Norsk kulturindeks 2016

Norsk kulturindeks 2016 Resultater for Møre og Romsdal fylke SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 22/2017

Tittel: Norsk kulturindeks 2016 Undertittel: Resultater for Møre og Romsdal fylke TF-notat nr.: 22/2017 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe Dato: 24.05.2017 ISBN: 978-82-336-0050-1 ISSN: 1891-053X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 2016 Prosjektnr.: 20160930 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Møre og Romsdal fylkeskommune Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 911 97 543 Epost: kleppe@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Møre og Romsdal fylke og kommunene i Møre og Romsdal. Dette sammenligner vi med fylkene Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane, samt landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Møre og Romsdalrapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 24. mai 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 3

4 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Innhold Innledning... 7 Norsk kulturindeks... 7 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 9 Forutsetningene til kommunene i Møre og Romsdal... 14 Plassering i Norsk kulturindeks... 15 1. Kunstnere... 18 Kunstnertetthet... 18 Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS)... 20 2. Kulturarbeidere... 22 3. Museum... 25 4. Konserter... 27 5. Kino... 29 Visninger... 29 Besøk... 31 6. Bibliotek... 32 Bokbestand og tilvekst... 32 Besøk... 33 Utlån... 34 Aktive lånere... 35 7. Scenekunst... 37 8. Kultur for barn og unge... 39 Kulturskolen... 39 Den kulturelle skolesekken... 41 9. Sentrale tildelinger... 42 Frifond... 42 Riksantikvaren... 43 Tildelinger over kulturbudsjettet samt fra tildelinger fra Norsk kulturråd... 44 10. Frivillighet... 45 Mva.-refusjon... 45 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 5

Korps... 46 Kor... 47 Historielag... 48 Husflidslag... 48 Voksenopplæring... 49 Kommunale utgifter til kultur... 50 Innbyggertilfredshet... 53 Hovedtrekk... 56 6 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Møre og Romsdal fylke sammenlignet med andre fylker og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Møre og Romsdal har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 2016 som kan si noe om dette. Møre og Romsdal fylke blir sammenlignet med fire utvalgte fylker: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane, samt landsgjennomsnittet Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. En redegjørelse for hva som ligger bak indikatorene finnes i hovedrapporten Norsk kulturindeks 2016 1. Norsk kulturindeks 2016 er basert på tall fra 2015. I denne rapporten presenteres tall for Møre og Romsdal, kommunene i Møre og Romsdal, utvalgte sammenlignbare fylker og gjennomsnittet for landet. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 2015, presenterer vi endringer i prosent. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 2015 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Bibliotek: Vi har i år inkludert indikatoren «Deltakere på arrangementer i bibliotekene» for å bedre speile bibliotekenes oppgave som møteplass. Data er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Konserter: Vi har i år ikke lykkes med å få data fra TONO, men har utvidet datagrunnlaget fra de største billettselskapene i Norge. Disse inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Tikkio, Aurora, Ringbillett og Linticket. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. 1 Rapporten kan lastes ned her: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=5&gid=ki&r_id=3048 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 7

Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 2015. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner 2015 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner 2015 2,50 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 2015 2,50 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2015 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2015 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2015 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd 2015 3,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB 2015 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer. 2015 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla 2015 5 % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla 2015 5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB 2015 2,50 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB 2015 2,50 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB 2015 2,50 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB 2015 2,50 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 2015 2,50% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 2015 2,50 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 2015 2,50 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 2015 2,50 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 2015 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 2015 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 2015 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,50 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 2015 2,50 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 2015 2,50 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 2015 2,50 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,50 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 2015 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys 2015 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 2012 2015 3,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 2015 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 2015 3,3 % 10 FRIVILLIGHET 10a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 2015 2,50 % 10b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 2015 1,50 % 10d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 2015 1,50 % 10c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 2015 1,50 % 10e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 2015 1,50 % 10f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 2015 1,50 % 8 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Kjennetegn ved gode kulturkommuner Røros kommune vinner Norsk kulturindeks for femte år på rad og mange av de samme kommunene rangerer på topp hvert år. Etter seks år med Norsk kulturindeks ser vi at forskjellene i rangeringer er relativt stabile over tid. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner mer kultur enn andre? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? I 2016 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 10 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt av hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålene: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud og -bruk i norske kommuner og regioner? Hvilke faktorer kan kommunene påvirke selv, og hvilke kan de ikke gjøre noe med? For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (428) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 10 partnerkommunene 2 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1. Inntektsnivå. Medianinntekten for skatteytere i hver kommune i 2015. Data fra SSB. 2. Aldersstruktur i befolkningen. Andel innbyggere 67-79 år. Andel innbyggere 6-15 år. Data fra SSB. 3. Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 4. Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 428 norske kommuner. Data fra SSB. 5. Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 6. Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / antall innbyggere. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 7. Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 2 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 9

Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 8. Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 10 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 9. Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (2015). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Binær variabel: 1 for kommuner der en eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de 11 strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De 11 strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: = + + + + Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse utført der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Resultater 10 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Tabell 1: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet + + - - + Kunstnermangfold - + + + + + SKS-tildelinger + - - - + Kulturformidling + + - - - Kunstnerisk Produksjon + + + - - - + Media + + - - - Kommunale Midler + - - - Total Besøk + + + - - Betalende Besøk + + + + - TONO Arrangementer + + + - - TONO Avregning + + + - - - Billettselskap Arrangementer + + - - Billettselskap Omsetning + - Filmfremvisninger + + + + + + + - Kinobesøk + + + + + + + - Mangfold filmfremvisninger + + + + + + - - Mangfold kinobesøk + + + + + + - - Utlån + + Besøk + + + Voksne aktive lånere + + + + - Teater Forestillinger + + + - - - - Teater Publikum + + - - Dans Forestillinger + - - Timer + - - Mangfold Timer + - + - + Elever + + - - - + Publikum + - Mangfold Publikum - + Frifond + + - - - Riksantikvar og Kulturminnefond + - Statsbudsjett og Kulturråd + - - Historielag + + + - Husflidslag + - + Kor + - - Korps + + - - - - MVA Refusjon - + - - Voksenopplæring + + - Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 11

1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen 16-24 er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 2012). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 2015, Storm 2015). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 2006), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 2007). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Den statistiske modellen har likevel ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene, og er dermed bedre egnet til å forklare noen indikatorer enn andre. I tabellen nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, 0 er ingen forklaringskraft. 12 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Kulturskole Scenekunst DKS Tildelinger Frivillighet Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring 0,33 0,36 0,17 0,20 0,15 0,19 0,29 0,22 0,12 0,09 0,10 0,17 0,02 0,39 0,26 0,10 0,28 0,19 0,08 0,25 0,37 0,04 0,02 0,10 0,09 0,11 0,20 0,32 0,04 0,23 0,04 0,08 0,56 0,57 0,62 0,58 0,52 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av 11 strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 13

