GEOTEKNISK RAPPORT nr. 1

GEOTEKNISK RAPPORT nr. 1 Rapport nr.: 1 Vår ref.: 39.15J/mw Dato: 5.6.15 Rev. nr.: Til: Romerike Grunnboring AS Telemark Kildevann AS Oppdrag: Høylager 176/27 Aurskog Høland Emne: Revisjon: Geotekniske undersøkelser Tiltaksklasse (ref./3/): 2 (geoteknisk prosjektering) Oppdragsgiver: Romerike Grunnboring AS Utarbeidet av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geotekniker Kontrollert av: Sign. Sammendrag: Eiendommen 176/27, Aurskog Høland kommune skal bebygges med tilbygg til eksisterende bebyggelse, type høylager med høyde opp til 3 m, uten kjeller. Samlet areal som skal overbygges er på ca. 27 m 2. Løsmassene i området er klassifisert som havavsatt leire. Eiendommen ligger utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Utførte grunnundersøkelser viste ca. 2m fyll /steinmasser over 3 til 4m tørrskorpeleire over fast, middels plastisk, lite til middels sensitiv OC leire (forvitret øverst) til ca. 2 25 m dybde. Foreliggende notat beskriver grunn, stabilitets og fundamenteringsforhold for planlagte bygg med hensyn til grunnens bæreevne og setningsegenskaper. Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Gjensidigegaarden Pb 26, 251 Jessheim Tlf 63 94 24 4 Fax 63 97 49 94 Org.nr no 938 182 787 mva Bank 166.8.782 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering... 3 2 3 4 5 6 7 8 9 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 5.1 5.1 6.1 6.2 6.3 6.4 Krav til sikkerhet... 3 Generelt... 3 Partialfaktor... 4 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori... 4 Tiltaksklasse... 4 Kontroll... 5 Topografi og områdestabilitet... 5 Grunnundersøkelser... 5 Omfang... 5 Kvalitet... 5 Grunnforhold... 6 Seismisk grunntype... 7 Grunnvann... 7 Jordparametere... 7 Styrkeparametere... 7 Setningsparametere... 7 Fundamenteringsforhold... 8 Generelt... 8 Laster... 8 Setninger... 8 Bæreevne... 9 Konklusjon... 9 Referanser... 1 Oversikt over vedlegg... 11 2

1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Telemark Kildevann AS ble det den 2.4.215 utført grunnundersøkelser på eiendommen 176/27, Aurskog Høland kommune. Eiendommen skal bebygges med tilbygg til eksisterende bebyggelse, type høylager med høyde opp til 3 m. Det er ikke planlagt kjelleretasje. Samlet areal som skal overbygges er på ca. 27 m 2. Tiltaksområdet ligger ca. 2 m øst for Aurskog sentrum, mellom fv. 236 og Lierelva. Undersøkelsene ble utført for å innfri kommunens krav om utredning av terreng og områdestabilitet, tilsvarende krav fra NVEs retningslinjer «Flom og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/. Undersøkelsene skulle dessuten gi grunnlag for vurdering av fundamenteringsforhold. NGUs kvartærgeologiske kart indikerer tykk havavsetning på eiendommen og tilgrensende områder, dvs. marin leire med mektighet >,5m. Området ligger under marin grense. 176/27 Aurskog Fig. 1: Oversikt løsmasseavsetninger på og rundt tiltaksområdet (kilde: http://geo.ngu.no/kart/losmasse/) Området ligger utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Det kan imidlertid forekomme kvikkleire og/eller sprøbruddmaterialer i områder med koter under tidligere marin grense utenfor kartlagte områder. Det ble ikke funnet kvikkleire og/eller masser med sprøbruddegenskaper på eiendommen. 2 2.1 Krav til sikkerhet Generelt Krav til sikkerhet for prosjektering/bygging i områder med jordmasser uten kvikkleire/ sprøbruddoppførsel fremkommer av NS EN 1997 1, jfr. ref./1/. Veiledende kan Statens vegvesen, håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging» brukes, jfr. ref./7/ (kap. ). Kontrollkrav er avhengig av pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori som definert i NS EN 199 og NS EN 1997 1. 3

