MAT feb feb feb MAT Våren 2010

Like dokumenter
1 Mandag 8. februar 2010

MAT jan jan jan MAT Våren 2010

MAT feb feb feb MAT Våren 2010

1 Mandag 15. februar 2010

Øvelse, eksamensoppgaver MAT 1050 mars 2018

Notater nr 9: oppsummering for uke 45-46

MAT feb feb mars 2010 MAT Våren 2010

f =< 2x + z/x, 2y, 4z + ln(x) >.

dg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0

1 Mandag 22. februar 2010

cappelendamm.no Funksjoner av to variable 7.1 FIGUR 7.1 FIGUR 7.2 FIGUR 7.3 Matematikk for økonomi og samfunnsfag 9. utgave kapittel 7 1

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

ECON2200: Oppgaver til for plenumsregninger

MAT mars mars mars 2010 MAT Våren 2010

y(x + y) xy(1) (x + y) 2 = x(x + y) xy(1) (x + y) 3

x 2 + y 2 z 2 = c 2 x 2 + y 2 = c 2 z 2,

4 ( ( ( / ) 2 ( ( ( / ) 2 ( ( / 45 % + 25 ( = 4 25 % + 35 / + 35 ( = 2 25 % + 5 / 5 ( =

Funksjoner i flere variable

Oppgave 1. (a) Vi løser det lineære systemet for a = 1 ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: x A =

MA0002 Brukerkurs i matematikk B. Eksamen 28. mai 2016 Løsningsforslag. Oppgave 1

MET Matematikk for siviløkonomer

UNIVERSITETET I OSLO

Arne B. Sletsjøe. Oppgaver, MAT 1012

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1050, vår 2019

Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1103, 2.mars 2010

Oppgave 1. (a) Vi løser det lineære systemet for a = 1 ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: x A =

Høgskolen i Agder Avdeling for realfag EKSAMEN

I denne øvingen vil vi sammenlikne det teoretiske resultat med et grafisk bilde av konturlinjene til flaten. Vi tegner konturene der

Løsningsforslag til eksamen i TMA4105 matematikk 2,

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017

MET Matematikk for siviløkonomer

MA1103. Partiellderivert, derivert og linearisering

EKSAMEN. Ingeniør- og Fleksibel ingeniørutdanning.

MAT 110A - VÅR 2001 OBLIGATORISK OPPGAVESETT

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013

MAT Grublegruppen Uke 36

Prøveeksamen i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)

Brukerkurs i Gauss feilforplantning

MET Matematikk for siviløkonomer

Eksamensoppgavehefte 1. MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

TFY4115: Løsningsforslag til oppgaver gitt

Optimering av funksjoner av flere variable

I et eksperiment er det målt følgende sammenheng mellom to størrelser x og y. x Y = ax + b:

Løsningsforslag, eksamen MA1103 Flerdimensjonal analyse, 8.juni 2010

Høgskolen i Telemark Eksamen Matematikk 2 modul Mai Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 24.

1 MAT100 Obligatorisk innlevering 1. 1 Regn ut i) iii) ii) Regn ut i) ii)

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4105. Notat om skalarfelt. Ulrik Skre Fjordholm 15. april 2016

UiO MAT1012 Våren Ekstraoppgavesamling

+ (y b) F y. Bruker vi det siste på likningen z = f(x, y) i punktet (a, b, f(a, b)) kan vi velge F (x, y, z) = f(x, y) z.

Polare trekanter. Kristian Ranestad. 27. oktober Universitetet i Oslo

(t) = [ 2 cos t, 2 sin t, 0] = 4. Da z = 2(1 + t) blir kurva C en helix/ei skruelinje på denne flata (se fig side 392).

