Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Kultur- miljø og folkehelsearbeidet I Nordland Parlamentet i Vojvodina, 24. januar 2017. DISPOSISJON: Innledning Folkehelse (generelt) Miljø (generelt og stedsutvikling) Kultur (generelt og skulpturlandskap + krigsminner) Innledning Jeg vil takke president Istvan Pasztor for invitasjonen til å besøke Vojvodina region. Som fylkesordføreren sa, har Nordland et godt samarbeid med Vojvodina gjennom Assembly of European Regions (AER). Det er også tette bånd mellom flere byer i Nordland og byer i regionen som vennskapsbyer. Det er derfor hyggelig å kunne være her i dag og få fortelle dere om hva jeg som fylkesråd har ansvar for i Nordland og hvordan vi jobber med dette. Kultur- miljø og folkehelsetaten har et stort arbeidsområde. Jeg vil derfor innledningsvis si litt om hva jeg jobber med, og fortelle litt mer om to tema som jeg er spesielt stolt av. Siste del av innlegget skal jeg bruke til å komme inn på krigs- og kulturminner. Og da spesielt den andre verdenskrig og den grusomme behandlingen de jugoslaviske fangene fikk i Nordland i fra 1942 til 1945. Folkehelse og nullvisjon selvmord Folkehelsearbeid krever langsiktige, systematiske og målrettede strategier for å lykkes, med tiltak på alle samfunnsområder og i samarbeid med mange aktører. Nordland fylkeskommune har i dag et godt og bredt grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland gjennom forankring i sterke allianser. Nordland fylkeskommune har i mange år drevet en offensiv politikk i forhold til folkehelsearbeidet i fylket. I arbeidet med å forme de sunne arenaer i dagliglivet er det viktig å utvikle barnehager, skoler og arbeidsplasser som fremmer god helse. I tillegg må våre bo- og nærmiljø planlegges og tilrettelegges på en slik måte at en aktiv og sunn livstil fremmes. Kvaliteter i befolkningens
fysiske bo- og nærmiljø påvirker trivsel og trygghet, og dermed hvor fysisk aktive vi er og hvor sosiale vi er. Vi ønsker å forebygge psykiske helseproblemer ved å legge til rette for trygge nærmiljøer, godt psykososialt miljø på skoler og arbeidsplasser, og et fleksibelt arbeidsliv. Nullvisjon selvmord Som første fylkeskommune vedtok vi i 2015 en «Nullvisjon for selvmord». Vi har ingen å miste! Vi har for alvor satt fokus på psykisk helse, forebygging og oppfølging av de som opplever å miste noen i selvmord. Hvordan jobber vi med dette? Ressurspersonene som jobber i den videregående skole har alle gått kurs der de lærer hva de kan gjøre for å forebygge selvmord blant elevene. Også lærerne får skolering gjennom kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare». Vi har inngått en rekke samarbeid med andre organisasjoner. Det er laget eget teaterstykke som tar opp vanskelige tema rettet spesielt mot ungdom. Forestillingen har blitt fremført både på videregående skoler, ungdomskoler og kulturhus. Dette er noen av mange eksempler som kunne vært gitt på det viktige arbeidet som pågår kontinuerlig i fylket vårt for å forebygge selvmord og jobbe for en best mulig psykisk helse for alle våre innbyggere. Dette er et vanskelig område å utøve politikk på, men vi bestemte oss for at det var viktigere å gjøre noe med det store samfunnsproblemet som selvmord er, enn å fokusere på hvor vanskelig det er å snakke om og håndtere. Det er jeg stolt av at vi har våget å gjøre. Miljø Innen miljøarbeidet har Nordland fylkeskommune ansvaret for klima- og miljøpolitikk, arealplanlegging, fornybar energi, vannforvaltning og vilt og innlandsfiske. Vi jobber blant annet mye med planlegging og utvikling av kommunene. I den sammenheng er det viktig å utvikle et bærekraftig samfunn der vi sammen kan gjennomføre et «grønt» skifte. Etter Paris-avtalen i 2016 har det blir viktigere også for Nordland å gjøre det vi kan for å bidra til å redusere klimagassutslipp. Visjonen om et nullutslippssamfunn Fylkesrådet jobber for at Nordland skal bli et nullutslippssamfunn. Det er mange som må være med å bidra for at denne visjonen skal bli en realitet. Så hvordan kan byer og tettsteder i Nordland planlegges for et lavutslippssamfunn? Vi har ingen «storbyer» i fylket, og i Nordland er det er ikke mulig med kollektivdekning alle steder.
