Øvelsesprogram SIG 0510 Mineralogi/Petrografi Ansvarlig: Stipendiat Lasse Telstø Rom: 373 ( geologen ) Tlf: 735 (94840) Uke 36 Transmisjonsmikroskopet, isotrope indikatriks, en-akset indikatriks, egenfarge, pleokroisme, interferensfarger, dobbeltbrytning, utslukning, granat, turmalin Uke 37 Konoskopisk belysning, aksebilde, optisk karakter (+/-), utslukningsvinkel, utslukningtyper, relieff, beckelinje, kvarts, kalsitt, apatitt, zirkon Uke 38 Toakset indikatriks, aksebilde, aksevinkler, optisk karakter (+/-), elongasjon, muskovitt, biotitt, plagioklas, alkali-feltspat Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Kloritt, talk, serpentin, ortopyroksen, klinopyroksen, hornblende Epidot, olivin, titanitt, staurolitt, kyanitt, sillimanitt, repetisjon Malmmikroskopet, farge, reflektivitet, birefleksjon, refleksjonspleokroisme, isotropi, anisotropi, indrerefleksjon, vanlige metallsulfider: sinkblende, blyglans, kobberkis, pyritt, magnetkis, arsenkis Habitus, kløv, parting, polerhardhet, ripehardhet, vickers hardhet, reflektivitetsmålinger, vanlige metalloksider: magnetitt, ilmenitt, hematitt, kromitt, spinell Kobberrike mineraler: bornitt, fahlerts, linnaeitt, digenitt, kobberglans, covellin Diverse opakmineraler: grafitt, markasitt, molybdenglans, pentlanditt Repetisjon, tilleggsmineraler? Repetisjon, orakeltjeneste Prøve i malm- og transmisjonsmikroskopering
Forelesningsnotater, overheads Følgende sider inneholder de overheads som har blitt brukt ved gjennomgangen av det teoretiske stoffet i polarisasjonsmikroskopi og pt. foreligger i elektronisk form. Forelesningsnotatene presenteres her uten noen form for supplerende kommentarer.
MIKROSKOPET Lyskilde 1. Hvitglødende lys fra pæren. 2. Retningen på lyset er oppover ved en kombinasjon av linser og speil. 3. Blålysfilteret eller dagslysfilter gir et tilnærmet sollys. 4. Kollektorlinse. Feltblende 1. Noen mikroskoper er utstyrt med en irisblende som kalles feltblende. 2. Feltblenden kontrollerer størrelsen på arealet som belyses. Polarisator 1. Når lyset kommer ut av polarisator svinger lyset i en retning. 2. Polariserende film. 3. Nicol prisme består av cc.
Aperturblende 1. En irisblende som er montert over eller under kondensorlinsen. 2. Når en lukker aperturblenden vil en få større kontraster i bilde en ser i mikroskopet. Kondensorlinse 1. Kondensorlinsen konsentrerer lyset i det området hvor prøven er, dvs. like under objektive. 2. For ortoskopisk belysning (moderat konvergerende). Topplinsen 1. Brukes ved konoskopisk belysning. 2. Sterkt konvergerende lys. 3. Kan svinges ut og inn av den optiske bane. Objektbord 1. Roterbart med settskrue. 2. Gonimeter for avlesning av rotasjonsvinkler.
Objektiv linser 1. Hjertet av mikroskopet. 2. Primære forstørreren i det optiske system. 3. Tre til fire objektiver festet på klikk-stopp objektivrevolver. 4. 2x, 4x, 10x og 40x 5. Skifting av objektiv gjøres ved dreining av riflet revolver-ring. 6. Ved høy forstørrelse er avstanden mellom slip og objektiv liten. Pass på å ikke kjør objektivet gjennom slipet ved fokusering. 7. Begynn å fokuser med laveste forstørring. Analysator 1. Består av en polariserende film. 2. Er dreibar. 3. Kan dyttes inn og ut av lysbanen. 4. Når analysator er inne danner polarisator og analysator et kryss (kryssede nicols). 5. Brukes ved bestemmelse av bl. a. anisotropifarger og aksebilde.
