykepleien. For å skulle imøtekomme de endrede kravene som hjemmetjenesten står ovenfor, er det et kontinuerlig behov for å øke kompetansen i tjenesten. Fagutviklingssykepleier har ansvar for internundervisning i tjenesten. Undervisning i etikk og holdninger, dokumentasjon, HMS, Kvalitetslosen og bruk av avvik gjøres jevnlig. Undervisningsmodulene er integrert i hjemmetjenestens årshjul. I samarbeid med Undervisningssenter for hjemmetjenester i Oslo, vil Bydel Groruds hjemmesykepleie i 2015 jobbe med å øke kompetansen for å skulle ivareta sykepleiefaglige prosedyrer hos brukere/pasienter i hjemmet. Hjemmesykepleien vil med jevne mellomrom motta en prosedyreutstyrspakke hvor sykepleierne kan øve og trene på forskjellige sykepleiefaglige prosedyrer. Derigjennom vil sykepleierne i hjemmesykepleien bli enda bedre rustet til å håndtere syke pasienter hjemme på en god og forsvarlig måte. Hjemmesykepleieavdelingene hadde som mål i 2014 å innføre BOB (behovsstyrt bemanning). Det har tatt lengre tid enn forventet å få tilstrekkelig antall sykepleiere til å kunne iverksette dette. Det blir Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 58
fortløpende omgjort ledige stillinger til sykepleiestillinger. Det er i 2014 omgjort fire årsverk til sykepleierstillinger. Arbeidet med innføring av BOB videreføres i 2015, og med oppstart på en av hjemmesykepleieavdelingene januar 2015. Med prosjektmidler fra Kreftforeningen var det i 2014 ansatt en kreftkoordinator i 100 prosent stilling. Kreftkoordinatoren bistår brukere/pasienter med kreftdiagnose og deres pårørende. Kreftkoordinatoren har mange samarbeidspartnere internt i bydelen og eksternt, med alle sykehus i Oslo-regionen og Fransiskushjelpen. Det vil bli søkt om midler til å videreføre prosjektet i 2015. Både internasjonale og skandinaviske studier viser at det er vanlig at eldre er underernærte. Studier viser at underernæring finnes hos opp mot 50 prosent av de eldre. Med denne innsikten i befolkningen og fokus på folkehelse og levekår, vil hjemmetjenesten jobbe videre med satsning på strukturert ernæringsarbeid. Hjemmetjenesten skal videreføre rutiner og kompetansetiltak fra prosjektet «Riktig mat for bedre helse» som hjemmetjenesten i samarbeid med Helseetaten i 2013 deltok i. Hjemmetjenesten har målsetning om løpende ernæringskartlegging av brukerne/pasientene og iverksetting av tiltak ut fra kartleggingen. Fem ansatte i hjemmetjenesten fullfører sommeren 2015 videreutdanning i Demens ABC, som de har deltatt på igjennom to år. Det er tenkt at flere ansatte skal starte denne utdanningen. Hjemmetjenestene i Oslo gjennomfører brukerundersøkelse årlig. Undersøkelsen for 2013 ble avlyst, men undersøkelsen for 2014 ble gjennomført. Tidligere brukerundersøkelser viser at flere brukere skulle ønske at de fikk tidligere hjelp på morgenen. For å imøtekomme brukernes ønsker og behov på en bedre måte, samtidig som man har fokus på effektivt bruk av hjemmetjenestens ressurser, har hjemmesykepleien i 2014 endret sine vakttider. Det er nå en økning av andelen ansatte som i hverdagene starter klokken 07.00, i motsetning til klokken 08.00, som har vært normal praksis. Hjemmetjenesten jobber med fokus på å styrke brukernes mulighet for aktivitet og mestring. Dette ved at det er et kontinuerlig fokus på å la brukerne selv utføre det de kan, og ikke gjøre mer for folk enn det som er nødvendig. Egenmestring er en frisklivsfaktor som er viktig for innbyggerne i Bydel Grorud. De ansatte i hjemmetjenesten oppfordres til å støtte og veilede brukerne til å ivareta det de selv klarer, uten å overta brukernes friske funksjoner. Rehabilitering Aktivitet og mestring er et hovedfokus for alle tiltak i Rehabiliteringsavdelingen: Trening for at brukerne skal bli mest mulig aktive og selvstendige til å mestre de daglige aktiviteter. Skaffe hjelpemidler og utføre tilrettelegging for at brukerne kan bli mest mulig selvstendige, og for de dårligste at de kan bli pleiet i hjemmet. Utføre koordinator-oppgaver for brukere med IP for å bidra til at de er aktive mot sine mål. Forebyggende tiltak for å bidra til øket aktivitet og mestring. Frivillighet: Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 59
Rehabiliteringsavdelingen har et nært samarbeid med Rødtvet seniorsenter i form av felles arrangement av treningsgrupper og informasjon i deres fora. Videre er det et nært samarbeid med Kalbakken eldresenter ved miljøterapeut, der begge parter understøtter hverandres funksjon. Innsikt i brukernes behov og utvikling av ansattes kompetanse: Rehabiliteringsavdelingen har god basiskompetanse og innsikt i brukernes behov. Ansatte benytter aktuelle kompetansehevende tilbud, blant annet innen fallproblematikk. Rehabiliteringsenheten består av kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter, som tilbyr både individuelle og forebyggende tiltak. Individuelle tiltak gis i form av opptrening, hjelpemiddelformidling, boligtilpasning og forebyggende tiltak. Tilbudet fra ergoterapeuter er til alle aldre, mens fysioterapeuter gir tilbud til personer fra 18 år og eldre. En stor brukergruppe er eldre med tiltak for å kunne bli boende i egen bolig lengst mulig. En gruppe som ikke er så stor i antall, men hvor tjenesteomfanget innen ergoterapi er betydelig, er funksjonshemmede barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det har de senere årene vært et økende press på våre tjenester, ved at brukere som utskrives fra institusjon er dårligere enn tidligere. Hasteaspektet er en spesiell utfordring, fordi det tar tid å skaffe hjelpemidler. Avdelingen legger vekt på til enhver tid å utnytte kapasiteten maksimalt, og å gi de som trenger tjenesten mest, høyest prioritet. Per 1. oktober hadde 431 brukere aktive tjenester fra fysioterapeuter og ergoterapeuter. Avdelingen er koordinator for ni brukere med individuell plan (IP), og deltar i tillegg i grupper rundt 24 brukere med IP. Forebyggende tiltak: I 2014 har det vært fire aktive grupper, alle gjennomført både vår og høst: Fallforebyggende gruppe (informasjon, bevisstgjøring og trening) Treningsgruppe som en fortsettelse for brukere fra fallforebyggende gruppe og andre aktuelle Bassenggrupper på Ammerudhjemmet Bassenggruppe på Nordtvedt bad I den fallforebyggende gruppen ble det våren 2014 startet testing i forkant og etter gjennomført gruppe, dette for å kunne vurdere om tiltaket har noen effekt. Testingen viser forbedring i styrke i bena, bedret balanse og redusert falltendens. Slik testing vil bli gjennomført videre. Avdelingen har i tillegg til fysioterapeuter og ergoterapeuter en miljøterapeut i omsorgsboligen i Trondheimsveien 387. Miljøterapeuten følger opp og understøtter tiltak fra fysioterapeuter og ergoterapeuter. Terapeuten har en viktig funksjon ved å stimulere til deltakelse for eksempel i eldresenteret og kafeteriaen. Privatpraktiserende fysioterapeuter, med driftstilskuddsavtaler med bydelen, fyller en viktig rolle ved å dekke innbyggernes behov. 17.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for hjemmetjenesten: Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser. Utvikle bydelens hjemmetjenester slik at mennesker med omsorgsbehov kan bli boende i egen bolig. Sikre god og riktig kompetanse, med rett person på rett plass. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 60
Resultat fra brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten skal være fem prosent bedre enn foregående undersøkelse med et minimum på 80 prosent brukertilfredshet. Innføre BOB i hjemmesykepleien i løpet av 2015-16. For å nå målene skal hjemmetjenesten: Videreføre samarbeidet med Bestillerkontoret for å sikre riktig vedtak og riktig tilbud etter LEONprinsippet. Videreføre ernæringskartleggingen og følge opp utsatte grupper. Ha fokus på oppfølging av demente samt delta i utvikling av bydelens helthetlige tilbud til personer med demens. Videreføre kompetansehevende tiltak i hjemmetjenesten. Etablere et tett samarbeid med innsatsteamet ved Bestillerkontoret. Gjennomføre forbedringstiltak med bakgrunn i resultater fra brukerundersøkelsen. Omgjøre stillinger ved ledighet i hjemmesykepleien til sykepleiestillinger, for å nå bemanningskravet for å starte BOB i hele hjemmesykepleien og øke kompetansen til å ivareta brukerne/pasientene i deres eget hjem. Innføre BOB i en av de tre hjemmesykepleieavdelingene i januar 2015, og de resterende to avdelingene i løpet av 2015 2016. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 61
18) Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste 18.1) Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter følgende tjenester for barn og voksne: Aktivitetssenter for funksjonshemmede Etter skoletidstilbud Seks samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonshemming Støttekontakt, avlastning og brukerstyrt personlig assistanse Seniorveileder Eldresenter Ansvarsområdet er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, pasientrettighetsloven, lov om helsepersonell og forvaltningsloven. 18.2) Status og utfordringer Aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemninger Bydel Grorud har tilbud for funksjonshemmede på Kalbakken aktivitetssenter og «Etter skoletidstilbud» ved Humla. Kalbakken aktivitetssenter har plass til 35 brukere. Tilbudet har økt med fire plasser fra 2013. Humla «Etter skoletidtilbud» har plass til ti brukere, hvorav en plass er solgt til annen bydel. Bydelen kjøper i tillegg dagsentertilbud til 11 personer utenfor bydel der bydelens tiltak ikke er egnet for brukers behov. Kalbakken aktivitetssenter jobber kontinuerlig med å heve kunnskap og kompetanse på utfordrende atferd. Kurs i håndtering av voldelig og aggressiv atferd er gjennomført høsten 2014, dette i samarbeid med en av bydelens boliger. Kalbakken aktivitetssenter har fra medio 2014 jobbet med planlegging av nye lokaler for tjenesten. Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Bydelen har seks samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning for mennesker med psykisk utviklingshemning. Boligene er av ulik størrelse fra den minste med fire brukere til den største med 20 brukere. Mange av brukerne har store og sammensatte behov som krever store ressurser hele døgnet. Flere av boligenes brukere har endret funksjonsnivå og er i behov av mere hjelp og tilsyn. Nordre Ammerud gård ble klar for innflytting i august 2014. Dette er en samlokalisert bolig med plass til 10 brukere, der hver eier sin leilighet. Ni av disse kommer fra andre bydeler. Bydel Grorud er ansvarlig for drift av tjenesten. Bydelen har fattet syv vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9; bruk av tvang og makt. Mange av beboerne er i ferd med å eldes i tillegg til at nye unge brukere kommer inn i bydelens boliger. Dette byr på nye faglige utfordringer for tjenestene som bestreber seg på å være dynamiske, slik at hver bruker skal få godt tilpassede tjenester i ulike livsfaser. For å imøtekomme brukers behov blir ansatte fortløpende skolert i målrettet miljøarbeid, kap. 9 samt at det gjennomføres kontinuerlig opplæring i medikamenthåndtering. For ansatte som arbeider med brukere med utfordrende atferd, blir det gjennomført kurs i håndtering av vold og trusler. En av bydelens samlokaliserte boliger har innført BOB (behovsstyrt bemanning), og flere er i startgropen med implementering. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 62
Det har i 2014 vært en gjennomgang av ressursbruk i alle bydelens boliger. Flere av bydelens samlokaliserte boliger har i 2014 startet egen transport av beboere til dagaktiviteter. Bydelens bestillerkontor og utførertjenestene har også i 2014 samarbeidet tett med fokus på struktur, drift, nivå og organisering av tjenester for voksne med utviklingshemming. Vedtak blir fattet etter LEON prinsippet (lavest effektive omsorgs nivå) ut ifra den enkeltest behov og funksjonsnivå. Dette arbeidet videreføres i 2015. Hestehagen gruppebolig har startet et innovativt effektiviseringsarbeid knyttet til opplæring av nyansatte. Boligen har fem til sju nyansettelser i året. Hver nyansatt har normalt hatt tre opplæringsvakter per bruker. Det er vanlig å ha ansvar for to brukere, så hver nyansatt har ofte hatt seks opplæringsvakter. I 2014 har gruppeboligens ansatte laget opplæringsvideoer som erstatter noe av opplæringen, og dermed er antall opplæringsvakter redusert fra tre til to per bruker. Opplæringsvideoene legges inn på ipader, sammen med dagsplaner, ukeplaner og andre relevante opplysninger for å lette arbeidshverdagen. Opplæringstiltaket fikk støtte til innkjøp av ipader i forbindelse med en idékonkurranse for alle ansatte som bydelen arrangerte våren 2014. Erfaringer fra dette prosjektet vil være interessant med tanke på å gjøre tilsvarende prosjekter ved andre boliger/tjenestesteder med omfattende opplæringsbehov.. Click på Grorud ble startet i 2013 med videreføring i 2014. Dette er et aktivitetstilbud for utviklingshemmede som bor i bydelens samlokaliserte boliger eller i eget hjem. Det har vært avviklet aktivitetskvelder med blant annet halloween-fest, karneval og sommerfest. Aktivitetstilbudet ble opprettet i budsjett 2013, med bakgrunn i at hjemmeboende utviklingshemmede skulle ha tilbud om kveldsaktiviteter. Aktivitetstilbudet har nå vært gjennomført i to år. Tilbudet er lite besøkt og det foreslås derfor å avvikle tilbudet i nåværende form. Som alternativ vil hjemmeboende brukere bli invitert til å delta i aktuelle aktiviteter som gjennomføres i regi av boligene. Støttekontakt, individuell avlastning og brukerstyrt personlig assistanse For å sikre stabilitet og kvalitet i støttekontakt- og avlastningsordningene er bydelens utfordring å se på muligheter for videreutvikling og nytenkning. Det er innført samarbeids- og nettverksmøter med andre bydeler hvor man diskuterer alternativ for bedre organisering av tjenesten. Bydelen har innført treningskontakt som en del av støttekontakttjenesten samt noen gruppetilbud for enkeltbrukere. Bydelen har inngått avtale med Oslo idrettskrets om implementering av treningskontakt som en del av støttekontaktordningen. Det er gjennomført flere kurs for å skolere treningskontakter som kan bidra til økt fysisk aktivitet for aktuelle brukere (grupper eller individuelt). Bydelen har signert samarbeidsavtale med Grorud IL. Koordinerende enhet er med i utarbeidelsen av Handlingsplan for koordinering av forebyggende arbeid for barn og unge. Samarbeidet mellom bestiller og utfører har vært videreført i 2014. Som en følge av dette er det avsluttet 17 vedtak om støttekontakt for voksne. En forutsetning for dette har vært utvikling av fritidssysler i egen regi. Koordinerende enhet har ansvar for individuell plan-ordningen i bydelen. Her behandles alle henvendelser om individuell plan/ koordinerte tjenester, tildeling av koordinatoroppdrag og opplæring av nye koordinatorer til både barn og voksne. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 63
