PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

Like dokumenter
Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS

PK/PD hva må en kunne?

nye definisjoner for S-I-R

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard

Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, ISBN

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Ahus

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

PREPARATOMTALE (SPC) 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Om antibiotika i allmennpraksis

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E218) og propylparahydroksybenzoat (E216)

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

REFERAT FRA AFA-MØTE. AGENDA (Sakene under eventuelt sto ikke på utsendt innkalling) Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet.

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

MEROPENEMSTUDIEN. NFSH Årskonferanse 14. oktober Dag Torfoss Radiumhospitalet, Ous

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Virkestoffer: Benzylpenicillinprokain 200 mg ( IE) og dihydrostreptomycinsulfat tilsvarende 200 mg dihydrostreptomycin.

1 ml ferdigblandede dråper inneholder 250 mg av fenoksymetylpenicillinkalium.

1 ml ferdigblandet mikstur inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg. For hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging

Administrering av antibiotika i sykehjem

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Hvite til «off-white», runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter merket med F på den ene siden og 48 på den andre siden.

VEDLEGG I. Sau Til behandling av infeksjoner i fordøyelseskanalen forårsaket av enrofloksacinfølsomme stammer av Escherichia coli.

Antibiotikabruk i norske sykehus

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk

PREPARATOMTALE. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for hensiktsmessig bruk av antibakterielle legemidler.

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Infeksjoner med penicillinasedannende stafylokokker f.eks. sårinfeksjoner, abscesser, osteomyelitt.

Resistensbestemmelse

1 ml ferdigblandet mikstur Inneholder 50 mg fenoksymetylpenicillinkalium.

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Skal ikke brukes ved alvorlig nyresvikt. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for cefalosporiner eller andre substanser fra β-laktamgruppen.

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

1. LEGEMIDLETS NAVN Benzylpenicillin Panpharma pulver til injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning 0,6 g, 1,2 g, 3 g og 6 g.

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Tabletter. Runde, rosa bikonvekse tabletter med delestrek og 250 preget på motsatt side.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat) Klavulansyre (som kaliumklavulanat)

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

Tabletter. Runde, rosa bikonvekse tabletter med delestrek på en side og 50 preget på den andre siden.

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Kortversjon IS-2151

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Xeden 15 mg, tabletter til katt. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 tablett inneholder: Virkestoff:

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Tablett Hvit til gråhvit, rund tablett med én bruddlinje og en dekorativ linje. Tabletten kan deles i to like stykker.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hvert hetteglass inneholder kloksacillinnatrium tilsvarende kloksacillin 1 g henholdsvis 2 g.

Immunologiens Dag 2019

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt

Transkript:

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013

FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet

Farmakokinetikk Allment: Det kroppen gjør med legemiddelet, eller legemiddelets vei gjennom legemet ikrobiologisk: Resulterer i en antibiotikakonsentrasjon Farmakodynamikk Allment: Det legemiddelet gjør med kroppen/ mikroben ikrobiologisk: Forholdet mellom konsentrasjon og den antibakterielle effekt

Det vi ønsker å vite når det gjelder antibiotikadoseringen er:

Hvor mye?

Hvor ofte?

Pk/pd parametre som har innflytelse på antibiotikabehandling F C max t max Biotilgjengelighet, andelen av dosen som absorberes intakt; iv. midler har 100% biotilgjengelighet; po midler varierer med absobsjonen - vanligvis noe mindre enn iv. aksimas serumkonsentrasjon etter en enkel eller flere doser Tiden det tar å nå C max etter dosering t 1/2elim Halveringstid/eliminasjonstiden; tiden det tar å redusere toppkonsentrasjonen 50% AUC Arealet under konsentrasjons-tidskurven

400 Konsentrasjon 300 200 100 0 0 2.5 5 7.5 10 Tid (timer)

40,00 35,00 30,00 Concentration (mg/l) 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 0,000 2,000 4,000 6,000 8,000 10,000 12,000 14,000 Time (h)