Vi har ikke engang tog gjennom hele fylket. Hvordan skal vi da kunne bidra til å gjøre det store løftet mot et grønt skifte by- og arealutviklingen i Nordland? Nå har vi blitt enige om å samles om felles mål: Vi ønsker å utvikle kompakte, innovative og bærekraftige byer i fylket vårt. Intet mindre! Selv om vi har små byger. Det vil redusere behovet for biltransport. Og vi skal også sørge for at busser, ferger og hurtigbåter er miljøvennlige. Det betyr investering i nye busser og båter. Vi bygger også energiøkonomiske skoler, og benytter tre istedenfor betong ved nybygg. Det kunne vært interessant å høre hva dere tenker om Paris-avtalen, og hvordan vi sammen kan ha fokus på og jobbe for å gi våre etterkommere en bedre jordklode enn vi selv overtok. Kultur Innen kulturfeltet har vi oppgaver som spenner over et svært vidt felt. Vi forvalter tilskuddsordninger, arkiv, barn og unge, film, bibliotek, kulturvern, museer, musikk, scenekunst og visuell kunst. Jeg vil her spesielt ta fram prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Skulpturlandskap Nordland (Artscape Nordland) er en internasjonal kunstsamling realisert i perioden 1992-98 og 2009-15. Arbeidet tok til under ledelse av Nordland fylkeskommune i samarbeid med de deltagende kommunene. Skulpturene er plassert i landskapet i 35 kommuner. Bak kunstverkene står det 35 kunstnere fra 18 forskjellige land. Kunstnerne i Skulpturlandskap Nordland har utformet sitt verk etter besøk i den kommunen de fikk tildelt. Gjennom det møtet som fant sted, idet kunstneren gjorde seg kjent med så vel naturen som kulturen, presenterte han/hun en skisse til et verk plassert på et bestemt sted i kommunen. Disse møtene mellom stedet og kunstneren er grunnlaget for det møtet alle besøkere kan ta del i når de besøker kunstverkene i denne samlingen. Utgangspunktet for Skulpturlandskap Nordland er tanken om at et kunstverk med sitt nærvær skaper sitt eget sted. Skulpturen synliggjør også sine omgivelser, slik at stedet får en ny dimensjon. Den dialog som oppstår mellom kunstverket og betrakteren vil vise til forskjellige måter å forstå eller fortolke kunst på. Nordland er et omfangsrikt og langstrakt fylke, 560 km langt - det strekker seg over et område på 40.000 km2. Dette innebærer at det å oppsøke denne kunstsamlingen er en lang reise, rent fysisk i kilometer. Men det er også en lang reise med hensyn til det mangfold av rom verkene er plassert i, og en lang reise med tanke på rikdom av kunstneriske uttrykk. Skulpturlandskap Nordland er ingen tradisjonell skulpturpark. Det er store avstander mellom de ulike stedene som har oppstått i og med kunstens tilstedeværelse, og den dokumenterer kunstsamlingen som et helhetlig prosjekt. Vi møter her en internasjonal samling av samtidsskulptur fra 90-tallet, som har tatt opp i seg så vel den store tradisjonen innenfor
skulpturkunsten, som de forandringer denne kunstformen har vært igjennom siden begynnelsen av 60-tallet. Men det forklarer ikke det unike ved skulpturlandskapet i Nordland. Den viktigste grunnen for at disse skulpturene finnes i Nordlands landskap, er at det var her de ble til i møtet mellom landskap og kunstner. Og det er i de tilsvarende møtene mellom landskapet, skulpturen og betrakteren at betydning gjenkjennes og gjenskapes. Det er i de øyeblikk at kunst finner sted. Skulpturlandskap Nordland har også blitt en flott turistattraksjon som vi gjerne viser fram, også når dere kommer på besøk til oss i juni. Kulturminner Nordland fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet og skal forvalte Nordlands kulturminner av regional og nasjonal verdi. Som fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse har jeg derfor ansvaret for kulturminneforvaltningen i Nordland. Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet, og omfatter både fysiske spor, gjenstander og steder det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til. Jeg kaller kulturminner for «fellesskapets minnebok». Nordland har mange verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminnene er ikkefornybare ressurser som skal ivaretas. De er kilder til identitet, kunnskap og opplevelse. Vi er opptatte av å verne kulturminner ved å bruke dem, med gitte bestemmelser. Eksempelvis, er et bygg som ikke er i bruk, vanskeligere å holde vedlikeholde enn bygg som er i bruk. Nordlands kulturarv må etter min mening ivaretas i et langsiktig perspektiv og i samarbeid med både kommuner, lokalmuseum og ikke minst eiere av kulturminnene. Også andre berørte, blant annet dere i Serbia, fordi vi har krigsminner etter serbere, vil vi samarbeide med om disse kulturminnene. Om krigen Norge ble overfalt av Tyskland den 9. april 1940. Den sivile tyske administrasjonen som ble etablert, ble ledet av en Reichskommissar, som bare var underlagt Hitler. Nord-Norge var av stor strategisk betydning for den tyske krigføringen. Det gjaldt særlig i forbindelse med det tyske angrepet på Murmansk og sikringen av tilførselen av svensk jernmalm over Narvik. For Reichskommissariat var det en prioritert oppgave å få bygd ut vegstrekninger som gjorde infrastrukturen i nord mer effektiv for okkupasjonsmakten. Reichskommissariat prøvde først å få tildelt sovjetiske krigsfanger fra Wehrmacht til utbyggingen av prioriterte vegprosjekter. Da det ikke gikk, valgte en å hente sivile fanger fra det daværende Jugoslavia. Dette skjedde etter en avtale som ble inngått med SS-ledelsen i Serbia i mars 1942. Fangene hadde ikke status som krigsfanger og var for en stor del tatt under antipartisanoperasjoner i Serbia eller var ofre for etnisk rensing i «Den uavhengige staten
Kroatia». Det store flertallet av fangene var serbere, men også andre nasjonaliteter i det daværende Jugoslavia var representert. De jugoslaviske fangene skulle bli satt inn på tre vegstrekninger i Nordland: Korgfjellet Rognan Langset Bjørnfjellvegen De to første skulle eliminere to fergestrekninger på riksveg 50, hovedvegforbindelsen mellom nord og sør. Sikring av malmtransporten var sannsynligvis tyskernes motiv for bygging av Bjørnfjellvegen. Organisation Todt hadde ansvar for byggingen, i samarbeid med norske Statens vegvesen. Det ble bygd fangeleirer i: Osen, Vefsn Korgen, Hemnes Botn, Saltdal Beisfjord, Narvik Fangene ble sendt via Beograd med skipstransport på Donau til Østerrike. Etter et kort opphold i leirer der og i Tyskland ble de sendt videre på skip fra Stettin til Norge. Fangene ankom fangeleirene i Osen og Korgen 23. juni 1942, Beisfjord 24. juni 1942 og Botn 25. juli 1942. Leirene i Nord-Norge ble administrert av SS, og vaktene var tyske politisoldater og norske quislinger. Selv om fangene var sendt til Norge for å bygge veg, fungerte leirene som tilintetgjørelsesleirer. Kostholdet og bekledningen til fangene var på ingen måte tilpasset kroppsarbeid