Bydelen har i 2014 gjennomført implementeringen av ACOS IP, en web-basert individuell plan. Innføringen er gjort med bistand av Helseetaten. Bydelens ansatte gjennomfører fortløpende opplæring i programmet. Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning der bruker/foresatte er arbeidsleder og bydelen eller privat leverandør står for arbeidsgiveransvaret.12 brukere har vedtak om BPA i 2013. Av disse administreres fem av bydelen og syv av private aktører. Ordningen ble en lovfestet rettighet vedtatt i Stortinget 16.06.2014, gjeldene fra 1.januar 2015. Nye boligprosjekter Odvar Solbergsvei 79-81 Utbygging av boligprosjektet i Odvar Solbergsvei 79-81 er vedtatt i økonomiplan for 2015-2018. Prosjekt gjelder utbygging av 16 boliger for psykisk utviklingshemmede. Byggestart er berammet 2015 med ferdigstillelse høsten 2016. Omsorgsbygg Oslo KF er utbygger av prosjektet. Prosjektet ligger inne i bystyrets vedtatte økonomiplan for 2014-2017. På grunn av en justering av antall boliger, så ble en justert kostnadsramme tatt inn i byrådets tilleggsinnstillinger til 2015-budsjettet. Kostnadsrammen på prosjektet er på 74,5 millioner kroner. Omsorg+ i Trondheimsveien 387 I tiltakstrappa er Omsorg+ et tilbud mellom det hjemmetjenesten kan tilby og tilbud som gis i sykehjem. Omsorg+ omfatter omsorgsbolig, døgnbemannet husverttjeneste, middagsservering alle dager i uken samt personalbase. Bydel Grorud skal etablere Omsorg+ i Trondheimsveien 387, og det er nødvendig å gjennomføre omfattende rehabilitering og ombygging før dette kan skje. Utbygger og gårdeier er Boligbygg Oslo KF. I løpet av høsten 2014 gjennomgikk prosjektet en ekstern kvalitetssikring. I tilleggsinnstillingen til byrådets budsjettforslag er det satt av midler til å gjennomføre dette prosjektet. Kostnadsrammen for prosjektet er 409,6 millioner kroner. Prosjektet vil blant bestå av 91 boliger og er planlagt ferdigstilt i 2017. Byggeprosjektet vil bli delt i to faser. I første fase vil dagens lavblokk og mellomblokk bli revet, og erstattet av nytt bygg. Rivearbeidene forventes å starte sommeren 2015, og første fase forventes å være ferdig høsten 2016. Deretter vil andre fase starte opp med totalrehabilitering av dagens høyblokk. Andre fase forventes ferdigstilt mot slutten av 2017. Mens utvendig arbeid på eiendom vil være ferdig våren 2018. For å gjøre plass til Omsorg+ i Trondheimsveien 387 vil Kalbakken Aktivitetssenter flytte ut av dagens tredje og fjerde etasje. Kalbakken Aktivitetssenter forventes å flytte til nye lokaler i april 21015. Bydelen avventer her en godkjennelse fra byrådet om inngåelse av en ny leiekontrakt. Innholdet i Omsorg+ vil utvikles i den nye satsingen Fremtiden eldreomsorg i Bydel Grorud (se kapittel 8), sammen med eldresenteret, seniorveilederrollen og andre momenter i eldreomsorgen. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 64
Eldresenter Bydelen har et kommunalt drevet eldresenter på Kalbakken. Eldresenteret tilbyr tradisjonelle aktiviteter for målgruppen eldre over 67 år. Eldresenterets kafeteria er et viktig samlingspunkt for de som bor i bygget og i nærområdet. Eldresenteret er en viktig arena og fyller det laveste trinnet i bydelens omsorgstrapp. Første faste av Omsorg+ vil innebære at lokalene til Kalbakken eldresenter blir revet. Når første byggefase er ferdig vil bydelen ha nye svært gode lokaler for et nytt eldresenter. Bydelen ønsker å opprettholde et eldresentertilbud også i ombyggingsperioden. Bydelen arbeider derfor for å etablere et midlertidig eldresenter i fjerde etasje i Trondheimsveien 387. Tilbudet vil kunne bli noe redusert i denne perioden. Men det er viktig for bydelen å kunne opprettholde et tilbud om eldresenter. Bydelen gir også et tilskudd til Rødtvet senior- og aktivitetssenter. Bydelen ønsker et tydeligere fokus på eldresentrene som arena for forebyggende helsearbeid og vil arbeide for å øke deltakelse på eldresentrene med spesiell vekt på yngre eldre. Tilskuddet videreføres i 2015. Seniorveileder Seniorveiledertjenesten er et lavterskeltilbud til eldre beboere i Bydel Grorud. Hjemmebesøk er et tiltak for å øke trygghet, forebygge ulykker og gi informasjon, råd og veiledning. Seniorveileder har i 2014 tilbudt hjemmebesøk for de som fyller 85, 90 og 95 år og som ikke mottar tjenester i hjemmet. Da dette var gjennomført, valgte veilederen å utvide til alle over 85 år uten tjenester i hjemmet. Alle i denne gruppen vil ha fått tilbudet i løpet av vinteren 2015. Det har vært gjennomført to informasjonsmøter for de som fyller 80 år ved et av seniorsentrene i bydelen. Denne nye ordningen var vellykket og vil bli gjentatt i 2015. Andre bydeler har kopiert denne modellen. Seniorveileder har i 2014 bidratt til oppstart av Livsstilskafé for friske eldre. Seniorveileder har også bidratt til gjennomføring av pårørendeskole for pårørende til personer med demens, i samarbeid med Attendo og Nasjonalforeningen Oslo demensforening. Nye pårørendeskoler planlegges for 2015. 18.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten er: Yte målrettede og individuelt tilrettelagte tjenester til beboere og brukere. Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser. Etablere nye tiltak i tiltakstrappa i samarbeid med Bestillerkontoret og andre samarbeidsparter. Sikre god kvalitet på arbeidet med individuell plan. For å nå målene skal avdelingen: Sikre riktig tilbud etter LEON-prinsippet ved jevnlig vedtaksgjennomgang i samlokaliserte boliger sammen med Bestillerkontoret. Ha en gjennomgang for å sikre effektiv bruk av ressursene i samlokaliserte boliger. Iverksette kjøring til bydelens aktivitetstilbud i egen regi i alle samlokaliserte boliger. Videreføre samarbeidet med Bestillerkontoret, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Omsorgsbygg KF om utbygging i Oddvar Solbergsvei 79-81. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 65
Videreføre arbeidet med etablering av Omsorg + i samarbeid med Bestillerkontoret, Boligbygg KF og Byrådsavdeling for eldre og sosial tjenester. Etablere demensteam og dagtilbud for personer med demens i samarbeid med Bestillerkontoret og Hjemmetjenesten, og videreføre pårørendeskole. Tilby informasjonsmøte til alle som fyller 80 år i regi av seniorveileder. Tilby hjemmebesøk av seniorveileder til alle over 85 år som ikke mottar tjenester i hjemmet. Vurdere videreføring av tilbudet Livsstilkafé for friske eldre. Videreføre arbeidet med web-basert individuell plan (ACOS IP). Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 66
19) Psykisk helse 19.1) Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter: Psykisk helsearbeid Vilje Viser Vei Aktivitetssenter for psykisk helse Samlokalisert bolig Ambulerende team rus/psykisk helse Ansvarsområdet er hjemlet i: Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven Lov om psykisk helsevern 19.2) Status og utfordringer Psykisk helsearbeid utføres i stor grad på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Tjenesten er i utpreget grad relasjonelt arbeid. Per oktober 2014 hadde 149 mennesker vedtak på tjenesten psykisk helsearbeid, 89 kvinner og 60 menn. 39 personer har innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalder for kvinner er 45 år, og for menn 41 år. Det er saksbehandlet 78 søknader på tjenesten hittil i år, 21 personer har fått avslag, øvrige 57 har fått tilbud. I tillegg er det rundt 75 faste brukere av aktivitetssenteret Løkta. Samarbeid med andre tjenesteytere er viktig for å være mer treffsikre på at det vi gjør har tilsiktet effekt. Det er fortsatt et spesielt fokus på våre brukeres barn og det er etablert rutine med å koble til helsesøster i alle saker der det er barn involvert. En utfordring i Seksjon psykisk helse er at det er stadig mer utfordrende brukere som har krav på gode adekvate tjenestetilbud. Disse utfordringene handler om kompleksitet og også fare for vold og utagering. Det er av stor betydning at vi sammen med bydelens øvrige tjenesteapparat har fokus på gode forebyggingsrutiner og god kommunikasjon på tvers av forvaltningsnivåer og tjenester. Seksjonen har ansvar for å koordinere arbeidet med å lage en handlingsplan for psykisk helsearbeid i bydelen. Bolig med personalbase «2. etasje» Per oktober 2014 får 20 personer oppfølging fra personalbasen i Romsås senter 2-4. Disse personene er en sammensatt gruppe, der alle har tung psykiatrisk problematikk. Ni av disse har i tillegg rusproblematikk. Botilbudet har etter hvert opparbeidet god realkompetanse på å bosette mennesker med svært store psykiske helseutfordringer. Flere av brukerne flytter inn i boligen etter langvarige innleggelser på sykehus. En suksessfaktor i tillegg til en godt kompetent personalstyrke, er lange utskrivningsprosesser med gradvis tilvenning til ny livssituasjon. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 67
Løkta aktivitetssenter Løkta aktivitetssenter har fokus på ressurser og mestring, fysisk aktivitet, sunt kosthold og brukermedvirkning. Løkta har brukere i alderen fra 18 år til ca. 67 år. Brukermassen har det siste året inkludert stadig flere av beboerne i botilbudet vårt og brukere av ambulerende teams tjenester. Brukere kommer til Løkta for å delta på kurs, som KID-kurs (kurs i mestring av depresjon) og selvhjelpskurs, for fysisk aktivitet eller for å ha sosial kontakt. Noen deltar i prosjektgrupper som planlegger ulike aktiviteter, som brukerseminarer. Husmøtene hver andre uke har blitt et sted for ros og ris og brukermedvirkning i praksis. Erfaringskonsulent Erfaringskonsulenten har sin base på Løkta. Han deltar på våre møter med Bestillerkontoret og har som oppgave å påse at vi behandler sakene på en respektfull måte, og at vi tar hensyn til hva folk selv ønsker. Han har hatt en rolle etableringen av nytt ambulerende team, i tillegg til enkelte følgeoppdrag med brukere der dørstokkmila er høy. Vilje Viser Vei Vilje Viser Vei er et arbeidsrettet tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer, der målet er å komme i ordinært arbeid. Erfaring har vist at de som lykkes best i tiltaket, er de som til tross for sin psykiske lidelse har et sterkt ønske om å delta i det ordinære arbeidsliv. Vilje Viser Vei har to tilretteleggerstillinger finansiert via tilskudd fra NAV stat og har til enhver tid ca. 25 deltagere. Ambulerende team rus/psykisk helse Bydelen fikk i 2014 statlige prosjektmidler til 4,8 stillinger til et tverrfaglig bo-oppfølgingsteam. Målgruppen har vært lavt fungerende hjemmeboende brukere med store bistandsbehov som følge av rus/psykisk helseproblematikk. Dette ambulerende teamet vil fra 2015 legges til den nye avdelingen for boligsosialt arbeid i NAV (se omtale i kapittel 8). Gode erfaringer fra måter å nå denne målgruppen og fatte tilpassede vedtak på, vil videreutvikles der. Psykososialt kriseteam Teamet er sammensatt fra ulike tjenesteder. Det går inn i krisesituasjoner når det er behov for psykososial bistand som ikke kan ivaretas i ordinære tjenester. Det har i liten grad vært behov for kriseteamets tjenester i 2014. I forbindelse med at det var tre år siden terrorangrepet 22.07.2011, tok teamet kontakt via telefon til alle rammede i bydelen. Noen av de rammede sliter fremdeles, men de får adekvat hjelp. 19.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for Seksjon for psykisk helse: Tilby faglig gode og tilpassede tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Å være en ressurs for bydelens øvrige tjenesteapparat når det gjelder psykisk lidelser og konsekvenser av disse. For å nå målet skal Seksjon for psykisk helse: Sikre riktig tilbud etter LEON-prinsippet ved jevnlig vedtaksgjennomgang i samarbeid med Bestillerkontoret. Gi adekvat bistand på lavterskelnivå for å sikre overgang til et selvstendig liv uten bistand. Delta i planarbeid der psykiske helseutfordringer er en del av tematikken. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 68
20) Bydelsdirektørens forslag til vedtak Budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2015 vedtas slik den fremkommer av dette dokumentet. Tallbudsjettet for 2015 vedtas iht tabellene som fremkommer nedenfor. I tallbudsjettet er følgende aktivitetsøkninger innlagt: En 100 % stilling opprettes som barnefysioterapeut i helsestasjon og skolehelsetjenesten En 100 % stilling opprettes fast en stilling i publikumsmottaket på NAV Ordningen med sikkerhetsvakt på NAV gjøres fast En 100 % stilling som prosjektkoordinator opprettes for to år I tallbudsjettet er følgende salderinger innarbeidet i budsjettet: Bestillerkontoret - fire færre sykehjemsplasser - reduksjon vedtak hjemmetjenester Barnevern - styrke tiltak som forhindrer akutte plasseringer - effektivisering av arbeidsmåter, riktige tiltak for bruker, forhandle med leverandører NAV / Enhet for sysselsetting, integrering og språk - ytterligere nedgang i økonomisk sosialhjelp som følge av igangsatte tiltak Administrasjonen - endre løsning for nettilgang enkelte tjenestesteder - gjennomføre kommunevalget med interne ressurser Avdeling Barn og unge - en lederstilling kuttes, og en lederstilling midlertidig vakant Tilbud funksjonshemmede - reduksjon bemanning i boliger for funksjonshemmede med 1,9 årsverk - avvikle tilbudet Click på Grorud Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 FO1 Helse, sosial og nærmiljø 94 231 105 024 88 758 FO2A Barnehager 206 454 218 396 216 842 FO2B Oppvekst 131 025 137 690 142 562 FO3 Pleie og omsorg 424 648 435 664 453 529 FO4 Økonomisk sosialhjelp 88 034 78 631 86 268 Sum bydel Grorud 944 392 975 404 987 960 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 69
Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Bestillerkontoret 283 885 291 119 289 407 Barnevern 93 551 100 668 101 280 Nav Kommune 98 976 94 072 99 669 ESIS 38 145 27 480 30 068 Bydelsdirektørens stab 58 648 101 822 90 040 Avdeling for barn og unge 221 905 217 727 219 097 Avdeling for samfunn og nærmiljø 11 119 7 456 6 416 Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste 138 164 135 059 151 983 Sum bydel Grorud 944 392 975 404 987 960 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 463 1 515 1 556 110 Kontroll og revisjon 242 248 255 120 Administrasjon 4 443 23 228 8 199 130 Administrasjonslokaler 122 2 181 99 180 Diverse fellesutgifter 238 500 0 213 Voksenopplæring 4 327 0 0 233 Annet forebyggende helsearbeid 2 571 2 266 1 643 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 13 922 13 774 13 919 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 27 094 32 409 34 345 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4 649 3 853 4 469 265 Kommunalt disponerte boliger 4 293 3 717 3 778 273 Kommunale sysselsettingstiltak 13 874 10 581 9 662 275 Introduksjonsordningen 7 070 4 788 5 419 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 1 375 1 916 1 987 360 Naturforvaltning og friluftsliv 77 310 316 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 8 044 2 495 1 962 386 Kommunale kulturbygg 427 1 242 1 149 FO1 Helse, sosial og nærmiljø 94 231 105 024 88 758 201 Førskole 159 507 170 545 169 858 211 Styrket tilbud til førskolebarn 18 922 18 842 18 184 221 Førskolelokaler og skyss 28 024 29 009 28 800 FO2A Barnehager 206 454 218 396 216 842 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 70