UNIVERSITETET I OSLO

Matematikk 1 (TMA4100)

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2008

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014

11. FUNKSJONER AV FLERE VARIABLER

Tillegg om strømfunksjon og potensialstrøm

Eksamen, høsten 14 i Matematikk 3 Løsningsforslag

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN, MAT 1001, HØSTEN (x + 1) 2 dx = u 2 du = u 1 = (x + 1) 1 = 1 x + 1. ln x

NTNU. TMA4105 Matematik 2 våren Maple-øving 1. Viktig informasjon. Institutt for matematiske fag. maple01 1.

Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2,

Eksamen IRF30014, høsten 15 i Matematikk 3 Løsningsforslag

ECON2200: Oppgaver til plenumsregninger

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 23. mai 2014

3x + 2y 8, 2x + 4y 8.

EKSAMEN I MA0002 Brukerkurs B i matematikk

UNIVERSITETET I OSLO

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

Eksamensoppgave i MA0002 Brukerkurs i matematikk B - LØSNING

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA

Randkurva C til flata S orienteres positivt sett ovenfra, og kan parametriseres ved: r (t) = [ sin t, cos t, sin t] dt, 0 t 2π.

Løsningsforslag i matematikk

Fasit, Kap : Derivasjon 2.

Volum Lengde Areal Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

TMA4100 Matematikk1 Høst 2008

Matematikk 1 (TMA4100)

EKSAMEN. Emne: Metode 1: Grunnleggende matematikk og statistikk (Deleksamen i matematikk)

4.1 Vektorrom og underrom

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

1 Mandag 1. februar 2010

Computers in Technology Education

Transformasjoner av stokastiske variabler

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 44. Oppgaver til seminaret 4/11

Fasit til eksamen i emnet MAT102 - Brukerkurs i matematikk II Mandag 21.september 2015

Løsningsforslag for Eksamen i MAT 100, H-03

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Nicolai Kristen Solheim

y = x y, y 2 x 2 = c,

Areal - difflikninger - arbeid Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag til eksamen i MAT1110, 13/6-07

Fremdriftplan. I går. I dag. 2.5 Uendelige grenser og vertikale asymptoter 2.6 Kontinuitet

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

SIF5005 Matematikk 2, 13. mai 2002 Løsningsforslag

ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN

Transkript:

MAT 1012 Våren 2010

Forelesning Vi er ferdig med en-variabel-teorien, og vi kan begynne å jobbe med funksjoner i flere variable. Det første vi skal gjøre er å gå gjennom de vanlige analysene vi gjør for funksjoner i en variabel, og se hvordan dette ser ut når vi har flere variable. Hovedfokus er introduksjon av partiell derivasjon.

, grafer, nivåkurver og -plan, Partiell derivasjon Høyere ordens partielt deriverte

Definisjon og eksempler Definisjon En avbildning f : R n R kalles en funksjon i n variable og vi skriver y = f (x 1,..., x n ).

Definisjon og eksempler Definisjon En avbildning f : R n R kalles en funksjon i n variable og vi skriver y = f (x 1,..., x n ). Eksempel Funksjonen f (x 1, x 2 ) = x1 3 + x 1x 2 2x2 2 variable. er en funksjon i to

Definisjon og eksempler Definisjon En avbildning f : R n R kalles en funksjon i n variable og vi skriver y = f (x 1,..., x n ). Eksempel Funksjonen T (x 1, x 2, x 3 ) som til hvert punkt i rommet tilordner temperaturen i akkurat det punktet.

Definisjon og eksempler Definisjon En avbildning f : R n R kalles en funksjon i n variable og vi skriver y = f (x 1,..., x n ). Merk at i tilfellene hvor vi har 2 eller 3 variable, så bruker vi ofte x, y eller x, y, z som navn på variablene.

Graf Grafen til en funksjon i to variable vil som oftest være en flate.

Graf Grafen til en funksjon i to variable vil som oftest være en flate. Eksempel Grafen til funksjonen z = sin (π x 2 + y 2 ).

Graf Et annet eksempel på grafen til en funksjon i to variable.

Graf Et annet eksempel på grafen til en funksjon i to variable. Eksempel Grafen til funksjonen z = y 6 sin x.

