Supplerende geotekniske undersøkelser

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: d/mw Dato: Rev.: Til: Flateby Sentrumsutvikling AS Oppdragsnavn: DETALJREGULERING FOR FLATEBY GNR/BNR 6/6 (DELER) m.fl. ENEBAKK KOMMUNE Emne: Supplerende geotekniske undersøkelser Rev. gjelder: Tiltaksklasse: (ref./3/) Oppdragsgiver: Utarbeidet av: Kontrollert av: Ikke relevant Flateby Sentrumsutv. AS Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geoteknikker Sign. MW Fig.1: Grunnboring «Flateby Sentrum» ved borpunkt 2015_3 Sammendrag: I forbindelse med regulering av Flateby Sentrum i Enebakk kommune ble det mellom 21. og utført supplerende grunnundersøkelser. Innledende grunnundersøkelser ble gjennomført i sept. 2012, jfr. ref./16/. Området er avsatt til fremtidig sentrumsbebyggelse og boligformål i kommuneplanen for Enebakk. Reguleringsområdet er på ca. 135 daa. Formålet med undersøkelsene var verifisering av de tidligere gjennomførte undersøkelsene som ble utført ifm. dokumentasjonskrav for terreng og områdestabilitet i områder med marin leire. Det ble hovedsakelig undersøkt områder hvor det tidligere ble oppdaget kvikkleire etter definisjon fra ref./5/. Terreng og områdestabilitet i undersøkt området er tilfredsstillende ift. kravene fra ref./5/ og /6/. Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Storgata 11A, Pb 26, 2051 Jessheim Tlf Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Krav til utredning Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) Krav til sikkerhet Generelt Faregradklasse Partialfaktor Geoteknisk kategori Kontroll Tidligere undersøkelser Topografi... 6 Grunnundersøkelser Omfang Grunnforhold Kvalitet Grunnvann Seismisk grunntype Jordparametere Generelt Styrkeparametere Setningsparametere Stabilitetsforhold Generelt Stabilitetsberegninger Ravineterreng i sør Konklusjon Referanser Oversikt over vedlegg og tegninger

3 1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Flateby Sentrumsutvikling AS ble det mellom og utført supplerende grunnundersøkelser på reguleringsområdet «Flateby sentrum», dvs. deler av eiendom 6/6 m.fl. i Enebakk kommune. Innledende grunnundersøkelser ble gjennomført i sept. 2012, jfr. ref./16/. NGUs kvartærgeologisk kart indikerer tykk marin havavsetning sør på området, samt tynn moreneavsetning i nord. Området ligger utenfor av NVE kartlagte kvikkleiresoner. Ifølge «skrednett.no» ligger nærmeste registrerte kvikkleiresone omtrent 6 km sør for Flateby. Reg.grense «Flateby Sentrum» Undersøkt område Fig. 2: Oversikt løsmasser på og rundt reguleringsområdet (kilde: NGU kvartærgeologisk kartdatabase). I foreliggende rapport ble kun undersøkt områder sør for Ødegårdsveien/vest for Lillestrømveien (rv. 120), jfr. fig. 2. Her ble det i tidligere undersøkelser påvist kvikkleire. Kvikkleire forekommer allerede i ca. 3 m dybde under tørrskorpen. Mektigheten på kvikkleirelaget er opp til 20 m. Øvrige masser er sand, silt, tørrskorpeleire (øverst) samt et tykt morenelag over fjell. Leira utenfor kvikkleireområdet er fast og lite sensitiv. Fjelldybder er mellom ca. 10 og 25 m. Undersøkelsene ble utført som supplement til tidligere utførte undersøkelser. Sistnevnte ble av NVE ikke ansett som god nok grunnlag for utredning av terreng og områdestabilitet iht. retningslinjen «Flom og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/. 2 Krav til utredning 2.1 Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer I forbindelse med arealplanlegging må det tas hensyn til kravene i Plan og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (ref. /5/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense 3