231 Aktivtetstilbud barn og unge 11 957 13 327 12 960 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten 17 428 18 420 19 072 244 Barnevernstjeneste 34 575 35 910 40 682 251 Barneverntiltak i familien 8 215 8 509 7 999 252 Barneverntiltak utenfor familien 58 851 61 525 61 850 FO2B Oppvekst 131 025 137 690 142 562 Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre 234 og funksjonshemmede 25 731 28 941 33 779 253 Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 194 733 167 186 170 381 254 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende 187 533 222 871 234 999 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 16 650 16 666 14 371 FO3 Pleie og omsorg 424 648 435 664 453 529 276 Kvalifiseringsprogrammet 19 361 18 376 20 959 281 Økonomisk sosialhjelp 68 673 60 255 65 309 FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP 88 034 78 631 86 268 Sum bydel Grorud 944 392 975 404 987 960 Fullmakter m.v til bydelsdirektør Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordeling innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper innenfor funksjonsområdene. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. Budsjettet skal dekke de aktiviteter som er forutsatt i motivteksten. Bydelsdirektøren pålegges å gjennomføre budsjettet i henhold til de vedtatte tiltakene og de bevilgninger som er gitt innenfor hvert hovedinnsatsområde. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å fordele midler som tildeles gjennom året som er øremerket til spesielle formål. I tilknytning til tertialrapporten redegjør bydelsdirektør for disse budsjettendringene. Betalingssatser Betalingssatser for fulltidsplasser i barnehagene vedtas av bystyret. Betalingssatser for deltidsplasser fastsettes av bydelen. Bydelsutvalget gir bydelsdirektøren fullmakt til å justere oppholdsbetalingen i barnehagene for 50 % plass og korttidsbarnehager i tråd med økningen i fulltidsplasser. Bydelsutvalget vedtar at egenbetaling for trygghetsalarmer videreføres i 2015. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 71
Ramme økonomisk sosialhjelp Bydelen har avsatt 65,3 millioner kroner til økonomisk sosialhjelp i 2015. I byrådets budsjettforslag er det avsatt 67,7 millioner kroner til økonomisk sosialhjelp. Avsatt beløp i bydelens budsjett tilsvarer forventet kostnad for 2015. 2,4 millioner kroner av tildelt sosialhjelpsramme omdisponeres derfor til andre områder i bydelen. Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 72
21) Vedlegg 21.1) Budsjettoversikt på artsgrupper Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Lønn og sosiale utgifter 570 746 587 807 597 549 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 410 403 375 325 378 511 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 137 478 138 565 136 601 Overføringsutgifter 95 349 79 597 85 549 Finansutgifter 2 831 2 047 2 090 Sum utgifter 1 216 806 1 183 341 1 200 300 Salgsinntekter -81 209-85 526-88 567 Refusjonsinntekter -189 502-120 253-121 571 Overføringsinntekter -453-1 125-1 149 Finansinntekter -1 250-1 032-1 054 Sum inntekter -272 415-207 937-212 340 Netto driftsutgifter 944 392 975 404 987 960 Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter Bestillerkontoret 370 507-81 100 289 407 Barnevern 106 384-5 104 101 280 Nav Kommune 109 671-10 002 99 669 ESIS 34 038-3 970 30 068 Bydelsdirektørens stab 91 817-1 777 90 040 Avdeling for barn og unge 256 733-37 635 219 097 Avdeling for samfunn og nærmiljø 8 513-2 097 6 416 Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste 222 638-70 655 151 983 Investeringer - - - Totalt 1 200 300 (212 340) 987 960 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 73
Beløp i hele tusen kroner F01 Helse, sosial og nærmiljø F02A Barnehager F02B Oppvekst F03 Pleie og omsorg F04 Økonomisk sosialhjelp Sum budsjett 2015 Lønn og sosiale utgifter 62 859 202 294 75 979 235 899 20 519 597 549 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 33 465 18 530 30 362 295 712 441 378 511 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 7 799 29 971 31 949 66 883-136 601 Overføringsutgifter 2 122 1 827 10 691 2 104 68 805 85 549 Finansutgifter - - - - 2 090 2 090 Sum utgifter 106 245 252 622 148 981 600 597 91 855 1 200 300 Salgsinntekter (13 217) (31 226) (84) (44 040) - (88 567) Refusjonsinntekter (4 270) (4 554) (6 335) (102 723) (3 689) (121 571) Overføringsinntekter - - - (306) (843) (1 149) Finansinntekter - - - - (1 054) (1 054) Sum inntekter -17 488-35 780-6 418-147 068-5 586-212 340 Netto driftsutgifter 88 758 216 842 142 562 453 529 86 268 987 960 Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 571-15 1 556 110 Kontroll og revisjon 255-255 120 Administrasjon 9 349-1 150 8 199 130 Administrasjonslokaler 309-209 99 180 Diverse fellesutgifter - - - 213 Voksenopplæring - - - 233 Annet forebyggende helsearbeid 1 657-14 1 643 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 16 267-2 349 13 919 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 34 645-301 34 345 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4 469-4 469 265 Kommunalt disponerte boliger 12 463-8 685 3 778 273 Kommunale sysselsettingstiltak 11 383-1 721 9 662 275 Introduksjonsordningen 7 668-2 249 5 419 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 1 987-1 987 360 Naturforvaltning og friluftsliv 316-316 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 2 348-386 1 962 386 Kommunale kulturbygg 1 559-409 1 149 FO1 Helse, sosial og nærmiljø 106 245 (17 488) 88 758 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 74
Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter 201 Førskole 201 274-31 415 169 858 211 Styrket tilbud til førskolebarn 20 971-2 787 18 184 221 Førskolelokaler og skyss 30 377-1 577 28 800 FO2A Barnehager 252 622 (35 780) 216 842 231 Aktivtetstilbud barn og unge 13 431-471 12 960 Forebygging, helsestasjons- og 232 skolehelsetjenesten 19 854-782 19 072 244 Barnevernstjeneste 40 847-165 40 682 251 Barneverntiltak i familien 7 999-7 999 252 Barneverntiltak utenfor familien 66 850-5 000 61 850 FO2B Oppvekst 148 981 (6 418) 142 562 Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre 234 og funksjonshemmede 34 866-1 087 33 779 Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i 253 institusjon 216 889-46 508 170 381 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, 254 hjelp til hjemmeboende 334 472-99 473 234 999 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 14 371-14 371 FO3 Pleie og omsorg 600 597 (147 068) 453 529 276 Kvalifiseringsprogrammet 20 959-20 959 281 Økonomisk sosialhjelp 70 895-5 586 65 309 FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP 91 855 (5 586) 86 268 Totalt 1 094 055 (194 853) 899 202 UUSammenhengen mellom de ulike vedtaksnivåene Inndelingen i funksjonsområder er basert på kostra-funksjonene. Hvert funksjonsområde består derfor av gitte kostra-funksjoner, slik disse fremkommer i blant annet tabellen ovenfor. Kostra-funksjonene er like for alle landets kommuner. Et av formålene med kostra-funksjonene er at de gir muligheter for å sammenligne ulike tjenester mellom kommunene, uavhengig av hvordan kommunene er organisert. Det er derfor ingen entydig sammenheng mellom budsjettoppsettet fordelt på resultatenheter (dvs. bydelens interne organisering) og kostra-funksjonene. Bestillerkontoret inneholder store deler av funksjonsområde 3 Pleie og omsorg men også noe av funksjon 201 førskole. Barnevernet omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste og 251/252 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 75
barneverntiltak. NAV omfatter flere funksjoner under funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø (242, 243, 265, 273, 283) og hele funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp Bydelsadministrasjonen omfatter i hovedsak funksjonene 120 Administrasjon, 130 Administrasjonslokaler og 180 Fellesutgifter. I tillegg blir de fleste andre funksjoner benyttet for kostnader som gjelder spesifikke tjenesteområder. Avdeling for barn og unge omfatter funksjonsområde 2A Barnehager samt funksjonene 231 Aktivitetstilbud til barn og unge og 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Avdeling for samfunn og nærmiljø omfatter funksjonene 233 forebyggende arbeid, helse og sosial, 234 aktivisering eldre og funksjonshemmede, 385 Andre kulturaktiviteter og 386 kommunale kulturbygg. Avdeling for velferd og sosial tjenester omfatter i hovedsak funksjonsområde 3 Pleie og omsorg. 21.2) Nøkkeltall Nøkkeltall i bydelsbudsjett for FO1/FO4 Sosialtjenesten m.v Oslo 2011 Oslo 2012 Oslo 2013 Bydelen 2011 Bydelen 2012 Bydelen 2013 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp 17 948 17 317 17 750 1 200 1 117 1 186 Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 1) 2 671 2 698 2 677 175 161 154 Antall deltakere i introduksjonsordningen 1) 963 1 004 1 055 59 54 59 Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år i forhold til innbyggere 25-66 år 2) 4,1 3,9 3,9 6,7 6,1 6,6 Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i forhold til innbyggere 18-24 år 3) 3,9 3,8 4,0 7,9 7,4 6,7 Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr mottaker (bidrag + lån) 51 888 52 741 56 975 49 835 52 828 61 762 Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) 5,8 5,7 5,9 5,4 5,5 5,9 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 76
Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere 18-24 år 4,8 4,8 5,0 5,0 4,6 5,3 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 4) 53,4 53,2 53,0 61,1 65,1 64,2 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 46,2 45,6 46,8 41,2 42,3 49,4 Tall fra Kostra/Oslostatistikken: Tallene for hele Oslo er basert på en spesialbestilling fra SSB/Kostra for å fjerne dobbelttelling av mottakere. De offisielle KOSTRA-tallene har for høye brukerrater, for kort stønadsperiode og for lave enhetskostnader for Oslo som helhet, fordi mottakere som flytter mellom mellom bydeler blir telt flere ganger, 1) Nøkkeltallet er endret fra antall pr 31.12. til antall i løpet av året. Verdiene for 2011 og 2012 er endret tilsvarende. 2) Sosialhjelpsmottakere 25-66 år pr år delt på antall innbyggere 25-66 år pr 1.1. året etter 3) Sosialhjelpsmottakere 18-24 år pr år delt på antall innbyggere 18-24 år pr 1.1. året etter 4) Andelen for Oslo 2012 er justert ned fra 54,4 ifht korrigeringer i SSB Nøkkeltall for FO2A Barnehager Oslo 2011 Oslo 2012 Oslo 2013 Bydelen 2011 Bydelen 2012 Bydelen 2013 Foreldres tilfredshet med utvikling og læring i barnehagen - 4,9 5,0-4,9 5 Foreldres tilfredshet med barnets trivsel og trygghet i barnehagen - 5,3 5,3-5,3 5,2 Foreldres tilfredshet med barnehagens ute- og innemiljø - 4,8 4,9-4,7 4,8 Andel barn 1-5 år fra språklige/kulturelle minoriteter med barnehageplass * 69,5 % 71,6 % 73,3 % 69 % 75 % 74 % Andel av barna som skolen mottar informasjonsskjema fra barnehagen om** - 84,0 % 92,0% - 100 % 100,0 % Andel ansatte i alt i barnehagene med førskolelærerutdanning 28,7 % 30,4 % 30,5% 28 % 31 % 33 % Andel ansatte i alt i barnehagene med annen pedagogisk utdanning 9,0 % 8,1 % 6,8% 10 % 8 % 6 % Andel styrere/pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning 73,4 % 76,1 % 79,0% 70 % 73 % 78 % Andel styrere/pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning 14,4 % 13,0 % 11,5% 13 % 9 % 10 % Antall timer direkte hjelp til førskolebarn etter opplæringsloven 5-7 pr. uke 10 296 10 206 10 670 708 529 593 Utbygging Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 77
Andel barn 1-2 år med barnehageplass (dekningsgrad) 74,1 % 74,4 % 74,1% 50,1 % 52,1 % 55,1 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass (dekningsgrad) 93,1 % 93,4 % 93,1% 82,9 % 83,1 % 79,4 % Antall barn 1-2 år med barnehageplass 13 527 13 414 13 358 412 420 429 Antall barn 3-5 år med barnehageplass 21 697 22 305 22 647 950 929 917 * Barn med barnehageplass i bydelen fra språklige og kulturelle minoriteter/barn 1-5 år med innvandringsbakgrunn bosatt i bydelen ** Barn fra kommunale barnehager Nøkkeltall for FO2B Oppvekst Barnevern Oslo 2011 Oslo 2012 Oslo 2013 Grorud 2011 Grorud 2012 Grorud 2013 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten 10 416 10 679 11 528 17 336 15 693 16 442 Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 4,6 4,4 4,7 6,4 6,8 8,0 Antall barn i tiltak som ikke er plasseringstiltak i løpet av året * 3 952 3 793 3 974 267 305 358 Antall barn med plasseringstiltak i løpet av året * 1 661 1 667 1 859 133 118 137 Antall barn i tiltak som ikke per plasseringstiltak pr 31.12 2 682 2 622 2 458 222 228 247 Antall barn med plasseringstiltak pr 31.12 1 276 1 297 1 396 99 107 116 Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet 151 650 158 514 162 281 173 909 142 312 139 427 Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) 40 554 45 651 48 451 46 546 49 299 48 332 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak som ikke er plasseringstiltak (f. 251) 34 759 30 547 35 424 35 925 30 325 23 056 Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) 521 340 549 835 533 456 540 850 518 263 497 474 Andel barn som ikke er i plasseringstiltak av alle barn i tiltak i løpet av året ** 70 69 68 67 72 72 Antall oppholdsdøgn i barnevernsinstitusjoner*** 103 991 115 699 64 227 10 000 9 696 4 771 Gjennomsnittlig oppholdsdøgn pr barn i barnevernsinstitusjon 182 194 158 204 242 184 Andel barn med hjelpetiltak som har gyldig tiltaksplan per 31.12. 95 % 96 % 93 % 95 % 91 % 95 % Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 78
Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har plasseringsansvaret 3,0 3,0 3,0 3,0 2,1 3,5 Antall ubehandlede undersøkelser per 31.12 1 039 1 038 1 066 74 69 72 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innbygger 0-20 år (f. 232) 2 115 2 076 2 290 2 009 2 337 2 431 Årsverk i alt pr 10 000 innbyggere 0-20 år (f. 232)**** 29,8 31,1 31,1 25,3 26,3 1) Tilbud til barn og unge Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 6-20 år ***** 2 136 2 190 2 425 1 817 1 837 2 452 Nøkkeltallene over for Oslo = bydelene totalt *Grunnet feil i datagrunnlaget til to bydeler for 2013, er antall barn uten plasseringstiltak i ca. 100 for lavt og antall med plasseringstiltak ca. 100 for høyt. **Feil i datagrunnlaget gjør at resultatet for 2013 er litt for lavt ***Begrenset til de typer institusjoner som er omfattet av forskrift om godkjenning. Nytt, og mer korrekt tallgrunnlag f.o.m. 2013 ****Teller/nevner på Kostra bydel - nivå 3 Kommunehelsetjeneste og Behovsprofil. Antall årsverk per år/innbyggere 0-20 år *****Teller/nevner på Kostra bydel - nivå 3 Kulturtilbod. Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (f. 231)/innbyggere 6-20 år Nøkkeltall for FO3 - Pleie- og omsorg Oslo 2011 Oslo 2012 Oslo 2013 Resultat Grorud 2011 Resultat Grorud 2012 Resultat Grorud 2013 Andel personer 80+ pr 31.12 3,7 3,6 3,5 3,9 3,9 3,9 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslo tot. inkl. etater mm) 1) 12 487 12 279 13 349 xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslogjennomsnitt kun for bydelene) 1) 10 600 10 868 11 443 13 613 14 351 15 066 Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester (Oslo totalt inkl etater mm) 1) 353 941 354 218 396 902 xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) 300 505 313 577 342 290 307 838 324 297 334 148 Netto driftsutgifter pr. hjemmetjeneste-mottaker (Oslo totalt inkl etater mm) 1) 192 660 189 230 218 307 xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pr. hjemmetjeneste-mottaker (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) 175 569 187 317 216 016 175 105 202 923 201 217 Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 34,7 33,8 33,2 35,0 33,0 34,9 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 79
Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,0 1,0 1,0 1,5 1,4 1,5 Andel egne innbyggere 67-79 år som mottar hjemmetjenester 2) 7,8 7,5 7,1 10,1 9,9 9,9 Andel egne innbyggere 80-89 år som mottar hjemmetjenester 2) 31,5 30,4 29,8 32,9 30,7 33,1 Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 46,4 46,3 45,3 45,6 43,2 42,0 Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) 16,0 16,3 16,3 16,1 19,6 18,4 Andel egne innbyggere 67-79 år som bor i institusjon 3) 2,0 2,0 1,9 2,7 2,7 2,8 Andel egne innbyggere 80-89 år som bor i institusjon 3) 11,1 11,3 11,2 11,5 14,7 13,1 Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 34,2 34,5 34,0 39,2 41,6 39,6 Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 12,7 13,9 12,1 15,7 17,2 14,0 Saksbehandlingstid 5) for søknad om institusjonsplass 3) 18,0 11,8 12,3 20 14 14 Saksbehandlingstid 5) for søknad om praktisk bistand 23,3 20,7 23,8 21 21 23 Saksbehandlingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 9,3 7,6 7,5 9 7 7 Iverksettingstid 5) for søknad om praktisk bistand 8,6 8,7 8,0 6 9 8 Iverksettingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 3,1 3,6 2,2 3 3 2 * Resultatene for hver enkelt bydel er ferdig utfylt i regnearkene som ligger i filen som sendes bydelene på e-post. 1) Netto driftsutgifter, Kostra nivå 3-, Rapporteres kun ved årsslutt pr 31.12 2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenest kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøar dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, dvs. bof kreves vederlag for opphold i institusjon. 4) Sykehjem, hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 5) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og iverksettingstid for perioden hele året Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 for Bydel Grorud. Side 80
Områdeløft Ammerud 2015 1
Innhold Del 1- Strategisk grunnlag... 4 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn, programlederens forord... 4 1.2 Områdeløftets avgrensing og forankring... 5 1.3 Områdets utfordringer... 8 1.4 Utvikling og gjennomføring av programplanen...10 2. Lokale mål og strategier...11 2.1 Overordnet mål...11 2.2 Strategier og mål...12 2.3 Prosjektmål for 2015...14 3. Programorganisering...16 3.1 Organisering av områdeløftet...16 3.2 Organisasjonskart for områdeløftet...17 3.3 Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter...18 4. Risiko og suksess...19 4.1 Overordnet risikoanalyse...19 4.2 Suksesskriterier...20 Del 2- Prosjektene...21 5. Prosjektoversikt...21 5.1 Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra 2011 2016...21 5.2 Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud 2015...22 6. Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter...22 6.1 Prosjekt 1.2: Campus Grorud...22 6.2 Prosjekt 1.3: SamBo...24 6.3 Prosjekt 1.4: Folkehelse i barnehagene...26 6.4 Prosjekt 1.5: Friskliv på Ammerud...27 6.5 Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger...29 6.6 Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga 47...30 6.7 Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud...31 6.8 Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud...32 6.9 Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers...34 6.10 Prosjekt 4.2 Aktivitet og ung ledelse...35 7. Budsjett og finansiering...37 7.1 Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud 2015...37 7.2 Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i 2015...38 2 Områdeløft Ammerud - 2015
Områdeløft Ammerud 2015 3
Del 1- Strategisk grunnlag 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, programlederens forord Bydel Grorud har vært aktiv deltaker i Groruddalssatsingen siden oppstarten i 2007, og har siden da koordinert områdeløft Romsås. Områdeløft Ammerud ble startet i andre halvdel av 2011 som bydelens andre områdeløft. Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdesatsingen i tråd med denne programplanen. Dermed er programplanen et viktig arbeidsverktøy. Ammerud er en del av Bydel Grorud, som også består av områdene Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Ammerud har god offentlig kommunikasjon som gir en tidsavstand til sentrum på ca. 20 minutter, og kort vei til marka. Ammerud består av fire grunnkretser; Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. Området grenser til delbydelene Grorud og Rødtvet samt Lillomarka. Alnaelva øst i området skiller Ammerud fra Grorud. Elva fungerer som en grønn lunge i bydelen, og har enda større potensial som rekreasjonsområde enn det er i dag. Ammerudveien skjærer av fra Riksvei 4 og går gjennom Ammerud med tungtrafikk til Huken pukk- og asfaltverk. Plangrensen for områdeløftet, med innsatsområde og influensområde, vises i kartet nedenfor. Denne avgrensingen har utgangspunkt i de fire rodene som Ammerud geografisk består av. I tillegg omfatter planområdet Huken pukkverk og Lillomarka arena. Årsaken til det er at aktiviteten i Huken genererer tungtrafikk og støy som har konsekvenser for Ammerud, i tillegg til at det er et fremtidig utviklingsområde når aktiviteten der avvikles innen 31.12.2014. Nærmiljøanlegget Lillomarka arena er et anlegg som brukes av mange på Ammerud, og det arbeides parallelt med en reguleringsplan for området. I sørøst strekker planområdet seg også bort til og med undergangen under skinnene ved Grorud T-banestasjon. Denne vurderingen er tatt for å sikre helhet i tur- og gangveisystemet på Ammerud. Selv om planområdet innebefatter hele dette området ønsker vi å konsentrere innsatsen i områdene som har dårligst levekår, dette innebærer områder med blokkbebyggelse i rodene Ammerud og Ammerudkollen. Influensområdet er satt fordi det er områder utenfor Ammerud som har betydning for stedet. 4 Områdeløft Ammerud - 2015
Bildet viser planavgrensningen av Ammerud er markert med rødt (den midterste avgrensingen), særlig innsatsområde er markert med blått (den innerste avgrensingen) og influensområde er markert med grønt (den ytterste avgrensingen). 1.2 Områdeløftets avgrensing og forankring Hovedmålet for Groruddalssatsingen som helhet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet styrkes. Satsingen, som er et samarbeid mellom staten og Oslo kommune, har fire programområder: 1. Miljøvennlig transport i Groruddalen Områdeløft Ammerud 2015 5
2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. 5. Områdeløft hører inn under Programområde 3a, og områdeløftets målsetting må dermed underbygge følgende målsetting: Hovedmål for Programområde 3 Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentra og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårutsatte områdene bør prioriteres særskilt. 1. delmål Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse. Lokal kompetanse og lederressurser skal anvendes og styrkes. 2. delmål Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. delmål Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. delmål Det skal utvikles gode sosiale og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet. 5. delmål Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Bydelen er eier av områdeløftprogrammet og det er viktig at områdeløftets overordnede mål understøtter målene som danner grunnlaget for bydelens prioriteringer for ressursbruk i Strategisk plan (2014-2017). For å nå de overordnete målene er det definert 5 strategiske hovedgrep. Overordnete mål I Bydel Grorud skal vi jobbe sammen for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. Bydelen skal: Få folk i lønnet arbeid Være et økonomisk sikkerhetsnett for de som faller utenfor Gi omsorg og ekstra oppfølging til de som trenger det Gi barn og unge en god oppvekst Bidra til god folkehelse Skape attraktive, trygge nærmiljøer Strategiske grep For å skape gode levekår og livskvalitet må bydelen arbeide: Kompetansemobiliserende Nyskapende Med innsikt i befolkningen For aktivitet og mestring I samspill med frivillighet og lokalsamfunn 6 Områdeløft Ammerud - 2015
Husbankens programbeskrivelse for områdeløft er også førende for utforming og gjennomføring av områdeløft, og Husbankens to hovedmål er som følger med sine tilknyttede resultatområder: Hovedmål 1 1. resultatområde 2. resultatområde 3. resultatområde 4. resultatområde 5. resultatområde Hovedmål 2 6. resultatområde 1.resultatområde 2.resultatområde Program for områdeløft skal gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosialt bærekraftig. Bolig- og bygningskvalitet omfatter funksjoner i boligen, energi- og miljøkvaliteter samt boligsammensetning. Bomiljø er det nære fysiske ute- og innemiljøet knyttet til boområdene, og det sosiale miljøet. Barn- og unges bo- og nærmiljø. Bomiljøets fysiske og sosiale uttrykk preger barn og unge i stor grad. Et godt bomiljø, både fysisk og sosialt, er viktig for å gi barn og unge trygghet, trivsel og en god stabil oppvekst som forebygger framtidige problemer. Deltakelse og medvirkning. Et variert tilbud lokalt bidrar til samhandling og muligheter for økt sosial kapital. Målet med lokal deltakelse er å fremme tilhørighet til og interesse for lokale forhold. Et variert og lett tilgjengelig tjeneste- og servicetilbud, som er basert på befolkningens behov, er viktig for et velfungerende lokalsamfunn. Opplevd bokvalitet knyttes her til beboernes meninger om egen livskvalitet relatert til bolig og boområder. Program for områdeløft skal ha styrket kommunens og Husbankens samlede kunnskap om områdeløft og lokale utviklingsprosesser. Kunnskapsbasert praksis som består av dokumentasjon, formidling, analyse og praktisk bruk av denne kunnskapen. Kunnskapsbasert organisasjons- og tjenesteutvikling. Husbanken og kommunene skal få økt kunnskap om behov, om metoder innen utviklingsarbeid og nye nettverk. Bydel Grorud kan ut fra sine utfordringer og behov velge ut hvilke av disse resultatområder vi konsentrerer vår innsats om. Bydel Groruds Strategier for levekårsforbedring 2011-2014, Folkehelsestrategi 2011 og Budsjett 2014 vil også være førende for arbeidet. Områdeløft Ammerud 2015 7
Som grunnlag for områdeløft Ammerud har kommunen ved Bydel Grorud og Husbanken inngått en avtale der det legges opp til en finansiering per år som følgende: Finansieringskilde Beløp NOK Bydel Grorud 750 000,- Oslo kommune 750 000,- Husbanken Totalt per områdeløft 1,5 2,5 millioner 3-4 millioner Områdeløftet gir en unik mulighet for å prøve ut nye måter å arbeide på i bydelen, der det kan skapes nye koblinger i bydelens tjenesteapparat koordinert med eksterne aktører, som borettslag, idrettsforeninger, velforeninger eller andre offentlige eller private aktører. Programmet vil tydeliggjøre oppover i bydelsledelsen at en viktig suksessfaktor er at de som jobber i bydelen kan føle eierskap til programmet, og på at vellykkede prosjekter kan videreføres lokalt i bydelen etter endt områdeløft. 1.3 Områdets utfordringer Bydelen har valgt Ammerud som satsningsområde fordi det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i bydelen. Støy fra Riksvei 4 og tungtrafikken til og fra Huken asfaltverk er et problem. Ifølge rapporten Vi her på Ammerud laget av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) synes det å være interne skillelinjer som er relativt sterke på Ammerud. Disse skillelinjene er dels geografiske, dels sosiale og kulturelle. Det er fravær av kunnskap om hverandre, noe som kan tolkes som et uttrykk for manglende kontakt og samhandling. Ammerud har ikke noe senter (Grorud senter er planlagt som forretningssenter for boligområdene på Ammerud) og området mangler møteplasser som er tilgjengelige for alle, og et hovedsamlingssted som kan fungere som en arena for fellesskap. Lokalbefolkningen møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer med virkeligheten, altså har Ammerud et negativt omdømme, eller i beste fall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ønsker en utjevning av levekår. Det skal fokuseres på at Ammerud er et eget lokalsamfunn, der man styrker samhandling og samhold mellom ulike grupper. Ammeruds styrker som lokalsamfunn og boområde skal gjøres kjent gjennom en bevisst satsing på omdømmebygging. Krefter i lokalsamfunnet jobber langsiktig med en avvikling av Huken asfaltverk, slik at forurensning og støy fra tungtrafikken reduseres. Byrådet har vedtatt at virksomheten ved Huken pukkverk skal avsluttes innen 31.12.2014, men i realiteten vil avvikling sannsynligvis bli i 2021 når leieavtale mellom Oslo kommune og konkursboet opphører. Norsk institutt for by- og regionforskning har på oppdrag fra Bydel Grorud gjennomført en foranalyse. Vi her på Ammerud fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen ble ferdigstilt desember 2010. Foranalysen kartla ressurser og muligheter, samt svakheter og mangler ved området. Svakheter Størrelsen på noen av blokkene: mange leiligheter og mennesker samlet på ett sted kan gjøre det vanskeligere å etablere et fellesskap og et eierskap til fellesområder/arealer. Anonymitet og usynlighet. Noen som bor i blokkene kan slite uten at noen vet om det (kan også oppleves som positivt). 8 Områdeløft Ammerud - 2015
En viss geografisk/boligmessig opphopning av individer/familier med levekårsproblemer og vanskelige livssituasjoner. Mange kommunale leiligheter på ett sted. Relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk ressurssituasjon, både innvandrere og personer med norsk bakgrunn. Relativt mange nye innvandrere som i liten grad behersker norsk og som ikke har rukket å få forståelse for norsk samfunn/kultur/hverdagspraksis. Små tradisjoner/få fora for deltakelse/medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Få innvandrere med nøkkelposisjoner i det offentlige/borettslag/lag og foreninger. Sterkere bonding og svakere bridging Sterk sosial kapital innad i noen miljøer men svakere i lokalsamfunnet som helhet. Intern segregering. De og vi mellom blokkmiljøer og småhusmiljøer. Ildsjeler begynner å bli trøtte etter mange års innsats? Manglende hjerte i området; grendehus, kulturarena eller lignende som tiltrekker ulike aldersgrupper, interessegrupper, kulturelle/etniske grupper. Dårlig omdømme eksternt eller i beste fall: Lite kjent og dermed anonymt image. Eksterne kjenner ikke til området og er derfor verken potensielle besøkende eller innbyggere. Ressurser og muligheter Variert boligmasse Prisnivået på boliger En tydelig stedsidentitet Vi her på Ammerud Raushet og usnobbethet. Åpenhet for, og verdsetting av, det flerkulturelle. Grøntområder, marka, turområder med badevann Gode skoler og skolemiljøer Gode helse- og sosialtjeneste rettet mot (individer) familier. Ressurspersoner i nabolag, sivilsamfunn og lokalsamfunn. Ildsjeler innen idrett og kultur med stor betydning for driften og kunnskap om Ammerudsamfunnet. Identifiseringen av disse faktorene er viktig kunnskap i det videre arbeider med områdeløftet. I 2013 gjennomførte vi en nullpunktmåling som besto av boligprisanalyse, gjennomgang av levekårsindikatorer og en spørreundersøkelse blant beboerne på Ammerud. Funnene herfra gir ekstra innsikt i utfordringene man opplever på Ammerud, og ny informasjon om aktiviteter og bruk av nærmiljøet i ulike deler av befolkningen. Dette blir med på å forme innhold i områdeløftets prosjekter. Generelt trives folk på Ammerud, rundt 80 % har et godt inntrykk av nærmiljøet og 75 % har ingen planer om å flytte. Det er en gruppe som skiller seg ut her, og det er ungdom. Bare 48 % har et godt inntrykk av Ammerud og halvparten kunne ikke tenke seg å bo her når de vokser opp. Ved spørsmål om trygghetsfølelse er det også en større andel av ungdommer som føler seg utrygge enn resten av befolkningen. Det forsterker grunnlaget for å jobbe med prosjekter rettet mot ungdom. Rapporten bekrefter at det er sterke skillelinjer mellom ulike områder på Ammerud. Dette gjelder utdanningsnivå, aktiviteter, boligpris. Tendensen er at de som bor i blokkområder oftere føler seg utrygge, er mindre fornøyd med nabolaget og mindre aktive på fritiden. Også mellom etnisk norske og innvandrere er det forskjeller i hvordan man bruker nærområdet og hvilke aktiviteter man deltar i. Områdeløftet har som mål å utjevne forskjeller, og et ledd i dette er å jobbe med skillelinjene mellom blokk småhus og ulik etnisitet. Dette vil ha innvirkning på prioriteringene innen strategien «Samarbeid på tvers». Områdeløft Ammerud 2015 9
