Nasjonalparker som reiselivsattraksjoner. Hvilke data trengs? Workshop besøksregistreringer i norske nasjonalparker SAS Radisson Blu, Gardermoen, 17. oktober 2013 Jan Vidar Haukeland, TØI/ UMB
INTRODUKSJON
Besøksdata er nødvendig for å utvikle nasjonalparkene som reiselivsattraksjoner Besøksdata baserer seg på tellinger og intervjudata Nasjonalparker i mange land har to formål: i. Ta vare på naturgrunnlaget ii. Sikre besøkende tilgang til natur og gode naturopplevelser Besøksdata er et viktig virkemiddel for sikring av bærekraftig turistmessig bruk av nasjonalparkene Turisme er en støtte for forvaltningen i første rekke en symbiotisk relasjon (Newsome et al., 2002) Mangel på tradisjon for å bruke besøksdata i Norge Skjevhet: Man har samlet inn besøksdata om mulige negative virkninger av bruk Liten oppmerksomhet mot andre faktorer (Vistad, 2011)
NASJONALPARKFORVALTNING = NATURFORVALTNING OG BESØKSFORVALTNING Forvaltningen bør integrere økologiske og sosiale faktorer (Grumbine, 1994, Driver et al, 1996) Nasjonalparker er sosioøkologiske systemer (SES) ikke bare økologiske systemer (ES)! Naturmangfoldloven(2009); 35: «Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen»
HVORFOR BØR VI PRODUSERE BESØKSDATA? Management problems cannot be solved by solely managing the nature, but by managing people (Kajala et al, 2007) Hovedsakelig fordi vi ønsker å: A. Ta vare på naturgrunnlaget B. Sikre høy kvalitet på turistopplevelser C. Utvikle reiselivet i lokalområdet/ regionen D. Dokumentere de økonomiske virkningene av reiselivet i tilknytning til parkene 6
POTENTENSIALER OG MULIGHETER
A: FOR Å BESKYTTE NATURGRUNNLAGET Besøksdata bør gi pålitelige anslag på: Antall besøk/ besøkende Fordeling av besøk i tid (sesong) og rom (geografi) Mønstrene i bruken av områdene Jo mer stedsspesifikk informasjonen er, desto mer nyttig er den (Eagles & McCool, 2002) Forebyggende forvaltningsstrategier: (Cole et al, 1987; Manning, 2007; Buckley, 2009; Eldegaard; 2010) Utvid aktivitetsrommet Reduser tilgjengeligheten Endre problematisk bruk Øk vernet av naturressursen Foto: S. Hayes 8
B: SIKRE KVALITETEN PÅ TURISTOPPLEVELSENE The who, when, where, why and how question sequence is useful to managers in order to understand the pattern of tourist use (Peine et al, 1999) Type informasjon: Sosial og demografisk profil Faktisk bruk (sesongvis og romlig fordeling) Besøksmotiver Opplevelser Aktiviteter Tilfredshet... Hva forvaltningen kan gjøre: Balansere tilbud og etterspørsel for naturbaserte aktiviteter og opplevelser Tilby det som de besøkende ønsker i en nasjonalpark Levere et velorganisert reiselivsprodukt Trend: Spesialister av ulike slag blir stadig mer spesifikke i kravene til hva forvaltningen skal kunne tilby (Vaske, 2008) 9
B: SIKRE KVALITETEN PÅ TURISTOPPLEVELSENE Sosiale sider ved besøk er blitt viet særlig stor oppmerksomhet (Manning, 1999) Crowding trengsel (negative holdninger på grunn av alle turistene ) Konflikter mellom ulike brukergrupper Foto: Asbjørn Amble, Dombås and Heidi Degnes-Ødemark 10
B: SIKRE KVALITETEN PÅ TURISTOPPLEVELSENE Trengsel?
B: SIKRE KVALITETEN PÅ TURISTOPPLEVELSENE Trengsel?
B: SIKRE KVALITETEN PÅ TURISTOPPLEVELSENE Sosiale konflikter Konflikter er mer sannsynlige når relasjonene mellom brukerne er asymmetriske (Manning, 1999) eller når bruksnivået heves (Peine et al, 1999)
C: FOR Å UTVIKLE LOKALOMRÅDET/ REGIONEN SOM REISELIVSDESTINASJON Besøksundersøkelser bør frambringe informasjon om: Besøksprofiler (demografiske kjennetegn) Informasjonsinnhenting Motiver og tilfredshet Aktivitetsinteresser (organiserte vs. individuelle/ selvorganiserte) Interesse for, bruk av og vurderinger av tjenester og fasiliteter (informasjonsopplegg, transporttilbud, overnatting, lokal mat og spisesteder, shopping, sikkerhetsaspekter etc.) Gjenbesøk Langtidstrender og nye trender (besøksundersøkelser må gjentas med visse mellomrom for å fange trender) Forbruksdata 14
15
Hvordan kan vi innhente slike data?