I forbindelse med byggesaker er kontrollkrav nedfelt i Byggesaksforskriften (SAK1, ref./3/). Kontrollkrav for geoteknisk prosjektering ifm. byggesaker beskrives i 14, og er avhengig av tiltaksklasse. Tiltaksklassene er definert i 9, se også fig. 4. 2.2 Partialfaktor Bruddmekanismen i foreliggende jordmasser anses å være nøytralt. En mulig svikt i fundamenteringen anses som «alvorlig». Partialfaktor i bruddgrensetilstand etter ref./1/ (kap.2) ble valgt til γ M =1,25 (minimumsverdi drenert lastrespons) for i denne rapporten utførte beregninger. 2.3 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori Det gjelder følgende sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori: Pålitelighetsklasse 1 2 3 4 Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Fig. 2: Sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori etter ref./7/ Pålitelighetsklasse settes til klasse 2 (case: «Kontor og forettningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg, industrianlegg osv.», jfr. ref./2/, Tabell NA.A1(91)). Geoteknisk kategori settes til kategori 2. 2.4 Tiltaksklasse Ref./ 3/ deler inn i følgende tiltaksklasser for geoteknisk prosjektering: Fagområde Geoteknikk Utarbeidelse av grunn-data og fundamentering med eventuelt sikrings-tiltak for bygg, anlegg eller konstruksjon. Tiltaksklasse 1 2 3 - Småhus inntil 3 etasjer. - Andre byggverk inntil 2 etasjer med oversiktlige og enkle grunnforhold. - Fundametnering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 199 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 1. - Fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer. - Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. - Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NSEN 199 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 2. Fig. 3: Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering etter ref./3/ Tiltaksklasse settes til klasse 2 for geoteknisk prosjektering. - Byggverk med flere enn 5 etasjer - Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet. - Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NSEN 199 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4. 4

2.5 Kontroll Pålitelighetsklasse og tiltaksklasse bestemmer kontrollkrav etter ref./2/ (Norsk Standard) og /3/ (SAK 1) som vist i tabellen nedenfor. Pålitelighetsklasse (CC/RC) (ref./2/) Tiltaksklasse (ref./3/) Kontrollklasse 1 1 B (begrenset) 2 2 N (normal) 3 3 U (utvidet) 4 - Skal speisfiseres Fig. 4: Kontrollklasser etter ref./2/ og /3/ Prosjekterings og utførelseskontroll for foreliggende prosjektet ligger i kontrollklasse «N (normal)» (jfr. vedlegg). Sak 1 (ref./3/) krever uavhengig kontroll for tiltak i tiltaksklasse 2. Krav til prosjekteringskontroll er definert i ref./2/, NA.A1.3.1 (93), og er avhengig av pålitelighetsklasse. Krav til utførelseskontroll er definert i ref./1/ (kap. 4.2.2), og er avhengig av geoteknisk kategori. 3 Topografi og områdestabilitet Eiendommen samt nærmeste områder ligger ca. rundt kote +137 m.o.h., dvs. under tidligere marin grense. Terreng på eiendommen er forholdsvis jevnt og flat. Tidligere nivå på havbunn antas på +15 til +16 m.o.h. ut i fra de høyeste toppene i nærmeste området og tolket forkonsolideringstrykk fra i lab utførte ødometerforsøk. Nivå på erodert, tidligere havbunn har betydning for fasthet av marine avsetninger. Pga. at det ikke foreligger kvikkleire i grunnen på eiendom, ingen registrerte kvikkleiresonder i nærområdet samt terrenghelninger < 1:15, utelukkes mulighet for at mulige lokale ras/utglidninger, f.eks. i skråningene ved Lierelva, vil kunne utvikle seg progressivt og berøre tiltaksområdet. 4 4.1 Grunnundersøkelser Omfang De på eiendom utførte grunnundersøkelsene omfatter 5 stk. dreietrykksonderinger, 2 stk. prøveserier, 1 stk. CPTU sondering samt 1 stk. grunnvanns /poretrykksmåling med hydraulisk piezometer. Totalt ble det tatt opp 3 stk. forstyrrete og 2 stk. uforstyrrete 54mm sylinderprøver. Jordprøvene ble analysert på laboratorium. Borpunktene ble målt inn med GPS. De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en generell vurdering av fundamenteringsforholdene. 4.2 Kvalitet Det ble tatt 2 stk. uforstyrrete 54mm sylinderprøver. Prøvene ble tatt i borpunkt 1. Ødometerforsøket på prøven fra 1,45 m viser et M /M L forhold på rundt 2 som etter ref./12/ indikerer god/ganske god prøvekvalitet. Vurdering av volumtøyning som tabellen under viser ligger 5