4 og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /6/), og generelt for områder med potensiell fare for bl.a. jordskred (vedlegg 2 i ref. /5/). Det ble funnet kvikkleire i grunnen i reguleringsområdet. Utredningskrav ifølge ref. /5/ og /6/ må dermed hensyntas. Ref./5/ krever at fremtidige boområder skal ligge utenfor 1000 års grense på mulige faresoner for jordskred. For å avgrense faresonene må det tas hensyn til skredsannsynlighet (påvirket av ekstremnedbør, snøsmelting, menneskelig påvirkning, vanntrykksoppbygging), og potensiell utløpslengde. Terskelverdiene for jordskråninger som må utredes ligger på o. Helningene på skråningene rundt reguleringsområdet ligger under disse verdiene. 2.2 NS EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) Norsk /Europeisk Standard, jfr. ref. /1/, gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter. Vurderinger hva gjelder stabilitets og fundamenteringsforhold ifm. senere tiltaksprosjektering skal baseres på NS EN Krav til sikkerhet 3.1 Generelt Det ble funnet kvikkleire i området. Sikkerhetskrav ifølge ref. /5/ og /6/ må dermed hensyntas. For fastsettelse av sikkerhetskrav må tiltakskategori og faregradsklasse for området bestemmes, jfr. kap. under. Sikkerhetskrav innebærer også kontrollkrav i forhold til prosjektklasse som definert i ref./1/ og /2/. 3.2 Faregradklasse Faregradsevalueringen av området, dvs. evaluering av skredsannsynlighet, utføres etter prosedyren i ref./6/, kap.4.5. Evalueringssystemet for kvikkleiresoner er vist i Fig.3. Poengene for hver faktor settes sammen av produktet av «vekttall» og «score». Til slutt summeres poengene for hver faktor og en ender opp med en poengsum. Poengsummen bestemmer tildelingen av faregradsklassen som vist i Fig.5. 4

5 Fig.3: «Evaluering av faregrad etter ref./6/» Flateby Sentrum Faktorer Vekttall Score Poeng (vekttall x score) Tidligere skredaktivitet Skråningshøyde, meter Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) Poreover / undertrykk 3/ Kvikkleiremektighet Sensitivitet Erosjon Inngrep: forbedring/forverring* 3/ 3 0 til 3* 0 til 9* SUM 7 til 16 Fig.4: «Faregradsevaluering Flateby Sentrum» *Ikke bestemt ennå, mest sannsynlig stor forbedring Poengsum 0 til til til 51 Faregradklasse Lav Middels høy Fig.5: «Faregradklasser» Ifølge Fig.5 tilordnes tiltaksområdet faregradsklasse «lav» (dvs. lav sannsynlighet at et skred inntreffer). 3.3 Partialfaktor I samsvar med ref./6/ ble partialfaktor i bruddgrensetilstand satt til γ M =1,40 for i denne rapporten utførte stabilitetsberegninger. 3.4 Geoteknisk kategori For senere tiltaksprosjektering bør geoteknisk kategori etter ref./2/ settes til kategori 3. 5

6 3.5 Kontroll Kontrollkrav for utredninger på areal og regueringsplannivå er i lite grad definert. Ref./5/ opplyser i kap. 6.3 om at «Vurderingane må underleggjast fagleg kontroll, enten av ein sidemann eller ein uavhengig part (avhengig av faregraden) med tilstrekkeleg kompetanse». Dette betyr at vanlig sidemannskontroll på foreliggende rapport tilfredsstiller kontrollkravet. 4 Tidligere undersøkelser I høst 2012 ble det foretatt innledende geotekniske undersøkelser for den sørlige delen av «Flateby Sentrum» hvor kvartærgeologisk kart indikerte tykk marin havavsetning, jfr. ref./16/. Relevante informasjoner om grunnforhold fra disse undersøkelsene ble brukt som grunnlag for plassering og omfang av de ifm. forliggende rapport utførte supplerende undersøkelsene, og ble hensyntatt de her foreliggende vurderinger og stabilitetsberegninger. 5 Topografi Terrenget i undersøkt området faller mellom 1:7 til 1:30 mot bekken, jfr. tegning V01 og V03. Terrenghøyder ligger ca. ml. kotene +187 og +192 m.o.h., dvs. under marin grense. Tidligere havbunn antas på 195 m.o.h. ut i fra de høyeste toppene i nærmeste området. Nivå på tidligere havbunn har betydning for fasthet i leiremassene. 6 Grunnundersøkelser 6.1 Omfang De gjennomførte grunnundersøkelsene omfatter 4 stk. dreietrykksonderinger, 4 stk. CPTU sonderinger, 2 stk. poretrykksmåling i to nivåer samt 2 stk. prøveserier, bestående av totalt 5 stk. 54mm sylinderprøver (tatt med stålsylindre). Prøvene ble analysert på laboratorium. Borpunktene ble målt inn med GPS. De nå foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en vurdering av terreng og områdetstabilitet. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene, både fra 2012 og 2015 undersøkelsene framgår av tegning V01a og V01b. Resultater fra sonderingene framgår av tegning V02a til V02d. 6.2 Grunnforhold Følgende grunnforhold ble tolket for området ved borpunkt 3 og 2015_3: 1) 0 m 3 m: Tørrskorpe med silt, sand og leireandel i varierende grad. 2) 3 m 20 m: Kvikkleire, forvitret til ca. 10 m, sensitivitet «S t» ml. 100 og 150, 3) 20 m 24 m: Morenemasser. Fjelldybde: 24 m. vanninnhold «w» ml. 38 og 45 % (ca. 5 til 15 % over flytegrense «w L»). 6

