DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 1
Dette kommer jeg inn på: Dette er lavkarbonbetong, NBs publikasjon Hvordan beskrive betong med lite miljøavtrykk? Dette er karbonatisering, NBs rapport Hvilke egenskaper tror vi i dag at betong i 2030 vil ha sammenlignet med dagens betong? 2
Dette kommer Per Brevik inn på: Dette er karbonfangst i sementfabrikk Hva betyr dette for betong? 3
Lavkarbonbetong, er definert i Norsk Betongforenings publikasjon nr 37 4
Dette avgjør klimagassutslippene knyttet til betong Sementtype Sementmengde pr m3 Type tilslag (dvs kvalitet av stein og sand) Pozzolaner som silkastøv, flyveaske og slagg Transportavstander for delmaterialer og betong Materialforbruk (for eksempel m3 betong pr m2 bygg) Levetid for konstruksjonen 5
Klimagassutslippet er målsatt som CO2 ekvivalenter (kg CO2 per m3 betong) Publikasjonen gir grenser for klimagassutslippet for tre ulike nivåer av lavkarbonbetong: - Lavkarbon A: den strengeste klassen, krever som regel bruk av spesielle tiltak - Lavkarbon B: kan som regel oppnås med ordinære tiltak i betongsammensetning - Lavkarbon C: kan oppnås med relativt enkle tiltak i betongsammensetning Angir kg CO2/m3 for ulike betongtyper 6 Uten krav
7 Hvor kommer CO2-utslippet i betong fra?
8 Tilgjengelighet av lokalprodusert lavkarbonbetong
Ikke gå i lavkarbonfella Figurene viser et rektangulær- og I-formet bjelketverrsnitt og tilhørende CO2-utslipp for 22 like bjelker i et gitt bygg. 9
Slik ber du om lavkarbonbetong Lavkarbonbetong A og B (for sammenligning) Tiltak som kan redusere materialforbruk ved å endre design Utslipp beregnet som CO2 per m2 ferdig bygg Utslipp for bygg beregnet som CO2 per år i designet levetid 10
Karbonatisering eller karbonopptak i betong, er definert i Norsk Betongforenings rapport nr 4 Dette skjer under produksjon av sement Dette skjer når betong møter luft 11
> 15 % av CO 2 -utslippet fra sement produksjon tilbakebindes ved karbonatisering men dette kan økes med enkle tiltak 12
Knust betong er et miljømateriale Bruk kortreist knust betong som landskapsverktøy 13
Hvilke egenskaper tror vi i dag at betong i 2030 vil ha sammenlignet med dagens betong?
Betong i 2030 vil sannsynligvis bety: Den vil være tilnærmet klimanøytral Mer benyttet som støydemper Mer benyttet som regulator av inneklima Betongen er mer følsom overfor støping i lave temperaturer Består av nye typer tilslag (nå sand og stein) Sliping av betong med nye råmaterialer gir flere spennende uttrykk Prosjekteres for resirkulering, gjenbruk og ombruk Standardiserte løsninger der den er usynlig Unike uttrykk i eksponerte flater Nye løsninger med fiberarmering og prefabrikkert armering Nye støpemetoder med bruk av roboter 15
Karbonnøytral betong? Vår nullvisjon mot 2030 Per Brevik Direktør for bærekraft og alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe
Brevik landingsplass for karbonfangst i 2022? Slide 17 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik
Myndighetene har tatt en lederrolle Norske myndigheter har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala CCS-demonstrasjonsprosjekt innen 2020 Mål om å etablere en full kjede fra fangst (utslippseier) CO2-kondisjonering transport til lagerlokasjon Fangstaktørene fikk 19.04 tildelt midler til å starte konseptstudier med opsjon på videreføring til forprosjekt. CO2-kilder: Norcem: 400 000 tonn/år Yara: 600 000 tonn/år Klemetsrud: 300 000 tonn/år Flere mulige aktører Statoil: Lagerlokasjon - Smeaheia Slide 18 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik
Fremdriftsplan KONSEPT 18.04-15. 09.2017 FORPROSJEKT 1.10.17 15.06.2018 Beslutningsprosess REALISERING 1Q 2019-2022 Apr 2017 2018 Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun 2019 2020 2021 2022 Q1 2019: Realiseringsbeslutning 2022: Oppstart/ Drift Slide 19 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik
Fullskala CO2-fangst på Norcem Brevik Teknologi Teknologileverandør Fangstkapasitet Restvarme Mellomlager CO2 Aminsolvent Aker Solutions 400 000 t/ år 46 MW 3 500 t Kostnadsestimat (CAPEX/ OPEX) ± 30 % Slide 20 Sement, en del av løsningen - Per Brevik
Fangstanlegget integrert med fabrikken Slide 21 Sement, en del av løsningen - Per Brevik
CO 2 uunngåelig ved produksjon av sement 850 C 1450 C Fuel Electricity Calcining To CO 2 kilder: 1) 64 %: Råmaterialene (CaCO 3 à CaO + CO 2 ) 2) 34 %: Brensel (syklon tårn & ovnsystem) 64 % 34 % 2 % CO 2 utslipp fra sementindustrien: Globalt: 5 % (1,9 Gt CO 2 årlig) HeidelbergCement: ~ 70 million t/y Norcem Brevik: ~ 1 million t/y Slide 22 12.11.2015 - CCS-event / Norcem Brevik project - Per Brevik
TestCenter Brevik ( TCB ) CLIMIT-prosjekt 2013 2017 Testing av 4 fangstteknologier på reell røykgass Banet vei for videreutvikling av karbonfangstprosjektet Integrasjonsstudie Idéstudien 2015 Mulighetsstudien 2016 Konseptstudien 2017 Sement, en del av løsningen - Per Brevik Slide 23
Hvor langt er vi kommet? Er det mulig å nå visjonen? Reduserte utslipp fra sementproduksjonen kg CO 2 /tonn sement 900 800 700 600 Energieffektivisering Biobrensel (Alternativt brensel) Nye sementprodukter 500 400 300 200 100 CO 2 Karbonfangst Karbonatisering 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Slide 24 Sement, en del av løsningen - Per Brevik
Vår nullvisjon for 2030: CO 2 -nøytrale betongprodukter sett over produktets livsløp (LCA) Slide 25 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik
DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 26