Rapport nr.: 1 Vår ref.: a/mw Dato: Rev.: 0 Til:

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: a/mw Dato: Rev.: 0 Til: Aamodthellinga 2 AS v/jon Atle Kalleberg Oppdragsnavn: DETALJREGULERING FOR AAMODTHELLINGA 2, 102/134 RÆLINGEN KOMMUNE Emne: Geotekniske undersøkelser Rev. gjelder: Tiltaksklasse: (ref./3/) Oppdragsgiver: Utarbeidet av: Ikke relevant Aamodthellinga 2 AS Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geoteknikker Sign. MW Kontrollert av: Fig.1: Ortofoto «Aamodthellinga 2» Sammendrag: I forbindelse med regulering av eiendom 102/134 i Rælingen kommune ble det den 27/5 15 utført grunnundersøkelser. Området skal reguleres for rekkehus og 3 etasjers blokkbebyggelse med p kjeller samt veg / VAinfrastruktur. Reguleringsområdet er på ca. 4 daa. Formålet med undersøkelsene var verifisering av grunnforhold ifm. dokumentasjonskrav for terreng og områdestabilitet i områder med havavsatte leire og/eller ujevnt, bratt terreng, samt få overblikk over fundamenteringsforhold. 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Krav til utredning Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) Krav til sikkerhet Generelt Partialfaktor Geoteknisk kategori Kontroll Tidligere undersøkelser Grunnundersøkelser Omfang Grunnforhold Kvalitet Grunnvann Seismisk grunntype Jordparametere Generelt Styrkeparametere Setningsparametere Stabilitetsforhold Generelt Stabilitetsberegninger Fundamenteringsforhold Generelt Setninger Bæreevne Konklusjon Referanser... 9 Oversikt over vedlegg og tegninger

3 1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Aamodthelinga 2 AS v/jon Atle Kalleberg ble det den utført grunnundersøkelser på eiendom 102/134 i Rælingen kommune. NGUs kvartærgeologiske kart indikerer tykk marin havavsetning, dvs. havavsatt leire med mektighet > 0,5m. Løsmassene sørvest for eiendommen er klassifisert som fyllmasser over marin leire og/eller fjell. Området ligger utenfor av NVE kartlagte kvikkleiresoner. Undersøkelsene viste at det ikke foreligger kvikkleire på eiendommen. Fig. 2: Oversikt kvartærgeologi på og rundt tiltaksområdet (kilde: Massene i grunnen er hovedsakelig tørrskorpeleire og forvitret leire med noe innslag av silt og grovere masser. Fjelldybder iflg. undersøkelsene varierer mellom ca. 2 og 7 m. Leiremassene viste høy andel av organiske masser. Undersøkelsene ble utført for å innfri kommunens krav om utredning av grunnforhold, tilsvarende undersøkelseskrav fra NVEs retningslinjer «Flom og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/. Undersøkelsene skulle også gi grunnlag for vurdering av fundamenteringsforhold for planlagt bebyggelse. 2 Krav til utredning 2.1 Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer I forbindelse med arealplanlegging må det tas hensyn til kravene i Plan og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (ref. /5/) som må følges i regulerings og arealplansaker. Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i kvikkleiresoner og områder under marin grense i ujevnt terreng (veileder 3

