Årsrapport 2014. Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, HABU, Medisinsk klinikk

Årsrapport 2014 Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, HABU, Medisinsk klinikk

Innhold 1. Avdelingens virksomhet i 2014... 4 2. Kvalitet og pasientsikkerhet... 6 3. Aktivitet og økonomi... 10 4. Personal... 15 5. Legemiddelfinansierte prosjekter... 17 6. Forskning og publikasjoner... 20 2

Forord Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) er en seksjon i Barnesenteret, Sørlandet Sykehus HF. Seksjonen har ansvar for å gi tverrfaglige spesialisthelsetjenester til barn og unge som har nedsatt funksjonsevne eller der det foreligger en bekymringsfull utvikling. Hovedoppgaven er å foreta diagnostikk, tverrfaglige funksjonsutredninger og spesialisert tiltaksoppfølging av barn og unge med funksjonsnedsettelser. Avdelingen yter tilbud til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år i Agder, og har tjenesteenheter i Arendal og Kristiansand. Barnesenteret skiftet fra 1. januar 2015 navn til Barne- og Ungdomsavdelingen (BUA). HABU er organisert i tre tjenesteenheter som vist i figur 1. Årsrapporten gir et innblikk i en del sentrale områder av seksjonens virksomhet i 2014. Organisasjonskart HABU Figur 1 Figuren viser HABUs organisering: Seksjonen består av en enhet lokalisert til SSHF i Arendal (HABU SSA), en enhet ved SSHF Kristiansand (HABU SSK) og det regionale henvisningskompetansesenteret Program intensivert habilitering (PIH) også geografisk plassert ved SSK. HABU SSK er inndelt i tre team: Team 1 (0-7 år), team 2 (7-18 år) og team 3 (med ansvar for barn med autismespekterforstyrrelser/asf). I tillegg er pasienthotellet: Familiehuset, organisert under HABU SSK. 3

1. Seksjonens virksomhet i 2014 I 2014 hadde Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) igjen høy aktivitet innenfor de fire hovedområdene til spesialisthelsetjenesten; pasientbehandling, pasient-/pårørende- opplæring, undervisning og forskning. Det var ingen større endringer i utrednings- eller oppfølgingstilbudet i 2014. Endret registrering av poliklinisk aktivitet har medført at det tilsynelatende kan se ut til å være en nedgang i polikliniske konsultasjoner (ikke refusjonsberettigede) og ambulant oppfølging. Dette er en følge av at HABU, SSHF, fra 2014 har endret prosedyre for registrering av aktivitet i tråd med praksis i øvrige barnehabiliteringstjenester. Antall henviste til seksjonen har vært som de foregående år (ca. 500) og av dem er antall nyinntatte barn og unge ca. 400. I løpet av 2014 er kapasiteten styrket mht. intensive behandlingstilbud (TIOBA) til førskolebarn med autismespekterforstyrrelser (ASF). Det er nå 2 TIOBA-konsulenter øremerket dette tilbudet. Hele tjenestetilbudet til barn og unge med ASF har hatt fokus i 2014, og det er startet opp flere kvalitetsforbedrende tiltak (arbeid med opprettelse av et kvalitetsregister, revisjon av prosedyrer, osv.). Psykologstillingene ved seksjonen har vært besatt i 2014 og bidratt til økt mulighet for kognitive- og nevropsykologiske utredninger. HABU har et godt, etablert system med samarbeidsklinikker med spesialister fra Oslo Universitetssykehus. Det gjelder innenfor barneortopedi, muskelsykdommer, genetikk og autismespekterforstyrrelser. I tillegg kommer samarbeid med institusjoner innen sjeldenfeltet. HABU har de siste årene fått ansvar for oppfølging av en gruppe barn med narkolepsi, og har i den sammenhengen fått til et godt samarbeid med Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sør-Øst. HABU-seksjonen har en omfattende pasientopplæring og kursvirksomhet til foreldre og fagpersoner primært fra Agder, og har videreutviklet grupperettede spesialtilbud til ungdom. Det er gjennomført ca. 20 kurs med ca. 700 registrerte deltakere. HABU har videokonferanseutstyr både i Arendal og Kristiansand. Dette er i økende grad benyttet ved tverrfaglige møter og undervisning internt i seksjonen, samt til undervisning og samarbeidsmøter med foreldre og fagfolk i kommunene (PIH). Program intensivert habilitering (PIH) hadde også i 2014 et utstrakt samarbeid med lokale/kommunale fagfolk rundt de deltakende barn og foreldre i PIH-grupper. Ca. 130 lokale fagfolk fra 6 ulike fylker i regionen, samt ett utenfor, har deltatt ved ulike forum i løpet av året, knyttet til samarbeid om barna. Videre var det i 2014 flere helseregioner som etterspurte PIHs erfaringer med intensiverte behandlingstiltak, og som har hospitert for å få bedre innblikk i forbindelse med eget foretaks arbeid med utredning av tilbud i sine helseforetak. HABU SSK drifter også et pasienthotell (Familiehuset). Aktiviteten har i 2014 vært i tråd med tidligere år, men med en dreining mot at HABU s innleggelser/ familier har utgjort en betydelig større andel av overnattingsdøgnene. Det er installert automatiske døråpnere mellom Familiehuset og HABU-bygget, slik at hensynet til universell utforming er bedre ivaretatt. Flere av HABUs medarbeidere deltar i forsknings- eller utviklingsprosjekter. HABU har en egen forskningsveileder (20 % -stilling) og fire medarbeidere med forskertillegg. Medarbeiderne har publisert flere forsknings- og fagartikler i 2014 ( se kap. 6) og presentert postere på konferanser. Et 4

pågående forskningsprosjekt er Multisenterstudien, ledet av Phd/enhetsleder for HABU SSA. I dette ser man på effekten av kognitiv trening for arbeidsminne hos barn og unge med cerebral parese. I seksjonen har det vært fokus på pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, og det er gjennomført flere audit og annen internrevisjon, nye EK-prosedyrer er ferdigstilt og andre revidert. Ved årsskifte 2014/2015 fikk Sørlandet sykehus den gledelige beskjeden om at HABU hadde fått tildelt en ny Regional kompetansetjeneste for barn og unge (x < 18 år) med medfødte russkader. Denne kompetansetjenesten skal lokaliseres til sykehuset i Arendal og organiseres som en ny, selvstendig tjenesteenhet i HABU. Tidsplanen er at denne enheten skal være operativ i løpet av høsten 2015. 5

2. Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhet I 2014 ble det gjennomført pasientsikkerhetsundersøkelse ved SSHF og den ble besvart av 70-80 % av de ansatte i HABU-seksjonen. Resultatene som fremkom ved de tre enhetene (SSA, SSK og PIH) har vært presentert for ansatte og tiltak drøftet i forbindelse med prioritering av forbedringsområder. Pasientsikkerhet er tema ved faste interne møter i enheter og ansatte er opptatte av å ta opp forbedringsområder som drøftes. Det er kontinuerlig et fokus mot å forbedre rutiner for pasientdokumentasjon og registrering av aktivitet i DIPS. Det er utformet og gjennomgått ny retningslinje for medisinsk koding, forbedring av hovedrapporter og presisering av frister for utsending. I den forbindelse er det ved HABU SSA og HABU SSK gjennomført audit av tverrfaglige rapporter inkl. overholdelse av tidsfrist for utsending. Videre er det satt i gang arbeid med forbedring av pasientdokumentasjon/ fagrapporter samt notater i det pasientadministrative datasystem (DIPS). Faggruppene arbeider med utforming av mal for egne rapporter som inneholder tilbakemelding fra enkelte kartleggingsredskap/ tester (ferdigstilles 2015). Behandlingskapasitet, ventetider, fristbrudd, prioritering I seksjonen følger en opp føringer fra SSHF ledelse og har fokus på tidsfrister herunder tidsbruk vedr. vurdering av henvisninger. Ventetid pr. fagområde habilitering: Gjennomsnittlig ventetid ventende (de som venter på time) er for HABU SSA 47 dager, for HABU SSK 65 dager. Gjennomsnittlig ventetid avviklet (de som har ventet og fått time) er for HABU SSA 55 dager, og for HABU SSK 65 dager. Vurderingstid henvisninger, snitt 2014: utgjør for HABU-seksjonen 10,84 totale gjennomsnittlige dager (SSA 7,33, SSK 12,67). Direkte booking: I HABU er praksis at pasienten hovedsakelig gis time i første brev. Helt unntaksvis gis ikke time i første brev, dette gjelder bl.a. 0-5-års oppfølging og ungdomssamlingene. Begge disse behandlingstilbud er organisert i løp som går over flere år, og de settes opp etter en fastlagt behandlingsplan som skjer fast i bestemte måneder. Antall rapporterte fristbrudd: Det har vært noen få fristbrudd i seksjonen i løpet av 2014, og kun ett av disse grunnet kapasitetsproblemer. Epikrise og epikrisetid/utsending av polikliniske notater HABU har forsøkt å etterleve kravene fra HSØ både i forhold til utsendelse av epikriser og polikliniske notat etter tidsfrist på 7 dager. I tillegg har HABUs tverrfaglige hovedrapporter, som skal sendes ut 14 dager etter tilbakemeldingsmøte, også i 2014 vært i fokus. Dvs. det har vært avholdt audit for å se om vi overholder fastsatt frist og om vi følger utarbeidede prosedyre for 6

tverrfaglig hovedrapport. Barnesenterets epikrisetid kan foreløpig ikke splittes ned på enhetsnivå slik at HABUs tall vedr. epikrisetid kan fremkomme separat. Pasientadministrativt arbeid oppfølging av handlingsplan HABU har et løpende fokus mot å ha gode pasientadministrative rutiner. - antall åpne dokumenter >14 dager, pr. 31.12.14: 16 stk. totalt for HABU-seksjonen. - antall åpne henvisningsperioder uten ny kontakt, pr. 31.12.14: 42 totalt for HABU-seksjonen per utgangen av desember 2014. - antall usignerte prøvesvar>14 dager, pr. 31.12.14: Ingen for HABU-seksjonen. EkWeb prosedyrer HABU har også i 2014 arbeidet med å samordne og oppdatere prosedyrer på tvers av enhetene i forbindelse med det pasientadministrative arbeidet. Barnesenteret har flyttet alle avdelingens prosedyrer over på fellesområde til foretaket, hvor målet for ryddearbeidet har vært å redusere antall prosedyrer, forsøkt å overholde revisjonsintervall, samt sikre mer ensartet bruk av prosedyrer i avdelingen. Prosedyre for utredning og diagnostikk av barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) er revidert og oppdatert. Det er foretatt tiltak for å samstemme diagnostisk praksis for denne pasientgruppen mellom involverte klinikere i HABU. I tillegg har HABU utarbeidet nye prosedyrer som bl.a. omhandler skriving av pasientdokumentasjon i DIPS, fagrapport for psykologer, fagrapporter for fysioterapeuter, Vineland-II-rapporter, fagrapporter for ergoterapeuter, revisjon av HABUs tverrfaglige hovedrapport. Arbeidet med å få til gode fagrapporter er det viktigste kvalitetsforbedringstiltaket i 2014-15. Avvikshåndtering og meldekultur Ansatte i alle enheter i HABU kan melde avvik i TQM-systemet, som i oversikten er gruppert til hhv. HABU SSA og HABU SSK. I løpet av 2014 er det meldt og behandlet 17 saker i HABU SSA mot 6 i 2013, og i HABU SSK 10 mot 12 i 2013. Økningen i TQM-er ved HABU SSA skyldes økt fokus på meldekultur. Disse 27 sakene er alle klassifisert til poliklinisk pasientvirksomhet, noen er i tillegg knyttet til drift. Ingen av dem er registrert som pasient- eller personalskadesaker. Utover disse saker er det fra enhetene meldt saker som er videresendt til oppfølging i andre avdelinger i foretaket. TQM-meldinger er viktige bidrag i arbeidet for bedret pasientsikkerhet og avdekker områder der det er plunder og heft. HABU-ansatte har spesielt opplevd utfordringer knyttet til å ha manglende/ begrenset tilgang til pasientdokumentasjon etter at ABUP gikk over til å ta i bruk DIPS. Ansatte ved HABU mottar henvendelser, men tilgangen til henvendelser/dokumenter som sendes i DIPSsystemet forsvinner fra mottaker så snart vedkommende har registrert dem som lest, i det de ikke har innsyn i journalene derfra. HABUs kvalitetsutvalg består av seksjonsleder, seksjonsoverlege, stedlig leder HABU SSA, adm. enhetsleder, enhetsleder PIH. Barnesenterets kvalitetskoordinator samt enhetsleder PIH, har i 2014 hatt 5 møter. Kvalitetsutvalg har i 2014 valgt å ha et særlig fokus mot TQM saker, hva 7

