Natta pappa henta oss Slutttrapport - forebygging

Like dokumenter
SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

Kinoåret Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent?

Sluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene

Animerte parkinsonsymptomer

Retningslinjer for tilskudd til filmproduksjon fra Sørfond Fastsatt av Utenriksdepartementet Bakgrunn

Prosjektnavn: Barneraneren Prosjektnummer: 2016/FB77026 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Norges Røde Kors Finansiert av:

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN UTKAST

Teksting av dubbede barnefilmer

Retningslinjer for tilskudd til filmproduksjon fra Sørfond

SLUTTRAPPORT FRA PROSJEKTET MIN FAMILIE - Når mamma eller pappa ruser seg.

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Hvordan ivareta norsk og europeisk innhold i fremtiden?

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Kakerlakken med den stygge frakken og hodet fullt av triste tanker SLUTTRAPPORT

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI

Ring oss på tlf eller send en epost til

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Prosjektrapport «Teksting av dubbede barnefilmer» Prosjektnummer: 2017/HE Prosjektleder: Hildegunn Fallang

Møteinnkalling. Inderøy kommune Inderøy

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN

Når lyset knapt slipper inn

FAUSKE KOMMUNE. Tilleggsinnkalling for Formannskap. SAKSLISTE: - MØTE NR 6/2018 Sak nr. Sakstittel 081/18 Referatsaker i perioden

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Epilepsi og kognisjon Rapport

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Fladbyseter barnehage 2015

Høring - utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i forskrift nr om tilskudd til audiovisuelle produksjoner

Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2018

Begrunnelse for avslag på innsyn i søknad om dokumentarfilm produksjon saksnummer 16/00695 dokument 1

SLUTTRAPPORT Miniserien NYTT SYN PÅ LIVET

Når lyset knapt slipper inn

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Sluttrapport Barnas Trafikklubb, Extrastiftelsen

Tildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold

Sluttrapport filmprosjektet. Mads og tallene. Prosjektet har endret navn fra «Maren og tallene» til «Mads og tallene»

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

INTERNASJONALT SAMISK FILMSENTER AS (ISF) Retningslinjer for Internasjonal Samisk Filmsenter AS med generelle og særlige vilkår for tilskudd

Last ned I et hus i Alvdal - Anne-Britt Harsem. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I et hus i Alvdal Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Forslag til endringer i Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS

Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2019

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Søknad på «Støtteordning»

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Forskrift om tilskudd til utenlandske audiovisuelle produksjoner og tilskudd til distribusjon av norske filmer i utlandet

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

GENERELLE VILKÅR OM NORDISK FILM & TV FOND ( FORUTSETNINGER OG SØKNADSVURDERING 4

Sluttrapport. Skal jeg bekymre meg for DET også? Extrastiftelsen Forebygging Prosjektidentifikasjon: 2014/FBM9281 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT Kortfilmen SPRAY Film og tv produksjonsselskapet:

Hvordan lærer vi våre barn å ta kloke valgforesattes rolle for å skape et godt skole- og oppvekstmiljø

Sluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Spillbransjen 2017 PRODUSENTFORENINGEN

Virksomhetsområde: Forebygging (2016). Ettårig prosjekt Søknadsnummer: 2016/FB84776 Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP)

SØKNAD TILSKUDD TIL UTVIKLING AV KINOFILM VERDEN VENTER (TIDELIGERE DEN NYE FILMEN) KLAGE OVER VEDTAK REF. 11/ /IK/TR

RUDY OG LYNMONSTERET. Slutttrapport. Norsk Epilepsiforbund

Saksliste styremøte

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Våre tjenester. Nettverk

Sluttrapport 2016/FB Riktig medisinering - også på sykehjem

Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft & Fuzz (interim) for 2016

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende

Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Når barn er pårørende

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Prosjektnavn: KNUT SIGVE FRA FOLKESTAD. Prosjektet utføres av: SANT & USANT DOKUMENTARFILM

Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Strategi- og handlingsplan 2012 Studiesenteret.no

BARNAS&BARNEVERN&2020&

SLUTTRAPPORT. FORFØRT AV SPRITEN TV -serie 5 x 40 min, NRK 1, høsten 2017 Ref: 2016FB Innholdsfortegnelse

Pennen er mektigere enn sverdet! Sluttrapport

Lov og rett. et avisbilag om Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Sluttrapport

Extrastiftelsen Sluttrapport

Jobben for meg. sluttrapport

Forskjellige perspektiver

VEDLEGG 1. Utvikling av nytt nettsted og videreutvikling av profil og visuell identitet for Norsk filminstitutt. Kravspesifikasjon