4 til retningslinjene, ref. /6/) og generelt for områder med potensiell fare for bl.a. jordskred (vedlegg 2 i ref. /5/). Det ble ikke funnet kvikkleire på eiendommen. Krav til utredning ifølge ref. /5/ og /6/ hva gjelder kvikkleire/ sprøbruddmateriale trengs dermed ikke hensyntas. Ref./5/ krever at fremtidige boområder skal ligge utenfor 1000 års grense på mulige faresoner for jordskred. For å avgrense faresonene må det tas hensyn til skredsannsynlighet (påvirket av ekstremnedbør, snøsmelting, menneskelig påvirkning, vanntrykksoppbygging), og potensiell utløpslengde. Terskelverdiene for jordskråninger som må utredes ligger på o. Helning på skråningen sørvest for eiendommen ligger rundt disse verdiene. Det er vist i tegning V05 at et mulig skred i denne skråningen ikke berører eiendommen. 2.2 NS EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) NS EN :2004+NA:2008 (ref. /1/) gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter. Vurderinger hva gjelder stabilitets og fundamenteringsforhold ifm. senere tiltaksprosjektering skal baseres på NS EN Krav til sikkerhet 3.1 Generelt Krav til sikkerhet hva gjelder terrengstabilitet bestemmes av Norsk /Europeisk Standard, jfr. ref./1/ og /2/. 1.1 Partialfaktor Partialfaktor i bruddgrensetilstand etter ref./1/ settes til γ M =1,25 (drenert lastrespons) for i denne rapporten utførte stabilitetsberegninger og bæreevneberegninger. 3.2 Geoteknisk kategori For senere tiltaksprosjektering bør geoteknisk kategori etter ref./2/ settes til kategori Kontroll Kontrollkrav for utredninger på areal og regueringsplannivå er i lite grad definert. Ref./5/ opplyser i kap. 6.3 om at «Vurderingane må underleggjast fagleg kontroll, enten av ein sidemann eller ein uavhengig part (avhengig av faregraden) med tilstrekkeleg kompetanse». Dette betyr at vanlig sidemannskontroll på foreliggende rapport tilfredsstiller kontrollkravet. 4 Tidligere undersøkelser Etter vår informasjon foreligger det ingen tidligere utførte undersøkelser på eller i relevant avstand til eiendommen. Evt. foreligger slike undersøkelser i offentlige arkiver (kommune, Statens vegvesen e.l.). 4

5 5 Grunnundersøkelser 5.1 Omfang De gjennomførte grunnundersøkelsene omfatter 3 stk. totalsonderinger, 1 stk. CPTU sonderinger og 1 stk. prøveserie, bestående av totalt 5 stk. poseprøver. Prøvene ble analysert på laboratorium. Borpunktene ble målt inn med GPS (jfr. vedlegg 1). De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en generell vurdering av fundamenteringsforholdene og stabilitet i relevant området. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av tegning V01. Resultater fra sonderingene framgår av tegning V02a og b. 5.2 Grunnforhold Følgende grunnforhold kan tolkes for område rundt borpunkt 3: 1) 0 3 m: Tørrskorpeleire, siltig, 3,6 % organisk. 2) 3 m 5 m: Forvitret, middels plastisk leire, vanninnhold %, 3,6 % organisk. 3) 5 m 6 m: Morenemasser, leirig, siltig. Fjelldybde: 6 m. Øvrige sonderingene indikerer omtrent like grunnforhold, men noe grunnere fjelldybder. 5.3 Kvalitet Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvaliteten av foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretryksrespons. CPTU sonderingsdata vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Pkt. Dybdeintervall Spissmotstand Friksjon Poretrykk Kommentar [m] 1 2,0 6, Undertrykk/sug ml. 2 m og 4 m. Poretrykksrespons først f.o.m. ca. 5 m. Fig. 3: «Kvalitet CPTU etter ref./11/» 5.4 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåer oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Poretrykk/grunnvannsnivå ble ikke målt. U ti fra sonderingsdata vurderes grunnvannsnivå på eiendommen til å ligge ca. mellom 3 4 under terreng. 5