7 Fjelldybde er veldig varierende, dvs. fjell i dagen øst/vest for reguleringsgrensene samt fjelldybder på over 30 m (borpunkt 5 (2012)) ved bekken midt i området. Leire massene blir mindre kvikke/sensitive øst og vestover, med faste, sementerte egenskaper ytterst samt området øst for lillestrømveien ved planlagt kirkegård. Utstrekning av kvikkleireforekomsten og overgang til sprøbruddmateriale og fastere, mindre sensitive leire er vist på tegning V04. Tegning V05 viser lagdeling på tvers av «Flateby Sentrum», dvs. i øst vest utstrekning (profil B B). Undersøkelsene tydeliggjorde at kvikkleireforekomsten foreligger som en lokal ganske så begrenset «lomme». 6.3 Kvalitet Det ble tatt 5 stk. uforstyrrete 54mm sylinderprøver. Prøvene ble tatt i borpunkt 2015_3 og 2015_A. Kvaliteten på jordprøvene og egnethet for parametertolkning fremkommer av nedenfor stående tabell. Det bemerkes at i høy sensitive kvikkleire er det erfaringsmessig tilnærmet umulig å ta opp jordprøver av god kvalitet fra dybder > 5 7 m. Uforstyrrede Prøve Pkt. Dybde [m] 2015 _ _3 OCR [ ] ΔV/V 0 [%] Δe/e 0 [ ] ε a [%] NVE (Ref./5/) SVV (Ref./7/) NGI (Ref./15/) 3,35 ca. 2,5 2,13 0,040 Akseptabel Akseptabel God til ganske god 1 6,35 ca. 2,0 4,98 0,096 Forstyrret Dårlig Dårlig 2 Fig. 6: Kvalitet jordprøver etter ref./5/, /7/, /15/ Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvaliteten på foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretryksrespons. CPTU sonderingsdata fra borpunkt 2015_3 vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Treaks, ødometer Prøvekvalitet Kval. klasse (NVE) Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpkt.avvik) Pkt. Dybdeintervalmotstand Spiss Friksjon Poretrykk Kommentar [m] 2015_2 3,01 7, Dårlig poretrykksrespons. 2015_3 2,01 19, God poretrykksrespons. Nullpkt.avvik oppsto trolig først på siste meteren (morenemasser). Sondering vurderes å være av god kvalitet. 2015_6 2015_6a 0 3,04 3,01 11, Fig. 7: Kvalitet CPTU etter ref./9/ Sondering over grunnvann. Dårlig poretrykksrespons. 7