1. Sjaltes inn og ut av lysbanen ved å dreie på et lite ratt. 2. Bertrandlinsens funksjon er å la brukeren se et optisk fenomen som kalles for interferensfigur ved konoskopisk belysning. Figuren vises på toppen av objektivlinsen. Okular 1. Okularene forstørrer bildet fremskaffet av objektivet og fokuserer lyset slik at det kan mottas av øyet. 2. 5x og 12x. 3. Total forstørrelse av mikroskopet er okularforstørringen ganger objektivforstørringen. 4. Trådkors i høyre okular. Gipsblad og _ plate 1. Felles sleide. 2. Betemmelse av bølgehastigheter i mineralets svingeretninger. 3. Bestemmelse av optisk karakter.
EGENFARGE 1. Egenfargen til et mineral er den fargen som ikke blir absorbert ved transmisjon og refleksjon i planpolarisert lys. 2. Isotrope mineraler absorberer like mye i alle retninger. 3. Opake mineraler absorberer alle bølgelengder. 4. Anisotrope mineraler har ofte en varierende absorbsjon av lys i forskjellige retninger. Turmalin Biotitt
PLEOKROISME 1. Fargede anisotrope mineraler forandrer farge når en roterer objektbordet i planpolarisert lys Dette kalles for pleokroisme. 2. To forskjellige farger = dikroisme. -Heksagonale, trigonale og tetragonale. 3. Tre forskjellige farger = trikroisme: -Trikline, monokline og ortorombiske. Turmalin n s = rosa Polarisator er orientret i Ø-V. n f = grønn
INTERFERENSFARGER 1. Farger en får ved kryssede nicols kalles for interferensfarger. 2. Disse er dannet som en konsekvens av at planpolarisert lys splittes opp i to forskjellige bølger. 3. Bølgene svinger normalt på hverandre. 4. Bølgene brer seg med ulik hastighet gjennom mineralet (ulik n). -n f (raskest og lavest n) -n s (seinest og høyest n) 5. Differansen mellom brytningsindeksene kalles for dobbeltbrytning (δ; eng. birefringence). n s - n f 6. Gangforskjellen eller retardasjonen ( ) er en funksjon av tykkelsen til slipet (d) og dobbeltbrytningen. = d (n s - n f )
7. Det er viktig at slipene har samme tykkelse (0,03 millimeter) ellers vil en få anomale anisotropifarger.
BESTEMMELSE AV INTERFERENSFARGER 1. Fargede mineraler kan maskere interferensfargene. 2. Mange mineralkorn er tynnere i kantene enn i sentrum. Interferensfarge kan bestemmes ved at man teller seg oppover i ordnene. 3. Dersom fargebåndene er svært nær hverandre kan det bare være mulig å plukke ut de mørke båndene som skiller de forskjellige ordnene. Denne metoden kan være svært brukbar for fargeblinde. ANOMALE INTERFERENSFARGER 1. Interferensfarger en ikke finner på interferenskartet er anomale. 2. Et mineral som viser anomale interferensfarger har en betydelig variasjon i dobbeltbrytningen og retardasjon for forskjellige bølgelengder. 3. Et grønt mineral sender ut grønt lys og absorberer andre bølgelengder i varierende grad. Av denne grunn vil interferensfargene være grønnaktige.
Transmisjonsmikroskopi Fra semesterstart til medio oktober skal vi bruke polarisasjonsmikroskopet til å se på transparente mineraler (silikater og karbonater). På de følgende sidene finner du dels en oversikt over pensummineralene, for denne del av kurset, og deres viktigste optiske karakteristika, og dels en serie sider med de enkelte mineralenes optiske egenskaper i større detalj. Sidene med de optiske egenskapene vil bli oppdatert fortløpende gjennom semesteret.