bare så vidt under terskelverdiene for kvalitetsklasse 1. Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvalitet på foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretrykksrespons. CPTU sonderingsdata for spissmotstand og friksjon vurderes som egnet for jordparametertolkning. Poretrykksdata er uegnet for parametertolkning. Uforstyrrede Prøve OCR [ ] Treaks Prøvekvalitet Kval. klasse Pkt. Dybde [m] ΔV/V [%] Δe/e [ ] ε a [%] NVE (Ref./5/) SVV (Ref./7/) NGI (Ref./9/) (NVE) 1 4,55 ca. 3,2,38 1,8 Akseptabel God God bra 1 1 1,45 ca. 2,2,87 3,9 Forstyrret Akseptabel Dårlig 2 1 4,45 Ca. 3,2 2,8,44 Akseptabel God God bra Fig. 6: Kvalitet jordprøver etter ref./5/, /7/, /9/ Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Pkt. Dybdeintervall [m] Spissmotstand Friksjon Poretrykk Kommentar 2 3,5 18, 2 1 4 Brukbar poretrykksrespons. Sondering kun under gv nivå. Fig. 7: Anvendelsesklasser CPTU etter ref./1/ 4.3 Grunnforhold Følgende lag i grunnen tolkes for tiltaksområdet: 1) Ca. 2 m mektighet: Fyll /steinmasser. m 2 m 2) 3 4 m mektighet: Tørrskorpeleire, vanninnhold ca. 3 35 %. 5-6 m 3) 15 2 m mektighet: Fast siltig OC leire, middels plastisk, forvitret øverst 4) Tynt lag over fjell: Morene. Fjelldybde: 2 25 m. XXX 2-23 2-25 m 6

4.4 Seismisk grunntype I forbindelse med jordklassifiseringsanalyse av CPTU feltdata etter Robertson 199, jfr. ref./13/ blir også sedimentets skjærbølgehastighet vurdert. Vurderingen ble gjennomført ved hjelp av empiriske sammenheng etter Robertson 29, jfr. ref./11/. Skjærbølgehastighet «v s,3» for de øverste 3 m av løsmassesfæren ligger hovedsakelig mellom 1 og 15 m/s, jfr. vedlegg. Ifølge EC 8 kan grunnen derfor tilordnes seismisk «grunntype D». Grunntype D gjelder ved v s,3 verdier mellom 1 og 18 m/s. 4.5 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Det ble installert en hydraulisk poretrykkmåler ved borpunkt 3, med filter 9 m under terreng. Dato måling Dybde underterreng (terreng ved måler ca. +137 moh) [m] Kote grunnvann [moh] 8.6.215 2,12 m +134,88 Fig. 5: Grunnvannsmåling 5 Jordparametere 5.1 Styrkeparametere Tolkning av styrkeparametere ble utført ved hjelp av lab og feltdata samt erfaringsverdier. Følgende verdier ble valgt: 1) Fyll /steinmasser: ϕ=42 o, a=5kpa 2) Tørrskorpeleire, siltig: ϕ=32 o, a=kpa s ua =ca. 6 kpa 3) a) Forvitret siltig leire (til ca. 1 m): ϕ=3 o, a=kpa s ua =5 6 kpa b) Siltig OC leire: ϕ=24 o, a=kpa s ua =,28 x p x OCR,28 Styrkeparameterne brukes i bæreevneberegningene. 5.1 Setningsparametere Setningsparametere ble vurdert vha. empiriske sammenheng mellom vanninnhold og modultall, CPTU data, ødometerforsøk på leireprøvene samt erfaringsverdier. Forkonsolideringstrykk ble vurdert ut i fra antatt tidligere terreng/erodert havbunn på ca. 15 moh. Resultatene fra ødometerforsøkene viser tydelige tegn til forbelastning. 7