Nivåmengder En måte å framstille funksjoner i flere variable er ved å se på funksjonens nivåkurver. Nivåkurvene til en flate er kurver langs hvilke funksjonen er konstant.

Nivåmengder En måte å framstille funksjoner i flere variable er ved å se på funksjonens nivåkurver. Nivåkurvene til en flate er kurver langs hvilke funksjonen er konstant. Definisjon En nivåmengde for en funksjon y = f (x 1,..., x n ) = f (x) for et reelt tall c er delmengden av R n gitt ved {(x) f (x) = c}. Kalles nivåkurver for n = 2 og nivåflater for n = 3.

Nivåmengder Eksempel La (x, y) være et punkt på kartet og la f (x, y) måle høyden over havet i dette punktet. Høydekurvene på kartet er nivåkurver for denne funksjonen.

Nivåmengder Nivåkurver for f (x, y) = cos (2x) y 2.

Partiell derivasjon Vi kan generalisere begrepet derivasjon til funksjoner i flere variable.

Partiell derivasjon Vi kan generalisere begrepet derivasjon til funksjoner i flere variable. Definisjon La y = f (x 1,..., x n ) være en funksjon i n variable. Den i-te partiellderiverte av f er gitt ved f f (..., x i 1, x i + x, x i+1,... ) f (x) = lim x i x 0 x dvs. at vi lar alle x j, j i opptre som konstanter og deriverer mhp x i.

Partiell derivasjon Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2. Da har vi

Partiell derivasjon Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2. Da har vi f = 2 sin (2x) x f y = 2y

Partiell derivasjon Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2. Da har vi f = 2 sin (2x) x f y = 2y Vi kan regne ut verdiene for noen punkter (0, 0) ( π 4, 0) (0, 1) ( π 2, 1) ( π 4, 3 2 ) 2 sin 2x 0 2 0 0 2 2y 0 0 2 2 3

Eksempel (fortsetter) Partiell derivasjon og sammenlikne talleksempene med nivåkurvene ( π 4, 0) (0, 1) ( π 2, 1) ( π 4, 3 2 ) ( 2 sin 2x, 2y) ( 2, 0) (0, 2) (0, 2) ( 2, 3)

Eksempel (fortsetter) Partiell derivasjon og sammenlikne talleksempene med nivåkurvene ( π 4, 0) (0, 1) ( π 2, 1) ( π 4, 3 2 ) ( 2 sin 2x, 2y) ( 2, 0) (0, 2) (0, 2) ( 2, 3)

Eksempel (fortsetter) Partiell derivasjon og sammenlikne talleksempene med nivåkurvene ( π 4, 0) (0, 1) ( π 2, 1) ( π 4, 3 2 ) ( 2 sin 2x, 2y) ( 2, 0) (0, 2) (0, 2) ( 2, 3) Det kan se ut som om retningen til de partiellderiverte står normalt på nivåkurvene!

Partiell derivasjon Vi kan forandre litt på eksemplet Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2 + xy. Da har vi

Partiell derivasjon Vi kan forandre litt på eksemplet Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2 + xy. Da har vi f = 2 sin (2x) + y x f y = 2y + x

Partiell derivasjon Vi kan forandre litt på eksemplet Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2 + xy. Da har vi f = 2 sin (2x) + y x f y = 2y + x Nå kan vi f.eks. sette x = 0, og se på funksjonen g(y) = f (0, y) = 1 y 2. Den deriverte av denne funksjonen er g (y) = 2y som er det samme som vi får ved å sette inn x = 0 i f y.

Partiell derivasjon Vi kan forandre litt på eksemplet Eksempel La f (x, y) = cos (2x) y 2 + xy. Da har vi f = 2 sin (2x) + y x f y = 2y + x Nå kan vi f.eks. sette x = 0, og se på funksjonen g(y) = f (0, y) = 1 y 2. Den deriverte av denne funksjonen er g (y) = 2y som er det samme som vi får ved å sette inn x = 0 i f y. Tilsvarende kan vi se på h(x) = f (x, 1) = cos (2x) 1 + x. Den deriverte av denne er h (x) = 2 sin (2x) + 1, som er det samme som den partiellderiverte av f med hensyn på x, innsatt y = 1.