Boligprisanalyse viser at Ammerud har et dårlig omdømme eksternt. Prisene ligger noe høyere enn snittet for bydelen, men vesentlig lavere sammenliknet med Oslo generelt. At Ammerud har et omdømme som er dårligere enn virkeligheten er også noe som kommer fram av spørreundersøkelsen. For å få oppfatningen av Ammerud eksternt til å stemme bedre med virkeligheten for dem som bor her, skal områdeløftet jobbe videre med omdømme, og håper å se en positiv utvikling. 1.4 Utvikling og gjennomføring av programplanen Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. På bakgrunn av denne planen, tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Planen ligger også til grunn ved løpende resultatrapportering Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomført medvirkningsprosess og gjennom dialog med Husbanken. Erfaringer fra områdeløft Romsås er også verdifull kunnskap for områdeløftet. Medvirkningsprosessen ble gjennomført i mai 2012 og resultatene er tilgjengelig i egen rapport. Arbeidsgrupper bestående både av ansatte i bydelen og representanter fra lag, foreninger og andre institusjoner, jobbet med temaer i lokalmiljøet basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten. Gjennom dette arbeidet har det kommet forslag til strategier og mål som er bearbeidet og beskrevet i kapittel 2. Områdeløftet ønsker å bidra til at befolkningens behov ivaretas gjennom medvirkningsprosesser. Vi vil gjennom prosjektet Trygt og trivelig Ammerud under strategien Fysisk rom med hjerte gi oss selv spillerom til å ivareta lokale innspill der disse sammenfaller med mål og andre rammer i områdeløftet. Den fortsatte driften av Huken pukkverk har stor innvirkning på opplevelsen av bomiljø og fysisk rom på Ammerud. Byrådsavdeling for byutvikling engasjerte Eiendoms- og byfornyelsesetaten Asplan Viak til å gjennomføre et mulighetsstudie for etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk som ble ferdigstilt i 2014. Målet var å kartlegge hvilke kvaliteter og verdier området har, og peke på mulig bruk og utvikling av Huken. Byrådsavdelingen tar stilling til veien videre. I Programområde 2 i Groruddalssatsingen arbeides det blant annet med å styrke Groruddalens blågrønne struktur. Grorud park er et prosjekt med mål om å opparbeide et attraktivt rekreasjonsområde med nærhet til Alna, og området strekker seg fra Grorud senter, under Trondheimsveien og videre ned mot Kalbakken. Det har vært en suksessfaktor for områdeløftet å kople seg sammen med prosjektet for å kunne sikre gjennomføring av fysiske prosjekter i Ammerudområdet som en del av denne helheten. I 2015 vil arbeidet bestå i å ferdigstille byggeprosjektene «Ammerudtunnelen» og «Muscle beach». I 2012 kom det ny folkehelselov som sier at nå har hele kommunen, fylkeskommunen og staten et ansvar for folkehelse. Ammerud har stor ulikhet i helse og skårer dårlig på levekårsstatistikken. I et helseperspektiv er forebygging blant barn- og unge effektivt. På grunn av dette er det en satsing blant barnehagene i bydelen pål forbedring av levekår og med fokus på folkehelse. Områdeløftet vil samarbeide videre om levekårsarbeidet i barnehagene i 2015 og støtte oppunder arbeidet med mat og aktivitet i ungdomsklubber. 10 Områdeløft Ammerud - 2015
Reguleringsplan for Lillomarka Arena vedtas i desember. Det forventes en avsetning på 3 mnok for 2015 til forprosjekt/detaljering og enklere fysiske tilpasninger i arenaen. 2. Lokale mål og strategier 2.1 Overordnet mål Det som beskrives i dette kapitelet er det vi ønsker å få til på overordnet nivå. Målet for områdeløftet gir et bilde av en ønsket situasjon etter gjennomført områdeløft. Dette skal kjennetegne området når vi har lykkes. Når vi har utarbeidet målsetting for områdeløftet har vi fokusert på følgende: Målet skal være kort. Målet skal være realistisk og stå i forhold til hva som er mulig å oppnå i et områdeløft (med varighet i 5 år og med en ordinær økonomisk ramme på totalt 15-19 MNOK kroner). Målet skal henge sammen med årsakene til at Ammerud ble valgt som satsingsområde. Områdeløftets overordnede mål/visjonen skal også underbygge målet til Programområde 3 i Groruddalssatsingen, målet til Bydel Grorud, som eier av programmet og Husbankens programmål (se for øvrig under punkt 1.2). Overordnet mål for områdeløftet er følgende: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Beskrivelse av målet, og forklaring på hvordan det henger sammen med overordnede mål for programområde 3, Bydel Groruds mål og Husbankens programmål (ref. punkt 1.2): Områdeløftets mål At Ammerud er kjent, at Ammerud er et lokalsamfunn og med en befolkning som er stolt, sier at vi vil arbeide med omdømmebygging og stedsidentitet. Dette vil vi gjøre gjennom å fokusere på å styrke og profilere bydelens kvaliteter, kommunisere med befolkningen og andre aktører, samt gjennom prosjekter som søker å legge til rette for økt deltakelse i lokalsamfunnet. I tillegg vil vi jobbe med å gjøre Ammerud kjent for befolkning også utenfor Ammerud. At Ammerud er et sted det er godt å bo og være for alle sier at vi skal jobbe med bomiljø, levekår og utforming av fysisk rom. Gjennom samarbeid med borettslagene ønsker vi å jobbe med bomiljøutfordringer. Det gjelder både uteområdene, sosiale forhold i borettslagene og arbeid opp mot styrene i borettslagene. Overordnede mål PG3 3. delmål: Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. Bydel Grorud Bydelen skal skape attraktive, trygge nærområder. Husbanken Hovedmål 1, resultatområde 4,5,6: Lokal deltakelse som fremmer tilhørighet og interesse for lokale forhold, opplevd bokvalitet. PG3 1, 2, 4 og 5 delmål som blant annet sier at standarden på uteområder skal være høy og at det skal utvikles sosiale og inkluderende møteplasser. Bydel Grorud Bydelen skal gi barn og unge en god Områdeløft Ammerud 2015 11
Å oppgradere enkelte utsatte fysiske rom og jobbe med å styrke eksisterende møtearenaer kan bidra til at folk opplever Ammerud som et godt sted å være. En raus befolkning er en karakteristikk av befolkningen som ble beskrevet i Vi her på Ammerud -rapporten og sier at vi ønsker å jobbe på en inkluderende måte. En trygg befolkning sier noe om at vi ønsker å jobbe med en styrking av både bydelens fysiske, så vel som sosiale kvaliteter. Dette ved å bidra til at befolkningen oppfatter sine fysiske omgivelser som trygge, gjennom en opprusting av utsatte fysiske rom, og en styrking av positive aktiviteter i nærmiljøet. Områdeløftet ønsker også å bidra til en sosial trygghet i befolkningen. oppvekst og arbeide i samspill med frivillighet og lokalsamfunn. Som et underpunkt skal bydelen prioritere utvikling av nærmiljø med store levekårsutfordringer. Husbanken Husbankens hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 5) som handler om fysisk og sosialt bomiljø. PG3 Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge (5. delmål). Bydel Grorud Bydelen skal skape attraktive, trygge nærmiljøer. Bydelen skal jobbe med innsikt i befolkningen. Husbanken Hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 6). En aktiv befolkning sier at vi ønsker å legge til rette for at befolkningen kan være deltakende. Gjennom all sin aktivitet ønsker områdeløftet å bidra til en stedsidentitet som sier noe om at befolkningen her på Ammerud er aktiv. Dette gjelder både i et helseperspektiv og når vi arbeider med prosjekter som kan bidra til å utvikle lokal kompetanse for å skape økt engasjement/aktivitet i styrer i borettslag og foreninger, andre kulturaktiviteter, i demokratiske prosesser med mer. PG3 1, 2. og 3. delmål. Bydel Grorud Bydelen skal bidra til god folkehelse. Bydelen skal arbeide for aktivitet og mestring, og i samspill med frivillighet og lokalsamfunn. Arbeidet er i tråd med Folkehelsestrategien. Husbanken Hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 5) og hovedmål 2 (resultatområde 1). 2.2 Strategier og mål Områdeløftets strategier skal bringe området mest mulig effektivt fra områdets utfordringer og fram mot det overordnede målet for området. Husbanken anbefaler at det bør være mellom 2 og 5 strategier. For områdeløft Ammerud har vi gjennom arbeidsgruppearbeidet kommet frem til 4 foreløpige strategier. Det er sannsynlig at dette kan endre seg over tid, dersom det viser seg hensiktsmessig å kople sammen arbeidet på en annen måte. 12 Områdeløft Ammerud - 2015
NIBR-rapporten Vi her på Ammerud foreslår fire strategier som de anbefales at det jobbes videre med i områdeløftet; En tydelig fellesarena, Medvirkningsstrategi, Kulturstrategi og Omdømmestrategi. Strategiene har vært diskutert på nærmiljøkonferanse med blant annet tjenesteledere. I tillegg har programleder gjennom dialog med tjenesteledere diskutert ytterligere to temaer for å kunne dekke det vi jobber med. Disse temaene er Fysisk rom og utjevning av levekår. I programfasen har vi arbeidet videre med temaene: Medvirkning og levekår, fysisk rom inkludert en fellesarena som kan fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet, kultur og idrett, samt omdømme og stedsidentitet. På bakgrunn av dette har vi gjennom en medvirkningsprosess konkretisert følgende strategier med tilhørende effektmål som vi vil arbeide videre etter: Omdømme og stedsidentitet - Effektmål: Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. Ammeruds positive kvaliteter slik de oppleves av lokalbefolkningen er styrket og synliggjort. I denne strategien jobbes det med omdømmebygging og aktiviteter som fremmer stedsidentiteten på Ammerud. Dette skjer på bakgrunn av kartlagte kvaliteter man er stolte av på Ammerud, og som man vil synliggjøre. Medvirkning og levekår - Effektmål: Nye og styrkede arenaer for fellesskap og økt lokal kompetanse gjør at befolkningen på Ammerud opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. I denne strategien jobbes det for bedre levekår og utjevning av sosiale forskjeller gjennom kunnskapsheving og demokratiforståelse. Fysisk rom med hjerte - Effektmål: På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. I denne strategien jobbes det med opprusting av Ammeruds mest utsatte fysisk rom for et tryggere og mer aktivt Ammerud. Se kart over prioritert område på side 5. Samarbeid på tvers - Effektmål: På Ammerud samarbeider aktører om Kultur for alle gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Samarbeidet styrker deltakelse og de positive fortellingene om Ammerud som et godt sted å bo og være for alle. I denne strategien jobbes det med kultur og idrett som arenaer der man kan skape møteplasser på tvers og legge til rette for samlende aktiviteter. Dette bidrar også til profilering av Ammerud. Strategier og mål er gjeldende for inneværende år, og kan utvikles/revideres fra år til år. Områdeløft Ammerud 2015 13
2.3 Prosjektmål for 2015 Medvirkning og levekår Det er utviklet gode og varige samarbeidsformer mellom bydelen, Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene. Det er utviklet en levedyktig plan for kompetanseheving for Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene. Det er gjort en systematisering av kurstilbudet til de ansatte i klubbene, det er gjennomført seminar og det er utviklet en opplæringsplan. Det er i samarbeid med Ungdomsrådet gjennomført et stunt i forbindelse med høstens kommunevalg. Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten i oppstart av Ung hjelper eldre Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten videre i arbeidet med markedsføring og informasjon. Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten i gjennomføringen av UngMed 2015, og vedtakene er fulgt opp i Ungdomsrådet og i komitearbeidet. Campus Grorud har bistått klubbene i gjennomføring av jobb og kurs for ungdom i 2015. Campus Grorud har deltatt på minst tre arrangementer Videreføre ordningen med fire årlige SAMBO-møter. Gjennomføre 4 faglig/sosiale arrangementer for borettslagene og Ammerud aktivitetssenter. Rekruttere frivillige fra borettslagene til kursing i samarbeid med Aktivitetsenhetens opplæringsplan. Rekruttere flere borettslag inn i samarbeidet. Bistå borettslagene videre i arbeidet med introduksjonsordning for nyinnflyttede, kveldsravning (samt nytt konfliktkurs ved behov) og barne- og ungdomskomiteene. Økt kunnskap om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner blant foreldre gjennom videreutvikling av kursmateriell for barnehagene Finne potensial for utvikling av barnehagenes uteområder som kan gjøre at aktivitetsnivået blir høyere Flere barn bruker nærområdene til lek og aktivitet i og utenfor barnehagetid Fysisk rom med hjerte Fullføre opprustning av tunnelen ved Ammerud T-banestasjon etter forslaget fra samarbeidet med Arkitekthøgskolen. Lyssette undergangen under Ammerudveien slik at gangveisystemet helt opp til Lysløypa i marka er helhetlig. Lyssette undergangen ved Grorud T-banestasjon. Legge til rette for økt aktivitet gjennom å flytte parkering og oppgradere uteområdet til Ammerudhellinga 47 Bidra til arbeid med mat og aktivitet i Ammerud aktivitetssenter Jobbe for at det blir utviklet en felles visjon for sammensetning av tilbud i Ammerudhellinga 47 Få bedre omdømme og kommunikasjon av tilbud i Ammerudhellinga 47/Ammerud aktivitetssenter Omdømme og stedsidentitet Gjennomført 4-5 enkelttiltak der tjenestesteder og samarbeidspartnere bruker Gretes historier som formidlingsverktøy Vise fram det positive og unike i det arkitektoniske uttrykket til 60-tallsarkitekturen og promotere det varierte boligmarkedet på Ammerud gjennom 1-3 tiltak Grete er gjort mer kjent for lokalbefolkningen gjennom tradisjonelle og nye medier, slik at vi kommuniserer ut til flere 14 Områdeløft Ammerud - 2015
De nye aktivitetsmulighetene på Ammerud har blitt kommunisert gjennom presse og til befolkningen ved bruk av Grete Ammeruddagene og lysvandring er gjennomført med deltakelse fra områdeløftet og har skapt positiv oppmerksomhet for områdeløftet og Ammerud Samarbeid på tvers Involvere nye aktører i gjennomføring av Lysvandring og andre arrangementer Gjennomføre vinteraktivitetsdag som et samlende arrangement for borettslag, klubb, barnehager og organisasjoner Få befolkningen til å ta i bruk de nye aktivitetsmulighetene på Ammerud gjennom samarbeid med idrettslag og andre organisasjoner Øke aktivitet blant barn og unge gjennom bruk av aktivitetsledere og rollemodeller Gi ungdom ledererfaring som de kan bruke i sin egen klubb Gi et lavterskeltilbud til de minst aktive barna og ungdommene Styrke frivillighet og organisasjon i Ammerud Basket gjennom at foreldre, ungdommer og tidligere spillere i større grad deltar i drift og utvikling av tilbudet i klubben Områdeløft Ammerud 2015 15