6 5.5 Seismisk grunntype I forbindelse med jordklassifisering fra CPTU feltdata etter Robertson 1990, jfr. ref./12/, ble også sedimentets skjærbølgehastighet vurdert. Vurderingen er basert på empiriske sammenheng etter Robertson 2009, jfr. ref./11/. Skjærbølgehastighet «v s» ligger hovedsakelig mellom ca. 170 og 270 m/s, jfr. vedlegg. Grunnen med løsmassemektigheter større enn 5 m tilordnes derfor seismisk grunntype «C». Grunnen med løsmassemektigheter mindre enn 5 m tilordnes seismisk grunntype «A» ette ref./13/. 6 Jordparametere 6.1 Generelt Tolkning av jordparametere ble utført ved hjelp av felt og labdata, samt erfaringsverdier. 6.2 Styrkeparametere Tørrskorpelag samt forvitringslag i toppen blir modellert som friksjonsmateriale etter anbefalingen i ref./3/. Følgende verdier ble valgt: 1) 0 3 m: ϕ = 30 o, a = 0 kpa. 2) 3 m 5 m: ϕ = 28 o, a = 0 kpa. 3) 5 m 6 m: ϕ = 33 o, a = 0 kpa. Skjærstyrkeparametere ble brukt i stabilitets og bæreevneberegningene. 6.3 Setningsparametere Ikke relevant, jfr. kap.7. 7 Stabilitetsforhold 7.1 Generelt Stabilitetsberegningene ble etter anbefaling i ref./3/ utført som drenert aϕ analyse. Sikkerhetsnivå mot terrengbrudd/skred skal være 25 %, jfr. kap. 2. Beregningene ble utført vha. programmet «Beast 2003» i Geosuite Stability som er basert på grenselikevektsmetoden, jfr. ref./9/. Stabiliteten ble beregnet for skrånende terreng i profil A A og B B, jfr. tegninger. 7.2 Stabilitetsberegninger Stabilitetsberegningene ble utført i profil A A og B B, både med sirkulære og sammensatte glideflater. Terrengstabilitet i profil A A ble beregnet for skråningen sørvest for eiendommen. Ustabile forhold der har ingen betydning for tiltaket/tiltaksområdet, jfr. kap. 2 og tegning V05. 6

7 Stabilitetsberegningene ga følgende resultater: Profil/ situasjon A A/dagens terreng B B/dagens terreng B B/utgraving 2 m, 1:1,5 Beregnet sikkerhet Fig. 4: Oversikt stabilitetsberegning Sikkerhetskrav etter Kommentar 1,12 Ingen betydning for tiltaksområdet. Beregning uten 3Deffekt. Sikkerhet mot ca. 1 m dyp glideflate. Forholdsvis høye trær/rotsystem gir økt stabilitet. 2,14/2,53 1,25 Beregning uten 3D effekt. Grunn /dyp glideflate. Ca. 1,15 1,25 Beregning uten 3D effekt. Lokal stabilitet av graveskråning for lavt. Beregning av relevant, dyperegående glidning. Sikringstiltak kreves. Dagens terreng og terreng etter utbygging er tilstrekkelig stabilt hva gjelder lokal og områdestabilitet. Det må innberegnes sikringstiltak eller avtrappete graveskråning ifm. utgravinger dypere enn 2 m i anleggsfasen. Dette kan bli aktuelt både ved etablering av P kjeller og utgravinger for VA infrastruktur. 8 Fundamenteringsforhold 8.1 Generelt Grunnen består av meget telefarlige masser (telegruppe T4) i relevant fundamenteringsdybde. Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost /markisolasjon. Det bør legges drenasje rundt bygningene. Drenasjeledning tilkobles lokalt overvannssystem. Fundamentene må stå på et minst 10cm tykt lag av kapillarbrytende masser. 8.2 Setninger Fundamenteringsnivå på deler av bebyggelsen kommer mest sannsynlig til å ligge på nivå med fjelloverflaten slik at disse delene kan fundamenteres rett på fjell. Hvis øvrige deler fundamenteres på stedlige leiremasser risikeres skjevsetninger. Det ble målt organisk andel i jordmassene på opp til 3,6 masse % i dybder mellom 0 5 m. Organisk innhold i denne størrelsesorden innebærer stor fare for setninger/skjevsetninger pga. råtning av organisk materiale. Vanligvis masseutskiftes jordmasser under fundamenteringsnivå med organisk andel over 2 %. Det anbefales derfor sterkt å skifte ut resterende stedlige jordmasser under fundamenteringsnivå og erstatte disse med f.eks. godt komprimerte steinmasser. Pga. forholdsvis lite løsmassemektighet mellom antatt fremtidig fundamenteringsnivå og fjelloverflaten vurderes dette å være den mest økonomiske løsningen. 8.3 Bæreevne Grunnens bæreevne for et fundamenteringsnivå på 0,50 m under terreng og 0,5m fundamentbredde ble beregnet til ca. 130kPa. Det ble derved kun tatt hensyn til vertikale fundamentlaster og kun statiske laster. Bæreevnen synker til 100kPa for terrenghelninger på 1:10 foran fundamentene. 7

