Det gamle testamente ELEVENS STUDIEVEILEDNING

Transkript

1 Det gamle testamente ELEVENS STUDIEVEILEDNING

2 Det gamle testamente elevens studieveiledning Utarbeidet av Kirkens skoleverk Utgitt av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

3 2003 Intellectual Reserve, Inc. Ettertrykk forbudt Printed in Belgium Engelsk original godkjent 8/96 Godkjent for oversettelse: 8/96 Oversatt fra Old Testament: Student Study Guide Norwegian ISBN

4 Innholdsfortegnelse Noe du skulle vite om Det gamle testamente Et vitnesbyrd om Kristus Hva Det gamle testamente forteller om Forhåndsoversikt over Det gamle testamente Innholdsfortegnelsen Vi har nytte av å studere Det gamle testamente Hvordan du bruker denne boken Innledning Hjemmestudie-Seminar Daglig Seminar Leseplan for Det gamle testamente Studiehjelpemidler i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges utgaver av Skriftene Krysshenvisninger Henvisninger til Veiledning til Skriftene Hjelp med ord og uttrykk Joseph Smiths oversettelse av Bibelen Kart og register Kapittelinnledninger og verssammendrag Studieteknikk Før du leser Mens du leser Etter å ha lest Mosebok, Moses og Abraham Abraham 3 Det førjordiske liv og rådet i himmelen Moses 1 «Dette er min gjerning og min herlighet» Mosebok 1, Moses 2 Skapelsen Mosebok 2, Moses 3 Eva blir skapt Mosebok 3, Moses 4 Fallet Mosebok 4, Moses 5 Offer og Adams familie Mosebok 5, Moses 6 Enok underviser i evangeliets første prinsipper Mosebok 5, Moses 7 Sion blir tatt opp til himmelen Mosebok 6, Moses 8 Noahs forkynnelse Mosebok 7 Vannflommen Mosebok 8 Det slutter å regne Mosebok 9 En ny begynnelse Mosebok 10 Noahs etterkommere Mosebok 11 Babels tårn Abraham 1 Abraham ønsker å motta prestedømmet Abraham 2 Abraham mottar pakter fra Gud Mosebok La det ikke være trette Mosebok 14 Abraham møter Melkisedek Mosebok 15 En pakt blir bekreftet Mosebok 16 Abraham gifter seg med Hagar Mosebok 17 Pakten med Abraham Mosebok 18 «Skulle noen ting være umulig for Herren?» Mosebok 19 Sodoma og Gomorra Mosebok Et løfte blir oppfylt Mosebok 22 Isak er offeret Mosebok 23 Sara dør Mosebok 24 En hustru til Isak Mosebok 25 Hvilken verdi har pakten? Mosebok Jakob mottok paktens velsignelser Mosebok 28 Jakobs hellige opplevelse Mosebok 29 Jakobs barn, del Mosebok 30 Jakobs barn, del Mosebok 31 Jakob forlater Padan-aram Mosebok 32 Jakob reiser hjem Mosebok 33 Jakob møter Esau Mosebok 34 Jakobs sønner tar hevn Mosebok 35 Jakob vender tilbake til Betel Mosebok Josef og den mangefargede kjortelen Mosebok Josefs rettferdighet Mosebok 40 Josef i fengsel Mosebok 41 Josef og Farao Mosebok 42 Josefs brødre drar til Egypt Mosebok 43 Josefs brødre vender tilbake til Egypt Mosebok 44 Josef setter sine brødre på prøve Mosebok 45 Josef forteller sine brødre hvem han er Mosebok 46 Far og sønn gjenforenes Mosebok Jakob adopterer Josefs sønner Mosebok 49 Patriarkalske velsignelser til Israels sønner Mosebok 50 Jakob og Josef dør Mosebok Mosebok 1 Modige jordmødre Mosebok 2 Moses og hans første leveår Mosebok 3 Den brennende tornebusken Mosebok 4 Moses vender tilbake til Egypt Mosebok 5 Den hårdhjertede Farao Mosebok 6 Jeg er Herren Mosebok 7 10 Plagene Mosebok Påsken (Forbigang) Mosebok 13 Den førstefødte Mosebok 14 Gjennom Rødehavet Mosebok 15 Knurring, del Mosebok 16 Knurring, del Mosebok 17 Knurring, del Mosebok 18 For at Moses ikke skulle slite seg ut Mosebok 19 På Sinai-fjellet Mosebok 20 De ti bud Mosebok Øye for øye og tann for tann Mosebok 24 Sytti eldster ser Gud Mosebok 25 27, 30 Tabernaklet Mosebok Prestene i templet Mosebok 31 Menn kalles til å bygge tabernaklet Mosebok 32 Gullkalven Mosebok 33 Moses ser Herren igjen Mosebok 34 Den lavere lov Mosebok Tabernaklet blir bygget og innviet Mosebok Mosebok 1 Brennofferet Mosebok 2 7 Andre ofringer Mosebok 8 9 Innvielsen av Aron og hans sønner Mosebok 10 Prestedømsbærere må være hellige Mosebok 11 Et «visdomsord» for israelittene Mosebok 12 Rent og urent Mosebok Spedalskhet III

5 3. Mosebok Forsoningsdagen Mosebok Driv ikke med avgudsdyrkelse Mosebok «Vær hellige, for jeg er hellig» Mosebok Hellighet for prestedømmet Mosebok Hellige dager og begivenheter Mosebok Velsignelser eller forbannelser Mosebok Mosebok 1 4 Opptellingen Mosebok 5 8 Tillegg til Moseloven Mosebok 9 Den første påsken i villmarken Mosebok 10 Ut av Sinai Mosebok 11 Israelittene drives av sine lyster Mosebok 12 Støtte eller forkaste profeten Mosebok Utforskning av det lovede land Mosebok 15 Bli tilgitt Mosebok 16 Opprør mot profeten Mosebok Mot en tragisk begivenhet Mosebok 20 Åtte og tredve år med frustrasjon Mosebok 21 Kobberslangen Mosebok Historien om Bileam Mosebok Israel forbannes Mosebok 27 En ny leder velges til Israel Mosebok Gamle bud gjelder fremdeles Mosebok 31 Bileam dør Mosebok 32 Et landområde til Ruben og Gad Mosebok Instruksjoner om det lovede land Mosebok Mosebok 1 3 En gjennomgang av historien Mosebok 4 «Vokt deg» Mosebok 5 De ti bud Mosebok 6 Det største bud Mosebok 7 Gift deg i pakten Mosebok 8 Husk! Mosebok 9 10 Herren vil hjelpe dere Mosebok 11 Velsignelser eller forbannelser ditt valg Mosebok Avsky ondskap Mosebok Vær et Guds folk Mosebok 18 Ekte og falske profeter Mosebok Konkrete lover for et utvalgt folk Mosebok 26 Vår gjeld til Gud Mosebok Velsignelser og forbannelser Mosebok Vend tilbake til Herren Mosebok Moses avskjedssang Mosebok 33 Velsignelser til hver stamme Mosebok 34 Avskjed med Moses Josvas bok Josva 1 «Vær frimodig og sterk» Josva 2 Spioner i Jeriko Josva 3 4 Over Jordan-elven Josva 5 Et spesielt besøk Josva 6 Murene raste sammen Josva 7 Erobringen av byen Ai Josva 8 Erobringen av Ai Josva 9 Lurt av gibeonittene Josva 10 Sol og måne står stille Josva Erobringen av Kana an fortsetter Josva 22 Bosetting på østsiden av Jordan Josva «Velg i dag» Dommernes bok Dommernes bok 1 Hvem skal kjempe for oss? Dommernes bok 2 3 Ehud befrir Israel Dommernes bok 4 5 Profetinnen Debora Dommernes bok 6 8 Gideon Dommernes bok 9 10 Kretsløpet fortsetter IV Dommernes bok Historien om Jefta Dommernes bok 13 Samson blir født Dommernes bok Den ene feilen etter den andre Dommernes bok 16 Samson og Dalila Dommernes bok Israel lider for sin ulydighet Ruts bok Ruts bok 1 «Dit du går, vil jeg gå» Ruts bok 2 Rut møter Boas Ruts bok 3 4 Rut og Boas gifter seg Samuelsbok Samuel 1 «Denne gutten var det jeg bad om» Samuel 2 Elis sønner Samuel 3 Samuel hører Herren Samuel 4 6 Paktens ark Samuel 7 Omvendelse gir seier Samuel 8 «Gi oss en konge» Samuel 9 10 Saul blir salvet til konge Samuel 11 Saul leder Israel i kamp Samuel 12 Herren er fortsatt konge Samuel 13 Saul handler tåpelig Samuel 14 En tåpelig ed Samuel 15 Lydighet er viktig Samuel 16 Herren velger en ny konge Samuel 17 David og Goliat Samuel Saul forsøker å ta Davids liv Samuel 24 Respekt for Herrens salvede Samuel Elsk deres fiender Samuel 27 David blant filistrene Samuel 28 Sauls åndelige mørke Samuel David lykkes, og Saul dør Samuelsbok Samuel 1 3 Etter Sauls død Samuel 4 5 David blir konge Samuel 6 Paktens ark kommer til Jerusalem Samuel 7 David ønsker å bygge et tempel Samuel 8 10 Davids politiske og personlige fremgang Samuel Davids tragiske feilgrep Samuel Davids barn og deres synder Samuel Absalom forsøker å bli konge Samuel Flere vanskeligheter for David Samuel Mer om David Samuel 24 Mer om Davids feilgrep Kongebok Kongebok 1 2 David dør Kongebok 3 Hva skal jeg gi deg? Kongebok 4 Salomo organiserer riket Kongebok 5 7 Salomo bygger et tempel Kongebok 8 Templet blir innviet Kongebok 9 Herren viser seg for Salomo Kongebok 10 Dronningen av Saba kommer på besøk Kongebok 11 Salomo vender seg bort fra Herren Kongebok 12 Et delt rike Kongebok Dobbelt strev Kongebok Nye konger, gamle problemer Kongebok 17 Profeten Elias (Elijah) Kongebok 18 Elijah mot 450 av Ba als prester Kongebok 19 Elijah lærer mer om Den hellige ånd Kongebok Akab fortsatte å være ulydig Kongebok 22 Profeten Mika

6 2. Kongebok Kongebok 1 Kongen søker hjelp fra avguder Kongebok 2 Elijah blir tatt opp til himmelen Kongebok 3 4 Mirakler Kongebok 5 Na aman blir helbredet Kongebok 6 7 Stol på profeten Kongebok 8 Rettferdighet midt blant stor ugudelighet Kongebok 9 10 Akabs etterkommere blir utryddet Kongebok Flere ugudelige konger, del Kongebok Flere ugudelige konger, del Kongebok 17 Nordriket (de ti stammer) blir tatt til fange Kongebok Den rettferdige kong Hiskia Kongebok 20 Mer om Hiskia Kongebok 21 Den ugudelige kong Manasse Kongebok Ordets kraft Kongebok Juda blir tatt til fange av Babylon og 2. Krønikebok Krønikebok 22:5 19 Forberedelse til å bygge templet Krønikebok 29:29 «Det som er å fortelle om kong David» Krønikebok 3:1 Salomo begynner å bygge templet Krønikebok 7:1 12 Herrens herlighet Krønikebok 11:13 17 Levittene vender tilbake Krønikebok 15 Asa er lydig mot en profets råd Krønikebok 20 Asas sønn Josafat Krønikebok 26:14 21 Ussia blir spedalsk Krønikebok 29:1 11 «Nå må dere ikke være dovne» Krønikebok 36:11 16 Ugudelighet i Jerusalem Esras bok Esra 1 Kyros oppfyller en profeti Esra 2 Hvem vendte tilbake? Esra 3 6 Templet bygges Esra 7 Esra lovens lærer Esra 8 Reisen til Jerusalem Esra 9 10 Ekteskap med ikke-israelittiske hustruer Nehemjas bok Nehemja 1 Nehemjas bønn Nehemja 2 Nehemja reiser til Jerusalem Nehemja 3 4 Arbeiderne møter motstand Nehemja 5 Nehemja, en stor leder Nehemja 6 Nehemja gjør muren ferdig Nehemja 7 Navnene på dem som vendte tilbake Nehemja 8 Esra leser Skriftene for folket Nehemja 9 10 Ordets kraft Nehemja Muren innvies Nehemja 13 Nehemja fortsetter å preke omvendelse Esters bok Jobs bok Job 1 Job mister alt, unntatt Job 2 Flere prøvelser for Job Job 3 Hvorfor ble jeg i det hele tatt født? Job 4 31 Jobs venner gir ham råd Job En fjerde venn Job Herren taler Job Job består prøven V Salmenes bok Salme 22 En salme om Jesus Kristus Salme 23 «Herren er min hyrde» Salme 24 Gleden ved Herrens komme Utvalgte vers fra Salmenes bok Salomos ordspråk Salomos ordspråk En oversikt Predikanten eller Forkynneren Predikanten 1 2 «Alt er tomhet» Predikanten 3 Få mest mulig ut av livet mens du kan Predikanten 4 5 Hva gjør deg lykkelig? Predikanten 6 Tomhet og atter tomhet Predikanten 7 11 Finn noe som tilfredsstiller Predikanten 12 Konklusjon Salomos høysang Jesajas bok Jesaja 1 Jesaja kaller Israel til omvendelse Jesaja 2 Kom til Herrens berg Jesaja 3 Profetier mot de stolte Jesaja 4 De ydmyke vil bli velsignet Jesaja 5 Israels synder Jesaja 6 Jesaja ser Herren Jesaja 7 8 Stol på Herren Jesaja 9 En profeti om at Messias skal komme Jesaja 10 De som ødelegger, skal bli ødelagt Jesaja 11 Fremtidige begivenheter Jesaja 12 Pris Herren Jesaja Babylon og Lucifer Jesaja Profetier mot nasjoner som ikke tjener Herren Jesaja 24 En ugudelig verden blir ødelagt Jesaja 25 Jesaja priser Herren Jesaja 26 Jesajas lovsang Jesaja 27 Herren og hans vingård Jesaja 28 Råd til et folk fylt av stolthet Jesaja 29 Et underlig og forunderlig verk Jesaja Stol på Herren Jesaja Jesu Kristi annet komme Jesaja 35 Et budskap om håp Jesaja Historien om kong Hiskia Jesaja 40 Herrens makt og storhet Jesaja Israels Forløser (Gjenløser) Jesaja 48 En innbydelse til å komme tilbake Jesaja 49 Et budskap til det adspredte Israel Jesaja 50 Vend tilbake til Herren Jesaja Våkn opp og kom til ham! Jesaja 53 Jesu Kristi lidelse forutsagt Jesaja 54 Den vennlige ektemann Jesaja 55 En innbydelse fra Herren Jesaja 56 Herren frelser alle nasjoner Jesaja 57 Herren har makt til å helbrede Jesaja 58 Faste og sabbat Jesaja 59 Synder og konsekvenser Jesaja 60 La ditt lys skinne Jesaja 61 Herren og hans tjenere og deres oppgave Jesaja 62 Forløsningen av Israels hus Jesaja 63 Jesu Kristi annet komme Jesaja 64 De rettferdiges bønn

7 Jesaja 65 Tusenårsriket Jesaja 66 Sions håp Profeten Jeremia Jeremia 1 Jeremias kall Jeremia 2 3 Judas synder og Jeremias budskap Jeremia 4 6 «Vi behøver ikke omvende oss» Jeremia 7 Jeremias tale om templet Jeremia 8 Mer fordømmelse av Juda Jeremia 9 10 Jeremia gråter og ber for Juda Jeremia Guds straffedommer Jeremia 16 Håp i de siste dager Jeremia 17 Judas synder Jeremia Juda og pottemakeri Jeremia 20 Jeremias vanskeligheter Jeremia Profetier til to konger Jeremia 23 Falske profeter Jeremia 24 God og dårlig frukt Jeremia Å forkaste profetene fører til fangenskap Jeremia Babylons åk Jeremia 29 Jeremias brev til de bortførte Jeremia 30 Herren lover hjelp Jeremia 31 Israels innsamling Jeremia 32 Jeremia kjøper jord Jeremia 33 Fred i Jerusalem Jeremia 34 Sidkia og jødene blir fordømt Jeremia 35 Rekabittene Jeremia 36 Skriveren Baruk Jeremia Babylon erobrer Juda Jeremia 45 De rettferdige blir også prøvet Jeremia Nasjoner blir ødelagt Jeremia 52 Det siste Jeremia skrev Klagesangene Klagesangene 1 Syndens konsekvenser Klagesangene 2 4 Hvorfor Juda ble straffet Klagesangene 5 Jeremias inderlige bønn Esekiels bok Esekiel 1 Esekiels syn om Guds herlighet Esekiel 2 3 Esekiel blir kalt til å tjene Esekiel 4 5 Profetier om Jerusalems ødeleggelse Esekiel 6 7 Synd og ødeleggelse Esekiel 8 11 Hvorfor Jerusalem ble erobret Esekiel Hvorfor fangenskap? Esekiel 18 Ansvar for synd Esekiel Ledere som ikke vil lytte Esekiel Ugudelighet fører til ødeleggelse Esekiel Straffen over andre nasjoner Esekiel 33 Vektere på tårnet Esekiel 34 Israels hyrder Esekiel 35 Edom ødelegges Esekiel 36 Et budskap om håp Esekiel 37 To syner om gjenopprettelse Esekiel Gogs og Magogs slag Esekiel Esekiels syn om et tempel Esekiel Guds herlighet fyller templet Esekiel Mer om templet Esekiel 47 Templets helbredende vann Esekiel 48 Israel samles og Herren er hos dem Daniels bok Daniel 1 Trofaste unge israelitter Daniel 2 Nebukadnesars drøm Daniel 3 Tre tapre unge menn Daniel 4 5 To stolte konger Daniel 6 Daniel i løvehulen Daniel 7 12 Daniels profetiske drømmer og syner Hoseas bok Hosea 1 3 En ekteskapspakt Hosea 4 5 Israels og Judas synder Hosea 6 Gud ønsker oppriktig omvendelse Hosea 7 10 Israel høster det hun sådde Hosea 11 Bevis for Guds kjærlighet Hosea En oppfordring om å vende tilbake til Herren Joels bok Joel 1 Lær av en gresshoppe-invasjon Joel 2 Hvem kan overleve dagen? Joel 3 Et stort slag Amos bok Amos 1 2 Fordømmelse av Israel og dets nabostater Amos 3 Profeters rolle Amos 4 «Jeg forsøkte å hjelpe dere» Amos 5 Søk Herren og lev Amos 6 Ve dem som tar det med ro Amos 7 9 Fem syner av Amos Obadjas bok Obadja De dødes forløsning Jonas bok Jonas 1 2 Kan du rømme fra Herren? Jonas 3 4 Jonas i Ninive Mikas bok Mika 1 2 Både Israel og Juda skal falle Mika 3 Ugudelige ledere blir irettesatt Mika 4 Herren vil regjere i Sion Mika 5 Messias komme Mika 6 7 Israels synder og Herrens barmhjertighet Nahums bok Habakkuks bok Habakkuk 1 2 Spørsmål og svar Habakkuk 3 Habakkuks bønn Sefanjas bok Sefanja 1 2 Dommens dag Sefanja 3 Oppmuntrende ord Haggais bok Haggai 1 Fullfør templet Haggai 2 Fortsett å bygge! Sakarjas bok Sakarja 1 6 Åtte syner av Sakarja Sakarja 7 8 Jerusalem nå og i fremtiden Sakarja 9 Kongen som kommer Sakarja 10 Løfter om de siste dager Sakarja Jødene og deres Frelser Sakarja 14 Jesu Kristi annet komme Malakis bok Malaki 1 Tilbedelse uten oppriktighet Malaki 2 Prestene kalles til omvendelse Malaki 3 4 Herrens komme VI

8 Noe du skulle vite om Det gamle testamente Et vitnesbyrd om Kristus I likhet med all hellig skrift er Det gamle testamente et vitne og et vitnesbyrd om at Gud lever, at Jesus Kristus er hele menneskehetens Frelser og at vi må tilbe dem og etterleve deres læresetninger for å oppnå fred i dette liv og evig liv etter døden. President Spencer W. Kimball har sagt: «Jesus Kristus var Det gamle testamentes Gud, og det var han som [talte] med Abraham og Moses. Det var han som inspirerte Jesaja og Jeremia, og det var han som gjennom disse utvalgte menn forutsa hva som skulle skje i fremtiden.» (Conference Report, april 1977, s. 113, eller Ensign, mai 1977, s. 76.) Etter sin oppstandelse viste Jesus seg for to menn som var på vei fra Jerusalem til Emmaus. Han siterte profetier om seg selv fra Det gamle testamente som fylte mennene med Ånden og fikk deres hjerte til å brenne med et vitnesbyrd (se Luk. 24:13 32). Når du studerer Det gamle testamente, må du se etter sannheter som kan lære deg mer om Jesus Kristus og hvordan du skal anvende hans evangelium i ditt liv. En del av ditt studium vil bestå i at du noterer ned det du lærer og de oppgaver du får. Du kan også ha et spesielt sted i notatboken din om hva du lærer som i særlig grad gir deg større innsikt eller vitner om Kristus. Når du ser etter Jesus Kristus i Det gamle testamente, vil du også kunne oppdage at ditt hjerte fylles med et vitnesbyrd om ham. Hva Det gamle testamente forteller om Det gamle testamente begynner med skapelsen av Adam og Eva, som var den første mann og den første kvinne. Deretter forteller det kort historien om Adam og Evas etterkommere ned til Noahs tid, da en stor vannflom drepte alle mennesker og dyr bortsett fra Noah, hans familie og dyrene i arken. Etter beretningen om Noah forteller Det gamle testamente kort om begivenheter som fører frem til Abrahams liv, han som inngikk pakter (hellige løfter) med Gud og mottok spesielle løfter fra ham om sitt avkom. De løfter Gud ga Abraham, kalles «Abrahams pakt» (se Veiledning til Skriftene, «Pakten med Abraham». Pakten med Abraham fortsatte med Abrahams sønn Isak og sønnesønn Jakob, som Herren ga navnet Israel. Det gamle testamente forteller deretter om hvordan Gud behandlet sitt paktsfolk, Jakobs etterkommere, som alle kalles «Israels hus» eller «Israels barn». Forhåndsoversikt over Det gamle testamente Innholdsfortegnelsen Se i «Innhold Det gamle og det nye testamentes kanoniske bøker» foran i din bibel. Da Det gamle testamente ble satt sammen, ble ikke bøkene alltid plassert i kronologisk rekkefølge. Det kan være nyttig å merke innholdsfortegnelsen slik at du kan huske de forskjellige typer av skrifter vi har i Det gamle testamente. For eksempel kan du sette følgende fire betegnelser ved siden av bøkene de refererer til i innholdsfortegnelsen. 1. Loven. Bøkene fra 1. Mosebok til 5. Mosebok kalles ofte «Loven». Fordi Moses skrev dem, kalles de av og til «De fem Mosebøker». 1. Mosebok begynner med skapelsen av verden og Adam og Eva, mens 5. Mosebok ender med avslutningen av Moses liv. Disse fem bøkene forteller om pakter Gud inngikk med mennesket og om de bud menneskene må etterleve som sin del av pakten. 2. Historien. Bøkene fra Josva til Ester er en sammenhengende historie om Israels barn i over 600 år etter Moses. Disse bøkene kalles vanligvis «historien». De plasseres stort sett i kronologisk orden, men 1. og 2. Krønikebok er hovedsakelig en annen forfatters versjon av den samme beretningen som vi finner i 1. og 2. Kongebok. 3. Poesien. Bøkene fra Job til Predikanten er fylt med læresetninger og åpenbaringer som er skrevet i poetisk form, og derfor kalles denne delen «poesien». Salomos høysang inngår også i dette poesi-avsnittet, selv om denne boken ifølge profeten Joseph Smith ikke er inspirert (se Veiledning til Skiftene, «Salomos høysang»). Salmenes bok inneholder tekst til datidens hellige musikk. 4. Profetene. Bøkene fra Jesaja til Malaki inneholder læresetninger fra forskjellige profeter i den tid Israels barn hadde konger. De står ikke i historisk rekkefølge, og vi vet ikke hvorfor de er oppført i den nåværende rekkefølge. Vi har nytte av å studere Det gamle testamente Beretningene i Det gamle testamente er noen av de mest kjente vi har i historien. Hvis vi ikke kjente dem, ville store deler av Det nye testamente, Mormons bok og Lære og pakter ikke være like meningsfylte. Men vi må gå lenger enn til bare å kjenne beretningene. Vi må lære sanne læresetninger av dem og anvende disse læresetningene i vårt liv. Når du flittig studerer Det gamle testamente, vil du av og til oppdage at Ånden vil røre ved ditt hjerte og hjelpe deg til å bli mer Kristus-lignende. I mange tusen år har Det gamle testamente hjulpet mennesker med tro til å følge vår himmelske Faders plan. 1

9 Hvordan du bruker denne boken Som tittelen på denne boken viser, er den en veiledning i ditt studium av Skriftene. Den hjelper deg på følgende måte. A B Innledning A Under hver bokrull finner du innledningen til de kapitler i Skriftene du skal lese, samt forklaringer til de kapitler du ikke blir bedt om å lese. I avsnittet «Innledning» vil du finne følgende opplysninger: Historisk bakgrunn En forklaring av sammenhengen mellom skriftstedene i dette avsnittet og kapitlene før og etter Spørsmål du kan tenke over før eller mens du leser, for lettere å konsentrere deg om budskapet i disse skriftstedene B I Abraham 1 leser du om at Abraham ønsket å motta bestemte velsignelser fra Herren og om hvordan han begynte å motta noen av disse velsignelsene (se spesielt vers 18 19). I Abraham 2 lovet Herren Abraham flere velsignelser. Mens du leser, kan du se etter hva Abraham gjorde for å vise at han var trofast og verdig til å motta slike løfter fra Gud. Abraham 2 Avtok (v. 5) Begynte å lette Besluttet (v. 6) Har bestemt Bære frem mitt navn (v. 6) Være min representant (i likhet med en misjonær), vitne om meg Abraham 2 Abraham mottar pakter fra Gud Over all måte (v. 9) Som ikke kan måles Oppriktig (v. 12) Ærlig De sjeler vi hadde vunnet (v. 15) Mennesker som ble omvendt til evangeliet Abraham 2 Hvor foregikk Abrahams historie? Se Veiledning til Skriftene, kart 1. Abraham 2:8 11 Pakten med Abraham Du kan lese mer om pakten med Abraham i Veiledning til Skriftene under «Pakten med Abraham». I 1. Mosebok 17 kommer du til å lese mer om Abrahams pakt. Abraham 2:22 25 Hun er min søster Noen undrer seg over hvorfor Abraham kalte Sarai for sin søster. Den første og viktigste grunnen er at Gud ba ham om å gjøre det. Men det er også nyttig å vite at i det hebraiske språk finnes det ikke egne ord for datterdatter, sønnesønn, fetter, kusine, niese og nevø. De vanlige uttrykkene sønn, datter, bror og søster ble brukt om slektskapsforhold i familien. Fordi Sarai var datter av Abrahams bror Haran, kunne hun også bli kalt hans søster. Det kan synes merkelig at egypterne ikke syntes det var riktig å bedrive hor med en manns hustru, men at de tilsynelatende ikke hadde noen betenkeligheter med å drepe en mann slik at de «på lovlig vis» kunne gifte seg med hans hustru. Det er viktig å merke seg at hvis Abraham hadde mistet livet på dette tidspunkt, ville Herrens pakt med ham ikke kunne ha blitt oppfylt. Derfor fortalte Herren ham hva han skulle si i dette tilfellet for å redde sitt liv og oppfylle pakten. 24 Se etter bevis 1. Les Abraham 2:1 17 og finn bevis for at Abraham trodde på og hadde tillit til Gud. Skriv disse bevisene ned i notatboken. 2. Skriv om hva du tror en annen kunne finne i ditt liv som viser at du følger Gud og tror på og har tillit til ham. Skriv ned eksempler fra ditt eget liv som er paralleller til hvordan Abraham viste sin tro på Gud, eller skriv ned noe fra ditt eget liv som du skulle ønske var på linje med det eksempel Abraham viste på tro. Bruk alle ordene Bruk alle disse ordene for å skrive en setning eller to som oppsummerer hva Herren lovet Abraham i Abraham 2:8 11: velsigne, slekt, kall, prestedømme, evangelium, far, slekter, frelse. 1. Mosebok La det ikke være trette I 1. Mosebok 12 finner du noen av de samme begivenheter du kan lese om i Abraham Mosebok 12 forteller konkret om det sted hvor Abraham bygget et alter og tilba Herren (se 1. Mosebok 12:8), og forteller også detaljert om hva som skjedde da Abraham kom til Egypt og fortalte Farao at Sara var hans søster (se 1. Mosebok 12:14 20). Som du vil se i 1. Mosebok, kalles Abraham for «Abram» og Sara for «Sarai» frem til kapittel 17. Når du leser 1. Mosebok 17, vil du finne ut mer om hvorfor navnene deres ble forandret. Abraham vokste opp i en familie hvor hans far forfulgte ham fordi han var trofast mot Gud. Lots far (Haran) døde til og med før Lots bestefar (Tarah). Både Abraham og Lot hadde prøvelser. De tilbragte mye tid sammen mens de flyttet ut av Ur, videre til Egypt og til slutt til det lovede land, Kana an. Imidlertid artet deres liv seg svært forskjellig,og vi kan undres over hvorfor Abrahams og Lots liv var så forskjellig all den stund de vokste opp under like forhold. Når du leser de neste 6 8 kapitlene i 1. Mosebok, kan du se etter valg som Abraham og Lot tok, og hvordan disse beslutningene påvirket dem over tid. I avsnittet vil du få hjelp med vanskelige ord og uttrykk, og dessuten finne kommentarer som vil hjelpe deg til å forstå ideer og begreper i Skriftene. Ofte vil disse kommentarene inneholde uttalelser av generalautoriteter. C C I avsnittet vil du finne spørsmål og aktiviteter som hjelper deg til å oppdage, tenke over og anvende de prinsipper i evangeliet som vi finner i Skriftene. Du vil utføre disse aktivitetene i en notatbok eller på et eget ark, ettersom det ikke er avsatt plass til å skrive i denne boken. Følgende trinn vil være til hjelp når du studerer Skriftene: Begynn med bønn Les innledningen til kapitlet du skal studere, og vurder andre studieferdigheter under «Før du leser» (se side 5). Les de oppgitte kapitlene. Mens du leser, kan du bruke som hjelpemiddel. Bruk avsnittet «Mens du leser» (se side 5). Bruk notatboken eller et ark for å skrive notater og spørsmål. Skriv også ned følelser og inntrykk som er viktige for deg. Utfør aktivitetene under i det kapitlet du studerer. Av og til vil du få anledning til å velge hvilke aktiviteter du vil utføre. Hvis du ønsker å lære mer om Det gamle testamente, bør du gjennomføre alle aktivitetene. Hjemmestudie-Seminar Hvis du deltar i Hjemmestudie-Seminar, viser oversikten over leseoppdrag nedenfor hva du skal lese hver uke. Husk at Seminar er et daglig program for religiøs utdannelse, at du med bønn skulle lese i Skriftene hver dag, og at du skulle arbeide med Seminar-oppgavene hver skoledag selv om du ikke er tilstede i Seminar hver dag. Hvis du har mer eller mindre enn 36 uker i ditt Seminar-år, vil læreren fortelle deg hvilke kapitler du skulle lese i løpet av en uke og hvilke oppgaver du skal utføre. Å lese i Skriftene og bruke denne boken skulle ta minutter hver skoledag du ikke er tilstede i Seminar-klassen. Hver uke skulle du gi læreren de sidene i notatboken som inneholder dine tanker om skriftstedene og de spørsmål du har besvart den uken. Læreren vil lese og besvare dem og levere notatboken tilbake til deg. Du kan også ha to notatbøker og bruke dem annenhver uke. Du kan også skrive i en løsblad-perm og levere inn de sidene du har skrevet på den uken. Når læreren returnerer arkene, kan du sette dem tilbake i permen. Daglig Seminar Hvis du deltar i daglig Seminar, bruker du denne studieveiledningen slik læreren anviser. 2

10 Leseplan for Det gamle testamente Dager jeg leser Kapitler jeg skal lese denne uken 10 min eller mer S M T O TO F L Uke 1 S M T O TO F L Uke 2 Abraham 3:22 28 Moses S M T O TO F L Uke 3 Moses S M T O TO F L Uke 4 Moses 8 1. Mosebok 6: : :1 9 S M T O TO F L Uke 5 Abraham Mosebok 13 14: S M T O TO F L Uke 6 1. Mosebok 18 21: (aktivitet) S M T O TO F L Uke 7 1. Mosebok 24 25: : S M T O TO F L Uke 8 1. Mosebok S M T O TO F L Uke 9 1. Mosebok JSO 1. Mosebok 50:24 38 S M T O TO F L Uke Mosebok S M T O TO F L Uke Mosebok : S M T O TO F L Uke Mosebok S M T O TO F L Uke 13 Aktiviteter til 2. Mosebok 25 27, S M T O TO F L Uke Mosebok S M T O TO F L Uke Mosebok : :12 23 S M T O TO F L Uke Mosebok 4 6 7: : S M T O TO F L Uke 17 Josva : S M T O TO F L Uke 18 Dommernes bok Rut S M T O TO F L Uke Samuel S M T O TO F L Uke Samuel S M T O TO F L Uke Samuel S M T O TO F L Uke Kongebok 3 8 9: S M T O TO F L Uke Kongebok S M T O TO F L Uke 24 Utdrag fra 1. og 2. Krønikebok 2. Krønikebok Esra 9 10 Nehemja S M T O TO F L Uke 25 Ester Job S M T O TO F L Uke 26 Salme Utvalgte vers fra Salmenes bok og Ordspråkene Predikanten S M T O TO F L Uke 27 Jesaja S M T O TO F L Uke 28 Jesaja : : :1 7 47:5 10 S M T O TO F L Uke 29 Jesaja :1 3 63:1 9 65:17 25 S M T O TO F L Uke 30 Jeremia 1 7 9: :5 8, :11 14 S M T O TO F L Uke 31 Jeremia : Klagesangene 1 5 Esekiel 2 3 S M T O TO F L Uke 32 Esekiel 11: : S M T O TO F L Uke 33 Daniel S M T O TO F L Uke 34 Hosea :9 14 Joel 2 Amos 3 4 5:4 6, :11 12 Obadja 1:21 S M T O TO F L Uke 35 Jonas :1 11 Mika 3 5:2 6:7 8 Habakkuk 3:17 18 Sefanja 3 Haggai 1 S M T O TO F L Uke 36 Sakarja 9: : :10 13:6 14 Malaki 3 4 3

11 Boken er en veileding som skal gjøre det lettere for deg å lese, studere og forstå Skriftene. Det meste av studietiden vil gå med til å lese og tenke over Skriftene, og derfor er dette avsnittet tatt med for å hjelpe deg til å få mer ut av det studiet. Eldste Howard W. Hunter ga, som medlem av De tolv apostlers quorum, Kirkens medlemmer verdifulle råd om å studere Skriftene. De er oppsummert nedenfor. Du kan skrive disse tankene ned på et kort og legge det på et sted hvor du kan se det mens du studerer. Les grundig for å forstå Skriftene. Studer hver dag. Sett av en fast tid hver dag til studium. Studer på et sted hvor du kan konsentrere deg uten å bli distrahert eller avbrutt. Studer en bestemt tidsperiode fremfor å lese et bestemt antall kapitler eller sider: En time er det ideelle; på en halv time kan du oppnå mye, men også et kvarter kan være meningsfylt. Ha en studieplan. (Se Howard W. Hunter: «Les i Skriften», Lys over Norge, mai 1980). Når du studerer Skriftene, vil gode studiemetoder også være til stor hjelp. Studiehjelpemidler i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges utgaver av Skriftene Krysshenvisninger En krysshenvisning er en skriftstedhenvisning som gir deg ytterligere opplysninger om og innsikt i det emnet du studerer. Veiledning til Skriftene Veiledning til Skriftene inneholder en alfabetisk liste over mange ord og emner med skriftstedhenvisninger til alle de fire standardverkene til Kirken. Den gir definisjoner og forklaringer på mange bibelske navn og emner. Hjelp med ord og uttrykk Ord og uttrykk er merket slik: «HEB» definerer et ord i det hebraiske språk (originalspråket i Det gamle testamente). «GR» definerer greske ord (originalspråket i Det nye testamente). «DVS» indikerer at et uttrykk er et idiom (et ord eller uttrykk som ble brukt på en spesiell måte da Skriftene ble skrevet, men som ikke er i vanlig bruk i dag). Joseph Smiths oversettelse av Bibelen Herren befalte profeten Joseph Smith å studere Bibelen og søke åpenbaring for å få en mer fullstendig og riktig oversettelse av den (se L&p 37:1, 73:3 4). Profeten Joseph Smith gjorde mange viktige forandringer i Bibelen på steder hvor den ikke var riktig oversatt (se 8. trosartikkel). Vi kaller disse forandringene «Joseph Smiths oversettelse». Oversettelsen forkortes som «JSO». Joseph Smiths oversettelse står i et tillegg som heter «Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» i Veiledning til Skriftene. Kart og register Kartene og registeret som er med i Veiledning til Skriftene, er nyttige når man skal finne steder som omtales i Skriftene. Kapittelinnledninger og verssammendrag Kapittelinnledninger og verssammendrag forklarer eller gir viktige bakgrunnsopplysninger som hjelper deg å forstå det du leser. Hvilken nyttig opplysning får du for eksempel ved å lese kapittelinnledningen til Lære og pakter 89? Å ha de studiehjelpemidlene som finnes i Kirkens utgaver av Skriftene, er som å ha en liten samling oppslagsbøker tilgjengelig alt på ett sted! Studieteknikk Nephi sa vi burde «fryde oss» (2. Ne. 32:3) over Skriftene, og Jesus befalte nephittene å «undersøke (dem) med flid» (3. Nephi 23:1). Denne form for studium innebærer noe mer enn bare å lese raskt igjennom teksten. Følgende ideer og teknikker vil hjelpe deg å lære mer når du studerer. De er inndelt i tre forskjellige kategorier, før du leser, mens du leser og etter å ha lest. 4

12 Før du leser Bønn Skriftene ble skrevet under inspirasjon, og følgelig kan de best forstås når vi er ledsaget av Ånden. I Det gamle testamente lærer vi om presten Esra som «vendte sitt hjerte til å granske Herrens lov» (Esra 7:10). Vi bereder våre hjerter til å lese i Skriftene ved å be hver gang vi leser. Få tak i bakgrunnsopplysninger Når du forstår den historiske bakgrunnen for Skriftene, vil du lettere få større innsikt når du leser. Veiledning til Skriftene gir historisk bakgrunn og en kort oversikt over innholdet og hovedtemaet i hver bok. Kapittelinnledningene i Lære og pakter gir en kort forklaring på den historiske bakgrunnen for åpenbaringene. Denne lekseboken gir deg også bakgrunnsopplysninger til mange kapitler i Skriftene. Hvis du har tid, kan du også slå opp i andre bøker og leksebøker som er godkjent av Kirken og som har bakgrunnsopplysninger om den del av Skriftene du leser. Still spørsmål Før du leser, kan det være nyttig å stille noen spørsmål som f.eks. «Hvem skrev disse versene?» «Til hvem ble de skrevet?» «Hvorfor er denne læresetningen tatt med i Skriftene?» «Hva ønsker jeg å vite eller lære når jeg leser i dag?» og «Hva ville Herren ønske jeg skulle lære av disse skriftstedene?» Når du leser i Skriftene, kan du se etter svarene på spørsmålene dine. Husk at du også kan bruke studiehjelpemidlene i Kirkens utgaver av Skriftene eller se etter svar i andre leksebøker og publikasjoner som Kirken har utgitt. Les kapittelsammendragene Kapitteloverskriftene er enkle sammendrag av hovedideene i et kapittel. Å lese kapittelsammendraget før du begynner på et kapittel, er ikke bare en god studievane, men vil også gjøre deg forberedt til å stille spørsmål og til å lete etter svar mens du leser. Mens du leser Vær ikke redd for å stanse opp De fleste gullklumper ligger ikke oppå bakken du må grave etter dem. Ditt studium av Skriftene vil bli mye mer verdifullt hvis du senker farten eller stanser opp og gjør noe av det følgende. Slå opp og finn betydningen av ord du ikke forstår Bruk et leksikon eller en ordbok. Noen ganger kan du få større innsikt ved å slå opp et ord du tror du allerede kjenner. Avsnittene i denne boken vil hjelpe deg å forstå mange vanskelige ord og uttrykk. Vær klar over at Herren av og til har inspirert sine profeter til å ta med forklaringer i det de har skrevet som gjør det lettere for oss å forstå hva ord og uttrykk betyr. Eksempelvis kan du lese Mosiah 3:19 og spørre deg hva det vil si å bli som et lite barn. Bruk studiehjelpemidlene i Kirkens utgaver av Skriftene Se avsnittet «Studiehjelpemidler i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges utgaver av Skriftene» på side 4. Anvend Skriftene Ved å sette inn ditt eget navn i et vers gjør du Skriftene mer personlige. Blir det noen forskjell om du f.eks. erstatter ordet «mennesket» i Moses 1:39 med ditt eget navn? Se det for deg Forsøk om du kan forestille deg hva som finner sted. Når du f.eks. leser 1. Mosebok 37, kan du forsøke å tenke deg hvordan du ville ha følt det hvis du var en av de yngste brødrene i en familie og alle dine eldre brødre hatet deg eller var sjalu på deg. Av og til ber Skriftene oss om å se noe for oss. Les Alma 5:15 18 og stans opp for å gjøre som Alma foreslår. Bruk litt tid på å skrive ned hvordan du følte det da du forsøkte å leve deg inn i disse versene. 5

13 Se etter ord som binder sammen Ord som binder sammen, er og, men, fordi, derfor, likevel og ikke desto mindre. Når du leser disse ordene, kan du legge merke til hva de hjelper deg til å forstå angående to eller flere ideer. Noen ganger viser de hvordan to eller flere ting ligner på hverandre eller er forskjellige. Hvis du f.eks. tenker på hva ordene «som følge av» antyder i Mosiah 26:2 3, kan du lære en viktig sannhet om studium av Skriftene. Som følge av angir et årsak-virkningforhold mellom folkets vantro og deres evne til å forstå Skriftene og profetenes ord. Les nå Lære og pakter 45:30 32 og legg merke til hvordan ordet men viser en kontrast mellom tilstanden for de ugudelige og de rettferdige i de siste dager. Ved å legge vekt på ordet men kan vi få en forvissning om at de rettferdige vil bli spart for noen av ødeleggelsene før det annet komme. Still spørsmål Fortsett å stille spørsmål som du ble bedt om å gjøre i avsnittet «Før du leser» ovenfor. Når du leser, kan du omskrive spørsmålene du stilte før du leste, eller du kan stille helt andre spørsmål. Å finne svar på spørsmål er en av de aller viktigste metoder vi kan benytte for å få større forståelse av Skriftene. Et av de viktigste spørsmål vi kan stille, er: «Hvorfor kan Herren ha inspirert forfatteren til å ta dette med i Skriftene?» Se etter opplagte holdepunkter som forfattere av og til etterlater seg når de f.eks. sier: «Og slik ser vi». Besvar spørsmål som er stilt i Skriftene Ofte spør Herren, og deretter besvarer han et spørsmål. Han spurte nephittenes disipler: «Hva slags menn burde dere være?» og deretter svarte han: «Likesom jeg er» (3. Nephi 27:27). Ved andre anledninger blir spørsmål stilt, men ingen svar gitt, vanligvis fordi forfatteren mener svaret er innlysende. Men av og til gir ikke forfatteren noe svar fordi spørsmålet som stilles, kan kreve litt tankevirksomhet og svaret kanskje ikke er nærliggende. Les f.eks. Markus 4:35 41 og besvar de fire spørsmålene som stilles i disse versene, som om du var tilstede. Se etter mønstre I 2. Nephi 31:2 sa Nephi at han ønsket å skrive noen få ord om Kristi lære. Og i vers 21 bærer han sitt vitnesbyrd om at han nettopp har forklart Kristi lære. Når vi vet at Nephi underviste i Kristi lære mellom vers 2 og 21, skulle vi gå tilbake og studere Nephis ord nærmere for å finne ut hva Kristi lære går ut på. Et annet eksempel når det gjelder å finne mønstre, er å se etter hvordan en profet forklarer årsak og virkning ved å være på utkikk etter hvordan han bruker ordene hvis og så. I 3. Mosebok kapittel 26 profeterte Moses om velsignelser eller forbannelser som ville tilfalle Israels barn. Se nærmere på versene 3 4, 18, 23 24, og 40 42, og legg merke til at Moses brukte dersom-da mønstret når han underviste Israels barn om hva som ville skje hvis de var lydige, eller hvis de ikke var lydige mot Herrens bud. Gjentakelse av et ord eller en tanke er et annet mønster man kan se etter. Legg f.eks. merke til hvor mange ganger forfatteren av 1. Mosebok 39 nevner at Herren var med Josef. Se etter bilder og symbolsk betydning Profeter benytter seg ofte av symboler og billedspråk for å formidle sitt budskap mer virkningsfullt. Eksempelvis er lignelser en måte å fortelle et budskap enkelt på og på en måte som lodder mye dypere. Historien i en lignelse fører til at det som undervises om, blir mer minneverdig og meningsfylt. Følgende forslag kan hjelpe deg til å forstå symboler i Skriftene: 1. Se etter en fortolkning i Skriftene. F.eks. hadde Lehi et syn i 1. Nephi kapittel 8. Senere hadde Nephi et syn hvor han så det samme som hans far så, men hvor også symbolene i hans fars syn ble forklart (se 1. Nephi 11 14). Av og til kan en forklaring også finnes ved å bruke krysshenvisningene i fotnotene. 2. Tenk over hva som er karakteristisk for symbolet og hva dette symbolet kan lære deg. Alma brukte denne teknikken da han forklarte Liahona for sin sønn (se Alma 37:38 47). 3. Undersøk om symbolet lærer deg noe om Frelseren. Herren fortalte Adam at «alt vitner om [ham]» (Moses 6:63). Hvordan vitner f.eks. de forskjellige elementene i historien om Abraham som ofrer sin sønn Isak, om Jesus Kristus som ble ofret? Se etter lister i Skriftene Lister hjelper deg til å se klarere hva Herren og hans profeter underviser om. De ti bud er en liste (se 2. Mosebok 20). Saligprisningene i Matteus 5 kan lett betraktes som en liste. Det kan kreve litt mer å finne andre lister. F.eks. kan du lage en liste med utgangspunkt i L&p 68:25 31 som forteller hva Herren forventer at foreldre skal lære sine barn. 6

14 Skriv Du skulle ha litt papir eller en notatbok i nærheten til å skrive ned ideer du ønsker å huske, som f.eks. lister, en spesiell forståelse du får, eller hvilke følelser du har for noe du leser om. For å hjelpe deg til å huske tanker eller innsikt neste gang du leser, kan du også skrive disse ideene i margen i dine standardverker. Mange liker å merke viktige ord og uttrykk i sine standardverker. Det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre dette på. Noen fargelegger eller understreker viktige ord og uttrykk som gir et vers spesiell betydning. En annen måte å merke Skriftene på er å skrive en krysshenvisning til et annet skriftsted i margen. Ved å gjøre dette med flere vers som omhandler samme emne, vil du få en kjede av skriftsteder om et spesielt emne som du kan finne ved å finne et hvilket som helst av skriftstedene i kjeden. Å merke skriftsteder kan ofte hjelpe deg å finne viktige vers raskere. Etter å ha lest Fordyp deg i stoffet Å fordype seg i noe vil si å tenke grundig igjennom det, å overveie det for deg selv, stille spørsmål og vurdere hva du vet og hva du har lært. Noen ganger kaller Skriftene dette for å «grunne på» (se Josva 1:8). Det finnes flere gode eksempler i Skriftene hvor viktige åpenbaringer er kommet som en følge av fordypelse, spesielt når det gjelder å fordype seg i Skriftene (se L&p 76:15 20; 138:1 11). Anvend Skriftene på deg selv Å anvende Skriftene på deg selv vil si å sammenligne dem med ditt eget liv. For å anvende Skriftene på deg selv må du stille spørsmål som: «Hvilket prinsipp i evangeliet blir behandlet i de skriftsteder jeg nettopp leste?» og «Hvordan angår disse prinsippene mitt liv?» En viktig side ved å anvende Skriftene på deg selv er å lytte til Åndens tilskyndelser, som Herren lovet «vil veilede dere til hele sannheten» (Joh. 16:13). Eksempelvis anvendte Nephi Skriftene på seg selv og sin familie ved å overføre noen av de prinsippene Jesaja behandlet, på sin egen situasjon. Han lærte sine brødre at det var de, i likhet med Israels barn, som hadde vendt seg bort fra Gud, og ikke Gud som hadde vendt seg bort fra dem. Han lærte dem også at hvis de ville omvende seg, ville Herren være barmhjertig og tilgi dem (se 1. Nephi 19:24; 21:14 16). Nephi sa at ved å anvende Jesajas ord på seg selv og sine brødre, ville de få større tro på Jesus Kristus som Forløseren (se 1. Nephi 19:23). Les om igjen Det er innlysende at vi ikke lærer alt i et skriftsted første gang vi leser det. I virkeligheten må vi studere hele livet for virkelig å forstå Skriftene. Ofte begynner vi å se mønstre, bli flinkere til å leve oss inn i og få en dypere forståelse av Skriftene etter å ha lest dem to eller tre ganger. Når du leser om igjen, kan du se etter nye læresetninger eller stille andre spørsmål. Å forsøke å omskrive en historie eller bare et vers eller to med dine egne ord kan hjelpe deg til å oppdage om du har forstått det du leste, og gjøre det lettere for deg å forstå Skriftene bedre. Skriv Noen skriver dagbok hvor de noterer ned hovedtrekkene i det de leser, hva de føler for det de leser, eller hvordan de synes det de leser kan anvendes i deres eget liv. Hvis du bruker denne boken i hjemmestudie-seminar, forlanges det av deg at du fører en notatbok for å få dine poeng. Denne notatboken vil være som en dagbok om Skriftene. Det er også fint å snakke med andre om det du leser. Skriv ned noen notater så du kan huske hva du har lyst til å snakke om, og når du diskuterer hva du har lært, vil du lettere kunne forstå og huske mer av det du leser. Anvend Den virkelige verdien av den kunnskap du får fra Skriftene, kommer når du etterlever det du lærer. Det at du føler større nærhet til Herren og føler den fred han gir, er bare noen av de velsignelser som blir dem til del som etterlever evangeliet. Dessuten har Herren sagt at de som etterlever det de lærer, vil få mer, mens de som ikke etterlever det de lærer, vil miste den kunnskap de har (se Alma 12:9 11). «Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre» (2. Nephi 32:3). 7

15

16 1. Mosebok, Moses og Abraham 1. Mosebok 1. Mosebok er den første av fem bøker skrevet av Moses. Den dekker omtrent 2500 år, mer enn hele resten av Bibelen, inklusive Det nye testamente! Mange av de mest kjente historier fra Bibelen kommer fra 1. Mosebok, som f.eks. Adam og Evas fall, Kain som drepte Abel, Noah og vannflommen, byggingen av Babels tårn, Abraham som nesten ofret sin sønn Isak på alteret, og Josef som ble solgt til Egypt. Mose bok Bare noen få måneder etter at Kirken ble organisert 6. april 1830, ba Herren profeten Joseph Smith å foreta en «oversettelse» av Bibelen. Fra Mormons bok hadde profeten lært at «mange klare og verdifulle ting» manglet i Bibelen (se 1. Nephi 13:23 28). Hans oversettelse av Bibelen besto i å føre tilbake sannheter som var gått tapt i Bibelen på grunn av skjødesløshet hos dem som skrev av teksten, eller fordi ugudelige mennesker fjernet sannheter de ikke ville at folk skulle kjenne til. En fullstendig versjon av denne oversettelsen av Bibelen ble aldri utgitt i profeten Joseph Smiths levetid. Men i dag kan vi lese de endringene han gjorde, de viktigste finner vi i Veiledning til Skriftene. Så mange forandringer ble foretatt i Joseph Smiths oversettelse (JSO) av 1. Mosebok 1 6 at de ble trykt særskilt i Den kostelige perle og kalt Mose bok. Mose bok består av åtte kapitler. Moses 1 er som et forord til det vi vanligvis betrakter som Bibelens begynnelse, og inneholder opplysninger vi ikke finner i 1. Mosebok. Fordi Mose bok er en mer fullstendig og nøyaktig versjon av de læresetninger vi finner i 1. Mosebok 1 6, vil denne studieveiledningen hjelpe deg til å lese, forstå og lære fra Mose bok. Abrahams bok Fordi åpenbaringene i Abrahams bok er knyttet til de første delene av Bibelen, blir de studert sammen med første del av 1. Mosebok og Mose bok. I 1835 mottok profeten Joseph noen gamle egyptiske skrifter som var blitt funnet av arkeologer i Egypt. Disse skriftene inneholdt noe av det profeten Abraham hadde skrevet og undervist om, og det ble oversatt av profeten Joseph Smith. Dette er også tatt inn i Den kostelige perle og kalles Abrahams bok. De to første kapitlene handler spesielt om Abrahams liv og blir behandlet i denne studieveiledningen sammen med 1. Mosebok De tre siste kapitlene i Abrahams bok inneholder åpenbaringer Abraham mottok om det førjordiske liv og om jordens skapelse. Du vil begynne ditt studium av Det gamle testamente ved å lese beretningen om det førjordiske liv som vi finner i Abraham kapittel 3. Følgende oversikt skulle hjelpe deg til å forstå hvordan inspirerte tillegg fra Mosebøkene og Abrahams bok har tilknytning til 1. Mosebok. Etter at Herren befalte Abraham å dra til Egypt, lærte han ham sannheter om planetene, solen, månen og stjernene, som alle var viktige symboler i egyptisk religion på den tiden. Abraham brukte disse sannhetene til å lære egypterne evangeliet ved å bygge på det de allerede visste (legg merke til forklaringen av faksimile 3 på side 44 i Den kostelige perle). Ved å undervise om himmellegemene og deres bevegelser lærte Abraham egypterne at den Gud han tilba, er større enn alt annet som er skapt, fordi han er Skaperen. Abraham 3:22 28 Inspirerte tilføyelser til 1. Mosebok MOSE BOK 1. MOSEBOK ABRAHAMS BOK 1:1 42 2:1 31 3:1 25 4:1 32 5:1 59 6:1 4 6:5 68 7:1 69 8:1 13 8:14 30 Intelligenser som var organisert (v. 22) Vår himmelske Faders åndebarn Første prøvestand (v. 26, 28) Det førjordiske liv Ikke noe tilsvarende stoff i 1. Mosebok Ikke noe tilsvarende stoff i 1. Mosebok 1:1 31 2:1 25 3:1 24 4:1 26 5:1 32 6: : :1 13 Abraham 3 Det førjordiske liv og rådet i himmelen SAMMENLIGNING 3:1 28 4:1 31 5:1 21 AV 1:1 31 2:1 5 2:6 25 Annen prøvestand (v. 26) Jordelivet Menneskesønnen (v. 27) Jesus Kristus A M 1.M INNHOLD 9