meldes, hvorledes håndteres de og hvilke endringer i prosedyrer og arbeidsform fører de til. Pasientsikkerhet har i tillegg vært et fast tema ved interne møter i enheter og team. Smittevern Det er ikke gjennomført spesielle tiltak. Beredskapsarbeid Ingen spesielle tiltak. Eksterne/interne revisjoner Analysesenteret har i 2014 hatt en gjennomgang av utvalgte epikriser og rapporter fra poliklinikkopphold og innleggelser. Det som ble påpekt ved Analysesenterets gjennomgang har ført til reviderte og forbedrede prosedyrer for dokumentasjon. Disse er gjennomgått med ansatte. Pasienterfaringer/brukermedvirkning - Pasienttilfredshetsmålinger All kursvirksomhet i HABU-regi evalueres ved bruk av standard evalueringsskjema. Tilbakemeldingen fra brukerne er gjennomgående gode. Ved avslutning av hvert gruppeopphold i PIH evaluerer foreldregruppen det siste oppholdet og PIH-deltakelsen. Denne tilbakemelding benyttes aktivt av PIHs fagpersoner i det videre arbeid med tilrettelegging både for den aktuelle gruppe og ved evaluering av PIHs innhold og organisering generelt. Det er opprettet eget Ungdomsråd ved sykehuset. Dette utvalget er et viktig forum for tilbakemelding på systemnivå - også for HABU. Samarbeid med førstelinjetjenesten HABU har et omfattende samarbeid med en rekke instanser i førstelinjetjenesten knyttet til enkeltbarn. Etter diagnostikk og utredning i HABU, innkalles alltid representanter fra førstelinjetjenesten (fastlege, PPT, osv.) til drøftings- og tilbakemeldingsmøter. Både HABUs kursvirksomhet og PIHs samarbeid er omtalt i kap. 3, som viser at en meget stor del av HABU-ansattes arbeidsoppgaver omhandler samarbeidet med førstelinjetjenesten. I oversikten i tabell 3 (s. 10) fremgår det videre at 33 % av polikliniske kontakter foregår ambulant. Ved disse konsultasjonene er lokale fagfolk fra førstelinjetjenesten hyppig en deltakende part sammen med foreldre og barn / ungdommen. Uttrekk fra Norsk pasientregister (NPR) viser at slikt samarbeid er dominerende i barnehabiliteringsvirksomhetene. De tre hyppigste registrerte prosedyrekoder innen barnehabilitering i 2013 var: Veiledning til foresatte/pårørende og/eller lokalt hjelpeapparat, informasjon og rådgivning overfor og/eller samarbeid med annen instans, samt tverrfaglige samarbeidsmøter pasient/pårørende og kommunen. Deretter følger koder knyttet til utredning og kartlegging. Dette understreker at ansatte i tjenestene har veiledet og vært i samarbeid med førstelinjetjenesten i arbeidet rundt svært mange av de inntatte barn og unge. 8

Oversikten over HABUs kursvirksomhet ( kap. 3) omhandler HABUs innsats på minst to av kjerneoppgavene for spesialisthelsetjenesten; Pasientopplæring og Undervisning. HABU utarbeidet også i 2014 en samlet kurskatalog. Den inneholdt invitasjon til kurs av typen pasientopplæringstiltak rettet mot avgrensede pasientgrupper, pårørende og eventuelt fagfolk rundt utvalgte barn/ unge, samt større kurs rettet mot fagfolk og andre interesserte mer generelt. Antall deltakere på de ulike tilbud varierte fra 4-70. PIHs integrerte opplæringstiltak / undervisning, kursvirksomhet og nettverkssamlinger er ikke inkludert her. I hht. oversikten gjennomførte HABU ca. 20 kurs. Ca. 700 personer totalt deltok i kursvirksomheten, og fordelte seg på barn/ungdommer, nærpersoner og fagpersoner. Kursene rettet seg mot enkelte av disse gruppene alene eller i kombinasjon. 9

3. Aktivitet og økonomi Aktivitet Tabell 1 Oversikt over antall polikliniske konsultasjoner, innleggelser dagopphold og innleggelser heldøgn i perioden 2012-2014. 2012 2013 2014 Polikl. konsultasjoner/ Innleggelse dagopphold/ HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU Innleggelse heldøgn: SSA SSK SSHF SSA SSK PIH SSHF SSA SSK PIH SSHF Refusjonsberett. polikl. 1956 3014 4970 2195 3161 0 5356 1409 2858 0 4267 konsultasjon.: Ikke-refusjonsberett. 1262 2146 3408 1683 2054 30 3737 - - - - konsultasjon.: Sum polikl. konsultasjoner: 3218 5160 8378 3878 5185 30 9093 1409 2858 0 4267 Innleggelser dagopphold: 0 69 69 0 0 118 118 0 8 86 94 Innleggelser heldøgn: 0 134 134 0 104 31 135 0 116 35 151 Sum innleggelser: 0 203 203 0 104 149 253 0 124 121 245 Tabell 1 viser at HABU har hatt en liten nedgang i sum innleggelser (innleggelser dagopphold og innleggelser heldøgn) i 2014 i forhold til 2013 fra 253 til 245. Vi har hatt en klar økning fra både 2012 (134) og 2013 (135) når det gjelder innleggelser heldøgn med 151 i 2014. Samtidig ser vi at antall dagopphold for PIH svinger fra 69 i 2012 til 118 i 2013 og med en nedgang i 2014 til 94, samtidig som antall innleggelser heldøgn for PIH økte fra 31 i 2013 til 35 i 2014. Ettersom det har vært en endring av registreringsrutiner for polikliniske konsultasjoner fra 2013 til 2014, kan ikke aktivitetstallene sammenlignes for disse årene. Tabell 2 Oversikt over antall henviste, avviste og henvisninger satt til forespørsel av barn/ungdom i perioden 2012-2014. 2012 2013 2014 HENVISTE BARN/ HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU HABU UNGDOM SSA SSK SSHF SSA SSK SSHF SSA SSK SSHF Antall henviste: 188 316 504 183 349 532 177 331 508 Antall avviste 47 42 89 38 53 91 39 44 83 /viderehenviste: Forespørsel: 24 5 29 Antall nyinntak: 141 274 415 145 296 441 114 282 396 Tabell 2 viser at antall nyhenviste barn/unge i 2014 er nesten like 2013-tallene. DIPS-rapport D-733 statistikk over henvisninger (utvidet). En stor del av HABUs konsultasjoner skjer ute i kommunene. Dette er i tråd med nasjonale føringer for barnehabiliteringsfeltet. 10

Tabell 3 Tabellen gir en oversikt over klinikernes registrering av hvor konsultasjonene har funnet sted. 2012 2013 2014 Tjenestested/ tjenestetilbud: HABU SSA HABU SSK HABU SSHF HABU SSA HABU SSK HABU SSHF HABU SSA HABU SSK HABU SSHF SUM ambulant oppfølging: 506 1791 2297 472 1842 2314 182 1262 1444 Vi ser av tabell 3 at det kan se ut som en nedgang i ambulant oppfølging fra 2012-2014, og dette henger imidlertid primært sammen med omlegging av registreringsrutiner av polikliniske konsultasjoner i DIPS. Totalt antall refusjonsberettigede konsultasjoner: 4267, av disse er 1444 ambulante, dvs. 33 % av vår totale drift skjer ambulant, som er en økning fra 2013 som viste ambulant virksomhet tilsvarende 25 %. Økonomi Driftsregnskapet for 2014 viser et samlet forbruk for HABU-seksjonen på kr 24 272 311. Seksjonens budsjett var på kr 25 847 331, noe som ga et overskudd på kr 1 575 020. Overskuddet fremkommer bl.a. at vi har hatt en økt inntjening vedr. innleggelser og polikliniske konsultasjoner, ubrukte prosjektmidler og mindre forbruk på driftskostnader. Familiehuset (Pasienthotellet) Familiehuset er Barne- og ungdomsavdelingens pasienthotell og driftes av HABU SSK. Figur 2 viser utviklingen i antall overnattingsdøgn i Familiehuset fra 2004 til og med 2014. Hovedtyngden av brukere kommer fra Nyfødtposten, deretter HABU SSK som omfatter innleggelser i regi av PIH og HABUs ungdomssamlinger. Vi ser av figur 2 at det er noe beleggs variasjon fra år til år. 2014 viser en liten nedgang i overnattingsdøgn i forhold til 2013. 2014 viser dog det 4. høyeste antall overnattingsdøgn i denne 10-årsperioden. HABU SSK bruker ikke ubetydelige ressurser til drifting av Familiehuset. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 Overnattingsdøgn Familiehuset 2004-2014 2507 2517 2045 3091 3347 2896 2711 2242 2000 3218 3067 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2 viser overnattingsdøgn i Familiehuset fra 2004-2014. 11