Log CFU/ml Typer av drapskurver in vitro 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 3 5 Control 1 x IC 4 x IC 8 x IC 16 x IC Timer Drap minimalt konsentrasjonavhengig f.eks. beta-laktamer

Tid over IC Antibiotika konsentrasjon IC Tid over IC = Tid over IC Tid tiden serumkonsentrasjonen av fritt antibiotikum er over IC, uttrykt som en prosentandel av doseringsintervallet Predicting Efficacy: Slide 8

Antibakteriell effekt av ß-laktamer (in vivo) Dødelighet etter 4 dagers terapi (%) 100 80 60 40 20 0 0 20 40 60 Tid over IC (%) 80 100

β-laktam antibiotika Tid over IC Karbapenemer > penicilliner > cefalosporiner Typen infeksjon viktig, ved mer alvorlige infeksjoner påkrevet med lengre tid > IC Konsekvens: doseres ofte og i moderate doser

Typer av drapskurver in vitro Log CFU/ml 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 3 5 Control 1 x IC 4 x IC 8 x IC 16 x IC Hours Drap tydelig konsentrasjonavhengig f.eks. aminoglykosider & fluorkinoloner

AUC/IC Antibiotika konsentrasjon AUC AUC AUC / IC = Tid 24 timers arealet av fritt serumkonsentrasjon delt på IC. Predicting Efficacy: Slide 8

Kinoloner Effekt korrelerer best med AUC/IC AUC (0-24)/IC > 100 Konsekvens: doseres hyppig nok til å komme > 100

Cmax/IC Cmax Antibiotika konsentrasjon Cmax / IC = Tid den maksimale frie serumkonsentrasjonen delt på IC Predicting Efficacy: Slide 8

Aminoglykosider Konsentrasjons-avhengig drap. Konsekvens: doseres sjeldent og i høye doser Cmax/IC > 10 Tidligere ofte døgndosen fordelt x 3, nå ofte samme døgndosen x 1

Forskjeller mellom resistens- bestemmelser in vitro og in vivo In vitro In vivo Statiske konsentrasjoner Variable konsentrasjoner optimale vekstvilkår Variable vilkår Fysiologisk ph Variabel ph Protein-fritt medium Albumin, glykoproteiner Avleses etter 24 timer Kan ikke bestemmes Intet immunsystem Leukocytter, makrofager Konstant inokulum (ofte lavt) Variabelt inokulum

Graden av antibiotikapenetrasjon til infeksjonsstedet er viktig for bakteriologisk effekt β β β β β β Bakterier, som f.eks pneumokokker, samler seg i klynger i det interstitielle rom β-laktam antibiotika befinner seg stort sett i det interstitielle rom akrolid antibiotika akkumuleres stort sett intracellurært

Postantibiotisk effekt (PAE) Postantibiotisk effekt (PAE) Postantibiotisk sub-ic effekt PALE - postantibiotisk leukocytt-effekt

9 Postantibiotisk effekt av benzylpenicillin mot S. pyogenes 8 7 2.3 h log10 cfu/ml 6 Control PAE 5 4 3 0 2 4 6 8 10 12 h Odenholt et al. SJID, 1988

Antibakteriell effekt Parameter Tid over IC 24-timers AUC/IC idler Penicilliner, cefalosporiner, karbapenemer, aztreonam, makrolider, klindamycin, vankomycin/teikoplanin Fluorkinoloner, metronidazol, azitromycin, tetracykliner, quinpristin/dalfopristin Toppkons/IC Aminoglykosider i dyremodeller

Kasuistikk 1 17 år jente, tidligere frisk, plutsetlig syk, høyfebril, sår hals, svelgvansker, hodepine, lett redusert allmentilstand. Ved u.s.: klinisk tonsilitt, CRP 140 Gir: Apocillin (fenoxymetylpenicillin). Cmax etter 1g: 10 mg/l, proteinbinding 80%, halveringstid 30 min, IC 0,03 mg/l for Gruppe A str. (Str. pyogenenes)

Kasuistikk 1 1) 1g x 2 2) 2g x 2 3) 2g x 3 4) 1g x 4?