3. Programorganisering 3.1 Organisering av områdeløftet PROGRAMEIER Bydelsutvalget PROGRAM- ANSVARLIG Programstyrets leder PROGRAMSTYRET KOORDINERENDE PROSJEKTLEDER GDS PROGRAMLEDER Bestiller og godkjenner av programmet Mottaker og forvalter av midlene i områdesatsningen. Vedtar programplanen. Gir mandat til den overordnede satsningen. Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt. Følger opp Programleders programgjennomføring Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. Er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas. Har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater. Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp. Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo kommune. Ansvaret for informasjon og formidling av resultater. Er aktiv part i beslutninger vedrørende styring av programmet, og sikrer at programmet får den nødvendige lederstøtte. Godkjenner sluttrapporter, og følger opp fremdrift og økonomi. Arbeidsgiveransvaret for programleder og prosjektledere ansatt i avdelingen Samfunn og nærmiljø i bydelen. Ansvaret for å koordinere informasjon på tvers av programgrupper og områder. Ansvaret for at områdesatsningen innlemmes i annen Groruddalssatsingsaktivitet. Porteføljeleder/koordinator for alle prosjekter i programmet. Har det operative ansvaret for gjennomføringen av programmet i tråd med programplanen. Styrer økonomien og tar beslutninger i samråd med programansvarlig og koordinerende prosjektleder GDS. Rapporterer om fremdrift og økonomi til styringsgruppen/plankontor. Faglig ansvar for, og følger opp prosjektteam og prosjektledere. Deltar i styringsgrupper for prosjekter med prosjektledere. 16 Områdeløft Ammerud - 2015
3.2 Organisasjonskart for områdeløftet Områdeløft Ammerud 2015 17
3.3 Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Et områdeløft er et program som består av en gruppe prosjekter som understøtter samme mål. Man fastsetter målsetting for programmet (og eventuelt revurderer dette underveis) og så er det mer fleksibelt underveis i programmet hvordan man skal nå målet. Husbankens prosjektutviklingsmodell foreskriver et fasedelt arbeid. Vi arbeider etter denne modellen, men på en dynamisk måte slik at dette verktøyet blir mest mulig tilpasset hvert enkelt prosjekt. Fremtidige prosjektledere kan kurses i fasedelt prosjektutvikling slik at alle i prosjektgruppen får en felles plattform å jobbe ut ifra. Prosjektutviklingsmodellen inneholder følgende faser: Idé/problemanalyse: Målet med en innledende problemanalyse er å avgjøre om en idé er i henhold til de valgte strategier og målsetninger, og om det er mulig å skaffe til veie ressurser til gjennomføring, samt å utforme et prosjektoppdrag. Forstudie: Målet for en forstudie er å avklare om en idé har et interessant potensial. I denne forbindelse undersøker man mulighetene for realisering, skisserer alternative utviklingsmodeller, og man vurderer og avklarer risikoelementer. En forstudie danner basis for beslutning om videre satsing. Forprosjekt: Forprosjektfasen etterprøver forstudien og skal gi svar på om- og hvordan prosjektet skal realiseres, utsettes, gjennomgå videre utprøving, eller avsluttes. Hovedprosjekt: Gjennom hovedprosjektet realiseres prosjektet, fra plan til målleveranse. Prosjektledelse ligger normalt hos etat/ aktør med aktuell spisskompetanse, og finansieres vanligvis i tillegg til tilskuddet som går til programplanen. Ammerud områdeløft, som alle områdeløftene, har utgangspunkt i Groruddalssatsingens overordnede målstruktur. I tillegg er Bydel Groruds målsettinger, anbefalinger fra rapporten Vi her på Ammerud, samt bydelens og befolkningens øvrige kunnskap om området viktige utgangspunkter for løftet. I gjennomføring av programmet involveres befolkning og aktører i ulike medvirkningsprosesser i oppstarten, og også på delprosjektnivå underveis. I tillegg ønsker vi å benytte oss av styrings-, prosjekt- og referansegrupper på delprosjektnivå for å avdekke behov og ønsker for utviklingen av Ammerud. Rollefordeling mellom programleder og prosjektledere: Prosjektansvarlig: Gir prosjektleder et oppdrag. Dette kan være programleder, men ikke alltid. Programleder: Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdeløftet. Dette innebærer å følge opp prosjektgruppen og prosjektledere, samt å delta i prosjektgrupper sammen med prosjektledere. Prosjektledere: Prosjektledere utarbeider forslag til prosjektplaner og har ansvar for å nå mål og fremdrift i det enkelte prosjekt innenfor tildelt økonomisk ramme, samt å rapportere på fremdrift og økonomi til programleder, inkludert sluttrapportering. Videre er det prosjektlederes ansvar å opprette prosjekt/referansegrupper med lokale beboere og ansatte i bydel og kommunen. Prosjektledergruppe: Prosjektledergruppen avklarer deltakelse og samarbeid mellom delprosjekter, samt rapporterer på aktivitet vedrørende fremdrift i prosjektene. Videre holdes prosjektledergruppen informert og sikrer at aktivitet er i tråd med annen aktivitet i Groruddalssatsingen. 18 Områdeløft Ammerud - 2015
4. Risiko og suksess 4.1 Overordnet risikoanalyse Risiko i denne sammenheng handler om de utfordringer som programmet og prosjektene står overfor. Kritiske faktorer som kan påvirke gjennomføringen av områdeløft Ammerud i negativ retning: Samarbeid: Det en utfordring å lykkes med å forankre områdeløftet i befolkning og moderetater slik at prosjektene får gjennomføringsevne i selve programfasen. For å få til dette er det vesentlig med godt samarbeid med involverte parter tidlig i prosessen, dette er vanskelig å få til i praksis med Bymiljøetaten og Omsorgsbygg som til nå ikke synes å prioritere prosjekter i områdeløft i særlig stor grad. Forankring: For å klare å gi stafettpinnen videre etter at Groruddalssatsingen er over er det vesentlig at Bydel Grorud kjenner prosjektene og ser verdien av å videreføre dem. For å få til dette er det en forutsetning med utvikling/utprøving av samarbeidsformer og metoder i Områdeløft Ammerud 2015 19
områdeløftperioden. Det er kritisk at en ikke avslutter prosjektene før man har fått jobbet tilstrekkelig med forankring. Målgruppe: Det er en utfordring å treffe riktig målgruppe for prosjektene. Det er viktig å klart definere hvem som er målgruppe og målrettet nå ut til denne gruppen. Økonomi: Stat og kommune kan endre de økonomiske rammebetingelsene. Risiko kan også reduseres dersom ansvarlige for Groruddalssatsingen i Oslo kommune arbeider godt med å få hele organisasjonen Oslo kommune til å fokusere på gjennomføring av prosjekter innenfor områdeløftområder. Programmet har fokus på risikohåndtering. Risikoanalyse for delprosjekter er et virkemiddel som vil bli tatt i bruk i områdeløftet. Risikofaktorer er et produkt av to elementer; sannsynligheten for at faktoren vil inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer. Når vi gjennom en slik analyse identifiserer risikoer med høy risikoverdi, må vi utarbeide tiltak for å redusere både sannsynligheten og konsekvensen for at risikoen inntreffer. Programleder og programansvarlig har et overordnet ansvar for å overvåke de kritiske faktorene for hele programmet. Prosjektleder og prosjektansvarlig har ansvar for å overvåke de kritiske faktorene i hvert enkelt prosjekt. 4.2 Suksesskriterier Et vesentlig suksesskriterium er å ha fokus på risiko slik som beskrevet overfor. Tjenesteledere og andre som jobber i bydelens tjenesteapparat, med sin erfaring, lokalkunnskap og fagkunnskap, er særs viktig for områdeløftet. Gjennom samarbeid kan få til nye arbeidsmåter på tvers av de ulike tjenestestedene. Slike koblinger vil manifestere seg i områdeløftet i videre arbeid. Samarbeid med annen kommunal virksomhet er også essensielt. Særlig innenfor arbeidet med fysisk rom. Plan- og bygningsetaten er interessert i å se nærmere på utviklingspotensialet i Ammerud også i sammenheng med andre deler av bydel Grorud. Andre kommunale eller andre offentlige virksomheter og private aktører vil også bli motivert til å delta i tidlig fase under de delprosjekter der et samarbeid er fruktbart. Innbyggerne i innsatsområdet er områdeløftets sluttbruker, som gjør involvering av beboerne til et helt vesentlig suksesskriterium. Vi vil jobbe med å involvere befolkningen og deres ressurser i utviklingen av Ammerud. Både når det gjelder medvirkning i form av å komme med ideer til hva man kan gjøre i områdeløftet, og når det gjelder deltakelse i prosjekter med mål om å fremme aktiv deltakelse i lokalsamfunnet (foreninger, idrettslag, borettslag, velforeninger med mer). Prosjektet Campus Grorud som blir nærmere beskrevet i del 2 av programplanen er et prosjekt som har som mål å skape økt deltakelse blant ungdom. Omdømmearbeid, samt arbeid med stedsintentitet, er vesentlig i områdeløftet. Som del av dette arbeidet er det sentralt å synliggjøre resultater gjennom god kommunikasjon i samarbeid med bydelens informasjonskonsulent. Områdeløftet har utarbeidet et kommunikasjonsverktøy, «Grete», for å kommunisere med befolkningen både på Ammerud og utenfor Ammerud. I programplan 2015 videreføres dette arbeidet under prosjektet Vi her på Ammerud under strategien Omdømme og stedsidentitet. 20 Områdeløft Ammerud - 2015
Del 2- Prosjektene 5. Prosjektoversikt 5.1 Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra 2011 2016 Områdeløft Ammerud 2015 21
5.2 Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud 2015 Her vises alle planlagte prosjekt i områdeløft kommende år inndelt etter strategi, prosjektfase (forstudie, forprosjekt eller hovedprosjekt) og forventet varighet (kvartalsvis) Hensikten er å skape en oversikt som forenkler kommunikasjon mellom programleder og programstyre ved tertialgjennomgang. 6. Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Her gis en kort beskrivelse av enkeltprosjektene med prosjektmål som beskriver prosjektets mål for 2015. 6.1 Prosjekt 1.2: Campus Grorud Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101121 Prosjektnavn: Campus Grorud Prosjektleder: Tonje Brustuen Prosjektansvarlig: Habib Tahir Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Målet med Campus Grorud er å styrke ungdommens engasjement og deltagelse i samfunnet. Gjennom tiltak i prosjektet skal vi gi ungdom relevant kompetanse til å delta aktivt i elevråd, borettslag, klubbråd, idrettslag og frivillige foreninger, og dermed myndiggjøre de 22 Områdeløft Ammerud - 2015
unge i sine egne liv. Samtidig skal kursene som tilbys være kompetansegivende med tanke på å bygge CV og å øke de unges mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. For en langsiktig måloppnåelse er det avgjørende at vi gjennom prosjektet utvikler varige nettverk og gode rutiner for samarbeid. I løpet av de to første årene har vi testet forskjellige arbeidsmetoder og gjort oss noen viktige erfaringer for videreutvikling av prosjektet. Vi har sett at UngMed har gitt positive virkninger, og ønsker derfor å fokusere på aktiviteter som styrker Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene i året som kommer. Prosjektmål for 2015 Det er utviklet gode og varige samarbeidsformer mellom bydelen, Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene. Det er utviklet en levedyktig plan for kompetanseheving for Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene. Det er gjort en systematisering av kurstilbudet til de ansatte i klubbene, det er gjennomført seminar og det er utviklet en opplæringsplan. Det er i samarbeid med Ungdomsrådet gjennomført et stunt i forbindelse med høstens kommunevalg. Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten i oppstart av Ung hjelper eldre Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten videre i arbeidet med markedsføring og informasjon. Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten i gjennomføringen av UngMed 2015, og vedtakene er fulgt opp i Ungdomsrådet og i komitearbeidet. Campus Grorud har bistått klubbene i gjennomføring av jobb og kurs for ungdom i 2015. Campus Grorud har deltatt på minst tre arrangementer Prosjektets innhold Deler av Campus Grorud er nå forankret i Aktivitetsenheten. UngMed er lagt til en klubblederstilling, det samme er opplegget med sommerjobb for ungdom. I tillegg er noe av arbeidet med Ungdomsrådet overført til delprosjektledere gjennom Grorud ungdomsforum (GUF). Prosjektlederstillingen i Campus Grorud er derfor redusert til 50 % i 2015. Det er likevel fortsatt behov for å støtte Aktivitetsenheten videre i andre deler av prosjektet, med sikte på stadig mer overføring i løpet av året og når personalkabalen er på plass. Dette gjelder prosjektmålene som går på Ungdomsråd, elevråd og klubbråd, samt på jobb og kurs for ungdom. Vi vil også i år gjennomføre sommerjobb, jobb på OD-dagen og andre småjobber, med mål om å opprette en «arbeidsformidling» hvor vi kan formidle småoppdrag til ungdom som har fått opplæring i prosjektet. I 2015 vil vi fokusere på å trekke inn de ansatte i klubbene gjennom arbeidet med opplæringsplan for ungdomsarbeidere. Når det gjelder arbeidet med markedsføring ble det i 2014 ferdigstilt grafisk profil, verktøy og maler til bruk i informasjonsarbeidet. Det er likevel videre behov for å få mer fokus på kompetanseheving og fortsatt implementering i klubbene. Arbeidet med lokalene i Ammerudhellinga 47 tas ut av Campus Grorud og legges til prosjekt Utvikling av Ammerudhellinga 47. Områdeløft Ammerud 2015 23
I løpet av året skal Campus Grorud, som tidligere år, være representert på bydelens ungdomsarrangementer, som Barne- og ungdomsfestivalen, Lysvandringen og Ammeruddagen. Målgrupper Målgruppen er ungdom i alderen 13-23 år i Bydel Grorud, der Ammerud vil være pilotområde. Det kreves ikke spesielle forkunnskaper for å delta. I rekruttering til aktiviteter vil det gis forrang til ungdom som har bidratt med frivillig innsats i aktivitetssentrene. Slik ønsker vi å oppmuntre til frivillighet og danne en «karrierevei» fra frivillig til lønnet innsats for de unge som deltar i våre aktiviteter. Samarbeid og medvirkning Aktuelle samarbeidspartnere er borettslagene, idrettslagene, ungdomsskolene, SaLTo, Groruddalssatsingen, UngOrg, oppfølgingstjenesten, politiet, prosjektene Ung i arbeid og Unges kafé, Gatemeglingsprosjektet, Ungdom og fritid, Enhet for mangfold og diskriminering i Oslo kommune, NAV, ICDP-Grorud, FAU barne- og ungdomsskoler. Tidsbruk Antatt varighet er ut programperioden med antatt behov for 50 % prosjektleder Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad: 820 000 Husbankens finansielle bidrag: 570 000 Bydelens egenandel: 200 000 Søke midler fra EMI til UngMed: 50 000 Overførte midler fra 2014: 6.2 Prosjekt 1.3: SamBo Prosjektinfo: Prosjektnummer:30101022 Prosjektnavn: SAMBO Prosjektleder: Tonje Brustuen, Cecilie Kjølnes Skar og Trond Werner Prosjektansvarlig: Habib Tahir Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag kontaktet bydel Grorud i 2012 på grunn av utfordringer de stod overfor, som var så store at de trengte hjelp til å hanskes med dem, når det gjaldt barn og unge som er ute sent på kvelden og skaper uro. Vi har hatt møtevirksomhet med disse borettslagene, og som et resultat har de nå startet barne- og ungdomskomiteer under borettslagsstyrene sine. Områdeløftet har støttet borettslagene i dette arbeidet og det vil vi fortsatt gjøre i 2015. Økt engasjement og aktivitet der man bor er en viktig for et godt bomiljø som også henger nært sammen med bedring/utjevning av levekår. Et samarbeid mellom borettslagene, Ammerud aktivitetssenter, områdeløftet og Boligsosialt utviklingsprogram kan være en viktig nøkkel for å få dette til. Beboere kan gjennom informasjon og involvering få kontakt med hverandre som kan føre til en felles forståelse og økt engasjement i forhold til sitt eget bomiljø. Å kunne samarbeide om løsninger og felles utfordringer, styrke den lokale påvirkning, finne løsninger for bruk av utearealer, og sikre rekruttering til borettslagstyrer og andre utvalg. 24 Områdeløft Ammerud - 2015