Lag Modultall «m» [ ] Aksial stivhet «M» [MPa] Forkons.trykk «P c» [kpa] 1) 5 1 2) 2 15 17,5 17 2 3 3) a) 2 12,5 14,5 2 25 2 3) b) 18 8 11 25 37 15 Fig. 6: Oversikt setningsparametere Kons.koeff. «C v» [m 2 /år] 6 6.1 Fundamenteringsforhold Generelt Grunnen består av meget telefarlige masser (telegruppe T4) i relevant fundamenteringsdybde under fyllmassene. Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost /markisolasjon. Ved store nivåforskjeller innenfor bygningens utbredelse må det tas høyde for risiko for skeivsetninger, f.eks. ved at disse ulike delene skilles med fuge. Det bør legges drenasje rundt hele bygningen. Drenasjeledning skal tilkobles lokal overvannssystem. Fundamentene skal stå på et minst 1 cm tykt lag av kapillarbrytende masser. Ved tegn til humusholdig jordmasser (> vekt 2,5 %) på fundamenteringsnivå skal disse vanligvis fjernes. Organisk andel i stedlige masser fra relevante dybder ble målt <2,5 %. Det anbefales likevel at traubunn inspiseres nøye og komprimeres godt før fundamenteringen. Masser med tegn til høy organisk andel bør skiftes ut. 6.2 Laster Bæreevneberegninger utføres vanligvis mht. en kombinasjon av permanente og kortvarige trafikk /vind og seismiske laster. Det må også tas en vurdering av andel kortvarige laster som vil føre til en udrenert lastrespons i leirelaget under bærelag. Setningsberegningene utføres vanligvis med tilnærmet permanente konstruksjons og trafikk /gulvlaster. De i foreliggende rapport utførte beregningene ble gjennomført med antatt typiske søyle og trafikklaster for tilsvarende bebyggelse. Beregningene bør oppdateres når endelig lastberegning foreligger. 6.3 Setninger Det ble utført setningsberegninger vha. en modell av 9 stk. punktfundamenter med marktrykk på 18 25 kpa samt trafikk /gulvlast på 25 kpa, gulvareal ca. 2 x 3 m. Det anbefales å holde marktrykk under under 25 kpa. Beregningene ble gjennomført vha. programvare Vianova Geosuite, jfr. ref./8/. Beregnete/forventete setninger ligger på ca. 5 til 7 cm. Ca. halvparten av setningen forventes å være unnagjort ila. 1 år. Det ble ikke tatt hensyn til konstruksjonsstivheter i setningsberegningene. Beregningene kan derfor anses som konservative. I realiteten vil konstruksjonsstivheten bidrar til mer jevnt fordelte setninger i størrelsesorden 4 5 cm. 8

Det ble ikke tatt hensyn til sekundærsetninger/kryp i beregningsmodellen pga. at det foreligger faste leire med tilsvarende høy stivhet. 6.4 Bæreevne Det ble utført en bæreevneberegning for det under fyllmassene liggende svakere tørrskorpelaget. Beregningen ble eksemplarisk utført for et kvadratisk sentrisk belastet fundament med kantlengde på 1,5 m og,5 m fundamenteringsdybde. Det ble videre antatt en udrenert lastandel (trafikklaster) på 4 %. Bæreevne ligger på ca. 55 kpa for dette tilfelle. Ved direkte fundamentering på tørrskorpeleire, dvs. fjerning av fyllmassene synker bæreevne til omtrent 15 kpa. Med tanke på begrensning av setninger bør grunntrykk imidlertid ikke overstige 25 kpa. Det antas at passiv jordtrykk foran fundamentene tar opp horisontallastene. For fasadefundamenter hvor det senere kan være behov for utgravinger (f.eks. ledningsgrøfter), dvs. fjerning av passiv jordtrykk bør horisontallaster tas med i beregningene. Beregningene ble utført for drenert lastrespons av undergrunn. Dette med tanke på suksessiv påføring av bygningslaster. Bæreevne for seismiske laster må utføres med udrenert lastrespons. Beregningene bør verifiseres når endelig lastberegning foreligger. Fig. 7: Bæreevnemodell sterkt lag svakt lag etter ref./7/ 7 Konklusjon Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale på eiendommen. Terreng og områdestabilitet er tilfredsstillende i forhold til regelverk. Grunnforhold er egnet for grunn fundamentering av planlagt bebyggelse. Markspenninger under fundamentsålene bør ikke overskride 25 kpa. Sign. Marco Wendt 9