Forutsetningene til kommunene i Møre og Romsdal Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi kommunene i Møre og Romsdal sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunene. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan 11 utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger kommunene i Møre og Romsdal har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene til kommunene i Møre og Romsdal er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Kun 5 av 36 kommuner bruker mer på kultur (uten idrett) enn landsgjennomsnittet. Vi vet at utgifter til kultur påvirker kulturtilbudet i stor grad, dermed er forutsetningene for et godt kulturtilbud lavere i flere av kommunene i Møre og Romsdal. Utdanningsnivået blant innbyggerne er lavere enn landsgjennomsnittet i 26 av fylkets kommuner. Dette er en faktor som påvirker kulturbruken markant. Videre ser vi at pendlingen, eller arbeidsmarkedsintegrasjonen er lav i de aller fleste kommuner. 13 av kommunene har et arbeidsmarked som er mer integrert med nabokommunene enn landsgjennomsnittet. Vi ser videre at 5 av kommunene har netto innpendling til kommunen. Andelen besøksnæringer varierer noe. 4 kommuner har universitet eller høgskole, og 10 kommuner har et kulturhus som er omfattet i vårt datagrunnlag. Sett i forhold til kunnskapen fra forrige kapittel, ser vi at kommunenes forutsetninger for et godt kulturtilbud varierer ganske mye i Møre og Romsdal. Dette skal vi se nærmere på i de neste kapitelene. Tabell 2: Møre og Romsdal sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Sted Kulturutgifter pr. innbygger Utdannings nivå Andel besøksnæring Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon Netto utpendling Andel offentlig ansatte Kultur- U/Hhus Snitt hele landet 1712 27 % 21 % 12070 0 15 37 % Median, hele landet 1427 26 % 20 % 4675-7 13 37 % Ålesund 1125 38 % 25 % 46316-14 -14 32 % 1 1 Aukra 2371 27 % 9 % 3466 13 14 31 % 0 0 Aure 1516 24 % 14 % 3549-26 11 38 % 0 0 Averøy 800 26 % 12 % 5794-7 24 24 % 0 0 Eide 936 22 % 18 % 3463 12 32 34 % 0 0 Fræna 724 22 % 18 % 9787 7 31 33 % 0 0 Giske 752 30 % 12 % 7924 5 38 30 % 0 0 Gjemnes 1676 25 % 15 % 2580 8 36 38 % 0 0 Halsa 1422 24 % 20 % 1563-15 12 39 % 0 0 Haram 1236 24 % 10 % 9120-8 7 23 % 0 1 Hareid 800 25 % 11 % 5065 20 20 25 % 0 0 Herøy 1617 23 % 15 % 8934-19 10 25 % 0 1 Kristiansund 1202 31 % 25 % 24507-31 0 33 % 1 0 Midsund 1078 23 % 11 % 2068-23 13 34 % 0 0 Molde 1288 40 % 23 % 26392-14 -25 37 % 1 1 Nesset 1553 20 % 23 % 2975 2 40 48 % 0 0 Norddal 1770 25 % 21 % 1676-20 6 33 % 0 0 Ørskog 1650 33 % 22 % 2294 26 19 35 % 0 0 Ørsta 889 29 % 23 % 10589-1 15 30 % 0 1 Rauma 1421 25 % 19 % 7445-32 9 30 % 0 1 Rindal 3060 22 % 19 % 2038-8 14 36 % 0 0 Sande 926 22 % 13 % 2635-5 9 33 % 0 0 Sandøy 1240 20 % 12 % 1262-41 0 28 % 0 0 Skodje 583 28 % 16 % 4465 50 36 29 % 0 0 Smøla 1511 20 % 18 % 2146-42 7 33 % 0 0 Stordal 1650 25 % 14 % 1043 9 6 33 % 0 0 Stranda 830 21 % 15 % 4605-26 1 23 % 0 0 Sula 1021 29 % 14 % 8855 25 36 29 % 0 0 Sunndal 2194 26 % 16 % 7155-33 -7 30 % 0 1 Surnadal 2021 25 % 20 % 5976-29 5 33 % 0 1 Sykkylven 1168 25 % 13 % 7707-30 8 21 % 0 1 Tingvoll 1700 27 % 24 % 3090-16 30 46 % 0 0 Ulstein 1507 34 % 16 % 8292 11-25 17 % 0 1 Vanylven 1194 20 % 17 % 3258-25 18 38 % 0 0 Vestnes 1161 22 % 19 % 6708-22 12 40 % 0 0 Volda 1107 43 % 23 % 8977 11-3 50 % 1 0 14 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Plassering i Norsk kulturindeks Den totale plasseringen i Norsk kulturindeks er summen av rangeringer i de ti kategoriene kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + DKS, sentrale tildelinger og frivillighet. Kommunen med den laveste samlede summen blant rangeringene av disse, havner på toppen av Norsk kulturindeks. Blant fylkene i Norge rangerer Møre og Romsdal på 13. plass i Norsk kulturindeks 2016, Fylket har rangert mellom 17. og 18. plass i løpet av de årene Norsk kulturindeks er utgitt. De høyeste rangeringene i Møre og Romsdal finner vi i kategoriene kulturskole, frivillighet og konserter. Møre og Romsdal plasserer seg som best i landet når det gjelder kulturskole. Molde rangerer høyest i Norsk kulturindeks blant kommunene i Møre og Romsdal med en 9. plass. Molde scorer godt i alle kategorier med unntak av DKS, kulturskole og bibliotek der de scorer middels. Likevel scorer de godt i sistnevnte kategorier dersom man sammenligner Molde med andre større byer. Sunndal og Ålesund plasserer seg også høyt på vår oversikt. Henholdsvis 26. og 27. plass. Av de 36 kommunene i Møre og Romsdal ligger 16 kommuner i øvre halvdel av lista. Dersom vi ser på de enkelte kategoriene, finner vi at blant kommunene i Møre og Romsdal rangerer Giske høyest i kategoriene kunstnere (50), Norddal i kategorien kulturarbeidere (27), bibliotek (88) og frivillighet (26), Rindal i kategorien museum (7), Ålesund i kategorien konserter (15), Herøy i kategorien kino (24), Molde i kategorien scenekunst (5), Aukra i kategorien kulturskole (39), Halsa i kategorien DKS (52) og Ørskog i kategorien sentrale tildelinger (18). Tabell 3 og 4: Møre og Romsdals rangering (av 19) i de ulike kategoriene. Fylke Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Samlet Sør-Trøndelag 4 4 4 1 1 6 4 6 14 2 6 1 Nordland 15 7 2 9 18 13 6 7 6 8 4 9 Nord-Trøndelag 16 12 11 10 12 8 12 3 5 6 1 10 Sogn og Fjordane 18 10 11 3 16 14 14 3 1 10 2 11 Møre og Romsdal 18 15 8 5 15 19 10 1 14 19 2 13 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 15