Vi har i forstudien hentet erfaringer fra Furuset om BoSammen-prosjekt der og startet dialog med noen av borettslagene. I 2014 har områdeløftet gjennomført faste møter med Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag, og startet opp et prosjekt initiert av Ammerudlia borettslag hvor ungdom får anledning til å jobbe som «velkomstverter» for nyinnflyttede i borettslaget. I november gjennomførte vi også en studietur til Stockholm med deltagere fra Ammerudklubben og begge borettslagene. Prosjektmål for 2015 Videreføre ordningen med fire årlige SAMBO-møter. Gjennomføre 4 faglig/sosiale arrangementer for borettslagene og Ammerud aktivitetssenter. Rekruttere frivillige fra borettslagene til kursing i samarbeid med Aktivitetsenhetens opplæringsplan. Rekruttere flere borettslag inn i samarbeidet. Bistå borettslagene videre i arbeidet med introduksjonsordning for nyinnflyttede, kveldsravning (samt nytt konfliktkurs ved behov) og barne- og ungdomskomiteene. Prosjektets innhold En visjon er at det skal være etablert samarbeid med alle borettslagene og velforeningene på Ammerud. Dersom disse aktørene ser verdien av et stor-vel /samarbeidsavtale mellom borettslagene og Bydel Grorud så skal en slik avtale etableres, etter modellen på Romsås. Dette er et langsiktig mål som tar tid å forme. Barne- og ungdomskomiteer i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag er etablert og jobber videre med sosiale arrangementer for beboerne. Kveldsravnordningen er etablert med en god ordning for nyrekruttering og opplæring av ungdommer. De borettslag som ønsker å starte opp kveldsravning eller barne- og ungdomskomiteordning skal få støtte av områdeløftet til dette. Prosjektideen er foreslått av Ammerudlia borettslag om velkomstpakker til nyinnflyttede gjøres som forstudie i samarbeid med Husbanken og OBOS. Det skal arbeides opp mot styret gjennom kursing og dialog for å sette bomiljø på dagsorden. Målgrupper Borettslagene og velforeningene på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Aktuelle samarbeidsparter er borettslagene på Ammerud, velforeningene på Ammerud, Bydel Grorud, Boligsosialt Utviklingsprogram, Ammerud aktivitetssenter, Røde Kors, Husbanken v/bomiljøtilskudd, OBOS. Tidsbruk Hele programplanperioden. Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad: 198 643 Husbankens finansielle bidrag: 198 643 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2012: 0 Annen medfinansiering av prosjektet: Introduksjonsordning i Ammerudlia borettslag støttes av Husbanken gjennom bomiljøtilskudd. Områdeløft Ammerud 2015 25
6.3 Prosjekt 1.4: Folkehelse i barnehagene Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101127 Prosjektnavn: Folkehelse i barnehagene Prosjektleder: Fagpedagoger folkehelse Prosjektansvarlig: Elizabeth Hernholm og Morten Sanden Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Bydel Groruds folkehelsearbeid er forankret i bydelens strategiske plan for 2011 til 2014, der ett av hovedmålene er å fremme innbyggernes helse og forebygge livsstilssykdommer gjennom langsiktig og strategisk innsats. Barnehagene utgjør en betydningsfull læringsarena utenfor hjemmet og har en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. Her har en mulighet til å iverksette både strukturelle forebyggende tiltak og individrettede tiltak rettet mot barn i risikogrupper. Barnehagepersonell er i en unik posisjon til å påvirke barnas levevaner, da levevaner etableres tidlig, og barna tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner blant barn og deres foreldre, øker vi sannsynligheten for varig livsstilsendring i de enkelte familiene. På den måten kan prosjektet bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse. Arbeidet med folkehelse i barnehager i 2015 blir en videreføring av det gode arbeidet som har blitt gjort med innføring av rutiner for mat og aktivitet i barnehagene i bydelen. Piloten som ble gjort i 3 barnehager på Ammerud i 2013/2014 har blitt rullet ut i resten av barnehagene. I videreføringen skal områdeløftet sin rolle i arbeidet fortsatt være å bidra til god informasjon og legge til rette for at foreldre selv kan ta gode folkehelsevalg også utenfor barnehagetid. Det er forskjell på hvor gode uteområder det er i de ulike barnehagene. For å gi barnehagene bedre forutsetninger for å møte anbefalinger om fysisk aktivitet blir dette noe som vi skal se nærmere på. Dette er også knyttet til opplevelse av nærmiljø. Prosjektmål for 2015 Økt kunnskap om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner blant foreldre gjennom videreutvikling av kursmateriell for barnehagene Finne potensial for utvikling av barnehagenes uteområder som kan gjøre at aktivitetsnivået blir høyere Flere barn bruker nærområdene til lek og aktivitet i og utenfor barnehagetid Prosjektets innhold Kartlegge mangler og ønsker for utelek og foreslå tiltak på uteområder Gjøre en evaluering av materiellet som brukes i samtale og til distribusjon med tanke på endring/utvikling. Dette kan f.eks. handle om språk. Gjennomføre vinteraktivitetsdag i nærområdet med oppfølging i etterkant Produsere en kokebok for barn og foreldre Det ble utviklet materiell i 2014 som gjør det lettere å ha førstegangssamtale med foreldre om mat og aktivitet. Dette skal evalueres og kostholdsveiledningshefter skal suppleres med kokebok med oppskrifter man kan lage hjemme. Det skal gjøres en gjennomgang av behov og ønsker som finnes for uteområder og uteaktivitet i barnehager i innsatsområdet. Avhengig av hvor omfattende behovet på uteområder/uteaktivitet er kan mindre tiltak også gjennomføres i 2015. 26 Områdeløft Ammerud - 2015
Dette er et stort prosjekt der kun deler av det dekkes av denne programplanen. I resten av prosjektet jobbes det blant annet med rutiner for hvordan de barna med størst behov kan fanges opp bedre og se på tiltakskjeden de møter. Det er også ønske om å gjennomføre nye målinger av aktivitetsnivå hos barna for å følge utviklingen fra pilotprosjektet. Gjennom samhandling om dette prosjektet har områdeløftet mulighet til å oppnå synergieffekter at det som gjøres i barnehagene også føres utover barnehagens åpningstid. Det er altså særlig arbeidet som gjøres mot at barna skal få endrede vaner for kosthold og fysisk aktivitet i hele sitt liv og ikke bare innenfor barnehagens åpningstider som områdeløftet vil arbeide med. Dette gjelder spesielt å legge til rette for aktivitet i nærområdet som kan brukes i og utenfor barnehagetid og promotere turmuligheter. Vinteraktivitetsdag i samarbeid med borettslag og aktivitetssenteret var planlagt i 2014 men utsatt på grunn av lite snø. Vinteraktivitetsdag kan følges opp av tiltak som skikurs for barn og foreldre. Målgrupper Ansatte, foreldre og barn i barnehagene innenfor hovedinnsatsområdet til områdeløft Ammerud. Samarbeid og medvirkning Idrettspedagoger, barnehager på Ammerud og avdeling for barn- og unge i bydelen, Programområde 4 i Groruddalssatsingen, Frisklivssentralen og helsestasjonen i Bydel Grorud. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 70 000 Husbankens finansielle bidrag: 20 000 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 50 000 Annen ekstern finansiering: 2 100 000,- fra Programområde 4 i Groruddalssatsingen 6.4 Prosjekt 1.5: Friskliv på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Friskliv på Ammerud Prosjektleder: Nina Strand Ølnes og Stian Holter Løe Prosjektansvarlig: Ole-Jørgen Pettersen Prosjektfase: Forstudie Bakgrunn Bydel Groruds har en befolkning med dårligere helse enn gjennomsnittet i Oslo. I ny strategisk plan 2014-2017 er det å bidra til god folkehelse et av seks overordnete mål for bydelen. Frisklivssentralen på Romsås er en viktig del av folkehelsearbeidet for hele bydelen. Når vi etablerer nye aktivitetsmuligheter på Ammerud samarbeider vi om å legge deler av Områdeløft Ammerud 2015 27
treningstilbudet til Ammerud. Det er et ønske også fra Ammerudbeboere som deltar i tilbudet til frisklivssentralen i dag som kan tenke seg et tilbud i nærområdet. I tillegg til å være et tilbud til personer med frisklivsresept holder frisklivssentralen åpne aktiviteter. Dette er en essensiell del av tilbudet som også bidrar til at tidligere frisklivsdeltakere ikke faller ut. Frisklivssentralen har i dag 2 ansatte i 100 % stilling. Det ligger et stort potensial i å utvide og å nå ut til flere grupper både med forebyggende og rehabiliterende tiltak. Frisklivssentralen jobber også med prosjektet «Frisk familie» som vi ser kan knyttes til folkehelsearbeid på Ammerud. Prosjektmål for 2015 Utvide treningstilbudet på Ammerud for å nå ut til med tilbudet til flere Ammerudbeboere og få økt aktivitet i «aktivitetsrunde» Få økt samspill mellom de ulike tilbudene på lavterskel aktivitet og lek Prosjektets innhold Etablere treningstilbud i regi av frisklivssentralen på Ammerud: 2 grupper (frisklivsresept og åpen) Holde seminar med relevante tjenester i bydelen for å kartlegge eksisterende lavterskel tilbud for barn, unge og familier Knytte bånd til de andre folkehelsetiltakene (barnehage, aktivitetssenter etc.) Det tas sikte på å gjennomføre seminar om og lek, aktivitet og folkehelse i første kvartal 2015. Resultatene herfra blir med på å forme arbeidet videre. Vi etablerer aktivitetsmuligheter som sammen med Grorudparken danner en runde som egner seg for mange ulike typer aktiviteter. Ved å holde aktiviteter i området håper vi å inspirere flere til å bruke «aktivitetsrunden». Økt aktivitet vil gjøre at det føles tryggere for alle å bruke disse områdene. For å kunne utvide tilbudet til å ha trening på Ammerud er det nødvendig å utvide bemanningen på Frisklivssentralen. Målgrupper Beboere på Ammerud Samarbeid og medvirkning Frisklivssentralen, idrettspedagoger i barnehage, Ammerud aktivitetssenter Tidsbruk Ikke beregnet Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 200 000 Husbankens finansielle bidrag: 200 000 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 0 Forventet ekstern finansiering: 0 Annen ekstern finansiering: Frisklivssentralen støttes av Programområde 4 i Groruddalssatsingen m fl. 28 Områdeløft Ammerud - 2015
6.5 Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101123 Prosjektnavn: Opprusting av underganger Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Ole-Jørgen Pettersen Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Medvirkningsprosess 2012 og spørreundersøkelsen som vi gjennomførte på Ammerud sommeren 2013 forteller oss at beboere på Ammerud ønsker et mer opplyst og vedlikeholdt tur- og gangveisystem. Undergangene ved Grorud T-banestasjon, Ammerud T-banestasjon og katedralen under Trondheimsveien samt gangveisystemet generelt, ble trukket frem som områder der beboerne følte seg mindre trygge. I 2014 ble det planlagt lyssetting av to underganger og mer omfattende rehabilitering av en tredje undergang, «Ammerudtunnelen». Prosjektet tas med i 2015 fordi byggeprosjektene ikke er ferdige. Vann- og avløpsetaten har ansvar for økonomi og rapportering mens områdeløftet har den lokale kompetansen og følger opp prosjektene underveis. Prosjektmål for 2015 Fullføre opprustning av tunnelen ved Ammerud T-banestasjon etter forslaget fra samarbeidet med Arkitekthøgskolen. Lyssette undergangen under Ammerudveien slik at gangveisystemet helt opp til Lysløypa i marka er helhetlig. Lyssette undergangen ved Grorud T-banestasjon. Prosjektets innhold Følge opp igangsatte prosjekter til ferdigstilling og markedsføre resultater. Målgrupper Alle som benytter gangveisystemet på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Bymiljøetaten/Sporveien/Vann- og avløpsetaten. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 0 Husbankens finansielle bidrag: 0 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 0 Forventet ekstern finansiering: 0 Annen ekstern finansiering: Støtte gjennom store midler i Groruddalssatsingen er overført til Vann- og avløpsetaten. Områdeløft Ammerud 2015 29
6.6 Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga 47 Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101125 Prosjektnavn: Utvikling av Ammerudhellinga 47 Prosjektleder: Tonje Brustuen og Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Morten Sanden Prosjektfase: Forstudie/forprosjekt Bakgrunn Bakgrunnsdokumentasjon foreslår å styrke lokalsamfunnsaksen ved å gi den en fellesarena som skal fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet. Ammerudhellinga 47 ligger sentralt på Ammerud og uteområdet er svært synlig i nærmiljøet. Arbeidet med å ruste opp uteområdet til Ammerudhellinga ble startet i 2014. Det har blitt gjort med utgangspunkt i medvirkning fra ungdomskonferanse og en workshop som del av mulighetsstudie. Det er et ønske å utvikle Ammerudhellinga 47 gjennom å se på tilbudet og lokalene. I dag er det blant annet ungdomsklubb, helsesøster for ungdom, Åpen barnehage og ungdomsprosjekter som benytter huset. For områdeløftet er det viktig at planene for huset framover tar hensyn til det store behovet for flere gode møteplasser på Ammerud. Parallelt med å ruste opp uteområde og enes om videre utvikling av Ammerudhellinga som en fellesarena i nærmiljøet skal det ses på klubbdriften med stikkord folkehelse, mat og aktivitet. Tilbudet innen mat og aktivitet på klubbene skal endres med Ammerud som pilot. Områdeløftets rolle blir å bistå dette arbeidet med vekt på kommunikasjon, omdømmebygging og fysisk tilrettelegging. Det vil også knyttes til de andre prosjektene med tema folkehelse: Aktivitet og ung ledelse og Friskliv på Ammerud. Prosjektmål for 2015 Legge til rette for økt aktivitet gjennom å flytte parkering og oppgradere uteområdet til Ammerudhellinga 47 Bidra til arbeid med mat og aktivitet i Ammerud aktivitetssenter Jobbe for at det blir utviklet en felles visjon for sammensetning av tilbud i Ammerudhellinga 47 Få bedre omdømme og kommunikasjon av tilbud i Ammerudhellinga 47/Ammerud aktivitetssenter Prosjektets innhold I mulighetsstudien som ble gjort for uteområdet i 2013 ble det skissert løsning for å flytte parkering og utnytte atriet til huset bedre. Dette danner grunnlag for en detaljprosjektering høst 2014 der man ser på løsninger som kan åpne opp atriet, ivareta funksjonene som er i bygget i dag og være fleksibel med tanke på framtidig bruk. På bakgrunn av detaljprosjektering vil det søkes større midler til uteområdet i desember 2014 med Omsorgsbygg som søker. Områdeløftet vil delta i å lage en visjon for hva bygget skal inneholde og tilpasser arbeidet ut fra premissene som legges. Avhengig av framdrift kan det være mulig å begynne arbeidet med indre opprusting av bygget. Ved å se på hvilke endringer man kan gjøre i tilbud/aktivitet samtidig som man vurderer potensialet i selve bygningskroppen kan vi finne gode løsninger. Ammerud aktivitetssenter har et dårlig omdømme blant mange. Det skal jobbes med å synliggjøre særlig folkehelsetiltakene som kan bli viktige for å snu inntrykket mange foreldre har av klubben. 30 Områdeløft Ammerud - 2015