SIG 0510, Mineralogi og petrografi, polarisasjonsmikroskopi. Oversikt til mineralidentifikasjon. Farge Mineral Max. int. f. Optisk karaktér Andre optiske egenskaper/opptreden Stort set fargeløse, KVARTS 1. hvit 1 + undulerende utslukning/subgrains i strainede krystaller, støvet utseende lavt-moderat relieff: KALSITT ekstrem 1 1-3 spalteretninger, lamellære tvillinger PLAGIOKLAS 1. hvit 2 ±, 2V>77 polysyntetiske tvillinger (albitt-tvillinger) ALKALIFELTSPAT (MIKROKLIN) 1. hvit 2 ±, 2V>66 mikroklintvillinger (=krysstvillinger), ofte med avblandinger av plagioklas som PERTHITT SERPENTIN (evt grønnlig) 1. gul 2, 2V 0-60 typisk mosaikkaktig utslukningsmønster MUSKOVITT 3. 2, 2V 30-47 utslukning med kløv, flekket/kornet utslukningsmønster, vanlig i sedimentære og regionalmetamorfe bergarter samt i intermediære og sure dypbergarter TALK 3. 2, 2V<30 ofte fibrøst, utslukning med kløv, flekket/kornet utslukningsmønster, opptrer i lavmetamorfe dolomitter og omvandlede ultrabasitter (hvor talk lett forveksles med flogopitt) KLORITT (se grønne) Stort set fargeløse, GRANAT (evt rosa) isotrop isotrop ofte oppsprukne, ofte sub- til euhedrale moderat-høyt relieff: APATITT 1. (mørk) grå 1 sub- til euhedrale prismer og hexagoner, negativ elongasjon ZIRKON 3. 1 + sub- til euhedrale, kvadratiske i basalsnitt, ofte i biotitt med pleokroittisk halo omkring seg. KYANITT (evt blålig) 1. gul 2, 2V 82 ofte boksformede krystaller med markant kløv i to retninger, utsl., opptrer i metapellitter SILLIMANITT 1. orange 2 +, 2V 21-30 typisk som fibrolitt, positiv elongasjon, opptrer i metapelitter ORTOPYROKSEN (evt grønnlig/rosa) 1. gul 2 ±, 2V>50 utslukning i prismatisk snitt, ofte med brune rombiske rutilinnesl., to kløvretn. (90 ) KLINOPYROKSEN (evt grønnlig/rosa) 2. orange 2 +, 2V 25-83 skjev utsl. typisk >40 i prism. snitt, ofte m. brune rombiske rutilinnesl., to kløvretn. (87 ) EPIDOT (evt grønnlig) 3. 2, 2V>64 typisk med flere int.farger i samme korn, 1 perfekt kløvretn., snitt tiln. OA gir anom. blå int.farge, blandingsserie med KLINOZOISITT (anomale blå interferensfarger, 2+, 2V 14-90 ) OLIVIN 3. 2 ±, 2V>40 typiske lobate sprekker med omvandlingsprod., ofte ekvidim. rundete. Perfekte XX bare i dagb.a. TITANITT (evt lys brun) ekstrem 2 +, 2V 17-40 meget høyt relieff (n: 1.84-2.11), nesten alltid sub-/euhedral Grønne: TURMALIN 2. orange 1 sub- til euhedrale trekantede basalsnitt, negativ elongasjon KLORITT (evt. fargeløs) 1. mask./anom. 2 ±, ps.enaks. utsl. med kløv, ofte som pseudomorf etter biotitt, karakteristisk min. i grønnskifer facies BIOTITT 4. 2, 2V 0-25 utsl. med kløv, flekket/kornet utslukn.mønster, ofte m. pleokroittiske haloer (zirkon o.a.) HORNBLENDE 2. blå 2 ±, alle vinkl. skjev utslukning typisk <20 i prismatisk snitt, to kløvretninger (56 ) Brune: BIOTITT 4. 2, 2V 0-25 utsl. med kløv, flekket/kornet utslukn.mønster, ofte m. pleokroittiske haloer (zirkon o.a.) HORNBLENDE 2. blå 2 ±, alle vinkl. skjev utslukning typisk <20 i prismatisk snitt, to kløvretninger (56 ) TITANITT (se fargeløse) Gule: STAUROLITT 1. gul 2 +, 2V 82-90 typisk med kvartsinneslutn., utslukn. i prism. snitt, opptrer i metapellitter (medium grad)
Pensum-mineralenes optiske egenskaper På de følgende sidene finner du de viktigste optiske egenskapene til de mineralene som inngår i pensum. Vil du se bilder av mineralene kan du gå tilbake til web-siden (http://www.geo.ntnu.no/igb/fag/sig0510/ovinger/ovinger.html) og følge et av de to links til URL's med mikrofotos. Der finnes et stort utvalg av bøker om polarisasjonsmikroskopi og mineralenes optiske egenskaper. Nedenfor finner du et par relevante henvisninger. Deer, W.A., Howie, R.A. and Zussman, J. (1992). An introduction to the rock-forming minerals, 2 nd edition. Longman. Mackenzie, W.S. and Guilford, C. (1980). Atlas of rock-forming minerals in thin section. Longman. Nesse, W.O. (1991). Introduction to optical mineralogy, 2 nd edition. Oxford University Press.