under barske klimatiske forhold. Mange ble avkreftet eller syke og ble deretter myrdet på bestialsk vis fordi de ble regnet som uproduktiv arbeidskraft. Den verste massakren skjedde natt til 18. juli 1942, da 287 fanger ble skutt i Beisfjord på mistanke om tyfus. Ingen fangegruppe ble verre behandlet på norsk jord enn de jugoslaviske fangene under SSregimet. Av de 2288 fangene som kom til Nordland i 1942, døde 73 % av dem i løpet av de 9 månedene leirene ble administrert av SS: 1675 menn og gutter. Den verste leiren var Beisfjord, som bare besto i fire måneder. Dødsraten her var 82 %. I mars/april 1943 overtok Wehrmacht fangene, og forholdene i leirene ble gradvis bedre. Det kom også en ny fangetransport med jugoslaviske fanger fra Tyskland. Ved krigens slutt var alle jugoslaviske fanger i Nord-Norge samlet i Polarsirkelen-leir på Saltfjellet. De jugoslaviske borgerne som døde i fangeleirer i Nord-Norge, er samlet på den jugoslaviske krigskirkegården på Botn i Saltdal. Krigskirkegården ble innviet 26. september 1954 og er det siste hvilested for 2074 døde.
Det er reist minnesmerker på de tidligere gravplassene i Osen og Korgen, på blodvegene over Korgfjellet og i Saltdal, på Saltfjellet, i Beisfjord og ved Øvre Jernvann. I forbindelse med den planlagte minnemarkeringen i juni vil nye skilt bli avduket i Beisfjord, Korgen og Osen. Nesten alle sporene etter fangeleirene er i dag borte. Best bevart er Øvre Jernvann, hvor fangene fra Beisfjord-leiren var i fem sommeruker etter massakren i Beisfjorden. 242 fanger ble drept eller omkom her. Leirområdet ble fredet av Riksantikvaren i Norge i 2011. Nordland fylkeskommune vurderer det som viktig at også andre fysiske spor etter fangeleirene og de jugoslaviske fangenes slavearbeid i fylket blir vernet og sikret for framtidige generasjoner. Under den tyske okkupasjonen og i fredsdagene oppsto sterke vennskapsbånd mellom norsk sivilbefolkning og jugoslaviske fanger og ex-fanger. Disse vennskapene utviklet seg senere til et unikt forhold mellom Norge og det daværende Jugoslavia, og mellom folkene i disse to landene. Mange personlige vennskap har bestått tidas prøver og har gått i arv gjennom generasjonene. På grunn av de ulykkelige krigene på 1990-tallet har den offisielle kontakten vært mindre enn hva den var tidligere. Markeringen av 75-årsminnet for de jugoslaviske fangenes ankomst til Nordland er god og riktig anledning til å gjenoppta og forsterke vennskapsbåndene mellom våre to folk og regioner. Nordland fylkeksommune og Vojvodina planlegger derfor en 75 års markering for tidpunktet de jugoslaviske fangene kom til Nordland i 1942. Vi skal diskutere detaljene i programmet for markeringen nærmere med dere. Foreløpig er vårt ønske at 75 årsmarkeringen skjer i Nordland fra og med 20. juni til 23. juni 2017. Vi ønsker da å starte i nord ved leiren i Beisfjord og avslutte den 23. juni ved leirene som lå i Korgen og ved Osen. 23. juni 2017 er nøyaktig 75 årsdagen siden de første fangene kom til disse to leirene. Det vil også bli en markering på den jugoslaviske kirkegården i Botn i Saltdal kommune. (Detaljprogram for 20-23. juni 2017: Starter i Narvik den 20. juni. Deretter transport til Fauske med egen markering der 21. juni Saltdal (inkludert kirkegården) 22. juni. Avsluttes i Hemnes/Vefsn på 75-årsdagen den 23. juni.) Med dette sier jeg takk for oppmerksomheten, og jeg ser fram til videre dialog.