Fordeling overnattingsdøgn Familiehuset 2014 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 399 Ant. døgn Barnepost 1371 Ant. døgn Nyfødtpost 1189 Ant. døgn HABU 108 Ant. døgn annet Figur 3 viser fordeling av overnattingsdøgn i 2014 i Familiehuset. Figuren viser at den største brukeren er Nyfødtpost med 1371 overnattingsdøgn. Deretter kommer HABU med 1189 overnattingsdøgn og Barnepost med 399 overnattingsdøgn. Kursvirksomhet 2014: HABU-kurs 2014 rettet mot brukere og fagpersoner: Introduksjonskurs for foreldre med barn/ungdom i utredningsfase HABU AKKtiv (Alternativ kompletterende kommunikasjon- tidlig intervensjon) Samling for foreldre og barn (0-1 år) med fokus på tidlig samspill og kommunikasjon Epilepsikurs Forelesere HABU/eksterne: Psykolog Bjørn Lerdal SSK, sosionom Anita Amundsen SSK (vår 2014), sosionom Kirsten Flaa Agerbo SSK (høst 2014) Logoped Heidi Vartdal og spesialpedagog Ragnhild Aulin (SSK) 4 Spesialpedagog Ragnhild Aulin og spesialfysioterapeut Kristin Sættem Grundetjern. Barnenevrolog Thorsten Gerstner SSA, barnenevrolog Gertraud Leitner SSK, spesialpedagog Eva Korslund Hauge SSE (Statens Senter for Epilepsi), Kaia Liltved (forelder), sykepleier Kari Aas Hansen SSK TIOBA oppstartkurs Vernepleier Grete Brouwer og vernepleier Edel Lauritsen 20 30 Trenerferdigheter TIOBA Vernepleier Grete Brouwer og vernepleier Edel Lauritsen 32 20 Fagkveld: Trening i naturlige situasjoner TIOBA- barn Overgang barnehage/skole, barn med autisme Målrettet miljøarbeid og adferdsavtaler for skole/avlastning/ bolig for psykisk utviklingshemmede Ca. ant. Vernepleier Grete Brouwer og vernepleier Edel Lauritsen 43 Vernepleier Grete Brouwer og vernepleier Edel Lauritsen, Kenneth Larsen Vernepleier Grete Brouwer og vernepleier Edel Lauritsen 14 Impressive språkforstyrrelser Logoped Heidi Vartdal 21 Nettverkssamling for foreldre og fagpersoner, barn/ unge med MMC, Fysioterapeut Solveig Olsen i samarbeid med fysioterapeut Tove Helland og lege Marie Elizabeth Hoff, TRS Sunnaas 70 5 70 17 35 12

ASK, Alternativ supplerende komm. Logoped Heidi Vartdal, spesialpedagog Ragnhild Aulin 20 Habiliteringsopphold for ungdom med overnatting Foreldresamling etter habiliteringsopphold for ungdom Spesialpedagog Siri Nilssen SSK, sosionom Anita Amundsen (vår 2014) sosionom Åse B. Lindland SSA, sykepleier Kari Aas Hansen SSK (høst 2014) Spesialpedagog Siri Nilssen SSK, sosionom Anita Amundsen (vår 2014) Åse B. Lindland SSA Kap.9, Makt og tvang Vernepleier Øyvind Lied 10 Innføringskurs Asperger syndrom Vernepleier Øyvind Lied, psykolog Ruth Smeland Thue 30 23 Autismespekterforstyrrelser Vernepleier Øyvind Lied, psykolog Ruth Smeland Thue 20 Samlinger for barn med Downs syndrom, foreldre og pårørende Spesialpedagog Ragnhild Aulin og fysioterapeut 23 130 20 18 Vineland II Sosionom Åse B. Lindland SSA, psykolog Gro Løhaugen SSA 15 2014 Program intensivert habilitering (PIH) PIH har siden 2007 vært et regionalt henvisingskompetansesenter i Helse Sør-Øst. PIH skal gi tilbud om behandling som supplerer øvrig habiliteringsoppfølging og bl.a. bidra med forskning og fagutvikling knyttet til intensivtilbud. PIHs behandlingstilbud rettes mot førskolebarn med funksjonsnedsettelse, som Cerebral parese og lignende, samt deres foreldre. Behandlingstilbudet består av et familiesentrert, multimodalt, tverrfaglig habiliteringsprogram over ca. ett år, der barn og foreldre samles i grupper - totalt seks uker fordelt på tre, evt. fire samlinger. I tillegg gjennomføres videokonferanser og oppfølging i mellomperiodene. PIH står også for behandlingstilbud av kortere varighet, rettet mot mer avgrensede utfordringsområder hos barn. I PIHs habiliteringsoppfølging er barnas lokale fagfolk sentrale, og de oppfordres til å delta. I 2014 har vi igjen hatt ca. 130 fagpersoner fra barnas lokale hjemstedstilbud med på ulike deler i barnas program. Omfanget av behandlingstilbudet til PIH i 2014 er presentert i tabell 4 og 5. En av oppgave for PIH er å bringe kunnskap og erfaring videre. I 2014 kom fagfolk fra Helse Nord (UNN) og Helse Midt (Møre og Romsdal) til PIH for å få økt innsikt i organisering av tilbudet. Dette var for begge regioner ledd i deres arbeid med å organisere egne intensiverte tilbud i spesialisthelsetjenesten. PIH har fortsatt arbeidet med presentasjon og publisering av funn fra gjennomført forskning. I 2014 sto PIH for 3. år på rad som arrangør for en nettverkssamling for fagfolk i spesialisthelsetjenesten i Norge som er engasjert i praktisk arbeid med gjennomføring av intensiverte habiliteringstiltak i regionene. Knapt 30 personer fra 11 ulike helseforetak, 2 private behandlingstilbud og representant fra Helsedirektoratet, deltok. I tillegg til spennende fremlegg fra deltakerne om ulike erfaringer fra deres arbeidssteder, presenterte FoU-leder PhD A. Nyquist, Beitostølen Helsesportssenter; Barns medvirkning hva kan vi gjøre for å gjøre en forskjell? Fysioterapeut dr philos R. Jahnsen i samarbeid med A. Nyquist; Forskning og fagutvikling i intensivert habilitering. Evidensbasert praksis, hvordan får vi det til? 13