Tabell 4: Kommunene i Møre og Romsdals rangering (av 428). Sted Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kin o Bibliotek Scenekunst Kulturskole DK S Tildelinger Frivillighet Samlet Molde 64 32 104 37 27 178 5 185 247 83 79 9 Sunndal 142 67 138 59 47 228 82 75 166 57 158 26 Ålesund 158 73 32 15 45 248 37 175 193 126 167 27 Tingvoll 227 147 36 169 160 91 136 44 314 34 45 34 Herøy 94 238 166 15 24 226 104 102 260 177 48 45 Volda 85 171 83 41 106 296 236 188 228 160 52 68 Ørsta 297 34 159 124 80 275 71 329 224 52 183 92 Norddal 73 27 378 221 176 88 106 93 242 359 26 94 Surnadal 225 334 56 224 96 270 103 55 267 214 89 118 Rauma 146 378 334 64 117 180 64 102 360 328 30 141 Kristiansund 185 146 68 90 63 262 233 309 292 310 213 151 Ulstein 329 62 378 36 35 318 148 148 354 251 126 154 Stordal 68 344 136 280 304 97 273 180 363 193 31 165 Smøla 226 135 217 149 185 335 174 71 205 359 127 183 Vestnes 259 104 218 191 218 310 196 84 337 342 84 199 Rindal 280 245 7 380 91 263 273 96 156 142 340 212 Vanylven 382 191 351 183 193 401 93 160 367 68 71 216 Ørskog 304 203 378 229 143 358 222 198 272 18 114 226 Sandøy 60 314 260 313 205 339 186 54 371 359 62 238 Halsa 315 233 108 226 177 359 273 46 52 359 139 239 Giske 50 183 248 158 304 390 273 129 333 298 169 242 Haram 403 227 378 105 174 225 138 338 287 266 67 250 Stranda 325 224 350 347 137 374 114 167 290 165 98 259 Aukra 334 365 148 232 225 395 190 39 357 187 246 287 Gjemnes 262 331 332 60 230 313 273 155 320 201 257 294 Sykkylven 204 354 263 258 149 285 263 311 263 357 156 329 Aure 243 330 189 186 304 354 92 87 353 359 383 331 Nesset 386 412 140 142 261 338 225 159 298 359 259 358 Skodje 262 393 378 378 304 249 169 393 277 103 136 365 Midsund 400 367 378 137 155 401 273 63 367 183 350 371 Averøy 247 395 195 399 277 356 249 154 310 359 115 372 Sande 404 370 378 297 215 345 273 98 305 337 35 379 Hareid 351 390 276 399 304 203 243 90 361 262 222 381 Eide 288 396 345 139 267 410 225 207 328 324 258 396 Sula 260 294 375 337 279 246 273 188 314 313 304 398 Fræna 378 377 58 294 302 378 189 291 328 358 279 404 I figur 2 presenterer vi rangeringene for alle kommunene i Møre og Romsdal sammen med forventet rangering. Den forventede rangeringen er regnet ut med bakgrunn i analysen beskrevet i kapittelet Hva kjennetegner en god kulturkommune og bakgrunnsdataene beskrevet i kapittelet Forutsetningene til kommunene i Møre og Romsdal. Oversikten viser at forutsetninger for å score godt varierer mellom de ulike kommunene i Møre og Romsdal. Dette har nok sammenheng med at mange av kommunene er små og at utslagene i forhold til statistiske forventninger derfor vil være større enn i store kommuner. Vi ser likevel at kommunene i toppen av Norsk kulturindeks også er de kommunene der forventningene er høyest. Beste forutsetninger har Ulstein og Norddal. Spesielt Norddal prioriteter kultur høyt i kommunebudsjettet. I Ulstein er utdanningsnivået høyt. Begge kommuner har imidlertid en lavere kulturaktivitet enn forventet. Detlajer omkring dette vil vi beskrive nærmere i rapporten. Av kommuner som skiller seg særlig positivt ut i forhold til forventningene, finner vi blant annet Herøy, Ørsta, Vestenes og Ålesund. I Herøy og Ørsta er kulturnivået langt høyere enn forventet. 16 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Molde Sunndal Ålesund Tingvoll Herøy Volda Ørsta Norddal Surnadal Rauma Kristiansund Ulstein Stordal Smøla Vestnes Rindal Vanylven Ørskog Sandøy Halsa Giske Haram Stranda Aukra Gjemnes Sykkylven Aure Nesset Skodje Midsund Averøy Sande Hareid Eide Sula Fræna 9 26 27 34 45 68 92 94 118 141 151 154 165 183 199 212 216 226 238 239 242 250 259 287 294 329 331 358 365 371 372 379 381 396 398 404 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 Norsk Kulturindeks Forventet Norsk Kulturindeks Figur 2: Samlet rangering i Norsk kulturindeks for kommunene i Møre og Romsdal samt forventet rangering. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 17