8 6.4 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/ snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Poretrykk/grunnvannsnivå ble målt i to nivåer ved borpunkt 2015_3. Poretrykket ble målt til 12,4 kpa/m, dvs. ca. 25 % over hydraostatisk vanntrykk (10,0 kpa/m). Dato måling Poretrykk måler 3P_6m (dybde måler: 183,8m.o.h.) [kpa] Poretrykk måler 3P_12m (dybde måler: 177,8m.o.h.) [kpa] Kommentar ,9 131,4 Forventer enda høyere poretrykk/ overtrykk etter mye nedbør. Målt poretrykk tilsvarer grunnvannstand på terrengnivå. Fig. 8: «Kvalitet CPTU etter ref./11/» 6.5 Seismisk grunntype I forbindelse med jordklassifisering fra CPTU feltdata etter Robertson 1990, jfr. ref./12/, ble også sedimentets skjærbølgehastighet vurdert. Vurderingen er basert på empiriske sammenheng etter Robertson 2009, jfr. ref./11/. Skjærbølgehastighet «v s» ligger rundt 100 m/s, jfr. vedlegg. Grunnen tilordnes derfor seismisk grunntype «S 2». Seismisk beregning må utføres for byggverk i seismisk klasse II eller høyere ifm. senere tiltaksprosjektering, jfr. ref./13/. 7 Jordparametere 7.1 Generelt Tolkning av jordparametere ble utført ved hjelp av felt og labdata, samt erfaringsverdier. CPTU data ble tolket vha. ref./17/. Tolkning av skjærstyrke ble hovedsakelig foretatt iht. ref./8/. 7.2 Styrkeparametere Følgende verdier ble valgt for kvikkleire (midt i området): 1) 0 m 3 m: ϕ = 32 o, a = 0 kpa. 2) a) 3 m 10 m: udrenert: s ua = 15 til 25 kpa (konstant, forvitringslag). drenert: ϕ = 20 til 25 o, a = 0 kpa. b) 10 m 20 m: udrenert: s ua = 0,30 til 0,36 x p 0 kpa (0,30 x p 0 i 10 m dybde). 3) 20 m 25 m: ϕ = 38 o, a = 0 kpa. 4) Fjelldybde: 25 til 30 m. Skjærstyrkeparameterne ble brukt i stabilitetsberegningene. 8

9 7.3 Setningsparametere Ikke bestemt. 8 Stabilitetsforhold 8.1 Generelt Tørrskorpelag samt forvitringslag i toppen ble modellert som friksjonsmateriale etter anbefalingen i ref./3/. Pga. krav om tøyningskompabilitet bør skjærstyrke langs glideflaten varieres i totalspenningsanalyser. Følgende ADP forholdet mellom aktiv, direkte og passiv skjærstyrke ble valgt etter anbefalingene i ref./14/ (plastisitetsavhengig): s ud /s ua = 0,55 til 0,60 s up /s ua = 0,25 til 0,30 Beregningene ble utført vha. programmet «Beast 2003» i Geosuite Stability, jfr. ref./10/. 8.2 Stabilitetsberegninger Stabilitetsberegningene ble utført i profil B B, både med sirkulære og sammensatte glideflater. Både skjærstyrkeparameterne, ADP forholdet og poretrykket ble variert i beregningene. 1:7 skråningen nordvest på undersøkt området ble ikke beregnet pga. at det ble registrert meget fast leiremasser i dette området (borpunkt 4). Stabilitetsberegningene ga følgende resultater: Profil Situasjon B B Styrkeparametere iht. kap. 7.2, udrenert skjærstyrke i lag 2) a), hydrostatisk grunnvann, tørrskorpe øverst B B Laveste styrkeparametere, drenert skjærstyrke i lag 2) a), hydrostatisk grunnvann, ingen tørrskorpe B B Laveste styrkeparametere, udrenert skjærstyrke i lag 2) a), poretrykksprofiler, ingen tørrskorpe Fig. 9: Oversikt stabilitetsberegning Beregnet sikkerhet Sikkerhetskrav Kommentar 1,53 1,40 Dyp lang glideflate, uten sidefriksjonskoeffisient. 1,41 1,40 Dyp lang glideflate, uten sidefriksjonskoeffisient. Urealistisk lav styrke ble brukt. 1,50 1,40 Dyp lang glideflate, uten sidefriksjonskoeffisient. Urealistisk lav styrke ble brukt. Terreng og områdestabilitet er tilstrekkelig for reguleringsområdet. 9