Bakgrunn. Innkjøpsordningen for spill

Andre tildelingsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2017

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

GENERELLE VILKÅR. 1. OM NORDISK FILM & TV FOND ( FORUTSETNINGER OG SØKNADSVURDERING 4

HØRING NY FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON OG FORMIDLING AV AUDIOVISUELLE VERK (UNDERFORSKRIFT)

Transkript:

Til Extrastiftelsen Prosjektkode: NZV37G Natta pappa henta oss Slutttrapport - forebygging Oslo, 14. februar 2014 Sammendrag: Mye har skjedd siden Sanden Media fikk innvilget søknad om prosjektmidler til Natta pappa hentet oss, prosjektet har blitt overført til Indie Film og har vokst seg betydelig større. De opprinnelige ambisjonene for prosjektet har etter positive tilbakemeldinger fra finansiører tatt prosjektet til nye høyder fra en tv-dokumentar til en kinofilm for det internasjonale markedet med en egen outreachkampanje. Som en følge av denne oppskaleringen har utviklingen av prosjektet blitt mer tidkrevende og det har blitt behov for andre verktøy. Så langt har det blitt utviklet en pilot, animasjon til piloten er under produksjon, og et utkast til manus foreligger. Disse elementene er viktige verktøy i den videre finansieringen og utviklingen av prosjektet. Med denne rapporten og det tilhørende regnskapet regner vi prosjektet som avsluttet i fohold til Extrastiftelsen. Det er kommet nye finansiører som økonomisk støtter prosjektets videre liv. Vi jobber nå med å finansiere spillefilmen, gjennom NFI, kringkastere og coproduksjon med selskaper i andre land. Videre vil vi delta på HotDocs Forum i Canada 2014, samt andre forum og marked hvor vi kan møte potensielle samarbeidspartnere og kringkastere. Extrastiftelsens tro på prosjektet tidlig har bidratt til å muliggjøre dette prosjektet, og at det har fått vokse til det omfanget det er i dag. Gjennom dette og andre finansiørers bidrag kan Natta pappa henta oss bli tilgjengelig på kino nasjonalt og internasjonalt, og vil gjennom dette ha potensiale til å treffe og hjelpe enda flere. Innholdsfortegnelse Sammendrag:...1 1 Bakgrunn for prosjektet...2 2 Prosjektgjennomføring...2 2.1 Produksjon av pilot:... 2 2.2 Utvikling av animasjon... 3 2.3 Utvikling av manus:... 3 1

3 Videre planer og regnskap...3 4 Regissørens konklusjoner...4 4.1 Erfaringer:... 4 4.2 Noen ord om hva slags film regissøren ønsker å lage:... 4 1 Bakgrunn for prosjektet Denne filmen har hatt sitt utspring i at filmskaperen selv ønsker å filmatisere sin egen barndom. Etter at prosjektsøknaden ble godkjent og prosjektmidler innvilget inngikk Sanden Media i et samarbeid med Indie film med det resultat at ansvaret for å gjennomføre prosjektet ble overført til Indie Film ved Carsten Aanonsen. Som en følge av dette ble prosjektgjennomføring utsatt fra 2012 til 2013. Dette ble Blå Kors og Extrastitelsen informert om og er nedfelt i fagutvalgets kommentar. Indie Film har erfaring med lansering av dokumentarfilm på større plattformer og på internasjonal arena ved flere anledninger tidligere. Dette gjelder filmer som har blitt allment lansert på kino i Norden, samt hatt visninger på filmfestivaler rundt i verden. Indie Film har også utviklet langsiktige lanseringsstrategier for flere interaktive plattformer for sine filmer. Under Indie Film og det videre arbeidet med å gjennomføre prosjektet har ambisjonene for Natta pappa hentet oss vokst fra å lage en dokumentarfilm på 52 minutter (jf. prosjektbeskrivelse) til et større prosjekt, en kinofilm med internasjonal appell og et prosjekt med filmsekvenser som kan brukes i ulike pedagogiske fora med forebyggende effekt. Det betyr at prosjektet Natta pappa hentet oss har blitt en del av en større sammenheng og prosjektet og tilskuddet fra Extrastiftelsen er realisert innenfor denne. 2 Prosjektgjennomføring Prosjektet har vokst fra å være en tv-dokumentar til en kinofilm med internasjonale ambisjoner. Basert på treatment, reginotat og produsentnotat ble det søkt Norsk filminstitutt (NFI) om utviklingsstøtte. NFI mente dette var et unikt prosjekt og anbefalte oss derfor å videreutvikle filmen for kino. På en slik oppfordring satte vi i gang med en mer omfattende utviklingsfase og ambisjonene for filmens nedslagsfelt økte. 2.1 Produksjon av pilot: Som ett viktig redskap i finansieringsarbeidet ble det utviklet en pilot, dvs en 4 minutters presentasjon av filmens form og innhold. Piloten hadde premiere under under Nordisk Panorama i Oulo Finland, Nordens største forum for finansiering og distribusjon av dokumentarfilmer. Piloten fikk mye oppmerksomhet her, og filmen viste seg som svært attraktiv for flere. I konkurranse med flere andre prosjekter var det flest tv kanaler og distributører som ønsket individuelle møter med Natta pappa hentet oss. I etterkant ble det inngått opsjonsavtaler med flere tv-kanaler og distributører. Piloten har også åpnet opp for co-produksjonsavtaler med selskaper fra andre nordiske land, 2