Partiell derivasjon Definisjon (alternativ) Partiell derivasjon mhp en variabel er helt vanlig derivasjon hvor vi betrakter alle de andre variablene som konstanter.

Eksempel La f (x, y) = cos (xy). Da har vi Partiell derivasjon

Eksempel La f (x, y) = cos (xy). Da har vi Partiell derivasjon f x = sin (xy) y f y = sin (xy) x

Eksempel La f (x, y) = cos (xy). Da har vi Partiell derivasjon f x = sin (xy) y f y = sin (xy) x Nå kan vi fortsette å derivere, det gir oss 4 muligheter

Eksempel La f (x, y) = cos (xy). Da har vi Partiell derivasjon f x = sin (xy) y f y = sin (xy) x Nå kan vi fortsette å derivere, det gir oss 4 muligheter f 2 = cos (xy) y x x f = cos (xy) xy sin (xy) y x f = cos (xy) xy sin (xy) x y f 2 = cos (xy) x y y

Partiell derivasjon Vi observerer at de to i midten er like. f = cos (xy) xy sin (xy) y x f = cos (xy) xy sin (xy) x y Tilfeldighet? Eller har vi f y x = f x y

Definisjon Vi skal bruke notasjonen Høyere ordens partielt deriverte 2 f x i x j = f x i x j og hvis x i = x j = x; 2 f x x = 2 f x 2

Definisjon Vi skal bruke notasjonen Høyere ordens partielt deriverte 2 f x i x j = f x i x j og hvis x i = x j = x; 2 f x x = 2 f x 2 Teorem Kryssderivasjon er uavhengig av rekkefølge: 2 f x i x j = 2 f x j x i

Eksempel La f (x, y) = x 3 + xy y 2. Da har vi Høyere ordens partielt deriverte

Eksempel La f (x, y) = x 3 + xy y 2. Da har vi Høyere ordens partielt deriverte f x = 3x 2 + y f y = x 2y

Eksempel La f (x, y) = x 3 + xy y 2. Da har vi Høyere ordens partielt deriverte f x = 3x 2 + y f y = x 2y Høyere ordens deriverte

Eksempel La f (x, y) = x 3 + xy y 2. Da har vi Høyere ordens partielt deriverte f x = 3x 2 + y f y = x 2y Høyere ordens deriverte 2 f x 2 = 6x 2 f x y = 1 2 f y 2 = 2

Onsdag 10. februar 2010 Forelesning Vi fortsetter med analysen av funksjoner i flere variable, spesielt med fokus på hvordan vi kan finne maksimum og minimum. Det innebærer at vi må definere kritiske punkter. I tillegg skal vi se hvordan vi kan generalisere andre-derivert-testen for funksjoner i en variabel til funksjoner i to variable, gjennom det som kalles Hesse-matrisen. I andre time skal vi bruke teorien på et par differensiallikninger i flere variable, såkalt partielle differensiallikninger. Vi skal ikke løse disse likningene, det har vi ikke noe verktøy til, men vi skal se hvordan slike likninger kan brukes til å modellere fysiske fenomener.

Max/min for funksjoner i flere variable Kritiske punkter/nødvendig betingelse Andre-derivert test Diffusjonslikning Bølgelikning

Lokale ekstremalpunkter Vi starter med den lokale teorien, dvs. at vi analyserer funksjonenes lokale egenskaper. Lokale egenskaper til en funksjon er egenskaper som måles i punkter og små omegner om dem. Vi skal gjøre teorien for funksjoner i to variable, men det er ikke noe forskjell å jobbe med flere variable.