17 Anvend læren Velg en av de sannheter som Abraham ble undervist om i vers 22 28, og skriv hvordan dette skulle, kunne eller vil oppmuntre deg til å leve mer rettferdig. Den førjordiske verden Ledere blir utvalgt i den første prøvestand. Jordisk fødsel Jorden Utvalgte ledere blir prøvet i den annen prøvestand. Moses 1 Abraham 3:22 23 Utvalgt før fødselen Profeten Joseph Smith sa: «Enhver som har et kall til å betjene denne verdens innbyggere, ble utpekt til denne oppgave i det store råd i himmelen før denne verden ble til» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 275). Med andre ord var det ikke bare Abraham som ble utvalgt til bestemte oppgaver før fødselen, det ble også du (se L&p 138:53 56). Abraham 3:27 28 Det førjordiske råd i himmelen For å få en mer fullstendig oppfatning av hva som skjedde i det førjordiske råd i himmelen, kan du også lese Åp. 12:7 11; L&p 76:25 28; Moses 4:1 4. Utfør aktivitet A og deretter to av de andre tre (B D) mens du studerer Abraham 3: Kjenn Skriftene Abraham 3: Skriv hva Abraham lærte om det førjordiske liv. 2. Les L&p 138:53 56, som utgjør en del av det syn president Joseph F. Smith hadde om åndeverdenen. Hvilke opplysninger tilfører åpenbaringen i Lære og pakter til åpenbaringen i Abraham 3:22 23? Du kan sette krysshenvisning mellom disse to skriftstedene ved å understreke henvisningene i fotnotene eller ved å skrive henvisningen til den ene i margen ved den andre. 3. I tillegg til det du leser i Abraham 3 og Lære og pakter 138, kan du vurdere uttalelsen av profeten Joseph Smith i og beskrive hvordan denne læren om det førjordiske liv påvirker deg og hvilke følelser du har ved å vite dette. Se etter viktige ord 1. Finn hvilke ord i Abraham 3:22 23 som forteller hvem Gud ville velge til å være ledere på jorden og hvorfor de ble valgt. Skriv ordene ned i notatboken. Du kan også sette en ring rundt dem i Skriftene. 2. Finn det uttrykket som mest sannsynlig beskriver Jesus Kristus i Abraham 3:24. Skriv det i notatboken din og fortell hvorfor dette uttrykket beskriver ham godt. Skriv et spørsmål Skriv et viktig spørsmål som folk kan stille, og som du tror kan besvares i Abraham 3: Selv om dette er første kapittel i Joseph Smiths oversettelse, finnes det ikke noe i 1. Mosebok som tilsvarer Moses 1. Læresetningene i Moses 1 hører hjemme i begynnelsen av 1. Mosebok fordi det her fortelles hvordan Moses lærte de sannheter han skrev om i 1. Mosebok. Dessuten gir Moses 1 riktige opplysninger om vår himmelske Faders plan for sine barn. Legg merke til at åpenbaringen til Moses i Moses 1 fant sted etter åpenbaringen ved den brennende tornebusken (se Moses 1:18), men før Moses vendte tilbake til Egypt (se Moses 1:26). Følgelig skulle denne åpenbaringen ha vært plassert et eller annet sted i 2. Mosebok kapittel 3 eller 4 hvis den hadde stått i Det gamle testamente. På et eller annet tidspunkt i livet spør vi kanskje: «Hvem er jeg?» «Hvor kommer jeg fra?» «Hvorfor er jeg her?» «Hvordan ble livet skapt på denne planeten, og hvorfor?» Moses stilte slike spørsmål, og Gud åpenbarte svarene. Når du leser, kan du tenke over disse spørsmålene og se etter de svar Herren ga Moses i denne åpenbaringen, som omfatter både kapittel 1 og resten av Mose bok. Moses 1 «Dette er min gjerning og min herlighet» Tåle (v. 2) Holde seg levende i Opphøre (v. 4) Slutte, stanse opp Skue, skuet (v. 5, 8, 25, 27) Se, sett I min Enbårnes lignelse (v. 6, 13, 16) Som Fortæret (v. 11) Mistet all styrke Forklaret (v. 11, 14) Forandret ved Den hellige ånd (på en måte som gjør det mulig for et dødelig menneske å se udødelige) Helt forlatt (v. 15) Trukket seg helt tilbake Bort (v. 16, 18, 21 22) Til et annet sted Opphøre med å påkalle Gud (v. 18) Slutte å be Spørre (v. 18) Be om Rystet (v. 19) Talte heftig Tenners gnidsel (v. 22) Å skjære tenner i smerte og vrede Trelldom (v. 26) Slaveri Løftet sine øyne (v. 27) Så Bestanddeler (v. 27) Minste deler Oppfatte, oppfattet (v ) Å få en klarere forståelse og kunnskap gjennom mer enn de normale sansene

18 Dens innbyggere (v. 28, 35 36) Folk som bor på et bestemt sted Tilfreds (v. 36) Er lykkelig og har fred Udødelighet (v. 39) Å leve for evig som en oppstanden person Moses 1:11 Moses ble forklaret (forvandlet) «Ved Den hellige ånds kraft har mange profeter blitt forklaret så de har kunnet stå i Guds nærhet og skue inn i evigheten» (Bruce R. McConkie: Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], s, 803). Andre beretninger om mennesker som er blitt forklaret, finner vi i 3. Nephi 28:13 17 og i Lære og pakter 76:11 12, Moses 1:23 Hvorfor dette ikke står i Bibelen Moses 1:23 forklarer hvorfor beretningen om at Moses beseiret Satan ikke finnes i vår nåværende Bibel. Det er interessant å legge merke til at ordene Satan og djevel ikke forekommer i 1. Mosebok 1 6 i Bibelen. I Joseph Smiths oversettelse av disse samme kapitlene (Moses 1 8) forekommer ordene Satan og djevel mer enn 20 ganger. En av de metoder Satan benytter for å forsøke å bedra menneskene, er å få dem til å tro at han ikke eksisterer (se 2. Nephi 28:22). Evig liv (v. 39) Opphøyelse, som er den slags liv som Gud lever; å være sammen med Gud og være lik ham Akte (v. 41) Verdsette For intet (v. 41) For ingenting Utfør minst to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer Moses 1. Hvem er Gud? Hvem er mennesket? 1. Les Moses 1:1 11 og skriv hva Moses lærte om Gud. 2. Sett opp en liste som viser hva Moses lærte om seg selv i forhold til Gud i de samme versene. Du vil kanskje merke disse to listene på en eller annen måte i dine standardverker. 3. Forklar hvilke følelser du tror Moses hadde for det han lærte, og hvorfor. Hvorfor spiller det noen rolle? 1. Hvordan brukte Moses det han lærte om seg selv og Gud (se Moses 1:1 11) til å overvinne Satan? (se Moses 1:12 22). 2. Hvordan kan du bruke det eksempel Moses viser i Moses 1:12 22, til å overvinne fristelse i ditt eget liv? Kjenn Skriftene Moses 1:39 3. Hvilken «gjerning» har Gud utført for å tilveiebringe udødelighet og evig liv for deg? 4. Hva gjør du, eller hva kunne du gjøre, med det Gud har gjort for deg? Opptre som journalist Tenk deg at du er en journalist som blir bedt om å intervjue Moses etter det han har opplevd i dette kapitlet. Skriv ned fem spørsmål du vil stille ham. 1. Mosebok 1, Moses 2 Skapelsen Det finnes tre skapelsesberetninger i Skriftene: 1. Mosebok 1 2; Moses 2 3 (som er Joseph Smiths oversettelse av 1. Mosebok 1 2), og Abraham 4 5. Denne studieveiledningen gir deg hjelp til å studere Joseph Smiths oversettelse av 1. Mosebok, men henviser også til Abrahams bok, som gir ytterligere forståelse. Enkelte mennesker tror at jorden ble skapt ved en tilfeldighet og at menneskeheten ble til ved tilfeldige kombinasjoner av riktige grunnstoffer gjennom millioner av år. Som svar på dette har en forfatter sagt: «Når du kan tømme et lass mursten i et hjørne av en byggetomt og jeg kan sitte og se på at de på egen hånd blir til et hus når du kan tømme en håndfull fjærer, hjul og skruer på pulten min og jeg kan se at de samler seg og blir til en klokke [da] vil det være lettere for meg å tro at alle disse mange tusen kloder kan ha blitt skapt, avbalansert og satt i bevegelse i sine mange baner uten noen form for planleggende intelligens. Og hvis det ikke finnes noen intelligens i universet, da har universet skapt noe som er større enn seg selv for det har skapt deg og meg.» (Bruce Barton i E. Ernest Bramwell: Old Testament Lessons [Seminarleksjoner 1934], s. 4.) Når du leser, kan du ta stilling til hva du tror Moses forsøkte å si i Moses 2 (1. Mosebok 1) om skapelsen av mennesket og av alle ting på jorden og i himmelen. Moses 1:39 forteller oss hele årsaken bak Guds gjerning og skaperverk. Legg merke til hvordan uttrykkene udødelighet og evig liv er forklart i. 1. Omskriv dette verset i notatboken og erstatt «mennesket» med ditt eget navn. 2. Hvorfor er det viktig å kjenne Guds hensikter? 11 Moses 2 Min Enbårne (v 1, 26) Jesus Kristus Uten form (v. 2) Ikke organisert slik det er nå Øde (v. 2) Tom Dyp (v. 2) Vann Hvelving (v. 6 8, 14 15, 17, 20) Himmelrom

19 Urt (v. 11, 29 30) Plante Sår seg (v , 29) Setter frø og formerer seg Vrimmel (v ) I store mengder Vær fruktbare og bli mange (v. 22, 28) Få barn Råde over (v. 26, 28) Ha herredømme over, ta vare på Oppfylle (v. 28) Fylle Legge under seg (v. 28) Ha makt over Sår seg (v. 29) Setter frø og gir frukt Føde (v. 30) Mat 1. Mosebok 2, Moses 3 Eva bli skapt Moses 2:1 (1. Mosebok 1:1) Jesus Kristus er Skaperen Moses 2:1, Abraham 3:22 25; 4:1 forteller oss at Jesus Kristus under Faderens ledelse skapte jorden. Du kan finne mange andre skriftsteder om dette i Veiledning til Skriftene, under «Jesus Kristus, Skaperen». Lag en oversikt Første dag Fjerde dag Del en side i notatboken din i seks deler og merk hver rute som anvist. I 1. Mosebok kapittel 2 (og Moses 3) blir beretningen om skapelsen avsluttet. Vi lærer der mer om hvilke bud Gud ga til Adam, om hvilket forhold Adam har til alt annet som er skapt, og om at Eva, den første kvinne, blir skapt. Annen dag Femte dag I hver rute skriver du om eller tegner bilder av det Gud skapte denne spesielle dagen. Tredje dag Sjette dag Moses 3 Hva det er, og hva det ikke er Legg merke til at Moses 2 ikke forteller så mye om hvordan jorden ble skapt. Hva er det egentlig dette kapitlet forteller oss? (se Moses 1:31 33, 39). Kjenn Skriftene 1. Mosebok 1:26 27 (Moses 2:26 27) Hærskarer (v. 1) Stort antall Helliget (v. 3) Helliggjort Generasjoner (v. 4) Begynnelser Åndelig (v. 5, 7, 9) Evig, ikke underlagt død Naturlig (v. 5, 9) Dødelig, vil til slutt dø Dyrke (v. 5) Pløye, grave opp Kjød (v. 5, 7) Dødelig liv Sfære (v. 9) Tilstand Omløper (v. 11) Renner omkring Dyrke (v. 15) Opparbeide og ta vare på Fritt spise (v. 16) Spise uten noen konsekvenser Medhjelp (v. 18, 20) En hjelper, som er helt riktig og som passer fullkomment Bli hos (v. 24) Være den nærmeste for og holde seg nær til 1. Sammenlign 1. Mosebok 1:26 27 med Moses 2: Hvordan hjelper Moses 2:26 deg til å forstå ordet oss i 1. Mosebok 1:26? 2. På hvilke måter er mennesket forskjellig fra alt annet som er skapt, som beskrevet i 1. Mosebok 1 og i Moses 2? Moses 3:4 9 Åndelig skapelse På den tid som er beskrevet i Moses 3:5, var alle ting «åndelig», hvilket betyr at de ikke kunne dø. Eldste Joseph Fielding Smith har sagt: «Adams legeme ble skapt av jordens støv, men på den tid var jorden en åndelig jord......hva er så et åndelig legeme? Det er et legeme som blir levendegjort av ånd og ikke av blod......den forbudne frukt hadde kraft til å skape blod og forandre hans natur slik at udødelighet måtte vike plassen for dødelighet.» (Frelsende læresetninger 1:76.) 12

20 I den skapelsesberetning vi har, leser vi med andre ord at Adam og Eva hadde fysiske legemer, men de var «åndelige» fysiske legemer. Da de falt, fant en forandring sted (slik det er beskrevet i Moses 4), og alle ting ble «naturlige», hvilket betyr at Adam og Eva ble underlagt døden. Deretter hadde Adam og Eva «naturlige» fysiske legemer (se også 2. Nephi 2:22). Du kan understreke ordene åndelig og naturlig i dine standardverker og skrive i margen hva disse ordene betyr. Følgende diagram beskriver de forskjellige stadier i Adams eksistens slik det er beskrevet i 1. Mosebok 2 og Moses 3. Uten dere kunne ikke planen virke. Uten dere ville hele programmet bli torpedert... Da skapelsesprosessen fant sted, skilte først Jehova, Skaperen, under instruksjon fra sin Fader, lyset fra mørket, og deretter skilte han landet fra vannet. Så kom skapelsen av plantelivet, og så skapelsen av dyrelivet. Deretter ble mannen skapt, og som kronen på Guds verk ble kvinnen skapt.» (Lys over Norge, jan 1997, side 64.) Ånder blir skapt Alle ting ble først skapt som ånder (se Moses 3:5). Åndelig skapelse Deretter ble alle ting skapt fysisk, men de befant seg i en åndelig tilstand før fallet (se Moses 2). Fallet til dødelighet Fallet medførte en jordisk, fysisk eksistens (se Moses 4:6 32). Moses 3:15 17 Frukten fra treet til kunnskap om godt og ondt Herren ga Adam og Eva handlefrihet i Edens have. Handlefrihet, eller evnen til å foreta valg og være ansvarlig for dem, er nødvendig for alle som ønsker å bli Gud lik. Følgelig måtte Adam og Eva bruke sin handlefrihet og spise av treet til kunnskap om godt og ondt så de kunne gå fremover og bli vår himmelske Fader lik. Å spise av frukten på dette treet, hjalp ikke bare Adam og Eva til å få fremgang, men det gjorde det også mulig for de øvrige av vår himmelske Faders barn å komme til jorden og bruke sin egen handlefrihet (se 2. Nephi 2:22 27). Ettersom fallet var nødvendig for å få evig fremgang, har enkelte mennesker undret seg over hvorfor Gud ikke helt fra begynnelsen av bare plasserte Adam og Eva i en fallen tilstand. Men hvis vår himmelske Fader forårsaket at menneskene ble dødelige, da ville han til slutt være ansvarlig for all den smerte, synd og sorg menneskene ville oppleve på grunn av jordelivet. Adam måtte ha frihet til selv å velge å spise av frukten og falle. På grunn av handlefrihet ble mennesket ansvarlig for sin egen fremtid. Selvfølgelig inneholder vår himmelske Faders plan også midler som gjør det mulig for ham å forløse alle sine barn fra den falne tilstand, men de må igjen bruke sin handlefrihet og velge å akseptere planen. Fordi Gud ga Adam og Eva handlefrihetens gave, og fordi Adam og Eva brukte sin handlefrihet, kan vi ta rettferdige avgjørelser bygget på evangeliets prinsipper og til slutt bli Gud lik. Moses 3:20 24 (1. Mosebok 2:20 24) Kvinnen blir skapt I en tale til kirkens kvinner sa president Gordon B. Hinckley: «Dere er så absolutt en vesentlig del av [vår himmelske Faders] plan. Velg viktige ord Velg de fire ord i Moses 3:2 3 som du synes best hjelper oss til å forstå og verdsette betydningen av sabbatsdagen, og forklar hvordan de øker vår forståelse. Si det med dine egne ord 1. Hvilket bud mottok Adam i Moses 3:15 17? 2. Hva sa Gud konsekvensene ville bli av å bryte dette budet? 1. Mosebok 3, Moses 4 Fallet Hva skjer hvis du sår grønnsakfrø eller frø av vakre blomster på et jordstykke og aldri steller med det? Hender det noen gang at grønnsakene får overtaket over og fortrenger ugresset? Hvorfor er det slik at ugresset får overtaket over det som er mer vakkert og nyttig, når vi ikke passer på? Hvorfor synes så mange mennesker det er lettere å velge det som er galt i stedet for det som er riktig? Hvorfor er det så mye ugudelighet på jorden? Hvorfor har tilsynelatende uskyldige mennesker så mange prøvelser? Svarene på disse spørsmålene har med det å gjøre som vi kaller fallet. Fallet fant sted da Adam og Eva spiste av frukten av treet til kunnskap om godt og ondt og ble kastet ut av Edens have og utstøtt fra Guds nærhet. Som Adam og Evas barn arver vi følgene av deres beslutning, noe som innebærer at vi må leve utenfor Guds nærhet i en verden som er full av synd, prøvelser, vanskeligheter og død. Imidlertid vil du lære at hvis Adam ikke hadde falt, kunne vi aldri ha blitt født og kunne aldri fortsatt mot å motta den fylde av glede vår himmelske Fader tilbyr sine barn. Vi er velsignet fordi vi i Moses 4 har en mer fullstendig beretning om Adam og Evas fall enn den vi kan finne i Bibelen. Og vi er enda mer velsignet fordi vi har Mormons bok, som forklarer læren om fallet mer fullstendig enn noen annen bok. 13

21 Moses 4 Forløse (v. 1) Frelse fra synd og død Lytte (v. 4) Høre og adlyde Listig (v. 5) Slu Dåre (v. 6, 19) Bedra, lure Sette fiendskap mellom deg og kvinnen (v. 21) Sørge for at du og kvinnen avskyr hverandre og motarbeider hverandre Sæd (v. 21) Barn Knuse (v. 21) Skade Svangerskap (Unnfangelse) (v. 22) Den prosess som innleder et svangerskap og fører til at et barn blir født Skyld (v. 23) For ditt gode Ditt ansikts sved (v. 25) Hardt arbeid Tomme (v. 30) Uten å være oppfylt Kjerubene (v. 31) En form for himmelske skapninger Moses 4 Fallet Vi kan ikke fullt ut forstå hvor viktig fallet er i vår himmelske Faders plan, medmindre vi forstår at på grunn av fallet, ville Adam og Eva dø både fysisk og åndelig (se Moses 3:17). Åndelig død vil si å bli utestengt fra Guds nærhet (se Moses 5:4). Fysisk død betyr adskillelse av ånden og legemet. Selv om Adam og Eva ikke døde fysisk med det samme de spiste av frukten, fant en forandring sted i Adam og Eva som ville føre til at de til slutt døde. Til slutt ville de dø fysisk, akkurat som Gud hadde sagt. Adam og Eva hadde ikke makt til å overvinne fysisk eller åndelig død. Når vi kjenner disse sannheter, kan vi lettere forstå hvorfor de, og vi som deres barn, trenger en Frelser og forsoningen. Adam og Eva ble undervist om forsoningen etter fallet. Noen av disse læresetningene kan vi lese om i Moses 5. Moses 4:4 Kan Satan bedra, forblinde og ta til fange? Moses 4:4 beskriver den eneste måte Satan kan få makt over deg på. Du kan skrive ned følgende forklaring i margen i Skriften: «Djevelen har ingen makt over oss medmindre vi tillater ham det. I det øyeblikk vi går imot noe som kommer fra Gud, får djevelen makt.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 136.) Moses 4:12 Valget Det er viktig å vite at Adam og Eva ikke fullt ut forsto hvilken virkning deres valg hadde før de begivenheter som er nedtegnet i de første versene av Moses 5, fant sted. Det valg Adam gjorde, var med andre ord basert på at han trodde det var riktig å gjøre det. Han hadde aldri vært dødelig eller borte fra Guds nærhet, og kunne ikke være sikker på hvilke konsekvenser hans valg ville ha. Treet til kunnskap om godt og ondt Adams valgmuligheter Vår himmelske Faders plan Vår himmelske Fader Satan 1. Lag en oversikt med to kolonner i notatboken din. Skriv over første kolonne: «Vår himmelske Fader», og over den andre «Satan». I hver kolonne skriver du spesielle ord og uttrykk fra Moses 4:1 4 som beskriver vår himmelske Fader eller Satan. Når du gjør dette, kan det være nyttig å vite at vår himmelske Fader fremla sin frelsesplan for sine åndebarn i den førjordiske verden før de begivenheter som er beskrevet i disse fire versene fant sted. Vår himmelske Fader forklarte at vi ikke ville være i hans nærhet, og at det ville bli sørget for en Frelser til å forløse oss. 2. Skriv et avsnitt som forteller på hvilken måte Jesus og Satan er forskjellige. Hva er f.eks. forskjellen mellom deres ønsker? Å spise Å forlate haven og bli underlagt død, men med en mulighet til å bli som Gud er Å la være å spise Å bli i haven i en terrestrial tilstand uten avkom og aldri dø 14

22 Skriv litt i dagboken Tenk deg at du er Eva i det Moses 4 forteller om. Skriv noe i dagboken som om du var Eva. Del tanker og følelser du ville ha hatt når du vurderte om du skulle spise av frukten, og hvilke motiver du hadde da du endelig bestemte deg for å spise av den. Skriv deretter hvordan du ville ha følt deg etter å ha spist av frukten, og om det Herren fortalte deg om konsekvensene av ditt valg. eller Tenk deg at du er Adam i det Moses 4 forteller om. Skriv ned hvilke tanker og følelser du ville hatt da du oppdaget at Eva hadde spist av frukten (se Moses 2:27 28; 3:23 24). Forklar hvorfor du ville ha bestemt deg for å spise av frukten selv om du kjente til konsekvensene (se Moses 3:16 17; 4:9), og hva du ville ha følt for det Herren sa til deg om hvilke konsekvenser dine valg hadde. Følgende sitat kan være til hjelp mens du skriver: «Adam... ble ikke bedratt; tvert imot bestemte han seg helt bevisst for å gjøre som Eva ønsket, så han kunne realisere sin Skapers hensikter.» (James E. Talmage: Articles of Faith [1960], ) Valgfri aktivitet 1. Beskriv kort hva som skjedde med Adam og Eva da de ble sendt ut av Edens have. Les Alma 12:21 37; 42:2 28 og finn ut hvorfor Herren sa han hindret Adam og Eva i å spise av frukten på livets tre like etter at de hadde spist av treet til kunnskap om godt og ondt. 2. Hva forteller de begrunnelser Herren ga oss, om hva som er viktig å gjøre i dette liv? 1. Mosebok 4, Moses 5 Offer og Adams familie Det må ha vært skremmende for Adam og Eva å bli kastet ut av Edens have, bort fra Guds nærhet. De hadde ingen erfaring med dødeligheten. Hvordan kunne de vende tilbake til Guds nærhet igjen? I likhet med Adam og Eva er vi utestengt fra Guds nærhet, og derfor gjelder samme spørsmål også for oss. I tillegg til sannheter om forløsning og forsoning inneholder Moses 5 også en beretning om hvordan Satan og hans tilhengere fra det førjordiske liv forsøkte å påvirke Adams familie til å forkaste budskapet om forløsning gjennom Kristus. Når du leser, kan du legge merke til hva som skjedde med dem som nektet å lytte til Herrens råd og i stedet fulgte Satans råd. Moses 5 I sitt ansikts sved (v. 1) Ved hardt arbeid Fordele seg to og to (v. 3) Skille lag med sine foreldre og gifte seg (og derved utgjøre par på to og to) Ofre... som et offer (v. 5, se også v ) Å gi et offer som skulle brennes Førstefødte (v. 5, 20) Førstefødte lam, kveg, geiter osv. Sinnbillede (v.7) Som kan sammenlignes med, et bilde eller et symbol Forløst (v. 9) Frelst fra synd og død Avkom (v. 11) Barn Forløsning (v. 11) Å bli befridd fra følgene av synd og død Kjødelige (v. 13) Opptatt av legemets behov, behag og lyster Sanselige (v. 13) Opptatt av sansenes behag, eller med andre ord av det du kan berøre, se, lukte og høre Fordømt (v. 15) Fremgangen blir stanset Bestemt forordning (v. 15) En uttalelse som ikke kan forandres Ble fruktsommelig og fødte (v , 42) Ble gravid og fødte et barn Så med velbehag (v. 20) Godtok Vred (v , 26, 38) Sint Stirre(t) ned for seg (v ) Han rynket pannen og ble morsk Avskyeligheter (v. 25, 52) Ugudelige handlinger Gi sin grøde (v. 37) Gi deg tilstrekkelig med mat Omflakkende, hjemløs (v. 37, 39) Rømling, omstreifer (dvs. at han var utestengt fra sin familie) Hevn (v. 40) Straff Underviste i (v. 46) Var en ekspert Hevnes (v. 48) Tilfredsstille, eller å høste fordel av å skade en annen Foraktet (v. 54) Sett ned på av andre, hatet Ta overhånd (v. 55) Ha stor innflytelse Tidenes midte (v. 57) Høydepunkt eller det aller viktigste tidspunkt (Dette uttrykket viser til den tid da Jesus Kristus skulle komme og utføre sin forsoning.) Bekreftet (v. 59) Gitt 1. Mosebok forteller historien om Adam og Eva som ble utstøtt fra Edens have og fra Herrens nærhet som om de ikke hadde noe håp om å få leve i Herrens nærhet igjen. Heldigvis inneholder Mose bok inspirerte tilføyelser til 1. Mosebok som forteller hvordan Adam ble undervist om den plan som var beredt før verden ble skapt, slik at han og hans etterkommere kunne bli forløst eller befridd fra den synd og død som fallet bragte inn i verden. 15

23 Utfør minst tre av følgende aktiviteter (A E) når du studerer Moses 5. Fullfør disse setningene (Se Moses 5:4 11.) 1. Adam ofret offer fordi Mosebok 5, Moses 6 Enok underviser i evangeliets første prinsipper 2. Av engelen lærte Adam Adam og Eva forsto... Foreta en sammenligning I Moses 5:7 8 forklarte engelen for Adam hva hans offer representerte, og i Moses 5:9 forklarte Den hellige ånd hvilken oppgave Frelseren hadde som det endelige sonoffer. Besvar følgende spørsmål i notatboken: (1) Selv om vi ikke ofrer brennoffer i dag, slik Adam gjorde, hvilke ordinanser deltar vi i som tjener de samme hensikter? (2) Hvilken tilknytning har disse ordinansene til forløsningen og til Den enbårnes offer ved at vi gjør alt vi gjør «i Sønnens navn» (v. 8)? Adam og Eva falt fordi de var ulydige mot en lov, og de ble «utstøtt» fra Guds nærhet (Moses 5:4). Vi leser i Moses 5 hvordan ulydighet fører menneskene enda lenger bort fra Gud slik tilfellet var med Kain, Lamek og andre. Etter at Adam og Eva forlot Edens have, ble de undervist så de kunne forstå og etterleve læresetningene og inngå og holde pakter. De lærte også hvilke frelsende ordinanser som var nødvendige for dem for å kunne vende tilbake og bo i Guds nærhet. Mange av disse læresetningene finner vi i Moses 6. Profeten Enok underviste sitt folk om disse sannhetene i et forsøk på å anspore dem til å omvende seg fra sine synder og sin ugudelighet, så de kunne bli forløst og bli bragt tilbake til Guds nærhet. =? Adams tid Vår tid Få større forståelse fra Mormons bok Moses 5:9 11 forteller om noen av de velsignelser Adam og Eva og deres etterkommere mottok på grunn av fallet. Les 2. Nephi 2:19 27 og oppsummer hva du lærer av disse to skriftstedene om hvorfor Adam og Evas fall var en nødvendig del av vår himmelske Faders plan og hvordan fallet er en velsignelse for oss. Besvar Kains spørsmål Kain stilte to viktige spørsmål (se Moses 5:16, 34) som menneskene i dag fremdeles stiller. Skriv et brev hvor du forklarer de riktige svarene på hans spørsmål. Satans fristelser Les Moses 5:12 13 og vurder hva Adam og Eva gjorde og hva Satan gjorde. 1. På hvilke områder ser du Satan øve sin innflytelse på lignende måte idag? 2. Hva unnlot Satan å «gjøre kjent» i sine fristelser? (se Moses 5:41, 52 54; se også Alma 30:60). Moses 6 Ubesmittet (v. 6) Rent Ætt (v. 8, 28) Barn, barnebarn osv. Guds fotskammel (v. 9) Jorden (se v. 44) Fikk han (v , 13 14, 17, 21, 25) Ble han far til Makt (v. 15) Herredømme De som var igjen (v. 17) Den lille gruppen som var igjen etter adskillelsen fra gruppen som helhet 16 Opptent (v. 27) Begynner å tilta Uttenkt (v. 28) Planlagt Sverget seg bort (v. 29) Ga løfter Forordning (v. 30) Offisiell bekjentgjørelse Ødelegge (v. 32) Skade, drepe

24 Evne til å tale (v. 32) Fortelle deg hva du skal si Rettferdiggjøre (v. 34) La hans ord oppfylles Hærskare (v. 44) Et stort antall Blitt delaktige i (v. 48) Har fått erfare Opprinnelige brøde (skyld) (v. 54) Adam og Evas overtredelse Utfør minst tre av følgende aktiviteter (A E) når du studerer Moses 6. Lag en innholdsfortegnelse Unnfanget i synd (v. 55) Født inn i en syndig verden, og kom til foreldre som lever i en fallen verden og selv har syndet Synd unnfanges (v. 55) Ønsket om å synde begynner å tilta Helliggjort (v ) Renset og gjort hellig Rettferdiggjort (v. 60) Frigjort fra skyld og straff for synd, tilgitt. Skriv hvordan du tror en innholdsfortegnelse ville se ut for den boken som er beskrevet i Moses 6:5 25. Hva betyr dette? 1. Finn følgende uttrykk i Moses 6:27 29 som forteller om hvordan menneskene syndet på Enoks tid: «deres hjerter er hårde», «deres ører er døve», «deres øyne kan ikke se langt», «har fornektet meg», «har søkt sine egne råd i mørke», «uttenkt mord», «har ikke holdt de bud jeg gav Adam» og «sverget seg bort». Du kan understreke disse uttrykkene i din egen bok. 2. Fortell hva du tror disse uttrykkene betyr: «hjerter er hårde», «ører er døve», «syn når ikke langt», samt hva det vil si å «søke sine egne råd i mørke». 3. Skriv det motsatte av hvert enkelt uttrykk ovenfor slik at de beskriver rettferdige mennesker. Med andre ord, gjennom evangeliet kan hjertene bli, øynene kan bli osv. Et kall fra Herren 1. Hvordan følte Enok, ifølge Moses 6:31, for det kall han mottok fra Herren? 2. Forklar hvilke følelser du tror Enok hadde etter det Herren sa og gjorde i Moses 6: Les Moses 7:13 19 og skriv om hvordan de løfter Herren ga til Enok, ble oppfylt. Hvordan mottar vi vår arv fra vår himmelske Fader? Skriv om eller til din familie 1. Hvorfor kjente Enok og hans folk, ifølge Moses 6:45 46, sine forfedre? 2. Skriv om en av dine forfedre som du «kjenner» på grunn av opptegnelser som er blitt ført. Fortell noe om dem som inspirerer deg til å være et bedre menneske. eller Skriv noe du vil dine etterkommere skal vite om deg. Tenk over hva president Kimball har sagt: «Få tak i en notatbok... Begynn i dag og skriv i den om hva du foretar deg, dine dypeste tanker, dine gode resultater og dine nederlag, dine omgangsvenner og dine seire, dine inntrykk og ditt vitnesbyrd.» (Spencer W. Kimball: «The Angels May Quote from It», New Era, okt. 1975, s. 5.) På grunn av fallet Hvordan fallet overvinnes Som Guds barn har vi rett til å arve alt han har. Men når vi synder, blir vi urene, og intet urent kan arve Guds rike. Herren lærte Adam hvordan han kunne bli ren og på den måten bli kvalifisert til å arve evig liv. Enok lærte sitt folk det samme. Les Moses 6:48 68, og lag deretter en oversikt slik det er vist. I den første kolonnen skriver du hva som skjedde på grunn av fallet, og i den andre noe som forteller hvordan vi kan overvinne konsekvensene av fallet. 1. Mosebok 5, Moses 7 Sion blir tatt opp til himmelen Har du noen gang undret hva Gud måtte tenke og føle når han betrakter sine barns ugudelighet på jorden? Moses 7 17

25 hjelper oss til å forstå hvordan Gud betrakter sine barn, hva han føler for deres ugudelighet, og hvordan ugudeligheten til slutt vil bli fjernet. Offer Innsats Innvielse Samarbeide Enhet Moses 7 Pine (v. 1) Lidelse Flammende vrede, min vredes ild (v. 1, 34) Streng straff I kamporden (v. 7) Organisert og forberedt til kamp Landet skal bli øde og ufruktbart (v. 7 8) Det vil vokse lite eller ingenting der De øvrige (v. 20, 22, 28, 43) De andre av folket Bolig (v. 21, 64) Et sted å bo, hus Innhyllet (v. 26, 56) Dekket Støv (v. 30) De minste bestanddeler Forheng fremdeles strukket ut (v. 30) Skapelsen går sin gang Favn (v. 30, 31, 63, 69) Indre, et symbolsk uttrykk for å stå noe meget nær Intet (v. 31) Ingenting Er din trones bolig (v. 31) Det som bor i din nærhet Mitt øye kan gjennomtrenge det (v. 36) Mine øyne kan se tvers igjennom det Han som jeg har utvalgt, min Utvalgte (v. 39) Jesus Kristus Hans indre higet (v. 41) Han følte meget sterk sorg Timelig (v. 42) Fysisk Tidenes midte (v. 46) Høydepunkt eller det aller viktigste tidspunkt (Dette uttrykket viser til den tid da Jesus Kristus skulle komme og utføre sin forsoning). Levning (v. 52) Del, rest Omgjorde sine lender (v. 62) Forberede seg Trengsel (v. 66) Prøvelser og plager Uselviskhet Utfør minst to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer Moses 7. Kjenn Skriftene Moses 7:18 Les Moses 7:4 27 og tenk deg hvordan det ville ha vært å være en del av Enoks samfunn. Skriv et brev til en tenkt venn som bor et annet sted og som gjerne vil vite hvordan han skal opprette et så vidunderlig sted som Sion. Bruk de opplysninger du finner i Moses 7, spesielt vers 18, når du skal fortelle din venn hva som kreves for å opprette og bo i Sion. Gi din venn en oppmuntring, og gi ham råd om hva en person på din alder kunne gjøre for å «fjerne egoisme» eller utføre noe av det andre president Kimball foreslo. Legg spesielt vekt på hva din venn kunne gjøre, først og fremst i sin egen familie og dernest i kirken og samfunnet. Hva får Herren til å gråte? Moses 7:16 20 Sion blir opprettet og bygget President Spencer W. Kimball har sagt dette om å opprette Sion i vår tid: «La meg foreslå tre fundamentale ting vi må gjøre hvis vi vil gjenbringe Sion... For det første må vi fjerne vår tilbøyelighet til egoisme som innsnevrer sjelen, krymper hjertet og formørker vårt sinn... For det annet må vi samarbeide fullstendig og arbeide i harmoni med hverandre. Våre beslutninger må være enstemmige, og det må være enighet i våre handlinger... Hvis Herrens ånd skal foredle vårt arbeid, da må denne ånd av enhet og samarbeid være dominerende i alt vi gjør... (Lys over Norge, okt. 1978, s. 146). For det tredje må vi legge på alteret og ofre alt Herren forlanger. Vi begynner med å ofre et knust hjerte og en angrende ånd. Det følger vi opp ved å yte vårt aller beste på våre tildelte arbeidsområder og i våre kall. Vi lærer vår plikt og utfører den fullt og helt. Og til slutt gir vi av vår tid, våre talenter og våre midler slik våre lokale ledere ber oss om å gjøre, og slik vi blir tilskyndet av Ånden.» (Conference Report, april 1978, s , eller Ensign, mai 1978 s. 81.) 1. I Moses 7:29 31 spurte Enok Herren hvorfor han gråt. Les vers og skriv et svar på Enoks spørsmål. 2. Hva gjorde Enok, ifølge Moses 7:41, da han forsto Herrens svar på spørsmålet? 3. Hva tror du Herren og Enok kunne gråte over når de betrakter verden idag? Besvar Enoks spørsmål Les Moses 7:42 67 og finn hvilke spørsmål Enok stilte Herren. Skriv ned hvert enkelt spørsmål i notatboken, og gi deretter en oppsummering av hva Herren svarte. Forklar billedspråket I Moses 7:62 ble Enok fortalt om gjengivelsen av evangeliet i de siste dager. Han fikk vite om to viktige ting som skulle skje for å samle de «utvalgte» fra hele jorden som en forbere- 18

26 delse til det annet komme: «Rettferdighet vil jeg sende ned fra himmelen, og sannhet vil jeg bringe frem fra jorden.» Tenk over hva du vet om det som skjedde i forbindelse med gjenopprettelsen, og forklar hva du tror Herren siktet til. Moses 8 er Joseph Smiths oversettelse av 1. Mosebok 5:23 32, 6:1 13, og derfor bør du lese Moses 8 før du leser 1. Mosebok 6: Legg merke til at Moses 8 er det siste kapitlet i Mose bok i Den kostelige perle. For resten av Det gamle testamente vil alle henvisninger til Joseph Smiths oversettelse finnes i «Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» i Veiledning til Skriftene. 1. Mosebok 6, Moses 8 Noahs forkynnelse Moses 8 Hans lenders frukt (v. 2) Hans etterkommere Lytte, lyttet (v. 13, 15, 20 21, 23 24) Lytte og adlyde Guds sønner (v. 13, 21) De som inngikk pakter med Herren Menneskenes sønner (v. 14) De som ikke ville inngå pakter med Herren og være lydige mot dem Solgt seg (v. 15) Giftet seg utenfor pakten 1. Mosebok 6 Alen (v ) Avstanden mellom en voksens albue og tuppen av langfingeren (ca. 45 cm eller 18 tommer). Navnkundige (v. 21) Berømte Tydelig (v. 24) Kjent Bedrøvet (v ) Føle sorg Fant nåde (v. 27) Mottok velsignelser og makt, ble godkjent Samtidige (v. 27) De som levde på hans tid Kjød (v. 29) Mennesker Dekk (v. 16) Plan (etasjer) Skriften omtaler to forskjellige tidspunkter da Herren skulle rense jorden for ugudelighet. Første gang det skjedde var på Noahs tid (se 1. Mosebok 6), og andre gang det skjer vil være ved det annet komme. I Joseph Smith Matteus 1:41 43 i Den kostelige perle fortelles det om hvordan disse to periodene vil ligne på hverandre. Den største forskjellen mellom de to periodene er at på Noahs tid ble jorden renset ved vann, mens den ved det annet komme vil bli renset ved ild. Disse to begivenhetene er et bilde på hvordan vi blir renset ved dåpen i vann og ved dåpen ved ild den rensing av sjelen som finner sted når vi virkelig mottar Den hellige ånds gave. I 1. Mosebok 6 9 kan vi lese historien om Noah og vannflommen. Når du leser, kan du se etter grunner til at Herren utryddet de ugudelige og hvorfor denne utryddelsen var det aller beste han kunne gjøre for å frelse alle sine barn. Tenk også nærmere over hvordan Noahs tid kan sammenlignes med vår tid tiden før jorden blir renset ved ild. Moses 8, 1. Mosebok 6 Hvorfor Herren sendte vannflommen over jorden President John Taylor har hjulpet til med å forklare hvorfor Herren bestemte seg for å utrydde alle mennesker på jorden bortsett fra Noahs familie. President Taylor har sagt at verden var så ugudelig at barn som vokste opp, ikke hadde noe annet valg enn å bli ugudelige. På et stadium da det ikke finnes noen mulighet til å velge det som er rettferdig, ville det ikke lenger være rettferdig å sende uskyldige ånder fra himmelen til jorden. Følgelig utryddet Herren alle de ugudelige, og med Noahs familie begynte han på nytt å oppreise rettferdige menn og kvinner. «Ved å fjerne dem fra jorden forhindret han dem i å la sine synder gå i arv til sine etterkommere og bryte dem ned [gjøre dem ugudelige], og han hindret dem også i å begå flere ugudelige handlinger.» (I Journal of Discourses, 19: ) Hvis Gud ikke hadde sendt vannflommen over jorden, ville hans store plan ikke kunne ha blitt oppfylt. Les hva Nephi sa i 2. Nephi 26:24 om hvorfor Herren handler som han gjør. 19

27 Utfør tre av følgende fire aktiviteter (A D) når du studerer 1. Mosebok 6, Moses 8. Hvordan vi ivaretar kall fra Herren 1. I Lære og pakter 4:2 4 sa Herren at en måte å bli helliggjort på og bringe frelse til våre sjeler er å arbeide av all vår makt, hele vårt sinn og all vår styrke for å bringe frelse til andre. Noah er et ypperlig eksempel på dette. Lag et diagram i notatboken din, maken til det du finner nedenfor, og fyll det ut med opplysninger du finner i Moses 8: Mens du utfører denne aktiviteten, kan du legge merke til hvordan Noah hedret det kall Herren hadde gitt ham. Legg også spesielt merke til hvordan han ble velsignet med styrke og kraft og fikk vite at Herren var tilfreds med ham og med det han gjorde. Forklar til noen som ikke forstår Bruk opplysningene i ovenfor sammen med det du leser i Moses 8, for å besvare følgende spørsmål: «Hvordan kunne en kjærlig Gud sende vannflommen over verden?» Regn ut Les 1. Mosebok 6:14 22 og regn ut hvor stor arken var, og sammenlign den deretter med noe du er kjent med. Forklar i notatboken hvor stor arken var. (Tips: Se i Veiledning til Skriftene under «alen» for å få hjelp til utregningen.) Hva Herren gjorde Vers 15 Hva Noah gjorde Vers 16 Hva folket gjorde 1. Mosebok 7 Vers 17 Vers 18 Vannflommen Vers 19 Vers 26 Vers 20 Vers Vers 25 Vers 27 Vers Vers Mosebok 6 forteller om Noah før vannflommen. 1. Mosebok 7 forteller om Noah som gjør de siste forberedelser før vannflommen og om hva som skjedde under vannflommen. 2. Når du har fylt ut for Moses 8:27, kan du slå opp i Veiledning til Skriftene, under «nåde», for å forstå bedre hva Noah mottok på grunn av sitt flittige arbeid. Skriv en kort uttalelse om nåde under diagrammet. Hva er forskjellen? 1. Les Moses 8:13 14, 21 og definisjonene av «Guds sønner» og «menneskenes sønner» under ovenfor. Forklar forskjellen mellom Guds sønner og døtre og menneskenes sønner og døtre. Ta med i din forklaring hvem disse fire menneskegruppene kan tenkes å være i dag. 1. Mosebok 7 Ren, ikke rene (v. 2, 8) Dyr som ble ansett som akseptable eller uakseptable til å bli spist eller ofret til Gud Heretter (v. 4) I ytterligere Store dyp (v. 11) Havet Kjød (v , 21) Dyr (v ), mennesker (v. 21) Steg, ble stående (v , 24) Oversvømte 2. Forklar med utgangspunkt i Moses 8:15 22 hva Herren sa om at Guds sønner giftet seg med menneskenes døtre, eller om at menneskenes sønner giftet seg med Guds døtre, og hvorfor du tror dette var så viktig. Finn ut hva som skjedde 1. Les 1. Peter 3:18 20, L&p 138:6 11, 28 35, og fortell hva Jesus Kristus gjorde for de menneskene som ble utryddet i vannflommen. 2. Hva sier det om Frelseren at han gjorde det som er beskrevet i 1. Peter og i Lære og pakter 138? 20

28 1. Mosebok 8 1. Mosebok 8 Det slutter å regne Vrimle (v. 17) øke sterkt i antall Anvend historien Bruk det du leser om i 1. Mosebok 6 8, og skriv ned hvordan Noah og hans familie ble reddet fra vannflommen. Skriv deretter sammenligninger mellom det de gjorde og hva vi må gjøre i dag for å overleve åndelig og forberede oss til det annet komme. flommen over jorden, hva ville du være svært nøye med å gjøre hvis du tilhørte Noahs familie? Hva ville du forvisse deg om at du lærte dine barn? Den mulighet Noah og hans familie hadde til å begynne på nytt i en verden som var renset for ugudelighet, er symbolsk sett den anledning vi får når vi blir døpt vi får en sjanse til å starte på nytt og være mer flittige med hensyn til å følge vår himmelske Faders plan. På samme måte som regnbuen ble en påminnelse om Guds kjærlighet og barmhjertighet for Noahs familie, kan nadverden bli en hyppig påminnelse om hvordan Herren har gitt oss en mulighet til å arve evig liv gjennom forsoningen. 1. Mosebok 9:1 17 Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden (v. 1) Få barn Gitt i deres hånd (v. 2) Gitt dere Utøser menneskets blod (v. 6) Dreper et annet menneske 1. Mosebok 9 Hjelp fra Joseph Smiths oversettelse Når du leser 1. Mosebok 9, vil du få større innsikt ved å lese hver enkelt henvisning fra Joseph Smiths oversettelse til dette kapitlet. Noahs tid =? I dag 1. Mosebok 9:18 29 En forvirrende historie om Noah Sannsynligvis har vi ikke alle detaljer i denne historien om at Noah var beruset. Selv om han fordømte drukkenskap andre steder i Skriftene, vet vi at Herren aldri fordømte Noah på grunn av denne hendelsen. Da druesaften (som ble kalt vin) ble lagret i den tid som Det gamle testamente forteller om, ville den naturligvis i tidens løp gjære og kunne forårsake beruselse. Men gjæret druesaft er noe helt annet enn det Bibelen kaller «sterk drikk». Sterk drikk ble laget av forskjellige frukter og kornsorter, og hensikten var at den skulle virke berusende. Noahs beruselse etter å ha drukket «vin» var sannsynligvis utilsiktet. 1. Mosebok 9 En ny begynnelse Vi er også usikre på hva som skjedde i 1. Mosebok 9:22 da «Kam, Kana ans far, så sin fars nakenhet», og hvorfor Noah i vers 25 forbannet Kana an på grunn av dette. Noen tror at det klede som omtales ble tatt fordi det hadde spesiell religiøs betydning og kan ha vært noe som symboliserte Noahs prestedømme. Hvis Kana an eller Kam tok kledet, kan forbannelsen ha tilknytning til Abraham 1:26 27, hvor vi leser at Kams etterkommere ble «forbannet... hva prestedømmet angikk» (v. 26). 1. Mosebok 9 forteller historien om at Noah og hans familie forlater arken og hjelper vår himmelske Fader med å oppfylle de hensikter han har med sine barn. Fordi de var den eneste familie på jorden, var de en familie som befant seg i en lignende situasjon som Adam og Eva. Imidlertid hadde Noahs familie den fordel at de hadde kunnskap om den timelige og åndelige historien mellom Adam og vannflommen. Når du tenker over hva du vet om hvorfor Herren sendte vann- 21 Profeten Joseph Smith har tilføyet: «Jeg talte også om forbannelsen av Kam fordi han lo av Noah mens han var drukken, men ikke gjorde noe galt. Noah var en rettferdig mann, men selv om han drakk vin og ble beruset, ble han likevel ikke forsaket av Herren, for han beholdt prestedømmets fulle myndighet, og da han ble anklaget av Kana an, forbannet han ham ved prestedømmet som han hadde. Herren respekterte hans ord og

29 det prestedømme han innehadde, til tross for at han var drukken, og denne forbannelse hviler over Kana ans etterkommere helt til denne dag.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 146.) Når vi forsøker å tilegne oss eller bruke prestedømmets velsignelser uærlig, vil vi bli forbannet, og vi vil miste anledninger, velsignelser og kraft. Eksempelvis vil de som mottar prestedømmet eller prestedømmets ordinanser ved å lyve om sin verdighet, ikke motta disse ordinansenes velsignelser, men vil miste velsignelsene. Vi kan ikke lure Herren. ikke kunne kommunisere? 1. Mosebok 11 forteller hvordan og hvorfor vi har forskjellige språk på jorden. 1. Mosebok 11:1 9 Godt (v. 3) Fullstendig Jordbek (v. 3) Et tjærelignende stoff Hva er din «regnbue»? 1. Herren ga Noah et tegn, eller en påminnelse, om pakten han gjorde. Tegnet hjalp Noah til å huske hvor barmhjertig Herren var mot ham. Skriv ned noe som forteller deg hvor barmhjertig Herren er mot deg. 2. Hvordan kan nadverden være det samme for oss som regnbuen var for Noah? 1. Mosebok 11:10 32 Abrahams genealogi Noah Sem 1. Mosebok 10 Tarah Sønn i niende ledd etter Noah (Se 1. Mosebok 11:10 26) Noahs etterkommere I 1. Mosebok 10 finner vi navnene på etterkommerne av Noahs sønner gjennom flere generasjoner: Jafet (se v. 2 6), Kam (se v. 6 20) og Sem (se v ). Etter dette kapitlet er Bibelen hovedsakelig beretningen om noen av Sems etterkommere. Uttrykket semitt, som vanligvis henspiller på jødene, betyr «en etterkommer av Sem». Abram (Abraham) Giftet seg med Sarai (Sara, som var Harans datter; se 1. Mosebok 11:29; 20:12) Milka Nakor Giftet seg med Milka (Harans datter; se 1. Mosebok 11:29) Lot (se 1. Mosebok 11:27 29) Jiska Haran Sarai (Sara) 1. Mosebok 11 Babels tårn Har du noen gang forsøkt å kommunisere med en som ikke snakker samme språk som deg? Hvor mye kunne du få gjort hvis alle elevene i en skole snakket forskjellige språk og 22 Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Mosebok 11:1 9. Les og sammenlign 1. Les 1. Mosebok 11:1 4 og forklar hva folket i Sinear gjorde i et forsøk på å nå opp til himmelen. 2. Les Ap.gj. 4:12, 2. Ne. 9:41 43; Mosiah 3:17; 5:10 15 og skriv om hvordan vi kan få «et navn» (1. Mosebok 11:4) som vil gi oss adgang til himmelen.