DATAIMINNSAMLINGSMETODER Mange instrumenter er tilgjengelige! (Kajala et al, 2007; Eagles & McCool, 2002) Besøksundersøkelser: Personlige intervjuer i felt (on-site) Guidet spørreskjemautfylling i felt Selvutfylling av spørreskjema i felt Oppfølgende postale spørreskjema, telefon eller internettbaserte intervjuer (Horneman, Beeton and Hockings, 2002; More et al, 2009; Kajala et al, 2007; Sievänenen et al, 2007) Foto: Peter Fredman 17
NOEN UTFORDRINGER OG BEGRENSNINGER Problemet med statistisk representativitet: Allemannsretten Den totale populasjonen er ukjent (Rideng and Christensen, 2002) Non-responsproblemer (Fredman et al, 2009; Ankre and Reinus, 2010) Problemet med skjevhet i selvseleksjon (systematisk ikke-utfylling) (Fredman et al, 2009) Vandalisme (Kajala et al, 2007) Et generelt problem: Besøksundersøkelser kan per definisjon bare nå dem som faktisk besøker nasjonalparkene! 18
MANGE INNFALLSPORTER OG ULIKE SESONGER
VIKTIG Å KJENNE STRUKTUREN I BESØKSMØNSTERET (GEOGRAFISK OG SESONGMESSIG FORDELING)
Ønsker om tilrettelegging i nasjonalparkenes randsoner. Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Meget viktig Ganske viktig Hverken viktig eller uviktig Ganske uviktig Helt uviktig Besøksundersøkelsen i Nasjonalparkriket sommersesongen 2009. 21
100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Ønsker om tilrettelegging innenfor nasjonalparkene. Prosent Meget viktig Ganske viktig Hverken viktig eller uviktig Ganske uviktig Helt uviktig 0 % Besøksundersøkelsen i Nasjonalparkriket sommersesongen 2009. 22
D: ØKONOMISKE VIRKNINGER - HVILKE TYPER FORBRUKSDATA PASSER BEST?
EKSEMPEL PÅ ØKOMISK VIRKNINGSSTUDIE Studieområdet: Fulufjälletet nationalpark Kilde: Fredman & Yuan, 2011 24
EKSEMPEL PÅ ØKOMISK VIRKNINGSSTUDIE Studieområdet: Nasjonalparkriket Nasjonalparker i Norge Kilde: www.dirnat.no Kilde: Direktoratet for naturforvaltning (Naturbase) og Berit Grue, TØI 25
TO ULIKE TILNÆRMINGER Fulufjället: På-stedet rekruttering av e- postadresser inne i parken (registreringskasser) Vekting av tidspunkt og sted for rekruttering Faktisk forbruk fordelt på forbrukskategori og hvor forbruket fant sted Gjelder hele oppholdstiden (på samme reise) Mange sosiale bakgrunnskjennetegn Nasjonalparkriket: På-stedet rekruttering av e- postadresser (vegkant og overnattingssteder utenfor og innenfor NP) Spørsmål om betydningen av NP for valg av destinasjon (de som hadde NG som destinasjon) Spørsmål om betydningen av NP for valg av reiserute (de som ikke hadde NG som hoveddestinasjon) Faktisk forbruk fordelt på forbrukskategori 26
FORBRUKSMØNSTER BLANT SVENSKE OG TYSKE TURISTER I FULUFJÄLLET NP Table 1. Proportion of visitors reporting different expenditure categories, average expenditures by categories and the joint effect (proportion of visitors reporting a specific expenditure item times the average expenditure) in italics. Accommodatio n FNP(S) FNP(G) FGA(S) FGA(G) FR(S) FR(G) 2.5% 393 SEK 10 Food/groceries 25.2% 89 SEK 22 Restaurants 20.8% 115 SEK 24 Shopping (except food) 12.8% 81 SEK 10 Activities 8.0% 210 SEK 17 2.7% 278 SEK 8 16.7% 167 SEK 28 21.7% 135 SEK 29 11.5% 242 SEK 28 2.1% 576 SEK 12 12.7% 451 SEK 57 16.1% 339 SEK 55 11.2% 260 SEK 29 6.0% 433 SEK 26 4.0% 491 SEK 20 20.5% 1214 SEK 249 25.1% 772 SEK 194 7.7% 411 SEK 32 12.0% 703 SEK 84 5.8% 491 SEK 28 30.3% 861 SEK 261 40.4% 645 SEK 260 27.5% 314 SEK 86 17.6% 381 SEK 67 16.9% 336 SEK 57 28.6% 2028 SEK 580 37.3% 909 SEK 339 14.7% 546 SEK 80 22.0% 832 SEK 183 13.4% 439 SEK 59 Transport 10.8% 11 SEK 1 12.4% 314 SEK 39 17.8% 274 SEK 49 27.1% 518 SEK 140 41.3% 474 SEK 196 33.3% 972 SEK 324 FNP, Fulufjället National Park; FGA, Fulufjället Gateway Area; FR, Fulufjället Region; (S), Swedish visitors; (G), German visitors Kilde: Fredman & Yuan, 2011 27