Granat X 3 Al 2 Si 3 O 12 Ca 3 Y 2 Si 3 O 12 Kubisk Isotrop (vanligvis) X: Mg (pyrop), Fe (almandin), Mn (spessartin) Y: Cr (uvarovitt), Al (grossular), Fe (andraditt) Relieff i tynnslip: Høyt positivt. Farge: Vanligvis fargeløs eller blek versjon av farge i håndstykket. Kan være fargesonert. Ingen pleokroisme. Form: Vanligvis euhedrale til subhedrale dodekaedrisk eller trapezoedrisk, som i tynnslip gir et 6- eller 8-kantet snitt. Kan opptre som granulære eller irregulære masser. Kløv: Ingen kløv. Mest irregulære brudd. Tvillinger: Nei. Optisk orientering: Dobbeltbrytende variteter viser variabel optisk orientering. n/n s - n f : n varierer systematisk med sammensetning. Ugrandittene kan være anomalt dobbeltbrytende med lave 1. ordens interferensfarger. Interferensfigur: Anomalt dobbelt-brytende variteter kan være 1- og 2-aksede med 2V opp til 90. Omvandling: Kloritt, hornblende, epidot eller Fe-oksider. Bestemmelse: Isotrop karakter, høyt relieff og krystallform. Basal snittet til apatitt kan minne om granat. Forekomster: Pyrop: granat-peridotitt og serpentinitter. Almandin: granat-glimmerskifer, gneis, pegmatitter, granitter og felsiske vulkanske bergarter. Spessartin: granitt, pegmatitt og felsiske størkningsbergarter. Grossular: skarn. Andraditt: skarn, nefelinsyenitter og vulkanske ekvivalenter.
Turmalin Na(X 3 )Al 6 (Si 6 O 18 )(BO 3 ) 3 (OH, F) 4 X: Mg (dravitt), Fe (schorl), (Li, Al) elbaitt Heksagonal (trigonal) Enakset ( ) nω = 1,631-1,698 nε = 1,610-1,675 δ = 0,015-0,035 Relieff i tynnslip: Moderat til høyt positivt relieff. Farge og pleokroisme: Dravitt er lys brun, gul eller fargeløs. Schorl viser nyanser av grå, blå, grønn og rosa. Elbaitt er lys farget til fargeløs. Farget turmalin er sterkt pleokroittisk. Konsentrisk fargesonering. Form: Vanligvis euhedrale stubbeformede søyler til nåleformede krystaller. Rundet triangelformet eller grovt heksagonalt snitt. Snitt parallell med c-aksen er rektangulær. Nåleformede aggregater kan vise radiær tekstur. Det finnes også anhedrale korn. Kløv: Svært dårlig. Sprekker normalt på c-akse er ofte fylt med kvarts, feltspat og glimmer. Tvillinger: Skjeldent. Optisk orientering: Parallell utslukning i lengdesnitt, og er lenght fast. n/n s - n f : n og dobbeltbrytning øker med økende Fe. Interferens-fargene er opp til slutten av 2. orden, men ofte maskert av mineralets farge. Interferensfigur: Basalsnittet gir en 1-akset negativ figur. Dersom mørk farge vises figuren dårlig. Kan være 2-akset, som skyldes "strain" i gitteret. Omvandling: Bladsilikatene kloritt, sericitt og lepidolitt. Liten forvitring. Bestemmelse: Krystallhabitus, pleokroisme og moderat dobbeltbrytning. Forekomster: Granittpegmatitter, aksessorisk mineral i granitter, granodioritt og i årer og omvandlingssoner assosiert med disse b.a. Aksessorisk mineral i for eksempel gneis. Turmalin finnes også i metasomatiske kalksteiner.