Lokale ekstremalpunkter Vi starter med den lokale teorien, dvs. at vi analyserer funksjonenes lokale egenskaper. Lokale egenskaper til en funksjon er egenskaper som måles i punkter og små omegner om dem. Vi skal gjøre teorien for funksjoner i to variable, men det er ikke noe forskjell å jobbe med flere variable. Definisjon Det er to typer lokale ekstremalpunkter: z = f (x, y) har et lokalt minimum i (a, b) dersom f (a, b) er mindre enn eller lik f (x, y) for alle (x, y) i nærheten av (a, b). z = f (x, y) har et lokalt maksimum i (a, b) dersom f (a, b) er større enn eller lik f (x, y) for alle (x, y) i nærheten av (a, b).

Lokale ekstremalpunkter Eksempel Funksjonen f (x, y) = x 2 + y 2 har et lokalt minimum i (0, 0). Funksjonen har ikke noen lokale maksimum.

Lokale ekstremalpunkter Eksempel Funksjonen f (x, y) = x 2 + y 2 har et lokalt minimum i (0, 0). Funksjonen har ikke noen lokale maksimum. Eksempel Funksjonen z = sin (π x 2 + y 2 ) har et lokalt minimum i (0, 0) og lokale maksimum i x 2 + y 2 = 1 2 (pluss mange flere som vi ikke ser på figuren).

Kritiske punkter Et helt sentralt begrep innen kalkulus er kritiske punkter:

Kritiske punkter Et helt sentralt begrep innen kalkulus er kritiske punkter: Definisjon Et punkt (x, y) = (a, b) kalles et kritisk punkt dersom de partielt deriverte i punktet ikke eksisterer eller at alle er 0.

Kritiske punkter Eksempel Vi kan derivere funksjonen f (x, y) = sin (π x 2 + y 2 ) og får f x = cos (π x 2 + y 2 πx ) x 2 + y 2 f y = cos (π x 2 + y 2 πy ) x 2 + y 2 Det er lett å se at begge de partiellderiverte er 0 når x = y = 0 og når x 2 + y 2 = 1 2, mens det ikke er fullt så enkelt å se at de blir 0 når x = y = 0. Men det gjør de og vi har kritiske punkter både for x 2 + y 2 = 1 2 og for (x, y) = (0, 0).

Kritiske punkter er de eneste kandidatene for ekstempunkter Ofte er det sammenfall mellom ekstremalpunkter og kritiske punkter, men ikke alltid.

Kritiske punkter er de eneste kandidatene for ekstempunkter Ofte er det sammenfall mellom ekstremalpunkter og kritiske punkter, men ikke alltid. Teorem Dersom f (x, y) har et lokalt maksimum eller lokalt minimum i (a, b), så er (a, b) et kritisk punkt.

Kritiske punkter er de eneste kandidatene for ekstempunkter Eksempel

Kritiske punkter er de eneste kandidatene for ekstempunkter I motsetning til en-variabel-kalkulus kan vi her oppleve et mikset tilfelle:

Kritiske punkter er de eneste kandidatene for ekstempunkter I motsetning til en-variabel-kalkulus kan vi her oppleve et mikset tilfelle: Eksempel Dette er grafen til funksjonen z = x 2 y 2. Punktet (0, 0) er et kritisk punkt. Det er et minimumspunkt dersom vi beveger oss gjennom det langs med x-aksen, og et maksimumspunkt langs med y-aksen.

Sadelpunkt Denne type punkter har få navnet sadelpunkt, oppkalt etter sadelen på en hesterygg.

