Lukas 24:44-48 1.Kor.10.4b «



Like dokumenter
Martin Anstey - The Romance of Bible Chronology. Martin Anstey - The Romance of Bible Chronology

DEN HEILAGE MESSA MESSEORDNING FOR SKG. etter høyringsrunde 1998 og vegleiarkollegiets gjennomarbeiding 1998 og 1999.

Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene

Gå ut og gjer disiplar

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

I dag er starten på resten av K15. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell

KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix av Oddvar Søvik

nr.2 Kyrkjeblad for Gloppen mars 2015 Årgang 45 Han har stått opp!

MEH2011booklet.indd

JOHANNES, DEN ELSKEDE DISIPPEL SLIK VI FINNER HAM I JOHANNES EVANGELIET

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Det gamle testamente ELEVENS STUDIEVEILEDNING

Gi meg ett sekund for hver kineser!

Gud vil at du skal være glad.

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

som er Herre og gjør levende

Fordeler fra Guds Sønn til oss #7. Han som overvinner. Rev. Brian Kocourek

Store ord i Den lille bibel

Vi vil følge Jesus. Innhold

Gud vår Far. 1. Innledning. Av pastor Ole Sletten

Har du nokon å snakke med om dette?

Du er elsket. I 2014 er vårt felles tema i Frelsesarmeens kvinneorganisasjoner over hele verden dette: «Du er elsket».

Romjulsfest med en lykkelig gammel dame

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

Gamal diktar prøver seg som modernist?

Når alt blir nytt. Er himmelen et virkelig sted? Skal vi kjenne hverandre igjen på den nye jord?

Strid for den tro som engang er overgitt til de hellige. Judas 3. TROENDES FORSAMLING VERDAL. Striden nr. 15.

Aina Basso. Inn i elden. Roman

Transkript:

Lukas 24:44-48 44 Så sa han til dei: Dette er orda mine, som eg tala til dykk medan eg endå var hjå dykk, at det laut oppfyllast alt det som er skrive om meg i Moselova og profetane og salmane. 45 Då opna han for tankane deira, så dei kunne skjøna Skriftene. 46 Og han sa til dei: Så står det skrive, at Messias laut lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen, 47 og at omvending og forlating for syndene skal forkynnast i hans namn for alle folkeslag, frå Jerusalem og vidare ut. 48 De er vitne om dette. Gjennom GT forventingar NT er oppfyllinga av mange av desseforventingane Han som skulle kome, kom! Nokoer lettareå sjå i lys av Kristus. 1.Kor.10.4b «For dei drakk av det åndelege berget som fylgde dei, og berget var Kristus.» Messias-løfte gitt gjennom profetanejesaja og Sakarja 1

Luk.3.15 forventing: «Folket gjekk no i venting, og i hjarta grunda dei alle på om Johannes kan henda kunne vera Messias». Joh.1.20-23 Johannes si vedkjenning:«då sanna han og nekta ikkje, han vedgjekk: Eg er ikkje Messias. Og dei spurde han: Kven er du då? Er du Elias? Og han seier: Det er eg ikkje. Er du profeten? Og han svara: Nei. Då sa dei til han: Kven er du? så vi kan gje eit svartil dei som har sendt oss. Kva seier du om deg sjølv? Han sa: Eg er ei røyst av ein som ropar i øydemarka: Jamna vegen åt Herren, som profeten Jesaja har sagt.» Jes.40.3«Høyr, det er ein som ropar: Ryd veg for Herren i øydemarka! Jamna ein veg i villmarka for vår Gud!» Mal.3.1a«Sjå, eg sender bodberaren min, han skal rydja veg for meg.» Mal.4.5«Sjå, eg sender dykk Elias, profeten, før Herrens dag kjem, den store og forferdelege.» Luk.1.17«Han skal gå føre han i den ånd og kraft som Elias hadde, for å venda fedrehjartotil bornaog ulydige til den hug rettferdige har. Han skal vinnafor Herren eit velbudd folk.» Matt.11.14«Og om de vil ta imot det: Han er den Elias som skulle koma.» 2

Joh.1.27«han som kjem etter meg, han som eg ikkje er verdig til å løysa skoreima for.» Joh.1.29«Dagen etter ser han Jesus koma til seg, og seier: Sjå der Guds lam, som ber verdsens synd!» Joh.1.34«Og eg har sett det, og eg har vitna at han er Guds Son.» Johannes i fengsel sender bud til Jesus (Matt.11.1-6) Matt.11.3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» Jesus svararjohannes med å sitere Jes.29.17-18«Enno berre ei lita stund( ) På den dagen skal dei døveehøyra orda i boka. Ut frå dimme og mørker skal augo åt dei blinde sjå.» og Jes.35.4-5«Sei til dei urolege hjarto: Ver frimodige, ottast ikkje! Sjå, der er dykkar Gud! ( ) Då skal augo til dei blinde opnast, og øyro til dei døve latast opp.» Jesaja-tekstanesom vitner om Han som kjem, var svært populære på Jesu tid Luk.4.16-21 Jesus sjølvforståing ut frå Jesaja Jesus startarsitt virke i Matt.4, Johannes i fengsel i Matt.4.12. 3