Kvarts SiO 2 Heksagonal (trigonal) Enakset (+) nω = 1,544 nε = 1,553 δ = 0,009 Relieff i tynnslip: Lavt positivt. Farge: Fargeløs. Kan ha et skyet utseende p.g.a. små væskeinneslutninger. Form: Typisk anhedral (nesten alltid). Kløv: Svært dårlig kløv. Glassaktig brudd. Tvillinger: Vanlige er daufin og brasil, men sees ikke i tynnslip. Japan kan sees, men uvanlig. Optisk orientering: Optisk akse er c-akse. Elongert euhedral kvarts kuttet fra ende til ende er lenght slow. Deformert kvarts viser undulerende utslukning. n/n s - n f : Liten variasjon i n. Interferensfarger opp til 1. orden, hvit med gult skjær. Interferensfigur: 1-akset positiv. Undulerende kvarts kan vise en 2- akset interferensfigur. Omvandling: Svært stabil. Bestemmelse: Lavt relieff, lav dobbeltbrytning og praktisk talt ingen kløv/tvillinger. Kan forveksles med feltspater, men de er 2-akset og viser kløv/tvillinger. Forekomster: Sedimentære b.a, størknings b.a. og metamorfe b.a. Hydrotermalt dannet kvarts opptrer noen ganger som store og pene krystaller.
Apatitt Ca 5 (PO 4 ) 3 (F,Cl,OH) Heksagonal Enakset ( ) nω = 1,633-1,667 nε = 1,629-1,665 δ = 0,001-0,007 Relieff i tynnslip: Moderat høyt positiv relieff. Farge og pleokroisme: Vanligvis fargeløs. Viser noen ganger blek farge som korresponderer med fargen på prøvestuffen. Form: Små euhedrale til subhedrale elongerte prismatiske krystaller med 6-kantet tverrsnitt. Kløv: Dårlig. Tvillinger: Sjeldent. Optisk orientering: Parallell utslukning i elongert snitt og lenght fast. n/n s - n f : n varierer med sammensetning. Interferensfarger er 1. ordens grå med anomal blåfarge. Karbonat-apatitt har høyere dobbeltbrytning, og kan gi interferensfarger til begynnelsen av 2. orden. Interferensfigur: 1-akset negativ med diffuse isogyrer ved 1. orden grå. Karbonat-apatitt kan være 2-akset med 2Vx opp til 20. Omvandling: Svært stabil. Bestemmelse: Moderat til høyt relieff, lav dobbeltbrytning og en-akset. Forekomster: Aksessorisk mineral i mange magmatiske og metamorfe bergarter. Karbonatitter er spesielt rik på apatitt. Apatitt i skarn, marmor og kalk-silikat-gneis kan være grovkrystallin. Apatitt finnes også i sedimentære bergarter.
Kalsitt CaCO 3 Heksagonal (trigonal) Enakset ( ) nω = 1,658 nε = 1,486 δ = 0,172 Relieff i tynnslip: Moderat negativ til høyt positiv relieff. Varierer ved rotasjon. Farge: Fargeløs. Form: Mange former. Vanligvis en kombinasjon av scalenoedere og romboedere. Fibrige eller søyleformet. Oftest anhedrale. Kløv: Perfekt romboedrisk kløv (3 kløvretninger). Tvillinger: Lameller parallelt med kløven og langs diagonalen til romben. Optisk orientering: Skjev utslukning eller symmetrisk med kløvtrasene. Vinkelen mellom den hurtigste strålens (ε') svingeretning og trasene av lamelletvillingene er > 55. n/n s - n f : n varierer med sammensetningen. n øker ved substitusjon av Mn og Mg. Ekstrem dobbeltbrytning gir kremaktige høyere ordens interferensfarger. Tvillinglamellene viser pastell rosa eller grønn. Interferensfigur: 1-akset negativ. Metamorft dannet kalkspat kan være 2-akset negativ med 2Vx opp til 15. Omvandling: Dolomitt ved diagnese, silisifisering og løses i vann. Bestemmelse: Kløv, ekstrem dobbeltbrytning og forandring i relieff ved rotasjon. Løses i syre. Forekomster: Kalkstein, fossilfragmenter, karbonatitter (magmatisk), marmor og hydrotermal kalkspat.