Regionaløkonomiske beregninger av turismen i Nord-Gudbrandsdalen (Nasjonalparkriket) Naturrelatert turistforbruk = det turister som besøker parkene og randsonene (inkl. hyttebrukere) legger igjen i NG Nasjonalparkrelatert forbruk = beregnet ut fra totalt turistkonsum i NG og andelen av turistbesøkene i NG som kan tilskrives nasjonalparkstatusen Nasjonalparkrelatert forbruk utgjorde 192 mill. kroner i 2010 ca 25 % av det totale ferie- og fritidsrelaterte turistkonsumet i NG Naturrelatert turistforbruk utgjorde 419 mill. kroner i 2010 ca. 55 % av det totale ferie- og fritidsrelaterte turistkonsumet i NG Nordmenns nasjonalparkrelaterte forbruk utgjorde ca 15 % av det totale konsumet til norske ferie- og fritidsreisende i NG, mens det utgjorde ca 40 % av utlendingenes forbruk Kilde: SUSTOUR (UMB/TØI) 28
PROTOUR A: BESØKSUNDERSØKELSE PÅ HARDANGERVIDDA 29
PROTOUR A internettutvalget Hvorvidt en ville benytte seg av gratistilbud (Vidda Vinn). Prosent Steinsatt sti (1.3 km) for familier, med panoramautsikt til Hardangervidda, på Falkeriset, Rauland Sykkelsti (30 km) inn til Hardangervidda, mellom Gvepseborg og Kalhovd, Tinn Steinsatt sti (4,3 km) for en selvguidet, familievennlig tur inn mot Hardangervidda, Solstien, Rjukan Fotoskjul for fuglekikking, 200 m fra veien i Austbø, Rauland Sti for barnevogn og rullestol (1,3 km) med selvguidede aktiviteter for barn langs elvebredden, ved E- 134, Haukelifjell Ja, helt sikkert (1) Ja, trolig (2) Usikker/ vet ikke (3) Nei, trolig ikke (4) Nei, helt sikkert ikke (5) Sum In-situ-2012 Gj.snitts -skåre (1-5) 18 40 19 16 7 100 2,54 (176) 12 43 22 16 6 100 2,62 (176) 13 42 18 19 8 100 2,68 (176) 2 27 25 29 16 100 3,30 (176) 4 19 23 30 24 100 3,51 (176) (N) Kilde: Transportøkonomisk institutt, Arbeidsdokument 50372/2013
inkluderer også turister rekruttert på Fjellvåken/Kalhovd som ikke besvarte internettundersøkelsen PROTOUR A rekrutteringsutvalg Formål med turen (N=1844). Prosent For å nyte naturen langs Møsvatn (Mårvatn) 28,3 For å vandre flere dager i Hardangervidda nasjonalpark 26,4 For å ta del i uorganiserte aktiviteter 4,4 For å besøke Mogen (Kalhovd) på en dagstur 30,0 For å ta del i guidede aktiviteter 2,1 In-situ-2012 Annet formål 8,8 Total 100,0 Kilde: Transportøkonomisk institutt, Arbeidsdokument 50372/2013
inkluderer også turister rekruttert på Fjellvåken/Kalhovd som ikke besvarte internettundersøkelsen PROTOUR A rekrutteringsutvalg In-situ-2012 Om en ville benyttet seg av nettside med guide for planlegging av reiseruter Frekvens Prosent Nei, helt sikkert ikke 153 8,8 Nei, trolig ikke 278 16,0 Vet ikke 306 17,6 Ja, trolig 691 39,7 Ja, helt sikkert 311 17,9 Total 1739 100,0 Kilde: Transportøkonomisk institutt, Arbeidsdokument 50372/2013
inkluderer også (utenlandske) turister rekruttert på Fjellvåken/Kalhovd som ikke besvarte internettundersøkelsen PROTOUR A rekrutteringsutvalg In-situ-2012 kun utenlandske! Viktigheten av ulike informasjonskilder for valg av reiserute Uviktig (1) Litt viktig (2) Ganske viktig (3) Svært viktig (4) Ikke relevant (9) Sum Gj.snittsskåre (1-4) Egen erfaring fra tidligere besøk 4 15 33 44 5 100 3,23 110 Slekt, venner, bekjente 20 17 28 29 5 100 2,70 110 TV, radio, aviser, blader 36 34 18 5 7 100 1,90 110 www.hardangervidda.com 47 25 8 6 13 100 1,70 110 Guidebøker 34 33 20 5 9 100 1,95 110 (N) Brosjyrer om Telemark fylke 35 22 30 7 6 100 2,11 110 Skilt langs veien 43 20 19 11 7 100 1,98 110 www.nasjonalparkrute.no 52 22 8 5 14 100 1,60 110 Kilde: Transportøkonomisk institutt, Arbeidsdokument 50372/2013
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!