10 8.3 Ravineterreng i sør Det befinner seg et mindre ravinesystem sør/sørvest for reguleringsområdet. Avstand til reguleringsgrensene er større enn mulig bakovergripende skredutbredelse i kvikkleireterreng. Statistisk bakovergripende lengde på et slikt skred er maks 15 x skråningshøyde. Dette betyr at selv om det skulle foreligge kvikkleire samt ustabile skråningene i disse ravinene vil ikke reguleringsområdet bli berørt av et mulig skred. 9 Konklusjon Det ble funnet kvikkleire og sprøbruddmateriale sør/sørvest i reguleringsområdet. Området tilordnes (kvikkleireskred) faregrad «lav» iht. til ref./6/. Terreng og områdestabilitet i områder med relevans for reguleringsområdet er tilfredsstillende i forhold til regelverket. Sign. Marco Wendt 10

11 10 Referanser /1/ NS EN :2004+NA:2008, Eurokode 7: «Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler» /2/ NS EN 1990:2002+NA:2008, Eurokode 0: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner». /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: SAK 10 (2010). /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: TEK 10 (2011). /5/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (2011). /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (2014). /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok 016 «Geoteknikk i vegbygging» (2010). /8/ K.Karlsrud et. al, Publikasjon: «CPTU correlations for clays» (Osaka, 2005). /9/ Norsk Geoteknisk Forening (NGF), veileder: Veiledning for utførelse av trykksondering (1982, rev. nr. 3, 2010). /10/ Vianova GeoSuite AB 2014, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox /11/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: «Shear wave velocity from CPT», jan /12/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: Soil classification using the cone penetration test, /13/ NS EN :2004+A1:2013+NA:2014, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» /14/ NIFS Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire, rapport : «En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktor i prosjektering i norske leire», datert /15/ Karlsrud, K., Hernandez Martinez, F.G. publikasjon: Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples, /16/ EQC Karlstad AB, geoteknisk rapport: Geoteknisk utredning Planprogram for Flateby sentrumsområde, Enebakk kommune», datert , revisjon /17/ Statens vegvesen, Excel spread sheet: «CPTU_v7.1» (2012). 11

12 11 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V01a: Oversikt grunnboring 2015, terrengprofiler Tegning V01b: Oversikt grunnboring 2015_2012, terrengprofiler Tegning V02a: Grunnundersøkelser borpunkt 2015_3 Tegning V02b: Grunnundersøkelser borpunkt 2015_B, 2015_C, 2015_D Tegning V02c: Grunnundersøkelser borpunkt 2015_A Tegning V02d: Grunnundersøkelser borpunkt 2015_2, 2015_6, 2015_6a Tegning V03: Terrengprofiler med sonderinger Tegning V04: Oversikt kvikkleiresone «Flateby Sentrum» Tegning V05: Terrengprofil B B: lagdeling Tegning V06: Terrengprofil B B: stabilitetsberegning, laveste parametere Vedlegg 1: Koordinatliste sonderinger Vedlegg 2: Resultater labanalyser, rutineforsøk Vedlegg 3: Resultater labforsøk, treaksialforsøk Vedlegg 4: Tolkning CPTU data Vedlegg 5: Tegningsforklaring 12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Koordinater EUREF 89 UTM sone 32 Borpunkt Y X Z 2015_ _ _ _A _B _C _D

24 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) LEIRE T 1,82 1,79 1, , KVIKKLEIRE T 1,87 1,86 1,86 1, KVIKKLEIRE 1,82 1,75 1,89 1, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.73 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital s : ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Flateby, Enebakk kommune 11

25 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) 5 KVIKKLEIRE, siltig 1,89 1,84 1,84 1, KVIKKLEIRE 1,87 1,86 1,69 1, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital s : ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Flateby, Enebakk kommune 10

26

27

28 30 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 3,35 m 1 m i = 17,6 kn/m 3 w i = 42,2 % ' vo = 2,13 % - % 'ac = 36.3 kpa 0,040 - % RHS SK GEO Flateby

29 30 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 6,35 m 0.3 m i = 18,2 kn/m 3 w i = 40,4 % ' vo = 4,98 % - % 'ac = 54,3 kpa 0,096 - % RHS SK GEO