Zirkon ZrSiO 4 Tetragonal Enakset (+) nω = 1,920-1,960 nε = 1,967-2,015 δ = 0,036-0,065 Relieff i tynnslip: Svært høyt positiv relieff. Farge og pleokroisme: Vanligvis fargeløs til blek brun. Kan være svakt pleokroittisk. Form: Opptrer vanligvis som euhedrale til subhedrale tetragonale krystaller. Det er ikke uvanlig å finne subhedral kjerne med euhedral overvekst. Detrital zirkon kan være euhedral til rundet. Kløv: Dårlig. Tvillinger: Sjeldent. Optisk orientering: Elongerte korn viser parallell utslukning og er lenght slow. n/n s - n f : Hf-rike zirkoner har noe lavere n. Metamikt zirkon har en lavere n og dobbeltbrytning. Sterkt metamikt zirkon er isotrop og n = 1,8. Interferensfarger til en relativ fersk zirkon er opp til 3. orden og 4. orden. Interferensfigur: Ofte små korn. Vanskelig å få fram interferensfigur. Basalsnittet gir 1-akset positiv aksefigur. Metamikte variteter er vanligvis isotrope, men kan gi 2-aksede figurer med lav 2V. Omvandling: Svært stabil. Kan bli metamikt. Bestemmelse: Små korn med høyt relieff og klare interferensfarger. Zirkon er ofte innesluttet i biotitt og hornblende, og forårsaker en pleokroittisk halo p.g.a. radioaktiv stråling. Forekomster: Aksessorisk mineral i granitt, syenitt, granodioritt og pegmatitt. Også vanlig i glimmerskifer, gneis og kvartsitt.
Malm-mikroskopi Fra medio oktober til semesterslutt skal vi bruke polarisasjonsmikroskopet til å se på de vanligste malmmineralene (sulfider og oksider). Disse mineralene er opakke (ikke transparente), og deres optiske egenskaper kan ikke observeres i gjennomfallende lys. Malm-mineraler må derfor studeres i reflektert lys. På de følgende sidene finner du dels en oversikt over pensummineralene, for denne del av kurset, og deres viktigste optiske karakteristika, og dels en serie sider med de enkelte mineralenes optiske egenskaper i større detalj. Sidene med de optiske egenskapene vil bli oppdatert fortløpende gjennom semesteret. Du finner også en serie lister med øvingsprøver for de fire øvinger i malmmikroskopi, og deres mineralinnhold.