30 Lag en forbindelse til Mormons bok Les 1. Mosebok 11:5 9 for å finne ut hvordan Herren reagerte på at folket forsøkte å gjøre seg et navn og bygge et tårn som nådde til himmelen. Les deretter Ether 1:33 43 og skriv et sammendrag i notatboken om hva som skjedde med en gruppe mennesker på den tid som er omtalt i 1. Mosebok. Hva tror du? Forklar hvorfor du tror det Herren gjorde i 1. Mosebok 11:1 9, var en velsignelse for folket. Som nevnt i innledningen til 1. Mosebok (se «1. Mosebok, Moses og Abraham» på s. 9), mottok Joseph Smith mer av det profeten Abraham hadde skrevet og undervist om, ved at han oversatte noen papyrusruller han mottok mens han bodde i Kirtland, Ohio. Abrahams bok betraktes ikke som en del av Joseph Smiths oversettelse av Bibelen, men Abraham 1 2 hjelper oss til å få større forståelse av det vi leser om i 1. Mosebok 12. Arving (v. 2) En person som har rett til å motta velsignelser eller en arv fra en annen fordi han eller hun er et barn, en nær slektning eller en person som giveren har tillit til Meddelt (v. 3) Gitt Beskikket (v. 4) Kalt, ordinert Etterkommerne (s. 4) Barn, barnebarn osv. Hedninger (v. 5, 7) De som ikke tilber den sanne og levende Gud Dyd (v. 11) Renhet, lydighet mot lover og bud som gjelder seksuell renhet Øvet vold mot meg (v. 12) Grep meg med makt Fremstillingen (v. 12) Tegningen Deres lignelse (v. 14) Hvordan de ser ut Skikkelsene (v. 14) Tegn og tegninger Fra denne linje utgikk (v. 22) Fra denne person kom Vedble (v. 22, 24) Fortsatte Patriarkalsk (v ) Fra far til sønn Skildre (v. 28) Beskrive Hendelsesforløpet (v. 28) Historien Etterslekt (v. 31) Barn og barnebarn, etterkommere Kan folk være rettferdige hvis de bor i hjem hvor det ikke oppmuntres til rettferdighet eller hvor de blir forfulgt av sine egne foreldre hvis de er rettferdige? Hva måtte i så fall disse menneskene gjøre for å overvinne ugudelig påvirkning? Den store profet Abraham, som ble kalt «Guds venn» (Jakobs brev 2:23), vokste opp under nettopp slike forhold. I hele sitt liv overvant han de utfordringer han møtte i sin ungdom, og var et så rettferdig forbilde at Gud lovet ham at alle som tar imot det sanne evangelium, ville bli kalt hans barn, og at Jesus Kristus ville bli født som en av hans etterkommere. Når du leser om Abraham i de neste kapitlene av Abrahams bok og 1. Mosebok, kan du se etter hva han gjorde for å overvinne sine utfordringer og bli en av historiens største profeter. Abraham 1 Abraham 1 Abraham ønsker å motta prestedømmet Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer Abraham 1. Hvilke velsignelser søker du? 1. Eldste Neal A. Maxwell har sagt: «Det er hva vi bevisst ønsker over tid som vil avgjøre hva vi til sist vil bli og hva vi vil motta i evigheten» (Lys over Norge, jan. 1997, side 20). Les Abraham 1:2 4 og skriv ned hvilke velsignelser Abraham «søkte etter» og «ønsket». Du kan også understreke dem i dine standardverker. 2. Velg noe fra denne listen som du også ønsker eller søker etter, og forklar hvorfor. Du skulle legge merke til at til slutt i vers 2 får vi vite at Abraham oppnådde det han søkte etter. Hans liv er et forbilde for hvordan du kan motta de samme velsignelser som han søkte etter. Hvorfor blir de rettferdige forfulgt? 1. Finn frem til hvorfor de tre jomfruene og Abraham ble forfulgt, og sammenlign disse begrunnelsene med hvordan du tror rettferdige mennesker av og til blir forfulgt. 2. Forklar hvorfor du tror det lønner seg å leve rettferdig selv om du blir forfulgt. Skriv versene med dine egne ord Skriv Abraham 1:18 19 med dine egne ord, og fortell både hva Herren lovet Abraham og hvilke ansvarsoppgaver Abraham fikk. Oppholdssted (v.1) Stedåbo Fedrenes velsignelser (v. 2) Prestedømmets ordinanser og pakter 23

31 I Abraham 1 leser du om at Abraham ønsket å motta bestemte velsignelser fra Herren og om hvordan han begynte å motta noen av disse velsignelsene (se spesielt vers 18 19). I Abraham 2 lovet Herren Abraham flere velsignelser. Mens du leser, kan du se etter hva Abraham gjorde for å vise at han var trofast og verdig til å motta slike løfter fra Gud. Abraham 2 Abraham mottar pakter fra Gud Se etter bevis 1. Les Abraham 2:1 17 og finn bevis for at Abraham trodde på og hadde tillit til Gud. Skriv disse bevisene ned i notatboken. 2. Skriv om hva du tror en annen kunne finne i ditt liv som viser at du følger Gud og tror på og har tillit til ham. Skriv ned eksempler fra ditt eget liv som er paralleller til hvordan Abraham viste sin tro på Gud, eller skriv ned noe fra ditt eget liv som du skulle ønske var på linje med det eksempel Abraham viste på tro. Bruk alle ordene Bruk alle disse ordene for å skrive en setning eller to som oppsummerer hva Herren lovet Abraham i Abraham 2:8 11: velsigne, slekt, kall, prestedømme, evangelium, far, slekter, frelse. Abraham 2 Avtok (v. 5) Begynte å lette Besluttet (v. 6) Har bestemt Bære frem mitt navn (v. 6) Være min representant (i likhet med en misjonær), vitne om meg Over all måte (v. 9) Som ikke kan måles Oppriktig (v. 12) Ærlig De sjeler vi hadde vunnet (v. 15) Mennesker som ble omvendt til evangeliet 1. Mosebok La det ikke være trette Abraham 2 Hvor foregikk Abrahams historie? Se Veiledning til Skriftene, kart 1. Abraham 2:8 11 Pakten med Abraham Du kan lese mer om pakten med Abraham i Veiledning til Skriftene under «Pakten med Abraham». I 1. Mosebok 17 kommer du til å lese mer om Abrahams pakt. Abraham 2:22 25 Hun er min søster Noen undrer seg over hvorfor Abraham kalte Sarai for sin søster. Den første og viktigste grunnen er at Gud ba ham om å gjøre det. Men det er også nyttig å vite at i det hebraiske språk finnes det ikke egne ord for datterdatter, sønnesønn, fetter, kusine, niese og nevø. De vanlige uttrykkene sønn, datter, bror og søster ble brukt om slektskapsforhold i familien. Fordi Sarai var datter av Abrahams bror Haran, kunne hun også bli kalt hans søster. Det kan synes merkelig at egypterne ikke syntes det var riktig å bedrive hor med en manns hustru, men at de tilsynelatende ikke hadde noen betenkeligheter med å drepe en mann slik at de «på lovlig vis» kunne gifte seg med hans hustru. Det er viktig å merke seg at hvis Abraham hadde mistet livet på dette tidspunkt, ville Herrens pakt med ham ikke kunne ha blitt oppfylt. Derfor fortalte Herren ham hva han skulle si i dette tilfellet for å redde sitt liv og oppfylle pakten. I 1. Mosebok 12 finner du noen av de samme begivenheter du kan lese om i Abraham Mosebok 12 forteller konkret om det sted hvor Abraham bygget et alter og tilba Herren (se 1. Mosebok 12:8), og forteller også detaljert om hva som skjedde da Abraham kom til Egypt og fortalte Farao at Sara var hans søster (se 1. Mosebok 12:14 20). Som du vil se i 1. Mosebok, kalles Abraham for «Abram» og Sara for «Sarai» frem til kapittel 17. Når du leser 1. Mosebok 17, vil du finne ut mer om hvorfor navnene deres ble forandret. Abraham vokste opp i en familie hvor hans far forfulgte ham fordi han var trofast mot Gud. Lots far (Haran) døde til og med før Lots bestefar (Tarah). Både Abraham og Lot hadde prøvelser. De tilbragte mye tid sammen mens de flyttet ut av Ur, videre til Egypt og til slutt til det lovede land, Kana an. Imidlertid artet deres liv seg svært forskjellig, og vi kan undres over hvorfor Abrahams og Lots liv var så forskjellig all den stund de vokste opp under like forhold. Når du leser de neste 6 8 kapitlene i 1. Mosebok, kan du se etter valg som Abraham og Lot tok, og hvordan disse beslutningene påvirket dem over tid. 24

32 1. Mosebok 13 Trette (v. 7 8) Strid Løftet sine øyne (v. 10) Så seg omkring Utfør aktivitet A og deretter enten aktivitet B eller C når du studerer 1. Mosebok 14: Hvem var Melkisedek? Les «Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» for 1. Mosebok 14:25 40, Alma 13:14 19, Lære og pakter 84:14, 107:1 4, 138:41. Fortell hvem Melkisedek var og hvorfor du tror Abraham betalte tiende til ham og ble velsignet av ham. Hjelp en venn Skriv om hvordan du kunne bruke historien om Abraham og Lot i 1. Mosebok 13:5 13 til å hjelpe en venn å løse et problem han eller hun har med å komme overens med en av foreldrene eller et annet familiemedlem. Få hjelp fra Det nye testamente Les Hebreerbrevet 11:8, 10, og fortell hva som kan ha motivert Abraham til å løse sitt problem slik han gjorde i dette kapitlet. 1. Mosebok 14 Abraham møter Melkisedek Trekk din egen konklusjon Byen Sodoma var kjent for sin rikdom og mange verdslige fornøyelser samt for sin store ugudelighet. Hva lærer Abrahams handlemåte overfor kongen av Sodoma oss om hans verdinormer og hengivenhet til Gud? Når du skal besvare dette spørsmålet, kan du tenke over hva Abraham kunne ha oppnådd fra kongen i Sodoma. Vurder også det prinsipp vi finner i Moroni 10:30. Tegn Tegn noe som forestiller eller symboliserer historien om Abraham i 1. Mosebok 14: Mosebok 15 En pakt blir bekreftet I 1. Mosebok 13:12 leser vi at Lot «flyttet sine telt så langt som til Sodoma». I 1. Mosebok 14:12 leser vi at han «bodde i Sodoma». Følgelig ble han fange da det oppsto strid mellom landets forskjellige konger på den tid. Abraham var tilsynelatende ikke berørt av krigen før Lot ble tatt til fange. 1. Mosebok 14:1 12 forklarer hvordan de forskjellige kongene opprettet militære allianser for å beskytte seg og seire i krig. På denne tiden var det slik at hvis en konge gjorde en annen konge en tjeneste, ble det forventet noe til gjengjeld. Når du leser 1. Mosebok 14:13 24, kan du legge merke til hva Abraham gjorde for å hjelpe Lot og hva Abraham syntes om å motta heder, makt, penger eller smiger fra mennesker med verdslig makt. Sammenlign denne reaksjonen med hvordan han mottok og hedret en mann som hadde makt og myndighet fra himmelen. Tidligere i Abrahams liv lovet Herren ham mange ting angående hans etterkommere, blant annet at de ville bli like tallrike som «jordens støv» (1. Mosebok 13:16). Når vi er kommet frem til den tid vi leser om i 1. Mosebok 15, hadde Abraham og Sara fremdeles ikke fått noen barn. I dette kapitlet hjelper Herren Abraham til å forstå at de løfter han hadde fått, fremdeles ville bli oppfylt. 1. Mosebok 14:13 24 Forbundsfeller (v. 13) Sto sammen og hadde en avtale om å hjelpe hverandre Slo (v. 15) Overvant Gods (v. 16, 21) Ting som var blitt tatt Slått (v. 17) Drept Løfter min hånd (v. 22) Avlegger et løfte eller inngår en pakt 25

33 1. Mosebok 15 om å være lydig mot Herren og oppfylle hans pakter. Når du leser dette kapitlet, kan du tenke over hva Hagar kan ha følt igjennom denne korte beretningen. Den som skal overta mitt hus (v. 2) En tjener over de andre tjenerne En som er født i mitt hus (v. 3) En som er født av en av mine tjenere Liv (v. 4) Legeme Kvige (v. 9) Ung ku (som ikke har hatt kalv) Fare til dine fedre (v. 15) Dø Fylt sin ondskaps mål (v. 16) Begått all den synd de kan 1. Mosebok 15:6 Hjelp fra Veiledning til Skriftene Veiledning til Skriftene, utdrag fra JSO av Bibelen, gir nyttige tilføyelser til 1. Mosebok Mosebok 16 Trellkvinne (v. 1) Tjener Frue (v. 4, 8) Kvinne som eier en tjener Ringeakter (v. 5) Ser ned på, hater Bøy deg under hennes hånd (v. 9) Ydmyk deg og gjør som hun sier 1. Mosebok 15:9 17 Hva gjorde Abraham i disse versene? Disse versene i 1. Mosebok 15 forteller om en gammel skikk i Midtøsten som besto i å inngå eller «skjære over» en pakt. Etter at vedkommende hadde inngått pakten, skar han dyret (eller dyrene) i to og gikk mellom de to delene som om han ville si: «Måtte jeg bli som dette dyret hvis jeg ikke holder min pakt.» I dette tilfellet forestilte den brennende lampen at Herren var tilstede og forsikret Abraham om at Herren ville oppfylle sin pakt. Erkjenn Guds kjærlighet Midt i en vanskelig prøvelse lærte Hagar noe som kan hjelpe oss alle til å holde ut prøvelser. Skriv om hva som har gjort størst inntrykk på deg i 1. Mosebok 16 og som viser at Gud elsket Hagar, og at Hagar godtok hans kjærlighet. 1. Mosebok 17 Forklar symbolikken Understrek ordene i 1. Mosebok 15:1 som forteller hva Herren sa han var for Abraham. Skriv om hvordan Herren er det samme for dem som inngår og holder pakter de inngår med ham. Fullfør disse setningene 1. Abraham var bekymret for at... (se v. 3, 7 8) 2. Herren forsikret Abraham ved at han... (se v. 1, 17) 1. Mosebok 16 Abraham gifter seg med Hagar I 1. Mosebok 15 leser vi om Abrahams tvil og bekymringer. I 1. Mosebok 16 får vi vite litt om hvilke følelser Sara kan ha hatt. Herren befalte Sara å gi Abraham Hagar til hustru og befalte Abraham å ta Hagar til hustru (se L&p 132:34 35). Selv om det kan ha vært vanskelig for henne, viste Sara ved å gjøre dette for Abraham hvor sterkt hennes ønske var Pakten med Abraham I 1. Mosebok 17 velsignet Gud Abraham nok en gang og ga ham flere løfter om de velsignelser han og hans etterkommere ville motta. Som han gjør med oss, ga Herren Abraham løfter og velsignelser trinn for trinn, litt mer hver gang. En fellesbetegnelse på alle de løfter, velsignelser og pakter som ble gitt til Abraham, er «Abrahams pakt». Eldste Russell M. Nelson har foretatt en oppsummering av løftene i Abrahams pakt: «Pakten... er av overordentlig stor betydning. Den inneholdt flere løfter: Abrahams etterkommere skulle bli utallige, berettiget til å få evig avkom og ha prestedømmet. Han skulle bli far til mange folk. Kristus og konger skulle komme gjennom Abrahams slektslinje. De skulle arve bestemte land. Alle jordens nasjoner skulle bli velsignet ved hans ætt. Pakten skulle være evigvarende endog gjennom tusen slekter.» (Lys over Norge, juli 1995, side 33.) 26

34 Eldste Bruce R. McConkie forklarte hvordan velsignelser ble gitt til Abraham: «Abraham mottok først evangeliet ved dåp (som er frelsens pakt); deretter ble Det høye prestedømme overdratt til ham, og han inngikk celestialt ekteskap (som er opphøyelsens pakt), og derved ble han forsikret om at han ville få evig avkom. Til slutt ble han lovet at alle disse velsignelser ville bli tilbudt alle hans etterkommere på jorden. (Abr. 2:6 11; L&p 132:29 50.)......De deler av pakten som gjelder personlig opphøyelse og evig avkom, blir fornyet med alle medlemmer av Israels hus som inngår celestialt ekteskap.» (Mormon Doctrine, s. 13.) Fordi alle Kirkens medlemmer er Abrahams etterkommere gjennom pakten, skulle vi nøye studere de pakter Herren inngikk med Abraham, og se hvordan de gjelder for oss. 1. Mosebok 17 Gjøre deg overmåte fruktbar (v. 6) Sørge for at du får mange etterkommere 1. Mosebok 17:9 14 Omskjærelse Omskjærelse var tegnet eller kjennetegnet på den pakt Gud inngikk med Abraham. Omskjærelse symboliserte renhet for Gud og var også en symbolsk påminnelse om de løfter Herren ga til Abraham angående hans avkom. Du kan lese mer om omskjærelse i Veiledning til Skriftene. Omskjærelse forlanges ikke i dag. Gjøre deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg (v. 6) Mange nasjoner og konger vil være dine etterkommere Fór opp (v. 22) Forlot Finn frem til hva pakten inneholdt En pakt er en avtale mellom to parter, der begge parter lover å gjøre bestemte ting. I en pakt i evangeliet fastsetter Gud alltid betingelsene eller hva som må gjøres og mottas som en del av pakten, og mennesket går med på å adlyde disse betingelsene. 1. Hva ba Herren Abraham om å gjøre for å motta denne pakten? (se v. 1, 10). 2. Hva lovet Herren Abraham? (se v ). Sørg for å lese alle henvisninger i JSO til disse versene i Veiledning til Skriftene, og før dem opp som en del av listen. 3. Les 1. Mosebok 12:1 3; 13:14 16; 15:1 7; Abraham 1:18 19; 2:9 11. Legg til de løfter som er gitt i den listen du påbegynte ovenfor. Ordne oversikten Pakten med Abraham Landområde Prestedømme og evangeliet Etterkommere Frelse Hva betyr et navn? Det er fire grunnleggende kategorier av velsignelser i Abrahams pakt: Landområde, etterkommere, prestedømme og evangeliet, og frelse. Ta frem listen du laget under aktivitet A ovenfor, og ordne dem etter kategori. Hvis du synes at en velsignelse passer under mer enn en kategori, fører du den opp under alle aktuelle kategorier. Legg merke til at Abrahams og Saras navn ble forandret som en del av pakten (Se 1. Mosebok 17:4 8, 15 16). En fotnote i den engelske SDH bibelutgaven slår fast at Sara betyr «prinsesse». 1. Hva ville du synes om å få et navn som det Sara fikk? Hvorfor? 2. På hvilken måte var Saras navn et ytterligere vitnesbyrd om Guds løfter? For hvem er hun en prinsesse, og hva lærer dette oss om hvem hun kan bli? 3. Hva kan vil lære om oss selv av de navn Gud ga dette gode ekteparet, all den stund Kirkens medlemmer er Abrahams og Saras barn? 4. På hvilke måter utgjør det å motta et navn en del av de pakter vi inngår i dag med Herren for å bli hans folk? (Se 2. Nephi 31:13, 17 20; Mosiah 18:8 10; Moroni 4:1 3). 5. Hvilket nytt navn mottar vi når vi blir døpt og tar del i nadverden? Hva tror du er det betydningsfulle ved at vi påtar oss dette navnet? 1. Mosebok 18 «Skulle noen ting være umulig for Herren?» I 1. Mosebok 17 lovet Herren Abraham at Sara skulle føde en sønn. Vi leser hvordan Abraham reagerte på dette løftet. I 1. Mosebok 18 finner vi ut hvordan Sara reagerte da hun fikk høre om dette samme løfte. 27

35 1. Mosebok 18 Gå ikke forbi (v. 3) Forlat ikke Kna (v. 6) Lag en deig av det Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis (v. 11) Sara var for gammel til å få barn Herre (v. 12) Ektemann Gjøre rettferd og rett (v. 19) Leve rettferdig og hjelpe andre Klageropet (v. 20) Det som blir sagt om synden og ugudeligheten Umåtelig svær (v. 20) Fryktelig 1. Mosebok 18:1 22 Hvem besøkte Abraham? I 1. Mosebok 18:1 står det at Herren viste seg for Abraham. Dette betyr ikke at Herren var en av de tre menn som besøkte ham. Joseph Smiths oversettelse forteller at disse tre var hellige menn som hadde prestedømmet og var Herrens offisielle representanter. 1. Mosebok 18:20 Sodomas og Gomorras synder Når vi leser 1. Mosebok 19, vil vi lære at en av disse byenes største synder var umoral. Esekiel 16:48 50 hjelper oss å forstå at folket i Sodoma og Gomorra var fulle av stolthet, uvillige til å ta hånd om de fattige og trengende de hadde blant seg, og de var dovne. 1. Mosebok 18:23 33 På grunn av de rettferdige kan de ugudelige bli spart Les Alma 10:20 23 for å lære mer om prinsippet å spare de ugudelige. Besvar Herrens spørsmål Se om de på alle vis handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg (v. 21) Finne ut om de har gjort alt det folk sier de gjorde Kanskje (v. 24, 28 32) Hva om Det være langt fra deg å handle på dette vis (v. 25) Du gjør da aldri noe slikt Støv og aske (v. 27) Ingenting sammenlignet med Gud Talt ut (v. 33) Var ferdig med å tale 1. Legg merke til at spørsmålet i 1. Mosebok 18:14 ikke blir besvart. Finn svaret i Lukas 1:37 og forklar deretter svaret. 2. Skriv om en opplevelse du eller en du kjenner har hatt som viser at «ingenting er umulig for Herren» (v. 14). 1. Mosebok 19 Sodoma og Gomorra I 1. Mosebok 14:12 står det at Lot «bodde i Sodoma». I 1. Mosebok 18 stanset sendebud fra Gud hos Abraham på vei til Sodoma og Gomorra, og Abraham fikk vite om Guds plan om å ødelegge Sodoma og Gomorra. 1. Mosebok 19 forteller hva som skjedde da sendebudene kom for å hjelpe Lot og hans familie med å forlate Sodoma og Gomorra før ødeleggelsen fant sted. Selv om Lot var i stand til å unnslippe før Sodoma og Gomorra ble ødelagt, hadde noen av hans familiemedlemmer vennet seg til å leve ugudelig slik de gjorde i Sodoma og Gomorra. De ble ødelagt fordi de ikke ville følge rådet om å dra. 1. Mosebok Et løfte blir oppfylt I 1. Mosebok 20 ba Gud Abraham igjen om å redde sitt liv ved å si at Sara var hans søster. Som følge av dette kunne Herren hjelpe Abimelek og hans familie til å forstå at Abraham var en profet. Medlemmene av Abimeleks familie ble velsignet fordi han trodde at Abraham var en Guds mann og en profet. Av og til blir vår tålmodighet og vår tro satt på prøve når vi venter på at Herrens løfter skal bli oppfylt. 1. Mosebok 21 forteller historien om hvordan Guds løfte til Abraham og Sara om at hun skulle føde en sønn, ble oppfylt. Det vi leser om i 1. Mosebok 21, fant sted da Abraham var 100 år og Sara var 90. Kunne det være noen tvil om at deres sønns fødsel var noe mindre enn et mirakel og en velsignelse fra Gud? Velg de beste ordene Etter å ha lest 1. Mosebok 18:16 33 kan du tenke nærmere over hva du lærer om Abrahams og om Guds karakter. Velg to ord fra disse versene som du synes best beskriver Abraham og to ord som best beskriver Guds personlighet. 28

36 n 1. Mosebok 21 Så til (v. 1) Velsignet Avvent (v. 8) Fikk ikke lenger morsmelk Trellkvinne (v. 10, 12 13) Tjener Skriv et brev Forbi med vannet (v. 15) Ikke mer vann igjen Bueskudd (v. 16) Så langt en person kunne skyte en pil Forestill deg at du er enten i Abrahams eller Saras sted, og skriv et brev til en venn hvor du forteller historien om Isaks fødsel. Ta med detaljer i historien tilbake til den tid da Sara trodde hun aldri kunne få barn, og fortell hvordan du selv ville ha følt det på de forskjellige stadier av beretningen. 1. Mosebok 22 Isak er offeret Gud prøver oss alle. Ikke for selv å få kunnskap, for han vet alle ting på forhånd. Han kjenner alles liv og alt dere vil gjøre. Men han prøver oss til vårt eget beste så vi selv kan vite... Han krevde at Abraham skulle gjennomgå denne prøven fordi han ville gi ham herlighet, opphøyelse og ære. Han ville gjøre ham til konge og prest og dele med ham den herlighet, makt og det herredømme han selv var i besittelse av.» (George Q. Cannon, i Conference Report, april 1899, 66.) Eldste Neal A. Maxwell anskueliggjorde disse sannheter for oss da han sa at «vårt liv kan... ikke både være fylt med tro og fritt for stress... Hvordan kan du og jeg da virkelig forvente at vi skal gå troskyldige gjennom livet som om vi skulle si: Herre, gi meg erfaring, men ikke sorg, ikke smerte, ikke motstand, ikke svik, og la meg absolutt ikke bli sviktet. Hold borte fra meg, Herre, alle de erfaringer som gjorde deg til det du er! La meg deretter komme og leve sammen med deg og få full del i din glede!» (Lys over Norge, juli 1991, side 84.) Profeten Joseph Smith sa at vi ved å ofre vil få større tro. Hvordan tror du f.eks. din tro på Gud ville ha vokst hvis du hadde fått den erfaring Abraham fikk? Han ville ikke ha vokst i tro hvis han hadde nektet å gi det offer Gud befalte. Joseph Smith sa: «En religion som ikke krever at man ofrer alt, vil aldri ha tilstrekkelig kraft til å frembringe den tro som er nødvendig for liv og frelse.» (Lectures on Faith, [1985], s. 69, se også Lys over Norge, juli 1994, side 35.) Jerusalem på Jesu tid Hvis Herren ba deg om å gi avkall på noe, hva ville være aller vanskeligst for deg å gi slipp på? Ville du gjøre det? Hvorfor? 1. Mosebok 22 forteller historien om en av de største prøver Gud noensinne har gitt noe menneske. Før du leser kapittel 22, kan du lese hva Herren sa til Kirkens medlemmer i L&p 101:4 5. Mens du leser 1. Mosebok 22, kan du sette deg i enten Abrahams eller Isaks sted og vurdere hva du ville ha tenkt på de enkelte steder i beretningen. Frelserens korsfestelse Høyden Golgata Salomos tempel d a K e d r o n l e Getsemane Oljeberget og Moriafjellet, Jehovah-jireh Veien til Betania og Jeriko 1. Mosebok 22 Frykter (v. 12) Viser ærbødighet, kjærlighet og respekt Ta sine fienders porter i eie (v. 17) Få makt over Veien til Betlehem og Hebron Veien til Dødehavet 1. Mosebok 22 Hvorfor ba Herren Abraham om å ofre Isak? «Hvorfor ba Herren Abraham om noe slikt? Fordi han visste hva hans fremtid ville bli og at han ville bli far til utallige etterkommere, ville han sette ham på prøve. Gud gjorde ikke dette for sin egen skyld, for i sin forutkunnskap visste han hva Abraham kom til å gjøre. Men hensikten var å innprente Abraham noe og gjøre det mulig for ham å oppnå kunnskap som han ikke kunne få på noen annen måte. Det er derfor 1. Mosebok 22:14 Hvor var Jehovah-jireh, og hva betyr navnet? Abraham kalte stedet hvor han bygget offeralteret, for «Jehovah-jireh», som var en profeti om at Herren senere ville bli sett på dette samme fjellet. Dette samme høydedraget, som vanligvis kalles Moriafjellet (se 1. Mosebok 22:2), var stedet hvor Salomos tempel lå og hvor Frelseren ble korsfestet. 29

37 Sammenlign løftene Les hvilke løfter Gud ga til Abraham i 1. Mosebok 12:2 3; 13:14 16; 15:5; 17:2, 4, 7. Sammenlign dem med hva Gud lovet Abraham i 1. Mosebok 22: På hvilke måter er de like eller ulike? Fordyp deg i og skriv om hvordan vi ved å bli prøvet og testet blir styrket i vår tro Hvordan styrker slike prøvelser som den Abraham og Isak hadde, vår tro på Kristus? Noe av det du finner i avsnittet ovenfor kan hjelpe deg til å finne svaret. Utfør tre av følgende fem aktiviteter (A E) når du studerer 1. Mosebok Mosebok 23 Et symbol på Kristus 1. Les Jakobs bok 4:3 5 og forklar hva vi lærer om historien om Abraham og Isak. Abraham og Isak Guds Sønn blir ofret Finn og skriv ned eksempler 2. Skriv ned så mange detaljer du kan om historien om Abraham og Isak som lærer oss noe om Jesu Kristi forsoning. Du kan ordne opplysningene i en oversikt som anvist. 1. Skriv en liste over alt du kan finne i 1. Mosebok 22:1 14 som viser at Abraham var lydig, trofast og hengiven overfor Gud. 2. Velg et punkt fra listen som spesielt gjør inntrykk på deg, og skriv om hvordan du kunne anvende dette i ditt eget liv. Fordyp deg, og skriv om offer 1. Hvorfor tror du Abraham var villig til å ofre sin sønn? 2. Hva er det Herren ber deg om å ofre? (se 3. Nephi 9:19 20). 3. Hvorfor ville noen være villig til å ofre til Gud? Mens du tenker nærmere over hva du skal svare på disse spørsmålene, kan du vurdere følgende uttalelse av profeten Joseph Smith: «Hvis et menneske skal gi avkall på alt, sin karakter og sitt omdømme, sin ære og anerkjennelse, sitt gode navn blant mennesker, sine hus, sine eiendommer, sine brødre og søstre, sin hustru og sine barn, ja, til og med sitt eget liv,... da krever dette noe mer enn bare tro... på at han gjør Guds vilje. Det kreves faktisk kunnskap og en erkjennelse av at han, når disse lidelser er over, vil gå inn til en evig hvile og få del i Guds herlighet.» (Lectures on Faith, s. 68; se også hva Paulus sier i Hebreerbrevet 11:17 19.) 30 I 1. Mosebok 23 leser vi om at Sara døde. Sara var den første i Abrahams familie som ble begravet i det land Gud lovet ham. Sara dør Presenter Abraham Tenk deg at du leder et møte hvor Abraham er hovedtaler. Skriv om hvordan du ville presentere ham, og ta med hva du synes er de aller viktigste og mest imponerende sider ved hans liv. 1. Mosebok 24 En hustru til Isak Hvilke egenskaper tror du er de viktigste å vurdere når du skal velge en å gifte deg med? Hvem ville du stole på kunne velge en ekteskapspartner til deg? President Spencer W. Kimball har sagt: «Den største enkeltstående faktor som vil påvirke hva du kommer til å bli i morgen, hva du kommer til å gjøre, dine holdninger og din endelige fremtid... er den ene beslutning du tar... når du ber en annen om å bli din livsledsager. Det er den aller viktigste beslutning du tar i hele ditt liv ikke hvor du skal gå på skole eller hvilke fag du skal

38 studere, hva du velger som hovedfag eller hvordan du skal tjene til livets opphold. Selv om alt dette er viktig, er det tilfeldigheter og for intet å regne sammenlignet med den viktige avgjørelse du tar når du ber en annen om å være din ektefelle i all evighet.» (The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball (1982), s. 301.) Å velge en ekteskapspartner er viktig for alle, men spesielt for dem som ønsker å motta de velsignelser som hører inn under Abrahams pakt, og som omfatter løftet om en evig familie. Hvis mann og hustru begge aksepterer og holder Abrahams pakt, som i sin helhet blir mottatt i templet, kan de bli velsignet med en evig familie. Mens du leser, kan du legge merke til hva som ble gjort for at Isak kunne gifte seg i pakten, og hvordan Herren hjalp til med dette. Tenk over hva du er villig til å gjøre for å gifte deg i pakten, og hvordan Herren kan hjelpe deg. 1. Mosebok 24 Ed (v. 8, 41) Bindende løfte Som ikke har tatt sin miskunn... fra min herre (v. 27) Som ennå har medlidenhet med... Slør (v. 65) Ble brukt for å tildekke ansiktet i dette samfunnet tradisjonelt brukt av en ugift kvinne Hva slags person ønsker du å gifte deg med? 1. Lag en liste over hva du lærte om Rebekka i 1. Mosebok 24 som du tror gjorde henne til en god hustru for Isak. 2. Skriv ned hvilket punkt på listen du aller helst vil skal passe på din ektefelle, og forklar hvorfor. 1. Mosebok 25 Hvilken verdi har pakten? oss: Hva synes jeg om å være født i Abrahams pakt, og at den er min arv? Hvor høyt vurderer jeg denne pakten? 1. Mosebok 25:19 34 Barnløs (v. 21) Kunne ikke få barn Fra ditt skjød (v. 23) Du skal føde 1. Mosebok 25:30 34 Esau solgte sin førstefødselsrett I den kultur man hadde i denne tiden, fikk den førstefødte en «fødselsrett» som innebar retten til å presidere i familien og motta dobbel andel av farens gods og landområder når faren døde. Den sønn som hadde fødselsretten, kunne så ta hånd om resten av familien, også farens enke. Den åpenbaringen Rebekka mottok om sine to sønner, forberedte henne sannsynligvis til å forstå at denne tradisjonen ikke nødvendigvis ville gjelde i deres familie. Fødselsretten til pakten fikk man ikke på grunn av fødselsrekkefølge, men på grunn av rettferdighet. Historien i 1. Mosebok 25:29 34 kan hjelpe oss til å forstå hvorfor Rebekka ble bedt om å forvente at den yngste skulle motta fødselsretten. Noen kritiserer Jakob for å «benytte seg av» sin bror, men vi kjenner ikke hele historien. Historien viser hvor liten verdi Esau tilla fødselsretten og de velsignelser som var forbundet med å være den førstefødte sønn i Abrahams paktslinje, og skulle vise at Jakob ønsket disse velsignelsene. Hvordan foregår det i dag? Vilt (v. 28) Kjøtt av dyr Esau hadde jaktet på og felt Esau byttet bort noe som ville være av stor verdi for ham i fremtiden (sin fødselsrett), med noe av liten verdi som han kunne få med en gang og som tilfredsstilte en umiddelbar lyst (sult). Skriv om hvordan du ser folk i dag bytte bort evige muligheter og velsignelser med noe verdslig eller med noe som tilfredsstiller en lyst. 1. Mosebok Mosebok 25 forteller oss at etter at Sara døde, tok Abraham seg en ny hustru og fikk flere barn. Dette kapitlet forteller også om hans død og begravelse. En kort liste over Ismaels etterkommere er også oppgitt, og deretter retter kapitlet søkelyset mot historien om Esaus og Jakobs fødsel. Esau og Jakob var Isak og Rebekkas tvillingsønner. Historien om Esau og Jakob reiser viktige spørsmål som vi alle skulle stille 31 Jakob mottok paktens velsignelser I 1. Mosebok 26 leser vi om at Herren ga Isak fremgang og fornyet Abrahams pakt med ham (se v. 3 5, 23 25). Kapittel 26 forteller også om andre opplevelser Isak hadde som lignet på dem hans far Abraham hadde hatt (se v. 6 11, 19 22, 26 31). De siste versene i kapitlet forteller at

39 Esau bestemte seg for å gifte seg utenfor pakten og hvordan denne beslutningen gjorde Isak og Rebekka bedrøvet. Enkelte mennesker tror de kan motta velsignelser uten å være lydige mot de bud som disse velsignelsene er betinget av, men de tar feil (se L&p 130:20 21). I 1. Mosebok 25:29 34 leser vi om at Esau var mer interessert i å tilfredsstille sine egne umiddelbare lyster enn i ansvarsoppgavene og velsignelsene ved å være den førstefødte sønn i pakten. I 1. Mosebok 26:34 35 viser Esau igjen hvor lite han verdsatte pakten da han valgte seg en hustru utenfor pakten. Når vi vet disse to ting om Esau, er det lettere å forstå hva som skjedde i 1. Mosebok 27. Vi må innse at Esau ikke hadde kvalifisert seg til de velsignelser Isak ønsket å gi ham. Du skulle også legge merke til at det var betingelser knyttet til de velsignelser som ble lovet Jakob i 1. Mosebok 27, det vil si at de ble lovet Jakob på betingelse av at han var trofast mot pakten. Velsignelsene kom ikke automatisk. Når du leser videre i 1. Mosebok 28 35, kan du se etter hva Jakob gjorde for å påse at de lovede velsignelser ble oppfylt. 1. Mosebok 27 Pilkogger (v. 3) Pilholder Overlistet meg (v. 36) Overtatt min plass eller mine ting Sørget for (v. 37) Velsignet River deg løs (v. 40) Får anledning til å slå deg ned i landet Bryte hans åk av din nakke (v. 40) Ikke være hans tjener Harme (v. 44) Vrede I 1. Mosebok 27 ga Isak Jakob en velsignelse og sa han ville ha fremgang og herske over sin eldre bror Esau. Men de største velsignelsene Jakob kunne få, var paktens velsignelser som ble gitt til hans bestefar Abraham og hans far Isak. I 1. Mosebok 28 lærer Herren Jakob mer om pakten og dens velsignelser. 1. Mosebok 28 Bød (v. 1, 6) Befalte Bevare (v. 15) Våke over og velsigne 1. Mosebok 28 Jakobs hellige opplevelse Forferdelig (v. 17) Hellig Minnestein (v. 18, 22) Alter 1. Mosebok 28:10 28 Jakob i Betel Vi er ikke helt sikre på hvordan stigen i Jakobs drøm så ut. Men ihvertfall symboliserer stigen «å stige opp» til himmelen ved hjelp av de midler Gud har tilveiebragt, og som administreres av hans tjenere (engler). 1. Mosebok 27 En stjålet velsignelse? Selv om Isak trodde han velsignet Esau, forandret han ikke velsignelsen og forbannet ikke Jakob da han forsto at han hadde gitt velsignelsen til Jakob (se 1. Mosebok 27:33). Øyensynlig forsto Isak at Herren hadde inspirert ham til å velsigne riktig person. Historien om Jakob og Isak hjelper oss å forstå at Herren inspirerer sine tjenere til å gjennomføre hans vilje til tross for deres svakhet eller ufullstendige kunnskap om en situasjon. I den tid vi hører om i 1. Mosebok 27, ble Jakob lovet velsignelser, men disse ble ikke oppfylt før han var lydig mot de bud som gjorde det mulig for ham å få del i velsignelsene. Gi råd til Esau Tenk deg at du er Esaus venn og får anledning til å snakke med ham etter det som har skjedd i 1. Mosebok 27. Med utgangspunkt i det du har lært av 1. Mosebok 25 27, hjelper du Esau til å forstå hvorfor Jakob mottok paktens velsignelser, og foreslår hva Esau burde gjøre. Eldste Marion G. Romney har forklart at trinnene på stigen representerer pakter vi inngår med Gud som bringer oss nærmere ham. Han sa også: «Templer er for oss alle det samme som Betel var for Jakob» («Temples The Gates to Heaven», Ensign, mars 1971, s. 16). Templer er «Herrens fjell» hvor vi går for å løfte oss opp over det som er av denne verden, komme nærmere Gud og himmelen, og lære hvordan vi kan komme inn i hans nærhet for all evighet. De ordinanser vi mottar i templet, er helt avgjørende for vår opphøyelse, og derfor er templet «porten» inn til Gud og evig liv. 32

40 Utfør en av følgende aktiviteter (A B) når du studerer 1. Mosebok 28. Finn frem til løftene Isaac The Lord Jacob Isak Herren Jakob promised promised promised lovet Jakob lovet Jakob lovet Herren Jacob Jacob the Lord (se v. 3 4) (se v ) (se v ) (see vv. 3 4) (see vv ) (see vv ) I 1. Mosebok 28 lovet Isak Jakob visse velsignelser, Herren lovet Jakob visse velsignelser, og Jakob lovet Herren at han ville gjøre visse ting. Finn frem til løftene i dette kapitlet og sett dem inn i en oversikt som anvist. Fullføre hennes bryllupsuke (v ) Være gift med henne og vente til ekteskapsfestlighetene, som varte en uke, var slutt, før de gjorde noe mer Lea Laban Nakor Betuel Rakel Rebekka Tarah Abraham Isak Jakob Åpnet hennes morsliv (v. 31) Velsignet henne så hun kunne få barn Barnløs (v. 31) Kunne ikke få barn Haran Lot Milka Sarai Jiska Tegn din stige opp til himmelen 1. Tegn en stige (maken til en av dem som er vist ovenfor) i notatboken. Skriv på avsatsene eller trinnene hvilke ordinanser du må motta og hvilke pakter du må inngå med Gud for å arve evig liv. 2. Vis tegningen til dine foreldre eller til ledere i Kirken så de kan se om du har utelatt noe. 3. Skriv om hva du holder på med i øyeblikket for å motta disse paktene, eller hva du gjør for å bli verdig til å motta velsignelsene i de pakter du allerede har inngått. 1. Mosebok 29 Jakobs barn, del 1 I 1. Mosebok 32 leser du om hvordan Herren forandret Jakobs navn til Israel. Vi omtaler ofte i Kirken «Israels tolv stammer», som viser til Jakobs (Israels) tolv sønner og deres etterkommere. 1. Mosebok forteller historien om Jakobs ekteskap og om at elleve av hans tolv sønner ble født. Utfør enten aktivitet A eller B når du studerer 1. Mosebok 29 Sett deg i deres sted Tenk deg at du er Jakob, Lea eller Rakel. Skriv til en nær venn eller et medlem av familien som bor på et annet sted, og fortell historien i 1. Mosebok 29 som om du var denne personen. Hva er prisen for et godt ekteskap? 1. I fordums tid betalte en mann kvinnens far for retten til å gifte seg med hans datter. Fordi Jakob hadde lite eller ingenting, hva måtte han så gjøre for å betale for retten til å gifte seg med Lea og Rakel? 2. Forklar hvorfor du ville eller ikke ville være villig til å gjøre det Jakob gjorde for å få en bestemt ektefelle. 3. Skriv om hva du tror «prisen» er i dag for et godt, evig ekteskap. 1. Mosebok 29 Høylys dag (v. 7) Solen står høyt på himmelen, midt på dagen Matte øyne (v. 17) Vakre og slørete øyne Gå inn til henne (v. 21) Være hennes ektemann (bokstavelig talt gå inn i hennes telt og bo sammen med henne) 33

41 1. Mosebok 30 Jakobs barn, del 2 1. Mosebok 31 Jakob forlater Padan-aram 1. Mosebok 30 Livsfrukt (v. 2) Barn Føde på mine knær (v. 3) Føde barn for meg som min tjener Alruner (v ) Plante som man trodde kunne øke fruktbarheten. Dens 1. Mosebok 30:25 43 Jakob får stor fremgang I 1. Mosebok 30 leser vi at Jakob ønsket å vende tilbake til sin fars land. Han spurte Laban om han kunne ta med seg det han hadde skaffet seg ved eget arbeid. På en mirakuløs måte lot Herren Jakob få stor fremgang, slik at han kunne ta med seg mye mer enn Laban var villig til å gi ham. Jakobs barn Lag en oversikt over Jakobs sønner maken til den som er vist nedenfor. Du må også se i 1. Mosebok 29:31 35 for å fullføre oversikten. Jakobs siste sønn, Benjamin, ble ikke født før senere i Jakobs liv, og historien om Benjamins fødsel finner vi i 1. Mosebok 35. Du kan sette en åpen plass i oversikten og føre ham inn senere. Sett opp sønnene i den rekkefølge de ble født, slik det står i Skriften. Du kan også sette en strek under eller utheve hver enkelt sønn første gang navnet forekommer i versene. Hvis du merker din bibel på denne måten, vil du raskt kunne se hvert enkelt navn neste gang du leser. Barnets navn Ruben Simeon Mor Lea Hva navnet betyr Hvorfor han fikk dette navnet Se, en sønn menneskelignende rot ble tillagt stor betydning i middelalderens magi Åpnet hennes morsliv (v. 22) Velsignet henne så hun kunne få barn Selv om hun følte at Jakob ikke var glad i henne, var Lea likevel glad for at hun kunne føde Jakob en sønn. I 1. Mosebok 31 befaler Herren Jakob å vende tilbake til det land hvor han var født, og som ifølge pakten var lovet ham. Da Jakob satte kursen hjemover, ble Laban og hans sønner og tjenere svært oppskaket. De følte at Jakob tok med seg ting som tilhørte Laban, og de var misunnelige på grunn av måten Gud hadde gitt Jakob fremgang på. Laban var også sint fordi Jakob tok med seg hans døtre. Men vi leser også at Laban behandlet Jakob og sine egne døtre urettferdig i de 20 år Jakob bodde hos dem. Han nektet faktisk også sine døtre deres rettmessige eiendomsarv. I et forsøk på å gjøre krav på sin arv forlot Rakel sin fars land med hans små gudebilder, som inneholdt en juridisk beskrivelse av det hun eide. Laban satte etter Jakob og hans familie, og de diskuterte hvordan Laban behandlet Jakob og hvorfor han bestemte seg for å vende hjem. Til slutt avla Laban og Jakob et løfte om at de ikke ville skade hverandre, og at Jakob ville behandle Labans døtre og barnebarn godt. 1. Mosebok 32 Jakob reiser hjem Hvordan var forholdet mellom Jakob og Esau da Jakob reiste for å finne seg en hustru? (se 1. Mosebok 27:41 45). Hvis du var Jakob, hvor stor lyst ville du ha hatt til å reise hjem? Hva ville du gjøre i den situasjon du befant deg? 1. Mosebok forteller historien om at Jakob vender tilbake, og hva han gjorde for å forberede seg til å møte Esau. Når du leser, kan du tenke over hva du kan lære av denne historien om hvordan du kan rette opp et forhold som er blitt dårlig. Levi 34

42 1. Mosebok 32 Leir (v. 2) Hær, (leir) Stav (v. 10) Vandringsstav som også var en hyrdestav som ble brukt til å holde dyr under kontroll Anvend det profeter i nyere tid har uttalt. Tenk nærmere over følgende uttalelse av president Spencer W. Kimball, og skriv deretter om hvordan dette kunne anvendes på noe av det Jakob gjorde i 1. Mosebok 32:1 23. «Hvis vi ville søke fred, ta initiativ til å bilegge uoverensstemmelser, hvis vi kunne tilgi og glemme av hele vårt hjerte, hvis vi kunne rense vår egen sjel for synd, anklager, bitterhet og skyld før vi kaster en sten på andre hvis vi kunne tilgi alle virkelige eller innbilte fornærmelser før vi ber om tilgivelse for våre egne synder, hvis vi kunne betale vår egen gjeld, stor eller liten, før vi presser våre skyldnere hvis vi kunne greie å ta ut fra vårt eget øye bjelken som blinder oss, før vi forstørrer splinten i andres øyne tenk for en strålende verden dette da ville vært!» (Conference Report, oktober 1949, s. 133.) Hva betyr det? 1. Les Enos 1:1 5 i Mormons bok og fortell hva du tror det betyr å «ha kamp» med Herren. 2. Hvorfor tror du Jakob hadde en kamp med Herren? (Du kan finne hjelp i vers 9 12.) 3. Hva forteller Jakobs navn deg om hans kamp med Gud? 1. Mosebok 33 Første (v. 17) Forreste, den som gikk aller først Forsone (v. 20) Forsøke å berolige 1. Mosebok 33 Jakob møter Esau Sett med Esaus øyne 1. Mosebok 34 Skriv beretningen du finner i 1. Mosebok som om du var Esau. Ta med hva du syntes om Jakob for 20 år siden og hva du synes om ham på det nåværende tidspunkt. Bruk opplysningene i 1. Mosebok 33 for at fortellingen kan bli så nøyaktig som mulig. Jakobs sønner tar hevn Siste del av 1. Mosebok 33 forteller at Jakob en tid slo seg ned i et område som ble kalt Sikem. 1. Mosebok 34 forteller historien om hvordan en mann ved navn Sikem tvang Jakobs datter Dina til et seksuelt forhold med ham. Dette gjorde Dinas brødre rasende. To av dem, Simeon og Levi, iverksatte en plan som førte til at Sikem og andre menn i hans by ble drept. Jakob ble meget oppskaket over den måten de hadde hevnet seg på. 1. Mosebok 35 Jakob vender tilbake til Betel I 1. Mosebok 28 hadde Jakob en meget viktig åndelig opplevelse på et sted han kalte Betel. Dengang lovet Herren å være med Jakob så han kunne vende tilbake og tilbe Herren igjen i sitt hjemland. 12 barn og 20 år senere vendte han tilbake til dette hellige stedet hvor han fikk nok en viktig åndelig opplevelse. Når du leser dette, kan du tenke over alt du har lært om Jakob, alt som hadde skjedd siden han sist besøkte Betel, og hvordan det Jakob opplevde kunne ha påvirket hans tanker om hva Gud denne gang lovet ham i Betel. Nødde (v. 11) Oppmuntret, oppfordret 35

43 1. Mosebok 35 Fare (v. 3) Vanskeligheter Skal utgå av dine lender (v. 11) Være dine etterkommere Minnestøtte (v. 14, 20) Alter Lå med (v. 22) Hadde seksuell omgang med Vi må ikke glemme at selv om Josef var Rakels førstefødte sønn, var han den 11. sønn som ble født. Selv om han var verdig, kan vi likevel forestille oss hva de ti eldre brødrene må ha ment om at han mottok fødselsrettens velsignelser. Når du leser denne delen av 1. Mosebok 37, kan du tenke over hva du ville ha følt hvis du hadde vært i Josefs sted på den tiden. Forbered deg til å reise til Herrens hus På hebraisk betyr Beth-el «Guds hus». Betel var for Jakob det samme som templer er for oss i dag. Når vi vet det, hva kan så 1. Mosebok 35:1 5 lære oss om å reise til templet? Sammenlign det Herren sa til Jakob med hva han har sagt til andre Les hva Herren sa til Abraham i 1. Mosebok 12:1 3; 15:17 21; 17:1 8; 22: Hvordan kan denne teksten sammenlignes med hva Herren sa til Jakob i 1. Mosebok 35:9 12? 1. Mosebok Josef og den mangefargede kjortelen 1. Mosebok 37 Krydderier og balsam og ladanum (v. 25) Kostbare ting som kunne selges Sønderrev (v. 29, 33 34) Rev i stykker Bandt sekk om hoftene (v. 34) Kledde seg i grove klær (en tradisjon som var uttrykk for at han sørget) I 1. Mosebok 36 finner vi navnene på mange av Esaus etterkommere (i vers 1 og 43 kalles Esau også for «Edom»). Esaus etterkommere var Jakobs (Israels) naboer gjennom hele Bibelens historie og ble kalt «edomitter.» Etter farens død ble den sønn som hadde fødselsretten, familiens leder. Han påtok seg også ansvaret for andre familiemedlemmer. For å kunne ivareta sitt ansvar fikk han en dobbel andel av landområder og gods som sin arv. På grunn av den pakt Gud inngikk med Abraham, hadde den sønn som hadde fødselsretten, også åndelige ansvarsoppgaver. (Se Veiledning til Skriftene, under «Fødselsrett».) Vanligvis mottok den førstefødte sønn fødselsretten. Ruben gjorde seg imidlertid uverdig til denne ære (se 1. Mosebok 35:22; 1 Krøn. 5:1). Som førstefødte sønn av Rakel, som var Jakobs annen hustru, ble fødselsretten gitt til Josef. Den «mangefargede kjortel» som Jakob ga til Josef (se 1. Mosebok 37:3) mener man viser at Josef mottok fødselsretten (se William Wilson: Old Testament Word Studies [1978] under ordet «colour», s. 82. (I norsk bibel står det ikke at kjortelen hadde mange farger, og i fotnote c til vers 3 i engelsk bibel er det antydet at det hebraiske uttrykk også betyr det som står i norsk bibel, nemlig en «sid» kjortel.) 36 Utfør følgende aktiviteter (A C) mens du studerer 1. Mosebok 37. Velg en tittel til en biografi Hvis du skulle skrive en biografi om Josefs liv frem til slutten av 1. Mosebok 37, hva ville du kalle den? Begrunn svaret.