1. Kunstnere Her presenterer vi oversikten over kunstnertettheten i norske kommuner. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. Kunstnertetthet Tallene vi her viser til er medlemskap i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Dette utgjør om lag 78 % av alle norske kunstnere med medlemskap i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Vi har ikke oversikt over kunstnere uten medlemskap. I følge denne oversikten er kun 522 av de vel 21 000 kunstnerne i landet bosatt i Møre og Romsdal. Dette tilsvarer omtrent 2 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 51 % under landsgjennomsnittet. Andelen kunstnere i Møre og Romsdal har økt med 6 % siden 2010. På landsbasis har det stått tilnærmet stille. Av de 522 kunstnerne er 342 musikere eller komponister, 29 scenekunstnere, 129 visuelle kunstnere og 22 forfattere. Sett i forhold til den totale kunstnerbefolkningen er musikere og komponister litt overrepresentert i Møre og Romsdal, mens scenekunstnere er underrepresentert. 66 % av kunsterbefolkningen i Møre og Romsdal er musikere og komponister, sett opp mot 58 % på landsbasis. 5 4,5 4 3,5 Visuelle kunstnere Forfattere Musikere og komponister Scenekunstnere 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sør-Trøndelag Norge Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Figur 3: Antall kunstnere fordelt på kunstnerkategori per tusen innbyggere i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker i 2015. 18 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med en høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. Av figur 4 ser vi at Volda og Molde er de kommunene modellen forventer at kunstnertettheten skal være høyest. De faktiske tallene viser at det er i Stordal (3,9) og i Norddal (3,6) det bor flest kunstnere per tusen innbyggere. Disse, samt Sandøy og Herøy skiller seg ut som kommuner hvor det bor mange flere kunstnere enn forventet. 4,5 4,0 3,5 3,9 3,6 3,2 3,2 3,1 3,0 2,9 3,0 2,5 2,5 2,3 2,2 2,0 1,9 1,9 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 1,4 1,5 1,3 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,0 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,4 0,3 0,5 0,0 Stordal Norddal Molde Giske Sandøy Herøy Volda Rauma Ålesund Sunndal Kristiansund Tingvoll Smøla Surnadal Averøy Aure Vestnes Sula Sykkylven Gjemnes Skodje Rindal Eide Ørsta Ørskog Halsa Aukra Stranda Ulstein Fræna Nesset Vanylven Hareid Midsund Sande Haram Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet Figur 4: Kunstnertetthet (antall kunstnere per tusen innbyggere) i kommunene i Møre og Romsdal i 2015. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Norge Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0,5 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 5: Endring i antall kunstnere per 1000 innbyggere siste fire år for Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 19

Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av den kunstneriske virksomheten. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Møre og Romsdal var 2,34 millioner i 2015. Disse er fordelt på totalt 15 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 9 kr per innbygger og er 82 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Møre og Romsdal, finner vi at samlet tildeling per kunstner er 4 475 kr. Kunstnere i Møre og Romsdal får dermed mindre penger fra SKS enn hva gjennomsnittskunstneren i Norge får. Innvilgningsprosenten er også noe lavere. Bare 15 av 130 søknader til Statens kunstnerstipend fra Møre og Romsdals-kunstnere ble innvilget i 2015. Dette gir en innvilgningsprosent på 12 %. Snittet for hele landet var 19 %. Møre og Romsdals kunstnere fikk tildelt 3 arbeidsstipend, 2 arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere, 5 diversestipend, 1 diversestipend for nyutdannede kunstnere, mens 4 kunstnere får statens garantiinntekt (en ordning som forøvrig er i ferd med å fases ut). 50 48 14000 45 40 12000 11812 35 32 10000 30 25 20 15 10 5 18 14 9 7 8000 6000 4000 2000 7650 7521 7271 4475 2964 0 0 Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker i 2015. Kroner per innbygger. Figur 7: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker i 2015. Kroner per kunstner. 30% 25% 25% 20% 19% 18% 19% 15% 10% 12% 14% 5% 0% Hele landet Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Figur 8: Innvilgelsesprosent for søknader til Statens kunstnerstipend i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker. 2015. 20 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Av kommunene i Møre og Romsdal var det i Sykkylven kunstnere mottok mest kunstnerstipend pr. innbygger etterfulgt av Sandøy og Hareid. Hareid og Sykkylven er de kommunene der kunstnerne får høyest uttelling fra Statens kunstnerstipend per bosatt kunstner. I Sykkylven fordeler tildelingen seg på 4 kunstnere. I Hareid dreier det seg imidlertid kun om en tildeling. Av kommunene i Møre og Romsdal er det ingen kommuner der mer enn 4 kunstnere mottok stipend. 120,0 100,0 98,7 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 47,2 40,5 33,5 28,9 23,2 10,7 8,8 8,6 1,9 Figur 9: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i kommunene i Møre og Romsdal i 2015. Kroner per innbygger. 80000 70000 60000 50000 40000 30000 70000 63158 20000 10000 0 15000 15000 10000 8998 8077 4200 2720 826 Figur 10: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i kommunene i Møre og Romsdal i 2015. Kroner per kunstner. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 21

2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Møre og Romsdal jobber 1354 personer innenfor ulike kulturyrker. 453 av disse jobber innen media, 212 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 689 personer jobber med kulturformidling. Om lag halvparten av kulturarbeiderne (inklusiv media) i Møre og Romsdal jobber i offentlig sektor (46 %). På landsbasis er det 27 %. Andelen kulturarbeidere i Møre og Romsdal er 5,1 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 46 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Møre og Romsdal hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): Ålesund Kommune (131), Sunnmørsposten (95), Stiftinga Sunnmøre Museum (73), Molde Kommune Kultur (56), Romsdals Budstikke (71), Regionteatret i Møre og Romsdal (55), Stiftelsen Romsdalsmuseet (54), NRK (54), Stiftelsen Nordmøre Museum (52) og Kristiansund Kommune Barnehage, Skole og Kultur (42). Disse tallene baserer seg på bedriftens egenrapportering over antall ansatte. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett hatt en oppgang på 2 % i Møre og Romsdal fra 2008 til 2014. Ansatte innen media står for en nedgang på 18 %. Andelen ansatte innen kulturformidling har økt betydelig (53 %), mens andelen personer som jobber med kunstnerisk produksjon har også hatt litt vekst (7 %). På landsbasis har andelen gått ned med 3 %. Utviklingen er beskrevet for årene 2008-2014. I 2015 ble inndelingen endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 3,62 2,75 3,47 2,36 1,80 1,75 0,88 1,71 1,02 0,80 2,31 3,13 2,70 3,38 2,60 2,43 0,68 3,56 Media Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Figur 11: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1000 innbyggere i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker i 2015. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 12: Endring i antall sysselsatte per 1000 innbyggere fra 2008 til 2014 i Møre og Romsdal. 22 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