SIG 0510, Mineralogi og petrografi, pålysmikroskopi. Oversikt til mineralidentifikasjon. Øving Mineral Formel Farge Hardhet Reflektans Bireflektans Anisotropi Interne reflekser Annet 1 (3, 4) Pyritt (py) FeS 2 gullig hvit hard 54% isotrop ofte euhedral 1 (3) Chalcopyritt (cp) CuFeS 2 gul middels h. 44-49% m. svak ± tvillinger 1 Arsenopyritt (asp) FeAsS hvit hard 50-52% m. sterk: grønnblå->rødbrun ofte euhedral 1 (3) Galena (gn) PbS hvit bløtt 44% isotrop evt. støvet utseende og spalteutfall 1 (3) Sphaleritt (sl) ZnS mellomgrå middels h. 16-20% isotrop mange: gul->rødoransje ± svarte flekker, ± cp-avblandinger 1 (4) Pyrrhotitt (po) Fe 7 S 8 -FeS rosabrun middels h. 34-40% sterk: brunlig m. sterk: gråbrun ± pn-avblandinger 2 (1, 3, 4) Magnetitt (mt) Fe 3 O 4 mellomgrå->brunlig hard 20% isotrop ofte euhedral, hullet, ±sp/ilm avbl. 2 (1, 3, 4) Hematitt (hem) Fe 2 O 3 gråhvit hard 26-30% svak sterk: grålig enkelte: dypt røde ±ilmenittavblandinger (vermikul.) 2 (1, 4) Ilmenitt (ilm) FeTiO 3 brungrå hard 17-20% sterk: brunlig m. sterk: grålig ±hematittavblandinger (vermikul.) 2 (4) Kromitt (chr) FeCr 2 O 4 mørk->mellomgrå hard 11-13% isotrop 2 Spinel (sp) (Mg,Fe)Al 2 O 4 mørkegrå hard <10% isotrop avblandinger i mt (typisk hercynitt) 3 Bornitt (bn) Cu 5 FeS 4 kjøttfarget bløtt 21,3% m. svak m. svak rød->blåviol. avbl., ±sam.voksn. opptrer ofte med cp, omv. til cov. 3 Fahlerts (ferts) Cu 12 (Sb,As 4 )S 13 gråhvit->grønnbrun middels h. 28-33% isotrop enkelte i noen varianter ofte irreg. ansaml. av anhedr. korn 3 Linnaeitt (linn) Co 3 S 4 cremehvit middels h. 42-46% isotrop ofte euhedral 3 Digenitt (dig) Cu 9 S 5 grå blå bløtt 21-23% isotrop sammenvoks. med andre Cu-min. 3 Chalcocitt (cc) Cu 2 S blå grå bløtt 31-33% m. svak sammenvoks. med andre Cu-min. 3 Covellitt (cov) CuS blå-blåhvit bløtt 7-24% m. sterk: blå->blåhvit ekstrem: oransje Cu-assosiasjonen 4 (1) Rutil (rut) TiO 2 mellomgrå hard 20-24% m. sterk: grålig m. sterk: grålig mange: gule->rødbrune ofte med polysyntetiske tvillinger 4 Grafitt (gr) C brungrå-mørkegrå m. bløtt 6-27% m. sterk: lys grålig m. sterk: gul->brungrå aggregater av plater eller lister med undulerende utslukning 4 Marcasitt (mc) FeS 2 gullig hvit hard 47-53% moderat moderat: gul->grønnblå ± tvillinger, ofte med py eller som sprekker i po eller Fe-oksyder 4 Molybdenitt (mos) MoS 2 hvit->blågrå m. bløtt 20-42% m. sterk m. sterk ofte som små plater eller lister 4 Pentlanditt (pn) (Fe,Ni) 9 S 8 cremehvit middels h. 47% isotrop opptrer som små ganger eller
SIG 0510 Mineralogi/Petrografi. Malmmikroskopi. ØVING 1. Vanlige metallsulfider (sl, gn, cp, py, po, asp) Slipnr. Mineraler Forekomst 1562 asp po (cp) (gn) (sl) (G) SS17 Boliden, S 2570 asp rut (cp) (py) Skutterud, Modum 2842 sl gn po cp (asp) Broken Hill, NSW 2844 sl gn cp py? 2850 sl py gn asp (cp) Rosebery, Tasmania 2855 sl py gn (cp) Rosebery, Tasmania 2991 py sl cp po (gn) (asp) Killingdal gruve 2993 py cp sl (po) (asp) (gn) Killingdal gruve 4556 py cp sl (asp) (po) Sulitjelma 4560 py cp (ilm/rut) (sl) (po) Sulitjelma 5036 po cp sl (asp) Flåttum? 7998 gn sl Pine Point 8022 gn Laisvall, Sverige, sandstein 10110 asp po (cp) Gaùtlisfjell, Rombak