Tabell 4 viser den fylkesvise fordeling av deltakerne i PIH i 2014. Tall i parentes angir tall fra 2013. I kolonnen til venstre angis gruppenes navn og kolonnen til høyre antall deltakere i hver gruppe. Gruppe: Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Vestfold Telemark Hedemark/ Oppland Østfold Annet RHF Antall barn W 1 2 1 1 5 X 1 1 1 1 1 5* Vår 2014 2 1 2 5 Y 1 2 1 4 Sum: 4 (5) 4(4) 3 (4) 5(2) (1) 1 1(1) 1 19 (17) *Inkl. ett barn/foreldre som meldte forfall til de 2 siste samlinger. Tabell 5 angir antall gruppesamlinger i 2014, antall dager/uker gruppene har vært samlet på HABU, antall lokale fagfolk som har overnattet og deltatt ved samlinger, og antall møter som er gjennomført som hjemmebesøk, lokale møter (ambulant) og via videokonferanse. Tall i parentes angir tilsvarende tall fra 2013. Gruppe: Antall samlinger Antall dager/uker på HABU Ant. lokale fagfolk som har deltatt på saml. evt via video Ant. fagpersoner som har overnattet på HABU Hjembesøk/ møter lokalt/ videokonferanser W 1 9/2 32 0+3+1 X 4 30/6 46 3 4+4+7 Vår 2014 3 19/5 28 1 0+2+2 Y 2 20/4 26 7 4+4+2 Sum 10(10) 78/17 (77/16) 132 (127) 11(6) 8+15+12=35 (21) 14

4. Personal Stillingsoversikt Antall normerte årsverk pr. 31.12.14 Sum alle yrkesgrupper HABU 44,12 Seksjonsledelse HABU: Seksjonsleder HABU og stedlig leder HABU SSK, psykologspesialist Bjørn Lerdal Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen Stedlig leder HABU SSA Phd/nevropsykolog Gro Chr. Løhaugen, og vikar sosionom Åse Lindland Enhetsleder PIH/ can san Ida E. Vestrheim Adm. enhetsleder Anita Havn Jensen Tabell 6 Oversikt stillinger i HABU Øvrige stillinger HABU SSK Antall normerte årsverk pr 31.12.14 Øvrige stillinger HABU SSA Antall normerte årsverk pr 31.12.14 Overlege 1 Overlege 2 Sekretærer 3,8 Kontorleder/Sekretær 2 Psykologer /psykolog spes. 4 Psykologer 2 Spesialpedagoger 2 Spesialpedagog 2 Spesialfysioterapeuter 1,8 Spesialfysioterapeut 1 Spesialergoterapeuter 2 Spesialergoterapeut 1 Sosionomer 1 Sosionom 1 Vernepleier 2 Autismekonsulent 1 Logopeder 0,8 Spesialsykepleier 1 Miljøarbeider 0,5 Renholder 0,72 Ledelsen 3,0 Ledelsen 1 Totalt med ledelsen: 23,62 Totalt med ledelsen: 13,0 Regional funksjon HSØ Program intensivert habilitering (PIH) Antall normerte årsverk pr 31.12.13 TIOBA-konsulent med Agder som dekningsområde Antall normerte årsverk pr 31.12.13 Enhetsleder/ can san. 1 Vernepleier 1 Spesialpedagog 1 Spesialfysioterapeut 1 Spesialergoterapeut 1 Sekretær 1 Miljøarbeider 0,5 Psykolog spes. 1 PIH totalt m/leder 6,5 Totalt 1 I tillegg er professor Jon Skranes, NTNU, ansatt i en 20 % forskningsveilederstilling (finansiert av Forskningsenheten) og en 10 % stilling som overlege knyttet til HABU SSA. 15

Rekruttering I 2014 har alle psykologstillinger vært besatt, men av psykologer uten spesialistkompetanse. Kompetansestatus i henhold til kompetanseplan Flere av HABUs psykologer er inne i spesialiseringsforløp. I Program intensivert habilitering (PIH) er oppgavene foruten pasientbehandling, også formidling, forskning og fagutvikling. Det er et krav at ansatte i enheten har forskningskompetanse og bred, relevant klinisk erfaring i tillegg til høyere utdanning - fortrinnsvis på masternivå. Fra 2011 har en medarbeider fulgt deltidsstudium mot master i habilitering og rehabilitering ved HIOA (avsluttes 2015). Mange ansatte fra HABU seksjonen deltok ved RHABUs konferanse mars-14. Flere ansatte bidro med muntlige presentasjoner og postere. Kritisk kompetanse/eventuelle tiltak Det er ingen definerte fagområder hvor HABU mangler kritisk kompetanse. HMS-arbeid Det har i 2014 som tidligere år vært gjennomført vernerunder ved enhetene i seksjonen. AML-brudd HABU SSK står oppført med 7 AML-brudd per desember 2014. Disse fremkom grunnet manglende registrering i GAT av unntak fra AML for medarbeidere som deltar i ungdomssamlinger. Det var på forhånd laget egen arbeidsavtale for disse medarbeidere vedr. samlingene, og er i ettertid lagt inn i GAT som unntak fra AML, og skal heretter ikke fremkomme som AML-brudd. Sykefravær HABUs gjennomsnittlige sykefravær i 2014 var på 4,29 %. Dette er en liten økning fra 4,1 % i 2013. Rett person på rett plass/arbeidsglidning HABUs sekretærer utfører i økende grad et viktig arbeid som pasientkoordinatorer. Reduksjon uønsket deltid Status i avdelingen: en ansatt i HABU SSK hadde meldt inn at hun ønsket å redusere uønsket deltid fra 80 til 100 %. Grunnet ledig del av stillingshjemmel kunne vi tilby henne 100 % fast stilling. 16

5. Legemiddelfinansierte og andre prosjekter HABU har ingen legemiddelfinansierte prosjekter. Prosjekt spe- og småbarns psykiske Helse Sør-Øst RHF Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen deltar i et samarbeidsprosjekt med Mandal kommune (helsestasjoner og barnehager) om tidlig intervensjon der barn viser ulike tegn på mistrivsel og/eller utviklingsavvik. Dette prosjektet er videreført også i 2014 og er finansiert av Helsedialogmidler. Prosjekt våg å se våg å handle er en del av prosjekt spe- og småbarns psykiske Helse Sør-Øst RHF Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen deltar i modellkommuneprosjektet med Mandal kommune, der tema er å styrke barnehagenes kompetanse på å fange opp og utrede utviklingsavvik og mistrivsel i en tidlig fase såkalt tidlig intervensjon. Prosjektet heter Våg å se våg å handle. Prosjektgruppen har utarbeidet en tiltaksperm som nå er i bruk i alle barnehager i Mandal. Dessuten har Kathinka Aslaksen deltatt i kursvirksomhet for alle barnehageansatte om tema: hvordan oppdage barn som viser tidlige tegn på utviklingsavvik og mistrivsel og veiledning på tiltakskjede. I 2014 startet evalueringsprosjekt på tiltaket Våg å se: Systematisk intervju av barnehagelærere, som skal videreføres i 2015. Prosjekt Utarbeide tiltakskjede for gravide med rusavhengighet fra tidlig graviditet til oppfølging av barnet ved 6-års alder Kathinka Aslaksen deltar i prosjekt med Kristiansand kommune og Barneseksjonen SSK: Prosjekt Utarbeide tiltakskjede for gravide med rusavhengighet fra tidlig graviditet til oppfølging av barnet ved 6-års alder. Planlagt avslutning i januar 2015. Redaktøransvar for nettbasert håndbok Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen var redaktør for nettbasert håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling. Den nettbaserte håndboken ferdigstilt i 2013. Den ligger på: http://www.nkvts.no/sites/barnemishandling. I 2014 nytt engasjement med å revidere håndboken i regi av NKVTS. Prosjekt tverrfaglig oppfølging av barn eksponert for rus i svangerskapet Samarbeid mellom HABU og Mandal kommune samt HABU og Kristiansand kommune v/forsterket helsestasjon. Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen og spesialpedagog Ragnhild Aulin har vært initiativtakere. Finansiering: Helsedirektoratet. Prosjekt kvalitetsregister over pasienter med autismespekterfortyrrelser (ASF) HABU startet i 2014 et prosjekt med støtte fra sykehuset, hvor målsettingen er å etablere et kvalitetsregister for seksjonens tiltak rettet mot barn med autismespekterforstyrrelser. Tidsplanen er at dette registeret skal kunne være operativt fra høsten 2015. Søknader nye kliniske tilbud I november 2012 ble det sendt en søknad fra HABU v/ Løhaugen, Skranes og Lerdal om opprettelse av en Regional kompetansetjeneste for barn med ruseksponering under svangerskapet, lokalisert til HABU SSA. Senteret skal ta imot henvisninger fra hele helseregionen og ha et ansvar for 17