Ingen av kommunene i Møre og Romsdal har flere kulturarbeidere sysselsatt per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet (9,4). Norddal og Sunndal har flest kulturarbeidere sysselsatt per 1000 innbyggere av alle 36 kommunene i fylket. Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at det lave antallet sysselsatte i noen grad kan forklares av strukturelle forhold ved kommunene i fylket. Det er likevel mange kommuner som avviker fra dette, da særlig de små kommunene. Innen kunstnerisk produksjon skiller Ørsta, Norddal og Vestnes seg ut som kommuner der andelen sysselsatte er høyere enn forventet. Innen kulturformidling er det særlig Halsa, Ørsta, Giske, Kristiansund og Stranda der andelen sysselsatte er høyere enn forventet, mens innenfor media er Ørskog, Haram, Sunndal, Smøla, Ulstein og Herøy slike kommuner. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 2,4 2,4 2,0 1,6 1,2 1,0 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,5 0,0 Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet Figur 13: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1000 innbyggere i kommunene i Møre og Romsdal i 2015 samt forventningsverdier. 7,0 6,0 5,8 5,0 4,0 3,0 2,0 4,3 3,8 3,7 3,3 3,1 3,0 2,9 2,9 2,9 2,8 2,8 2,8 2,6 2,5 2,3 2,3 2,3 2,2 2,1 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,7 1,7 1,7 1,6 1,6 1,3 1,3 1,2 1,0 1,0 0,9 1,0 0,0 Kulturformidling Kulturformidling Forventet Figur 14: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1000 innbyggere i kommunene i Møre og Romsdal i 2015 samt forventningsverdier. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 23

6,0 5,0 5,2 4,0 3,7 3,0 3,2 3,02,8 2,6 2,4 2,12,1 2,0 1,0 0,0 Ørskog Ålesund Sunndal Ulstein Smøla Haram Norddal Molde Volda 1,5 1,31,31,21,21,1 1,01,0 0,9 0,80,8 0,5 0,3 Vanylven Kristiansund Herøy Giske Rauma Stranda Sykkylven Ørsta Vestnes Sula Sande Midsund Surnadal Tingvoll Averøy Rindal Skodje Gjemnes Stordal Halsa Hareid Fræna Nesset Eide Aure Sandøy Aukra Media Media Forventet Figur 15: Antall sysselsatte innen media per 1000 innbyggere i kommunene i Møre og Romsdal i 2015 samt forventningsverdier. I tabell 5 og 6 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Møre og Romsdal er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Møre og Romsdal jobber. Vi ser av denne oversikten at det er litt flere kulturarbeidere som pendler ut av fylket enn inn. Særlig er det mange som bor i Møre og Romsdal men som jobber i Oslo. Det er positivt for Møre og Romsdal at de velger å bosette seg der, samtidig har flere av disse personene kompetanse som kommunene i Møre og Romsdal kunne nytt godt av. Fylke Sysselsatte Møre og Romsdal 1274 Oslo 32 Hordaland 16 Sør-Trøndelag 13 Andre 19 Totalt 1354 Tabell 5: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Møre og Romsdal. Fylke Sysselsatte Møre og Romsdal 1274 Oslo 56 Sør-Trøndelag 22 Hordaland 21 Akershus 11 Andre 19 Totalt 1403 Tabell 6: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Møre og Romsdal. 24 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Vi presenterer her utvalgte tall fra denne statistikken. I alt 6 museumsinstitusjonene i Møre og Romsdal inngår i vårt tallgrunnlag. Det er Atlanterhavsparken, Kulturkvartalet, Nordmøre Museum, Nynorsk Kultursentrum, Romsdalsmuseet og Sunnmøre Museum. Museene hadde et totalbesøk på 406 459 besøkende i 2015. Av disse var 12 % barn på gruppebesøk, 16 % gruppebesøk av voksne, 55 % enkeltbesøk av voksne, mens 18 % var enkeltbesøk av barn. 56 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer 1,5 besøk pr. innbygger. Det totale besøket er 26,5 % under landsgjennomsnittet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd. Det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt. Av kommunene i Møre og Romsdal er det kun Nesset, Fræna, Stordal, Smøla, Ørsta og Ålesund som har et museumsbesøk over det man kunne forvente av kommunen. Det er videre kun Ålesund, Rindal og Stordal som har et besøk over landsgjennomsnittet. Avdelingene med størst besøk i Møre og Romsdal i 2015 var Atlanterhavsparken (125 322), Sunnmøre Museum (57 655), Nordmøre museum Kristiansund (42 195), Bygde- og bysamlingene, inkl. Chateauet (40 434) (avdeling i Romsdalsmuseet), Kulturkvartalet (26 216), Ivar Aasentunet (19 051), Bud Museum (18 250) (avdeling i Romsdalsmuseet), Aalesunds Museum og Fiskerimuseet (12 460) (avdeling i Sunnmøre Museum). Vi har også inkludert noen få oversikter knyttet til samlingene ved museene i Møre og Romsdal. I tabell 7 presenterer vi antall bygninger, gjenstander og foto ved museene i Møre og Romsdal i absolutte tall og sett opp mot personalsituasjonen. Til sist har vi inkludert en figur som viser samlede statlige tilskudd til museene i Norge. Vi ser her at Møre og Romsdal ligger i den nederste halvdelen hva gjelder tilskudd målt per innbygger. 6 5 4 Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet 3 2 1 0 Nesset Sande Vanylven Vestnes Gjemnes Eide Skodje Fræna Sula Haram Midsund Hareid Stordal Herøy Giske Stranda Smøla Ørsta Averøy Rauma Sunndal Aure Norddal Sandøy Aukra Sykkylven Ørskog Kristians Molde Halsa Ulstein Ålesund Tingvoll Surnadal Volda Rindal Figur 16: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i kommunene i Møre og Romsdal i 2015. Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 25