SIG 0510 Mineralogi/Petrografi. Malmmikroskopi. (hemoilmenitt) møre 1293 B mt-ilm ilm ilm-hem (py) (cp) (po) Kodal 1561 mt(+sp) (py) (cp) (po) Ukjent lokalitet 1647 hem mt Rana gruver, (spekularitt) 1674 mt-ilm ØVING 2. Vanlige metall-oksyder (mt, ilm, hem, chr, sp) Slipnr. Mineraler Forekomst 309 ilm-hem mt(+sp) (py) (cp) Storgangen 640 mt py (cp) (po) Fosdalen 1229 mt(+sp) ilm-hem (po-pn) (cp) Rødsand, N.- (ilmenomagnetitt) D23 ilm (py) (cp) (po) Kodal 2472 ilm-hem mt (py) (po) (cp) Telnes 2473 ilm-hem mt-sp (py) (cp) Telnes 2579 hem mt(+sp) Modum? 3190 hem mt Lauvøy, Vikna 4606 mt ilm sulfider Meisingset, (hemoilm) Møre 6807 chr Feragen, Kr12 7344 chr mt Framfjord, Vik i Sogn 8017 mt Bjørnevatn, Sydvaranger 9224 chr Feragen, FRN3
SIG 0510 Mineralogi/Petrografi. Malmmikroskopi. ØVING 3. Kobberrike mineraler (bn, ferts, linn, dg, cc, cv) Slipnr. Mineraler Forekomst 1670 ferts sl py cp (gn) V73.01 Nataka prosp., Babine Mts B.C. Canada 1671 ferts py cp sl (gn) (cv) V73.02 Last Chance, Grouse Mt, Smithers BC 1850 bn ferts linn dg Raipas gruve, Alta, R27 2549 bn cc dg (cp) Glittenberg 2552 bn hem cp (cc) (dg) Åmdal 2573 bn mt dg cv (cp) Nordland 2574 gn ferts (cp) Ukjent lokalitet 3343 py bn cc (cp) (sl) Shirataki, Japan 3352 py cp bn hem (cv) Kotsu, Japan 3511 bn cp cv dg mt hem Middavarre 4270 cp bn ferts linn dg (py) Raipas, Alta 4313 mt bn cc hem? 6761 mt bn cc dg hem Gamle gruve, Kvænangen 8215 cp bn py cv dg Sùvvurappet, Finland 9404 cv py Boliden, SS4 9406 py ferts sl gn (cp) Skorovas
SIG 0510 Mineralogi/Petrografi. Malmmikroskopi. ØVING 4. Diverse opake mineraler (gr, mc, mos, pn) Slipnr. Mineraler Forekomst 556 gr po (cp) Skaland, Senja 559 gr po cp Skaland, Senja 1372 mos cp mt Langvatn, Setesdal 1375 mt cp mos Langvatn, Setesdal 1389 po pn cp Svinndal, Østfold 1390 po pn (cp) Svinndal, VI-1-B 1557 gr mc (py) H5828? 1575 gr py (hem) (cp) (SS3) Graphite sch., New York 1726 po pn chr cp Hunt Kambalda (1101.6.A) 1727 po pn cp (chr) Hunt Kambalda (1108.3.A) 1728 po pn chr cp Hunt Kambalda (1102.3.C) 4345 po pn mt(+sp) cp Ertelien, Nimalm 4905 po py pn ilm-hem cp mt Flåt, Evje 6622 mos (py) (mt) Glitrevann, Drammen 9244 po py pn (ilmhem) (mt) (cp) Flåt, Evje, Ni-malm
Maler for mikroskopering Vi bruker to forskjellige maler for mikrokopering i dette kurset. På de følgende sidene finner du en mal for hhv. transmisjonsmikroskopi og malmmikroskopi. Husk at en god mineralbeskrivelse inneholder en skitse/tegning!!!
SIG 0510 Mineralogi og geokjemi. Prøve i transmisjonsmikroskopi. Slip nr: Navn: Farge/pleokroisme Relief Interferensfarge Optisk karakter Andre kjennetegn Mineral (aksevinkel) (form, tvillinger, kløv, avblandinger, elongasjon etc.)
Prøve i.d.: Navn: SIG 0510 Mineralogi og petrografi. Prøve i pålysmikroskopi. Farge/reflektans Hardhet Bireflektans/anisotropi/I.R. Andre observasjoner (kornform, avblandinger, opptreden etc.) Mineral