Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen plikter mottaket til å redusere forurensning så langt som mulig og med bakgrunn i det har Fylkesmannen ikke satt spesifikke krav til utslipp av sigevann fra deponiet. Brev fra Miljødirektoratet til Fylkesmennene datert den 15/5 2017 sier at Fylkesmannen skal følge opp at deponier ikke tar imot PFAS holdige masser uten at tillatelsen har spesifikke krav og vilkår knyttet til håndtering av disse massene. Om perfluorerte stoffer Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) en stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser. PFOS, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer (C9-PFCA C14-PFCA) er oppført på norske myndigheters prioritetsliste. Utfordringer ved deponering av masser som inneholder perfluorerte stoffer er at PFASer vil i mange tilfeller oppføre seg annerledes enn andre organiske miljøgifter når de legges på et deponi. Stoffene er svært mobile og bindes i liten grad til jord og løsmasser. Dette gjør at de vil kunne lekke ut fra deponier der utformingen ikke tar hensyn til stoffenes spesielle egenskaper. I tillatelsens vedlegg 1 er det listen over prioriterte stoffer. Utslipp av komponentene på denne listen er bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsen eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. PFOS og PFAS står som nevnt oppført på denne listen over prioriterte stoffer. Basert på dette mener Lindum Oredalen at gjeldene tillatelse også omfatter masser med perfluorerte stoffer og at Lindum Oredalen derfor ikke har behov for endring i utslippstillatelsen, under forutsetning av at utslippene av disse stoffene blir så lave at det er uten miljømessig betydning. Lindum Oredalen har over lengre tid jobbet med å utvikle en løsning for trygg og sikker deponering av PFASholdige masser, nettopp med tanke på å sikre at utslippet av PFOS fra en slik deponicelle blir så lavt at det ikke har miljømessig betydning og ikke følgelig heller ikke påvirker sigevannskvaliteten fra anlegget. Lindums egne krav og vilkår til å oppfylle punkt 2.1 i tillatelsen: Det etableres egen celle for PFAS-masser som avmerkes på kart Cellen har ekstra bunn og sidetetting. Cellen er dekket med sorbent som binder PFAS forbindelser og gjør at minst mulig PFAS forbindelser går ut med sigevannet fra cellen Cellen er utstyrt med egen sigevannsoppsamling og rensing av sigevannet før vannet føres til ordinært sigevannsanlegg. PFAS er i tillegg overvåket på 3 punkter fra PFAS cellen. 1)før filter A, 2) mellom filter A og B, 3 etter filter B. Slik sikres det at filtrene har god funksjon. Disse filtrene og overvåkningspunktene er også tilgjengelige lang tid etter at selve deponicellen er oppfylt og avsluttet. Cellen avsluttes trinnvis med tett membran. Cellen skal ikke stå åpen med mindre det foregår innkjøring av slike masser. Etter avsluttet oppfylling skal cellen dekkes permanent til slik at avrenning renner av og fra cellen og minst mulig gjennom cellen. Slik reduseres spredningspotensialet. PFAS forbindelser er en del av overvåknings parameterne i overvåkningsprogrammet for sigevann fra anlegget. I dette notatet blir det gått igjennom oppbygging av celle for mottak av PFAS masser på Lindum Oredalen. Notatet inneholder oversiktsbilder, tekniske tegninger og analyseresultater som bekrefter rense effekt av sigevann fra cellen.
Oversikt av PFAS celle i Oredalen. Deponicelle inne på ordinært deponi Figur 1 Illustrasjonsbilde av deponicellen.
Sigevannskum Filter B Filter A Egen sigevannsoppsamling fra celle Deponicelle Figur2 Illustrasjonsbilde av deponicelle med sigevannsoppsamling og rensesystem. (Inntegnede elenmenter er kun ment for illustrasjon og er ikke eksakt plassert på bildet.) Figur 3 Teknisk skisse av oppbygningen av PFAS deponicelle.
