Før plasten kom Historia om handelen på landsbygda i gamle dager er vel verd å ta vare på. Der er det fullt opp av kulturminner fra dagliglivet, både bygninger, gjenstander, bilder og historier. Før i tida var det så mange butikker utover landsbygda. Nesten hver bygd hadde sin lille butikk eller flere. Slik var det også her hos oss. Nå er de borte nesten alle sammen. Da er det viktig å ta vare på minnene før de går i glemmeboka eller forsvinner helt. Det finnes ikke mange bilder tatt inne i de gamle butikkene, men her har vi et fra Langhamn i 1905. Og vi vet stort sett hvordan en butikk var innredet. Rommet var avdelt av en disk med ei vekt eller to og et kassaapparat. Bak disken holdt kjøpmannen og eventuelle butikkdamer og betjenter seg. Varene var stablet rundt veggene, i hyller, skuffer, kasser og tønner. Ikke uvanlig at det hang varer også i taket. Sirupstynna sto laglig til og kundene hadde med spann som ble fylt opp av betjeninga. De fleste hadde et meget assortert utvalg av både nødvendige matvarer, husgeråd, verktøy, redskap og fiskeutstyr, sko og klær. For ungene var det vel sukkertøyglassene med bringebærdrops, Kongen av Danmark og silkeputer som lokket mest. Og selvfølgelig karameller.
Bildet tilhører Rolf Espejords etterkommere. Innpakking av varene Det var få varer som var ferdigpakket, de fleste tørrvarer ble pakket i poser eller papir før de ble veid. Varer som gryn, mel, sukker, erter osv. ble solgt i løs vekt. Varene lå i skuffer, bokser eller sekker og ble fylt opp i papirposer i forskjellig størrelse. De minste var kremmerhusposene til krydder og drops, men også til småspiker, skruer, fiskekroker og knapper. Det var også kvite poser som tok fra ei mark (250g) til 1kg. De større posene var brune og var i størrelser opptil 5 kg. Til jul ble noen av varene pakket i spesielle julepapirposer og i julepapir. Rosiner og mandler som skulle brukes i julebaksten havnet i slike poser. De var ekstra fine. En populær lek var å blåse opp disse posene og smelle dem. Det ble brukt som konkurranse på tilstelninger hver deltaker fikk utlevert fem poser i forskjellig størrelse, og den første som klarte å blåse opp og smelle alle posene hadde vunnet.
Kaffe før i tida rennesanse nå? Kaffe var en av varene som ble solgt i løs vekt i hele bønner. Kaffen lå i striesekker og ble øst opp i posen med ei hendig lita skuffel. I riktig gamle dager måtte man også brenne kaffen heime i ei panne eller i ei gryte. Brent kaffe måtte males før den ble kokt og kaffekverna var en viktig del av kjøkkenutstyret. Kverna på bildet er både gammel og velbrukt, alt så nær som kvernedelen og sveiva, er av tre. Så kom kaffekvernene som hadde kaffebeholdere av keramikk eller messing. I dag er kaffebrenning kommet på mote igjen, det er in med nybrent kaffe og med kaffe som nettopp er malt på kjøkkenet før man behandler den i en flott kaffemaskin. På slutten av 50 tallet eller litt senere kunne man male kaffen på butikken i store elektriske kaffekverner. Kaffen var ferdig pakket i poser med metallukning og var av forskjellig styrke. Den sterkeste var Liberia, men det fantes også kaffe som kaltes Kuling og Orkana. Man tømte posen med kaffebønnene i beholderen og festet posen under kverna for å samle opp den malte kaffen. Hvis posen ikke var riktig festet fòr all kaffen utover golvet i butikken.
Coopen og kjøpeutbytte Den første samvirkebutikken i Dyrøy kom allerede i 1905. Da ble det stiftet ei forbruksforening på Kastnes som hadde butikk i et lite hus på Haugen. Huset står den dag i dag, butikken har vært flyttet flere ganger, men nå er Samvirkelaget i Dyrøy blitt en del av Coop Midt Troms. For medlemmene var kjøpeutbytte en viktig årsak til å handle på coopen og da måtte man samle på kvitteringene. De som har levd en stund, før elektronikken og dataalderen satte inn, husker vel godt kalenderholderen fra Samvirkelaget. Den som er på bildet kom først i 50 årene og hadde sin faste plass i kjøkkenet. Når man hadde vært på butikken ble kvitteringa for beløpet, en liten lapp, puttet i boksen. Ved årets slutt tok man ut alle lappene, summerte dem og leverte summen og lappene på butikken. Litt senere fikk man godskrevet "prosenten", kjøpeutbyttet, i medlemsboka og så kunne man ta ut pengene og bruke dem eller fortsette å spare på boka.
En særlig takk til Åse Kvitle Kristiansen som har forfattet tekstene til sommerutstillinga i Nordavindshagen 2017.