igangsetting og gjennomføring av forskning knyttet til diagnostisering, behandling og prognose hos barn med ulik type ruseksponering under svangerskapet. Søknaden ble endelig behandlet i ledermøte, Helse Sør-Øst RHF, rett før årsskifte 2014/15 og søknaden blei innvilget. Tidsplanen er at kompetansetjenesten starter opp høsten 2015. Søknader/tildelinger forskningsprosjekter effekt av arbeidsminnetrening Professor Jon Skranes ved NTNU og Phd Gro Løhaugen ved HABU SSA fikk i 2012 midler til Post doc stipend via CP-foreningen til Helse- og rehabilitering (Extra stiftelsen). Prosjektet er rettet mot barn i skolealder med cerebral parese. Denne gruppen med barn har en økt forekomst av vansker med arbeidsminne, og studiet skal se på effekten av kognitiv trening. Prosjektet er et multisenter studie som gjennomføres i samarbeid med Phd Harald Beneventi ved Østerlide og Phd Guro Andersen, leder av CP registeret/habu Vestfold. Prosjektet ble startet opp i august 2013. I løpet av høsten ble 37 barn inkludert i studiet, og halvparten av dem igangsatte trening. Datainnsamling fortsatte også i 2014. Phd-prosjekt - arbeidsminnetrening eldre Phd Gro Løhaugen og overlege Susanne Hernes (Sørlandet Sykehus, Arendal) søkte Helse Sør-Øst om Phd stipend til psykolog Marianne Møretrø Flak (SSA) for å gjennomføre forskning på eldre med mild kognitiv svikt (MCI) og effekt av intervensjon i form av arbeidsminnetrening målt ved nevropsykologiske tester og kvantitativ MR. Prosjektet er et randomisert, kontrollert studie og skal gå over tre år. Søknaden ble innvilget fra Helse Sør-Øst og prosjektet ble startet opp i august 2013. Ledelse og sekretariat for fagråd habilitering i Helse Sør-Øst Seksjonsleder Bjørn Lerdal har i 2014 vært leder av Fagråd for habilitering i Helse Sør-Øst. Leder av styringsgruppen for RHABU/OUS Seksjonsleder Bjørn Lerdal har i 2014 vært leder av styringsgruppen for Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge, Oslo universitetssykehus-ullevål, HSØ. Frambu - senter for sjeldne funksjonshemninger Seksjonsleder Bjørn Lerdal har sittet i styre for Frambu i 2014. Deltakelse i referansegruppen for prosjektet FOKUS 0-4 år PIHs enhetsleder er i referansegruppen for prosjektet FOKUS 0-4 år - Barn med sammensatte hjelpebehov ved habiliteringstjenesten i Sør-Trøndelag. Hospitering i PIH Fagpersoner fra barnehabiliteringsenheter i Helse Midt og i Helse Nord har i 2014 fått innføring i oppbygging og organisering av PIH og hospitert ved gjennomføring av grupper som ledd i egne prosjekt mot fremtidige behandlingstilbud. Deltakelse forum for ledere innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst Lederne for alle barnehabiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst har et eget samarbeidsforum. Forumet møtes en til to ganger i halvåret. Lerdal og Vestrheim har deltatt i dette samarbeidsforumet i 2014. 18

Enhetsleder I. Vestrheim har fra august 2012 vært leder av kodegruppe oppnevnt av lederforumet. Kodegruppen har representanter fra alle Barnehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenestene i regionen. Kodegruppen leverte i 2014 både en revidert konsensusrapport og felles kortliste for prosedyrekoding i barnehabilitering (HSØ). HABUs nettside 2014 HABUs nettside www.habu.no har også i 2014 vært en viktig informasjonskilde for brukere og samarbeidsparter. Den digitale informasjonen og kommunikasjon med brukere og samarbeidsparter vil bli mer og mer viktig i fremtiden og HABU ønsker å prioritere arbeidet med nettsiden. Bruken av HABUs nettside har i 2014 hatt en liten økning fra 2013 med 16511 treff og et gjennomsnittlig antall treff pr. dag på 79,5 mot 77 i 2013. Besøket har ofte vært høyt i forbindelse med at HABU arrangerer kurs, men mange er også inne på våre sider om ansatte, kurstilbud og kontaktinformasjon. Driften av nettsiden har i hovedsak vært gjort av en person, og det har vært en utfordring å holde en jevn produksjon av nytt stoff og å holde nettsiden oppdatert, samtidig med det kliniske arbeidet. Sørlandet sykehus har nå fått tilgang til ny plattform for publisering av nettsider som alle i Helse Sør-Øst skal benytte. Innen habiliteringsfeltet ble det i 2014 utarbeidet en felles mal for utforming av nettsidene til den enkelte habiliteringstjeneste og HABU regner med å kunne starte arbeidet med å bygge opp den nye nettsiden fra august 2015. 19