44 Josefs prøvelser 1. Nevn de utfordringer Josef møtte i 1. Mosebok Hvilke følelser tror du Josef hadde for disse utfordringene? 3. Hvordan kan Josefs utfordringer sammenlignes med dem unge mennesker møter i dag? Få større forståelse fra Mormons bok 1. Forklar hvorfor du tror Jakob «ikke ville la seg trøste» (v. 35). Josef ble solgt som slave Ved en anledning sa profeten Joseph Smith følgende til eldste George A. Smith: «Bli aldri motløs... Om jeg ble senket ned i det dypeste hull på Nova Scotia og hele Rocky Mountains ble lagt oppå meg, ville jeg stå på, utøve tro og holde motet oppe, og jeg ville komme ut på toppen.» (I John Henry Evans, Joseph Smith: An American Prophet [1933], s. 9.) Når du leser 1. Mosebok 39, kan du se etter på hvilken måte Josef var et eksempel på det profeten Joseph sa. 1. Mosebok 39 Ismaelittene tok med seg Josef til Egypt og solgte ham som slave. Dotan Sikem Farao (v. 1) Konge i Egypt Satte ham over (v. 4 5) Satte ham til å være leder Hans herre (v. 16) Potifar Brennende harm (v. 19) Han ble sint Hebron Josef tjente Potifar i elleve år, tilbragte to år i fengsel og ble deretter hentet ut av Farao og gjort til statsminister i Egypt i en alder av 30 år. Memfis 0 80 km I Dotan ble den 17 år gamle Josef kastet i en brønn av sine brødre og solgt til en forbipasserende karavane av ismaelittiske kjøpmenn. 1. Mosebok 39:7 20 Josef og Potifars hustru President Ezra Taft Benson forklarte det Josef gjorde på følgende måte: «Hva var det som kom først i Josefs liv da han var i Egypt Gud, hans arbeid eller Potifars hustru? Da hun forsøkte å forføre ham, reagerte han med å si: Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? (1. Mosebok 39:9). 2. Jakob beholdt en bit av Josefs kjortel som hans sønner tok med seg til ham. Da han senere fikk vite at Josef fremdeles var i live, profeterte han om Josefs etterkommere. Les denne profetien i Alma 46:24 25 og forklar den med dine egne ord. Denne profetien viser ikke bare til folket i Mormons bok, men også til deg hvis du tilhører Efraims eller Manasses stamme (begge var Josefs sønner). 1. Mosebok Josefs rettferdighet Josef ble kastet i fengsel fordi han satte Gud først. Hvis vi ble stillet overfor et lignende valg, hvem ville vi være mest lojale mot? Kan vi sette Gud foran trygghet, fred, lidenskaper, rikdom og menneskers ære? Da Josef ble tvunget til å velge, var han mer opptatt av å behage Gud enn av å behage sin arbeidsgivers hustru. Når det blir forlangt av oss at vi må velge, er vi da mer opptatt av å behage Gud enn vår arbeidsgiver, vår lærer, vår nabo eller vår kjæreste?» (I Conference Report, april 1988, s. 4, eller Ensign, mai 1988, s. 4 5). Finn en tanke som blir gjentatt 1. Mosebok 38 forteller historien om Juda, som var Jakobs (Israels) fjerde sønn, og den ugudelige handling han begikk. Vi leser at han giftet seg utenfor pakten og ikke tok vare på sin familie slik han skulle ha gjort. Vi leser også at han brøt kyskhetsloven med sin svigerdatter, selv om han på det daværende tidspunkt ikke visste hvem hun var. Som kontrast til dette forteller 1. Mosebok 39 om hvordan Josef søkte å gjøre godt. Selv om Josef var en trofast ung mann, ble han utsatt for store prøvelser. Kanskje ville han aldri mer få se sin familie igjen. Hvordan ville du ha følt det i en lignende situasjon? Langt borte fra alle som delte din tro, hva ville du foreta deg i forhold til din religiøse tro og livsførsel? 1. Les vers 2 3, 21, 23 og finn et uttrykk som blir gjentatt i alle fire vers. (Du kan understreke uttrykkene i din bibel.) Hvorfor tror du det var viktig for Josef å vite at dette var sant? 2. Hva gjorde Josef i 1. Mosebok 39 som førte til at uttrykkene i vers 2 3 fremdeles gjaldt i vers 21 og 23? Kjenn Skriftene 1. Mosebok 39:9 1. Hvilke begrunnelser ga Josef for å motsette seg oppfordringen fra Potifars hustru om å handle umoralsk? 2. Hva gjør størst inntrykk på deg når det gjelder Josefs uttalelse og handlinger? Hvordan kunne du bruke det samme for å motstå fristelser i ditt eget liv? 37

45 1. Mosebok 40 Josef i fengsel 1. Mosebok 41 Josef og Farao Når du leser 1. Mosebok 40 41, kan du se etter flere måter som «Herren var med Josef» på (1. Mosebok 39:21). Tenk over at Josef ikke ville ha lykkes med noe av det han gjorde hvis han hadde gitt etter for fristelsene fra Potifars hustru. Når du leser, kan du legge merke til hvordan Herren vendte det som tilsynelatende var en dårlig situasjon, til å bli en god. Hva ville du føle om du ble kalt inn til ditt lands øverste leder for å gi ham råd? Hva ville du tenke og hva ville du si? Hva ville du gjøre hvis du ble en av ditt lands ledere som bare var underlagt kongen, dronningen eller statsministeren? Når du leser 1. Mosebok 41, kan du se hva Josef gjorde i denne situasjonen, og sammenligne hans handlinger med hva du ville ha gjort. 1. Mosebok 40 Munnskjenk (v. 1 2) Tjener Opphøye deg (v. 13) Få deg ut av fengsel og gi deg privilegier 1. Mosebok 41 Skyndsomt (v. 14) Raskt Arme ut landet (v. 30) Bruke opp all maten jorden kan frembringe, jorden kan ikke frembringe nok mat Hård (v. 31) Forferdelig Når det gjelder tronen (v. 40) Som konge La opp (v. 48) Lagret Møye (v. 51) Strev Bredte seg ut (v. 56) Ble helt forferdelig Drømmer og tydning av drømmer Lag en oversikt maken til den som er vist nedenfor, og skriv ned drømmene til munnskjenken og bakeren og hvilken forklaring Josef ga. Ufør følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Mosebok 41. Munnskjenken Drømmens innhold Tydning Beskriv eller tegn Beskriv eller tegn et bilde av Faraos to drømmer, og fortell hva Josef sa de betydde. Bakeren Fullfør disse setningene med dine egne ord 1. Etter at Farao hadde fortalt Josef hva han hadde drømt,... Si din mening Forklar med utgangspunkt i det du vet om Josefs liv så langt, hvorfor du tror han kunne tyde drømmene i dette kapitlet. 2. Josef foreslo Farao gjorde Josef til Josef hadde to sønner... Hva tror du han tenkte? 1. Fortell hva du tror Josef kan ha tenkt og følt om sitt liv slik det var helt til slutt i kapittel 41, med tanke på hvordan Herren hadde velsignet ham helt siden han var sammen med sin familie i Kana an. 38

46 2. Hvilket råd tror du Josef ville gi til andre om deres prøvelser? 3. Hvordan ville alt ha vært annerledes hvis Josef hadde gitt etter for Potifars hustru? 1. Mosebok 42 Hvor landet ligger åpent (v. 9, 12) Hvor vanskelig det er å dyrke mat (underforstått at Josefs brødre kom for å se om egypterne var svake på grunn av matmangel) En er ikke mer (v. 13, 32) En er død Nød (v. 21) Straff Kreves hans blod (v. 22) Vi vil bli krevet til ansvar for hva vi gjorde mot ham. Dra omkring (v. 34) Kjøpe og selge Hvordan gikk det med Josefs brødre? «Anger og dyp sorg går forut for omvendelse Mosebok 42 Josefs brødre drar til Egypt... Lidelse er en meget viktig del av omvendelsen. Man har ikke begynt å omvende seg før man har lidd intenst for sine synder.» (Spencer W. Kimball, The Teachings of Spencer W. Kimball, s ) Tenk nærmere over uttalelsene ovenfor, finn og skriv om ting i 1. Mosebok 42 som viser hvordan Josefs brødre hadde begynt å omvende seg fra det de gjorde mot ham. Fortsett å lete etter dette når du leser 1. Mosebok Tenk deg at noen bedro deg og skapte store økonomiske problemer for deg som førte til at du mistet nesten alt du eide. Senere kom du på fote igjen og ble ganske velstående. Etter å ha blitt velstående får du vite at vedkommende som tidligere har skadet deg, nå var svært fattig og nesten sultet. Hvordan ville du føle det? Hva ville du gjøre? Hvorfor? Beretningen om Josef i 1. Mosebok er omtrent som den situasjonen som er beskrevet ovenfor. Hans historie skulle få oss til å tenke på hvordan vi behandler dem som har gjort oss urett. Når vi leser, kan vi også betrakte historien fra vedkommendes side som begikk urett. På hvilken måte fikk de anledning til å forandre seg, og hvordan gir Herren oss lignende muligheter? Se etter dette når du leser kapittel Mosebok 43 Josefs brødre vender tilbake til Egypt Helt til slutt i 1. Mosebok 42 bestemte Jakob (Israel) seg for ikke å sende Benjamin til Egypt selv om Simeon fremdeles ble holdt i varetekt der. Når du leser 1. Mosebok 43, kan du se etter hva som fikk Jakob til å ombestemme seg. Hva tror du skjedde da Josef så sin yngre bror? 1. Mosebok 43 Gå i borgen for (v. 8) Være ansvarlig for. Juda lovet Israel at han ville bli i Kana an og gi sitt liv for Benjamin hvis Benjamin ikke vendte tilbake fra Egypt Drygd (v. 10) Ventet Balsam, honning, krydderier, ladanum, pistasienøtter og mandler (v. 10) Kostbare ting Velte seg inn på (v. 17) Finne et påskudd til å straffe Treller (v. 17) Slaver Foresto (v. 18) Øverste tjener 39

47 Finn oppfyllelsen av profetien Les igjen Josefs drømmer slik de er beskrevet i 1. Mosebok 37:5 10. Skriv om hvordan disse drømmene konkret ble oppfylt i 1. Mosebok 42 43, og nevn spesielle vers hvor du synes disse drømmene ble oppfylt. Hvordan er Juda et bilde på Kristus? Beskriv hvordan Judas handlinger i 1. Mosebok 44:18 34 kan sammenlignes med hva hans etterkommer Jesus Kristus gjorde på et senere tidspunkt. 1. Mosebok 44 Josef setter sine brødre på prøve På et tidlig tidspunkt i historien om Josef og hans brødre virker det ikke som de eldre brødrene brydde seg så mye om hva som skjedde med deres yngre brødre, og de brydde seg heller ikke mye om hva deres far syntes. Når du leser, kan du legge merke til hvordan disse følelsene forandret seg. 1. Mosebok 45 Josef forteller sine brødre hvem han er 1. Mosebok 44 Spår i (v. 5) Sier noe om fremtiden Treller (v. 9) Tjenere Sønderrev (v. 13) Rev i stykker Spå (v. 15) Vite hva dere gjør uten at noen forteller meg det Misgjerning (v. 16) Synd Gikk i borgen for (v. 32) Var ansvarlig for, garanterte for I 1. Mosebok 45 forteller Josef endelig sine brødre hvem han er. Før du leser, kan du forsøke å forutsi hvordan hans brødre, egypterne og Josefs far, Jakob (Israel), vil reagere. Les og se hva som faktisk skjedde. Hvordan er denne historien et symbol? President Brigham Young sa at «Josef ble forutbeskikket til å være en redningsmann på jorden for sin fars hus, og Josefs etterkommere skal være de åndelige og timelige redningsmenn for hele Israels hus i de siste dager» (i Journal of Discourses, 7:290). Profeten Joseph Smith var en direkte etterkommer av Jakobs sønn Josef. De fleste av Kirkens medlemmer tilhører slektslinjen til enten Efraim eller Manasse, som er Josefs to sønner. På hvilken måte utfører Josefs etterkommere i nyere tid (Jesu Kristi Kirke) åndelig sett det samme for Israels hus som han rent timelig gjorde for sin familie i fordums tid? 1. Mosebok 45 Frelse (v. 7) Redning, måte å unnslippe på Sørge for deg (v. 11) Gi deg mat Utfør enten aktivitet A eller B når du studerer 1. Mosebok 45. Skriv i dagboken Ble opplivet (v. 27) Ble sterk La Josef skrive en tenkt beretning i sin dagbok om kvelden samme dag som han hadde fortalt sine brødre hvem han var. Ta med hvordan du tror han ser på sitt liv tyve år etter at han ble solgt til Egypt, og de vanskelige prøvelsene han hadde hatt. 40

48 Josef, et bilde på Kristus En spesiell måte enkelte profeter i fordums tid bar vitnesbyrd om Kristus på, var ved sin livsførsel eller ved det som skjedde med dem. Når vi studerer profetenes liv nøye, ser vi mønstre eller bilder på hva som skulle skje med Frelseren, eller hva Frelseren ville si eller gjøre. Josefs liv i Egypt inneholdt mange av disse bildene. Hva tror du de sa? I 1. Mosebok 45:25 27 fortalte Josefs brødre Jakob hva som hadde skjedd mens de var i Egypt. Men de måtte fylle ut noen deler av historien, f.eks.hva som virkelig skjedde med Josef da Jakob trodde han var død. Tenk deg at du er Juda, og skriv hva du ville ha sagt til Jakob ved denne anledningen. Ta med følgende opplysninger i det du skriver: Hvordan dine følelser har forandret seg i årenes løp (sammenlign f.eks. 1. Mosebok 37:23 34 med 1. Mosebok 43:3 10; 44:14 34), hvilke hendelser som forandret ditt syn, hvordan du ser på ting som skjedde tidligere, og hvordan du ser på hva som fant sted på dine reiser til Egypt, spesielt siste gangen, da Josef fortalte hvem han var. 1. Mosebok 46 Far og sønn gjenforenes Les historien om Josef (se 1. Mosebok 37 46). Skriv ned så mange detaljer du kan om Josefs liv som enten er det samme som skjedde med Jesus Kristus, eller som lærer oss noe om Frelseren. Du kan diskutere denne aktiviteten med andre for å sette opp en lengre liste. Enkelte elever har funnet så mange som forskjellige ting i Skriftene om Josef som er et bilde på Kristus. 1. Mosebok Jakob adopterer Josefs sønner 1. Mosebok 47 forteller hva som skjedde de siste fem årene hungersnøden varte. Hungersnøden ble så alvorlig at folk byttet sine personlige eiendeler og sin jord mot å få mat. På grunn av denne byttehandelen ble Farao gradvis eier av nesten alt som fantes i landet. Helt til slutt i 1. Mosebok 47 var Jakob rede til å dø. Han hadde bare ett ønske, nemlig å bli begravet i det land Gud hadde lovet ham, hans fedre og hans etterkommere. Jakob trodde at hans sønn var død. Etter 20 år fikk han vite at Josef var i live og at han ville få anledning til å treffe sin elskede sønn igjen. Vi kan bare forestille oss hvordan denne gjenforeningen var (les om den i 1. Mosebok 46:28 30). Dette kapitlet inneholder også en liste over navnene på alle Jakobs (Israels) etterkommere som reiste til og bodde i Egypt (se v. 8 27). 1. Mosebok 46 Syn om natten (v. 2) Drømmer Styggedom (v. 34) Noe avskyelig Før han døde, måtte Jakob overdra ansvarsoppgavene i forbindelse med fødselsretten. Vanligvis mottok den førstefødte sønn ansvaret og velsignelsene i forbindelse med fødselsretten. Men Isak var egentlig ikke Abrahams første barn, 41

49 og Jakob var ikke Isaks førstefødte. Josef var en av de siste sønnene Jakob hadde fått. Likevel fikk alle disse tre menn fødselsrettens velsignelser. I 1. Mosebok 48 fikk Efraim fødselsretten i stedet for sin eldre bror Manasse. Det finnes ingen beretning om hvorfor Efraim ble valgt, men vi vet at Gud velger i henhold til sine lover og hensikter (se L&p 130:20 21). Men selv om Efraim mottok fødselsretten, har også Manasse store velsignelser på grunn av det som ble lovet alle Josefs etterkommere (se 1. Mosebok 49:22 26; 5. Mosebok 33:13 17). Dessuten ble begge disse sønnene «adoptert» av Jakob (se 1. Mosebok 48:5). På grunn av fødselsretten hadde Josef rett til en dobbel andel av arven etter sin far Jakob. Efraim ble satt til å presidere over, eller lede, Israels familie. Efraim og Manasse ble begge gitt hver sin andel av den doble arvelodd og ble to av «Israels stammer». Juda Jakob velsigner Juda og Josef Josef I 1. Mosebok 49 finner du hvilke velsignelser profeten og patriarken Jakob (Israel) ga til sine tolv sønner før han døde. Legg spesielt merke til de velsignelser som ble gitt til Juda Jesus Kristus er en av hans etterkommere og de velsignelser som ble gitt til Josef hans etterkommere er folket i Mormons bok og de fleste av Kirkens medlemmer etter gjenopprettelsen. For bedre å forstå dette kapitlet er det nyttig å vite at det opprinnelig ble skrevet som poesi på hebraisk. Den poetiske formen som oftest brukes i Skriftene, spesielt i Det gamle testamente, kalles «parallellisme». I denne formen skriver forfatteren noe, eller den som taler sier noe, for deretter å gjenta det samme med andre ord. Legg merke til de to setningene helt til slutt i vers 11: «Han tvetter i vin sin kledning.» «[Han tvetter] i druers blod sin kjortel.» 1. Mosebok 49 Patriarkalske velsignelser til Israels sønner Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Mosebok 49. Finn velsignelsene Understrek navnene på Israels tolv sønner i din bibel, slik at du raskt kan se hvor du kan finne hvilke velsignelser hver enkelt sønn fikk. Skriv om hva som spesielt ble lovet til Juda og Josef, to velsignelser som tilsynelatende rager høyere enn de andre. Patriarkalske velsignelser De velsignelser som ble gitt i 1. Mosebok 49, kan sammenlignes med patriarkalske velsignelser. Forklar hva din patriarkalske velsignelse betyr for deg. eller Forklar hvorfor vi mottar en patriarkalsk velsignelse og hvilke krav som stilles for å kunne få en slik velsignelse. Hvordan ble denne profetien oppfylt? Forklar hva vers 22 i 1. Mosebok 49 betyr. Til hjelp kan du lese 1. Nephi 5:14 16 og Jakobs bok 2:25, som forteller hvilken stamme folket i Mormons bok tilhører. Husk også at eldste LeGrand Richards sa at «de evige høyder» i 1. Mosebok 49:26 henviser til det amerikanske fastland (se Conference Report, april 1967 s. 20). 1. Mosebok 49 Ære (v. 3) Heder Selvrådighet (v. 6) Egoisme, mangel på selvkontroll Rov (v. 9, 27) Bytte, beseiret og tatt med makt for å bli spist Kongespir (v. 10) Rett eller myndighet til å herske Kongelige retter (v. 20) Sjeldne ting gitt til konger Hind (v. 21) Hunn-hjort Tre, frukttre (v. 22) Stor gren Egger (v. 23) Ydmyker Stiger høyt opp over (v. 26) Er større, overgår Bød (v. 29) Befalte Oppga sin ånd (v. 33) Døde Mosebok 50 Jakob og Josef dør Bibelen er en opptegnelse om Israels hus. I engelsk bibel kalles 1. Mosebok for «Genesis», som betyr «begynnelser».

50 1. Mosebok forteller om verdens begynnelse og om begynnelsen på Israels hus. 1. Mosebok 50 er siste kapittel i 1. Mosebok og forteller om Israels (Jakobs) død, og på denne måten er kapittel 50 «slutten på begynnelsen». En stor del av 1. Mosebok 50 finnes ikke i Bibelen. Men den del som ikke er med, ble åpenbart til profeten Joseph Smith, og vi finner den i Joseph Smiths oversettelse, 1. Mosebok 50: Denne beretningen gjør det lettere for oss å forstå 2. Mosebok fordi den nevner Moses og det han gjorde. Hvorfor var de engstelige? 1. Hvorfor tror du Josefs brødre gjorde det de gjorde i 1. Mosebok 50:14 21? 2. Hvilket Kristus-lignende eksempel viste Josef? Finn elementene i Josefs profeti Regn opp ting som Josef profeterte skulle skje med Israels familie som du finner i 1. Mosebok 50:24 38 i «Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» i Veiledning til Skriftene. 1. Mosebok 50 Balsamere (v. 2 3, 26) Forberede til begravelse Utfør følgende aktiviteter (A D) når du studerer 1. Mosebok 50, innbefattet «Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» i Veiledning til Skriftene. Finn uttrykkene 1. JSO av 1. Mosebok 50:31 i «Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» i Veiledning til Skriftene omtaler Bibelen og Mormons bok. Hva viser til Bibelen, og hva viser til Mormons bok? 2. Hva sa Josef Mormons bok ville (og vil) forårsake? Hvem er denne seer? Identifiser den seeren som det henvises til i 1. Mosebok 50:30 33, og forklar hva Josef profeterte at denne seeren ville gjøre. 2. Mosebok 2. Mosebok er den andre av de fem Mosebøkene. I 2. Mosebok leser vi at Moses blir født, at han blir kalt til profet, og hvordan han førte Israels barn ut av Egypt. Exodus betyr «utgang» eller «avreise». Hvorfor lese 2. Mosebok? Det er mange grunner til at 2. Mosebok er viktig for sistedagers-hellige i dag. Første halvdel av 2. Mosebok forteller den inspirerende historien om hvordan profeten Moses ledet israelittene så de på en mirakuløs måte unnslapp slaveriet. Vi leser også om viktige begivenheter i religiøs historie, som f.eks. om jødenes påske (Passover), om Rødehavet som ble delt, og om de ti bud som ble gitt. Av det vi lærer i 2. Mosebok, kan vi få tro på at Herren vil lede sitt folk til seg ved å oppreise profeter til å undervise og lede dem, ved å gi dem sin lov, ved å innby dem til å inngå pakter for å holde denne loven, og ved å gi dem templer hvor de kan motta pakter og tilbe ham på en mer fullstendig måte. Herren lover at de som er sanne og trofaste, kan komme inn i hans nærhet. Før du tar fatt på 2. Mosebok Det er en periode mellom slutten av 1. Mosebok og begynnelsen av 2. Mosebok som Bibelen ikke forteller noe om. I løpet av denne tiden økte Israels barn i antall og hadde fremgang i det land de hadde fått av den farao som hersket på Josefs tid. Etter noen år kom det en ny rekke faraoer til makten. De hadde ikke respekt for Josefs familie og gjorde israelittene til slaver. Første del av 2. Mosebok forteller historien om Moses og den rolle han spilte når det gjaldt å befri Israels barn fra trelldom (se kap. 1 18). Resten av 2. Mosebok forteller hvordan tilbedelse samt religiøse lover og pakter ble gjenopprettet blant Israels barn. Disse lover og pakter ble gitt for å forberede israelittene til å komme inn i det land Gud lovet dem fordi de var Abrahams etterkommere (se kap ). Dessverre klaget israelittene ofte over den måten Gud behandlet dem på, og dette førte til at de gjorde opprør og var ulydige. Fordi de klaget og gjorde opprør, kunne de ikke motta alle de velsignelser Herren ønsket å gi dem. Når du leser, vil du bli forbauset over hvor barmhjertig Herren var mot israelittene selv når de beklaget seg over ham. (Se Veiledning til Skriftene, «Annen Mosebok», for ytterligere opplysninger om 2. Mosebok.) 43

51 2. Mosebok 1 Modige jordmødre 2. Mosebok 2 Moses og hans første leveår Hva gjør du når du vet at noe er galt, men blir fortalt av mektige og betydningsfulle mennesker at du skal gjøre det likevel? 2. Mosebok 1 gir oss et eksempel på noen kvinner som var i en slik situasjon. 2. Mosebok 1 Gå klokt til verks (v. 10) Behandle dem klokt Slavefogder (v. 11) Personer som gir noen hardt arbeid Trelle (v ) Være deres slaver Forbitret (v. 14) Gjorde livet surt/vanskelig for dem Fryktet Gud (v. 17, 21) Hedret og respekterte Gud mer enn noe annet I Kirken vet vi at «en mann må kalles av Gud» før han kan representere Gud for folket (5. trosartikkel). Apostlenes gjerninger 7 forteller at Moses sannsynligvis visste at han ville være den som skulle hjelpe til med å befri hebreerne fra Egypt. Når du leser 2. Mosebok 2, kan du se etter hvordan Herren forberedte Moses til å utføre et stort verk for sitt folk, og hva Moses kan ha lært av det han opplevde. Å tenke på hva Moses opplevde kan også gjøre det lettere for deg å tenke på hvordan du kan tjene Herren i ditt eget liv. Hvordan forbereder du deg til disse ansvarsoppgavene nå? Hva gjør du for å få mest mulig ut av disse forberedelsene? Utfør enten aktivitet A og B eller bare aktivitet C når du studerer 2. Mosebok 1. Fullfør disse setningene 1. Farao gjorde livet vanskeligere for Israels barn fordi Farao befalte jordmødrene å Jordmødrene adlød ikke Faraos befaling fordi Mosebok 2 Fagert (v. 2) Vakkert En kiste av papyrusrør (v. 3) En vanntett kurv av papyrus og palmeblad Slavepike (v. 5) Tjener Kjentes ved (v. 25) Kjente til hvordan de hadde det Finn prinsippet Les Lære og pakter 3:7 8. Hvordan kan det anvendes på det jordmødrene gjorde? Du kan skrive «2. Mosebok 1:15 22» i margen ved siden av vers 7 8. Anvend prinsippet 1. Skriv om hvorfor du tror det er lettere å være redd for hva dine venner synes enn det er å frykte Gud, og forklar hvorfor. 2. Nevn et eksempel på hvordan du tror de unge frykter mennesker mer enn Gud. Skriv et brev i notatboken til en person som står overfor denne utfordringen, for å hjelpe ham eller henne til å forstå hva som skulle gjøres. Bruk det du lærte av Lære og pakter 3:7 8 og av beretningen i 2. Mosebok 1 når du skriver. Få hjelp fra Det nye testamente Les Ap.gj. 7:22 29; Heb. 11: Utfør deretter følgende aktiviteter. 1. Forklar hvordan den situasjon Moses ble oppdratt i, spesielt forberedte ham til å befri Israels barn. 2. Forklar hva Moses forsøkte å gjøre da han drepte en egypter (se 2. Mosebok 2:11 12). Moses blir forberedt For å få en mer fullstendig forståelse av hva som skjedde med Moses mens han var i Midian, kan du lese 2. Mosebok 2: Les hvilket annet navn Re uel hadde i 2. Mosebok 3:1 (se 2. Mosebok 2:18). Les deretter Lære og pakter 84:6 for å finne ut hva Re uel hadde å tilby Moses. Skriv i notatboken hvilke tre ting Moses opplevde i Midian som du tror var 44

52 viktige når det gjaldt å forberede ham til det han skulle gjøre med Israels barn. 2. Mosebok 3 Den brennende tornebusken Har du noen gang fått et oppdrag du følte du ikke helt kunne greie fordi du var utilstrekkelig? Hvis du har opplevd det, hvorfor forsøkte du likevel? Hvis du ikke har opplevd dette, hva skulle det så til for at du ville forsøke? 2. Mosebok 3 4 forteller hva som skjedde da Herren kalte Moses til å befri Israels barn fra Egypt. Vi leser at Moses følte han ikke var god nok til å befri sitt folk, og deretter leser vi hva Herren gjorde for å styrke og hjelpe ham. Hva lærer Ether 12:27 deg om hva Herren lover både deg og Moses? 1. Fortell hva du lærer om Gud av det han sa og gjorde i 2. Mosebok Hvordan kan de sannheter du lærte om Gud i dette kapitlet, hjelpe en som er slave av synd (slik Israel var slaver i Egypt) eller som har fått en vanskelig oppgave å utføre (slik Moses fikk)? Se innledningen til 2. Mosebok 3 2. Mosebok 4 2. Mosebok 4 Moses vender tilbake til Egypt 2. Mosebok 3 Spedalsk (v. 6) Ha en grusom hudsykdom En ordets mann (v. 10) Være flink til å uttrykke seg Sett til (v. 16) Våket over Rekke ut min hånd (v. 20) Bruke min makt 2. Mosebok 3:11 16 «Jeg er den jeg er» «Jeg er den jeg er» er «Jehova» sagt på en annen måte, et av de navn Jesus Kristus har. Moses og israelittene forsto at navnet betyr at Gud er evig og ikke er skapt av mennesket, slik andre guder på den tid var. Dette navnet var en måte Herren brukte for å tilkjennegi seg som den allmektige, sanne og levende Gud. Israelittene hadde stor ærefrykt for dette navnet og erklærte at det var gudsbespottelse å uttale det. Hver gang dette navnet forekommer i hebraisk tekst i Det gamle testamente, er Jehova som oftest oversatt med «Herren». I Det nye testamente forsøkte en gruppe jøder å drepe Jesus fordi han bar vitnesbyrd om at han var den «Jeg er» som talte til Moses og andre profeter (se Joh. 8:58). Denne henvisningen i Det nye testamente bekrefter at Jesus Kristus er Jehova, Det gamle testamentes Gud. Hva om de ikke tror meg? Moses frykt, tvil og bekymring Hvordan Herren løste bekymringene 2. Mosebok 5 Lag en oversikt som vist nedenfor. Fyll den ut med det du lærte i 2. Mosebok 4 om hvilke betenkeligheter Moses hadde i forhold til det oppdraget han fikk, og hva Herren gjorde for å hjelpe ham å overvinne betenkelighetene. Den hårdhjertede Farao Lær mer om Gud 2. Mosebok 3 forteller om Gud som åpenbarte seg for Moses og kalte ham til profet. Ved å studere kapittel 3 lærer vi ikke bare hva Moses ble kalt til å gjøre, men vi lærer også noe om Gud selv. Selv om vi gjør det som er riktig, blir vi ikke alltid belønnet med en gang, eller vi lykkes kanskje ikke umiddelbart på den måten vi ønsker. Å gjøre det vi vet er riktig når belønningen ikke kommer med en gang eller når situasjonen tilsynelatende blir verre og ikke bedre, er en viktig prøve på troen (se Ether 12:6). 45

53 Helt til slutt i 2. Mosebok 4 leser vi om at Moses vendte tilbake til Egypt og viste tegn og undere for sitt folk. De trodde på ham og var tilsynelatende ivrig oppsatt på å følge ham i hans rolle som befrier. Når du leser 2. Mosebok 5, kan du legge merke til hvordan og hvorfor folket skiftet oppfatning. Tenk også over hva du ville gjøre i en lignende situasjon. 2. Mosebok 6 Jeg er Herren 2. Mosebok 5 Holde høytid for meg (v. 1) Tilbe meg Pest (v. 3) En svært smittsom sykdom som rammer de aller fleste Løgnaktige ord (v. 9) løgn Helt til slutt i 2. Mosebok 5 var både Moses og Israels barn motløse. Det virket som om de bare fikk flere prøvelser ved å være lydige mot Gud. I 2. Mosebok 6 finner vi Herrens løfter om at han ville befri og støtte dem. 2. Mosebok 6 Utfør aktivitet A og deretter enten aktivitet B eller C. Trellearbeidet (v. 6) Slaveriet Med utrakt arm (v. 6) Med makt Med pålegg om (v. 13) Med den oppgave Oppsummer kapitlet Foreta en oppsummering av 2. Mosebok 5 etter eksemplet nedenfor. Avslutt hver enkelt setning med dine egne ord. Moses og Aron spurte Farao... deretter svarte Farao ved å... deretter sa israelittene til Farao... deretter sa Farao... deretter sa israelittene til Moses og Aron... Skriv en oppdiktet innføring i dagboken Skriv hva du ville ha skrevet helt til slutt i 2. Mosebok 5 hvis du hadde opplevd det samme som Moses og Aron. Forklar en viktig tanke Skriv til israelittene og fortell hvorfor Herren av og til tillater at situasjonen blir vanskeligere for oss og ikke lettere når vi gjør det som er riktig. Du kan finne skriftsteder i alle fire standardverkene eller du kan bruke uttalelser fra generalautoriteter som du har tilgang til. Finn budskap som oppmuntrer Velg to ting Herren sa til israelittene i 2. Mosebok 6 som du synes er oppmuntringer. Forklar hvorfor du synes begge budskapene var en oppmuntring til Israels barn og kunne være en oppmuntring til noen som har prøvelser og utfordringer i dag. 2. Mosebok 7 10 Plagene I 2. Mosebok 5 ga Herren Farao anledning til rett og slett å la Israels barn dra avgårde, men Farao nektet. I 2. Mosebok 7 begynner en rekke diskusjoner Moses og Aron hadde med Farao. Moses og Aron spurte Farao om han ville la israelittene reise, og sa at hvis han ikke gikk med på det, ville Gud vise sin makt ved å sende plager eller ved å skape problemer for Egypt. Som følge av dette er de tegn Gud viste, kjent som «Egypts plager». 2. Mosebok 7 10 forteller om ni forskjellige plager. En tiende plage vil bli behandlet i 2. Mosebok Det faktum at Herren plaget Egypt så mange ganger, viser hvor barmhjertig han er. I stedet for øyeblikkelig å drepe Farao og egypterne ga han dem mange anledninger til å anerkjenne ham og hans makt. Herrens hensikt er å få alle sine

54 barn til å vende tilbake til seg. Først etter ni mektige tilkjennegivelser av Herrens makt og etter at Farao hadde forherdet sitt hjerte fullstendig, forberedte Herren den tiende og ødeleggende plagen. For å hjelpe deg til å se hele denne historien under ett, vil hjelpe deg med ord og uttrykk i de enkelte kapitler, og vil slå sammen alle fire kapitlene til ett kapittel. Henvisning 2. Mosebok 7: Mosebok 8: Mosebok 8: Mosebok 8: Mosebok 9: Mosebok 9: Mosebok 9: Mosebok 10:1 20 Plage Hva Moses og Aron gjorde før plagen Hvordan plagen rammet egypterne Hvordan plagen rammet israelittene Hvordan Farao eller hans tjenere reagerte på plagen 2. Mosebok 7 Rekker ut min hånd (v. 5) Viser min makt 2. Mosebok 7 Hvordan kunne Faraos trollmenn utføre «mirakler»? President Joseph Fielding Smith, som dengang var president for De tolv apostlers quorum, sa: «Ned igjennom alle tidsaldre og i nesten alle land har menneskene utført stor trolldom og fremvist mystiske krefter, ja, har til og med helbredet syke og utført mirakler. Spåmenn, trollmenn og stjernetydere fantes ved alle kongelige hoff i oldtiden. De hadde en viss makt som de brukte til å gjette og til å løse kongens problemer, drømmer osv Frelseren sa at Satan hadde makt til å binde menns og kvinners legemer og plage dem alvorlig [se Matt. 7:22 23; Luk. 13:16]...Vi skulle ikke glemme at Satan har stor kunnskap og derfor kan utvise myndighet og til en viss grad kontrollere elementene når en større makt ikke griper inn.» (Answers to Gospel Questions, 5 bind [1957], 1:176, 178). 2. Mosebok 8 Deigtrau ( v.3) Et stort, dypt trekar som man baker brød i 2. Mosebok 9 Pest (v. 15) Svært smittsom sykdom 2. Mosebok 10 Snare (v. 7) En som skaper problemer for oss Hvorfor sendte Gud plager? Les 2. Mosebok 7:1 7; 9:16 og fortell hva Herren sa om hvorfor han ville vise tegn og mirakler. Finn plagene Gå frem med svik (v. 29) Narre, lure Ga akt på (v. 21) Lyttet til, respekterte Urter (v. 12, 15) Planter Lag en oversikt som vist, og fyll den ut med opplysninger du finner om hver av de ni plagene Mosebok 10: Mosebok Påsken (Forbigang) 2. Mosebok 11 er en fortsettelse av det møte som fant sted ansikt til ansikt mellom Moses og Farao helt til slutt i 2. Mosebok 10. Mens han fremdeles var sammen med Farao, mottok Moses en åpenbaring om den tiende og siste plagen. Han fortalte Farao at den siste plagen ville bestå i at de førstefødte i hele landet ville dø. Men Farao reagerte overfor Moses som han tidligere hadde gjort han forherdet sitt hjerte og overså den advarsel Moses kom med. Deretter forlot Moses Farao og «kom aldri mer for hans øyne» (2. Mosebok 10:29; se også vers 28). Den tiende og siste plagen som er beskrevet i 2. Mosebok 11 12, var en stor tragedie for egypterne. Den siste plagen var også en av de mest betydningsfulle begivenheter i Israels historie da Gud viste sin makt og befridde sitt folk. For alle som tror på Jesus Kristus, er denne begivenheten som er kjent som påsken (forbigang) et av de mektigste symboler på Kristus som finnes i Det gamle testamente, og kan styrke vårt vitnesbyrd om hans forsoning. Når du leser, kan du se etter hvordan Guds mirakuløse befrielse av israelittene fra egyptisk trelldom kan sammenlignes med Kristi forsoning, og samtidig kan du tenke på hvordan Jesus Kristus befrir oss fra syndens åndelige trelldom.

55 2. Mosebok 12 Uten lyte (v. 5) Uten feil eller skavanker Usyret brød (v. 8, 15, 17 18, 20) Brød laget uten gjær En evig forskrift (v. 14, 17) Et hellig rituale eller en permanent lov Surdeig (v. 15, 19) Gjæret deig Kvelden (v. 18) Ved solnedgang Isop (v. 22) En urt Tjenesten (v ) Seremoni, ordinans Trengte hårdt på (v. 33) Gikk hardt på folket Dryge (v. 39) Bli Reisekost (v. 39) Mat og andre forsyninger Hærer (v. 41) Folk Ta i akt for Herren (v. 42) Minnes Herren for Forsøk om du kan finne minst følgende elementer: en ny kalender, et lam (uten lyte), blod på dørstolpene, usyret brød spist med bitre urter. Det er et lite avsnitt foran i denne studiehåndboken med overskriften «Se etter bilder og symbolsk betydning» (se side 6) som vil hjelpe deg til å tolke eller finne den åndelige betydningen av de enkelte symboler i Skriftene. De to første elementene er gitt som eksempel. Vers 2 Elementer i påsken (forbigang) Kalenderen ble forandret; påsken var årets første måned Åndelig betydning eller fortolkning Gjennom vår omvendelse og Jesu Kristi forsoning kan vi ta fatt på en «ny begynnelse». 2. Mosebok 11:2 Hvorfor tror du Herren ba israelittene be om ting da de dro avgårde? Israelittene ba her om betaling for en tjeneste de hadde ydet egypterne i årenes løp. På grunn av nylige plager var egypterne mer enn villige til å gi rundhåndet (se 2. Mosebok 12:35 36). Når du leser videre i 2. Mosebok, vil du finne ut hva Herren vil de skal gjøre med disse rikdommene. 2. Mosebok 12:1 20 Ofring av dyr, et sinnbillede på Kristus President Joseph Fielding Smith har sagt: «Da israelittene dro ut fra Egypt, ga Herren dem påskeofferet. De skulle ta et lam uten lyte, og de skulle ikke brekke noen av lammets ben. Dette lammet skulle de avlive, tilberede og spise sammen med bitre urter og usyret brød. Derefter skulle de hvert år feire denne høytiden inntil Kristi komme. Dette var også et sinnbillede på Jesu Kristi offer. Hvis dere tenker dere om et øyeblikk, var det nettopp under påskehøytiden at vår Herre ble pågrepet og korsfestet for at løftene om at han skulle komme og bli vår Forløser kunne gå i oppfyllelse. Alt dette peker henimot hans komme og hans virksomhet. I virkeligheten er offeret noe som går helt tilbake til Adams tid. De dyr som ble ofret, skulle være plettfrie og uten lyte, for det var et sinnbillede på Jesu Kristi offer og pekte henimot hans komme. 1. Mosebok forteller oss ikke meget om hva som var hensikten med offeret, fordi de enkle og tydelige ting i forbindelse med offeret er fjernet.» (Frelsende læresetninger, 1:29 30.) 3 Et lam Hva med i dag? Etter sin oppstandelse ga Jesus Kristus instruksjoner om offer og ofringer under Moseloven. 1. Les Matt. 26:17 30 og fortell hvilken ordinans Herren ba oss om å delta i nå som hjelper oss å huske de samme åndelige ting som påsken utgjorde i fordums tid. 2. Les 1. Kor 5:7 8 og fortell hvorfor vi ikke lenger etterlever påsken (forbigang). Blodet fra Guds Lam, eller Jesus Kristus, renser oss hvis vi omvender oss. Lær om Kristus av påsken (forbigang) Påsken (forbigang) er et bilde eller et symbol på Jesu Kristi forsoning. Lag en oversikt som vist her. Bruk 2. Mosebok 12:1 20, 43 49, regn opp elementene i påsken, og skriv deretter hva du tror disse elementene representerer når de anvendes på Kristus, hans forsoning og vår befrielse gjennom omvendelse fra syndens trelldom og fra verdslighet. Følgende henvisninger kan hjelpe deg når du ser etter hva symbolene betyr: Jeremia 51:6; Joh. 19:30 36; 1. Peter 1:18 20; Mosiah 27:24 26; Alma 5:21, 27, 57; 34:8 10; L&p 19:16 19, Mosebok 13 Den førstefødte La oss tenke oss at du var dømt til døden i et annet land. Før du skulle henrettes, greide en å foreta seg noe så du kunne kjøpes fri til en meget høy pris. Hva ville du føle for denne 48

56 personen? Hvilket forhold ville du ha til denne personen resten av livet? Dette bildet kan sammenlignes med situasjonen for alle førstefødte av hankjønn i Israel. De ville komme til å dø som et ledd i den tiende plagen hvis de ikke hadde blod fra et lam på sine dørstolper. Blodet forløste eller reddet dem bokstavelig talt fra døden. 2. Mosebok 13 forteller om hva Herren sa til de førstefødte som fra den tid av på sett og vis levde på «lånt tid» fordi de ikke var istand til å redde seg selv. Det var bare blodet som kunne redde dem fra døden. 2. Mosebok 13 Hellige (v. 2) Holde hellig for Herren, skal være Herrens Åpner mors liv (v. 2) Den førstefødte Løse (v. 13, 15) Betale for, eller med andre ord, et lam blir ofret istedenfor noe annet for å tilkjennegi at det som ble spart, tilhører Herren. Minnetegn (v. 16) Et dekorativt bånd som var bundet om pannen Tatt en ed (v. 19) Sluttet en pakt eller avlagt et løfte vår evne til å stole på ham i fremtidige prøvelser bli større. Vi må ikke glemme at i de fleste tilfeller kommer guddommelig hjelp først etter at vi har vist vår tro ved først å gjøre alt vi kan (se Ether 12:6). Og når hjelpen så kommer, kommer den vanligvis på en måte som hjelper oss til å se Herrens hånd i den. I 2. Mosebok 13:17 18 fortalte Herren Moses i hvilken retning Moses skulle lede Israels barn på veien til det lovede land. Han sa han ikke ville lede israelittene den retteste og raskeste veien fordi de ennå ikke hadde tro nok til å møte filistrene som ville forsøke å hindre at de kom inn i landet. Det er en trøst for oss å vite at Herren ikke vil gi oss større utfordringer enn vi kan håndtere (se 1. Nephi 3:7). Men for å bygge opp vår tro og tillit vil han tillate at vi får utfordringer som han vet vi kan overvinne. 2. Mosebok 14 forteller om en slik utfordring. Etter at deres tro var prøvd, opplevde israelittene et mirakel som nok en gang viste Guds kraft da han hjalp dem til å overvinne noe som tilsynelatende var en umulig situasjon. Den førstefødte 1. Tenk deg at du er en far i Israel på Moses tid. Skriv hva du ville si til din førstefødte sønn om hvem han er og hvorfor spesielle ting er gjort for ham og blir forventet av ham. Vær spesielt oppmerksom på 2. Mosebok 13:1 3, 8 16 når du vurderer hva du vil si. 2. Les 1. Kor. 6:20, 1. Pet. 1:18 19, 2. Nephi 2:8, 9:7 9, L&p 18:10 12, og skriv hvordan du kan sammenlignes med den førstefødte i Israel. Skriv også hva du kan gjøre for alltid å huske hva Herren har gjort og vise at du er takknemlig for den forløsning han har tilveiebragt gjennom sin forsoning. 2. Mosebok 14 Jeg vil vise min herlighet (v. 4, 17 18) Herren sier at det er større sjanse for at folket vil hedre ham som Gud på grunn av det han kommer til å gjøre mot Farao og egypternes hær. Med løftet hånd (v. 8) Tross dette Vær stille (v. 14) Hold fred På den ene siden (v. 20) For egypterne På den andre siden (v. 20) For israelittene Morgenvakten (v. 24) Fra 0200 til soloppgang 2. Mosebok 14 Gjennom Rødehavet En av velsignelsene ved å ha prøvelser i livet er at prøvelser ofte fører til at vi vender oss til Herren for å få hjelp (se Ether 12:27). Når vi mottar Herrens styrke og hjelp, vil Utfør aktivitet A eller B når du studerer 2. Mosebok 14. Gi et råd Bruk spesielle tanker eller uttrykk fra kapittel 14 for å skrive et brev hvor du gir råd til en som nylig er blitt omvendt til Kirken eller er blitt aktiv i Kirken, men som har vanskeligheter med tidligere venner og deres levemåte og synes å være på vei tilbake til dem. 49

57 Finn det som passer sammen Valgfri aktivitet Moses tid Forlater Egypt Reiser gjennom villmarken Passerer gjennom Rødehavet En skystøtte og en ildstøtte til å våke over, veilede og beskytte israelittene I dag Dåp Forsake verdens veier Motta Den hellige ånds gave Leve i en verden hvor det er vanskelig å finne noe som fremelsker åndelighet Finn frem til punkter i første kolonne som passer sammen med det som står i annen kolonne, og forklar hvorfor de passer sammen. Hvis du trenger hjelp, kan du lese 1. Kor. 10:1 4. Du kan skrive 1. Kor. 10:1 4 i margen ved siden av begynnelsen av 2. Mosebok 14. Les 2. Mosebok 15:22 27; Alma 36:17 21 og forklar hvilken åndelig betydning den fysiske opplevelsen ved Mara kunne ha. 2. Mosebok 16 Knurring, del 2 Hvordan gir du uttrykk for at du er glad og takknemlig? Hva gjør du for å vise Herren hva du føler? 2. Mosebok 15 forteller at israelittene skrev og sang en lovsang til Herren etter at de på mirakuløst vis hadde unnsluppet ved Rødehavet. Ikke lenge etter at de var blitt befridd, møtte Israel en ny utfordring. Les 2. Mosebok 15:22 27 for å se hvordan de taklet denne nye utfordringen. 2. Mosebok 15: Mosebok 15 Knurring, del Mosebok 15 forteller at Israels barn «knurret» eller beklaget seg over Moses og Herren når de hadde et problem. For oss er det vanskelig å forstå hvordan de kunne beklage seg så raskt etter det store mirakel som skjedde med Rødehavet. Imidlertid må vi ikke glemme at selv om slaveriet satte grenser for Israels frihet, skaffet slaveriet israelittene også livets nødvendigheter, omtrent på samme måte som for en som sitter i fengsel. Fordi Israels barn hadde begrenset frihet til å foreta valg, var de åndelig umodne. Fordi Herren er interessert i vår vekst, ønsker han, ja, han til og med forlanger, at vi foretar valg. Når vi trenger hans hjelp, gir han oss hjelp på en måte som krever at vi gjør vanskelige ting som bygger oss opp og styrker oss. Å knurre mot Herren viser at vi mangler tro på at han vet hva som er best for oss. 2. Mosebok forteller om mye av den knurring som fant sted blant Israels barn. Når du leser disse kapitlene, kan du se etter hva Herren lærte Israels barn for å styrke dem og gi dem større grunn til å stole på ham. Satte dem lov og rett (v. 25) Ga dem bud om rett og rettferdighet 2. Mosebok 16 I kveld (v. 6, 12) Ved solnedgang Omer (v. 16, 18, 22, 32, 36) Ca. 2 liter Kom det makk i det (v. 20) Ble full av mark og larver Hva er din yndlingssalme? Da israelittene var glade og takknemlige, sang de til Herren. Hvilken salme får deg til å føle at du står nærmere Gud? Forklar hvorfor. Bruk teksten til salmen når du skal gi din forklaring. Hva kommer du til å gjøre med det? 1. Les 2. Mosebok 15:22 27 og sammenlign det folket gjorde og det Moses gjorde da de forsto at det ikke fantes noe vann. Hva var hensikten med manna? 1. Hva var en av hensiktene med manna ifølge 2. Mosebok 16:4? 2. Med utgangspunkt i det du leser i kapittel 16, hvordan tror du manna kunne oppfylle formålet som er nevnt i vers 4? 2. Hva kan du lære av de forskjellige måtene Moses og folket reagerte på når det gjaldt denne utfordringen? 50

58 Manna var et bilde på Kristus Les Joh. 6:31 36, og fortell hvordan manna kan sammenlignes med Jesus Kristus og vi med Israels barn. Det er interessant å vite at på hebraisk betyr ordet Betlehem (den by hvor Jesus ble født) «hus med brød». Hvem er det egentlig du klager på? Når du knurrer mot dine ledere, hvem er det så egentlig du knurrer mot? (se 2. Mosebok 16:8; L&p 84:36). 2. Mosebok 17 Knurring, del 3 du bare for å bevare din stolthet? Moses var en stor profet som var satt over alt folket. Men legg merke til hva som skjedde i 2. Mosebok 18 da en kritiserte hvordan Moses handlet, og foreslo hvordan han kunne forandre det. I dette tilfelle hadde vedkommende som kritiserte Moses, ikke noe å vinne personlig, han var bare interessert i å hjelpe en han var glad i. 2. Mosebok 18 Møye (v. 8) Vanskeligheter Moses forsøkte å gjøre alt selv Når du leser 2. Mosebok 17, kan du tenke over følgende: Å være tørst og ha lyst på vann er ingen synd. Hvorfor var Herren da ikke tilfreds med Israels barn? Militær Josva Juridisk Moses Lederen Moses Kirkelig Moses Velferd Moses Talsmann Aron 2. Mosebok 17 Prent (v. 14) Fortell Utfør aktivitet A eller B når du studerer 2. Mosebok 17. Hva ville du si? Hvis du fikk 5 minutter til å tale til israelittene etter det som skjedde i 2. Mosebok 17, hva ville du så si til dem og hvorfor? Herren lærte Moses hvordan de som skulle lede Israels barn, skulle være organisert. Fører over 100 Fører over 10 Fører over 100 Fører over 10 Skriftene Moses Ofringer Moses Fører over 1000 Fører over 100 Fører over 50 Fører over 10 Fører over 100 Fører over 10 Utdannelse Moses Fører over 100 Fører over 10 Reiser Moses Lederen Moses Fører over 1000 Fører over 100 Fører over 10 Planlegging Moses Fører over 100 Fører over 10 Politisk Moses Fører over 1000 Fører over 100 Fører over 50 Fører over 10 Fører over 100 Fører over 10 Fører over 100 Fører over 10 Hvordan foregår det i dag? Les 2. Mosebok 17:4 og sammenlign det folket hadde lyst til å gjøre med profeten Moses, med hva Aron og Hur gjorde for Moses i vers Mosebok 18 For at Moses ikke skulle slite seg ut Forhindre at Moses ble «altfor trett» Situasjonen Hvorfor det oppstår et problem Forslag til løsning Fordelene ved å iverksette løsningen Hva Moses gjorde Lag en oversikt som anvist, og sett inn opplysningene du finner i 2. Mosebok 18: Hvordan reagerer du når noen kritiserer deg? Hva om de har rett? Godtar du det de sier og forandrer deg, eller protesterer 51

59 Hva lærer vi av det eksempel Moses viste? Hva lærer vi om Moses av hvordan han reagerte på Jetros kritikk? Verden Dåp En reise Den gjennom verden hellige ånd henimot Gud Templet Det celestiale rike 2. Mosebok 19 På Sinai-fjellet Landet Egypt Rødehavet Skyen og ildstøtten Villmarken Det lovede land Sinai-fjellet Grenser som settes opp for å holde folket utenfor Guds nærhet inntil de er verdige Moses var på Sinai-fjellet da Herren kalte ham til å befri israelittene fra egyptisk trelldom (se 2. Mosebok 3). Herren lovet Moses at etter at han hadde ført Israels barn ut av Egypt, ville de «holde gudstjeneste på dette fjell», eller med andre ord på Sinai (2. Mosebok 3:12). Etter miraklet ved Rødehavet skrev Moses en sang hvor han sa at Herren førte israelittene ut av Egypt så de kunne være i hans «helligdom» som er «på det berg som er din arv» (2. Mosebok 15:17). Fra den tid Moses ble kalt til profet, var det et ledd i Guds plan å føre Israels barn til Sinai-fjellet et sted Herren hadde gjort hellig. Ifølge Lære og pakter forsøkte Moses å føre sitt folk inn til Herrens nærhet gjennom prestedømmets ordinanser (se L&p 84:19 24). I dag kunne vi si at han ønsket å ta dem med seg til templet for å motta kraft fra det høye. For Moses og Israels barn var Sinai-fjellet et tempel, et sted hvor Herren kunne gi seg til kjenne for sitt folk. Husk dette når du leser 2. Mosebok 19. Moses går opp og kommer ned fra Sinai I 2. Mosebok 19 finner vi beretningen om at Moses tre ganger gikk opp på og kom ned fra Sinai-fjellet. Moses gikk opp på Sinai for å tale med Herren og kom deretter ned fra fjellet for å overbringe Herrens ord til folket. Samtidig forsøkte Moses å forberede folket til å bli så verdige at de også kunne gå opp på fjellet og kommunisere med Herren. Følgende diagram kan hjelpe deg til å organisere kapitlet ved å skissere de forskjellige ganger Moses gikk opp og kom ned fra Sinai. Foreta en oppsummering av hva som skjedde i hvert enkelt av tilfellene som er nevnt ovenfor. Les i 2. Mosebok og 24:1 8 om hva som skjedde neste gang Moses gikk opp på fjellet. Første gang Annen gang Tredje gang Opp på Sinai Vers 7 8 Ned til folket Vers Vers 25 Ned til folket Ned til folket 2. Mosebok 19 Vers 3 6 Vers 9 13 Opp på Sinai Vers Opp på Sinai Et folk til eiendom (v. 5) «Verdifull skatt, laget eller utvalgt av Gud» (Russell M. Nelson: «Paktens barn», Lys over Norge, juli 1995, side 34, fotnote 33). Hellige, helliget (v. 10, 14, 22 23) Gjøre hellig og ren Ta dere i vare (v. 12) Pass dere Advare (v. 21, 23) Befale Bryte inn blant dem (v. 22, 24) Vise seg for dem 2. Mosebok Mosebok som et symbol på vår reise tilbake til Guds nærhet Følgende diagram viser en oversikt over den reise Israels barn foretok som gruppe, og hvordan deres reise er et bilde på den reise vi foretar når vi forsøker å vende tilbake til Guds nærhet. 52 Forbered deg til templet Eldste J. Ballard Washburn i De sytti har sagt: «Vi kan ikke reise til hans hellige hus uverdige uten å bringe Guds dom over oss. Gud lar seg ikke spotte.» («Templet er en familiesak», Lys over Norge, juli 1995, side 10.) 1. Sett opp hvilke sannheter Moses eller Herren nevnte i 2. Mosebok 19 som understreker betydningen av det eldste Washburn sa. 2. Hvorfor er det viktig å være verdig før man går inn i templet? (Se L&p 97:15 17 hvor du finner viktig hjelp.)