8 Det antas at det foretas masseutskifting under fundamentene ned til fjell pga. høy organisk andel i jordmassene. Bæreevne på godt komprimerte steinmasser er flere ganger høyere enn tallen som nevnt over. 9 Konklusjon Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale på eiendommen. Terreng og områdestabilitet er tilfredsstillende i forhold til regelverk. Det må påregnes masseutskifting under fundamenteringsnivå pga. høy organisk andel i de stedlige jordmassene. Det blir senere evt. behov for verifisering av fjelldybder og organisk andel i jordmassene ifm. tiltaksprosjektering. Sign. Marco Wendt 8

9 10 Referanser /1/ NS EN :2004+NA:2008, Eurokode 7: «Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler» /2/ NS EN 1990:2002+NA:2008, Eurokode 0: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner». /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: SAK 10 (2010). /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: TEK 10 (2011). /5/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (2011). /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (2014). /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok 016 «Geoteknikk i vegbygging» (2010). /8/ FOR nr. 931: «Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 1, kapittel 2» (2004). /9/ FOR : «Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)» (2013). /10/ Vianova GeoSuite AB 2009, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox R18.1. /11/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: «Shear wave velocity from CPT», jan /12/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: Soil classification using the cone penetration test, /13/ NS EN :2004+A1:2013+NA:2014, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» 9

10 11 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V01: Oversikt grunnboring, terrengsnitt Tegning V02: Grunnundersøkelser borpunkt 1, 2 Tegning V03: Grunnundersøkelser borpunkt 3 Tegning V04: Stabilitetsberegninger terrengsnitt A A Tegning V06: Vurdering skred utløpsområde Vedlegg 1: Koordinatliste sonderinger Vedlegg 2: Resultater labanalyser Vedlegg 3: Tolkning CPTU data Vedlegg 4: Tegnforklaring 10

11

12

13

14

15 f Eiendomsgrense

16 Grense skred utløpsområdet Eiendomsgrense 25 Potensiell skredvolum Skredmasser, avleiret

17 Koordinater EUREF 89 UTM sone 32 Borpunkt Y X Z

18 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) LEIRE, siltig forvitret K 1, ,6 LEIRE, siltig forvitret K 1, ,6 LEIRE forvitret og iblandet en hel del trebiter 1, ,1 LEIRE forvitret 1, ,4 5 LEIRE forvitret 1, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 3144 s : Øvre Romerike Prosjektering AS Aamothellinga, Rælingen kommune 10

19 MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 3 0,0-1,0 LEIRE, siltig X X B 3 1,0-2,0 LEIRE, siltig X X C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 0,0041 0,0125 0,0208 B 0,0048 0,0134 0,0209 C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Øvre Romerike Prosjektering AS RHS Aamothellinga, Rælingen kommune Godkjent Dato OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Kontrollert GEO GEO

20 Aamodthellinga, CPTU borhull 3 Friksjonsvinkel ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β Dybde z (m) Design phi NTH modell, beta = 15 grader, a = 0 kpa NTH tolkningsmodell beta = 20 grader, a = 0 kpa 8 Prosjekt: Sted: Kommune: Oppdragsnr.: a Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 158 Versjon: Revisjon: Aamodthellinga Titel: 0 Filplassering: Tolkning friksjonsvinkel 102/134 Rælingen Romerike Grunnboring AS

21 1000,00 100,00 2-3m 3-4m 4-5m 5-6m Skjærbølgehastighet V S1 = (p a /p' 0 ) 0,25 10,00 Robertson (1990)-soil classification chart 1,00 0,10 1,00 10,00 Fr Sted: Kommune: Oppdragsnr.: a Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Kommentar: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Revisjon: Prosjekt: Titel: 0 Filplassering: Aamodthellinga Jordklassifisering (Robertson) 102/134 Rælingen Romerike Grunnboring AS

22

23

24

25