6. Forskning og publikasjoner Sørensen, Kristian; Liverød, Janne Risholm; Lerdal, Bjørn; Vestrheim, Ida Eline; Skranes, Jon Sverre. Executive functions in preschool children with cerebral palsy - Assessment and early intervention a pilot study. Developmental Neurorehabilitation 2014 NTNU SSHF Phd Gro CC Løhaugen Publikasjonsliste 2014: Vitenskapelige publikasjoner 1. Brain morphometry and cognition in young adults born small for gestational age at term. Østgård HF, Løhaugen GC, Bjuland KJ, Rimol LM, Brubakk AM, Martinussen M, Vik T, Håberg AK, Skranes J. J Pediatr. 2014 Nov;165(5):921-7.e1. doi: 10.1016/j.jpeds.2014.07.045. Epub 2014 Sep 10. 2. Follow-up at age 10 years in ELBW children - functional outcome, brain morphology and results from motor assessments in infancy. Grunewaldt KH, Fjørtoft T, Bjuland KJ, Brubakk AM, Eikenes L, Håberg AK, Løhaugen GC, Skranes J. Early Hum Dev. 2014 Oct;90(10):571-8. doi: 10.1016/j.earlhumdev.2014.07.005. Epub 2014 Aug 7. 3. Do children with cerebral palsy benefit from computerized working memory training? Study protocol for a randomized controlled trial. Løhaugen GC, Beneventi H, Andersen GL, Sundberg C, Østgård HF, Bakkan E, Walther G, Vik T, Skranes J. Trials. 2014 Jul 7;15:269. doi: 10.1186/1745-6215-15-269. 4. The Memory Aid study: protocol for a randomized controlled clinical trial evaluating the effect of computer-based working memory training in elderly patients with mild cognitive impairment (MCI). Flak MM, Hernes SS, Skranes J, Løhaugen GC. Trials. 2014 May 3;15:156. doi: 10.1186/1745-6215-15-156. 5. Brain volumes and cognitive function in very-low-birth-weight (VLBW) young adults. Bjuland KJ, Rimol LM, Løhaugen GC, Skranes J. Eur J Paediatr Neurol. 2014 Sep;18(5):578-90. doi: 10.1016/j.ejpn.2014.04.004. Epub 2014 Apr 14. 6. Executive functions in very-low-birth-weight young adults: a comparison between self-report and neuropsychological test results. Sølsnes AE, Skranes J, Brubakk AM, Løhaugen GC. J Int Neuropsychol Soc. 2014 May;20(5):506-15. doi: 10.1017/S1355617714000332. Epub 2014 Apr 16. 7. Neuropsychological deficits in young adults born small-for-gestational age (SGA) at term. Østgård HF, Skranes J, Martinussen M, Jacobsen GW, Brubakk AM, Vik T, Pripp AH, Løhaugen GC. J Int Neuropsychol Soc. 2014 Mar;20(3):313-23. doi: 10.1017/S1355617714000034. Epub 2014 Feb 24. Øvrige publikasjoner 1. Kan trening av arbeidsminne hjelpe barn med CP? Dette spørsmålet søker vi svar på i studien Arbeidsminnetrening hos barn med CP. Vi har derfor invitert barn mellom 6 og 15 år i utvalgte fylker til å hjelpe oss. Gro CC Løhaugen, PhD og nevropsykolog, leder for HABU-Arendal, CP-bladet 4-2014 Bok-kapittel: Spesialpedagogikk i barnehagen, redaktør Bente Hvidsten. Kapittel 7: Føtale alkoholskader. Gro CC Løhaugen og Jon Skranes. Fagbokforlaget, 2014. 20

Jon Skranes, MD, PhD Publikasjonsliste 2014: Publications (thesis, reports, book chapters) 1. Book chapter: Føtale alkoholskader Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) by GCC Løhaugen & J Skranes. In the book: Spesialpedagogikk i barnehagen. Fagbokforlaget, Bergen, March 11, 2014. Publications (peer-reviewed scientific articles and letters) 1. Risk of cerebral palsy in term born singletons according to growth status at birth. MO Dahlseng, G Andersen, LM Irgens, J Skranes, T Vik. Dev Med Child Neurol. 2014 Jan;56(1):53-8. 2. Neuropsychological deficits in young adults born small-for-gestational age (SGA) at term. HF Ostgård, J Skranes, M Martinussen, GW Jacobsen, AM Brubakk, T Vik, AH Pripp, GC Løhaugen. J Int Neuropsychol Soc. 2014 Mar;20(3):313-23. 3. Executive functions in very-low-birth-weight young adults: a comparison between self-report and neuropsychological test results. AE Sølsnes, J Skranes, AM Brubakk, GCC Løhaugen. J Int Neuropsychol Soc. 2014 May;20(5):506-15. doi: 10.1017/ S1355617714000332. Epub 2014 Apr 16. PMID: 24735984 4. Brain volumes and cognition in VLBW young adults. KJ Bjuland, LM Rimol, GC Løhaugen, J Skranes. Eur J Paediatr Neurol. 2014 Sep;18(5):578-90. doi: 10.1016/j.ejpn.2014.04.004. [Epub ahead of print] PMID: 24775377 5. Gene sequences regulating the production of apoe and cerebral palsy of variable severity. E Lien, GL Andersen, Y Bao, H Gordish-Dressman, J Skranes, JA Blackman, T Vik. Eur J Paediatr Neurol. 2014;18(5):591. doi: 10.1016/ j.ejpn.2014.04.003. [Epub ahead of print] PMID: 24786335 6. The Memory Aid study: protocol for a randomized controlled clinical trial evaluating the effect of computer-based working memory training in elderly patients with mild cognitive impairment (MCI). MM Flak, SS Hernes, J Skranes, GC Løhaugen. Trials. 2014 May 3;15 (1):156. [Epub ahead of print] PMID: 24886034 7. Executive functions in preschool children with cerebral palsy - Assessment and early intervention a pilot study. K Sørensen, JR Liverød, B Lerdal, IE Vestrheim, J Skranes. Dev Neurorehabil. 2014 May 19:1-6. [Epub ahead of print] PMID: 24840746 8. Do children with cerebral palsy benefit from computerized working memory training? Study protocol for a randomized controlled trial. GCC Løhaugen, H Beneventi, GL Andersen, C Sundberg, HF Østgård, E Bakkan, G Walther, T Vik, J Skranes. Trials. 2014 Jul 7;15(1):269. doi: 10.1186/1745-6215-15-269. 9. Internet use among mothers of young children in Norway a survey of Internet habits and perceived parental self-efficacy regarding child health and disorders. LP Skranes, GCC Løhaugen, A Botngård, J Skranes. J Publ Health. July 2014 [Epub ahead of print]. 10. Development of hippocampal subfield volumes from 4 to 22 years. SK Krogsrud, CK Tamnes, AM Fjell, I Amlien, H Grydeland, U Sulutvedt, P Due-Tønnessen, A Bjørnerud, AE Sølsnes, AK Håberg, J Skranes, KB Walhovd. Hum Brain Mapp. 2014;35(11):5646-57. doi: 10.1002/hbm.22576. Epub 2014 Jun 30. 11. A Bayesian approach to the creation of a study-customized neonatal brain atlas. Y Zhang, L Chang, C Ceritoglu, J Skranes, T Ernst, S Mori, MI Miller, K Oishi. Neuroimage. 2014 Jul 12;101C:256-267. doi: 10.1016/j.neuroimage.2014.07.001. [Epub ahead of print] 12. Follow-up at age 10 years in ELBW children - Functional outcome, brain morphology and results from motor assessments in infancy. KH Grünewaldt, T Fjørtoft, KJ Bjuland, AM Brubakk, L Eikenes, AK Håberg, GC Løhaugen, J Skranes. Early Hum Dev. 2014 Aug 4;90(10):571-578. doi: 10.1016/j.earlhumdev.2014.07.005. [Epub ahead of print] 13. Brain morphometry and cognition in young adults born small-for-gestational age (SGA) at term. HF Østgård, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, LM Rimol, AM Brubakk, M Martinussen, T Vik, AK Håberg, J Skranes. J Pediatr 2014 Nov;165(5):921-927.e1. doi: 10.1016/j.jpeds.2014.07.045. Epub 2014 Sep 10. PMID: 25217202 21

