Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan REISEBREV FRA AFGHANISTAN Her kommer et reisebrev fra en Brandvaling i Afghanistan. Etter en lang reise på ca 30 timer med stans i Transpor i Tyrkia, og Mazar-e- shariff i Afghanistan, kom jeg til Kabul den 20.mai 2009 kl 1900. Vi var et knippe norske politifolk som spent møtte opp på Gardermoen for å ta Log-flighten ned til en helt annen verden enn den vi var vant til. Log- flighten er forsvarets fly fra Norge til Afghanistan. Vi reiste fra den militære delen av Gardermoen og det var et styr å få med seg all bagasjen. Vi var også kraftig overvektige men forsvarets personell viste stor velvilje, og lot oss få med alt nødvendig gods, så som geitost, leverpostei, spekemat og et par gitarer. Vi mellomlandet i Tyrkia og der var det ikke stort annet å gjøre enn å vente. Etter å ha tatt et nytt fly fra Mazar -e- shariff landet vi i Kabul sent på kvelden. Der ble vi hentet av de som var igjen i den norske politi kontingenten og kjørt til det norske huset i Kabul. Så var det ca to uker med innføringskurs og opplæring før vi var klare for de forskjellige jobbene vi skal ha det nærmeste halvåret (eller kanskje året). Det ble også en del omvisning rundt på forskjellige steder, som f. eks. EUPOL sitt hovedkvarter. Reisebrev fra Harald Skjønsfjell versjon 1 7 June 2009
2 I Kabul arbeider vi hele uken unntatt fredag som kan sammenlignes med søndag hjemme. Fredager har de lokale fri og skolene er stengt. Men det myldrer av folk i gatene likevel. (Noen av bildene er dessverre litt uklare men det skyldes at de er tatt mens vi kjører) Kabul er en stor by med 4-5 millioner innbyggere og det er folk overalt. Midt i byen ligger en liten fjelltopp som kalles TV-hill. Herfra har man vanvittig bra utsikt over byen. Vi var en tur der oppe og i stedet for at jeg skal forklare hvordan ting ser ut så legger jeg inn et par bilder. Veien opp til toppen var noe dårlig men med firehjulstrekker kommer man stort sett frem overalt. Bildet over til venstre viser gaten hvor vi bor. Retningen er mot sør og vi bor i den sørlige delen i Kabul. Vårt hus ligger omtrent midt i bildet rett sør for Habibi high school.
3 Vel det var litt om Kabul by. CNJC / CJTF Jeg jobber som "Police adviser" ved CJTF (Criminal Justice Task Force). Det er en spesialenhet som er bygget opp for å etterforske og pådømme alvorlige narkotikasaker. I Afghanistan har de en egen narkotika lov (Counter Narcotic Law), og den beskriver ganske detaljert hvordan narkotika sakene skal etterforskes. I korte trekk så går det ut på at lokalt politi eller noen av de mange spesialstyrkene starter opp sakene. Det skjer ved at de gjør et beslag og arresterer en eller flere forbrytere, ofte etter tips fra informanter eller andre. Hvis beslaget er på over 2 kg heroin/kokain, 10 kg opium eller 50 kg hasj, så skal saken overføres til CJTF. Her blir saken forberedt av politienheten før den overføres til påtalemyndigheten og deretter domstolen. Alle enhetene ligger i helt nye lokaler nord for Kabul. Bildene under viser litt hvordan det ser ut der jeg jobber. Bildene over viser bygningen hvor etterforskerenheten holder til, og kontoret mitt. Vi er to mentorer men Jerry (som er på bildet) er byttet ut med Matt fra Las Vegas.
4 Bildet over viser komiteen som vi satte ned for å intervjue nye søkere til stillinger ved enheten. Det andre viser søkerne etter å ha vært intervjuet av oss. Bildet til høyre viser etterforskerne ved enheten rett etter lunsj. Da er det tid for den obligatoriske middagsbønnen. CJTF holder meget høy standard i forhold til politiet ellers i Afhanistan, og lokalene er nye og fine. Senteret er derfor ikke representativt for hvordan politiet har det i Afghanistan. Under ser dere bildet av en politistasjon og et kjøretøy i provinsen Faryab, hvor Norge har en militæravdeling og en del av politikontingenten. Så her er kontrastene store. Livet ellers Men vi har litt andre sysler enn jobb også her i Kabul. Vi har blant annet vært en tur oppe i Panjshir dalen. Der bodde en av de siste Afghanske krigsheltene, Mashoud. Han kjempet mot både russere og Taliban, men ble drept av en selvmordsbomber i 2001, to dager før angrepet i New York. Han er blitt en martyr og vi var og så på hans gravsted hvor det nå bygges et monument til minne om ham. Bildene under viser stedet og utsikten fra den toppen hvor monumentet ligger.
