MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Like dokumenter
MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

Miljøoppfølgingsskjema

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

Passivhusstandarden NS 3701

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Monika Zandecka Ulimoen /5

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Resultater av evalueringen

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

SIMIEN Evaluering passivhus

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Energikonsept Strindveien 4

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

SIMIEN Evaluering passivhus

Energivurdering av Marienlyst skole

SIMIEN Evaluering passivhus

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

SIMIEN Evaluering passivhus

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

til passivhus - et fremskritt?

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

14-2. Krav til energieffektivitet

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT UIN BYGGETRINN 6A

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Nye Deichmanske hovedbibliotek

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Nye energikrav til bygninger. 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol. Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS. Omsetning 2006 ca.

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

DiBKs arbeid med definisjon av nesten nullenergi bygg (nneb) INGER GRETHE ENGLAND 21. mai 2019 Dialogmøte, Li;eraturhuset

SIMIEN Evaluering lavenergihus

EGENES PARK: ENERGILØSNINGER

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kontorbygg i energiklasse A

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

SIMIEN Resultater årssimulering

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Statsbyggs miljøstrategi

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Transkript:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI Kravene er basert på K 2010 minus 5% (5% bedre enn K 10), jfr. byggeprogram kap 1.6. Henvisning til standardene: K 2010. Maksimalt årlig energiforbruk er satt til: 125 kwh/m 2 (BTA), hvorav maksimalt 1 kwh/( m2*år) til komfortkjøling (dvs. ikke kjølemaskindrift men kun drift av sirkulasjonspumper til energibrønn/kjølebatteri for ventilasjonsluft). Totalentreprenøren skal levere beregninger for dokumentasjon av energiforbruk. 2) MILJØMÅL VEDR MARIALER Det stilles krav om miljøriktig material- og produktvalg, med krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging i alle prosjektfaser. For å redusere ventilasjonsbehovet og dermed energibehovet (viftedrift og oppvarming av ventilasjonsluft), skal det velges bygningsmaterialer med lave emisjonstall (lite avdunsting). Se pkt. 2.5. 3) KLIMAGASS Det skal legges opp til reduksjon av det totale klimagassutslippet gjennom byggets levetid med 50 % i forhold til dagens praksis. Det må benyttes beregningsverktøy for klimagassutslipp fra byggeprosjekter, eksempelvis slike som finnes på klimagassregnskap.no, versjon 3. Dagens praksis tilsvarer klimagassutslipp fra et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i byggeteknisk forskrift og materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med samme lokalisering uten transporttiltak. Revisjon nr. Dato: Utfylt av: Beskrivelse Godkjent dato: Godkjent av: Side 1 av 5

MILJØMÅL 1: ENERGI Nr Mål, delmål og krav for å nå målene Ansvar `s løsning 1. Maksimalt årlig energibruk settes til 125 kwh/m2 (BRA) Beregnet i henhold til NS 3031. 1.1 Utforming av bygget skal gi minst mulig varmetap, kjølebehov og energibruk. 1.1.1 Krav til varmetapstall i tak, vegger og gulv: U-verdi yttervegg: 0,18 W/(m2*K) U-verdi gulv: 0,15 W/(m2*K) U-verdi tak: 0,13 W/(m2*K) U-verdi vindu: 0,80 W/(m2*K) U-verdi dør: 0,80 W/(m2*K) Normalisert kuldebroverdi: 0,06 W/(m2*K) 1.1.2 Krav til lufttetthet/lekkasjetall i bygningsdeler, komponenter. I henhold til Sintefs prosjektrapport 42 (2009). Se pkt. 1.3.1. 1.1.3 Det skal benyttes konstruksjoner med gode termiske egenskaper for magasinering av kjøling/varme (tunge konstruksjoner). 1.1.4 Det skal benyttes utvendig automatisk solavskjerming av solid type for reduksjon av kjølebehov. 1.2 Redusere bruken av energi til tekniske installasjoner 1.2.1 Det skal benyttes løsninger med behovsstyring av lys mht tilstedeværelse og dagslys. 1.2.2 Ventilasjonssystemer skal ved dimensjonerende luftmengde ha en SFP-faktor på 1,5 eller bedre. Kravet til SFP-faktor skal være 0,5 eller bedre ved 50 % av dimensjonerende luftmengde. Godkjent dato: Godkjent av: Side 2 av 5