samt vært et viktig verktøy i arbeidet med å knytte til seg co-produsenter og animatører på det internasjonale markedet. Det var og etter å ha sett piloten at animatøren Yoni Goodman fra Israel takket ja til å jobbe med filmen. 2.2 Utvikling av animasjon På bakgrunn av den første versjonen av piloten fikk vi utviklingsmidler fra NFI ( Norsk filminstitutt) til å utvikle animasjon til filmen. Vi tok utgangpunkt i den daværende piloten og bygde den ut med animasjon. Omstendelig research og eksperimentering med ulike utrykk ble gjort for å finne rette utrykk, teknikk og animatør. Etter hvert som ambisjonene vokste henvendte vi oss til den internasjonalt anerkjente animatøren Yoni Goodman, mest kjent for den Oscarnominert for filmen Waltz with Bashir». Han likte prosjektet og vi har nå innledet et samarbeid med han. Animasjonen er i produksjon, og forventet ferdigstillelse av piloten med animasjon er mai 2014 med premiere på HotDocs i Torronto, Canada. Extrastiftelsen vil bli kreditert i piloten sammen med øvrige finansiører. 2.3 Utvikling av manus Parallelt med arbeidet med piloten har prosjektet gått i gjennom en omfattende skriveprosess for å løfte ambisjonsnivået og formatet fra tv-film til kinofilm. Det foreligger nå et 60-siders manus, og det er fremdeles under utvikling. Manuset skal ferdigstilles innen mai 2014, og vil være en del av søknaden til NFI produksjonsstøtte. NFi har eierforhold til prosjektet og de har signalisert at de vil imøtekomme en søknad om produksjonsstøtte. 3 Videre planer, regnskap og avslutning. Utviklingen av prosjektet er nå inne i den siste fasen. Animasjonen i piloten er snart ferdigstilt og siste versjon av manus gjennomgår siste omskriving. Den ferdig animerte versjonen av piloten skal presenteres under HotDocs i Toronto, Canada, våren 2014. HotDocs er verdens ledende forum for innsalg av dokumentarer til det internationale markedet an investorer, co produsenter og distributører. NFI har som nevnt vært aktive i utviklingsfasen av filmen, og vi har fått gode signaler på at de vil delfinansiere produksjonen. I tillegg ønsker vi å inngå co-produksjonsavtale(r) med selskaper fra de andre skandinaviske landene. I henhold til den opprinnelige søknaden til Extrastiftelsen skal filmen fremdeles brukes som skissert: et crossmediaprosjekt som er et pedagogisk verktøy tilpasset ulike plattformer og løsninger. I utvidelse av dette vil filmen ha kinodistribusjon og flere tiltak som retter filmen direkte mot skoler gjennom Den kulturelle skolesekker. Det gjenstår ubrukte mider i henhold til regnskapsrapporten. Midlene fra Extrastiftelsens støtte er disponert, mens de ubrukte midlene er gjenstående støtte fra bl.a. Filminstituttet, som skal benyttes i den videre utvikling av prosjektet. Dette prosjektet ønsker vi som kjent skal få et langt liv, men den gjeldende fasen vi nå har tilbakelagt i henhold til denne 3