5 Men man kan ikke reise noe sted uten mat, drikke og hvile. Dette var en dagstur så vi stoppet flere steder på veien og fikk i oss både vått og tørt. Men etter god mat og drikke er man nødt til å hvile. Veien ut og inn av dalen var både smal og til tider dårlig, men naturen var flott.
6 Men igjen et eksempel på at kontrastene i dette landet er store. Forskjellen fra den vakre Pansjirdalen til Kabul city er stor. Luften er totalt forskjellig og ikke minst er det en helt annen spenning i byen. For ikke å snakke om trafikken og all søpla som ligger overalt. Heldigvis har de nok av renholdsarbeidere her. Valget i Afghanistan Nå er første runde av valget i Afghanistan unnagjort. Vi har vært inne i en periode hvor vi har fått terror og krig litt nærmere stue døra. I de siste dagene før valgdagen, og ikke minst valgdagen var det meget urolig i Kabul. Det har gått av flere bilbomber som drepte mange mennesker og skadet flere hundre. Mange av de meget alvorlig. Blant de drepte var det også soldater fra ISAF styrken, og i ISAF HQ ble flere soldater skadd.
7 Men det er aller verst for Afghanerne. Mange av de drepte er barn og helt uskyldige mennesker på vei til jobb, eller på vei hjem. De har ingen beskyttelse av pansrede kjøretøy, vernevester eller våpen til å ta igjen med. De ønsker kun å få være i fred og gjøre det vi i Norge er vant til å gjøre hver dag. Det er de som må betale den høyeste prisen for den krigen som foregår her nede. Kabul har i lengre tid vært spart for de alvorligste hendelsene, men den siste tiden har vist at opprørerne kan slå til hvor som helst og når som helst. Da er det om å gjøre å være et annet sted enn der bomben går av. Sikkerheten for befolkningen må afghanerne etter hvert ta hånd om selv, og krigen her er ikke en vanlig krig hvor trusselen kommer fra synlige soldater med våpen og tanks. Faren er en hvit Toyota corolla, en land cruiser eller en minivan full av sprengstoff. Eller det kan være en fattig utviklingshemmet Afghaner i Turban og Punjabi "suit" utenpå et belte full av dynamitt.
Opprørerne benytter disse virkemidlene, og det er de som dreper folket i dette landet. Får å få stoppet de trengs et betydelig antall politifolk med gode kunnskaper og vilje til å ofre seg for befolkningen. Det er denne styrken vi blant annet er her får lære opp. Og det er ikke bare lett når man ser utgangspunktet. 8
9 Men det er ikke bare svart alt som skjer her. Til tross for at mange av politifolkene ikke kan verken lese eller skrive, og har kun seks skudd hver, så gjør de så godt de kan. Barnehjem Vår oppgave som politifolk i Afghanistan er å forsøke å hjelpe Afghanske myndigheter med å bygge opp et politi som skal hjelpe befolkningen til å få et land som er sikkert å leve i, og å skape trygghet for barn og voksne. I tillegg så forsøker vi også å hjelpe til på andre måter, og et av prosjektene våre er å støtte et barnehjem i Kabul. Her bor det ca 260 barn, både gutter og jenter. På barnehjemmet er det en kokkeskole for jenter, og vi er med å betale for lønn og mat slik at skolen kan gi disse jentene en liten men viktig utdannelse. Jeg var så heldig å bli invitert til lunsj der som jentene stolt hadde laget i stand. Maten var fortreffelig og jeg ble heller ikke syk etterpå så det er tydelig at de har lært å lage mat og en hel del om hygiene. For at dette prosjektet skal kunne fortsette så forsøker vi nå å samle inn penger fra venner og kollegaer rundt omkring i Norge, og vi håper på den måten å kunne gjøre livet litt enklere for disse barna.
10 Andre oppgaver Men det å være i krigen medfører også mange andre arbeidsoppgaver. Våpen må pusses og vi har et eget hus som hele tiden må vedlikeholdes, og i tillegg er det viktig å holde kroppen i form slik at vi kan motstå eventuelle farer og andre uforutsette hendelser. Og etter hardt arbeid må man selvfølgelig slappe av og hvile. Mat og drikke er også vesentlig i krigsonene, og derfor er innkjøp en viktig aktivitet som må til for å få en hyggelig aften sammen. Sosialt samvær styrker både team spiriten og samholdet.
11 Vel det var alt for denne gang fra et krigsherjet Kabul i Afghanistan. Et land og en by som virkelig har noen flotte bygginger som burde vært tatt bedre vare på. Med vennlig hilsen fra Harald i Kabul!