Kasuistikk 1: 1) 1 g x 2 80% proteinbinding: 1 g gir fri og aktiv konsentrasjon på 2 mg/l 2-1 - 0,5-0,25-0,125-0,0625-0,03125 6 x 30 min = 3 timer 3 t x 2/døgn = 6 t/døgn over IC

Kasuistikk 1: 2) 2 g x 2 80% proteinbinding: 2 g gir fri og aktiv konsentrasjon på 4 mg/l 4-2 - 1-0,5-0,25-0,125-0,0625-0,03125 7 X 30 min = 3,5 timer 3,5 t x 2/døgn = 7 t/døgn over IC

Kasuistikk 1: 3) 2 g x 3 80% proteinbinding: 2 g gir fri og aktiv konsentrasjon på 4 mg/l 4-2 - 1-0,5-0,25-0,125-0,0625-0,03125 7 x 30 min = 3,5 timer 3,5 t x 3/døgn = 11,5 t/døgn over IC

Kasuistikk 1: 4) 1 g x 4 80% proteinbinding: 1 g gir fri og aktiv konsentrasjon på 2 mg/l 2-1 - 0,5-0,25-0,125-0,0625-0,03125 6 x 30 min = 3 timer 3 t x 4/døgn = 12 t/døgn over IC

Ikke artsspesifikke brytningspunkter når og hvordan skal de anvendes

Hva er brytningspunkter? Kliniske brytningspunkter anvendes i mikrobiologiske laboratorier for å kategorisere mikroorganismer som klinisk følsomme (S), intermediært følsomme (I) eller resistente (R) avhengig av følsomhetstesting i et veldefinert standard testsystem. Laboratorierapporten, med kategoriene S, I eller R for hvert antimikrobielle middel, gir veiledning til klinikere om et bestemt middel kan anvendes i behandlingen eller ikke Kliniske brytningspunkter bør derfor skille mellom pasienter som med stor sannsynlighet kommer til å respondere på antibiotikabehandlingen eller ikke. outon et al, CI 2012

Hvordan lager EUCAST kliniske brytningspunkter? Dette inkluderer evaluering av effekt i eksperimenter og kliniske studier for å avklare farmakodynamiske mål som AUC/IC ratio eller T> IC, middlets farmakokinetiske egenskaper og onte Carlo simuleringer for å beregne variasjoner i doseringer i pasientpopulasjoner. Sannsynligheten for å nå det ønskede mål (PTA - probability of target attainment) bestemmes så for et antall farmakodynamiske parametre og ut fra onte Carlo simuleringer. Brytningspunktet som beregnes evalueres ift bakteriepopulasjonens vill-type, speselle resistensmekanismer og andre relevant informasjon. De farmakokinetiske/ farmakodynamiske brytningspunkter som settes er de som i EUCASTs brytningspunkttabeller kalles ikke-artsrelaterte brytningspunkter. outon et al, CI 2012

Probability of target attainment (%) for various pharmacodynamic targets for 1 g ceftazidime given three times daily IC (mg/l) %ft > IC 30 40 50 60 0.5 100 100 100 100 1 100 100 100 100 2 100 100 100 100 4 100 100 100 100 8 100 99 84 42 16 54 10 1 0 32 0 0 0 0

Eucast SOP 2.0 - Harmonization of breakpoints for existing antimicrobial agents Non-species related breakpoints determined mainly on the basis of Pk/Pd data and independent of specific species are presented. These are for use only for species that have not been given a species-specific breakpoint and not for those species where susceptibility testing is not recommended.

Når skal de anvendes? Kun relevant for species som ikke har egne brytningspunkttabeller Kan anvendes der det står IE Skal ikke anvendes der det står -