60 Under et av de tre besøk Moses avla på Sinai-fjellet (se 2. Mosebok 19), lærte Gud ham De ti bud som vi leser om i 2. Mosebok 20. Disse læresetningene er velkjent under navnet De ti bud. Herren sa senere at De ti bud er «paktens ord» eller de krav som ble stilt for å motta pakten (se 2. Mosebok 34:28). Følgelig ble De ti bud gitt til israelittene så de kunne akseptere dem før de fikk anledning til å gå opp på Sinai-fjellet. De ti bud dengang lignet mye på de krav som stilles for å få en tempelanbefaling i dag. Senere ble De ti bud skrevet på stentavler, lagt i paktens ark (som du vil lese om senere) og kalt «vitnesbyrdet». Å ha et vitnesbyrd om prinsippene i De ti bud er av grunnleggende betydning for å forstå de prinsipper i evangeliet som Frelseren og profeten Joseph Smith senere underviste om (se 5. Mosebok 10:1 5). Eldste Bernard P. Brockbank, assistent for De tolv apostlers quorum, sa: «De ti bud som Gud ga, utgjør fremdeles en grunnleggende del av Guds levemåte og en grunnleggende del av rikets evangelium. Det er sammenheng mellom den måten vi lever og respekterer Herren og hans bud på i hjemmet, og den herlighetsgrad vi vil gjøre oss fortjent til i det neste liv. Hvis hele menneskeheten ville etterleve De ti bud, ville vi ha selvrespekt, fred, kjærlighet og lykke på denne jord.» (Conference Report, oktober 1971, s. 41, eller Ensign, des. 1971, s. 63). 2. Mosebok 20 Misgjerninger (v. 5) Synder Si falskt vitnesbyrd mot din neste (v. 16) Si noe som ikke er sant, om noen 2. Mosebok 20 De ti bud Hoggen (v. 25) Hugget og tilpasset Kjenn Skriftene (2. Mosebok 20:3 17) Det tredje og fjerde bud (se 2. Mosebok 20:8 12) forteller oss hva vi skulle gjøre. De andre budene forteller oss hva vi ikke skulle gjøre. Omskriv disse «du skal ikke-budene» til «du skal»-uttalelser så du kan se hvordan du skal holde hvert enkelt bud. Hva synes du? Hvilke av De ti bud synes du verden burde vie størst oppmerksomhet i dag? Hvorfor? Hvordan reagerte de? 1. Hva gjorde Israels barn etter å ha hørt og sett det vi leser om i 2. Mosebok 19 20? (Se også 2. Mosebok 20:18 21). 2. Hvorfor tror du enkelte mennesker velger å ikke komme nærmere Gud eller å trekke seg bort fra ham? 2. Mosebok Øye for øye og tann for tann 2. Mosebok inneholder Guds lover som nevnes punkt for punkt. Eksempelvis er «du skal ikke slå i hjel» et av De ti bud, men hva om du skader noen alvorlig? Eller hva om du slår i hjel et dyr i stedet for et menneske? 2. Mosebok behandler mange av disse spørsmålene og forteller også hvordan man kan bli straffet hvis man bryter et bud. Den straff som nevnes, er maksimumstraffen for et lovbrudd og idømmes nødvendigvis ikke automatisk. Dette prinsippet i Det gamle testamente ble erstattet av Jesu Kristi evangelium (se Matt. 5:38 48). 2. Mosebok 24 Sytti eldster ser Gud I 2. Mosebok forklarte Moses Guds lover for Israels barn. Hvis de skulle få mer fremgang, måtte de først forplikte seg til å etterleve disse lovene. 2. Mosebok 24 forteller om det løfte Israel avla og som forberedte dem til å motta de høyere lover som har tilknytning til templet. Følgelig ba Herren Moses komme opp på Sinai igjen for fjerde gang for å motta mer informasjon om ordinanser som ville gjøre det mulig for folket å komme inn i hans nærhet. 53

61 2. Mosebok 24 Med én røst (v. 3) Enige og forenet De fremste (v. 11) Lederne Han løftet ikke sin hånd (v. 11) Guds kraft skadet ikke israelittene. Normalt sett ville de ikke tåle å se Gud. Tabernaklet Hvor viktig er pakter? 1. Hva forpliktet folket seg til å gjøre etter at Moses ga dem Guds lover? (se 2. Mosebok 24:3 8). 2. Hva skjedde ifølge 2. Mosebok 24:9 11 med sytti eldster i Israel fordi de inngikk denne pakten? 3. Hva har Herren lovet vil skje når du inngår pakter med ham og holder dem? (se Mosiah 8:8 10; L&p 20:77, 79). Hvordan kan disse løftene sammenlignes med det som skjedde med Moses og de sytti eldstene? 2. Mosebok 25 27, 30 Guds nærvær Voktende engler Bønn Leve ved Åndens lys og ved Kristi kjød og blod Dåp og syndsforlatelse Lydighet og offer Det aller helligste (se 2. Mosebok 25:22) Forheng Celestial Paktens ark (se 2. Mosebok 25:10 22) Røkelsesalteret (se 2. Mosebok 30:1 10) Skuebrødsbordet (se 2. Mosebok 25:23 30) Terrestrial Hellig lysestake eller lampeholder (menorah, se 2. Mosebok 25:31 40) Det hellige Kobberkaret med vann (se 2. Mosebok 30:17 21) Telestial Hovedalteret eller brennofferalteret (se 2. Mosebok 27:1 8) Den ytre forgård Tabernaklet I 2. Mosebok 25 27, 30 finner vi Herrens instruksjoner til Moses om å bygge tabernaklet. Tabernaklet var et hellig sted for Israels barn på samme måte som templet er et hellig sted for oss i dag. Dette tabernaklet var konstruert så det kunne bæres fordi Israels barn ofte flyttet mens de var i villmarken. Instruksjonene for hvordan tabernaklet skulle bygges, er meget detaljerte og gjør det lettere for oss å forstå at alt ved et tempel er viktig for Herren når han underviser og inspirerer sitt folk. Et tempels bygning og interiør lærer oss viktige prinsipper som får oss til å ønske å føle oss nærmere ham og holde hans bud. I diagrammene av tabernaklet nedenfor er det satt navn på hvert enkelt element i tabernaklet. Videre er det også noen forslag til hva disse elementene lærer oss om Gud og hans plan for sine barn. Opplysninger fra 2. Mosebok 25 27, 30 om tabernaklet erstatter de vanlige avsnittene med overskriftene og. Under hvert punkt nedenfor er det lagt inn en slags aktivitet som består i å studere Skriftene og som du kan gjøre i notatboken for at du lettere kan forstå hvordan tabernaklet og dets interiør underviste i evangeliets prinsipper. Bare bemyndigede personer hadde adgang til å berøre paktens ark (se 2. Mosebok 25:10 22), og derfor var det stenger festet til den så den kunne bæres. Inne i arken lå stentavlene hvor Guds lov var skrevet. Senere ble en krukke med Paktens ark manna og Arons stav som hadde spirt, også lagt ned i arken. Lokket representerte Guds nærvær og kalles nådestolen. En gang hvert år utførte presten en ordinans ved nådestolen for å sone for folket (se opplysningene for 3. Mosebok 16 på s. 62). Hva sa Herren til Moses om nådestolen i 2. Mosebok 25:22? Skuebrødsbordet På skuebrødsbordet (se 2. Mosebok 25:23 30) lå tolv store brød. Brødet ble skiftet ut hver sabbat og ble spist av prestene. Selv om 2. Mosebok ikke nevner dette, sto det ifølge jødisk tradisjon også vin på bordet. Hva kunne brødet og vinen minne om? 54

62 Hellig lysestake eller lampeholder Lysestaken eller lampeholderen (se 2. Mosebok 25:31 40) er et kjent symbol i jødisk tro og kalles ofte ved sitt hebraiske navn, menorah. De syv begrene på toppen ble fylt med ren olivenolje, og inn i dem ble det stukket en veke som ble tent på. Tallet syv forestiller helhet eller fullkommenhet for hebreerne. Lignelsen om de ti jomfruer som Jesus fortalte, gir oss et holdepunkt om hva det vil si å ha olje på en lampe (se Matteus 25:1 13; L&p 45:56 59). Skriv ned hva du tror oljen symboliserte. Hovedalteret eller brennofferalteret Alle brennoffer ble utført på brennofferalteret (se 2. Mosebok 27:1 8). Å ofre var det første en person gjorde når han kom inn i tabernaklet hvis han ønsket å gå videre. Hva ber Herren sitt folk om å ofre i dag? (se 3. Nephi 9:19 20). Hvilke av de første prinsipper og ordinanser i evangeliet forestilte dette alteret? (se 4. trosartikkel). Eldste Neal A. Maxwell har sagt: «Et sant personlig offer har aldri vært å legge et dyr på alteret. Derimot er det vilje til å legge dyret inni oss på alteret og la det bli fortært. Slik er et offer [til Herren]... et knust hjerte og en angrende ånd (3. Nephi 9:20).» («Fornekt eder all ugudelighet», Lys over Norge, juli 1995, side 69.) 2. Mosebok inneholder Herrens åpenbaringer til Moses om de prestene som arbeidet i tabernaklet og utførte ordinanser for folket. Disse åpenbaringene inneholder instruksjoner om hvordan man skulle beskikke og innvie prestene, hva de skulle ha på seg, og nevner også noen av deres plikter. Som med tabernaklet, kan du tenke over symbolikken i det som ble gjort, og hva den kan lære oss om evangeliet og hva Herren venter av oss. 2. Mosebok Mosebok Mosebok Evig rett (v. 9) Evig ordinans Prestene i templet Innsette dem (v. 1) Beskikke dem (så de kan tjene meg) Efa (v. 40) Ca. 6 liter Røkelsesalteret Varme kull ble lagt på røkelsesalteret (se 2. Mosebok 30:1 10) hver morgenen og kveld når høypresten brente røkelse. Les Salmenes bok 141:2; Åp. 5:8; 8:3 4 og forklar hva du tror dette alteret forestilte. Prestene brukte vaskekaret til vasking (tvetting) (se 2. Mosebok 30:18 21) som en forberedelse til å gå inn i tabernaklets hellige steder. På Moses tid var vaskekaret rett og slett et stort kar, men da Salomo bygget et permanent tempel, Vaskekaret plasserte han karet på ryggen av 12 okser. Hva tror du Herren forsøkte å lære sitt folk ved å plassere vaskekaret foran inngangen til tabernaklets hellige steder? Luen (se 2. Mosebok 28:36 38) Brystduk (se 2. Mosebok 28:15 30) Overkjortelen (se 2. Mosebok 28:31 35) Livkjortel (se 2. Mosebok 28:6 12) 55 Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 2. Mosebok

63 Hvordan ble de kalt? Les 2. Mosebok 28:1, Hebreerbrevet 5:1, 4; 5. trosartikkel. Forklar hvordan Aron og hans sønner ble kalt til å være prester og hvordan den måten de ble kalt på er et mønster for alle som mottar et embede i prestedømmet i Kirken. Beskriv en hellig seremoni 2. Mosebok 29:1 21 forteller hvordan en prest ble innviet eller beskikket til å arbeide i tabernaklet. Beskriv seremonien ved å fortelle hva som skjedde i henhold til følgende vers: mottok Moses de åpenbaringer vi finner i 2. Mosebok Før Moses gikk opp på fjellet, inngikk Israels barn en pakt med Herren om å holde de bud som frem til denne tid var blitt åpenbart gjennom Moses, herunder også De ti bud. Som tidligere nevnt, var det viktig at israelittene forpliktet seg til å etterleve De ti bud så de kunne motta de større velsignelser Moses ba Herren om på Sinai-fjellet. Hvis israelittene brøt De ti bud, ville de miste de andre velsignelsene Herren ønsket å gi dem. Dessverre var det akkurat det som skjedde. Første begivenhet (se v. 4) Annen begivenhet (se v. 5 6) Tredje begivenhet (se v. 7) Fjerde begivenhet (se v ) Femte begivenhet (se v ) Sjette begivenhet (se v ) 2. Mosebok 32 Laget (v. 4) Formet Støpt (v. 4, 8) Laget av smeltet metall Hårdnakket (v. 9) Egenrådig, ubøyelig, stolt Hva er symbolikken? Aron og hans sønner fikk sine ører, hender og føtter innviet med blod. Vi vet at blod symboliserte Kristi forsoning, som har makt til å gjøre oss hellige. Hva symboliserer ører, hender og føtter, og hva lærer denne symbolikken oss om hvordan vi kan forberede oss til å delta i templets plikter? 2. Mosebok 31 Menn kalles til å bygge tabernaklet Merk: Husk å se etter forandringer i JSO i Veiledning til Skriftene av dette og andre kapitler. 2. Mosebok 32:26 «Hvem er på Herrens side?» Eldste George Albert Smith, som dengang var medlem av De tolv apostlers quorum, understreket hvor viktig det er å holde seg på Herrens side: «Det er en skillelinje som er klart definert og som skiller Herrens område fra Lucifers. Hvis vi holder oss på Herrens side av linjen, kan ikke Lucifer komme og påvirke oss, men hvis vi krysser linjen og kommer inn på hans territorium, er vi i hans makt. Når vi holder Herrens bud, er vi trygge på hans side av linjen, men hvis vi er ulydige mot det han lærer oss, beveger vi oss frivillig inn på fristelsens område og innbyr til den ødeleggelse som alltid er tilstede der. Når vi vet dette, hvor ivrige skulle vi ikke være til alltid å befinne oss på Herrens side av linjen.» («Our M. I.A.», Improvement Era, mai 1935, s. 278.) 2. Mosebok 31 forteller hvordan Herren kalte dyktige menn til å hjelpe til med å bygge tabernaklet og dets interiør. Hvis Guds rike skal ha fremgang, krever det talenter av mange forskjellige slag. Derfor kan ferdigheter når det gjelder bygging, kunst, forretningsvirksomhet osv., bidra til oppbyggingen av Guds rike når vi vier disse talentene til ham. I 2. Mosebok 31 minner Herren også Israel om å la være å arbeide på sabbaten, selv om de arbeidet på hans tabernakel. Var de raske til å glemme? Les 2. Mosebok 20:3 6; 24:3; 32:1 6, 8 og besvar følgende spørsmål: 1. Hvilket av De ti bud brøt Israels barn i 2. Mosebok 32? 2. Hvorfor tror du at de gjorde det de gjorde? 2. Mosebok 32 Gullkalven Anvend prinsippet 1. På hvilke måter er mennesker i dag fristet til å bli utålmodige med Guds måte å gjøre tingene på og til å bryte hans bud? 2. Hvorfor kan denne mangel på tålmodighet være det samme som å tilbe en falsk gud? 2. Mosebok 24 forteller om Moses som gikk opp på Sinai-fjellet og kommuniserte med Herren i førti dager. Følgelig 56

64 Lær om synd og omvendelse I 2. Mosebok 32:19 29 kalte Moses folket raskt til omvendelse. Med utgangspunkt i hvordan Moses reagerte og hva som skjedde, hva kan vi så lære om virkningene av synd og om de krav som stilles til omvendelse? 2. Mosebok 33 Moses ser Herren igjen ikke kan se Gud. Deretter leser de kanskje 2. Mosebok 33:20 for deg. Forklar hvordan du kunne svare dem ved å bruke 2. Mosebok 33:11,» Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse» i Veiledning til Skriftene, 2. Mosebok 33:20, foruten to andre skriftsteder i Bibelen som viser at mennesket virkelig kan se Gud. Kanskje må du gjøre bruk av de studiehjelpemidlene du har i Skriftene. Skriv de henvisningene du finner, ved siden av 2. Mosebok 33:11 i din egen bibel. 2. Mosebok 34 Den lavere lov Fordi Israels barn brøt sin pakt med Herren ved å tilbe gullkalven, var de ikke lenger verdige til å ha Herren iblant seg. Likevel forlot ikke Herren sitt folk. Selv om Israels barn ikke kunne være i hans nærhet, lovet Herren i 2. Mosebok 32:34 at hans engel ville bli med dem til det lovede land. 2. Mosebok 33 inneholder beretninger som viser forskjellen mellom israelittenes forhold til Herren og det forhold Moses hadde til Herren. Denne forskjellen skulle føre til at vi spør oss selv om vi ønsker og vil trakte etter Herrens fulle velsignelser, eller om vi bare vil la profetene og andre ledere i Kirken ha viktige åndelige opplevelser. Hva må vi gjøre hvis vi vil ha alle Herrens velsignelser? 2. Mosebok 33 På Sinai-fjellet mottok Moses lover, bud, ordinanser og pakter fra Herren som var skrevet på stentavler. Da Moses kom ned fra Sinai og så at Israels barn tilba gullkalven, kastet han tavlene i bakken og knuste dem (se 2. Mosebok 32:15 19). Israelittene hadde ikke vist at de var verdige til å motta alt som var skrevet på dem. Hvis vi er ulydige, kan også vi gå glipp av store velsignelser. Men Herren var tålmodig med Israels barn og ga dem muligheter til å omvende seg og vende tilbake til ham. Fordi Herren ønsker å hjelpe oss, gir han oss ofte flere eller nye og strengere bud, som gir oss anledning til å omvende oss og til slutt motta alle velsignelser han ønsker å gi oss. 2. Mosebok 34 forteller om ytterligere bud som Herren ga til de ulydige Israels barn, i tillegg til dem han hadde gitt tidligere. Sammenkomstens telt (v. 7, 10) (Dette er ikke det samme teltet (tabernaklet) som det fortelles om i 2. Mosebok 33:25 27; 30) La oss ikke dra (v. 15) Før oss ikke Nådig (v. 19) Vennlig og barmhjertig 2. Mosebok 34 Snare (v. 12) Felle Astarte-bilder (v. 13) Avgudsbilder Nidkjær (v. 14) Streng Åpner morsliv (v. 19) Er de førstefødte Tomhendt (v. 20) Uten å betale en løsesum Hva gikk de glipp av? 1. Finn det ordet Herren brukte både i vers 3 og 5 i 2. Mosebok 33 for å beskrive Israels barn. Du kan understreke det i din bibel. Hva symboliserer dette ordet? 2. Hvilke velsignelser gikk Israel ifølge vers 7 11 glipp av på grunn av den holdning som er beskrevet ovenfor? 3. Skriv et kort eksempel på hvordan noen i dag kan gå glipp av store velsignelser på grunn av den samme holdningen. Få hjelp av Joseph Smiths oversettelse Les «Utdrag fra JSO» i Veiledning til Skriftene for 2. Mosebok 34:1 2, og skriv om hvordan det annet sett stentavler var forskjellig fra det første. Vær en misjonær ved å bruke et Kjenn Skriftene-vers. Dine undersøkere sier de ikke tror Joseph Smiths historie om det første syn fordi de sier Bibelen forteller at mennesket Hvorfor var de annerledes? Les Mosiah 13:29 30; L&p 84:19 27, og skriv om hvorfor det annet sett plater var forskjellig fra det første. 57

65 2. Mosebok Tabernaklet blir bygget og innviet 2. Mosebok forteller hvordan Israels barn utførte de befalinger Herren hadde gitt dem i 2. Mosebok angående tabernaklet. Mye av ordlyden i det som står i 2. Mosebok 35 40, er den samme som i 2. Mosebok for å vise at israelittene måtte følge Herrens befalinger til punkt og prikke. Hva skjedde da tabernaklet ble innviet? Les 2. Mosebok 40:34 38 og skriv om hva som skjedde da tabernaklet sto ferdig. 3. Mosebok 3. Mosebok er den tredje av de fem Mosebøkene (se «1. Mosebok, Mose bok og Abrahams bok» på s. 9). Vi antar at de instruksjonene du finner i 3. Mosebok, ble åpenbart til Moses enten mens han var på Sinai-fjellet eller like etter det 2. Mosebok forteller om, fordi en del av instruksjonene handler om de ofringer som skulle utføres i tabernaklet. Navnet på 3. Mosebok i engelsk bibel (Leviticus) betyr «har med levittene å gjøre». Herren valgte Levis stamme til å ta hånd om tabernaklet, arbeide i det og hjelpe resten av Israels hus til å utføre ordinanser på dette hellige sted. Store deler av 3. Mosebok gir instruksjoner om de ordinanser som skulle utføres i tabernaklet, hvilke kvalifikasjoner som ble stilt til prestedømsbærere som skulle utføre disse ordinansene, og hvilke plikter folket hadde med hensyn til ordinansene. Del 2 3. Mosebok Mosebok Mosebok Mosebok Mosebok Mosebok Å bli helliggjort, hvilket vil si å bli mer hellig og Gud-lignende Personlig hellighet Hellighet i familieforhold Hellighet i sosiale forhold og som menighet Hellighet i prestedømmet Feiringer og hellige begivenheter som oppmuntrer til hellighet En «håndbok» for levittene Fordi 3. Mosebok er en «håndbok» for levittene som tjente i tabernaklet, inneholder den mange detaljerte instruksjoner om ofringer og religiøs praksis som kan synes merkelig eller fremmed for oss i dag. Men hvis du ser forbi denne fremmede praksis, kan du lære viktige sannheter om synd, omvendelse, tilgivelse, hellighet og om Jesu Kristi forsoning. Forbered deg til å studere 3. Mosebok OVERSIKT OVER 3. MOSEBOK Kapitler Beskrivelse Del 3 Del 4 3. Mosebok 26 Velsignelser ved å være lydig mot Guds lover 3. Mosebok 27 Innvielse av eiendeler til Herren 3. Mosebok 1 Brennofferet Del 1 3. Mosebok Mosebok Mosebok 8 10 Lover for prestedømsbærere som hjelper til med offerhandlingene 3. Mosebok Å bli rettferdiggjort, hvilket betyr å bli tilgitt for synd og være verdig for Gud Ofringer som soner for synd eller uttrykker vilje til å vise hengivenhet og plikttroskap overfor Gud Lover for folkets renslighet 3. Mosebok 16 Forklaring av soningsdagen da hele Israels hus kunne bli renset 58 Apostelen Paulus lærte at Moseloven var en «tuktemester for å bringe oss til Kristus» (Gal. 3:24). Hensikten med Moseloven var med andre ord å hjelpe israelittene til å rette oppmerksomheten mot de prinsipper som ville lede dem til Jesus Kristus (se Jak. bok 4:4 5; Jarom 1:11; Alma 34:13 14). Moseloven var meget streng og krevde mange konkrete handlinger som skulle hjelpe Israels barn til stadig å huske Gud og deres plikt mot ham. Å drepe et dyr som et offer for synd skulle for eksempel være en påminnelse om at konsekvensene av å synde er «dødelige». På den annen side var det uskyldige dyret som døde i stedet for den person som syn-

66 det, også et symbol på det som ville skje når den syndfrie Frelser skulle komme til jorden og utgyte sitt blod for oss og frelse oss fra synd. 3. Mosebok 1 gir instruksjoner om et brennoffer. Prestene utførte denne offerhandlingen to ganger hver dag. Enkeltpersoner kunne også utføre et brennoffer for å vise sin hengivenhet og plikttroskap overfor Gud. Mange av instruksjonene i forbindelse med brennofferet er de samme som for andre offerhandlinger som er forklart i 3. Mosebok. Den største forskjellen mellom brennofferet og andre ofringer er at for å utføre et brennoffer ble hele dyret brent på alteret, hvilket symboliserte at man forpliktet seg og overga seg fullt og helt til Gud. Når du leser, kan du tenke over forskjellige måter som brennofferet kan lære oss om Jesu Kristi forsoning på, og hvordan det minnet israelittene om deres plikt mot Gud. 3. Mosebok 1 Prestene legger «hodet», «fettet», «innvollene» og «føttene» på alteret (v. 8 9). Deretter brennes alt sammen fullstendig med ild (se v. 9). 3. Mosebok 1:8 9 taler om å ofre forskjellige deler av dyrets legeme. Hodet representerer våre tanker. Bena representerer at vi går eller i hvilken retning vi beveger oss. «Innvollene» representerer våre følelser, ønsker og vår motivasjon. Fettet representerer vår styrke og helse. Hva symboliseres ved det vi hører om i vers 8 9? (se også L&p 59:5). 3. Mosebok 2 7 Andre ofringer Lyte (v. 3, 10) Merke eller en eller annen ufullkommenhet Finn symbolene på omvendelse Sett en strek under eller merk de spesielle krav som ble stilt til brennofferet og som vi finner i 3. Mosebok 1 9 og som er satt opp i oversikten nedenfor. Lag oversikten i notatboken og forklar hva hvert enkelt element i brennofferet lærer oss om omvendelse gjennom Jesu Kristi forsoning. Krav Du må (selv) «bære frem ditt offer» (3. Mosebok 1:2), hvilket betyr at du ikke kan ofre noe som tilhører en annen. Du må ofre et dyr som er et «hanndyr uten lyte» (v. 3). Du må ofre det av «egen fri vilje» (v. 3 i kong Jakobs versjon) Du må først bringe offeret til «inngangen til sammenkomstens telt (tabernaklet)», som er det sted hvor Gud bor (v. 3). Du må legge din hånd på brennofferets hode og deretter avlive det selv (se v. 4 5). Du må «flå» offerdyret (v. 6). Hva du lærer om omvendelse eller Jesu Kristi forsoning 3. Mosebok 2 7 forteller helt detaljert om de forskjellige ofringer israelittene skulle utføre. 3. Mosebok 2 forteller om matoffer. 3. Mosebok 3 forteller om fredsoffer. 3. Mosebok 4 5 forteller om ofringer for forskjellige slags synder og overtredelser, og i 3. Mosebok 6 7 finner vi flere instruksjoner om alle de forskjellige offerhandlingene. I Veiledning til Skriftene, under «offer», finnes forklaring på disse offerhandlingene og deres forhold til hverandre. Offerloven De ofringer som er beskrevet i 3. Mosebok, kreves ikke lenger av Kirkens medlemmer i dag. Men de prinsippene ofringene underviser om, er fortsatt riktige og må innpasses i vårt liv hvis vi ønsker å stå på Guds side. 1. Les 3. Nephi 9:19 20 og skriv hva Herren sa vi skulle ofre i stedet for dyr. 2. Nevn eksempler på hvordan du tror du kan gjøre det Jesus befalte i 3. Nephi 9:

67 3. Mosebok 8 9 Innvielsen av Aron og hans sønner 3. Mosebok 8 9 forteller om at Aron og hans sønner ble innsatt til å tjene i en prests embede i tabernaklet (se 2. Mosebok 28 29). Etter innsettelsen skjedde det en dramatisk tilkjennegivelse av Herrens herlighet som viste at han godkjente det som var gjort. 3. Mosebok 10:12 20 Hvorfor spiste ikke Aron kjøttet av offerdyret? Moses la merke til at Aron og hans sønner Eleasar og Itamar ikke spiste syndofferet på den måten de var blitt instruert. Som svar på dette fortalte Aron Moses at han ikke syntes det var riktig å spise matofferet etter det som skjedde med hans andre sønner da de var ulydige. Dette svaret var Moses fornøyd med. Vi skulle ikke delta i visse ordinanser som f.eks. nadverden hvis vi ikke har omvendt oss eller hvis våre prestedømsledere har bedt oss om ikke å gjøre det. Hvis man ønsker å omvende seg og forbedre seg, ikke har begått alvorlige synder som ikke er gjort opp med biskopen, og ikke er ilagt restriksjoner i bruken av prestedømmet, er vedkommende verdig til å ta del i nadverden. Gi råd om behørig respekt for prestedømmet 3. Mosebok 10 Prestedømsbærere må være hellige Herren forårsaker åpenbart ikke i dag at alle urettferdige, respektløse prestedømsbærere faller døde om. Men i 3. Mosebok var det viktig at Herren ga denne kraftige leksjonen ettersom Arons sønner behandlet prestedømmet overfladisk like etter at Gud hadde tilkjennegitt sin herlighet da de ble innsatt (se 3. Mosebok 9). For å understreke betydningen av å vise passende respekt for prestedømmet kan du bruke 3. Mosebok 10:1 7 og L&p 121:36 38 for å gi råd til en ung mann som kunne tenke seg å «ha det litt moro» når han er med og forretter nadverden. Hvorfor ikke? 1. Hva befalte Herren Aron og hans levende sønner at de ikke skulle gjøre? (se 3. Mosebok 10:8 11). 2. Hvilken begrunnelse ga Herren for denne befalingen? 3. Mosebok 10 er et av de få kapitlene i 3. Mosebok som inneholder en beretning i stedet for bare å gi instruksjoner. Det inneholder et mektig budskap om trofasthet i prestedømmet. Når du leser dette, kan du stille deg selv følgende spørsmål: Hvilket syn har Herren på den måten vi utfører hellige ordinanser? 3. Mosebok 11 Et «visdomsord» for israelittene 3. Mosebok 10 Fremmed (v. 1) Forbudt Del (v ) Betaling eller lønn Svingebrystet (v ) Et dyrebryst som ble holdt opp og svingt som ledd i fredsofferseremonien Løftelåret (v ) Et dyrs skulder som ble holdt opp for Herren som ledd i fredsofferseremonien Ta bort (v. 17) bære Syntes han det var rett (v. 20) Var han tilfreds 60 Det hender at folk glemmer å be eller lar være å arbeide eller å dyrke Gud, men de glemmer sjelden å spise. Ettersom en av hensiktene med Moseloven var å være en kontinuerlig daglig påminnelse for israelittene om deres plikter overfor Gud, inneholdt loven instruksjoner om hva Israels barn kunne og ikke kunne spise. I 3. Mosebok 11 finner vi disse instruksjonene. Disse reglene og retningslinjene er vanligvis kjent under navnet «kosher-lover». Kosher stammer fra et hebraisk ord som betyr «religiøs ren». I likhet med Visdomsordet som er åpenbart til oss i dag, fremmet kosher-lovene god helse,

68 men hovedhensikten var å lære israelittene lydighet. Denne helseloven, i likhet med Visdomsordet i dag, medvirket til å skille Guds folk ut fra verden når det gjaldt vaner og gjøremål, noe som var et annet formål med Moseloven, og hjalp dem til å bli rene og hellige. Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 3. Mosebok 11. Er det Kosher? Kosher betyr at det er riktig og helliggjort ifølge jødisk lov. Skriv ned følgende dyr i notatboken din: snegle, sau, mus, gresshoppe, stork, gris, ku, kamel, ørn, hai. Ved siden av hvert dyr skriver du om det var «kosher» eller «ikke kosher» for israelittene å spise dem, og forklar hvorfor. Nevn et vers fra 3. Mosebok 11 som underbygger svaret ditt. Gjennomgå Visdomsordet 3. Mosebok omhandler sykdommen spedalskhet. Fra beskrivelsen i disse kapitlene later det til at spedalskhet omfattet flere smittsomme hudsykdommer. Mer informasjon om spedalskhet kan du finne i Veiledning til Skriftene under «spedalskhet». 3. Mosebok Mosebok Spedalskhet Log (v. 10, 12, 15, 21) Ca. en halv liter Les L&p 89:5 17 og skriv ned hva Herren befalte at Kirkens medlemmer i vår tid skulle spise og la være å spise. Sammenlign disse instruksjonene med 3. Mosebok 11, hvor Herren lærte Israels barn hva de kunne og ikke kunne spise. Hvorfor spiller det noen rolle? Hvorfor tror du Herren har befalt sitt folk ikke å spise bestemte ting? (Hvis du trenger hjelp, kan du slå opp i 3. Mosebok 11:43 47, 1 Kor. 6:19 20, L&p 89:1 4, ) 3. Mosebok 12 Rent og urent I 3. Mosebok ga Herren instruksjoner om hva som var «rent» og «urent» under Moseloven med hensyn til kroppsfunksjoner og sykdommer. I 3. Mosebok 12 finner vi de lover som gjaldt for kvinner etter at de hadde gjennomgått en fødsel. I en tidsperiode ble de betraktet som «urene», men Herren beskrev også konkrete ordinanser som kunne gjøre dem seremonielt «rene» igjen etter en bestemt tidsperiode. Jesu mor, Maria, fulgte disse ordinansene etter at Jesus var født (se Luk. 2:21 24, 39). Enkelte mennesker blir forvirret ved tanken på at naturlige kroppsfunksjoner gjør et menneske urent, men vi må forstå at under Moseloven betydde ikke «uren» skitten eller avskyelig, men at vedkommende ganske enkelt ikke kunne delta i hellige ordinanser. Du må heller ikke glemme at Moseloven var utformet slik at rent ytre fysiske påminnelser i dagliglivet skulle minne israelittene om dypere åndelige sannheter. 61 Sammenlign renselsen fra spedalskhet med å bli renset fra våre synder Fordi spedalskhet var så synlig og betydde at legemet forfalt og ble ødelagt, tjente det som et ypperlig symbol på synd. Synd forderver mennesket åndelig på samme måte som spedalskhet forderver fysisk. 3. Mosebok 14 forteller hva et menneske må gjøre for seremonielt, eller religiøst sett, å bli ren etter å ha blitt helbredet for spedalskhet. Vi kan se paralleller mellom prosessen med å bli renset for spedalskhet og hvordan vi kan overvinne virkningene av synd. Før du studerer 3. Mosebok 14, skulle du vite at når en person ble spedalsk, måtte han oppholde seg utenfor boligområdet. Det samme er tilfelle med synd. Når vi synder, stenger vi oss ute fra fullt samkvem med Herren og hans kirke. Eksempelvis tillates vi ikke å ta nadverden eller få tempelanbefaling. De trinn som måtte følges for å bli seremonielt ren for spedalskhet, finner vi i følgende versgrupper. Les hver enkelt gruppe fra 3. Mosebok 14, foreta en oppsummering av hvert enkelt trinn og forklar hvordan disse trinnene underviser om prosessen synd og omvendelse. Sammen med hver versgruppe vil du finne et spørsmål som kan hjelpe deg med å holde tankene i fokus. 1. Vers 2 3. Hvis spedalskhet symboliserer synd, hvem kunne så presten representere? 2. Vers 4 8. Du skulle vite at (a) sedertre er kjent for å hindre at andre ting forfaller eller blir smittet; (b) farven karmosinrød minner oss om blod, som er symbolet på liv og forsoning; (c) isop ble brukt i Det gamle testamente som en rensende plante; og (d) blod og vann er symboler på fødsel (se Moses 6:59). Med utgangspunkt i disse opplysningene, hva tror du symboliseres i disse versene?

69 3. Vers 9. Nyfødte barn har vanligvis lite eller ikke noe hårvekst, bortsett fra på hodet. Hva kan budskapet i dette verset være? (se 3. Nephi 11:37). 4. Vers Tenk over en lignende symbolikk i 2. Mosebok Hvordan kunne denne symbolikken anvendes her? 5. Vers Oliventreet er et symbol på fred og renhet, og olivenoljen ble et symbol på Den hellige ånd og på å utføre rettferdige gjerninger og nestekjærlige handlinger (se L&p 45:56 57). På hvilken måte er dette en del av prosessen med å bli ren fra synd? (se 2. Nephi 31:17). 6. Vers Hva er det som til syvende og sist gjør omvendelse mulig? De første femten kapitlene i 3. Mosebok har alle noe å gjøre med hvordan enkeltpersoner kom på «Guds side» gjennom offer, eller hvordan de ble seremonielt «rene» for ham ved å være lydige mot hans lover om renhet. 3. Mosebok 15 inneholder flere instruksjoner om hvordan menneskelige funksjoner fører til at man blir ren eller uren under Moseloven. Imidlertid må vi forstå at ingen virkelig tilgivelse for synder finner sted uten oppriktig omvendelse og Kristi forsoning. 3. Mosebok 16 forteller om en hellig seremoni som Herren befalte israelittene å utføre en gang hvert år på et spesielt tidspunkt som symboliserte hvordan Jesus Kristus skulle sone for alle menneskers synder. Selv om de ritualer som er beskrevet i 3. Mosebok 1 15 ble praktisert av det enkelte individ, symboliserte forsoningsdagen, slik den er beskrevet i 3. Mosebok 16, forsoning for syndene til hele den israelittiske nasjon og var en dag da hele Israels hus fastet og hvilte. 3. Mosebok Forsoningsdagen 3. Mosebok 16:10 Syndebukken Syndebukk var det navn som ble gitt den bukken som «slapp unna» og ble sendt ut i villmarken pålagt blodet eller folkets synder for aldri mer å vende tilbake. Syndebukken symboliserte at gjennom forsoningen kunne alle Israels synder bli tilgitt for aldri mer å vende tilbake. En hellig og viktig seremoni 3. Mosebok 16:3 28 inneholder instruksjoner til presten på forsoningsdagen. Følgende oversikt nevner seks hovedtrinn for denne seremonien. Skriv svar på spørsmålene om hvert enkelt trinn. 1. Hva er det som symboliseres ved det Herren ba Aron om å gjøre i vers 4? (se vers 3 5). (Hint: Du må vite hva «lin» er.) 2. Hvorfor trengte Aron to geitebukker? (se v. 6 10). 3. Hvorfor tror du Aron trengte å gjøre soning for seg selv før han sonet for folket? (se v ). Hvordan adskiller dette trinnet seg fra den forsoning Kristus utførte? (se Heb. 9:6 14; Alma 34:8 12). 4. Hvorfor trengte Aron å rense stedet «Det hellige» i templet? Hva forteller dette kravet deg om betydningen av å være ren i Guds øyne og om forsoningens kraft? (se v ). 5. Hvordan forestiller begge geitebukkene (den som ble brukt til offer og den som ble brukt som syndebukk) Kristus og hans forsoning? (se v ). 6. Hva symboliserer Arons ansvarsoppgaver og ansvarsoppgavene til den mann som førte syndebukken ut i villmarken? (se v ; se også L&p 36:5 6). 3. Mosebok Driv ikke med avgudsdyrkelse 3. Mosebok 16 Benklær (v. 4) Underbenklær Kaste lodd (v. 8 10) Å kaste stener som var merket, eller en terning for å velge noe på vilkårlig vis. Når hellige menn kastet lodd, var det et uttrykk for tro på at Gud ville overvåke begivenheten og gjøre sin vilje kjent. I 3. Mosebok 16 ble én sten merket slik at den tilhørte Herren, og den andre syndebukken. Når Aron kastet stenene, ble en bukk valgt ut til å bli ofret, mens den andre ble valgt til å være syndebukk, alt etter hvordan stenene landet. Vitnesbyrdet (v. 13) Paktens ark Mosebok inneholder Herrens instruksjoner til israelittene om gjøremål som klart ville adskille dem fra datidens falske religioner. 3. Mosebok 17 inneholder instruksjoner om hva man skulle gjøre når israelittene drepte et dyr. Selv når et dyr ikke skulle ofres som offer, måtte israelittene føre det frem for Herren ved tabernaklet. Denne praksis medvirket til å hindre at det ble ofret til falske guder og gjorde det lettere for israelittene å huske at alt de hadde, kom fra Herren. Herren befalte også israelittene i 3. Mosebok 17 at de ikke skulle spise blod. Blod er et vanlig symbol på liv, og for enkelte av datidens falske religioner var drikking av blod en del av deres religiøse ritualer. Ved å gjøre dette

70 trodde de at de kunne forlenge sitt eget liv. Herren ga Israel mange forskjellige offerhandlinger som symboliserte det store offer av Jesus Kristus, og i dette offer ville hans blod bli utgytt for å gi evig liv til alle som ville tro på ham og adlyde hans bud (se 3. Mosebok 17:11). 3. Mosebok 18 inneholder Herrens advarsel til israelittene om at umoralsk seksuell adferd kunne føre til at nasjoner gikk til grunne og at israelittene ville bli ødelagt hvis de deltok i den slags praksis. 3. Mosebok «Vær hellige, for jeg er hellig» Finn prinsippet Hvis du betrakter prinsippet bak hvert enkelt bud i 3. Mosebok 19, vil du se at nesten hver eneste befaling i kapitlet har anvendelse for siste-dagers-hellige i dag. Noen er innlysende (som f.eks. i vers 11 12), mens andre fortoner seg som merkelige for oss. Velg to av befalingene i 3. Mosebok 19 som synes å være spesielle for folket på den tiden. Finn frem til prinsippene bak budene og omskriv dem så de passer i vår tid. Eksempelvis sa Herren i vers 19 at de ikke skulle så to slags frø på samme jordstykke eller bruke klær som var vevd av to slags garn. Gjennom disse befalingene minnet Herren Israel om at de ikke kunne blande seg med verden og fortsette å være hellige. I dag kan vi anvende dette prinsippet på spørsmålet om stevnemøter eller ekteskap. Vi skulle ha stevnemøter med medlemmer av Kirken og gifte oss innenfor pakten. 3. Mosebok forteller at Herren presiserer betydningen av å være hellig. Ordet for hellig på hebraisk er «gadash», som betyr å være helliggjort, helliget og innviet, eller å være adskilt fra verden og verdslighet. Ikke bare befalte Herren israelittene å være hellige, men i disse to kapitlene nevnte han konkrete eksempler på ting de kunne gjøre i sitt daglige liv for å være lydige mot dette budet. Hvert enkelt av disse konkrete gjøremålene minnet israelittene om at de skulle skille seg ut fra verden og dens ugudelige handlinger. Senere forklarte Jesus det grunnleggende prinsippet som ligger til grunn for hellighet, da han sa til sine apostler at han ikke ville ta dem ut av verden, men bevare dem fra det onde (se Joh. 17:14 16). Når du leser, kan du finne frem til prinsippet bak hvert enkelt bud som Herren ga. På hvilke områder har han bedt oss om å etterleve disse prinsippene i dag når vi strever «for ikke å være av verden»? Kjenn Skriftene 3. Mosebok 19:18 Les Jesu befaling i Matteus 22: Hva sa Herren i 3. Mosebok om hvor viktig dette budet er? 3. Mosebok Hellighet for prestedømmet 3. Mosebok inneholder bud om hellighet for prestene, deres familier og de ofringer de utførte. I dag har vi også spesielle normer for dem som tjener som misjonærer og i ledende stillinger, og så vel som normer for hvordan våre ordinanser skal utføres. 3. Mosebok 19 Ærefrykt (v. 3) Kjærlighet og respekt Frata med urett (v. 13) Jukse, bedra Festet til (v. 20) Forlovet med Skal de straffes (v. 20) Piskes Uren (v. 23) Vanhellig Rundskjære håret (v. 27) Henviser til en frisyre som ble brukt innenfor falske religioner Dødningemanere (v. 31) De som hevdet at de kunne kommunisere med de dødes ånder Spåmenn (v. 31) Menn som kaller de dødes ånder frem Efa, hin (v. 36) Måleenheter (En efa er ca. 22 liter (tørre varer), en hin ca. 3.5 liter (flytende)) 3. Mosebok Hellige dager og begivenheter 3. Mosebok 23 forteller at Herren hadde fem hellige tidspunkter da hele Israel skulle anstrenge seg spesielt for å være hellige og komme nærmere ham. Dette var sabbaten (se v. 1 3), det usyrede brøds høytid eller påskehøytiden (se v. 4 14), ukenes høytid eller pinsen (se v ), forsoningsdagen (se v ) og løvhyttefesten (se v ). 3. Mosebok 25 er beslektet innholdsmessig med kapittel 23. I 3. Mosebok 25 leser vi at Herren befalte at israelittene ikke 63

71 bare skulle ha en sabbat hver syvende dag, men at det hvert syvende år skulle være et sabbatsår. I dette sabbatsåret skulle de ikke dyrke noe, men la jorden få hvile. Og videre, etter syv ganger syv år (ni og førti år) skulle det femtiende året være et spesielt sabbatsår som ble kalt jubelåret. Ikke bare skulle israelittene la være å så og høste i jubelåret, men de skulle også ettergi all gjeld og frigi alle slaver. Jubelåret minnet Israel om at ettersom Gud var barmhjertig mot dem, skulle de også være barmhjertige mot andre og mot jorden. 3. Mosebok 24 inneholder noen instruksjoner om hvordan man skulle bruke lysestaken og skuebrødsbordet i tabernaklet. Deretter forteller kapittel 24 historien om en person som spottet Guds navn og måtte dø, ettersom det var et spesielt forbud mot gudsbespottelse i de bud Gud ga Israels barn. Noe av forklaringen til denne straffen inneholder det kjente uttrykket «øye for øye og tann for tann» (v. 20). 3. Mosebok Velsignelser eller forbannelser Etter å ha forklart hva han ventet av israelittene med hensyn til religiøs renhet og hellighet, avsluttet Herren 3. Mosebok med å forklare konsekvensene av å være lydig eller ulydig mot disse budene (se 3. Mosebok 26). Herren ga også noen råd til slutt om å vie seg helt og fullt til Herrens tjeneste. 3. Mosebok 26 Vinhøsten (v. 5) Innhøstningen av druer Forkaster (v. 11, 15, 30, 43 44) Misliker og forsømmer Gå oppreist (v. 13) Være fri Sott som tærer og feber som brenner (v. 16) Sykdommer Valg og konsekvenser Lag en oversikt på et stykke papir med to kolonner, slik det er vist nedenfor. Over den ene kolonnen skriver du «Dersom» og over den andre «Da». Dersom Valg israelittene kunne foreta Da Konsekvenser som disse valgene ville få Stav (v. 26) Beholdning Til en ørken (v. 31, 33) Legge (dem) øde Hedningene (v. 33, 38, 45) De som ikke kjenner den sanne og levende Gud 1. Når du leser 3. Mosebok 26, finner du ordet dersom. Du kan merke det eller sette en ring rundt det i din bibel. I «dersom»-kolonnen skriver du hva Herren sa Israel kunne gjøre. 2. Finn deretter ordet da umiddelbart etter de forskjellige dersom du fant i første trinn. Merk eller sett en ring rundt ordet i din bibel. I «da»-kolonnen skriver du hva Herren sa ville skje med Israel hvis de foretok visse valg. Fortsett gjennom kapitlet og finn flere «dersom-da» sammenhenger. 4. Mosebok Vandringer i villmarken Nilen EGYPT Middelhavet Suez-bukta Damaskus Ørkenen Etam Esjon-Geber Ørkenen Sin LANDET MIDIAN Sinai-fjellet (Horeb) Rødehavet Kinnerets sjø (Galilea-sjøen) BASAN Jeriko AMMON Nebo-fjellet Jerusalem Salthavet (Dødehavet) MOAB KANA AN Hebron GOSEN Ra amses SINAI- Ørkenen Sin Sukkot HALVØYA Ørkenen Sur Ørkenen Paran EDOM 4. Mosebok (som på engelsk heter Numbers ), fikk sitt navn da den ble oversatt til gresk fordi den inneholdt beretningen om da Moses ved to anledninger «tellet» Israels folk (se 4. Mosebok 1 4; 26). Noen hebreere kaller den Vayedabber (som er det første hebraiske ordet i boken), som betyr «Og Han talte». Dette navnet passer godt ettersom 4. Mosebok inneholder over 150 beretninger om at Gud talte til Moses. Men på hebraisk er 64 det mer vanlig å kalle den Bemidbar, som betyr «I ørkenen (villmarken)», som gir en beskrivelse av hovedbakgrunnen for nesten hele boken. Selv om tittelen 4. Mosebok (Numbers) lyder ganske enkel, inneholder boken faktisk meget viktige og inspirerende historier om de førti år Israel var på vandring i ørkenen Sinai. Forbered deg til å lese 4. Mosebok. 4. Mosebok inneholder flere historier om knurring, klaging og opprør selv fra Moses nærmeste medarbeidere og familiemedlemmer. Herren ga Israels barn anledning til å gå inn i deres lovede land ca. et år etter at de forlot Egypt. Men de var redde, de knurret og gjorde opprør, og derfor gikk de glipp av denne anledningen. Når du leser, skulle du tenke over at vi, i likhet med Israels barn, har en profet i dag. Hvordan mottar vi hans råd? Hvilke konsekvenser har det å følge eller å la være å følge profetens råd?

72 4. Mosebok kan deles i tre hoveddeler: (1) ut av Sinai (se kapittel 1 10), (2) på vandring i ørkenen (se kapittel 11 21) og (3) forberedelse til å gå inn i det lovede land (se kapittel 22 36). 4. Mosebok 1 4 Opptellingen Det kunne være deg Les 4. Mosebok 3:12 13; 4:40 41 og forklaringen av 4. Mosebok 1 4 ovenfor for å lære hva Herren sa om de førstefødte i hele Israel. Les deretter 2. Nephi 9:6 9 og forklar hvordan vi kan sammenlignes med de førstefødte i Israel. Eller med andre ord, hva ville skje med oss uten Kristi forsoning? (se også 1. Kor. 6:19 20, 1. Pet. 1:18 19). Hva skulle du gjøre? 4. Mosebok 1 4 forteller hvordan det ble foretatt en opptelling av Israel etter stamme eller familie. Josefs stamme fikk en dobbelt arv på grunn av fødselsretten. Denne doble arven ble delt mellom Josefs to sønner Efraim og Manasse. Som følge av dette fikk disse to sønnene status som egne stammer i Israel (se 1. Mosebok 48:5), slik at det ble tretten stammer i Israel. Levis stamme hadde et spesielt kall til å bære prestedømmet og utføre ordinanser i Moseloven. På grunn av dette kallet bodde de blant alle de andre stammene og ble ikke tellet på samme måte. Vanligvis regnet man Israel for å bestå av tolv stammer pluss levittene. 4. Mosebok 1 2 forteller at de tolv stammene ble tellet og organisert i grupper når de var på vandring og lå i leir. 4. Mosebok 3 4 forteller om hvordan levittene ble tellet og fikk sine oppgaver. 4. Mosebok 3 4 forklarer også at alle de førstefødte blant Israels barn tilhører Herren fordi det bare var på grunn av Herrens barmhjertighet, da de smurte blod på dørstolpene, at de ble reddet fra den tiende plagen i Egypt (se 2. Mosebok 12 13). Imidlertid forklarte Herren at i stedet for at de førstefødte i hver familie skulle tjene ham på heltid, ville han la levittene tjene i deres sted. For å vise at de forsto at levittene tjente i deres sted, ble det forlangt at enhver førstefødt sønn i de andre tolv stammene betalte et bestemt pengebeløp hvert år til støtte av levittenes arbeid i tabernaklet. Dette ble kalt «løsepenger» (se 4. Mosebok 3:44 51). Nord Når du tenker over hva du lærte i aktivitet A, hvordan skulle våre prioriteringer bli påvirket av at vi vet hvem vi tilhører? Hva ber Herren oss om å gjøre som kunne sammenlignes med «løsepenger»? 4. Mosebok 5 8 Tillegg til Moseloven 4. Mosebok 5 6 inneholder flere instruksjoner som Herren ga angående sykdommer (se 5:1 4), omvendelse (se 5:5 10), hva en mann skal gjøre når han tror at hans hustru har vært utro mot ham (se 5:11 31), om de som avlegger et spesielt løfte om å tjene Herren (nasireere; se 6:1 21), og en velsignelse prestene skulle gi til folket (se 6:22 27). I 4. Mosebok 7 8 leser vi om offerhandlinger som ble utført ved innvielsen av tabernaklet og da levittene ble innviet for å ivareta sine spesielle kall i prestedømmet. Denne studieveiledningen konsentrerer seg spesielt om 4. Mosebok 6, som beskriver de lover som gjaldt for nasireere. På hebraisk betyr nazir «en som er innviet eller hengiven». Når folk således forpliktet seg overfor Herren på en spesiell måte, eller hvis deres foreldre forpliktet dem overfor Herren, ble de kalt «nasireere». Vest Manasse Efraim Naftali Levi Gersons sønner Dan Aser Levi Meraris sønner Tabernaklet og folkets forgård Moses Aron Sebulon Juda Øst 4. Mosebok 6 Løfte sitt åsyn på deg (v. 26) Vende sitt ansikt mot deg Benjamin Simeon Ruben Syd Levi Kahats sønner Gad Issakar 4. Mosebok 6:22 27 En velsignelse til Israel fra dets ledere Herrens salvede gir fremdeles ofte velsignelser til hele forsamlinger eller til Kirken som helhet. Tenk f.eks. over følgende velsignelser som er gitt av tre forskjellige presidenter i Kirken på generalkonferanser: 65

73 «Med den myndighet som det hellige prestedømme jeg har fått overdratt, gir meg, nedkaller jeg min velsignelse over de siste-dagers-hellige og over gode mennesker overalt. Jeg velsigner dere med økt skjønnsomhet til å dømme mellom Kristus og anti-krist. Jeg velsigner dere med økt kraft til å gjøre godt og motstå det onde. Jeg velsigner dere med økt forståelse av Mormons bok.» (Ezra Taft Benson: «Et hellig ansvar», Lys over Norge, 6, 1986, side 80.) «Og nå, mine kjære brødre og søstre, ved den prestedømmets makt og myndighet som er gitt meg, og i kraft av det kall jeg nå innehar, nedkaller jeg mine velsignelser over dere. Jeg velsigner dere i deres bestrebelser på å være mer lik Kristus. Jeg velsigner dere med et sterkere ønske om å bli verdige til å ha en tempelanbefaling og til å reise til templet så ofte som forholdene tillater. Jeg velsigner dere så dere kan motta vår himmelske Faders fred i deres hjem, og til å bli veiledet til å lære deres familie til å følge Mesteren.» (Howard W. Hunter: «Følg Guds Sønn», Lys over Norge, jan. 1995, side 88.) «Vi etterlater en velsignelse til dere, en apostolisk velsignelse. Vi velsigner dere så Herren kan smile med sin gunst til dere, så det kan bli lykke og fred i deres hjem og i deres daglige liv, og at en atmosfære preget av kjærlighet og respekt og verdsettelse kan føles blant ektemenn og hustruer, barn og foreldre. Måtte dere se hen til Gud og leve (Alma 37:47) i lykke, i trygghet, i fred, i tro.» (Gordon B. HInckley: «Vi har et arbeide å gjøre», Lys over Norge, juli 1995, side 90.) Utfør to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer 4. Mosebok 6. Skriv en annonse Skriv en tenkt annonse for å rekruttere menn til å bli nasireere. Din annonse skulle inneholde minst tre ting som Herren ventet av en nasireer (med spesiell vekt på 4. Mosebok 6:3 7). Nevn noen berømte nasireere Les følgende skriftsteder, og nevn tre personer som var nasireere: Dom. 13:5, 24, 1. Samuel 1:11, 19 20, 28, Lukas 1: Anvend det på vår tid Hva er vi bedt om å gjøre i dag for å vie oss selv til Gud slik at vi skiller oss ut fra mange andre mennesker i verden? I 4. Mosebok 9 begynner det andre året av israelittenes reise fra Egypt til det lovede land. Kapittel 9 forteller hva Israels barn skulle gjøre for å holde seg trofaste mot Herren, og hvordan de kunne vite at han var med dem. Hvordan viser vi Herren i dag at vi er trofaste mot ham, og hvordan lar han oss vite at han er med oss? 4. Mosebok 9 Mellom de to aftenstunder (v. 3, 11, 15) Ved solnedgang 4. Mosebok 9 Den første påsken i villmarken Lide (v. 13) Være ansvarlig for 4. Mosebok 9:6 14 Hvem skulle delta i påskefeiringen? Det er interessant å legge merke til at i 4. Mosebok 9 fortelles det at noen menn som hadde vært i kontakt med et dødt legeme, kanskje rett og slett fordi det var de som hadde begravet en død slektning, ikke ble tillatt å delta i påskehøytiden. Ifølge Moseloven var de «urene». Imidlertid åpenbarte Herren til Moses at påskehøytiden var så viktig at selv de som var urene fordi de hadde vært i kontakt med et dødt legeme, skulle delta. Videre sa Herren at det var en meget alvorlig synd å være helt ren og kvalifisert og nekte å delta i påskemåltidet. Ettersom Frelseren innstiftet nadverden til erstatning for påsken, kan vi se nærmere på hvordan den kan komme til anvendelse i vårt personlige liv. Eksempelvis skulle vi benytte enhver mulig anledning til å delta verdig i nadverdens ordinans. Å ha anledning og så nekte å være tilstede på våre nadverdsmøter er en synd. Å ta del i nadverden er så viktig at Herren ønsker vi skal delta selv om vi måtte ha noen personlige lyter. Våre prestedømsledere kan gi oss råd om når vi skulle eller ikke skulle ta del i nadverden, som er det grunnleggende prinsipp for det som skjedde i kapittel 9. Tenk på en velsignelse fra dine ledere Velg en av velsignelsene fra ovenfor som du ville like å motta, og forklar hvorfor. Hva må du gjøre for å motta denne velsignelsen? Alltid minnes Første halvdel av 4. Mosebok 9 forteller om at påsken nå skulle feires for første gang, et år etter utgangen fra Egypt. Tenk nærmere over følgende nøkkelord og uttrykk, og beskriv hvilken tilknytning de har til påsken (du kan se tilbake på ditt studium av 2. Mosebok 12): 66