Andre-derivert test Vi har tre forskjellige typer kritiske punkter for en funksjon f (x, y), lokale minimum, lokale maksimum og sadelpunkter. For å finne ut hva slags punkt vi har med å gjøre skal vi se på de andrederiverte til funksjonen i det aktuelle punktet. For et punkt (a, b) lar vi H(a, b) betegne uttrykket H(a, b) = 2 f x 2 (a, b) 2 f y 2 (a, b) ( 2 f x y (a, b)) 2

Andre-derivert test Teorem Dersom H(a, b) > 0 og 2 f (a, b) > 0, så er (a, b) et lokalt x 2 minimumspunkt. Dersom H(a, b) > 0 og 2 f (a, b) < 0, så er (a, b) et lokalt x 2 maksimumspunkt. Dersom H(a, b) < 0, så er (a, b) et sadelpunkt. Dersom H(a, b) = 0 sier ikke denne testen oss noe.

Eksempel Eksempel Vi betrakter funksjonen f (x, y) = x 2 y 2. Det eneste kritiske punktet er for x = y = 0. Vi har H = 2 ( 2) 0 2 = 4 < 0, som betyr at det kritiske punktet er et sadelpunkt.

Eksempel Eksempel Se på funksjonen f (x, y) = x 3 y 2 + xy. Vi setter de partielt deriverte 3x 2 + y og 2y + x til å være lik 0, noe som gir oss kritiske punkter (0, 0) og ( 1 6, 1 12 ). Vi regner ut H(x, y) = 6x ( 2) 1 2 = 12x 1 Dette gir H(0, 0) = 1 og H( 1 6, 1 12 ) = 1. Samtidig har vi 2 f ( 1 x 2 6, 1 12 ) = 1 < 0. Det betyr at (0, 0) er et sadelpunkt og ( 1 6, 1 12 ) er et lokalt maksimum.

Varmelikning Eksempel Varmelikningen er en differensiallikning som beskriver hvordan varme (energi) forplanter seg gjennom et legeme. I det 1-dimensjonale tilfellet beskriver den hvordan varme forplanter seg gjennom en tynn metallstav, når vi varmer opp den ene enden. Vi lar staven befinne seg på x-aksen, med det ene endepunktet i origo og det andre i x = 1. Så varmer vi opp origo-enden og ser hva som skjer. Vi betegner med u(x, t) temperaturen i punktet x på staven på tidspunktet t og α betegner den såkalte varmediffusiviteten Da har vi differensiallikningen u t = u α( 2 x 2 )

Varmelikning Eksempel (fortsetter) Denne likningen er i prinsippet er svært vanskelig å løse, men vi kan illustrerer hva som skjer over tid:

Varmelikning Eksempel (fortsetter) Til å begynne med er den ene enden varm og den andre kald. Etter hvert vil varmen strømme fra den varme til den kalde enden slik likningen beskriver. Til slutt vil temeraturen i staven være jevnt fordelt over det hele.

Bølgelikning Eksempel Den 1-dimensjonale bølgelikningen er gitt ved 2 u t 2 = c2 2 u x 2 der u(x, t) betegner bølgeutslaget i posisjonen x ved tiden t, og c er en konstant.

Eksempel (fortsetter) Bølgelikning Likningen har mange forskjellige løsninger, avhengig av hva som er utgangspunktet. F.eks. ser vi at funksjonen u(x, t) = sin (x + ct) oppfyller 2 u t 2 = c2 sin (x + ct) 2 u = sin (x + ct) x 2 og derfor er en løsning. Denne funksjonen beskriver en harmonisk svingning som beveger seg i en retning.

Onsdag 17. februar 2010 Plenumsregning Undersøk funksjonene med hensyn til deres kritiske punkter. Illustrer funksjonene ved å tegne et pasende utvalg nivåkurver. Oppgave (1) f (x, y) = x 3 3xy 2 Oppgave (2) f (x, y) = x 2 y 2 Oppgave (3) f (x, y) = 1 x 2

Oppgave (4) Onsdag 17. februar 2010 Plenumsregning f (x, y) = x 3 + y 3 3xy Oppgave (5) f (x, y) = e 2x+3y (8x 2 6xy + 3y 2 ) Oppgave (6) f (x, y) = (x 2 + y 2 )e (x2 +y 2 )