1.2.3 Det skal stedvis benyttes systemer for behovsstyring av ventilasjonsluft (VAV) for reduksjon av energibehov til viftedrift og oppvarming av ventilasjonsluft. 1.2.4 Virkningsgraden for varmegjenvinning av ventilasjonsluft skal være minst 84 % (årsvirkningsgrad). 1.2.5 Det skal velges energieffektiv belysning og teknisk utstyr for å holde energibehovet så lavt som mulig. LED skal vurderes benyttet ifm. effektbelysning, generell belysning og utebelysning. 1.3 Legge til rette for aktiv oppfølging av energibruk 1.3.1 Med termofotografering (NS-EN 13187) skal en kunne dokumentere at bygget oppfyller krav til tetthet og isolasjonsevne. Dette skal gjøres to ganger: 1) Når yttervegger/ veggkonstruksjoner er ferdige 2) Før overtakelse av entreprise. Bygget skal tilfredsstille en tetthet ŋ 50 = 1,0 oms/time Tettheten skal måles 2 ganger: 1) Ved tett bygg, før ytterveggen kles igjen. 2) Ved ferdig bygg før overtakelse av entreprise. Infiltrasjonstap måles ved trykksetting av rommene/deler av bygningen (50 PA overtrykk / undertrykk). vurderer resultatene og foreslår nødvendige tiltak. 1.3.2 Energioppfølgingssystem skal installeres. 1.3.3 skal vurdere måleresultatet fra første og andre driftsår. Oppfølging- garanti Godkjent dato: Godkjent av: Side 3 av 5

MILJØMÅL: MARIALKRAV Nr Mål, delmål og krav for å nå målene Ansvarlig `s løsning 2. Miljøriktig material- og produktvalg med strenge krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging i alle faser av prosjektet. 2.1 Prosjektet skal ta i bruk et egnet verktøy for valg miljøvennlige produkter. 2.1.1 Totalentreprenørens produsenter/leverandører skal levere EPD (Environmental Product Declaration) * for de 5 mest benyttede materialer. Valg av disse materialene foretas av Statsbygg i samråd med totalentreprenøren, som står ansvarlig overfor sine produsenter/ leverandører. Statsbyggs godkjenning er nødvendig for at produktet skal komme i betraktning i prosjektet. 2.1.2 Det skal i minst mulig grad benyttes produkter som er syntetiske og som ikke er resirkulerbare. 2.1.3 Det skal i størst mulig grad benyttes produkter som er naturlige (stein, tre, betong, etc). 2.1.4 Det skal benyttes produkter som er robuste og som har lang levetid. 2.1.5 Alle avvik fra stilte krav skal godkjennes av Statsbygg 2.2 Unngå produkter som inneholder stoffer som er angitt på SFTs liste over Prioriterte stoffer. 2.2.1 Plastbasert isolasjon (cellegummi, EPS og XPS) skal ha dokumentasjon på at de ikke inneholder bromerte flammehemmere. Godkjent dato: Godkjent av: Side 4 av 5

2.3 Unngå treprodukter fra ikke-bærekraftig skogsdrift 2.3.1 Det skal ikke brukes tropisk tømmer. 2.4 Velge produkter som er egnet for resirkulering 2.4.1 Unngå kunststoffer, unngå bruk av aluminium 2.5 Velge lavemitterende produkter i oppholdsrom 1 2.5.1 Mest mulig naturlige produkter uten kunststoffer, fugemasse og lim. 3 Reduksjon av det totale klimagassutslippet gjennom byggenes levetid med 50 % i forhold til dagens praksis 2. 3.1 Bruke beregningsverktøy for klimagassutslipp fra byggeprosjekter, eksempelvis slik som finnes på klimagassregnskap.no, versjon 3. 1 dvs. gulvbelegg, tak- og veggmaling, tak- og veggplater, lettvegger/skillevegger, fugemasser og lim til gulvbelegg (belastning skal tilsvare lavemitterende materialer, dvs. tilsvarende 0,14 olf/m² eller mindre) 2 Dagens praksis tilsvarer klimagassutslipp fra et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i byggteknisk forskrift og materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med samme lokalisering uten transporttiltak. Godkjent dato: Godkjent av: Side 5 av 5