74 1. Fjortende dag i den første måned 2. Usyret brød og bitre urter 3. Ingen brutte ben Hvordan ledet Herren dem? 1. Beskriv hva 4. Mosebok 9:15 23 forteller om hvordan Herren ledet Israels barn. 2. Hva tror du Israels barn lærte av å bli ledet gjennom villmarken på denne måten? 3. Hvordan leder Herren sitt folk i dag? 4. Mosebok Mosebok 11 Sammenløpne hop (v. 4) Ikke-israelitter Ble grepet av lystenhet (v. 4) Hadde et sterkt ønske om å tilfredsstille sine lyster (i dette tilfelle ønsket de en annen mat enn manna) Vansmekter vår sjel (v. 6) Vi har mistet lysten (på manna) Koriander (v. 7) En plante beslektet med persillerot Bdellium (v. 7) Harpiks Morter (v. 8) Bolle-formet skål Smakte som oljekake (v. 8) Smakte som noe som var tillaget i olje Mann til fots (v. 21) Menn over 20 år som kunne være soldater To alen (v. 31) Ca. 1 meter Ti homer (v. 32) Ca. 2,3 liter Lystne (v. 34) Å trakte etter legemets lyster Ut av Sinai 4. Mosebok 10 forteller om Israels leirs første forflytning bort fra Sinai-fjellet etter å ha ligget der i lengre tid. Da israelittene dro, traff de Moses svoger og innbød ham til å bli med dem, akkurat som vi skulle innby andre til å bli med oss på vår reise tilbake til Gud. 4. Mosebok 10 forklarer også at tabernaklet som representerer det sted hvor Herren bor var det de skulle konsentrere oppmerksomheten om på sin reise. 4. Mosebok 11 Israelittene drives av sine lyster Når du leser 4. Mosebok 11, kan du tenke over hvordan følgende spørsmål gjelder israelittene: Hva føler du når du gjør noe for en annen person og vedkommende reagerer med å beklage seg? Hva ville skje om Herren ga deg alt du ba om, uten tanke på om det du ba om var godt for deg eller ikke? 4. Mosebok 11:29 Moses ønsket at alle mennesker var profeter Profeten Joseph Smith sa: «Gud har ikke åpenbart noe til Joseph som han ikke vil gjøre kjent for De tolv, og endog den minste siste-dagers-hellige kan vite alle ting like raskt som han er istand til å motta det.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 109.) Utfør tre av følgende aktiviteter (A E) når du studerer 4. Mosebok 11. Klager og kritikk i dag. Tenk deg at du føler på samme måte som israelittene gjorde i 4. Mosebok 11:1 9. Skriv en klage til Moses som gjenspeiler hva du tror folk sa dengang. Skriv et svar Bruk det Moses sa i 4. Mosebok 11:10 15 og det du har lært om denne reisen så langt, og skriv hvordan du ville svare på israelittenes klage hvis du var deres leder. Hva skjer når vi klager? Se 4. Mosebok 11:1 4 og Judas 1:14 16, og fortell hvordan det til slutt vil gå med de mennesker som klager eller knurrer mot Herren og hans tjenere. Legg merke til hva Herren i 4. Mosebok 11:20 sa Israels barn egentlig gjorde når de klaget på Moses. Finn viktige ord Finn tre ord eller uttrykk du synes er viktige og som beskriver hva de sytti mennene gjorde og hvorfor de ble kalt som svar på at Moses var motløs. 67

75 Hva kan vi lære? Les Galaterbrevet 5:16 17 og fortell hvordan disse versene gir uttrykk for det som kunne anses å være hovedtemaet i 4. Mosebok 11. Tenk over betydningen av ordet lyst og hva Herren gjorde med de sytti eldstene som svar på denne situasjonen. 4. Mosebok Utforskning av det lovede land Noe av det som er strålende med Herrens kirke, er at den stiller Åndens gaver til disposisjon for alle som søker dem på verdig måte. Denne sannheten ble demonstrert i 4. Mosebok 11 da Herrens ånd kom over sytti israelittiske menn og de profeterte. Selv om hvem som helst kan oppleve disse gavene, må det likevel være orden i Guds rike. Han kaller menn til å presidere, og han gir dem spesiell inspirasjon som de trenger for å styre Kirken. Å oppleve åndelige gaver betyr ikke at vi ikke lenger er underlagt de prestedømsledere Gud har satt til å presidere over oss. Etter å ha mottatt åndelige gaver eller kunnskap, begynner enkelte medlemmer å synes at de er bedre enn de som presiderer over dem. Denne stoltheten fører ofte til kritikk av en leder og motvilje mot å følge råd. Hvis ikke kritiske mennesker ydmyker seg og omvender seg fra sine følelser, vil de snart oppdage at de er avskåret fra Ånden og at de befinner seg på frafallets vei. 4. Mosebok 12 underviser ikke bare i prinsippet om å støtte våre ledere, men viser også at selv de som skulle vite bedre, kan falle for denne fristelsen. 4. Mosebok 12 Støtte eller forkaste profeten Hva er det aller vanskeligste du noensinne har måttet gjøre for å holde Herrens bud eller motta en lovet velsignelse fra ham? Hvorfor gjorde du det? Hva ville ha skjedd om du ikke hadde gjort det? Da Herren befridde israelittene fra Egypt, sa han at han ville lede dem til landet Kana an, som var det land som var lovet Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere for evig. Etter mange mirakler og mer enn et år med vanskelige reiser i villmarken, kom israelittene til slutt frem til dette lovede landets grenser. 4. Mosebok forteller historien om 12 menn, en fra hver stamme, som ble sendt for å finne ut hvordan landet så ut og hvem som bodde der. Vi leser også om deres rapport til folket og hva folket bestemte seg for å gjøre med det de fikk høre. Når du leser 4. Mosebok 13 14, kan du stille deg følgende spørsmål: Når jeg står overfor noe som synes å være en meget vanskelig oppgave fra Herren, reagerer jeg da med frykt eller med tro? Hvis de fleste mennesker omkring deg velger frykt istedenfor tro, hvordan vil du så bli påvirket? (se L&p 30:1 2). Måten du reagerer på forteller hvor stor tillit du har til Herren hvor sterk din tro er på at hvis han gir en befaling eller et løfte, har han også beredt en vei for deg til å utføre det (se 1. Nephi 3:7). Hva er det som skjer når vi kritiserer profeten eller andre ledere i Kirken? 1. Hva synes du vi kan lære av det som skjedde med Mirjam? 2. Hvilken forbindelse er det mellom Mirjams straff og det vi leser om i Lære og pakter 1:14? 4. Mosebok 13 Hosea (v. 8, 16) Josva 4. Mosebok 14 Sønderrev sine klær (v. 6) Rev sine klær i stykker som tegn på stor sorg 68

76 Utfør to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer 4. Mosebok Sett opp en annonse Sett opp en annonse med utgangspunkt i Josvas eller Kalebs syn for å oppmuntre israelittene til å gå inn i det lovede land. Overbevis israelittene 1. Gi begrunnelser for hvorfor de fleste israelitter ikke ønsket å gå inn i det lovede land. 2. Bruk de begivenheter og læresetninger du allerede har lest om i 1., 2. og 3. Mosebok eller første del av 4. Mosebok, for å overbevise israelittene om at de må rykke frem og inn i det land som var lovet dem. Sammenlign begivenheter i historien 1. Foreta en oppsummering av hvordan Israels barn reagerte på rapporten fra spionene (se 4. Mosebok 14:1 4). 2. Les 4. Mosebok 14:28 33 og sammenlign det Israels barn sa med hva Herren sa om deres mangel på tro. «Vi kan greie dette på egen hånd» Hva bestemte israelittene seg for å gjøre, og hvorfor lyktes de ikke? 4. Mosebok 15 Bli tilgitt Av og til tror folk at de egentlig ikke behøver å følge profetenes læresetninger fordi de tror profetene bare er mennesker som alle oss andre og bare gir uttrykk for sin mening om tingene. Eldste Harold B. Lee, som dengang var et medlem av De tolv apostlers quorum, sa: «Jeg ønsker å bære mitt vitnesbyrd om at min erfaring har lært meg at de som kritiserer denne kirkes ledere, viser tegn på en åndelig sykdom som, hvis den ikke stanses, til slutt vil føre til åndelig død.» (Conference Report okt. 1947, s. 67.) Noen år senere, som president for De tolv apostlers quorum og medlem av Det første presidentskap, sa president Lee: «Deres og vår sikkerhet er betinget av at vi følger dem som Herren har satt til å presidere over denne kirke.» (Joe J. Christensen: «Om å oppdra barn i et forurenset miljø», Lys over Norge, jan. 1994, side 12.) De som Herren velger til å presidere over oss, har han gitt hellige nøkler til å motta åpenbaring til å lede Kirken og oss i rettferdighet. Måten vi forholder oss til våre ledere på, gjenspeiler våre følelser for og vår tro på vår himmelske Fader. Les hva Herren sa til Israel i de siste dager i L&p 1:14, 121:16 17, 124: Se etter hvordan 4. Mosebok 16 på en dramatisk måte illustrerer sannheten i disse uttalelsene. 4. Mosebok 16 Opprør mot profeten 4. Mosebok 16 Etter at de fleste israelitter viste sin manglende tro (se 4. Mosebok 13 14) og syndet mot Herren, er det ikke overraskende at 4. Mosebok 15 taler om hvilke offerhandlinger som er nødvendige for å få tilgivelse for synder. 4. Mosebok 15 taler spesielt om å synde «med oppløftet hånd», hvilket betyr at man synder og vet at det man gjør, er galt (sammenlign 4. Mosebok 14:44 med 4. Mosebok 15:30 31). 4. Mosebok 15 avslutter med en befaling som kunne hjelpe Israel til alltid å huske hvor viktig det er å være lydig mot budene. Alle deres (v. 30, 32 33) Alle som tilhører dem Langt bort (v. 37) Langt utenfor leiren Fortell historien med dine egne ord 1. Skriv med dine egne ord hva som skjer i 4. Mosebok Forklar hvordan denne historien er et eksempel på president Harold B. Lees uttalelser i innledningen til dette kapitlet. 69

77 4. Mosebok Mot en tragisk begivenhet Du vil bli bedre i stand til å forstå 4. Mosebok når du leser og tenker over hva som skjedde i 4. Mosebok 16. Det som egentlig skjedde i kapittel 16, var at en gruppe menn mente de skulle kunne utføre bestemte prestedømsordinanser som bare var tiltenkt prestene, som på dette tidspunkt var Aron og hans sønner. Dette opprøret resulterte i opprørernes død. Mange som fulgte opprørerne, døde også. Legg merke til at når alvorlige synder ble straffet med døden, var dette Herrens måte å lære Israel i fordums tid, og oss, om at alvorlige og vedvarende synder kan føre til åndelig død ettersom fullstendig omvendelse er mye vanskeligere. 4. Mosebok 17 forteller hvordan Herren utførte et mirakel for dem som overlevde, så de skulle vite at Gud valgte Aron og ga ham myndighet til å utføre prestedømsordinansene på deres tid. 4. Mosebok 18 forteller om flere plikter som bare tilkom Aron og hans sønner, som var ordinert til embedet prest. 4. Mosebok 18 forteller også om plikter som tilhørte andre levitter, og viser forskjellen mellom prestens embede og alle andre plikter i det levittiske prestedømme. Og til slutt forklarer 4. Mosebok 19 regler og bud om hva som skulle gjøres med døde legemer, noe som opplagt var aktuelt etter det som skjedde i 4. Mosebok Mosebok 20 Åtte og tredve år med frustrasjon 4. Mosebok 20 forteller om begivenheter som fant sted omtrent åtte og tredve år etter det opprøret vi hører om i 4. Mosebok 16. Vi vet ikke hva som skjedde i disse årene eller hvorfor vi ikke har noen opptegnelse om denne perioden. Kanskje ble ikke noe skrevet ned fordi ingenting egentlig forandret seg i disse årene. Eksempelvis begynner 4. Mosebok 20 med en historie om Israel som knurret mot Moses og Aron, og det er nøyaktig her historien slutter åtte og tredve år tidligere. Men denne gang er historien litt annerledes ved at Moses og Aron ble så frustrerte at de viste dårlig dømmekraft da de skulle reagere overfor folket. Fordi de viste dårlig dømmekraft, refset Herren dem og fortalte dem at de ikke ville få anledning til å føre Israels barn inn i det lovede land. Ved å lese 5. Mosebok 1:37; 3:25 28 lærer vi at Moses ble refset fordi han var ulydig. Ved å straffe Moses lærte Herren Israels barn med stor kraft at lydighet ble forlangt for å komme inn i det lovede land, selv om (og kanskje spesielt) hvis man også var profeten. Hvis Moses hadde avveket fra Herrens befalinger uten å bli straffet, kunne dette hårdhjertede folket muligens ha unnskyldt sine egne synder i en større sak ved å si at de så at Moses brøt Herrens bud uten å bli straffet. Som bevis for at Herren ikke alvorlig fordømte Moses, leser vi andre steder i Skriftene at han ble forvandlet og tatt opp til himmelen uten å smake døden, og at han viste seg på jorden ved svært viktige anledninger for å overdra prestedømsnøkler til fremtidige generasjoner (se Luk. 9:28 36; Alma 45:19; L&p 110:11). I 4. Mosebok 20 finner vi også en beretning om Israel som på fredelig vis forsøker å gå gjennom landet Edom, men møtte motstand. Landet Edom var landet til Esau (Jakobs bror) og deres etterkommere. I begynnelsen av 4. Mosebok 20 hører vi om at Moses søster Mirjam dør, og i slutten av kapitlet om at Moses bror Aron dør, og at Arons sønn Eleasar blir høyprest. 4. Mosebok 21 Kobberslangen I likhet med Mirjam og Aron i 4. Mosebok 20, er det sannsynlig at mange av israelittene døde i løpet av de åtte og tredve årene de bodde i villmarken. Imidlertid sa Herren at alle som var over 20 år da utvandringen begynte (bortsett fra Josva og Kaleb, som ga positiv rapport om det lovede land), ville dø før Israels leir gikk inn i det lovede land. I 4. Mosebok 21 hører vi om en hendelse hvor mange flere døde. Denne historien er spesielt betydningsfull fordi den forteller om et bilde på Kristus kobberslangen. Fordi en hel generasjon israelitter ikke ville se opp på slangen, døde de fysisk og åndelig og fikk ikke anledning til å gå inn 70

78 i det lovede land. Denne begivenheten later til å ha skilt dem med svakest tro fra dem med sterk tro, fordi resten av 4. Mosebok 21 forteller om hvordan israelittene beseiret dem som gikk mot dem, og med hell forflyttet seg mot det lovede land. Når israelittene var sterke i troen, hadde de mye større hell med seg. 4. Mosebok Historien om Bileam Hvor mange penger måtte noen betale deg for å gjøre noe du visste ikke var riktig? 4. Mosebok forteller historien om en mann som måtte ta denne avgjørelsen. Hans navn var Bileam. Han var en spåmann (en som hevder at han kan forutsi fremtiden), som trodde på, eller som i hvert fall hadde såpass kjennskap til Israels Gud at han kunne bli påvirket av Ånden. Kongen i Moab forsøkte å få Bileam til å forbanne Israel slik at moabittene kunne seire over dem i kamp. Når du leser, kan du tenke over hva du ville ha gjort hvis du hadde vært Bileam, og hva du kunne ha lært av denne erfaringen. 4. Mosebok 21 Denne usle maten (v. 5) Manna 4. Mosebok 22 Fortell historien med dine egne ord Tenk deg at du underviser i Primær. Fortell historien i 4. Mosebok 21:4 9 på en slik måte at barna kan forstå det. Tegn et bilde eller to som du kunne vise barna mens du forteller historien. Finn viktig fortolkning i andre skriftsteder Lag en oversikt som vist nedenfor, og fyll den med opplysninger som har tilknytning til begivenhetene i 4. Mosebok 21. Henvisning Hvem som talte Hva han sa Johannes 3: Nephi 17:40 41 Alma 33:18 22 Gruet seg for (v. 3) Var redde for Slå (v. 6) Seire over 4. Mosebok 23 Bare utkanten av (v. 13) Bare en del av 4. Mosebok 24 Spåmannslønn (v. 7) Betaling for å profetere Spir (v. 17) En stav, eller et septer, som en hersker bruker som tegn på sin makt. Det vises her til Messias, som er hersker i Israel. 4. Mosebok 22:20 35 Hvorfor var Gud sint på Bileam når han gjorde det han ble bedt om? Herren fortalte Bileam at hvis moabittenes fyrster spurte ham om han ville bli med dem igjen, skulle han bli med, men skulle bare si de ord Herren fortalte ham han skulle si (se 4. Mosebok 22:20). Vers 21 forteller at Bileam sto opp neste morgen og dro avgårde. Enkelte har ment at det virker som om Bileam Helaman 8:

79 traktet etter de pengene som ble tilbudt for hans tjenester (se 2. Peter 2:15), og at han dro avgårde uten tanke på å følge Herren. Følgelig hadde han en opplevelse med sitt esel og en engel med et draget sverd som tegn på at han skulle lytte til Herren. Da denne opplevelsen nesten var slutt, minnet Herren Bileam nok en gang om at han kunne bli med fyrstene, men bare hvis han ville si de ord Herren ville gi til ham (se 4. Mosebok 22:35). Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 4. Mosebok Er din rettskaffenhet til salgs? Balak ønsket at Bileam, på grunn av penger, skulle gå imot det han visste var riktig (se 4. Mosebok 22). Hvordan ser du at mennesker også i dag går imot det de vet er riktig på grunn av penger eller for å bli «vist stor ære»? (v. 17). eller Skriv om noen du kjenner som ga avkall på penger og heder for å gjøre det han eller hun visste var riktig. Gi en skildring av karakter Tenk deg at du er Balak og at en annen konge i området skriver til deg fordi han planlegger å få Bileam til å forbanne sine fiender. Skriv hva du ville svare, og ta med hva som skjedde de tre gangene han ba Bileam om å forbanne Israel (første gang: 4. Mosebok 23:1 13); annen gang: 4. Mosebok 23:14 30; tredje gang: 4. Mosebok 24:1 13). Tolk profetien Hvem tror du er «en stjerne av Jakob» og «et spir (septer) av Israel» i 4. Mosebok 24:17? (se også v , 18 29). Begrunn svaret. moabittene om å friste Israel med umoral og avgudsdyrkelse og sørge for at de mistet Herrens hjelp. Følgelig forteller 4. Mosebok 25 om den siste pesten som drepte mange israelitter før Israels leir gikk inn i det lovede land. Denne pesten rammet dem på grunn av umoralske handlinger med moabittenes kvinner. Da pesten ga seg, var nesten alle døde som forlot Egypt i voksen alder. I 4. Mosebok 26 foretas det en ny opptelling av den nye generasjon israelitter, ni og tredve år etter at deres fedre hadde forkastet anledningen til å gå inn i det lovede land og ble dømt til å vandre omkring og dø i villmarken. Det er innlysende at Moses ikke kunne være sammen med Israels barn evindelig. Tenk over følgende spørsmål når du leser 4. Mosebok 27:12 23: Hva slags leder ville israelittene trenge når Moses var borte? Hvordan velges ledere i Kirken i dag? Hvorfor er måten de velges på viktig? 4. Mosebok Mosebok 27 En ny leder velges til Israel Samles til dine fedre (v. 13) Dø 4. Mosebok Israel forbannes Selv om Bileam ikke forbannet Israel i 4. Mosebok 22 24, greide han ikke å motstå de rikdommene moabittene tilbød ham. 4. Mosebok 31:7 8, 15 16; Joh. åp 2:14 leder oss til å tro at Bileam lærte moabittene at de ikke kunne seire over israelittene så lenge Israel var rettferdig, og derfor ba Bileam Vi tror... Hvilke prinsipper i den 5. trosartikkel ble brukt da Josva ble valgt til leder i Israel? 4. Mosebok Gamle bud gjelder fremdeles 4. Mosebok forteller hvordan Moses minnet en ny generasjon israelitter om at de var like forpliktet til å overholde de offerhandlinger, festdager, lover og bud som Herren ga i begynnelsen av reisen nesten førti år tidligere. 72

80 n n 4. Mosebok 31 forteller om hvordan Herren sendte en hær av israelitter mot midianittene fordi midianittene forsøkte å ødelegge israelittene med umoral og avgudsdyrkelse. Blant de drepte var spåmannen Bileam, som vendte seg mot Herren og sitt folk. For å vise takknemlighet for seieren ga Israels hærstyrker mye av det de hadde erobret, til Herren. Storhavet (Middelhavet) Gasa FILISTRENE Asdod Askalon Gat Joppe DAN Be er-seba Libna Lakis Karmel-fjellet Dor Akko Tyrus ISSAKAR Meggido Jisre el Betsan MANASSE Ebal-fjellet Garisim-fjellet ASER NAFTALI EFRAIM JUDA Horma SIMEON 4. Mosebok 31 SEBULON Shilo BENJAMIN Jeriko Hebron Jerusalem En-Gedi Hasor J o r d a v e n E l Taborfjellet Salthavet (Dødehavet) EDOM Bileam dør 4. Mosebok 32 Et landområde til Ruben og Gad DAN Dan (Laisa) Kinnerets sjø (Galilea-sjøen) Ramot i Gilead Jabes i Gilead Sukkot GAD Nebo-fjellet RUBEN MOAB Sered-bekken E l v e n BASAN MANASSE E l v e J a b b o k Rabba A r n o n Astarot AMMON N Mens Israels barn befant seg på østsiden av elven Jordan og ventet på å krysse den for å gå inn i Kana an, spurte Ruben og Gads stammer Moses om de kunne få sin arv på østsiden, fordi de syntes det så ut som landområdet egnet seg godt for kveg. Moses svarte at de andre stammene ville bli opprørte hvis de ikke hjalp til med å erobre landområdet på vestsiden av Jordan (Kana an), fordi de fleste israelittene mente det ville bli vanskelig nok å erobre Kana an selv om alle de tolv stammene deltok. Ruben og Gad gikk med på å sende sine menn for å hjelpe til med erobringen inntil alle stammene hadde fått en arv. Imidlertid ville de la sine kvinner, barn og sitt kveg bli igjen på østsiden. Moses gikk med på denne ordningen og ga også halvparten av Manasses stamme en arv på østsiden av Jordan. 4. Mosebok Instruksjoner om det lovede land 4. Mosebok inneholder flere instruksjoner som Herren ga til israelittene mens de lå i leir like ved grensen til sitt lovede land. 4. Mosebok 33 forteller at Herren lot Moses skrive opptegnelser om førti enkeltreiser som israelittene hadde foretatt for å komme til Kana an, kanskje for å minne israelittene om hvor heldige de hadde vært på sine reiser. Geografisk sett er vi ikke istand til å lokalisere de fleste av stedene på listen. Deretter befalte Herren israelittene å drive Kana ans innbyggere helt ut eller ødelegge dem slik at de ikke skulle bli en åndelig plage for dem. 4. Mosebok 34 forteller hvordan Herren trakk opp grensene i det land israelittene skulle erobre, og hvordan han navnga de menn som skulle ha ansvar for oppdelingen av landet mellom de tolv stammene og disse stammenes familier. 4. Mosebok 35 inneholder Herrens befaling om at spesielle byer skulle opprettes for levittene over hele Kana an. Dette ville gjøre det mulig for levittene å være blant alle stammene og utføre ordinanser for dem. Herren sa også hvilke av disse byene som skulle være tilfluktsbyer for dem som hadde drept et annet menneske. Å ha slike tilfluktssteder ville lettere kunne hindre at noen hevnet seg på disse menneskene før behørige rettshandlinger kunne gjennomføres. 4. Mosebok 36 inneholder råd fra Herren om å gifte seg innenfor sin egen stamme, slik at de landområder som var arvet ville forbli innenfor samme stamme. 73

81 5. Mosebok En repetisjon av loven 5. Mosebok er den siste av Mosebøkene. Det vi leser om i 5. Mosebok, fant sted omtrent førti år etter at Herren førte israelittene ut av Egypt. Fordi de nektet å utøve tro på Herren 39 år tidligere, døde alle israelitter som var voksne på den tid de forlot Egypt, bortsett fra Moses, Josva og Kaleb (se 4. Mosebok 13 14). Da Moses skrev 5. Mosebok, var barna til dem som var døde, beredt til å gå inn i sitt lovede land. Profeten Moses visste han ikke skulle gå inn sammen med dem, men han fikk anledning til å undervise og gi råd til denne generasjon israelitter før han forlot dem. Moses ga de «talene» som er gjengitt i 5. Mosebok, på Moabs sletter, like øst for elven Jordan og det lovede land. Etter å ha undervist folket for siste gang, ble Moses forvandlet, eller tatt opp til himmelen, uten å smake døden (se Alma 45:19). 5. Mosebok 1 3 En gjennomgang av historien 5. Mosebok 1 3 forteller hvordan Moses innledet sitt budskap til Israels barn ved å gjennomgå de tidligere 40 år av historien. På mange måter er denne gjennomgangen en god oppsummering av 4. Mosebok. For å understreke bestemte ideer brukte Moses eksempler fra denne Israels historie gjennom resten av 5. Mosebok. 5. Mosebok 4 «Vokt deg» 5. Mosebok 4 forteller hvordan Moses brukte israelittenes historie for å undervise dem om hvilke plikter de hadde overfor Gud og sin religion. Moses sa også at hans læresetninger gjaldt for alle Israels generasjoner i fremtiden, og han ba foreldrene lære sine barn de sannheter han lærte dem. 5. Mosebok 4 Forbered deg til å studere 5. Mosebok De fire første kapitlene i 5. Mosebok er en «repetisjon av Israels historie». Ved over 20 andre anledninger i 5. Mosebok ba Moses folket om å «minnes» eller «ikke glemme» bestemte og viktige læresetninger som skulle hjelpe dem til å holde seg trofaste. Legg merke til følgende om 5. Mosebok: De ti bud blir gjentatt i 5. Mosebok Mosebok blir sitert over hundre ganger i Det nye testamente, blant annet to viktige steder hvor Jesus brukte 3 vers fra 5. Mosebok for å avvise Satans fristelser (se 5. Mosebok 6:13, 16; 8:3; Matteus 4:1 11) og da Jesus siterte et vers fra 5. Mosebok for å besvare spørsmålet: «Hvilket bud er det største i loven?» (Matteus 22:36; se også vers 35, 37 38; 5. Mosebok 6:5). Se «Femte Mosebok» i Veiledning til Skriftene for å lære mer om 5. Mosebok. Ta deg vel i akt/vokt deg/ ta dere nå vel i vare (v. 9, 15, 23) Vær forsiktig Horeb (v. 10) Et annet navn på Sinai-fjellet 5. Mosebok 4:9, 15, 23 Hvordan gjelder rådet «Vokt deg» for oss? Eldste M. Russell Ballard, som er medlem av De tolv apostlers quorum, foreslo hvordan denne tanken kan anvendes. I en tale til Kirkens ungdom sa han: «Jeg oppfordrer hver enkelt av dere til å ta dere tid hver uke til å være for dere selv, borte fra fjernsynet og folkemengden. Ta med deg Skriften, og mens du leser, grunner og ber, kan du ta et oppriktig blikk på ditt liv. Vurder hvor du står med hensyn til de løfter du har gitt din himmelske Fader. Hvis du har et problem, så snakk med Herren om det i oppriktig og ydmyk bønn. Søk råd hos dine foreldre. De vil hjelpe deg. Biskopen og de voksne ledere i Unge menn og Unge kvinner vil hjelpe deg. De elsker deg og vil at du skal ha fred med deg selv så du verdig kan ta del i nadverden hver søndag. Men når alt kommer til alt, er det bare 74

82 du selv som vet om du er sann mot de pakter du har inngått med Gud.» («Hold paktene», Lys over Norge, juli 1993, side 7.) Vær en misjonær Din venn som ikke er medlem av Kirken, sier at kristne skulle bruke bare Bibelen som hellig skrift. For å bevise sitt poeng siterer hun Joh. åp. 22: Slå opp disse versene og sammenlign dem med 5. Mosebok 4:2. Skriv et brev til din venn og forklar at disse to skriftstedene ligner hverandre, og spør hva som ville skje hvis du brukte 5. Mosebok på samme måte som hun bruker Joh. åp. 22. Forklar også hva disse skriftstedene egentlig betyr. 5. Mosebok 6 inneholder et skriftsted som er ett av de jødene siterte oftest. Dette skriftstedet er også det Jesus kalte «det største og første bud» (Matteus 22:38; se også v ). Når du finner og leser dette skriftstedet, kan du spørre deg selv hvorfor dette er det største budet. Hvorfor er det det «største og første bud» når det ble gitt mange hundre år etter De ti bud? I 5. Mosebok 6 finner vi også den forklaring Moses gir om hvordan israelittene skulle etterleve dette budet og hvorfor. 5. Mosebok 6 Minneseddel (v. 8) Et pannebånd Finn et mønster i Skriften Finn og understrek det likelydende uttrykk i 5. Mosebok 4:9, 15 og 23. Hvordan hjelper disse tre versene oss til å forstå hvem som er ansvarlig for at vi holder budene? (Legg også merke til uttalelsen av eldste Ballard i ovenfor som viser hvordan dette rådet kan anvendes.) Bruk Skriftene til å hjelpe en som har syndet Bruk de tanker som kommer frem i 5. Mosebok 4:25 31, for å gi råd og håp til en som har kommet bort fra det han eller hun vet er riktig. Skriv ned ditt råd i notatboken. 5. Mosebok 5 De ti bud 5. Mosebok 6:4 5 Det største og første bud På hebraisk betyr shema å høre. Følgelig kaller jødene 5. Mosebok 6:4 5 for shema. Da han ble spurt hvilket bud som var det største i hele loven, siterte Jesus shema (se Matteus 22:36 38). President Ezra Taft Benson, som var Kirkens president, forklarte hvorfor det måtte komme først: «Når vi setter Gud først, faller alt annet inn på sin rette plass, eller det glir ut av vårt liv. Vår kjærlighet til Herren vil bestemme fordringene på vår kjærlighet, kravene på vår tid, interessene vi arbeider videre med, samt vår prioritering» (Det store bud elsk Herren», Lys over Norge, juli 1988, side 3). 5. Mosebok 6:8 9 Hvordan anvendte israelittene denne instruksjonen? På Jesu tid tolket mange jøder 5. Mosebok 6:8 9 svært bokstavelig. De skrev vers 4 5 på små ruller, la rullene i små esker som ble kalt «bønneremmer», og bandt en eske til armen og en annen til hodet så esken var over pannen. De la også en av disse rullene i en liten beholder som ble kalt en «mezuzot», og festet beholderen til høyre dørstolpe i huset. I 5. Mosebok 5 gjentar Moses De ti bud som opprinnelig ble nedskrevet i 2. Mosebok 20. Moses understreket at disse ti bud er viktige for alle generasjoner israelitter fordi de utgjør rettferdighetens grunnvoll blant Guds paktsfolk. Bønnerem Mezuzot 5. Mosebok 6 Det største bud Har du et skriftsted som har vært til spesiell styrke og veiledning for deg? Hvorfor har det hatt en slik innvirkning? Hvor ofte husker du det? Hvor ofte deler du det med andre? 75 Krysshenvisning Skriv henvisningen Matteus 22:35 38 ved siden av 5. Mosebok 6:4 5 (Shema). Les versene i Matteus og foreta en oppsummering av det Jesus sa om Shema.

83 Hvordan kan du huske? 1. Skriv ned det Moses ba folket om å gjøre i 5. Mosebok 6:7 9 så de bedre kunne huske og holde befalingene i vers Skriv ned hvordan du bedre kan huske denne samme befalingen. Velg å omsette i praksis minst en av ideene du tenkte på. 5. Mosebok 8 Bli tallrike (v. 1, 13) Formere seg Opptukter (v. 5) Irettesetter og disiplinerer Ikke i armod (v. 9) Ikke mangle Skriv et spørsmål Skriv ned et viktig meningsfylt spørsmål som du synes kan besvares med 5. Mosebok 6:24. Folket i Kana an var svært ugudelig. På grunn av deres ugudelighet befalte Herren israelittene å utrydde dem fullstendig. 5. Mosebok 7 forteller at Moses ga en meget viktig begrunnelse for hvorfor israelittene skulle følge denne befalingen og hvordan Herren ville velsigne dem i en så krevende oppgave. 5. Mosebok 7 Hva ville du si? Gift deg i pakten En venn ber deg om råd når det gjelder å gifte seg med en som ikke er medlem av Kirken. Skriv hvordan du kunne bruke 5. Mosebok 7:1 6 for å råde din venn. 5. Mosebok 8 Husk! 5. Mosebok 8:2 Noe av hensikten med å vandre omkring i villmarken i førti år Sammenlign 5. Mosebok 8:2 med Abraham 3:24 25, hvor Herren forklarte en hensikt med jordelivet. Israels reise i villmarken var et bilde, eller et symbol, på vårt liv her på jorden. Hva er budskapet? Finn hovedideene i Moses budskap i 5. Mosebok 8 ved å se nærmere på følgende grupper av vers og velge et nøkkelord fra hver gruppe som du synes tilkjennegir den viktigste tanken i denne gruppen. Forklar kort hvorfor du valgte det ord du gjorde. Lag følgende oversikt i notatboken din så du lettere kan ordne opplysningene. Vers Nøkkelord Forklaring Mosebok 9 10 Da eldste Spencer W. Kimball var medlem av De tolv apostlers quorum, sa han: «Når dere slår opp i ordboken for å finne det aller viktigste ordet, vet dere så hvilket ord dette er? Det kunne være huske. Fordi dere alle har inngått pakter..., har vi aller størst behov for å huske.» (Circles of Exaltation [tale til religionslærere i Kirken, 28. juni 1968], s. 8). 5. Mosebok 8 gjengir hva Moses fortalte paktens folk, Israel, om hva de trengte å huske og hvorfor. Han fortalte dem også hva som ville skje hvis de glemte dette. Herren vil hjelpe dere En av hovedgrunnene til at den foregående generasjon israelitter nektet å gå inn i det lovede land, var at de var redde for det folket som allerede bodde der. 5. Mosebok 9 10 forteller at Moses forsikret israelittene om at Herren ville hjelpe 76

84 dem å utrydde kana anittene og gå inn i det lovede land. Men Moses advarte israelittene og sa de ikke måtte være hovmodige på grunn av den hjelp de ville motta. 5. Mosebok 10:12 22 Gaver (v. 17) Bestikkelser 5. Mosebok 9:3 6 Hvorfor greide israelittene å drive kana anittene ut av landet? Se 1. Nephi 17: ondskap, men skulle heller ikke bli innblandet i slike handlinger. I kapittel 12 ba Moses israelittene om å holde seg borte fra de steder hvor man tilba falske guder, og advarte dem mot å etterligne falske religioners praksis. I kapittel 13 advarte Moses israelittene mot folk som deltar i eller kunne få dem til å tilbe falske guder. 5. Mosebok Vær et Guds folk Hva krever Herren? 1. Hva sa Herren han krevde av Israel, og hvorfor? (se 5. Mosebok 10:12 22). 2. Skriv ned hva du lærer om Gud i disse versene som kan få deg til å ønske å gjøre det han krever. 5. Mosebok 11 Velsignelser eller forbannelser ditt valg Fallet og forsoningen tok vare på menneskets handlefrihet (se 2. Nephi 2:25 27). Handlefrihet er en stor velsignelse, men den innebærer en risiko fordi den krever at vi må godta og være ansvarlige for konsekvensene av våre avgjørelser. 5. Mosebok 11 forteller at Moses la frem for Israel «en velsignelse og en forbannelse» (v. 26). Moses fortalte med andre ord Israels barn at de kunne motta velsignelser eller forbannelser alt etter hvordan de valgte å leve i det lovede land. Resultatet var opp til dem. 5. Mosebok Avsky ondskap 5. Mosebok inneholder påminnelser om Herrens tidligere bud. I kapittel 14 finner vi lover om mat (se også 3. Mosebok 11). I kapittel 15 finner vi bud om å ettergi gjeld og frigi slaver hvert syvende år (se 3. Mosebok 25). Kapittel 16 er Herrens påminnelse til israelittene om hvor viktig det er å delta i de store høytidene påske, pinse (ukenes høytid) og løvhyttefesten. Befalinger om disse høytidene ble gitt tidligere i 2. Mosebok 12, 23, 3. Mosebok 23 og 4. Mosebok 28. Kapittel 17 inneholder instruksjoner om visse offerhandlinger, for hvordan man skulle behandle dem som tilber falske guder, og om hvordan man skulle dømme andre. Kapittel 17 gir også instruksjoner til fremtidige israelitter dersom de noen gang skulle bestemme seg for å ha en konge. I hvert enkelt av disse kapitlene skulle de instruksjoner Herren ga, medvirke til å skille israelittene fra verdens praksis. 5. Mosebok 18 Ekte og falske profeter Blant det kana anittiske folk fantes det mye overtro. Den slags overtro virker ofte tiltrekkende på folk fordi slik praksis sjelden krever noen norm for oppførsel, og ofte lover resultater som f.eks. verdslig suksess eller helbredelse ved «magi» uten noen innsats fra vedkommende selv. 5. Mosebok 18 forteller at Moses advarte israelittene mot å følge noen slik praksis. Moses fortalte dem også at den sanne kilde til veiledning er den sanne og levende Gud som taler gjennom sine profeter, ikke gjennom et gudebilde eller en som er omgitt av magi eller mystikk. Han fortalte folket hvordan de kunne skjelne en ekte profet. I 5. Mosebok finner vi den advarsel Moses gir til israelittene mot å tilbe falske guder. Paktens folk skulle være annerledes enn alle andre nasjoner og skulle ikke bare avsky 77

85 5. Mosebok Mosebok inneholder konkrete lover og bud for mange forskjellige områder av dagliglivet, herunder jordbruk, familieforhold, krig, religiøs renhet og forretningsvirksomhet. Noen av disse lovene virker kanskje litt merkelige, men hver enkelt er bygget på et prinsipp som Herren ville Israel skulle huske. Ved å gi disse regler og bud ga Herren stadige, av og til daglige, påminnelser om prinsipper han ville israelittene skulle lære. F.eks. fortalte Herren i 5. Mosebok 22:9 israelittene at de ikke skulle så to forskjellige slags frø i samme åker. Å så frø var en viktig del av livet, og hver gang de sådde, fikk de en påminnelse om at de, som israelitter, ikke skulle blande sine frø med et annet, eller med andre ord, de skulle ikke gifte seg utenfor pakten. Noen av prinsippene bak lovene i 5. Mosebok kan være vanskeligere å oppdage enn andre, men hvis vi leser disse kapitlene og ser etter det prinsippet som skjuler seg bak hver enkelt praksis, vil vi kanskje oppdage at disse lovene ikke er så merkelige likevel, og spesielt ikke for et folk som «var sene til å huske Herren sin Gud» (Mosiah 13:29). Gavner det Herren på noen måte at vi betaler vår tiende? Hvorfor ber han oss om å betale den? Hva gjør tiendebetaling for oss? Hva tror du er forskjellen mellom mennesker som betaler sin tiende frivillig, og et folk som betaler sin tiende motvillig? Tenk over disse spørsmålene når du leser hva Moses lærte Israels barn i 5. Mosebok 26. Konkrete lover for et utvalgt folk 5. Mosebok 26 Sett opp en liste Vår gjeld til Gud Sett opp en liste på grunnlag av 5. Mosebok 26 over det Moses sa Herren hadde gjort for Israel. Skriv en «takke-liste» Tenk nærmere over alt Herren har gjort for deg. Hvis du trenger hjelp til å komme på noen av hans velsignelser, kan du lese Mosiah 2: Skriv hvordan vi kan vise Herren takknemlighet for alt han har velsignet oss med. 5. Mosebok Velsignelser og forbannelser I 3. Mosebok 26 forklarte Herren Israel hvilke velsignelser de kunne få hvis de holdt hans bud, og hvordan de ville bli straffet hvis de var ulydige. 5. Mosebok forteller hvordan Moses talte til israelittene om de samme velsignelsene og budene, ettersom de var barn på den tid da det vi leser om i 3. Mosebok 26 fant sted. Nå ga imidlertid Moses mer detaljerte instruksjoner og brukte «konkretisering». Konkretiseringen begynte med en befaling om å gå til to fjell i landet Kana an, fjellet Ebal og fjellet Garisim som lå like ved hverandre. Seks stammer skulle gå til det ene fjellet, hvor de ble bedt om å forkynne de lovede velsignelser, mens de andre seks stammene sto på det andre fjellet og svarte med å forkynne forbannelsene. Dette skulle hjelpe Israels barn til å huske at de gjennom lydighet hadde anledning til å velge sin fremtid. Tenk over følgende uttalelse fra president Joseph F. Smith, dengang president for De tolv apostlers quorum, når du leser 5. Mosebok 28: «Dette er de løfter Herren ga til Israels folk i fordums tid, hvis de ville lytte til hans ord og adlyde hans lover. Nå vil jeg gjerne uten å nøle fortelle dere... at denne teksten [5. Mosebok 28:1 13] er like aktuell for dere som den var for Israels barn. Dere er vår tids Israel, og de var oldtidens Israel. Den samme Gud talte gjennom sin tjener Moses, slik som han taler i dag gjennom sin tjener [profeten]. Lydighet mot Guds lover vil frembringe de samme resultater i dag som de gjorde i fordums tid.» (Conference Report, oktober 1899, s. 45.) 78

86 5. Mosebok 28 Ditt livs frukt (v. 4, 11, 18, 53) Dine barn Trussel (v. 20) Irettesettelse Tæring (v. 22) Sykdom Kornbrann (v. 22) Plantesykdom Et ordspråk og en spott (v. 37) Noe folk ser ned på og gjør narr av Kringsetter (v. 52) Angriper Vedholdende (v. 59) Varige Valgfri aktivitet Hvis Gud elsker oss, hvorfor må vi så lide om vi ikke omvender oss? (se L&p 19:17). Følgende skriftsteder kan hjelpe deg å besvare dette spørsmålet: Alma 39:7; 42:16 24; Helaman 12:2 3; L&p 90:36; 95: Mosebok Vend tilbake til Herren Utfør minst to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer 5. Mosebok 28. Hvordan gjelder det i dag? 5. Mosebok 28:1 13 forteller om de velsignelser Israel vil motta hvis de er trofaste. Fortell hva du tror hver enkelt velsignelse betyr for menneskene i dag, og skriv dem ned i notatboken din i en oversikt som vist nedenfor. Vers Velsignelsen Hvordan prinsippet gjelder i dag 1 Heve deg høyt over alle folkene på jorden 3 Velsignet i byen og på marken 4 Velsigne din livsfrukt, frukten fra jord og dyr 5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau 6 Velsignet i din inngang og utgang 7 Beskyttet mot fiender 8 Velsignet i alt du foretar deg 9 Gjøre deg til et hellig folk 10 Kalt med Herrens navn 12 Herren vil åpne sitt rike forrådshus 13 Gjort til hode og ikke til hale I 5. Mosebok finner vi avslutningen på Moses tale til israelittene. Han fortsatte å forklare de velsignelser som følger av lydighet, og de forbannelser som er en følge av ulydighet. 5. Mosebok 30 forteller hva Herren ville gjøre for israelittene hvis de gikk bort fra ham og deretter omvendte seg, og hva de måtte gjøre hvis de ønsket å bli akseptable for ham igjen. Av dette kapitlet lærer vi at Herren har stor barmhjertighet og langmodighet med sine barn. 5. Mosebok 30 Tar det til hjerte (v. 1) Husker det Lag en oversikt 5. Mosebok 30:1 10 inneholder Herrens råd til israelittene om hva de skulle gjøre hvis og når de ble rammet av de forbannelser som er omtalt i 5. Mosebok 28. Legg merke til at det er flere ting som Herren sa folket måtte gjøre, og flere løfter om hva Herren ville gjøre. Hvilken har du lyst på? Fra listen over velsignelser ovenfor skriver du ned hvilken du kunne ha lyst til å motta, og forklar hvorfor. Vurder forbannelsene I 5. Mosebok 28:15 68 finner vi en meget lang liste over forbannelser. Når du leser dem, kan du velge to som du har sett skje med mennesker som ikke er lydige mot Guds befalinger, og skrive litt om dem. Dine eksempler kan hentes fra mennesker du kjenner eller har kjennskap til fra Skriftene. Du behøver ikke identifisere de menneskene du kjenner. Når (så sant) Da Lag to kolonner på en side i notatboken din. Over den ene kolonnen skriver du «Når» og over den andre kolonnen «Da». Under «Når» skriver du de ting Herren sa israelittene måtte gjøre i sin forbannede tilstand (se v. 1 2, 6, 8, 10). I «Da»-kolonnen skriver du hva Herren lovet å gjøre for israelittene (se v. 3 7, 9). 79

87 Anvend disse læresetningene Hvilke vers i 5. Mosebok 30 ville du bruke for å hjelpe en som hadde syndet og kommet bort fra Kirken? Forklar hvordan du ville bruke versene. Valgfri aktivitet 1. Legg merke til hvor mange ganger ordet klippe er brukt i Moses avskjedssang. Hva er klippen ifølge 1. Kor. 10:1 4? 2. Skriv ned hva denne sangen sier om klippen. 5. Mosebok Moses avskjedssang 5. Mosebok 33 Velsignelser til hver stamme Etter at Moses hadde undervist denne nye generasjon israelitter om Guds lover og følgene av lydighet og ulydighet mot disse lovene, var han rede til å forlate dem. Men før han forlot dem, oppmuntret han dem og deres nye leder, Josva, til å elske og adlyde Gud fremfor alt annet. På dette tidspunkt åpenbarte Herren en sang for Moses som han skulle lære israelittene (se 5. Mosebok 32:1 43). Sangen skulle hjelpe dem til å huske Herren og de bud Moses hadde lært dem. Som Jakob (Israel) gjorde i 1. Mosebok 48 49, ga Moses en velsignelse til hver av Israels stammer før han forlot dem. Velsignelsen til Josefs ætt (Efraim og Manasse) er spesielt interessant (se 5. Mosebok 33:13 17). Velsignelsen til Josefs stammer forteller oss om deres fremtidige velstand og om deres oppgave når det gjelder å samle resten av Guds barn «like til jordens ender» (v. 17). Som et ledd i Israels adspredelse ble Josefs barn adspredt til alle deler av jorden. I våre dager samles de tilbake til Jesu Kristi Kirke og oppfyller således den profetiske velsignelse Moses ga dem. 5. Mosebok 32 Jesurun (v. 15) Et navn som betyr «den oppriktige» og henviser til Israel som et folk Giftige (v. 32) Bitre 5. Mosebok 34 Avskjed med Moses Finn en sangtittel 5. Mosebok 32 kalles «Moses avskjedssang». Når du leser gjennom kapitlet, kan du se etter uttrykk som du synes kunne være en god tittel på denne salmen. Nevn minst fire titler. Hvordan hjelper musikk deg til å holde deg rettferdig? 1. Av alle ting som Herren kunne ha gitt israelittene, hvorfor tror du han ga dem en sang som skulle hjelpe dem å huske ham og være et vitnesbyrd for dem? 2. Skriv i notatboken teksten til en salme eller sang i Kirken som hjelper deg å ønske å holde budene og huske Herren. Hvis du ikke har lært teksten utenat, forsøker du å lære den denne uken, slik at du kan synge sangen for deg selv når du trenger den. Du har nå gjennomgått over 300 sider i Bibelen som profeten Moses skrev, og dette er mer enn noen annen profet i Det gamle testamente skrev. 5. Mosebok 34 sier at Moses døde, men som tidligere nevnt (se side 74) lærer Alma 45:19 oss at Moses ikke døde, men ble forvandlet. Mer informasjon om Moses forvandling finner du i Veiledning til Skriftene under «Moses». Skriv en livshistorie Når kjente mennesker dør, skriver avisene vanligvis en kort livshistorie eller biografi som regner opp ting som har skjedd i deres liv og fremhever viktige resultater. Hvis du var journalist i en avis på Moses tid, hva ville du så ta med i en biografi om Moses? Ta med alt som har gjort inntrykk på deg mens du har studert Moses liv og læresetninger. 80

88 Josvas bok En pakt blir oppfylt Josvas bok er oppkalt etter bokens hovedperson, Josva. Boken forteller historien om hvordan Gud oppfylte sin pakt om å gi Israels barn deres lovede land, Kana an. På hebraisk betyr «Josva» «Herren frelser», eller «Herren gir seier». Den greske formen av dette navnet oversatt til norsk er «Jesus». Dette navnet har en interessant symbolikk, ettersom Josvas bok er opptegnelsen om Josva som fører Israels barn inn i deres lovede land, mens Jesus Kristus fører oss inn i det «lovede land», som er evig liv. En bok om kriger Josvas bok gir mange beretninger om hvordan Israels barn oppfylte Herrens pakter ved å beseire sine fiender i krig. Vi kan undre oss over hvordan Gud kan si til et folk: «Du skal ikke slå i hjel», og deretter be det samme folket om å utrydde alle som bodde i visse byer. Selv om vi ikke fullt ut forstår Guds sinn i slike spørsmål, vet vi følgende: 1. Det som skjedde i Josvas bok, fant sted i en tid da nasjoner kjempet i sin guds navn. Da israelittene seiret over kana anittene ved Herrens kraft, var deres seier et vitnesbyrd om at han er den sanne og levende Gud. Som du vil se, viser nesten hver eneste fortelling i Josvas bok og Dommernes bok hvordan israelittene vant sine slag på en mirakuløs måte, og hjalp derfor både israelittene og deres fiender til å forstå at Gud Herren hadde vunnet slaget, og ikke noe menneske eller noen strategi. Dessuten tillot ikke Herren at Israel ble velstående ved å ta gods fra de menneskene de erobret (noe du vil lese om i Josva 7). Herren minnet ofte israelittene om at landet tilhørte ham, men ble gitt dem til bruk som hans folk. Ødeleggelsen av de ugudelige og avgudsdyrkende nasjonene i Kana an er en leksjon til alle mennesker om at dette er en måte Gud kan straffe de ugudelige på, og det minner oss om den store utryddelse av de ugudelige som vil finne sted på dommens dag. 2. Profeten Nephi forkynte at Herren «ikke gjør noe uten at det er til fordel for verden» (2. Nephi 26:24). Profeten Esekiel skrev at Herren ikke gleder seg over de ugudeliges død (se Esekiel 18:32; 33:11). Da Herren befalte israelittene at de skulle drive ut eller utrydde kana anittene, gjorde han derfor det som var mest gavnlig for alle involverte parter, basert på de omstendigheter de befant seg i. 3. Kana anittenes ugudelighet hadde nådd en fylde (se 3. Mosebok 18:3, 24 25; 5. Mosebok 18:10 12; 1. Nephi 17:32 35). Det vil si at de var villige til å drepe profetene og de hellige (se 2. Nephi 26:3). Selv om det til alle tider blir forventet av hellige at de lever på en måte som er annerledes enn verden omkring dem, ville det i dette tilfellet bli svært vanskelig for israelittene å leve det rettferdige liv som Herren forventet av dem når de hele tiden hadde kana anittenes ekstraordinære ugudelighet like innpå seg. Når ugudeligheten i et samfunn er så stor at den oppvoksende slekt ikke har noen mulighet til å velge å leve rettferdig, da utrydder Herren i sin barmhjertighet dette samfunnet fra jordens overflate for fremtidige generasjoners skyld. Historien om Noah og vannflommen er et tydelig eksempel på det Guds veier er ikke våre veier (se Jesaja 55:8 9). Når vi tenker nærmere over at det er hans gjerning «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39), og at han er Skaperen og har makt over det han har skapt, herunder også evne til å frelse dem, da kan vi ha tro på at Guds handlinger vil medvirke til at hans gjerning blir fullbyrdet. Fordi vi har en begrenset forståelse, er vi ikke istand til å se tingene fra Guds side. Forbered deg til å studere Josva Et av de første temaer i Josvas bok er at Herrens instruksjoner må følges til punkt og prikke. Når Israels hærstyrker var lydige, seiret de, men når de ikke var det, tapte de. Følgene av lydighet hjalp israelittene til å forstå at det var Herrens hjelp som ga dem seieren. Josvas bok kan deles i tre hovedavsnitt: Erobringen av Kana an Hvordan Josva delte landet Josvas siste instruksjoner og vitnesbyrd Tenk over hvor utilstrekkelig og ydmyk Josva kan ha følt seg da han ble kalt til å lede Israels barn etter Moses, en av historiens største profeter. Når du leser Josva 1, kan du se etter hva Herren fortalte Josva for å oppmuntre ham i hans nye kall. Tenk over hvordan du kan anvende dette rådet i de kall Herren gir deg og ellers i livet. Josva 1 Stå seg mot (v. 5) Overmanne, seire over, erstatte Josva 1 «Vær frimodig og sterk» Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer Josva 1. Vær sterk og modig Ikke vike fra din munn (v. 8) Alltid være i dine tanker 1. Finn de versene hvor Herren ba Josva om å være sterk og modig. Du kan merke dem i din egen bibel. 2. Skriv om hvordan du kan være frimodig og sterk.