rapporten avslutter samarbeidet og forholdet til Extrastiftelsen. 4 Regissørens konklusjoner Rammene for prosjektet har vært gjennom en omfattende utviklingsperiode. Interessen for prosjektet har vært større enn vi hadde forutsett. På bakgrunn av den positive responsen fra tv-kanaler, distributørerer og fond har prosjektets ambisjoner vokst fra tv-dokumentar til kinofilm med international distribusjon. I dette arbeidet har utvikling av pilot og animasjon vært avgjørende. Piloten vil nå være vårt viktigste salgsverktøy i arbeidet med å knytte til oss nasjonale og internasjonale investorer, distributørere, co-produsenter og tv-kanaler. Piloten vil være tilgjengelig for aktørere i den nasjonale og internationale film og tv industri, med synliggjøring på de mest prestisjetunge forumer. Vi vil og gjøre egen versjon av piloten tilgjengelig på nettet, og prosjektet vil dermed være synlig for alle og bidra til å øke oppmerksomheten rundt prosjekt og problemstillingen. 4.1 Erfaringer: Jeg har i prosessen fra en enkel tv-dokumentar og frem til dagens ambisiøse kinofilm utviklet meg som både menneske og regissør. Personlig så er jeg så vant med med egen barndoms historie, at jeg ikke ser på den så sterkt og spesiell som mange andre. Prosjektet som helhet har fått stor oppmerksomhet blant finansiører, tv-kanaler og distributører, og på den måten vokst seg større enn jeg i starten hadde våget å håpe med en av verdens mest respekterte animatører i teamet, produsent med internasjonalt nettverk og ambisiøse lanseringsplaner. Tiden som har gått siden oppstarten av prosjektet har vært nyttig også med tanke på hvordan jeg ønsker å fortelle historien. Jeg er blitt mer bevisst og fått større selvinnsikt, noe som gjør at historien blir mer enda mer ærlig og dyptgripende. 4.2 Noen ord om hva slags film regissøren ønsker å lage: Filmen skal åpne opp ett rom som gjør det mulig å snakke om vanskelige følelser og opplevelser knyttet til alkoholiserte foreldre og små barn. For at filmen skal lykkes så må den få tilskuerne til å føle og forstå hvordan det oppleves for et barn å leve i et alkoholisert hjem. Gjennom dette håper jeg filmen kan bidra til at NOEN av de voksne som ruser seg på barnas bekostning faktisk endrer livsstil. Og at voksne som ser barn i slike situasjoner ser viktigheten av å gripe inn. Da får vi flere helter og flere lykkelige barn. Filmen kan leses på flere måter, en av dem er at den er en kjærlighetserklæring til min far og andre voksne mennesker som griper inn, tar ansvar, viser kjærlighet og hjelper barn ut av vonde situasjoner. Pappa, og mennesker som ham, er denne filmens helter. Overfor barn som selv har levd, eller lever i ett alkoholisert hjem, så ønsker jeg at filmen skal hjelpe dem til å se at det ikke er deres skyld, at skammen ikke ligger hos dem, at de ikke er alene, og at de har rett til en bedre barndom. 4

For meg er denne filmen også en personlig renselsesprosess hvor jeg ønsker å klargjøre mine følelser og opplevelser knyttet til en mor som nesten aldri var noen mor. En mor som jeg aldri har klart å tilgi. Når jeg forteller om mine følelser til min mor til venner så har de vanskelig for å forstå meg. Jeg ønsker gjennom denne filmen å forklare dem hvorfor, og for egen del kanskje finne tilbake til en slags forståelse og tilgivelse. Filmen skal på denne måten ikke kun fortelle om hvordan det oppleves å være barn i ett alkoholisert hjem men hvordan opplevelsene og sviket forfølger barnet inn voksenlivet. Hjertet til barn av rusmisbrukere slår alltid fortere enn andres, man blir aldri kvitt uroen. Filmen skal ikke være ett bittert hevnoppgjør mot min mor eller foreldre generelt som svikter sine barn på grunn av sykdommer som alkoholisme. Men jeg vil forsøke å forstå og samtidig fortelle dem hva de gjør mot barnet, og mot seg selv. Jeg ønsker å forstå min mor. Hva er det som får en mor til å forlate sine barn til fordel for alkohol? Sånn sett handler filmen for meg mer om aksept enn tilgivelse. Aksept for at ikke alle er kapable til å ta vare på sine barn. For hvordan hadde hun det inni seg. Det er mulig å finne en vei ut av alkoholismen. Det finnes mange som har klart det til fordel for sine barn, og de er kanskje de største heltene. Jeg vil se flere slike helter. Klarer filmen noe av dette - så har filmen gjort det pappa gjorde for meg og min lillebror den natta han kom og hentet oss. Det er viktig for meg at filmen ikke blir en kunstfilm for en smal elite, men at den treffer hjertet til så mange som mulig. Derfor har vi valgt en animasjonsteknikk og en fortellerform som vil engasjere ett bredt publikum. Som regissør er jeg veldig glad for at en film med et slikt viktig tema har vokst fra en nasjonal tv-dokumentar med begrenset budsjett og visningspotensiale, til en kinofilm med international distribusjon og ett helt annet budsjett enn utgangspunktet. Dette hadde ikke vært mulig om ikke Ekstrastiftelsen og Blå Kors i en tidlig fase hadde sett potensialet og viktigheten av denne historien. Steffan Strandberg. Manus og regi. 5