8 Referanser /1/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 1997 1:24+NA:28: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler», 28. /2/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 199:22+NA:28: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner», 28. /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: SAK 1, 21. /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: TEK 1, 211. /5/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner, 211. /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», 214. /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging», 21. /8/ Vianova GeoSuite AB 29, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox 14.1.. /9/ T.Lunne et. al, Publikasjon: «Sample disturbance effects in soft low plastic Norwegian clay», 1997. /1/ Norsk Geoteknisk Forening (NGF), veileder: Veiledning for utførelse av trykksondering, 1982, rev. nr. 3, 21. /11/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: «Shear wave velocity from CPT», jan. 29. /12/ Bjerrums Foredrag Nr. 23, Dr. K. Karlsrud, publikasjon:»strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples», 214. /13/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: Soil classification using the cone penetration test, 199. 1

9 Oversikt over vedlegg Tegning V1: Oversikt grunnboring, løsmasser, terrengsnitt Tegning V2a: Grunnundersøkelser borpunkt 1 Tegning V2b: Grunnundersøkelser borpunkt 3 Tegning V2c: Grunnundersøkelser borpunkt 2, 4, 5 Tegning V3: Terrengsnitt A A med sonderinger Vedlegg 1: Koordinatliste feltundersøkelser Vedlegg 2: Resultater rutine labforsøk, korngradering Vedlegg 3: Resultater spesial labforsøk Vedlegg 4: Tolkning CPTU data Vedlegg 5: Bæreevneberegning Vedlegg 6: Tegnforklaring Vedlegg 7: Kontrollskjema 11

Koordinater EUREF 89 UTM sone 32 Borpunkt Y X Z 3 6645599.92 63987.996 136.955 3_PIEZO 6645598.92 63986.996 136.955 5 6645635.57 639776.99 137.169 2 6645669.52 63975.21 137.387 1 6645653.12 639729.19 137.19 4 664566.778 639844.593 137.319

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) 5 LEIRE enk.forvitringsflekker i øvre halvdel TØ K 1,93 1,95 1,9 1,92 47 47 49 48 1,9 6 4 1 LEIRE, siltig m/tørrskorpeflekker og enk.tynne finsandlag Ø 1,95 1,97 1,97 2, 46 44 46 43 5 4 15 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 5 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.72 g/cm 3 Grunnvannstand: 3,5 m Borbok: Lab-bok: 3144 s : Øvre Romerike Prosjektering AS Telemark Kildevann 1

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) TØRRSK.LEIRE, siltig fast 2,5 41 2,4 5 TØRRSK.LEIRE, siltig 1,97 44 2,1 LEIRE, siltig forvitret 1,94 46 1,8 1 15 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 5 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.72 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 3144 s : Øvre Romerike Prosjektering AS Telemark Kildevann 11

MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 1 4,2-5, LEIRE X X B C D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV 8 6 4 2 KORNDIAMETER,1,1,1 1 1 1 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A,27,38 B C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Øvre Romerike Prosjektering RHS Telemark Kildevann Godkjent Dato OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Kontrollert GEO GEO 11.5.15 www.multiconsult.no 127618 6