Filtreringstest på PFC-forurenset vann 1 Innledning NGI har på oppdrag for Lindum AS utført testing i laboratoriet av masser forurenset med polyog perfluorerte forbindelser (PFC). Formålet er å definere mulige stabiliseringsmaterialer som kan benyttes for å redusere utlekking av PFC og vurdere egnet filtermateriale til å kunne filtrere PFC-forurenset sigevann. For å finne ut hvilket materiale som binder PFC best, er det utført laboratorieforsøk med ulike stabiliseringsmaterialer. I laboratorietestene gjennomføres det først en bestemmelse av totalinnhold på deler av prøven, etterfulgt av ristetester uten og med stabiliseringsmaterialer og en to-trinns filtreringstest på PFC-forurenset vann. Ved bruk av totalinnholdet og utlekking av PFOS fra jord, kan det beregnes en fordelingskoeffisient (KD). KD-verdien er et uttrykk av fordelingen av PFOS mellom jord og vann, og gir en indikasjon på hvor mye PFOS binder seg til jorden. 2 Karakterisering av utgangsjord Morenejord og torv forurenset med PFC-forbindelser ble benyttet som utgangsjord for forsøkene. Massene ble analysert for ph, total organisk karbon (TOC), kalsium (Ca), jern (Fe), mangan (Mn), sulfat (SO4 2+ ) og klor (Cl - ) hos ALS Laboratory Group Norway AS. Konsentrasjonen av poly- og perfluorerte forbindelser (PFC) ble analysert hos Eurofins Environment Testing Norway AS. 2.1 Totalinnhold av PFOS Innholdet av PFC i utgangsmaterialet ble bestemt i tre parallelle analyser. Morenejorda har en gjennomsnittlig PFOS-konsentrasjon på 3050 ± 814 µg/kg og torv 5597 ± 696 µg/kg, enkeltverdier er gitt i Tabell 1. Analyseresultater for andre perfluorerte forbindelser, elementer og forbindelser er gitt i Vedlegg A Analyserapport fra totalanalyse av jordprøver. Tabell 1 Totalinnhold av PFOS i utgangsmaterialet Prøvenavn Total konsentrasjon PFOS (µg/kg) Torv 1 5490 Torv 2 4960 Torv 3 6340 Morene 1 3510 Morene 2 2110 Morene 3 3530
2.2 Forsøksoppsett filtreringstest Det er blitt utført en to-trinns filtreringstest for PFC-forurenset vann. Forsøket ble delt i tre deler som beskrevet under. Forsøksoppsettet er illustrert i figur. Trinn 0 Det blir anvendt de samme to jordartene som i ristetestene: torv og morenejord. Jordprøvene med torv og morenejord sentrifugeres for å få ut porevannet. Porevannet analyseres på PFCforbindelser og andre forbindelser som beskrevet i kapittelet for kjemiske analyser (Feil! Fant ikke referansekilden.). Trinn 1 Filtermaterial A blir pakket inn i en kolonne og PFC-forurenset vann som ble samlet opp fra trinn 0 sirkuleres gjennom filter A. Vannet samles opp og analyseres på PFC-forbindelser og andre forbindelser som i trinn 0. Trinn 2 Filtermaterial B blir pakket inn i en kolonne og PFC-forurenset vann som ble samlet opp fra trinn 1 sirkuleres gjennom filter B. Vannet samles opp og analyseres for PFC-forbindelser og andre forbindelser som i trinn 0. Trinn 0: Jordprøve sentrifugeres. Analyse på porevann. Trinn 1: Proevann filtreres gjennom kolonne med filtermaterial A. Analyse på eluat. Trinn 2: Eluat filtreres gjennom kolonne med filtermaterila B. Analyse på eluat. Figur 4 Forsøksoppsett for filtreringstestene
2.3 Resultater filtreringstest Analyseresultatene til eluatene fra de forskjellige trinnene i filtreringstesten viser at det er en kraftig reduksjon i konsentrasjonen av alle PFC-forbindelser fra trinn 0 til trinn 2. I trinn 2 blir ingen PFC-forbindelser påvist over deteksjonsgrensa. Dersom man bruker deteksjonsgrensa som laveste konsentrasjon er det en reduksjon på 99,998 og 99,996 % i PFOS-konsentrasjonen fra trinn 0 til trinn 2 i filtreringstesten for hhv. torv og morenejord. Den samme trenden går igjen med DOC, se tabell 2 for detaljer. Den prosentvise reduksjonen i konsentrasjonene til PFOS og DOC i de forskjellige rensetrinnene er vist i Feil! Fant ikke referansekilden., mens selve konsentrasjonen er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Tabell 2 Resultater for PFOS filtreringstesten Morene Torv PFOS (µg/l): Trinn 0 133 282 Trinn 1 21,3±12,6 36,4±44,4 Trinn 2 <0,005 <0,005