Sør-Trøndelag Nordland Norge 1,4 1,3 1,1 1 1 1,5 3,5 3 2,5 2 Hele landet 52% 16% Møre og Romsdal 0,9 0,7 Sogn og Fjordane 0,7 0,5 Nord-Trøndelag 0,7 1,2 0 1 2 3 4 Betalende Besøk Annet Besøk Total Besøk 1,5 1 0,5 0 Musea i Sogn og Fjordane 52% 31% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Gjenstander Fotografier Figur 17: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker i 2015 Figur 18: Andelen tilfredsstillende registrerte gjenstander og foto ved museene i Møre og Romsdal per 2015 Tabell 7. Oversikt over antall kulturhistoriske bygninger, antall gjenstander og foto ved museene i Møre og Romsdal. Kilde: Norsk kulturråd. Kulturhistoriske bygninger Kulturhistoriske bygninger per årsverk Gjenstander Gjenstander per årsverk Foto Foto per årsverk Norge 1,6 4 899 10 984 Musea i Møre og 320 3,2 224 037 2 264 1 630 515 16 475 Romsdal Atlanterhavsparken 0 0,0 0 0 0 0 Kulturkvartalet 2 0,2 3 084 302 0 0 Nordmøre museum, 104 5,6 61 340 3 307 204 773 11 039 Stiftelsen Nynorsk kultursentrum 6 0,4 62 716 4 380 3 000 209 Romsdalsmuseet 93 6,2 26 982 1 811 1 100 000 73 826 Sunnmøre Museum 115 3,7 69 915 2 255 322 742 10 411 Oslo Sør-Trøndelag Oppland Troms Finnmark Hordaland Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Sogn og Fjordane Rogaland Aust-Agder Telemark Vest-Agder Møre og Romsdal Vestfold Buskerud Østfold Akershus 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Stat Fylke Kommune Figur 19. Fylkesvise statstilskudd fra Kulturdepartementet og andre departementer til museumssektoren kr. pr. innbygger. 2015. Kilde: Norsk kulturråd. 26 Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke

4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 2015. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 14 000 i 2015. Det er hos de største billettselskapene registrert 1089 konserter i Møre og Romsdal i 2015. Det utgjør 4,1 konserter per 1000 innbyggere i kommunen og ligger 23 % over landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal har også en høy konsertfrekvensen sammenlignet med de andre utvalgte fylkene, men mindre enn Sør-Trøndelag. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Møre og Romsdal var på rundt 74,5 millioner, som tilsvarer en omsetning på 281 kr per innbygger. Dette er 14 % under landsgjennomsnittet. Av kommunene i Møre og Romsdal hadde Sunndal og Gjemnes den største konsertaktiviteten målt per innbygger, mens Ålesund og Herøy hadde den største konsertomsetningen per innbygger. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. 19 av de 36 kommuner har flere konserter enn hva forventingene skulle tilsi. 7,0 6,6 6,0 5,0 4,0 4,1 3,9 3,7 3,3 3,3 3,0 2,0 1,0 0,0 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nordland Norge Nord-Trøndelag Figur 20: Antall registrerte konserter per 1000 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Møre og Romsdal, hele landet og utvalgte fylker i 2015. Norsk kulturindeks 2016. Resultater for Møre og Romsdal fylke 27