14. Bone mineral density and vitamin D status in ambulatory and non-ambulatory children with cerebral palsy. AK Finbråten, U Syversen, J Skranes, GL Andersen, R Stevenson, T Vik. Osteoporos Int. 2015 Jan;26(1):141-50.PMID: 25119201 15. Structural growth trajectories and rates of change in the first 3 months of infant brain development. D Holland, L Chang, TM Ernst, M Curran, SD Buchthal, D Alicata, J Skranes, H Johansen, A Hernandez, R Yamakawa, JM Kuperman, AM Dale. JAMA Neurol 2014 Oct;71(10):1266-74. doi: 10.1001/jamaneurol.2014.1638. PMID: 25111045 Published abstracts / peer-reviewed and invited presentations at international meetings /conferences (national conferences not included) 1. Severity of cerebral palsy (CP) and polymorphisms in APOE transcription factors and the APOE gene. E Lien, GL Andersen, Y Bao, H Gordish-Dressman, J Skranes, JA Blackman, T Vik. Abstract in Dev Med Child Neurol 2014; 32. Oral presentation by Lien at the AusACPDM 7th Biennial Conference, Hunter Valley, Australia, Mar 2014. 2. Shorter Cue-P3 latency in preterm born adults with Very Low Birth Weight (VLBWs) correlates with lower scores on IQ indices. AE Sølsnes, JF Brunner, GCC Løhaugen, KAI Evensen, A-M Brubakk, J Skranes, A Håberg. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 3. Young adults born small-for-gestational-age (SGA) at term show total intracranial volume reductions compared to controls born with birth weight appropriate-for-gestational-age (AGA). HF Østgård, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, LM Rimol, AM Brubakk, M Martinussen, T Vik, MD, A Håberg, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 4. Cortical surface area at age 20 relates to intrauterine growth restriction. HF Østgård, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, LM Rimol, AM Brubakk, M Martinussen, T Vik, MD, A Håberg, J Skranes. Oral presentation by Rimol the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 5. Emotional and behavioral problems and social life in young adults born preterm with very low birth weight. IM Husby, KMT Stray, J Skranes, AM Brubakk, MS Indredavik, KAI Evensen. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 6. Visual-motor deficits relate to reduced cortical surface area in VLBW young adults. K Sripada, GCC Løhaugen, L Rimol, AM Brubakk, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 7. Early motor assessment at 14 weeks post term age is associated with later brain morphometry and later clinical outcome in ELBW children without CP at 10 year. KH Grunewaldt, T Fjørtoft, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, L Eikenes, A Håberg, AM Brubakk, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 8. Long term clinical outcome and brain morphometry in ELBW children at 10 years compared with healthy controls. KH Grunewaldt, T Fjørtoft, KJ Bjuland, L Rimol, GCC Løhaugen, J Skranes. Oral presentation by Grünewaldt at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 9. Computerized Working Memory Training in VLBW Children at Preschool Age has positive long term effects at 8 months follow-up. KH Grunewaldt, J Skranes, AM Brubakk, GCC Løhaugen. Oral presentation by Grünewaldt at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 10. Cerebral MRI findings at one and six years of age and brain morphormetry and cognition in young adulthood in very-low-birth-weight subjects. S Aanes, GCC Lohaugen, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 11. Reduced memory skills relate to smaller hippocampal volume in VLBW young adults. S Aanes, GCC Lohaugen, KJ Bjuland, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 12. Mental health and brain morphometry in VLBW adolescents. VN Lozano-Botellero, J Skranes, O Haraldseth, S Lydersen, AM Brubakk, MS Indredavik, M Martinussen. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 13. Motor Development in Children Prenatally Exposed to Methamphetamine and Tobacco. E Fukaya, J Skranes, G Løhaugen, C Cloak, C Jiang, L Chang. Poster at the 76th Annual Meeting of the College on Problems of Drug Dependence conference, San Juan, Puerto Rico, June 2014. 22

14. Quantitative MR imaging used to gain new knowledge about structure-function relationships of perinatal brain injury. J Skranes. Oral presentation by Skranes at the SGA Study Anniversary Seminar at NTNU, Trondheim, June 2014. 15. Deviations in brain structure relate to cognitive deficits in very-low-birth-weight (VLBW) young adults. J Skranes, GC Lohaugen, KJ Bjuland, S Aanes, L Rimol, L Eikenes, M Martinussen, A Haberg, AM Brubakk, AM Dale. Oral presentation by Løhaugen at the 14th World Congress for WAIMH (World Association for infant mental health), Edinburgh, Scotland, June 2014. 16. Bone mineral density in ambulatory children with cerebral palsy. AK Finbråten, U Syversen, J Skranes, GL Andersen, R Stevenson, T Vik. Oral presentation by Andersen at the AACPDM 68th Annual Meeting in San Diego, CA, USA, Sept. 2014. 17. Bone mineral density and vitamin D status in children with cerebral palsy. A-K Finbråten, U Syversen, J Skranes, GL Andersen, RD Stevenson, T Vik. Poster at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 18. Assessment of body fat percentage in children with cerebral palsy. A-K Finbråten, U Syversen, J Skranes, GL Andersen, RD Stevenson, T Vik. Poster at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 19. Cerebral MRI findings in children with cerebral palsy (CP) in Norway. GL Andersen, J Skranes, T Vik. Oral presentation by Andersen at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 20. Brain morphometry in young adults born small-for-gestational-age at term. H Østgård, GC Løhaugen, AM Brubakk, KJ Bjuland, LM Rimol, M Martinussen, T Vik, J Skranes. Oral presentation by Østgård at the EAPS, Barcelona, Oct 2014. 21. Do young adults born with very low birth weight have poor emotional, behavioral and social function? KAI Evensen, IM Husby, KMT Stray, MS Indredavik, A-M Brubakk, J Skranes. Poster at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 22. Self-reported quality of life at 19-23 years and correlations with motor skills in young VLBW adults without cerebral palsy. KAI Evensen, IM Husby, MS Indredavik, A-M Brubakk, J Skranes. Oral presentation by Evensen at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 23. Cerebellum, thalamus and cerebral cortex in VLBW adolescents mental health. VN Lozano- Botellero, J Skranes, S Lydersen, A-M Brubakk, MS Indredavik, M Martinussen. Poster at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 24. Entorhinal cortical thinning and ADHD and autistic traits in VLBW adolescents VN Lozano-Botellero, J Skranes, S Lydersen, A-M Brubakk, MS Indredavik, M Martinussen. Poster at the EAPS meeting, Barcelona, Oct 2014. 25. Adaptive Working Memory Training in HIV Patients. L Chang, G Lohaugen, N Tanizaki, C Walker, K Lee, V Douet, X Zhang, A Lim, D Castillo, T Andres, N Holmes, E Miller, J Skranes, T Ernst. Poster at the ANA 139th Annual meeting 2014 in Baltimore, Maryland, USA, Oct 2014. 26. Visual-motor function relates to surface area and connectivity in young adults born preterm with very low birth weight: DTI and morphometric analysis. K Sripada, GCC Løhaugen, L Rimol, L Eikenes, AM Brubakk, J Skranes. Poster at the Neuroscience Conference 2014 in Washington DC, USA, Nov 2014. 23