89 Kjenn Skriftene: Det er viktig å stole på Skriftene I notatboken din tegner du en plakat som du tror er godt egnet til å formidle budskapet i Josva 1:8. Sørg for at plakaten inneholder hva vi skulle gjøre med Skriften (lovens bok) og hvilke velsignelser vi er lovet hvis vi gjør det. Hvordan ville du føle det? 1. Hvor viktig er det for en profet at hans folk støtter ham? 2. Hvis du kort kunne si noe til Kirkens profet i dag, hva ville du si om hvordan du forsøker å støtte ham? Josva 2 Spioner i Jeriko Utfør aktivitet A eller B når du studerer Josva 1. Den gode Rahab Etter å ha lest Josva 2, Heb. 11:30 31 og Jakobs brev 2:24 25, kan du tenke deg at du var en av spionene og skal skrive en forklaring og fortelle hvordan Rahab utviste tro, og samtidig forklare hvorfor israelittene skulle redde henne når de erobret Jeriko. En skarlagenrød snor Hva tror du den skarlagenrøde snoren kunne representere? Hva gjorde israelittene da de var i Egypt som kan sammenlignes med denne skarlagenrøde snoren? (se 2. Mosebok 12:7, 13). Josva 3 4 Josva 2 Skjøge (v. 1) En prostituert Hus (v. 12) Familie Hans blod kommer over hans eget hode (v. 19) Han vil bli holdt ansvarlig for sin egen død. Alma forkynte at tro er å sette sin lit til Gud (se Alma 36:3). Når du leser Josva 2, kan du se etter hvordan folket i dette kapitlet viser sin tro. Hans blod skal komme over vårt hode (v. 19) Vi vil bli holdt ansvarlig for hans død. Over Jordan-elven Hva hjelper deg til å ha tro på og tillit til våre levende profeter og apostler? Hvorfor er det viktig å ha tro på og tillit til dem? Josva 3 4 forteller hva Herren gjorde som bekreftet for dem som ønsket å vite det, at han var med Josva slik han hadde vært med Moses. Josva 2:1 Hvorfor tok spionene inn hos en skjøge? Når vi leser noe i Bibelen som vi ikke får til å stemme, må vi huske hva vi vet om Herren og hans læresetninger. Eksempelvis har han bedt oss om å være kyske og holde oss borte fra situasjoner og mennesker som oppmuntrer oss til seksuell umoral. Når vi vet dette, kan vi være sikre på at «skjøge» enten betyr noe annet enn det vi vanligvis tenker på, eller at denne skjøgen hadde omvendt seg. Det som skjedde i denne historien, får oss til å tro at hun var en god kvinne som hadde tro på Gud. Vi skulle også tenke på hvilken situasjon spionene befant seg i. Folk ville være mindre tilbøyelige til å legge merke til fremmede som tok inn hos en skjøge, enn hvis de bodde et annet sted. Josva 3 Gå frem (v. 6) Gå over elven Jordan Rett imot (v. 16) Like ved Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer Josva

90 Skriv litt i dagboken Tenk deg at du står og ser på levittene som bærer arken. Skriv i dagboken om det som skjedde den dagen det fortelles om i Josva 3 4. Ta med hva du synes om Josva som en Guds profet. Hvordan foregår det i dag? Hvordan hjelper Herren oss i dag med å bekrefte at Kirkens president er en Guds profet? Valgfri aktivitet Skriv om en gang da Herren ga deg ekstra styrke da du sto overfor en utfordring. Josva 6 Murene raste sammen Et minnesmerke I Josva 4 befalte Herren Josva å lage et minnesmerke av stener. Skriv i notatboken din hva du synes det skulle stå på en plakett på dette minnesmerket. Josva 5 I Josva 2 leser vi om hvordan to israelitter som utspionerte Jeriko, ble beskyttet av Rahab og deretter rapporterte tilbake til Josva. Josva 6 forteller hvordan israelittenes hær erobret byen og Rahab ble reddet slik spionene hadde lovet. Et spesielt besøk Josva forteller litt om hva som skjedde da Israels leir befant seg i det lovede land på vestsiden av elven Jordan. Israelittene viste sin troskap overfor Herren, og han viste dem at han fremdeles var med dem da de møtte sin neste utfordring erobringen av Kana ans land. Josva 5:10 15 Ristet (v. 11) Tørket Høvdingen over Herrens hær 1. Det er ikke klart hvem «høvdingen over Herrens hær» i Josva 5:13 15 er, men vers 14 forteller oss at Josva «falt på sitt ansikt... og tilba». Andre mennesker i Skriftene har reagert på samme måte som Josva: Kornelius som møtte Peter (se Ap.gj. 10:25 26), Johannes som ble besøkt av en engel (se Joh.åp 19:10, 22:9), og Nephis brødre overfor Nephi (se 1. Ne. 17:55). Les også 2. Mosebok 3:1 6, som forteller om at Moses så Herren. Hvordan kan disse hendelsene sammenlignes med det som skjedde med Josva og «høvdingen»? Hva kan disse hendelsene lære oss om hvem som besøkte Josva? 2. Hvorfor tror du det var viktig for Josva å gjøre denne erfaringen på dette tidspunktet? Josva 6 Være bannlyst (v ) Vil bli helt ødelagt av Gud Josva 6 Syv Legg merke til hvor mange ganger tallet syv er brukt i denne historien. På hebraisk betyr syv (sheva) «hel, fullstendig eller fullkommen». Ved å benytte tallet syv presiserte Herren at hvis Israel fullt og helt holdt hans bud og sine pakter med ham, ville de lykkes. Beskriv slaget om Jeriko Beskriv kort slaget om Jeriko, og sørg for å få med følgende ord: omringe, basun, syv, ark og Rahab. Hva følte de? Hva tenkte de? Skriv litt om hva du tror disse menneskene tenkte eller følte i forbindelse med erobringen av Jeriko: En israelittisk prest med en basun, en soldat i hæren, en kusine av Rahab og en 83

91 innbygger av Jeriko. Jeriko var den første byen Israels hærstyrker nedkjempet etter å ha gått inn i Kana an. Hva synes du Israels barn skulle ha lært av hvordan de vant dette slaget og som kunne ha hjulpet dem under den videre erobring av det lovede land? Josva 7 2. Tenk over og skriv om et eksempel fra vår egen tid som viser hvordan noe som synes å være en persons «skjulte synd», faktisk kan påvirke mange andre. Josva 8 Erobringen av Ai Erobringen av byen Ai Hva skjer når vi synder og forsøker å skjule det? (se L&p 121:37). Hvem er det som vet, selv om andre mennesker kanskje ikke vet at vi skjuler våre synder? Hvordan går det med vår åndelige fremgang når vi forsøker å skjule våre synder? Josva 7 forteller hvordan Israels barn fikk en meget viktig og imponerende lærepenge om betydningen av å være lydig og hvordan det påvirker andre, og at vi ikke kan skjule vår ulydighet for Gud. Josva 8 forteller at Herren befalte Josva å vende tilbake og ødelegge byen Ai etter å ha ordnet opp i den situasjonen som var et resultat av Akans synd. Josva 8 forteller også hvordan Josva oppfylte den befaling som ble gitt i 5. Mosebok 27 om at Israel skulle gjenta de velsignelser og forbannelser som kunne ramme dem. Josva 9 Lurt av gibeonittene Josva 7 Handlet troløst (v. 1) Syndet Bannlyst gods (v. 1, 11 13, 15) Det Gud hadde befalt skulle ødelegges Josva 7:22 26 Ble Akans familie drept sammen med ham? Ifølge språket i Josva 7 er det uklart om Akans familie ble drept sammen med ham, eller om de måtte stå og se på mens han ble drept og det bannlyste byttet brent. Men det er mulig de ble drept, og spesielt hvis de hjalp Akan med å skjule det han tok. Hele leiren ble befalt at de ikke skulle ta noe fra byen. Følgene av synd Sekel (v. 21) Stykker som veide ca. 10 gram 1. Eldste Dean L. Larsen sa: «Det finnes ikke noe som heter skjulte synder.» (Conference Report, april 1983, s. 49, eller Ensign, mai 1983, s. 35.) På hvilke måter viser historien om Akan at dette er sant? Hvordan påvirket f.eks. Akans synd 36 israelitter og deres familier? Ta med i ditt svar hvordan hans synd påvirket hele Israels leir, også Josva, og hvordan den påvirket Akans familie. På den tid som er omtalt i Josva 9, hadde Israels berømmelse spredt seg over hele landet. En folkegruppe, gibeonittene, bestemte seg for å lure israelittene til å inngå en fredsavtale med dem. Uten å be om Herrens godkjennelse inngikk israelittene avtalen. Da de oppdaget at gibeonittene hadde lurt dem, ble de sinte, men likevel sto de ved avtalen. Folket følte at det var meget viktig å holde et løfte. Episoden med avtalen lærte israelittene å rådføre seg mer med Herren i det de foretok seg (se også Alma 37:37). Josva 10 Sol og måne står stille Nyheten om hva israelittene gjorde i landet, fortsatte å spre seg. Josva 10 forteller hva flere forskjellige grupper forsøkte å gjøre for å stanse Herrens folk. Vi leser også hva Herren gjorde for å hjelpe sitt folk til å seire over sine fiender. Når du leser, kan du tenke over hvilke «fiender» du har når du forsøker å arve evig liv. På hvilke måter kan du følge Josvas eksempel? På hvilke måter kan du sammenligne det Herren gjorde for Josva, med det Herren kan gjøre for deg? 84

92 Josva 10 Slå ikke hånden av dine tjenere (v. 6) Vend deg ikke bort fra oss Steiner (v. 11) Hagl Kny mot (v. 21) Tale mot Josva Erobringen av Kana an fortsetter Josvas militære erobringer Middelhavet Aksaf Karmel-fjellet Gilboa-fjellet Simron Sidon Merom Hermon-fjellet Hasor Taborfjellet Josva 11 forteller om flere slag som Josva og israelittene vant. Kapittel 11 nevner også at israelittene «i lang tid førte krig» med noen av kongene. Vi vet ikke hvorfor israelittene brukte lengre tid på å erobre disse spesielle byene enn de brukte på å erobre noen av de første byene de kjempet mot. Josva 12 inneholder en liste over de byer og konger israelittene ødela, og i Josva 13:1 14 finner vi en liste over noen av de byer og konger de ikke ødela eller drev ut. Vi vet ikke nøyaktig hvorfor disse gruppene ikke ble ødelagt eller drevet ut. Fra og med Josva 13 og til og med kapittel 21 leser vi om hvordan landet ble fordelt mellom Israels stammer. Bet-Horon Geser Asdod Libna Makkeda Gat Lakis Eglon Jeriko Gibeon Jerusalem Hebron Gilgal Nebo-fjellet Josva 22 Bosetting på østsiden av Jordan Debir Ekstra hjelp fra Herren 1. Hvilke to usedvanlige handlinger sørget Herren for med hensyn til å hjelpe israelittene så de seiret over sine fiender? 2. Hvilken hjelp har vi i dag til å motstå fristelser og ugudelighet? (Du kan få noen ideer ved å lese 1. Nephi 14:12 14). Anvend Skriftene på deg selv 1. Les Josva 10:24 25 og sammenlign det du leser med hva Herren sa i 1 Kor. 15:21 26; L&p 76:58 62, ; 103:5 8. Fortell hva Josva ba hærførerne om å gjøre og hvordan det er et symbol på hva Jesus vil gjøre for sitt folk. 2. Hvordan kan vi forberede oss til å bli verdige til å motta Herrens hjelp og beskyttelse? Før han ble forvandlet, ga Moses landområdet på østsiden av elven Jordan til Rubens og Gads stamme og til halvparten av Manasses stamme på betingelse av at de ville hjelpe de andre stammene til å erobre landet på vestsiden av Jordanelven. Det ble gjort i den tid som Josva 22 forteller om. Josva 22 forteller om disse to og en halv stammene som dro tilbake for å motta sine arveland på østsiden av Jordan. De andre stammene misforsto noe de gjorde underveis som brudd på Moseloven, og det resulterte nesten i krig. Men stammenes ledere kom sammen og løste problemet på fredelig vis. I likhet med disse menneskene i fordums tid, skulle vi også lære hele historien å kjenne før vi dømmer andre. Josva «Velg i dag» Som ung mann kom Josva ut av Egypt og ble tjener for Moses. Han var vitne til plagene i Egypt, miraklene i 85

93 villmarken og til at israelittene knurret og gjorde opprør. Til slutt ledet han Israels hærstyrker så de vant en mirakuløs seier over Kana ans byer og konger. Josva gjengir den siste talen som denne store (og nå nokså gamle) lederen i Israel holdt. Etter å ha studert litt om hans liv og erfaringer, hva tror du så hovedtemaet i hans tale var? grammet skriver du under «Handlinger» hva Josva ba Israel om å gjøre, og deretter under «Konsekvenser» hvilke velsignelser de ble lovet. I det andre diagrammet skriver du under «Handlinger» hva Josva ba Israel om ikke å gjøre, og deretter under «konsekvenser» hva som ville skje hvis de var ulydige. Josva 23 Går all jordens vei (v. 14) Å dø Josva 24 Handlinger Josva 24:6 8, 11 Handlinger Josva 24:12, 16 Konsekvenser Josva 24:9 10 Konsekvenser Josva 24:15 16 Elven (v. 2 3, 14 15) Jordan Satte lov og rett (v. 25) Ga dem lover som måtte mottas ved pakter Lag en oversikt over de råd Josva ga Lag to diagrammer i notatboken som vist nedenfor for å vise hva Josva fortalte israelittene i Josva 23. I det første dia- Kjenn Skriftene Josva 24:15 1. Regn opp hvordan Herren hadde velsignet israelittene, slik det er nevnt i Josva 24: Hva ba Josva Israels familie i vers om å gjøre på grunn av alt Herren gjorde for dem? 3. Hvordan kunne Josvas råd i vers 15 være til velsignelse for deg i dag? Dommernes bok Dommernes bok forteller Israels historie fra Josvas død og frem til Samuel blir valgt til profet. Selv om Dommernes bok inneholder beretninger fra Israels historie, står ikke disse historiene nødvendigvis i kronologisk rekkefølge og gir så avgjort ikke en fullstendig beretning om Israels historie. Dommernes bok inneholder historier om avgudsdyrkelse og lovløshet som har paralleller til vårt samfunn i dag. Noen av historiene er merkelige, tragiske eller inneholder avskyelige ting, og vi kan undre oss over hvordan israelittene kunne være så ugudelige. Men vi ser også Herrens hånd når han hjalp Israel, selv om de i denne tiden for det meste var et åndelig svakt folk. Dommernes bok er et vitnesbyrd om at Herren kan hjelpe oss i vår svakhet hvis vi vil vende oss til ham. Hvem var «dommerne»? «Dommere» henviser til ledere i Israels stammer som ble valgt av Gud eller folket til å befri israelittene fra deres fiender. Dommerne var mer lik militære ledere enn faktiske dommere som behandler lovspørsmål. Folket gjorde dem til helter, selv om de rettferdige dommerne forsøkte å lære dem at Herren er den egentlige leder i Israel (se Dommernes bok 8:23; 11:27). Hvem? Ehud Debora Gideon Hva gjorde de? Drepte fiendens konge En profetinne som inspirerte Israels hærstyrker Stolte på at Herren ville lede Israel til seier med en meget liten hær 86 Jefta Samson Ble valgt av folket til å lede Israel til seier, men avla et tåpelig løfte Var forutbeskikket til et stort arbeid, men sløste bort sine gaver Er hovedtema Etter at Herren hadde ført israelittene inn i deres lovede land med mirakuløs kraft, fortsatte de ikke å gjøre fremgang med hensyn til tro og forpliktelse. De drev ikke ut alle kana anittene, og de begynte til og med å praktisere noe av kana anittenes ondskap. Følgelig gikk Israels enhet tapt, og de ble splittet i stammer og familier. Et kretsløp av frafall og befrielse fant sted om og om igjen i Dommernes bok (se illustrasjonen nedenfor). Dette kretsløpet begynte da et folk som var velsignet av Gud, glemte ham og begynte å praktisere noe som han forbyr, som f.eks. kana anittenes religioner. Den synd og ugudelighet dette medførte, fikk konsekvenser. En viktig konsekvens var at israelittene mistet Herrens beskyttelse mot sine fiender og ble ført i trelldom. Men etter at de til slutt oppriktig hadde ydmyket seg og omvendt seg, befridde Herren sitt folk og lot det gå dem vel igjen. Hva kan vi lære av Dommernes bok? Hvorfor tillot israelittene seg å følge dette kretsløpet om og om igjen, 12 ganger bare i Dommernes bok? Enkeltpersoner og grupper av mennesker i vår tid blir også dratt inn i dette

94 kretsløpet. President Spencer W. Kimball har sagt: «Få mennesker har noensinne med vitende og vilje valgt å forkaste Gud og hans velsignelser. I stedet lærer vi fra Skriftene at fordi det alltid har vist seg mer vanskelig å utøve tro enn å stole på det som er nær for hånden, har det verdslige menneske vært tilbøyelig til å overføre sin tillit, fra Gud til materielle ting. Derfor er det slik at i alle tidsaldre når mennesket har kommet under Satans makt og mistet troen, har de erstattet den med et håp om kjøds arm og guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein de som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand (Daniel 5:23) eller med andre ord, med avguder.» («The False Gods We Worship», Ensign, juni 1976, s. 4.) Se etter dette kretsløpet når du leser Dommernes bok. Ulydighet fører til avgudsdyrkelse Tillot kana anittene å bli i landet Avtaler, hyllest og toleranse Ekteskap utenfor pakten Frafallets kretsløp Avgudsdyrkelse Trofasthet og lydighet Befrielse Fred og velstand Dommernes bok 2 3 Omvendelse Ugudelighet Ehud befrir Israel Ødeleggelse og undertrykkelse Dommernes bok 1 Hvem skal kjempe for oss? I første vers i Dommernes bok 1 finner vi bokens grunnleggende spørsmål: «Hvem skal dra foran oss opp mot kana anittene for å kjempe mot dem?» Med utgangspunkt i det vi leser i Josvas bok, burde svaret være klart: Herren. Som president Kimball sa i sitatet ovenfor: «Det har alltid vist seg mer vanskelig å utøve tro enn å stole på det som er nær for hånden.» Dette later sannelig til å stemme for folket i Dommernes bok. Israelittene forlot troen og satte sin lit til at de kunne bli befridd av dødelige mennesker og hærstyrker i stedet for av Herren. Dommernes bok 1 introduserer en annen hovedtanke i Dommernes bok ved å fortelle oss om den gruppe mennesker som ikke ble drevet ut av Israels stammer. I stedet for å drive disse menneskene ut og drepe dem, forteller Dommernes bok 1 at israelittene inngikk avtaler med dem. Oversikten nedenfor viser hvordan dette var første skritt på veien til å forlate Gud og praktisere avgudsdyrkelse. 87 Ifølge mønsteret i oversikten ovenfor forteller Dommernes bok 1 om hvordan israelittene drev ut kana anittene og deretter hvordan de inngikk avtaler med dem. Dommernes bok 2 3 forteller om hvordan Israels barn begynte å dyrke avguder fordi de giftet seg med kana anittene. Kretsløpet fortsatte, og til slutt ble de reddet av en dommer ved navn Ehud. I Dommernes bok 2 3 leser vi flere ganger at Herren ble «vred» på israelittene. Ja, i virkeligheten får vi vite at Herrens vrede ble «opptent» (se Dommernes bok 2:14, 20; 3:8). Selv om dette kan lyde skarpt, blir det lettere å forstå hvorfor Herren ble så vred når vi vet litt om gudene Ba al og Astarte. Ba al var den mannlige fruktbarhetsguden, mens Astarte var hans kvinnelige partner og fruktbarhetsgudinne. Å «tilbe» innebar kjødelige brudd på kyskhetsloven. Alle brudd på kyskhetsloven er alvorlige synder og åndelig ødeleggende, men det er spesielt avskyelig for vår himmelske Fader når det foregår som et ledd i gudsdyrkelsen. Dommernes bok 4 5 Profetinnen Debora Dommernes bok 4 5 forteller om hvordan Israel ble befridd fra trelldom under sine fiender ved hjelp av en kvinne ved navn Debora. Hun var både dommer og profetinne. Hun pro-

95 feterte at en kvinne skulle tilintetgjøre fiendens ledere. Profetien ble oppfylt da en ikke-israelittisk kvinne ved navn Jael drepte lederen for fiendens hær. Folket lærte at hvis de stolte på Herren, kunne han befri dem. I Dommernes bok 5 finner vi teksten til en sang israelittene sang om denne viktige begivenheten. Musikk er en mektig måte å lovprise Gud på (se også L&p 25:12). Dommernes bok 6 8 Gideon Gjør alt i riktig rekkefølge 1. Hva var ifølge Dommernes bok 6:25 32 det første Gideon gjorde da han forsøkte å befri israelittene fra midianittene? 2. Hvorfor tror du Herren befalte Gideon å gjøre dette først? Hva tror du? Hvorfor tror du Herren reduserte størrelsen på israelittenes hær før de gikk til kamp? Fullfør disse setningene Fullfør disse setningene med dine egne ord ved å bruke det du lærte i Dommerens bok Gideon valgte de 300 menn som En mann fortalte Gideon om sin drøm, og i den... Dommernes bok 6 8 forteller historien om en stor dommer ved navn Gideon som ble oppreist av Herren for å befri israelittene etter at de nok en gang hadde sunket ned i frafall. Dommernes bok 6 Hånd (v. 1 2, 9, 14) Makt Kje (v. 19) Geitekilling Efa (v. 19) Ca. 22 liter Så (v. 22) Forsto Dommernes bok 6:17 «Gi meg et tegn» Herren befaler oss at vi ikke skal søke etter tegn, men at vi skal utøve tro og lydighet før vi mottar et vitnesbyrd (se Ether 12:6, L&p 63:7 12). I dette tilfellet søker nok ikke Gideon først og fremst etter et tegn, men forsøker å avgjøre om sendebudet som besøkte ham, var et sant sendebud, ettersom han levde i en tid med falske religioner og tilbedelse og ikke ønsket å bli bedratt av et sendebud fra en falsk kilde. 3. Mennene i hæren brukte krukker og basuner for å... En konge? 1. Tenk deg at du ble utvalgt til å nominere Gideon til konge i Israel. Hva ville du si om ham for å overbevise andre om at han ville bli en god konge? 2. Skriv hva du tror Gideon ville si etter at du hadde nominert ham (se Dommernes bok 8:22 23). Hva skulle de lære? Hvordan er historien om Gideon i Dommernes bok 6 8 et eksempel på det som står i L&p 1:19? Dommernes bok 9 10 Kretsløpet fortsetter Dommernes bok 7 Begynnelsen av den mellomste nattevakten (v. 19) Etter kl Dommernes bok 8 Etterhøst (v. 2) Det som ble liggende igjen etter innhøstningen Vinhøst (v. 2) De beste druene Skremte fra hverandre (v. 12) Slo, nedkjempet Livkjortel (v. 27) Et klesplagg som er tilpasset hals, skuldre og bryst Ydmyket (v. 28) Overvunnet Medhustru (v. 31) En kvinne som var tjener, men som også var gift med sin herre Dommernes bok 9 forteller om Gideons sønn Abimelek, som benyttet seg av sin fars popularitet og ble konge i Sikem. Historien hjelper oss å forstå de problemer som oppstår når vi overser Herren og bare setter vår lit til at mennesker kan lede oss og herske over oss. Dommernes bok 10 forteller at Israel fortsatte å tilbe avguder. Følgelig mistet de Herrens beskyttelse og ble beseiret av sine fiender. Da begynte de å rope til Herren om hjelp. I dette tilfellet irettesatte Herren folket strengt da de ropte om hjelp. Han ba dem om å «rope til» de avguder de tilba for å se om disse gudene ville befri dem (se Dommernes bok 10:13 14). Utfør tre av følgende aktiviteter (A E) når du studerer Dommernes bok

96 Dommernes bok Historien om Jefta Skriv et brev Tenk at du er Samsons tante eller onkel og at Samson nå er i tenårene. På bakgrunn av det du leser i Dommernes bok 13, skriver du et brev til Samson for å hjelpe ham å forstå hvilke strålende foreldre han har. Hvis vi følger mønsteret når det gjelder ledere i Dommernes bok, virker det usannsynlig at Jefta ville bli en leder. Han var sønn av en skjøge, og så snart han ble voksen, ble han kastet ut av sin familie og sitt hjem av sin halvbror. Men Herren brukte denne personen med lav status for å befri Israel fra hennes fiender. Han hadde tro på Gud og tok avstand fra avgudsbilder, og dette ga ham Herrens styrke til det arbeid han utførte. Dommernes bok 13 Samson blir født Dommernes bok Den ene feilen etter den andre Selv om Samson ble født med store løfter og velsignelser, forteller Dommernes bok oss hvordan han misbrukte disse gudgitte gavene. De velsignelser Samson ble lovet, er akkurat de samme som de velsignelser vi får løfte om i vår patriarkalske velsignelse: Løftene og velsignelsene blir bare oppfylt hvis vi lever slik at vi er verdige til å motta dem (se L&p 130:20 21). Mens du leser, kan du tenke over hva Samsons handlinger lærer oss om hva han satte høyest i livet. Har du noen gang spurt dine foreldre hva som skjedde i forbindelse med din fødsel? Hva tenkte de da de forberedte seg på å ta imot deg? Hvilke håp hadde de for deg etter hvert som du vokste opp? Dommernes bok 13 forteller hva som skjedde i forbindelse med Samsons fødsel. Mens du leser, kan du se etter hva Samsons foreldre tenkte og håpet i tiden omkring hans fødsel. Dommernes bok 14:6, 19; 15:14 «Herrens Ånd kom over ham» Når vi i disse eksemplene leser at «Herrens Ånd» kom over Samson, betyr det at han en gang levde slik at han var verdig til å ha Ånden hos seg, men at dette gikk tapt da han ble stolt og ulydig. Dommernes bok 13 Ikke noe urent (v. 4) Som var urent ifølge Moseloven Det skal ikke komme rakekniv på hans hode (v. 5) Han skal ikke klippe håret. Nasireer (v. 7) Et spesielt kall under Moseloven (se 4. Mosebok 6:1 21), Ta seg i vare for (v. 13) Være spesielt oppmerksom på, passe seg for Holde seg etter (v. 14) Gjøre Kje (v. 15, 19) Geitekilling Hva er problemet? 1. Lag en oversikt i notatboken slik det er vist nedenfor, og fyll ut med opplysninger du finner i de skriftstedene som står oppført: Henvisning Hvad Samson gjorde Hvorfor Dommernes bok 14:5 6 Dommernes bok 14:19 Dommernes bok 15:1 5 Dommernes bok 15:6 8 Et spesielt kall Beskriv hvordan følgende uttrykk hadde noe å gjøre med Samsons spesielle fødsel og kall: ufruktbar, drikke, rakekniv, engel, brennoffer. 2. Skriv hva du tror Samsons største svakhet var (se Dommernes bok 14 15). 89

97 Dommernes bok 16 Etter å ha lest Dommernes bok 13 15, hva synes du Samson kunne ha lært av sine erfaringer? Når du leser Dommernes bok 16, kan du se om han virkelig lærte noe. Dommernes bok 16 Samson og Dalila Underholde oss (v. 25, 27) More oss Anvend det som sies av profeter og apostler i nyere tid Hvordan kunne Samson ha dratt nytte av følgende råd? Skriv svaret i notatboken din. President N. Eldon Tanner i Det første presidentskap sa: «Jeg vil gjerne be dere en gang til om å huske disse to ord: Hold paktene. Og jeg tror jeg trygt kan si at hvis dere og deres familie vil holde disse paktene, vil dere være lykkelige, dere vil lykkes, dere vil bli respek- tert og dere vil ha gode familier som dere kan føre tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Alt dere har å gjøre, er å huske disse to ordene: Hold paktene, de forpliktelser dere har påtatt dere, de løfter dere har gitt. Hold paktene.» (Conference Report, oktober 1966, s. 99.) Ikke særlig lydig Les 4. Mosebok 6:1 9 og sett opp hvilke krav som ble stilt til en nasireer. Ved siden av hvert krav skriver du en henvisning fra Dommernes bok som viser når Samson var ulydig mot dette kravet, og forklarer kort hva han gjorde. Dommernes bok Israel lider for sin ulydighet Dommernes bok kan bindes sammen med en uttalelse i Dommernes bok 17:6 som blir gjentatt helt til slutt i Dommernes bok 21:25: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.» Ved det han skrev i Dommernes bok 17 21, viser forfatteren oss tilsynelatende at disse versene er sanne. Disse kapitlene omhandler noen av de verste tidsperioder i Israels historie, og gir oss kanskje den første forståelse av hvorfor Israel syntes de trengte en konge (noe som skjer tidlig i neste bok, 1. Samuels bok). Dessverre forsto ikke Israel at de kunne ha gjort Herren til sin konge, og at han ville ha gitt dem fred og vist dem hvordan de kunne ha løst de problemer de sto overfor. I dette tilfellet må vi lære av Israels feil og ikke av deres fremgang. Ruts bok Denne korte, betydningsfulle historien fant sted i samme tidsrom som Dommernes bok. Men i motsetning til de fleste historiene i Dommernes bok, er den håpefull, full av tro og har en lykkelig slutt. En konvertitts tro Det er spesielt interessant å legge merke til at Rut ikke var israelitt av fødsel, men moabitt (se Veiledning til Skriftene, under «Moab»). Rut giftet seg med en israelitt av Juda stamme som bodde i Moab under hungersnøden. Av Ruts bok kan vi lære om den tro en konvertitt hadde på det sanne evangelium. Vi lærer også at Herrens kjærlighet og barmhjertighet tilbys alle som ønsker den, selv om de har vokst opp utenfor pakten. Av edel herkomst Du vil sikkert ha interesse av å vite at Ruts etterkommere omfatter David, som var en konge i Israel, og Herren 90 Jesus Kristus. Når du leser, kan du se etter hva Rut gjorde som viser at hun var verdig til å være en av Frelserens forfedre. Rut 1 «Dit du går, vil jeg gå» Hva er det aller viktigste du noensinne har gitt avkall på fordi du har vært tro mot det sanne evangelium? Når du leser Rut 1, kan du tenke over hva Rut ga avkall på.

98 Rut 1 Klynget seg til (v. 14) Ble hos Bli(r) (v. 16) Bo(r) Kom i bevegelse (v. 19) Begynte å snakke sammen Hva synes du? Forklar hvorfor du tror Boas var så vennlig mot Rut. Møter utfordringene Rut 3 4 Rut og Boas gifter seg 1. Nevn minst tre prøvelser folket sto overfor i Rut Velg en prøvelse som ligner en du har møtt, og gi en kort beskrivelse av den. 3. Hva kan du lære om å møte dine utfordringer av det du finner i dette kapitlet? Rut 2 Rut møter Boas President Spencer W. Kimball har sagt: «Gud holder øye med oss, og han våker over oss. Men som regel er det gjennom en annen person han ivaretar våre behov.» («The Abundant Life», Ensign, juli 1978, s. 4). Se etter denne tanken når du leser videre i historien om Rut. Rut 3 4 forteller om flere skikker som ikke praktiseres i dag. Følgende forklaringer kan være til hjelp for deg når du leser: Under Moseloven var nærmeste slektning ansvarlig for å ta vare på enker, og skulle også gifte seg med dem som fremdeles kunne få barn (se 5. Mosebok 25:5 10). I Rut kapittel 3 fulgte Rut visse skikker for å la Boas forstå at hun kunne gifte seg med ham. Ikke noe umoralsk fant sted. Da Rut ba Boas om å «bre sitt teppe ut over henne», sa hun egentlig: «Vær så snill å ta vare på meg.» Det fantes en mann som var nærmere beslektet med Rut enn Boas, men han var ikke villig til å påta seg ansvaret for å forsørge No omi og Rut, og spesielt ville han ikke ta ansvaret for å gifte seg med Rut. Derfor kunne Boas påta seg ansvaret. Rut 3 Salve (v. 3) Bruke en velduftende olje Rut 4 Din sjels trøster (v. 15) En som erstatter eller gir tilbake noe, eller sørger for at noe kommer tilbake til sin opprinnelige stilling Rut 2 Frende (v. 1, 20) Slektning Sanke aks (v. 2 3, 7 8, 15 19, 23) Samle det som ble liggende igjen etter innhøstningen Høstfolkene (v. 3 7, 9, 14) Innhøstningsfolkene Ditt fedreland (v. 11) Det land hvor du ble født Efa (v. 17) Ca. 22 liter Valg av ektemann eller hustru Nevn eksempler fra Rut 1 4 som (hvis du er en kvinne) viser hvilke egenskaper Boas hadde som ektemann, eller (hvis du er en mann) hvilke egenskaper Rut hadde som hustru. Rut 2 «Sanker» på Boas marker Ifølge Moseloven skulle bøndene ikke høste all sin avling, men la noe bli liggende igjen på marken slik at de fattige kunne gå over den og høste litt mat (3. Mosebok 19:9 10). 91 Valgfri aktivitet Besvar spørsmålene 1. Hvordan kan det Boas gjorde for Rut, sammenlignes med det Kristus gjorde (og gjør) for oss? 2. Hvordan er det Rut gjorde, et eksempel på hva vi kan gjøre for å «komme til Kristus»?

99 1. Samuelsbok Profeter eller konger? 1. Samuelsbok begynner med historien om Samuels fødsel og inneholder en beretning om hans virke. Boken forteller om en profets virke for Israels konger, og derfor er 1. Samuel hovedsakelig også historien om nasjonen Israel. Israelittene forkastet Herrens råd om å stole på ham og bli regjert av dommere og profeter, og ba i stedet om å få en konge. Forbered deg til å studere 1. Samuel Det er tydelig at Samuel ikke skrev 1. og 2. Samuelsbok ettersom vi leser om hans død før slutten av 1. Samuel. 1. Samuelsbok ble skrevet av en som levde samtidig med kong Salomo. Mer veiledning om 1. Samuelsbok finnes i Veiledning til Skriftene, under «Samuelsbok» Viktige personer i 1. Samuel Saul Eli og Samuel 1. Samuel 1 «Denne gutten var det jeg bad om» President Spencer W. Kimball har sagt: «En dag da hele historien om denne og forutgående evangelieutdelinger skal fortelles, vil den være fylt av heltemodige beretninger om våre kvinner, deres visdom, hengivenhet og mot, for man føler at på samme måte som kvinner var de første som kom til Jesu Kristi grav etter hans oppstandelse, har våre rettferdige kvinner så ofte instinktivt vært følsomme overfor ting av evige konsekvenser.» (Lys over Norge, okt. 1978, s. 8). Samuels mor, Hanna, kunne så avgjort betraktes som en av de kvinner president Kimball henviser til. Når du leser 1. Samuel 1, kan du lete etter eksempler som viser hennes storhet. Tenk over hva det betyr for barn å ha slike foreldre som Hanna og Elkana. Ved å lære om dem får vi eksempler vi kan følge når vi selv blir foreldre. Jonatan David og Goliat 1. Samuel 1 Ga... hvert sitt stykke (v. 4) Ifølge Moseloven kunne prestene bruke noe av kjøttet som ble brukt under ofringen, til mat. Noe av det som ble igjen, ble gitt til familien etter at kjøttet var tilberedt på alteret. Hvert familiemedlem mottok «deler» av det som ble gitt tilbake til familien. Sårt (v. 10) Meget Ikke komme rakekniv på hodet hans (v. 11) Ikke klippe håret (sml. «nasireer») Avvent (v ) Fikk ikke lenger brystmelk. Blant israelittene på denne tiden ga mødrene vanligvis bryst til sine barn i tre år. 92

100 Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Samuel 1. Hvordan møte utfordringer Hva kan du av det du leser om i 1. Samuel 1, lære av Hanna som du kan anvende i ditt eget liv? Hvordan tror du det ville være? Fortell hvordan du tror det ville være å være Hannas barn. Ta med i svaret noen egenskaper du leser om i 1. Samuel som viser hva slags mor Hanna var. Hvordan vier du deg selv til Gud? Fordi Hanna viet Samuel til å tjene Herren, ville Samuel vokse opp med prestene og arbeide i tabernaklet hele sitt liv. Det er innlysende at vi ikke vier våre barn til Herren på samme måte i dag, men hva tror du at du som far eller mor kunne gjøre for å gi ditt barn den samme følelse som Samuel hadde da han vokste opp, følelsen av at han tilhørte Herren og var spesielt viet til å tjene Herren hele sitt liv? 1. Samuel 2 Høyt er mitt horn i Herren (v. 1) Herren har gjort meg sterk Frekke (v. 3) Stolte Prøver (v. 3) (Be)dømmer Støtter (v. 8) Pilarer (Merk: Dette er poetisk språk. Folket trodde ikke, og Bibelen lærer heller ikke, at jorden bokstavelig talt hviler på pilarer.) Salvede (v. 10, 35) Utvalgt Livkjortel (v. 18, 28) En del av høyprestens klær. Hogger av din arm (v. 31) Straffer ved å ta bort din styrke. Arm symboliserer styrke. Få dine øyne til å slokne (v. 33) Stadig være i dine tanker I manndomsår (v. 33) I ung alder Bygge et hus for ham som blir stående (v. 35) Jeg vil stadig gi ham avkom 1. Samuel 2:12 17, 22 Elis sønner og deres synder Ifølge Moseloven skulle prestene motta visse deler av offeret som de kunne spise, men først etter at fettet var brent på alteret, og de skulle ikke motta flere stykker. Da Elis sønner tok noe som ikke tilhørte dem og tok det før de skulle, røvet de Gud for hans offer og jukset folket. Legg merke til at på grunn av det Elis sønner gjorde, mislikte folket å ofre (se 1. Samuel 2:17). Og for å gjøre det enda verre, forteller vers 22 at de bedrev hor med kvinner som kom til templet. Utfør to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer 1. Samuel 2. En lovsang til Herren 1. Velg en tittel du synes er god på Hannas lovsang i 1. Samuel 2: Velg noe Hanna sa om Herren i denne sangen som gjør inntrykk på deg, og forklar hvorfor. Anvend historien i dag 1. Samuel 2 Elis sønner Hvorfor skulle foreldre irettesette sine barn når barna gjør noe galt? Hvordan går det hvis de ikke blir irettesatt? Hva synes Herren om barn som blir forsømt? Et annet eksempel på foreldrenes innflytelse i sine barns liv finner du i 1. Samuel 2. Etter å ha lest 1. Samuel 2:12 17 kan du forklare hva du synes prestedømsbærere med Det aronske prestedømme i dag kan lære av denne historien. Tenk spesielt over det som står i vers 17. Vær aktor i en rettssak Du har fått i oppdrag å stille Eli og hans sønner for retten. Les 1. Samuel 3:13 og nevn de forbrytelser du ville anklage dem for, sammen med de bevis du vil fremlegge på at de er skyldige. Foreldres plikter Les Mosiah 4:14 15; L&p 68:25 31; 93:40 43, og nevn hva Herren befaler foreldre å lære sine barn. 93

101 I 1. Samuel 2 leste vi at Herren var misfornøyd med Eli. Herren fortalte Eli at han ville oppreise en annen profet. Kapittel 3 forteller at Samuel ble kalt til å erstatte Eli som prest, og at han også skulle være en profet for Israel. 1. Samuel 3 Dyrt (v. 1) Sjeldent, noe som ikke skjer ofte Førte forbannelse over (v. 13) Var ugudelige 1. Samuel 3 Samuel hører Herren En ny profet blir kalt Når du leser om hva som skjedde med Samuel, kan du stille deg selv følgende spørsmål: Når og hvordan kunne Herren gjøre sin vilje kjent for meg? Hvordan reagerer jeg på den veiledning og inspirasjon han gir? Holdt dem ikke i age (v. 13) Stanset dem ikke Falle til jorden (v. 19) Ikke bli oppfylt 1. Hvorfor måtte Herren, ifølge 1. Samuel 3:1, kalle en ny profet? 2. Hva kan vi lære av Samuels eksempel om hvordan vi skal reagere når Herren gjennom sine tjenere kaller oss til å tjene? tillit og tro og vender oss ofte til ytre ting for å oppveie vår mangel på indre styrke. I 1. Samuel befant israelittene seg i denne situasjonen. Kapittel 4 forteller oss at israelittene trodde de kunne seire over sine fiender hvis de tok med seg paktens ark til slagmarken. De forsto ikke at arken, i likhet med et tempel, var et ytre symbol på dyp, åndelig mening, og at den bare velsignet israelittene når de var trofaste mot Herren og hans pakter, som var det arken representerte. Gud kunne med andre ord befri israelittene fra deres fiender hvis de var trofaste mot ham, men i stedet lette de etter noe som symboliserte ham og trodde at den fysiske gjenstanden i seg selv hadde overnaturlig kraft. Til deres store skuffelse ikke bare tapte israelittene slaget, men de tillot også at filistrene fikk tak i paktens ark. Selv om det var galt av israelittene å bruke paktens ark på en overtroisk måte, forble arken et viktig symbol på israelittenes religion, og Herren ønsket at den skulle anbringes i hans tabernakel. 1. Samuel 5 6 forteller således om hva som skjedde med filistrene etter at de hadde erobret arken, noe som senere førte til at de bestemte seg for å levere den tilbake til israelittene. Etter å ha tapt slaget mot filistrene ved å forsøke å bruke arken som et symbol på hell, hadde israelittene to valgmuligheter. De kunne forsøke å skaffe seg en annen gud som kunne redde dem (noe mange overtroiske folk gjorde), eller de kunne omvende seg og utøve større tro og ha større tillit til den levende Gud i stedet for symbolet på den levende Gud. Når du leser 1. Samuel 7, kan du legge merke til hva Samuel rådet folket til å gjøre, og hva som skjedde da folket fulgte hans råd. 1. Samuel 7 Omvendelse gir seier 1. Samuel 4 6 Paktens ark 1. Samuel 7 Vigslet (v. 1) Gjort ren i henhold til Moseloven Sukket etter Herren (v. 2) Lengtet inderlig etter Herren på grunn av det som hadde skjedd dem. Øste opp vann og helte det ut for Herrens åsyn (v. 6) En handling som besto i å fylle en beholder med vann og tømme det ut på en helt bestemt måte. Ydmyket (v. 13) Slått, beseiret Når vi holder budene, får vi større tillit til Gud og større tro på ham. Når vi ikke holder budene, begynner vi å miste 94

102 Hva er det som redder? 1. Les 1. Samuel 4:3 og forklar hva folket trodde kunne redde dem. 2. Hva tror folk i dag kan redde dem? 3. Hva gjorde Samuel i 1. Samuel 7, og hva ba han folket om å gjøre så de kunne bli reddet fra sine fiender? 4. På hvilken måte kunne vi bruke de samme ting for å overvinne våre utfordringer og fristelser i dag? Nevn et eksempel. nelsene ved å være Guds paktsfolk. I 1. Samuel 8 lærer vi at det tiltrekkende ved verdslig handlemåte fristet israelittene og truet deres stilling som et «eiendomsfolk». 1. Samuel 8 «Gi oss en konge» 1. Samuel 7 forteller om israelittenes seier over filistrene. Etter å ha seiret, later det til at israelittene var mer villige til å gjøre det Samuel ba dem om. Men fremdeles var de svake i troen. Israelittene ønsket ikke å følge Samuel. De forlangte å få en konge! De hadde forkastet Herren som sin konge. Kapittel 8 i 1. Samuel forteller at Herren trøstet Samuel og fortalte ham at folket ikke hadde forkastet Samuel, men at det var Herren de hadde forkastet. Senere sluttet de å tro at det var paktens ark som var kilden til deres beskyttelse og begynte i stedet å tro at nøkkelen til fremgang var å ha en sterk leder. Andre nasjoner omkring dem hadde konger. Men gjennom profeten Moses fortalte Herren Israel at de var et «eiendomsfolk» for ham, hvilket betydde at de var spesielt utvalgt og var tatt ut av verden for å være hans folk og utføre arbeidet med å frelse resten av hans barn. Mye av Moseloven var en påminnelse for israelittene om at de var forskjellige fra andre nasjoner og lovet dem store velsignelser hvis de ville fortsette å være annerledes og ikke søke etter å bli akseptert av verden, og heller ikke trakte etter deres rikdommer. Selvfølgelig var israelittenes ønske om å være som dem de levde sammen med, ikke bare et problem i fordums tid. I dag finnes det medlemmer av Kirken som vil leve som folk omkring dem gjør, mennesker som ikke har den samme tro og de samme normer. Ofte er verdens veier ganske forlokkende. Uten et sterkt vitnesbyrd om at Gud lever og at han gir oss bud til vårt eget beste, kan vi velge å handle på en bestemt måte fordi «alle andre gjør det», og derved miste velsig- 1. Samuel 8 Egen vinning (v. 3) Penger Utfør to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer 1. Samuel 8. Hva vil skje? Herren lot Samuel forklare folket hva som ville skje hvis de fikk en konge. Bruk 1. Samuel 8:10 18 og skriv hva som ville skje i hvert av følgende tilfeller hvis Israel fikk en konge. Oppgi en skriftstedhenvisning til hvert enkelt punkt for å underbygge ditt svar. 1. Kongen bestemmer at han trenger flere tjenere i sin stab. 2. Kongen blir fornærmet av en annen konge, og bestemmer seg for å gå til krig for å forsvare sin ære. 3. Kongen setter opp et budsjettet over sine utgifter og ser at han trenger flere penger. 4. Folket er utilfreds med kongen, og han får vite om deres klager. Motivasjoner Gaver (v. 3) Å ta imot penger eller fordeler som betaling for å gjøre noe ulovlig eller uærlig for en annen (bestikkelser). 1. Les 1. Samuel 8:1 9, og forklar hvorfor folket ville ha en konge. 2. Hva var galt med deres begrunnelse for å ønske seg en konge? 95

103 Lag en disposisjon til en tale La oss tenke oss at du blir bedt om å holde en tale om hva siste-dagers-hellige kan lære av 1. Samuel 8. Skriv ned tre hovedidéer du ville ta med i talen. «Til alle har vår Herre gitt, den store rett å handle fritt» Hva lærer 1. Samuel 8 deg om Herren når du vet at han likevel tillot at israelittene fikk en konge? (Alma 29:4 5 kan hjelpe deg med svaret.) Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Samuel Skriv en nyhetsartikkel Tenk deg at du var en trofast israelitt, en nyhetsjournalist, som fulgte Saul i alt han foretok seg i 1. Samuel Skriv en kort artikkel hvor du forteller hvorfor Saul er et godt valg som konge for Israel. Bruk henvisninger fra Skriftene for å underbygge dine tanker. 1. Samuel 9 10 Saul blir salvet til konge I 1. Samuel 8 sa Israels folk at de ville ha en konge, selv om profeten Samuel frarådet det. Kapittel 9 i 1. Samuel lærer oss hvor høyt Herren elsker sitt folk når vi forstår at selv om Israels folk ikke fulgte Herrens råd, hjalp han dem likevel ved å inspirere sin profet til å velge ut og gi opplæring til en konge de kunne få. Når du leser, kan du lete etter hva du kan lære om kall fra Herren. Skriv en innføring i dagboken Bygg på det du lærte i 1. Samuel 9 10, og skriv hva du tror Saul kan ha følt etter å ha blitt kalt til konge i Israel. Vær spesielt oppmerksom på 1. Samuel 9:21; 10:6, 9, Bruk det profeter og apostler i nyere tid har sagt. Hvordan har følgende uttalelse som ble sitert av president Harold B. Lee, tilknytning til det som skjedde i 1. Samuel 10:26 27: «Ingen er virkelig omvendt før han ser Guds kraft hvile på denne kirkes ledere, og inntil det brenner som en ild i hans hjerte.» (Conf. Rep. april 1972 s. 118, eller Ensign juli 1972 s. 103.) 1. Samuel 11 Saul leder Israel i kamp 1. Samuel 9 Vakker, vakrere (v. 2) Behagelig vesen 1. Samuel 10 Vaktposter (v. 5) Militærforlegning Loddet falt på (v ) Ble valgt Historien om at Samuel kaller Saul og fremstiller ham for folket som deres leder, blir fortalt i 1. Samuel I 1. Samuel 11 fortsetter en beretning om at Saul leder Israel til seier mot deres fiender. Fordi Israel seiret, fikk folket tillit til Sauls evne til å lede dem. 1. Samuel 9 10 Profeten velger en konge til Israel Ved å følge det samme mønster som vi bruker i Kirken i dag, ble Saul kalt av en som har myndighet fra Herren (5. trosartikkel), han ble beskikket av en som har myndighet, han fikk opplæring, og han ble presentert for folket så de kunne oppholde ham (se 1. Samuel 10:24). 96

104 1. Samuel 12 Herren er fortsatt konge i 1. Samuel 13:1 16 så den forteller historien på en slik måte at det Saul gjorde, var til behag for Herren og Samuel. 1. Samuel 14 Etter at israelittene hadde slått sine fiender i 1. Samuel 11, kunne folket ha blitt fristet til å si til Samuel: «Vi fortalte deg at det ville være godt for oss å få en konge.» Men 1. Samuel 12 forteller hva Samuel sa til israelittene for å forvisse seg om at de motsto denne fristelsen. Han minnet Israel om at Herren hadde befridd dem fra deres fiender, uansett hvem deres jordiske leder var. Selv om Herren lot dem få en mann til å være deres konge, var han fortsatt den egentlige konge i Israel (se 1. Samuel 12:12). Samuel lovet folket at hvis de gjorde opprør mot Herren, ville de miste hans hjelpende hånd, uansett hvor storartet deres jordiske konge var. La oss tenke oss at du er en av 20 medlemmer av Kirken på en øy, og at de eneste som hadde prestedømmet, var diakoner i Det aronske prestedømme. Ville det være akseptabelt at disse diakonene forrettet nadverden i stedet for å la alle medlemmene være uten denne viktige ordinansen? Hvorfor ikke? I 1. Samuel 13 leser vi om en lignende situasjon. 1. Samuel 13 Herje (v. 17) Menn som hadde til oppgave å ødelegge avlinger, hjem, kveg osv. 1. Samuel 13:8 «Til den tid Samuel hadde fastsatt» I 1. Samuel 10:8 ba Saul Samuel om å møte ham i Gilgal, hvor Samuel ville ofre offer for ham. 1. Samuel 13 Saul handler tåpelig Skaret (v. 23) Passasje gjennom fjellet Hvis han kunne gjøre det om igjen Av og til ønsker vi at vi kunne få gjenoppleve en bestemt situasjon og velge annerledes. Omskriv historien Når vi er ulydige og ikke omvender oss, er Den hellige ånd ikke lenger vår ledsager, og uten Den hellige ånd er sjansene større for at vi tar dårlige beslutninger. Sauls handlinger i 1. Samuel 14 er et eksempel på dette prinsippet. Beretningen i 1. Samuel 14 beskriver hvordan Saul, som håpet å kunne inspirere sine menn og motta hjelp fra Gud, befalte Israels hær å faste som en forberedelse til slaget mot filistrene. For å håndheve befalingen sa Saul at alle som spiste, ville bli drept. Imidlertid visste han ikke at hans egen sønn, Jonatan, ikke var tilstede da han ga befalingen. Jonatan spiste litt honning, og Saul forberedte seg på å ta sin sønns liv. Heldigvis ba folket Saul inntrengende om å la være, og han gjennomførte ikke sin tåpelige ed. Eldste Bruce R. McConkie har sagt: «Lydighet er himmelens første lov, den hjørnesten som all rettferdighet og fremgang hviler på.» (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], s. 539.) Når du leser 1. Samuel 15, kan du tenke over hva dette kapitlet lærer oss om prinsippet lydighet. 1. Samuel 15 La seg i veien for (v. 2, 5) Skjulte seg for å angripe Dårlig og verdiløst (v. 9) Verdiløst og urent i henhold til Moseloven En tåpelig ed 1. Samuel 15 Lydighet er viktig Glad til sinns (v. 32) Ydmyk 1. Samuel 15:2 3 Hvorfor utrydde amalekittene fullstendig? Det er svært få ganger i Skriftene at Gud befaler at et helt folk skal utryddes. Amalekittene var spesielt grusomme mot 97

105 Israels barn da de kom ut fra Egypt (se 5. Mosebok 25:17 19). De plukket ut de svake, syke og gamle som strevde i baktroppen, og drepte disse etternølerne. 1. Samuel 16 Herren velger en ny konge Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Samuel 15. Foreta en sammenligning Sammenlign det Samuel ba Saul om å gjøre (se 1. Samuel 15:1 3) med hva Saul faktisk gjorde (se 1. Samuel 15:4 9). Unnskyldninger 1. Hvilke unnskyldninger kom Saul med for det han gjorde, i stedet for å være lydig mot det han ble befalt å gjøre? 2. Skriv et brev til Saul og forklar hvorfor hans unnskyldninger for å være ulydig ikke er akseptable. Sørg for at du svarer på alle hans unnskyldninger. Fordi Saul var ulydig, ble han fortalt at det ville bli valgt en annen konge til Israel (se 1. Samuel 13:13 14; 15:26 28). Hvis du skulle velge den nye kongen, hva ville så du se etter? Når du leser 1. Samuel 16, kan du legge merke til hva Herren sa til Samuel om å velge en ny konge. 1. Samuel 16 Kan spille (v. 16, 18) Er flink til å spille 1. Samuel 16:14 15 «En ond ånd fra Herren» I Joseph Smiths oversettelse ble 1. Samuel 16:14 15 forandret for å vise at den onde ånd ikke var fra Herren. Kjenn Skriftene 1. Samuel 16:7 Hva lærer 1. Samuel 16:7 oss om hvordan Herren betrakter oss og hvordan vi skulle betrakte andre? Den egentlige årsak 1. Til slutt bekjente Saul i 1. Samuel 15:24 hvorfor han gjorde det han gjorde. Nevn noen grunner folk i dag oppgir for å være ulydige. Hvordan ligner de på de svar Saul ga? 2. Hva tror du kan styrke oss så vi ikke faller for fristelsen til å rettferdiggjøre våre handlinger? Musikkens makt 1. Musikk har stor makt til å påvirke våre følelser. Hvordan virket Davids musikk på Saul? 2. Vi skulle forstå at den virkning Davids musikk hadde på Saul, bare var midlertidig. Hva kunne ha gitt Saul slike følelser mer permanent? 3. Hvordan bruker mennesker i dag musikk på samme måte som Saul gjorde? 4. Nevn en salme eller sang som hjelper deg til å føle Den hellige ånds innflytelse. 98