30 1000,00 100,00 3-5m 5-7m Skjærbølgehastighet V S1 = V s (p a /p' 0 ) 0,25 10,00 Robertson (1990)-soil classification chart 1,00 0,10 1,00 10,00 Fr Sted: Kommune: Oppdragsnr.: flateby Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 2015_2 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Kommentar: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Revisjon: Prosjekt: Titel: 0 Filplassering: Flateby Sentrum Jordklassifisering (Robertson) Flateby Sentrum Enebakk Romerike Grunnboring AS Flateby Sentrumsutv. AS

31 1000,00 100,00 2-7m 7-12m 12-17m 17-19m Skjærbølgehastighet V S1 = V s (p a /p' 0 ) 0,25 10,00 Robertson (1990)-soil classification chart 1,00 0,10 1,00 10,00 Fr Sted: Kommune: Oppdragsnr.: d Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 2015_3 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Kommentar: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Revisjon: Prosjekt: Titel: 0 Filplassering: Flateby Sentrum Jordklassifisering (Robertson) Flateby Sentrum Enebakk Romerike Grunnboring AS Flateby Sentrumsutv. AS

32 1000,00 100,00 0-3m 3-6m 6-9m 9-11m 10,00 Bq 1,00-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 Prosjekt: Flateby Sentrum Sted: Kommune: Oppdragsnr.: flateby Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 2015_6a+6 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: 21.feb.12 Kommentar: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: 21.feb.12 Titel: Jordklassifisering (Robertson) Revisjon: 0 Filplassering:

33

34 Flateby Sentrum, CPTU borhull 2015_2 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00 70,00 80,00 90,00 100, Tørrskorpeleire, sand, silt; drenert, ϕ=30 o Dybde (m) 5 Forvitret leire, sensitiv, Bq ca. 0,5 til 0, sua profil (Bq tolkning) sua SHANSEP (NGI) sua profil (NGI, Bq og St avhengig) Design sua 10 Prosjekt: Flateby Sentrum Sted: Flateby Sentrum Kommune: Enebakk Oppdragsnr.: flateby Dato sondering: Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 2015_2 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Flateby Sentrumsutv. AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +15 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: +188,3 Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:

35 Flateby Sentrum, CPTU borhull 2015_6a+6 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00 70,00 80,00 90,00 100,00 0 Tørrskorpeleire, sand, silt; drenert, ϕ=30 o 5 Forvitret, sensitiv leire, Bq ca. 0,5 til 1,0 Dybde (m) 10 MIddels fast, sensitiv leire, Bq ca. 1,0 til 1,1 15 sua profil (Bq tolkning) sua SHANSEP (NGI) sua profil (NGI, Bq og St avhengig) sua poretrykkstolkning (NGI) sua Bq poretrykkstolkning Design sua Prosjekt: Sted: Kommune: Oppdragsnr.: flateby Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 2015_6a+6 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Flateby Sentrumsutv. AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +15 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: +190,3 Versjon: Revisjon: Flateby Sentrum Titel: 0 Filplassering: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Flateby Sentrum Enebakk Romerike Grunnboring AS

36 Flateby Sentrum, CPTU borpunkt 2015_2 Friksjonsvinkel ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 45,00 50, Tørrskorpelei re, sand, silt; drenert 3 4 Dybde z (m) 5 Forvitret sensitiv leire NTH modell, beta = 20grader, a=0 kpa Design phi NTH modell, beta = 30grader, a=0 kpa 10 Prosjekt: Flateby Sentrum Sted: Flateby Sentrum Kommune: Enebakk Oppdragsnr.: flateby Dato sondering: Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 2015_2 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Flateby Sentrumsutv. AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +15 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: +188,3 Versjon: Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:

37 Flateby Sentrum, CPTU borpunkt 2015_6a+6 Friksjonsvinkel ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 45,00 50, Tørrskorpeleire, sand, silt 4 6 Forvitret, sensitiv leire, Bq ca. 0,5 til 1,0 Dybde z (m) 8 10 MIddels fast, sensitiv leire, Bq ca. 1,0 til 1, NTH modell, beta = 20grader, a=0 kpa Design phi NTH modell, beta = 30grader, a=0 kpa 16 Prosjekt: Flateby Sentrum Sted: Flateby Sentrum Kommune: Enebakk Oppdragsnr.: flateby Dato sondering: Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 2015_6a+6 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Flateby Sentrumsutv. AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +15 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: +190,3 Versjon: Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:

38

39

40

41