Målgrupper Barn- og ungdom som bor i Ammerud, borettslag og organisasjoner på Ammerud og befolkning i Bydel Grorud forøvrig. Samarbeid og medvirkning Aktivitetssenteret Ammerudhellinga 47, avdeling for barn og unge i Bydel Grorud, Omsorgsbygg, borettslagene på Ammerud. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 2 378 643 Husbankens finansielle bidrag: 178.643 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 0 Forventet ekstern finansiering: 1 200 000 Ekstra midler til store prosjekter fra Husbanken, (uteområde - desember 2014), 1 000 000 Ekstra midler til store prosjekter fra Husbanken, (lokaler juni 2015). Avdeling for barn og unge vil i tillegg søke midler fra programområde 4. Annen ekstern finansiering: Støtte gjennom store midler i Groruddalssatsingen er overført til Vann- og avløpsetaten. 6.7 Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101224 Prosjektnavn: Trygt og trivelig på Ammerud Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Jørn Linnerud Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Trivsel og trygghet i nærmiljøet kan handle om faktorer som søppel og hærverk, belysning og generell aktivitet i området. Medvirkningsprosesser i områdeløftet og spørreundersøkelse blant Ammerudbeboere i 2013 har vist at mange føler seg utrygge og at mangel på lys langs gangveier er en kilde til dette. I 2014 hadde områdeløftet stort fokus på å få opp lys og aktivitetsmuligheter langs gangveisystemet og i marka. Bydelen har også mottatt flere henvendelser fra lokalbefolkningen om at forsøpling av uterommet er en utfordring på Ammerud. Forsøpling av nærmiljøet oppleves som negativt og påvirker totalinntrykket av Ammerud. Fuglemating er et problem noen plasser. Ved å holde Ammerud ryddig håper vi at folks bilde av Ammerud blir mer positivt. Det er ønskelig å ha mulighet i områdeløftet til å følge opp og bidra direkte til tiltak av mindre art, og også kunne imøtese forslag fra befolkningen som oppstår i løpet av året. Vi oppmuntrer til flere beboerinitierte prosjekter. Det er en forutsetning at dette er tiltak som vil føre til måloppnåelse for områdeløftet. «Trygt og trivelig på Ammerud» skal gi mer aktivitet gjennom fysiske tiltak, spesielt i de områdene som oppfattes som minst attraktive i dag. Områdeløft Ammerud 2015 31
Prosjektmål for 2015 Fullføre belysningsprosjekter og sørge for helhetlig belysning på turveisystemet gjennom å skifte ut master mellom Ammerudhellinga 47 og Ammerudtunnelen Bedre nærmiljø gjennom tiltak mot fuglemating og forsøpling Støtte befolkningens egne prosjekter Prosjektets innhold De større lysprosjektene på Ammerud blir ferdigstilt vinteren 2014/2015. For å sørge for helhet i gangveisystemet tas også 170 m gangvei mellom Ammerudhellinga 47 og Ammerudtunnelen inn med opprusting av lys og vei. Videre i 2015 skal områdeløftet jobbe med praktiske og holdningsskapende tiltak i nærmiljø for å gi økt trygghet og trivsel. Det er også et ønske å jobbe med bedre skilting mellom Grorudparken, de nye møteplassene områdeløftet etablerer og Marka. Dette vil bli gjort i samarbeid med Bymiljøetaten. Områdeløftet vil jobbe aktivt med å oppmuntre til flere fysiske og sosiale prosjekter i regi av f.eks. lag og organisasjoner som er med å løfte nabolaget. Målgrupper Bydelens befolkning Samarbeid og medvirkning Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, skoler, lag, foreninger og organisasjoner. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 225 318 Husbankens finansielle bidrag: 225 318 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 0 Forventet ekstern finansiering: 0 6.8 Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101223 Prosjektnavn: Vi her på Ammerud Prosjektleder: Mari Tharaldsen Prosjektansvarlig: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektfase: Gjennomføring Bakgrunn Det kom fram i rapporten Vi her på Ammerud at folk på Ammerud opplever stedet som et eget lokalsamfunn som de identifiserer seg med, og de er opptatt av omdømmet eksternt. Det ligger en ressurs i tankegangen om at Ammerud er et eget lokalsamfunn og det anbefales i rapporten at dette løftes tydeligere frem; at det dyrkes og styrkes. I tillegg kom det fram at innbyggerne møter andre folks bilder av Ammerud, og at disse forestillingene er negative, feilaktige eller mangelfulle. De stemmer ikke med virkeligheten. Det er dermed viktig å fortelle de gode historiene om Ammerud. 32 Områdeløft Ammerud - 2015
Å skape engasjement og oppmerksomhet rundt de andre prosjektene er essensielt for å lykkes, f.eks. ved etablering av aktivitetsmuligheter. Kommunikasjonsverktøyet Grete er utviklet for å kunne formidle aktiviteter på en bedre måte både i områdeløftet og bydelen generelt. Bruk av figuren Grete skaper gjenkjennelse, gjør kommunikasjonen personlig og gir mulighet for å bruke humor og interaksjon på en innovativ måte. I 2014 var områdeløftets kommunikasjonsverktøy Grete etablert og ble tatt i bruk gjennom flere tiltak. I rapport fra nullpunktmålingen som ble gjennomført sommer 2013 ble det pekt på at blokkområdene på Ammerud har et dårlig omdømme som også påvirker oppfattelsen av resten av Ammerud. Holdningene til den brutalistiske arkitekturen i de 4 store blokkene som preger Ammerud, og generelt inntrykket av boområdene på Ammerud, er noe vi ønsker å jobbe særskilt med for å få omdømmet til å stemme mer med faktisk situasjon. Dette er en videreføring av «Sett pris på 60-tallsarkitekturen!»-prosjektet som ble delvis gjennomført i 2014 og kan også ses i sammenheng med arbeidet med bomiljø i Ammerudlia borettslag. Prosjektmål for 2015 Gjennomført 4-5 enkelttiltak der tjenestesteder og samarbeidspartnere bruker Gretes historier som formidlingsverktøy Vise fram det positive og unike i det arkitektoniske uttrykket til 60-tallsarkitekturen og promotere det varierte boligmarkedet på Ammerud gjennom 1-3 tiltak Grete er gjort mer kjent for lokalbefolkningen gjennom tradisjonelle og nye medier, slik at vi kommuniserer ut til flere De nye aktivitetsmulighetene på Ammerud har blitt kommunisert gjennom presse og til befolkningen ved bruk av Grete Ammeruddagene og lysvandring er gjennomført med deltakelse fra områdeløftet og har skapt positiv oppmerksomhet for områdeløftet og Ammerud Prosjektets innhold Områdeløftets aktiviteter kommuniseres gjennom dette prosjektet. Arbeidet er tett knyttet opp til prosjekter under de andre strategiene, da resultatspredning og informasjon fra disse prosjektene vil være en viktig del av omdømmebyggingen. «Grete» benyttes i samarbeid med tjenestesteder og andre for å formidle budskap (aktiviteter, verdier, tilbud) på en mindre byråkratisk måte. Aktuelle samarbeidspartnere i 2015 er Ammerud aktivitetssenter, prosjektet Unge hjelper eldre og frisklivsentralen. Det er viktig at arbeidet med Grete er forankret i tjenestene, men arbeidet med formidling og kommunikasjon kan også brukes i forbindelse med utvikling av tjenestene. I 2015 blir det spesielt viktig å promotere de ulike fysiske prosjektene som ferdigstilles, både gjennom presse og gjennom å bruke Grete i filmsnutter som viser aktivitetene man kan gjøre. Grete er en god ambassadør for hverdagsaktivitet og lavterskeltilbud, og er med på å promotere de andre folkehelsetiltakene i prosjektporteføljen. Utviklingen i omdømmet til Ammerud måles gjennom en boligprisanalyse der man kan se utviklingen fra 2011 til 2015 relativt til Oslo og Bydel Grorud. Det ble målt en prosentvis høyere økning for Ammerud og Bydel Grorud fra 2011 til 2014. Utviklingen i 2015 blir derfor interessant. Målgrupper Bydelens befolkning og Oslo for øvrig. Samarbeid og medvirkning Lag og organisasjoner. Områdeløft Ammerud 2015 33
Tidsbruk 45 % stilling Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 391 966 Husbankens finansielle bidrag: 391 966 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 0 Forventet ekstern finansiering: 0 6.9 Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101222 Prosjektnavn: Samarbeid på tvers Prosjektleder: Mari Tharaldsen Prosjektansvarlig: Jørn Linnerud Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn I strategien og prosjektet «Samarbeid på tvers» har områdeløftet jobbet med å bruke idrett og kultur for å skape nettverk på tvers av sosiale og geografiske skillelinjer gjennom arrangementer og formidling av aktiviteter. I tillegg har vi jobbet med å formidle resultater av nullpunktmåling som gir mye informasjon om organisert og uorganisert aktivitet på Ammerud og er et verktøy for områdeløftet. Idrett, kultur og frivillighet er et viktig kjennetegn for Ammerud og arbeid med dette kan ses i sammenheng med arbeid med stedsidentitet og omdømmebygging. Områdeløftet ønsker å utvikle samarbeidet mellom ulike organisasjoner, inspirere til økt deltakelse og vise at Ammerud har en engasjert befolkning. Arbeidet i dette prosjektet er også knyttet til prosjekt 4.2 Aktivitet og ung ledelse. Prosjektmål for 2015 Involvere nye aktører i gjennomføring av Lysvandring og andre arrangementer Gjennomføre vinteraktivitetsdag som et samlende arrangement for borettslag, klubb, barnehager og organisasjoner Få befolkningen til å ta i bruk de nye aktivitetsmulighetene på Ammerud gjennom samarbeid med idrettslag og andre organisasjoner Prosjektets innhold Vinteraktiviteter på Ammerud Åpningsarrangementer for ny aktivitetsmuligheter Vinterleker på Ammerud ble ikke gjennomført i 2014 pga lite snø og det tas derfor sikte på å holde aktiviteter i februar 2015 i stedet. Vår 2015 blir det åpning av Ammerudtunnelen og Muscle beach. Områdeløftet deltar i: Markering av jubileumsåret til Granittrock Ammeruddager med økt fokus på lek og idrett Barne- og ungdomsfestival på Ammerud 34 Områdeløft Ammerud - 2015
Områdeløftet bruker arrangementer til å utvikle samarbeidet mellom ulike aktører i nærmiljøet. I år blir det spesielt fokus på hvordan flere kan involveres i arbeid med lysvandring, f.eks. økt samarbeid med skoler, barnehager eller aktivitetssenter. I tillegg deltok flere aktører i bydelen i Oslo åpne hus/kulturnatt-programmet i 2014. Dette er et arrangement vi vil bli med på videre og som bidrar til å vise fram Ammerud og bydelen. Målgrupper Bydelens befolkning Lag og organisasjoner Samarbeid og medvirkning Ammerud aktivitetssenter, Ammerudhjemmet, borettslag, barnehager, skole m.fl. Tidsbruk 20 % stilling i 2015 Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 275 318 Husbankens finansielle bidrag: 245 318 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 30 000 Forventet ekstern finansiering: 0 6.10 Prosjekt 4.2 Aktivitet og ung ledelse Prosjektinfo: Prosjektnummer: 30101222 Prosjektnavn: Samarbeid på tvers Prosjektledere: Vidar Benjaminsen og representant for Ammerud Basket Prosjektansvarlig: Jørn Linnerud Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Fra nullpunktmåling i 2013 vet vi at det er store forskjeller i aktivitetene til ungdommer fra ulike deler av Ammerud. Ungdommer i blokkområdene (grunnkretsene Ammerud og Ammerudkollen) deltar i mindre grad i organisert idrett, og minst aktive av alle er jentene. Fra flere hold har det kommet inn ønske om alternative muligheter for lavterskel gratis aktivitet. Samtidig har lokale idrettslag og organisasjoner et selverklært behov for å tenke nytt rundt aktivitet og rekruttering. Vi ser en mulighet for å skape et prosjekt som har effekt på begge disse problemstillingene og som også gir ledelsestrening til ungdom. I 2014 ble det gjennomført en forstudie der ungdommer fikk prøve ut aktivitetslederkurs og ledet aktivitet blant annet i samarbeid med Ammerud aktivitetssenter. Det har blitt hentet inn erfaring og kunnskap fra andre prosjekter. Rapport fra forstudie blir ferdigstilt i desember 2014. I 2015 skal vi jobbe med en konkret case for organisasjonsutvikling. Bakgrunn for dette er utfordringer i Ammerud basketklubb som gjør at tilbudet til yngre spillere og dermed framtiden til klubben er utsatt. Grunnen er for få ildsjeler/ressurspersoner som jobber med oppgaver i klubben. Dette er et kjent problem for mange idrettslag. Målgruppa som Ammerud basket når fram til inkluderer ungdom som kan ha ekstra behov for denne mestringsarenaen Områdeløft Ammerud 2015 35
og er derfor et naturlig sted å starte ut fra målene til områdeløftet og kopling til andre prosjekter. Prosjektmål for 2015 Øke aktivitet blant barn og unge gjennom bruk av aktivitetsledere og rollemodeller Gi ungdom ledererfaring som de kan bruke i sin egen klubb Gi et lavterskeltilbud til de minst aktive barna og ungdommene Styrke frivillighet og organisasjon i Ammerud Basket gjennom at foreldre, ungdommer og tidligere spillere i større grad deltar i drift og utvikling av tilbudet i klubben Prosjektets innhold Utdanne unge aktivitetsledere gjennom 2 kurs i løpet av året Gjennomføre aktiviteter i åpen hall Markedsføre tilbud i lokalmiljø og på skoler Lage en modell for videreføring/forankring av prosjektet Gjennomføre tiltak for økt medvirkning fra tre definerte målgrupper i Ammerud Basket. Aktivitet og ung ledelse videreføres i 2015. Det skal jobbes med tilbud innen lek og uorganisert idrett for å nå gruppene som er minst aktive i dag. Fram mot jul 2014 skal Ammerud basket i samarbeid med bydelen og forbund arbeide med utvikling av en tiltaksplan og rekruttering til parallelle opplæringsprogram for ungdom og foreldre i klubben. Målet er at deltakerne på programmet kan overta oppgaver i klubben. En viktig milepæl blir generalforsamling i april 2015. Ut fra progresjon jobbes det med videre tiltak for å styrke samhold i klubben og enkeltfunksjoner. Vi ser for oss at resultatene kan spres videre til andre lag organisasjoner. Prosjektleder for denne delen av prosjektet har tilhørighet i Ammerud basket og samarbeider med en ressursgruppe fra ISU/Bydel Grorud/Basketforbundet om planlegging og gjennomføring av tiltak. Målgrupper Barn og unge Lokale idrettslag Ungdom, foreldre og tidligere spillere i Ammerud basket Andre lag og organisasjoner Tidsbruk 2 x 20 % stilling i 2015 Budsjettrammer og finansiering for 2015 Prosjektkostnad totalt sett: 438 000 Husbankens finansielle bidrag: 378 000 Bydelens egenandel: 0 Overførte midler fra 2014: 60 000 Forventet ekstern finansiering: 0 36 Områdeløft Ammerud - 2015
7. Budsjett og finansiering 7.1 Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud 2015 Områdeløft Ammerud 2015 37
7.2 Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i 2015 38 Områdeløft Ammerud - 2015
Områdeløft Ammerud 2015 39