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 2 4 6 8 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 5 1 15 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 2 Aksiell tøyning, e a [%] 15 1 5 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 1,89 Vanninnhold w (%): 34,21 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 74,81 ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Telemark Kildevann Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 58 5 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.5.215 4,55 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 SK GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 127618 75.1 CRS Tegningens filnavn:.xlsx Godkjent: GEO Programrevisjon: 7.1.214

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Poretrykksforhold, u b /s [%] 2 4 6 8 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8,1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 2 Aksiell tøyning, e a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 1,89 Vanninnhold w (%): 34,21 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 74,81 ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Telemark Kildevann Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 58 5 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.5.215 4,55 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 SK GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 127618 75.2 CRS Tegningens filnavn: Godkjent:.xlsx GEO Programrevisjon: 7.1.214

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 2 4 6 8 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 5 1 15 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 2 Aksiell tøyning, e a [%] 15 1 5 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 1,95 Vanninnhold w (%): 3,5 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 131,14 ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Telemark Kildevann Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 58 5 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.5.215 1,45 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 2 SK GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 127618 76.1 CRS Tegningens filnavn:.xlsx Godkjent: GEO Programrevisjon: 7.1.214

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Poretrykksforhold, u b /s [%] 2 4 6 8 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8,1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 2 Aksiell tøyning, e a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 1,95 Vanninnhold w (%): 3,5 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 131,14 ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Telemark Kildevann Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 58 5 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.5.215 1,45 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 2 SK GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 127618 76.2 CRS Tegningens filnavn: Godkjent:.xlsx GEO Programrevisjon: 7.1.214

6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 5 4 3 2 1 6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 5 Poretrykk, u(kpa) 4 3 2 1 Forsøksdata 4,45 m 3.5 m i = 18,9 kn/m 3 w i = 33,8 % ' vo = 2,8 % - % 'ac = 76.1 kpa,44 - % 13.5.215 SK GEO GEO 127618

8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 4,45 m 3.5 m i = 18,9 kn/m 3 2,8 %,44 w i = 33,8 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 76.1 kpa 13.5.215 SK GEO GEO 127618

16 14 12 1 8 6 4 2 2 4 6 8 1 12 14 16 18 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 4,45 m 3.5 m i = 18,9 kn/m 3 w i = 33,8 % ' vo = 2,8 % - % - 'ac = 76.1 kpa,44 - % - 13.5.215 SK GEO GEO 127618

1, 1, 3-8m 8-13m 13-18m Skjærbølgehastighet V S1 = (p a /p' ),25 1, Robertson (199)-soil classification chart 1,,1 1, 1, Fr Sted: Kommune: Oppdragsnr.: 39.15J Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Kommentar: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Revisjon: Prosjekt: Telemark Kildevann Titel: Filplassering: Jordklassifisering (Robertson) Aurskog 176/27 Aurskog -Høland Romerike Grunnboring AS Telemark Kildevann AS

Friksjonsvinkel ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β 15 2 25 3 35 4 Fylling, sand, Grunnvannsnivå stein; drenert, ϕ=42 o Tørrskorpeleire 5 Forvitret leire 1 Dybde z (m) 15 OC leire, sensitiv Design phi 2 NTH modell, beta = 15grader NTH modell, beta = 3grader NTH tolkningsmodell beta= 2grader, a=1kpa Treaksialforsøk 25 Prosjekt: Sted: Kommune: Oppdragsnr.: 39.15J Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: Versjon: Revisjon: Telemark Kildevann Titel: Filplassering: Tolkning friksjonsvinkel 176/27 Aurskog-Høland Romerike Grunnboring AS Telemark Kildevann AS

Modultall m [ ] 5 1 15 2 25 3 35 2 Design m NGI (m=7/w) NGI (319 x w ^,76) Ødometer 4 6 8 Dybde z (m) 1 OBS! Dreietrykkmotstand i borhull 3 5 gjennomgående ca. 5 % høyere 12 14 16 18 2 Prosjekt: Telemark Kildevann Sted: 176/27 Aurskog 176/27 Kommune: Aurskog Høland Oppdragsnr.: 39.15j Dato sondering: 11.9.213 CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Telemark Kildevann AS Tegnet: MW Dato: Kommentarer: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Modultall m Revisjon: Filplassering:

Stivhetsmodulus M [MPa] 5 1 15 2 25 3 Design M NGI 214, gjennomsnitt (m x p'c x,7 x w^,45) NGI 214, nederste grense (m x p'c x,5 x w^,42 2 NGI, nederste grense blokkprøver (2 x p'c) NGI, øverste grense bløkkprøver (5 x p'c) NGI (2,75 x m x p'c) Ødometer 4 6 8 Dybde z (m) 1 OBS! Dreietrykkmotstand i borhull 3 5 gjennomgående ca. 5 % høyere 12 14 16 18 2 Prosjekt: Telemark Kildevann Sted: 176/27 Aurskog 176/27 Kommune: Aurskog Høland Oppdragsnr.: 39.15j Dato sondering: CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Telemark Kildevann AS Tegnet: MW Dato: Kommentarer: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: Filplassering:

Prosjekt: Telemark Kildevann, Aurskog 176/27 Bygg: Høylager Prosjektnr. 39.15j Bæreevne: Svakt lag/leire Beregning nr.: yttersøyle Bæreevne effektivspenningsanalyse a) ϕ: 32 [ o ] antatt friksjonsvinkel for fast forvitret leire tan ϕ: a: Grunnvannstand: Grunnvannst. (avstand fra svakt lag):,62 [ ] [kpa] 2,5 [m],5 [m] b) Materialfaktor γ M : 1,25 [ ] tan ϕ d :,5 [ ] c) Vertikallast F v =F vd +F vu : 5, [kn/m] Statisk, drenert vertikal lastandel F vd *: 3, [kn/m] Horisontallast F h =F hd +F hu : [kn/m] Udrenert vertiakl lastandel F vu **: 2, [kn/m] Moment M=M d +M u : [knm/m] *f.eks. egenvekt **f.eks. trafikklaster d) Fundamentbredde B: 1,5 [m] Effektiv fundamentbredde B : 1,5 [m] Effektiv fundamentbredde Bz: 3, e) Vertikaltrykk under sålen q v : q v : 333,33 [kn/m/m] f) Ruhet r b : med: Δu b := B q q vu = udrenert poreovertrykk mot u.k. såle pga. kortvarig tilleggslast Bq: Poreovertrykksresponsfaktor (fra diagr. i SVVs hb16, kap.6) q vu : udrenert andel av vertikaltrykk B q :,7 [ ] q vu =F vu /B : 66,67 [kn/m/m] Δu b : 46,67 [kpa] r b :, [ ] Krav: r b < tabellverdier g) Bæreevnefaktor*: N q : 13 [ ] N γ : 12 [ ] *fra digrammene i SVVs hb16, kap.6 N u : 4,4 [ ] h) Midlere vertikal bæreevne σ v : med: Betongulv over fundament γ' over : 19 [kn/m3] γ' under : 15 [kn/m3] z total : 2[m] p': 38 [kpa] Z total γ' over Sterkt lag σ v : 558,67 [kpa] 1,5 B z γ' under B z Svakt lag i) Sterkt lag over svakt lag: Δq z = q v /(1+z/B ) B z : 3, z: 1,5 [m] z over :,5 [m] Δq z : 166,67 [kn/m/m] Z over Krav: σv > Δq z ok

GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Marco Wendt v/øvre Romerike Prosjektering Marco Wendt Digitalt signert av Marco Wendt DN: cn=marco Wendt, o=øvre Romerike Prosjketering AS, ou=geoteknikk, email=mw@orp.no, c=no 215-6-1 Romerike Grunnboring AS Dato: 215.6.1 21:9:51 +2'' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Kollegakontroll Enhet/Navn Signatur Dato Marco Wendt v/øvre Romerike Prosjektering Marco Wendt Digitalt signert av Marco Wendt DN: cn=marco Wendt, o=øvre Romerike Prosjketering AS, ou=geoteknikk, email=mw@orp.no, c=no Dato: 215.6.1 21:1:9 +2'' 215-6-1 Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Side 2