Matteus 4.23«Jesus drog ikring i heile Galilea. Han lærde i synagogene deira, forkynte evangeliet om riket og læktealle slag sjukdomar og plager hjå folket» Matteus 8.1-4-einspedalsk vert helbreda Matteus 8.5-12- ein romersk offiser sin tener vert helbreda Matteus 8.17-«så det skulle vertaoppfylt, det som er talaved profeten Jesaja, som seier: Han tok på seg våre plager og bar våre sjukdomar.», jfr Jesaja 53:4a «Sanneleg, våre sjukdomar har han teke på seg, og våre pinsler har han bore.» Matteus 8.23-27- Jesus stiller stormen Matteus 8.28-33 - driv ut demonar Matteus 9.1-8 -einlam mann vert helbreda Matteus 9.18-26- Jairus dotter, kvinne som rørte ved Jesu kappe Matteus 9.27-34-to blinde og einstum Jes.60.1-2-ei analyse av verda: «Stå opp, vert ljos! For ljoset ditt kjem og Herrens herlegdom går opp over deg. Sjå, mørker dekkjer jorda, og det ligg bekmørker over folka. Men over deg skal Herren renna opp, og over deg skal herlegdomen hans openberra seg.» Ef.5.8a menneskets tilstand: «Sjølve var de ein gong mørker» Ljoset ditt kjem skreiv Jesaja Joh.1.9«Det sanne ljoset, som gjev ljos til kvart menneske, var i ferd med å koma til verda.» Joh.8.12«Jesus tala atter til dei og sa: Eg er ljoset for verda! Den som fylgjer meg, skal ikkje ferdast i mørker, men ha livsens ljos.» Ef.5.8b alle truandesi stilling: «no er de ljos i Herren.» 4

Jesu fødsel vert nøyaktig forutsagt i Jesaja Jes.9.6«For eitbarn er oss født, einson er oss gjeven. Herreveldet kviler på hans skulder, og han skal kallastmed namnetunder, Rådgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jes.7.14«Difor skal Herren sjølv gje dykk eit teikn: Sjå, ei møy skal verta med barn, ho skal føda ein son og gje han namnet Immanuel». Jesu liding skildra i detalj i Jesaja 53 Jes.53.6 b -han tok vår plass: «Men Herren létråka han det som vi hadde skuld i alle.» Jes.53.9 hans gravferd:«dei gav han ei grav mellom gudlause, men hjå ein rik var han i sin død» Skildrar dei ytre fenomen Skildrar/forklarar dei åndelege realitetar 5

Tida etter eksilet/diasporaen med dei politiske/religiøse problem som følgdeden krisa nasjonen var ramma av Samtidig med Haggai, Esra 5.1«Profeten Haggai og Sakarja, soneson til Iddo, som òg var profet, profeterte for jødane i Juda og Jerusalem. Dei profeterte i namnet åt Israels Gud.» NamnetSakarja betyr YHWH hugsar han formidlar håp i ein håplaus situasjon Messias er skildra som både konge og tenar, menneske og Gud Min tenar Renning/Spiren (3.8, 6.12) Herrens engel (3.1-2) Kongeleg prest (6.13) 6

Sak.9.9«Rop med fryd, Sions dotter! Rop høgt, Jerusalems dotter! Sjå, kongen din kjem til deg. Rettferdig er han og full av frelse, audmjuker han og rir på eitesel, på den unge eselfolen.» Matt.21.5 Kongen reid inn i Jerusalem Min konge er komen Sak.11.12 tretti sølvpengar Sak.12.10 nagla til einkross: «Men over Davids hus og over innbyggjarane i Jerusalem vil eg renna ut nåde- Anden og bøne-anden, og dei skal sjå opp til meg som dei har gjennomstunge. Og då skal dei sørgja over han som ein sørgjer over einaste sonen sin, og klaga sårt over han liksom ein klagar over den fyrstefødde». Berarar av frelsesløftet, men sette seg sjølv utanfor frelsa Joh.1.10-11«Han var i verda, og verda har vorte til ved han, og verda kjende han ikkje. Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot han» Joh.9.28-29«Då skjelte dei han [som vart helbreda] ut og sa: Du er hans læresvein! Men vi er læresveinane til Moses. Vi veit at Gud har tala til Moses. Men kvar denne mannen er ifrå, veit vi ikkje» Joh.5.46«For dersom de trudde Moses, så hadde de trudd meg. For det er om meg han har skrive.» Joh.9.30-32«Mannen svara dei: Dette er då underleg! De veit ikkje kvar han er ifrå, endå han har opna augo mine! Vi veit at Gud ikkje høyrer på syndarar, men han høyrer på den som ottast han og gjer etter hans vilje. Alt sidan opphavet har ein aldri høyrt at nokon har opna augo på ein blindfødd» Joh.5.46«For dersom de trudde Moses, så hadde de trudd meg. For det er om meg han har skrive» 7

Joh.9.30;32 den blindfødde kunne nosjå:«dette er då underleg! De veit ikkje kvar han er ifrå, endå han har opna augo mine! ( ) Alt sidan opphavet har ein aldri høyrt at nokon har opna augo på ein blindfødd» 8