106 1. Samuel 17 David og Goliat Sett opp en liste 1. Sett opp en liste over de tre største fristelsene du synes mennesker i din aldersgruppe i Kirken møter der hvor du bor. 2. Sett opp en liste over 5 tanker eller sitater fra 1. Samuel 17 som du ville bruke i en tale med tittelen: «Hvordan overvinne våre personlige utfordringer». Historien om David og Goliat er en av de best kjente fra Bibelen. Når du leser historien i 1. Samuel denne gang, kan du se etter hva David betraktet som sin kilde til styrke og mot. Du kan også stille deg spørsmål som: Hvilken virkning kunne begivenhetene i kapittel 16 ha på hendelsene i kapittel 17? Hvorfor var det viktig at David beseiret Goliat etter å ha blitt «salvet» av Herrens profet? Kapittel 17 i 1. Samuel kan hjelpe deg å finne svar på disse spørsmålene også: Hvilke «Goliat er» finnes i ditt liv? Hvilke pakter har du inngått med Herren som kan gi deg styrke til å overvinne dine «Goliat er»? Hvordan kan det David gjorde for å vise at han hadde tro på Herrens løfter, overføres til situasjoner i ditt eget liv? 1. Samuel Saul forsøker å ta Davids liv Etter å ha beseiret Goliat ble David en nasjonal helt. Han ble invitert til å bo hos Saul, og han hadde et nært samarbeid med Saul og ble gode venner med Sauls sønn, Jonatan. Men Saul ble sjalu på Davids popularitet og forsøkte flere ganger å drepe David og få Davids fiender til å drepe ham. 1. Samuel 17 Fylket seg (v. 2, 8, 21) Grupperte soldatene til slag Tvekjemper (duellant) (v. 4, 51) En mann som representerer hele hæren og kjemper mot en representant fra den andre hæren for å avgjøre hvem som vinner slaget. Seks alen og et spann (v. 4) Ca. 290 cm 5000 sekel (v. 5, 7) Ca. 55 kg. Efa (v. 17) Ca. 22 liter Få med deg et pant (v. 18) Rapporter tilbake om hvordan det går med dem. Foraktet (v. 42) Fornærmet ham og sa han ikke var verdig til å kjempe mot ham. I 1. Samuel forsøkte Saul å ta Davids liv, og David fortsatte å flykte og skjule seg for Saul. Mens dette skjedde, fortsatte David å være venn med Jonatan. Ved flere anledninger hjalp Jonatan David og beskyttet ham mot farer. I disse kapitlene ser vi en stadig økende forskjell mellom David, som forsøkte å gjøre det som var riktig i Guds øyne, og Saul, som med sin ulydighet og manglende vilje til å omvende seg, til slutt ble avskåret fra Guds innflytelse. Saul ble overmåte ugudelig og morderisk, mens David mottok hjelp fra Herren og ble befridd. Helt til slutt i disse kapitlene hadde David fått mange tilhengere som så frem til den dagen han skulle bli Israels konge. 1. Samuel 24 Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Samuel 17. Respekt for Herrens salvede Hva sa de? 1. Skriv ned en ting hver av følgende personer sa i 1. Samuel 17: Goliat, Isai, Eliab, David og Israels menn. 2. Beskriv to viktige ting du synes David sa eller gjorde i 1. Samuel 17, og forklar hvorfor. Tegn et bilde Bruk opplysningene i 1. Samuel 17 for å tegne en del av historien om David og Goliat. I 1. Samuel finner vi flere eksempler på at Saul forsøkte å ta Davids liv. I 1. Samuel 24 får vi høre om en gang David hadde anledning til å ta Sauls liv, men ikke gjorde det. Grunnen til at han ikke gjorde det, kan lære oss noe viktig om den respekt og lojalitet vi skulle ha for dem som er kalt av Herren. 99

107 Hvordan ville du svare? Overfør Davids begrunnelse for ikke å drepe Saul til en situasjon i dag hvor venner kritiserer en leder i Kirken mens du er tilstede. Skriv hva du ville svare dem. Tar vi igjen? Går vi til fullt motangrep? Faller vi tilbake til øye for øye og tann for tann, eller... erkjenner vi at det til syvende og sist kommer til å gjøre oss både blinde og tannløse.» (Lys over Norge, januar 1993, side ) 1. Samuel Elsk deres fiender David viste at han ville være vennlig mot Saul som hadde forsøkt å drepe ham. I 1. Samuel 25 lærte David hvordan han skulle vise den samme omtanke for andre som han hadde for Saul. David og hans menn ba en mann ved navn Nabal om forsyninger, men Nabal behandlet dem uforskammet. Som svar på dette gjorde David og hans menn forberedelser til angrep. Men Nabals hustru, Abigail, hørte hva som var i ferd med å skje, og handlet klokt for å forhindre at David angrep og drepte hennes mann. Etter hvert forsto David at hans hevngjerrige handlinger ikke var riktige. Kort tid etterpå døde Nabal, og problemet var dermed løst. Etter at Nabal var død, giftet David seg med Abigail og gjorde henne til en av sine hustruer. Da Jesus holdt Bergprekenen, sa han til folket: «Elsk deres fiender,» og «velsign dem som forbanner dere» (Matt. 5:44). Mer enn tusen år tidligere praktiserte David disse prinsippene ved den måten han behandlet Saul på. Når du leser, kan du tenke over følgende uttalelse av president Howard W. Hunter og hvordan den kunne anvendes, ikke bare på dette kapitlet, men i enda større grad i vårt liv i dag: «Tenk dere hva denne formaning alene [om å elske deres fiender] kunne utrette i ditt og mitt nabolag, i det samfunn hvor du og dine barn lever, i de nasjoner som til sammen utgjør vår store globale familie. Jeg vet at denne lære reiser en betydelig utfordring, men det er da en mer behagelig utfordring enn de fryktelige oppgavene som påføres oss av all krig og fattigdom og smerte som verden stadig stilles overfor. Hvordan forventes det at vi opptrer når vi blir fornærmet, misforstått, urettferdig eller sjofelt behandlet, eller syndet mot? Hva forventes det at vi skal gjøre når vi blir såret av en vi er glad i, eller forbigått ved forfremmelse, eller blir utsatt for falske beskyldninger, eller når våre motiver blir urettmessig angrepet? Foreta en sammenligning Les først hva Saul forsøkte å gjøre mot David i 1. Samuel 18:10 11; 19:9 12; 24:1 2, og repeter deretter hva David gjorde mot Saul i 1. Samuel kap. 24 og 26. Hva forteller Davids uttalelse i 1. Samuel 26:23 oss om hvorfor han gjorde det han gjorde i 1. Samuel 26? Tenk over hvordan du kunne anvende Davids eksempel i ditt liv, og begynn å gjøre det i dag. 1. Samuel 27 David blant filistrene Etter det som skjedde i 1. Samuel 26 stolte David fortsatt ikke på Saul. I 1. Samuel 27 flyktet David og bodde blant filistrene en tid. Kapittel 27 forteller også hvordan han i denne tiden forsøkte å oppfylle Herrens opprinnelige befaling til israelittene om å fjerne alle avgudsdyrkende og ugudelige mennesker fra landet. 1. Samuel 28 Sauls åndelige mørke Det stadium i Sauls liv hvor han kanskje hadde sunket aller dypest, kan vi lese om i 1. Samuel 28. Fordi Saul ikke kunne motta åpenbaring fra Gud om hvordan han skulle lede Israel, oppsøkte han en trollkvinne for å se om han kunne få hjelp fra åndemanere eller dem som søker kontakt med de dødes ånder, for å få råd og veiledning. I kapittel 28 hevdet trollkvinnen at hun hadde bragt profeten Samuel frem fra de døde. President Joseph Fielding Smith sa det burde være innlysende at døde profeter ikke svarer på oppfordringer fra trollkvinner, og at hele hendelsen var under innflytelse av djevelen, som avgjort må ha vært fornøyd med det som hadde skjedd i Sauls liv. (Se Answers to Gospel Questions, 5 bind [ ] 4:109.) 100

108 1. Samuel David lykkes og Saul dør I 1. Samuel fortelles det om hvordan filistrene bestemte seg for nok en gang å angripe israelittene. Engstelig for at David kunne vende seg mot dem, ba de ham om å forlate deres landområde. David og hans menn dro avgårde, men samtidig som de forlot landet, fortsatte David og hans menn å ødelegge Israels avgudsdyrkende fiender. Når David tok gods og kveg, sendte han en del av det til byene i Juda. På denne måten begynte David å bygge opp støtte til tiden etter Sauls død da han skulle lede Israel. 1. Samuelsbok slutter med at Israels første konge dør. Saul forsto at de kom til å tape slaget mot filistrene. Fremfor å dø ved filistrenes hånd ba Saul sin våpenbærer om å ta hans liv, men våpenbæreren ville ikke gjøre det. Derfor lente Saul seg på sitt eget sverd og tok sitt eget liv. 2. Samuelsbok Historien om den andre kongen Historien om Saul finner vi i 1. Samuel sammen med historien om den første kongen i Israel, mens 2. Samuel er historien om landets annen konge, David. Samuel kan ikke ha skrevet 2. Samuelsbok ettersom han døde før 1. Samuel slutter. (Se Veiledning til Skriftene, «Samuel, Det gamle testamentes profet».) Viktige personer i 2. Samuel Isboset Sauls sønn som gjorde krav på riket etter sin fars død Abner Lederen for Sauls hær som først støttet Isboset, men som senere gikk sammen med David Joab Lederen for Davids hær som drepte Abner Mefiboset Jonatans sønn som var vanfør og ble hedret og beskyttet av David Batseba Kvinnen som David bedrev hor med Uria Batsebas mann som David sørget for ble drept så han kunne gifte seg med hans hustru Natan Profet på Davids tid Amnon Davids sønn som ble drept av sin bror Absalom Absalom Davids sønn som drepte sin bror og forsøkte å ta riket fra sin far 2. Samuel 1 3 Etter Sauls død I det siste kapitlet av 1. Samuel leser vi at Saul forsøkte å få sin våpenbærer til å drepe seg. Da mannen ikke ville gjøre det, falt Saul på sitt eget sverd og døde. I 2. Samuel 1 fortelles det om en mann som trodde han kunne vinne Davids gunst ved å hevde at det var han som hadde drept Saul. 101 Denne mannen la også frem for David kronen og armbåndet som tilkjennega at Saul var konge. Da David oppdaget at Saul og Jonatan var døde, sørget han. Han fikk også den mann drept som tok æren for Sauls død. De siste versene i 2. Samuel 1 er teksten til en salme eller sang som David skrev for anledningen. David ble deretter ledet av Herren til å dra til landet Juda. Der gjorde folket ham til konge over Juda. I den samme perioden hjalp Sauls hærfører til så Sauls sønn Isboset ble konge over resten av Israel. En del kamper mellom Davids menn og Isbosets menn er forklart i 2. Samuel 2 3. Disse kapitlene hjelper oss til å forstå at David ikke hadde noe ønske om å hevne seg på sine fiender. 2. Samuel 4 5 David blir konge I 2. Samuel 4 leser vi at menn som søkte Davids gunst, til slutt drepte Isboset og tok hans hode med seg til David. David lot disse menn drepe for det de hadde gjort. Selv etter alt Saul forsøkte å gjøre mot ham, elsket David Saul og hedret ham og hans familie. Da Isboset var død, kom resten av Israels ledere til David og ba ham være deres konge. Kapittel 5 i 2. Samuel forteller deretter hvordan David erobret byen Jerusalem, en by som tilsynelatende var nesten umulig å innta i de dager fordi den lå på en naturlig høyde og var omgitt av tre dype daler. På grunn av disse dalene var

109 Jerusalem meget lett å forsvare. Jerusalem var en viktig by å erobre fordi den omfattet Moria-fjellet hvor Abraham gikk for å ofre Isak. David gjorde Jerusalem til Israels hovedstad. Etter at israelittene fikk paktens ark tilbake fra filistrene, plasserte de den på et trygt sted og voktet den så den ikke skulle bli erobret igjen. I 2. Samuel 6 fortelles det hvordan David gjorde Jerusalem til Israels hovedstad og bestemte seg for å la paktens ark forbli der for å symbolisere at Herren var med dem i deres hovedstad. Hva ville du synes hvis du hadde tenkt ut og planlagt å gjøre noe for Herren og hans kirke som du syntes var meget spesielt, og så oppdaget at han ville du skulle gjøre noe annet? Kapittel 7 i 2. Samuel forteller at det stort sett var dette som skjedde med David. Når du leser, kan du legge merke til hvordan David reagerte på det Herren sa til ham. 2. Samuel 7 2. Samuel 6 Paktens ark kommer til Jerusalem 2. Samuel 7 David ønsker å bygge et tempel Dette er loven (v. 19) Er dette måten du behandler menneskene på? 2. Samuel 7:11 Hva slags hus lovet Herren å bygge til David? Det «hus» David ønsket å bygge til Herren, var et tempel. Det «hus» Herren lovet å bygge til David, var en etterslekt, spesielt en etterslekt av herskere. Selv om David ikke fikk tillatelse til å bygge templet (se aktivitet A nedenfor), bygget Herren det hus han lovet David. Judas konger var Davids etterkommere i likhet med kongenes Konge, Jesus Kristus, som det er interessant å legge merke til lovet å hjelpe alle som følger ham, så de kan få «boliger» i den kommende verden (se Joh. 14:1 3). Lær av andre skriftsteder Les 1. Krønikebok 22:7 8 og forklar hvorfor Herren ikke ønsket at David skulle bygge et permanent tempel. Hva syntes David om dette? 1. Les innledningen til 2. Samuel 7 om igjen, og tenk over hvordan du ville ha følt det hvis du befant deg i en tilsvarende situasjon som David gjorde. Les deretter 2. Samuel 7:18 29 og fortell hva David følte for det Herren fortalte ham. 2. Skriv i notatboken og merk i din bibel de vers du synes er best egnet til å gi uttrykk for Davids følelser. 3. Forklar hvorfor du tror David følte som han gjorde. 2. Samuel 8 10 Davids politiske og personlige fremgang I 2. Samuel 8, 10 får vi høre om hvordan David fortsatte å erobre det landområde Gud hadde lovet israelittene. Herren befalte israelittene å bekjempe folket i det landet som ble lovet dem fra Josvas tid, men det var David som til slutt oppfylte befalingen mest fullstendig. Samtidig forteller opptegnelsen at han hersket over sitt folk i rettferdighet. I 2. Samuel 9 finner vi et stort eksempel på Davids rettferdighet i beretningen om hvordan han oppfylte sitt løfte til Sauls sønn Jonatan om å ta vare på Sauls familie. 102

110 Kypros Storhavet Sinai Egypts elv Philistia Be er-seba Amalek Davids rike Dan Jerusalem Edom Kinnerets sjø Moab Soba Hamat Damaskus Ammon Syria Elven Eufrat Rikets grenser da det var på det største Erobret tidligere av David Sauls rike pel på betydningen av små avgjørelser da han fortalte om noe han selv hadde opplevd da han arbeidet for et jernbaneselskap. Han sa han fikk en telefonoppringning fra New Jersey om at et passasjertog ankom uten bagasjevogn. «Vi fant ut at toget var blitt riktig oppkoblet i Oakland, California, og riktig overført til St. Louis, men på jernbaneområdet i St. Louis hadde en tankeløs sporskifter flyttet et stykke stål bare tre tommer. Dette stykke stål var en sporveksel, og vognen som skulle ha vært i Newark, New Jersey, befant seg nå i New Orleans, Louisiana, over 2000 km. borte.» (Conf. Rep., oktober 1972, s. 106, eller Ensign jan. 1973, s. 91). Da du første gang leste om David, syntes han å være den ideelle konge for Israel. I kapittel 1 10 i 2. Samuel leser vi om den store fremgang han hadde som landets leder. Når du leser 2. Samuel 11 12, kan du lete etter «sporvekslere» i Davids liv som sendte ham inn på et annet «spor» enn han startet på i yngre år. 2. Samuel 11 Kringsatte omringet Renset seg fra sin urenhet (v. 4) Seremonielt ren i henhold til den del av Moseloven som angikk menstruasjonsperioder og svangerskap. Hva tror du? Hvorfor kan noen mennesker ha blitt overrasket over at David ville gjøre det han gjorde for en av Sauls etterkommere i 2. Samuel 9? Finn et skriftsted Finn et vers i Skriftene som lærer oss å handle slik David gjorde i 2. Samuel 9. Noter skriftstedet i notatboken og forklar hvorfor du valgte det. Skriv en henvisning i margen ved 2. Samuel 9 i din bibel. 2. Samuel Davids tragiske feilgrep Av og til forstår vi ikke hvor viktige noen av de «små» avgjørelser vi tar i livet, er. Eldste Gordon B. Hinckley ga et eksem- 2. Samuel 12 Kvidde seg hadde ikke lyst til 2. Samuel 12:1 «Herren sendte Natan til David» Når omvendelsen er ekte og oppriktig, bekjenner synderen for Gud, for dem han eller hun har krenket og fornærmet, og for sine ledere i prestedømmet når synden er så alvorlig som Davids var (se L&p 58:42 43). Men Davids samtale med Natan skjedde etter at det barnet var født som David hadde fått med Batseba. Derfor må denne samtalen ha funnet sted minst ni måneder etter Davids første overtredelse. Dessuten måtte Herren sende Natan til David i stedet for at David kom til Natan for å bekjenne. Hva lærer du om Davids anger og omvendelse hvis Natan, etter så lang tid, måtte komme til David for å konfrontere ham med hans synd? Utfør to av følgende aktiviteter (A E) når du studerer. 103

111 Sporvekslere Lag følgende oversikt i notatboken din, og fyll deretter ut med opplysninger du finner i 2. Samuel 11. Suppler også med dine egne tanker. Det kan være mer enn ett punkt i midterste kolonne. 2. Samuel Davids barn og deres synder Avgjørelser som forandret Davids liv Vers Hva David gjorde Hva David skulle ha gjort Synd påvirker alltid dem vi omgås, og spesielt vår familie. Ofte har foreldrenes eksempel innvirkning på hvordan barna oppfører seg. Og når foreldrene foregår med et dårlig eksempel, blir det svært vanskelig å irettesette den samme dårlige oppførsel hos deres barn. Når du leser 2. Samuel 13 14, kan du tenke over hvordan det Davids sønner gjorde, ligner på hans egne handlinger. Tenk også over hva du kunne gjøre hvis du var i samme situasjon , Samuel 13 Kløktig (v. 3) Slu 2. Samuel 14 Slukke gnist (v. 7) Et uttrykk som betyr «etterlate meg uten håp» I sin ulykke (v. 20) Overmåte trist Høre på (v.17) Skjelne mellom Sporvekslere i dag Du la sannsynligvis merke til at hver «sporveksler» brakte David nærmere og nærmere synd. Skriv et kort brev som om du skrev til en på din egen alder, og advar ham eller henne mot «sporvekslere» du tror vedkommende vil møte og som kan føre til umoralske handlinger. I heftet Til styrke for ungdom ( ) kan du finne flere forslag. Bruk også Davids historie for å hjelpe denne personen til å forstå konsekvensen av slike valg. Tolk lignelsen Forklar Natans lignelse i 2. Samuel 12:1 4 anvendt på David. Fortell hva hver enkelt del av lignelsen representerer. Følelser av anger En stund etter samtalen med Natan skrev David salme 51. Les salme 51 og skriv hva du tror David ville si til en som tror at synd ikke er noe å bekymre seg for fordi du alltid kan omvende deg (se også L&p 132:38 39). En stor forandring Sammenlign hva slags mann David var da han kjempet mot Goliat, med hvordan han var i 2. Samuel da han begikk alvorlige synder. Hvorfor tror du det er så stor forskjell? Hvordan kan folk forandre seg så drastisk? 2. Samuel 13 Amnon hatet sin søster i stedet for å være glad i henne President Ezra Taft Benson har sagt: «Det finnes ingen varig lykke i umoral... tvert imot. Man kan oppleve øyeblikkets behag... men ganske raskt vil forholdet surne til. Skyld og skam setter inn... Kjærligheten begynner å dø. Bitterhet, sjalusi, vrede, ja, til og med hat begynner å vokse frem. Alt dette er den naturlige følge av synd og overtredelse. Les og besvar Men når vi på den annen side er lydige mot kyskhetsloven og holder oss moralsk rene, vil vi oppleve velsignelsene ved stadig større kjærlighet og fred, større tillit og respekt for vår ekteskapspartner, en dypere hengivenhet for hverandre og derfor en dyp og betydningsfull glede og lykke.» («The Law of Chastity», i Brigham Young University Devotional and Fireside Speeches [1988], s. 51). Les 2. Samuel 14:14 og besvar dette spørsmålet: Hvilke «midler» (planer) har Gud «tenkt ut» (skapt) for å hjelpe 104

112 dem som er «støtt bort» (fra hans nærhet) så de ikke blir permanent «bortstøtt» (drevet bort) fra ham? 2. Samuel Absalom forsøker å bli konge David ba Juda om støtte nok en gang og sa han ville sette en av dem til å lede sin hær. Men dette ble både Joab og Israels øvrige stammer sinte for. Et opprør av Israels øvrige stammer da de forsøkte å innsette en annen mann som konge, kan vi lese om i 2. Samuel 20. Davids menn, ledet av Joab, stanset opprøret etter at Joab hadde drept den mannen David hadde satt til å lede hæren. Kapittel i 2. Samuel gir oss inntrykk av at mens Davids ønsker vanligvis er gode, hadde den kloke dømmekraft han hadde som ung mann, forlatt ham. De siste versene i 2. Samuel 14 forteller hvordan Absalom ble kjærlig mottatt av sin far David i Jerusalem. Kapittel 15 i 2. Samuel forteller hva Absalom gjorde for å vinne folkets støtte til å styrte David som konge. Da David hørte at Absalom ble velvillig mottatt blant folket, betraktet han begivenhetene som en straff fra Gud for det han hadde gjort. Han forlot Jerusalem med en ydmyk holdning og håpet at Herren ville vise ham barmhjertighet. Historien om Absaloms forsøk på å innsette seg selv som landets nye konge finner vi i 2. Samuel Han mottok noen av Davids rådgivere og tjenere som håpet å oppnå politisk gunst. En av dem oppmuntret Absalom til å ha seksuell omgang med sin fars medhustruer som et tegn på at det nå var han som var konge. Dette var en oppfyllelse av en av Natans profetier (se 2. Samuel 12:11 12). Til slutt ble Absalom oppfordret til å dra ut og kjempe mot David og Davids menn. Historien om hvordan Joab fant og drepte Absalom, finner vi i 2. Samuel 18. David gråt da han fikk høre nyhetene. En av grunnene til at David gråt, var kanskje at han så at hans egne synder kom til uttrykk i hans barns liv. 2. Samuel Flere vanskeligheter for David 2. Samuel Mer om David Historien i 2. Samuel 21 er enten ikke oversatt riktig, eller den viser at David virkelig gikk inn i et dypt frafall. Gud ville aldri godkjenne at man drepte sine sønnesønner for noe deres bestefar gjorde. Den tanke at Gud forlangte menneskeoffer for å gjøre slutt på en hungersnød, er rett og slett falsk lære på linje med læren om avgudsdyrkelse. Kapittel i 2. Samuel er egentlig ikke noen fortsettelse av historien om David, men later til å ha blitt plassert helt til slutt i 2. Samuel av forfatteren for å foreta en oppsummering av noe om David og hans rike. Kapittel 22 i 2. Samuel er en salme av David. Kapittel 23 forteller om Davids «helter» eller soldater. 2. Samuel 24 Mer om Davids feilgrep Kapittel 19 i 2. Samuel begynner med å fortelle at David fortsetter å sørge over Absaloms død. Joab fortalte kong David at mange mennesker ble forvirret over at han gråt over et menneskes død som forsøkte å styrte ham som konge og gå til krig mot ham. Joab sa det virket som om David elsket sine fiender og hatet sine venner. Resten av 2. Samuel 19 forteller om hvordan David lyttet til Joabs råd og forsøkte å behandle både venner og tidligere fiender med vennlighet. Eksempelvis støttet Juda stamme vanligvis Absalom. 105 Kapittel 24 er det siste kapitlet i 2. Samuel, og vi leser der at David var fast bestemt på å telle Israels folk. Opptegnelsen forteller at fordi han gjorde dette, falt han i unåde hos Herren. Det er tydelig at David tellet folket for å se hvor godt han egentlig hadde lykkes som konge. Men det var Herren som ga David styrke til å seire over Israels fiender. Davids synd besto i at han tok æren for Israels fremgang. I siste del av 2. Samuel 24 kjøpte David en treskeplass av en mann. På denne treskeplassen ofret David offer til Herren for sine synder. Denne treskeplassen er etter tradisjonen det sted hvor Abraham ofret Isak, og det var det sted hvor Davids sønn Salomo bygget templet. I dag er det bygget en islamsk moské på dette stedet som kalles «Klippemoskéen».

113 1. Kongebok Oversikt over boken 1. Kongebok er den tredje boken i den gruppen på fire som forteller Israels historie i den tiden de ble styrt av konger. Boken begynner med at Salomo blir valgt til konge etter David. Den dekker ca. 120 år av historien og slutter med historien om Akab, som var en av de mest ugudelige konger i Israels historie. Vår himmelske Fader konfronterer Akab ved å sende en som er mer enn jevnbyrdig med oppgaven, profeten Elijah. Elijah, som ofte betraktes som Israels største profet, viser Guds makt over den falske guden Ba al på en dramatisk måte på Karmel-fjellet. Selv om 1. Kongebok også gjengir noe av den politiske historien, er boken mer en historie om hvordan de politiske ledere holdt de pakter Gud sluttet med Israel, spesielt med hensyn til avgudsdyrkelse. Søkelyset rettes først og fremst mot de konger som var mest fremtredende til enten å holde eller til ikke å holde pakten, og mot de profeter som forkynte for dem. Vi kan lære noe både av de gode og dårlige eksemplene i 1. Kongebok. Ba al-tilbedelse Tilbedelse av avguden Ba al nevnes mange ganger i 1. og 2. Kongebok. Ba al var den falske guden til mange av Israels naboer. De som tilba ham, trodde han hjalp dem til å få større avlinger og mer buskap. Denne falske religionen, som var inspirert av Satan, omfattet også umoralske handlinger i tilbedelsen som profeten kalte «skammelige» (se Jer. 11:13). Til forskjellige tider forlot israelittene Gud og tilsmusset seg ved denne religionen i stedet for å tilbe den sanne og levende Gud Tidslinje for 1. Kongebok 1060 f. Kr. Saul blir konge 1. Kongebok 1 2 David dør Etter hvert som David ble eldre, var det mange som undret på hvem som skulle overta hans plass når han døde. I kapittel 1 i 1. Kongebok hører vi om Davids sønner Adonja (en yngre bror av Absalom), som hadde et sterkt ønske om å bli den neste kongen. Han ble støttet av Davids hærfører Joab og av presten Abjatar. Men David hadde lovet Salomo (Batsebas sønn) at han skulle bli den neste kongen. Både profeten Natan og Batseba minnet David om dette og oppmuntret ham til offentlig å erklære Salomo som den neste kongen i Israel. Spesielt er det grunn til å legge merke til at David lot Salomo ri på sitt esel som et tegn til folket om at han var Davids etterfølger. Da Adonja oppdaget at Salomo var blitt salvet offentlig, ble han redd for at Salomo kunne drepe ham. Men Salomo lovet Adonja at han ikke ville skade ham. I 1. Kongebok 2 forsøkte Adonja igjen å bli konge ved å søke å bli gift med en av Davids hustruer etter Davids død. For dette forræderi ble han tatt av dage. Beretningen om Davids død finner vi også i 1. Kongebok 2. Før David døde, ga han Salomo instruksjoner, bl.a. fortalte han ham hvordan Joab skulle straffes for de uskyldige liv han tok, og Abjatar fordi han støttet Adonja i å skulle bli konge f. Kr. David blir konge 990 f. Kr. Salomo blir konge 970 f. Kr. Templet bygges i Jerusalem 940 f. Kr. Israels rike blir delt 920 f. Kr. Asa regjerer som konge i Juda 876 f. Kr. Akab er konge i Israel. Elijah forkynner Forbered en tale La oss tenke oss at du skulle holde en tale om «Hva vi kan lære av hvordan kong David levde». Nevn fire emner du ville ta med i din tale. Etter hvert enkelt emne nevner du en historie fra Davids liv (og hvor den står i Skriftene) som du ville bruke for å undervise om dette emnet. 1. Kongebok 3 Hva skal jeg gi deg? f. Kr. Elijah blir forvandlet Bemerk: Alle årstall er omtrentlige 106 Hvis du kunne få hva som helst du ønsket deg av Herren, hva ville du da be om? Hvorfor? I 1. Kongebok 3 får vi høre

114 at Salomo fikk en slik sjanse. Finn ut hvordan hans ønske stemmer med ditt eget. 1. Kongebok 3 Din tjenestekvinne (v. 20) Jeg (henviser til seg selv) Før, under og etter I 1. Kongebok 3 hadde Salomo en spesiell opplevelse med Herren i en drøm. Besvar følgende spørsmål om denne opplevelsen: Før. Hva hadde allerede skjedd for å vise Salomo hvor vanskelig det er å være konge? Under. Hvorfor tror du Salomo fremfor alt ba om et lydhørt hjerte? Hva syntes Herren å være tilfreds med at Salomo ikke ba om? Etter. Hvordan viste Salomo i begynnelsen av sin regjeringstid at han hadde mottatt denne åndelige gaven? Hvordan utvikler jeg visdom? Les følgende skriftsteder og skriv ned hva de sier du kan gjøre for å øke din visdom og forståelse: Alma 37:35 37; Lære og pakter 89:18 21; 136: Kongebok 4 1. Kongebok 5 7 Salomo bygger et tempel Fordi han var en kriger, ble ikke David tillatt av Herren å bygge et tempel. Imidlertid lovet Herren David at hans sønn skulle styre i fred og bygge et tempel (se 1. Krønikebok 22:8 10). Kapittel 5 7 i 1. Kongebok forteller om byggingen av det tempel som er blitt kjent under navnet Salomos tempel. I 1. Kongebok 5 får vi høre om en avtale som ble inngått mellom Salomo og Hiram, som var konge i Tyrus. Salomo fikk sedertrær fra Libanon (en del av det landet Hiram hersket over) i bytte for hvete og olje fra Israel. Dessuten leser vi at Salomo innførte en «arbeidsskatt» som gikk ut på at menn i Israel måtte tilbringe en bestemt tid i Libanon med å forberede sedertrær som skulle bringes til templet i Jerusalem. I 1. Kongebok 6 finner vi en beskrivelse av noe av inventaret i templet og det materiale det ble laget av. Kapitlet inneholder også Herrens løfte til Salomo om at hvis folket ville etterleve de lover som var knyttet til templet, ville Herren være iblant dem i sitt hus. Kapittel 7 i 1. Kongebok nevner at Salomo også bygget et hus til seg selv som det tok 13 år å fullføre, mens templet bare tok 7 år. Kapittel 7 presiserer også igjen at det fineste håndverk ble benyttet i templet. Det samme gjelder også i dag. Den måten vi bygger et hus til Gud på, gjenspeiler hvordan vi tilber Herren. Salomo organiserer riket I 1. Kongebok 4 finner vi en kort beskrivelse av hvordan Salomo organiserte styret av sitt rike i 12 distrikter. Kapittel 4 gir også en beskrivelse av Salomos og Israels rikdom og velstand på den tiden. Salomos og Israels visdom og velstand ble så velkjent at ledere i mange andre nasjoner kom for å søke visdom og råd hos Salomo. 107

115 1. Kongebok 8 Templet blir innviet President Joseph Fielding Smith har sagt: «Det vi egentlig gjør når vi innvier et hus til Herren, er å vie oss selv til Herrens tjeneste med en pakt om at vi skal bruke huset på den måten han har ment det skulle brukes.» («Hyrum Smith Honored By Pres. Smith,» Church News 12. feb. 1972, s. 4.) I våre dager blir alle templer som bygges av Kirken, innviet med en bønn som fremsies av et medlem av Det første presidentskap. Profeten Joseph Smith forberedte ved inspirasjon den første innvielsesbønn i vår evangelieutdeling og leste bønnen da Kirtland tempel ble innviet. Bønnen er gjengitt i kapittel 109 i Lære og pakter. Etter den tid har Kirkens presidenter fulgt det mønster som ble trukket opp av profeten Joseph. Innvielsen av det tempel som ble bygget under Salomos ledelse, finner vi i 1. Kongebok 8. Når du leser, kan du lete etter uttalelser som viser oss hvor viktige templer er. velsignelse for folket på enkelte konkrete måter. Mange av disse gjelder fremdeles for våre templer i dag. President Ezra Taft Benson sa: «Jeg lover dere at med større tilstedeværelse i vår Guds templer vil dere motta mer personlig åpenbaring til velsignelse for dere selv når dere velsigner de som er døde.» (Lys over Norge, juli 1992, side 17.) President Howard W. Hunter har sagt: «Jeg oppfordrer sistedagers-hellige å se hen til Herrens tempel som et stort symbol på vårt medlemskap... Alle våre anstrengelser når det gjelder å forkynne evangeliet, fullkommengjøre de hellige og forløse de døde, fører til det hellige tempel. Grunnen til dette er at tempelordinansene er helt avgjørende, vi kan ikke vende tilbake til Guds nærhet uten dem.» (Lys over Norge, jan. 1995, side 7.) Skriv en beretning som øyenvitne. La oss tenke oss at din lokalavis har bedt deg skrive en beretning om innvielsen av et tempel, som du har vært øyenvitne til. På grunn av begrenset plass må artikkelen maksimum være på 50 ord. Skriv artikkelen i notatboken. Templets velsignelser Nevn minst fire velsignelser Salomo ba om at folket måtte få del i på grunn av templet (se 1. Kongebok 8:22 54). Valgfri aktivitet Templets innflytelse Skriv om din fineste opplevelse som har med templet å gjøre. Vurder om du vil anskaffe et bilde av Stockholm tempel, og heng det på et sted hvor du kan se det ofte. 1. Kongebok 9 Herren viser seg for Salomo 1. Kongebok 8:12 «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle» De hebraiske ordene som er oversatt med «det dunkle», er ord som representerer den tilslørte Guds herlighet (se R. Laird Harris, red.: Theological Wordbook of the Old Testament, 2 bind [1980], 2:698 [1701b]). Gud lovet med andre ord at han ville holde seg meget nær til sitt folk, men ville være skjult for beskuelse. 1. Kongebok 8:22 54 Templets velsignelser Den bønn Salomo holdt da han innviet templet, finner vi i 1. Kongebok 8: Salomo ba om at templet måtte være en 108 President Heber J. Grant har sagt: «Det er bare én sti som er trygg for de siste-dagers-hellige, og det er pliktens sti. Det er ikke vitnesbyrd, det er ikke strålende tilkjennegivelser, det er ikke å vite at Jesu Kristi evangelium er sant... som vil frelse deg og meg, men det å holde Guds bud, leve som en siste-dagers-hellig skal.» («The President Speaks: Excerpts from the Utterances of Heber J. Grant», Improvement Era, nov. 1936, s.659.) Salomo og israelittene hadde store åndelige erfaringer da templet ble innviet, men åndelige erfaringer er ingen garanti for frelse (se L&p 3:4). I kapittel 9 i 1. Kongebok kan vi lese hva Herren fortalte Salomo om hva Herren krever for at han skal være med sitt folk. Se etter disse kravene når du leser.

116 1. Kongebok 9:1 9 Alle dager (v. 3) Alltid Finn befalingene og konsekvensene Hvis Så Lag en oversikt slik det er vist her, og fyll ut med hva Herren fortalte Salomo i 1. Kongebok 9: Kongebok 11 Medhustruer (v. 3) Kvinner som var gift med en mann, men som hadde en lavere status enn «hustru» og som vanligvis utførte tjeneroppgaver i husholdningen. Underhold (v. 18) Mat 1. Kongebok 11:4 Var Davids hjerte virkelig «helt med» Herren? I Joseph Smiths oversettelse er 1. Kongebok 11:4 forandret slik at det står at Salomos hjerte ikke var helt med Herren, og at han ble som sin far David. 1. Kongebok 10 Dronningen av Saba kommer på besøk Hvis noen fra et annet land kom for å besøke deg og betrakte hva du gjør til daglig, ville de da få større eller mindre interesse for Gud og religion? I 1. Kongebok 10 får vi høre om en spesiell gjest (dronningen av Saba) som kom for å besøke Salomo fordi hun ikke trodde alt det store hun hørte om ham. Etter å ha besøkt Salomo, var dronningen av Saba meget imponert, spesielt over hans visdom og rikdom. Resten av kapittel 10 forteller om hva dronningen sannsynligvis så og la merke til som gjorde Salomo til en meget imponerende konge. 1. Kongebok 11 Ekteskap utenfor pakten 1. I 1. Kongebok 3:1 leste vi at Salomo giftet seg med en hustru som ikke var israelitt. Hun var datter av egypternes farao. Det kunne virke fornuftig å gifte seg med Faraos datter fordi en konge vanligvis ikke ville angripe en annen konge som var gift med hans datter. I de dager var det svært alminnelig å inngå overenskomster gjennom ekteskap. I 5. Mosebok 7:1 4 ga Herren råd om å gifte seg utenfor pakten. Hvordan gjelder det råd som er gitt i 5. Mosebok, for Salomo i 1. Kongebok 11:1 8? 2. Nevn et eksempel som viser hvordan dette prinsippet gjelder i dag i din aldersgruppe. Hva er konsekvensene? Nevn minst to ting som skjedde fordi Salomos hjerte ble vendt bort fra Herren (se 1. Kongebok 11:11 40). 1. Kongebok 12 Et delt rike Salomo vender seg bort fra Herren Hvis vi skulle lære noe av historien om Israels to første konger, måtte det være dette: Uansett hvor god og begunstiget du er i begynnelsen, må du holde ut til enden. Denne sannhet gjør historien om Salomo enda mer forvirrende. Hvorfor holdt han ikke trofast ut til enden? Når du leser 1. Kongebok 11, kan du legge merke til hva som skjedde fordi Salomo ikke var trofast mot Herren. 109 I 1. Kongebok 11 leser vi at profeten Akia fortalte en mann ved navn Jeroboam av Efraims stamme som hadde hatt nær kontakt med Salomo, at Jeroboam ville bli konge over ti av Israels stammer. Salomo hadde kjennskap til Jeroboams opprør og forsøkte å ta hans liv, men Jeroboam flyktet. Da Salomo døde, ble hans sønn Rehabeam konge. På den tid da Salomo døde, var mange mennesker i Israel svært misfornøyde

117 med de mange skattene Salomo hadde ilagt dem. De ventet med å støtte Rehabeam inntil han fortalte dem hva han ville gjøre med skattene. Det var da begivenhetene i 1. Kongebok 12 fant sted. I 1. Kongebok 12 rådførte Rehabeam seg med flere grupperinger av folket om hva han skulle gjøre. Hvilke mennesker i ditt eget liv gir deg veiledning? Hvilke råd lytter du til, og hvorfor? Når du leser, kan forsøke å tenke deg at du er i Rehabeams sted. Hvilke råd ville du ha lyttet til, og hvorfor? Hvem kan vi vende oss til for å bli veiledet og inspirert i vårt eget liv? 1. Kongebok 12 Åk (v. 4, 9 11, 14) Byrde merke til at vi både i kapittel 13 og 14 finner beretninger om det Jeroboam opplevde og som kunne ha hjulpet ham til å forstå Guds kraft. Ikke desto mindre leser vi at Jeroboam «ikke omvendte seg fra sin onde vei» (1. Kongebok 13:33). Kapittel 13 i 1. Kongebok inneholder også beretningen om en profet som kan hjelpe oss til å forstå betydningen av å være lydig. I 1. Kongebok 14 får vi vite at i likhet med Jeroboam, tillot også Rehabeam avgudsdyrkelse i landet. Da han mistet Herrens beskyttelse på grunn av sin ulydighet, greide ikke Rehabeam å forhindre at kongen av Egypt erobret og førte bort skatter fra templet i Jerusalem. 1. Kongebok Nye konger, gamle problemer Hva skulle han gjøre? 1. Lag en oversikt som vist her, og fyll den ut så den forteller historien du kan lese om i 1. Kongebok 12:1 20). Problemet (se v. 1 5) Råd fra «de gamle» (se v. 6 7) Råd fra «de unge» (se v. 9 11) Hva Rehabeam gjorde (se 1. Kongebok 12:8, 12 15) 2. Hvorfor tror du Rehabeam bestemte seg for å lytte til de råd de unge ga ham? 3. Hvilke grupperinger av folk forsøker å påvirke dine avgjørelser? Hvordan velger du hvilke råd du skal følge? Hvorfor er bønn avgjørende i beslutningsprosessen? (se L&p 30:1 2). Kapittel i 1 Kongebok forteller om kongene i Israel og Juda etter Jeroboam og Rehabeam. Bare én av dem som er nevnt, er ikke ugudelig Asa, kongen av Juda. I denne tiden ødela han avgudsbildene i landet, også sin egen mors avgudsbilde. Men selv Asa greide ikke å bli kvitt «offerhaugene». I 1. Kongebok 15 leser vi også at en profeti om Jeroboam går i oppfyllelse. Alle hans etterkommere ble utryddet, og hans slektslinje ble avsluttet. Helt til slutt i 1. Kongebok 16 stifter vi bekjentskap med en konge i Israel ved navn Akab. Ikke bare tillot Akab avgudsdyrkelse, men han giftet seg også med en kvinne som ikke var israelitt, nemlig Jesabel, som var en avgudsdyrker. Kongen i Israel begynte å tilbe Ba al, som i Guds øyne var en av de aller mest avskyelige av alle falske guder. Hva ville du gjøre? 1. Hva var Jeroboam bekymret for i 1. Kongebok 12:25 33? 2. Hvis du hadde bodd i Israel på denne tiden, hva ville det ha vært riktig å gjøre, og hvorfor? 1. Kongebok 17 Profeten Elias (Elijah) 1. Kongebok Dobbelt strev I 1. Kongebok leser vi om at både Jeroboam og Rehabeam ledet sitt folk inn i synd. Det er interessant å legge 110 Når folk ikke vil lytte til budskapet fra Herrens tjenere, bruker Herren av og til noe mer dramatisk for å bringe dem til omvendelse. Helt til slutt i 1. Kongebok 16 lærer vi at Israel stadig ble mer ugudelige, de ble ledet av en ugudelig konge, og lyttet til ikke til Guds tjenere, som ba

118 dem omvende seg. I 1. Kongebok 17 får vi høre om en profet ved navn Elijah, som ble sendt fra Gud og som hadde makt til å besegle eller lukke himlene og forårsake en tørke i Israel. President Spencer W. Kimball skrev i 1972 en bok med tittelen: Faith Precedes the Miracle (Tro går forut for miraklet). 1. Kongebok 17 gir noen meget gode eksempler på dette prinsippet. Både Elijah og en enke viste stor tro på en eller annen måte før de senere opplevde et mirakel. Se etter miraklet når du leser. hendelse da Herren, gjennom Elijah, med stor kraft viste at han er en levende Gud i motsetning til det kraftløse avgudsbildet av Ba al som de fleste menneskene tilba. Spesielt viktig i denne historien er at Ba al ble ansett for å være fruktbarhetsguden, som betydde at han var den gud som fikk avlingene til å vokse ved å gi regn, sol, godt jordsmonn osv. Ba al skulle ha vært istand til å sende folket regn, men han kunne ikke fordi han er en falsk gud og har ingen makt (se L&p 29:28 29). Derfor regnet det ikke i tre år, akkurat som Elijah hadde sagt. Hendelsen i dette kapitlet, da Elijah og Ba als prester møttes på Karmel-fjellet, er virkelig en måte å vise at det er Herren og ikke Ba al som har makt over elementene. Tilkjennegivelse av tro Miraklet med å oppvekke en ung mann fra de døde i 1. Kongebok 17:17 23 er et av de mest sjeldne og imponerende mirakler i Skriftene. Slike begivenheter finner bare sted når troen hos alle involverte er stor og når det som skjer, er i henhold til Herrens vilje. Vi viser vår tro når vi er lydige mot det Herren og hans tjenere ber oss om fordi vi tror det de forteller oss, selv om vi kanskje ikke fullt ut innser eller forstår hvorfor vi skulle gjøre det eller hvordan bestemte handlinger vil vise seg å være til vårt beste. Nephi ga klart uttrykk for dette prinsippet i 1. Nephi 3:7. 1. Skriv hvordan Elijah viste tro på Herren. 2. Skriv hvordan enken viste tro på Herren. 3. Skriv hvordan Herren tok vare på eller velsignet Elijah, og hvordan han tok vare på eller velsignet enken. Anvend prinsippene Tenk nærmere over følgende situasjon fra vår egen tid: Familien Jensen var ikke medlemmer av Kirken. De var meget fattige og strevde ofte med å dekke sine grunnleggende behov. Da de ble undervist i evangeliet, følte de Ånden og ønsket å lære mer og slutte seg til Kirken. Men så underviste misjonærene dem om tiende, og de ble motløse fordi de ikke syntes de hadde råd til å betale det. 1. Hvilke prinsipper i evangeliet ville du undervise denne familien om? 2. Tenk på et tidspunkt da du eller en du kjenner, måtte sette sin lit til tro for å adlyde et bud, og skriv om dette. 1. Kongebok 18 Elijah mot 450 av Ba als prester 1. Kongebok 18 Bandt opp om seg (v. 46) Stakk kappen ned i beltet så han kunne løpe raskere Hva er galt med dette spørsmålet? 1. Hva lærer vi om Akab av det spørsmålet han stilte Elijah i 1. Kongebok 18:17? 2. Nevn et eksempel som viser på hvilken måte du tror folk i dag har den samme holdning som Akab viste? «Hvor lenge vil dere halte til begge sider?» 1. Hva gjør størst inntrykk på deg i denne historien som du finner i 1. Kongebok 18:19 46? 2. I likhet med Elijah har profeter i nyere tid bedt oss om å velge mellom Herrens veier og verdens veier som ikke Tre år med tørke syntes ikke å bløtgjøre kong Akabs eller israelittenes hjerter. I 1. Kongebok 18 leser vi om en dramatisk 111

119 har noen kraft til å frelse. Nevn tre eksempler på områder hvor profeter i nyere tid har bedt oss om å velge mellom verdens veier og Herrens veier. Verdens veier Overbevist? Legg merke til hvordan folk reagerte i 1. Kongebok 18:39. Skriv om hva som gir deg størst overbevisning om at «Herren, han er Gud». Man skulle tro at de begivenheter som er gjengitt i 1. Kongebok 18, ville overbevise alle som var vitne til eller hørte om dem, om at Elijahs Gud er den sanne Gud. Ikke alle var overbevist fordi sann omvendelse bare finner sted gjennom Den hellige ånd og ikke gjennom mektige mirakler. Ånden var høyst sannsynlig tilstede da begivenhetene i 1. Kongebok 18 fant sted, men bare de som var mottagelige for den, forandret sine hjerter. Forandring av hjertet finner ikke sted på grunn av ild fra himmelen, men snarere på grunn av en stille brennende følelse i hjertet. Se etter hvordan Herren minnet Elijah om dette prinsippet i 1. Kongebok 19. Når du leser, vil du sikkert også tenke nærmere over hva du føler når du har gjort noe riktig, men deretter lider på en eller annen måte på grunn av din beslutning. Hvis du noen gang har følt det som om du har lidd urettferdig, kan du spesielt henvise til Elijah i 1. Kongebok 19. I 1. Kongebok 19 kan du spesielt legge merke til hva og hvordan Herren underviste Elijah da han var motløs. Når du kjenner historien om Elijah, vil du kanskje lettere finne hjelp når du står for det som er riktig, men føler det som om du står alene. 1. Kongebok Kongebok 19 Kappen (v. 13, 19) Et plagg som også ble et symbol på hans myndighet og makt. «Hvor lenge vil dere» «halte til begge sider?» (1. Kongebok 18:21). Elijah lærer mer om Den hellige ånd Herrens vei Åk (v. 21) Redskap til pløying Kongebok 19:11 12 Hva var den sterkeste tilkjennegivelse fra Herren? Elijah ble skuffet da miraklet på Karmel-fjellet ikke forandret hjertene til Jesabel og mange andre. Herren lærte deretter Elijah at åndelige opplevelser som forandrer hjertet, ikke finnes i «storm» eller «jordskjelv» eller «ild» eller andre øredøvende og fysiske ting, men «i en stille susing «(en mild, lav røst) (1. Kongebok 19:11 12). Eldste Boyd K. Packer har sagt: «Ånden vekker ikke vår oppmerksomhet ved å rope eller riste i oss med tung hånd. Den hvisker. Den kjærtegner oss så mildt at vi kanskje ikke føler den i det hele tatt hvis vi er opptatt med noe annet.» («Herrens lys», Lys over Norge, desember 1988, side 35). Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 1. Kongebok 19. Motløshet Slå opp i 1. Kongebok 19:1 4, 9 10 og forklar hvorfor Elijah var motløs. Overvinn motløshet 1. Skriv om minst tre ting Herren gjorde i 1. Kongebok 19 for å hjelpe Elijah ut av hans motløshet. 2. For hvert punkt du skriver ned, forklar hvordan du tror dette hjalp Elijah på en eller annen måte. Hvordan hjelper Herren oss i dag gjennom vår egen motløshet og våre skuffelser? Hva lærte han? Hvordan kunne det Elijah opplevde i 1. Kongebok 19 hjelpe ham til å forstå hvorfor ikke alt gikk slik han hadde håpet etter det som skjedde i kapittel 18? 1. Kongebok Akab fortsatte å være ulydig I 1. Kongebok 20 leser vi om de slag Akab og Israel hadde med Syria og deres leder Benhadad. Herren hjalp Akab og Israel til å vinne slaget. Men etter å ha tatt Benhadad til fange, inngikk Akab en avtale med Benhadad i stedet for å drepe ham slik profeten hadde befalt ham å gjøre. Og følgelig fikk Akab vite at han ville bli straffet for sin ulydighet. En annen beretning om hvor ugudelig Akab og Jesabel var, finner vi i 1. Kongebok 21. Akab ville gjerne ha et stykke eiendom som tilhørte en israelitt, men han ville ikke selge til ham. Jesabel bestemte seg for å få tak i eiendommen til

120 Akab ved å betale falske vitner for å vitne mot eieren i retten og få ham dømt til døden. Alt dette skjedde, og Akab overtok eiendommen. Senere traff han Elijah som fortalte ham at han ville dø på samme måte som mannen han hadde tatt av dage. 1. Kongebok 22 Profeten Mika Om dette emnet, som handler om å følge profeten, har eldste Harold B. Lee sagt: «Du liker kanskje ikke det som kommer fra Kirkens autoritet. Det kan gå på tvers av ditt politiske syn, det kan være i strid med ditt sosiale syn. Det kan også gripe forstyrrende inn i noe av ditt sosiale liv. Men hvis du lytter til dette med tålmodighet og tro som om det kom fra Herrens egen munn, er vi blitt lovet at helvedes porter ikke (skal) få overhånd over eder. Ja, Herren Gud vil drive mørkets makter bort fra eder og la himlene ryste til eders gagn og til sitt navns herlighet. (L&p 21:6)» (i Conf. Rep., okt. 1970, ). Historien om Akabs død finner vi i 1. Kongebok 22. Det er ikke overraskende at Akab døde fordi han nektet å følge rådet fra en sann profet som fortalte ham at han ikke skulle gå i krig. I stedet lyttet Akab til fire hundre falske profeter som fortalte Akab alt de trodde han ønsket å høre. 2. Kongebok 2. Kongebok er den fjerde og siste boken i de rekker av bøker som forteller israelittenes historie i den tiden de hadde konger. I 2. Kongebok leser vi om at både Israel (Nordriket) og Juda (Sydriket) faller og blir erobret. En trist avslutning Assyrerne erobret Israels rike i tidsrommet fra ca f.kr. og førte størsteparten av folket nordover til Assyria. Etter denne «adspredelse» av de ti Israels stammer, har vi ingen opptegnelse om hva som skjedde med dem, bortsett fra en henvisning i Mormons bok som sier at Frelseren besøkte noen av dem (se 3. Nephi 17:4). De er kjent som Israels ti tapte stammer. 2. Kongebok slutter med beretningen om babylonerne som erobrer Juda rike og fører folket som fanger til Babylon. Det babylonske fangenskap varte omtrent fra f.kr. Forbered deg til å studere 2. Kongebok Fordi 2. Kongebok forteller om Herrens paktsfolk som faller, blir erobret og ført i fangenskap, skulle vi være spesielt oppmerksomme når vi leser om hva som førte til at israelittene kom opp i disse vanskelighetene, slik at vi kan unngå å gjøre de samme feilene. Hva lærte f.eks. deres profeter dem? Lyttet de og var lydige? Hva lærer våre profeter oss i dag? Hvis vi ikke lytter og er lydige, vil så det samme skje med oss som med israelittene? Dette er viktige spørsmål å tenke over når du leser og studerer. En oversikt over viktige begivenheter i 2. Kongebok Israels rike Kapittel 2 Elijah forvandles; Elisas mirakler Kapittel 4 Elisa oppvekket et barn fra de døde Kapittel 5 Elisa helbredet en syrisk general Kapittel 6 9 Krig med Syria; Herren utkjempet deres slag og beskyttet Elisa. Kapittel 13 Elisa dør Kapittel 17 Israel blir tatt til fange av Assyria Juda rike Kapittel 12 Templet blir reparert Kapittel 16 Juda inngår allianse med Syria Kapittel Hiskias rettferdige regjeringstid; Hiskia søker råd fra profeten Jesaja Kapittel 21 Avgudsdyrkelse vender tilbake Kapittel Josia regjerte i rettferdighet; Skriftene som blir funnet i templet, hjelper folket til å omvende seg Kapittel Juda blir tatt til fange av babylonerne 113

121 2. Kongebok 1 Kongen søker hjelp fra avguder I 2. Kongebok 1 finner vi beretningen om hvordan Akabs sønn Akasja ble såret og søkte råd fra en avgud. Herren fortalte Elijah hva som skjedde. Deretter møtte Elijah kongens tjenere, refset dem og kong Akasja for ikke å ha søkt råd fra den levende Gud gjennom profetene, og profeterte at Akasja kom til å dø. Akasja fikk høre om profetien og sendte soldater for å hente Elijah. En høvedsmann over femti soldater ga til slutt opp forsøket på å hente Elijah, men ikke før ett hundre soldater ble drept av Herren mens de forsøkte å utføre Akasjas ordre. Som profetert ble Akasja aldri bra av sine skader, og døde. Ingen kunne oppstå før Kristus kom ut av graven. For å utføre sitt spesielle oppdrag måtte Elijah derfor bli forvandlet. Forvandling betyr å bli forandret på en måte så ditt legeme ikke lenger er utsatt for sykdom, død eller fysisk smerte. En forvandling er ikke en oppstandelse. I denne tilstand kan en person fortsette å utføre oppgaver som krever et fysisk legeme, som f.eks. håndspåleggelse for å overdra prestedømsmyndighet. På et senere tidspunkt vil personer som er forvandlet, bli «forandret» igjen for å oppstå. I 3. Nephi 28:36 40 forteller Mormon om noen nephitter som ble forvandlet. I 2. Kongebok 2 leser vi beretningen om at Elijah ble forvandlet. 2. Kongebok 2 Kappe (v. 8, 13) Et plagg som tilkjennegir at vedkommende er en profet eller har en profets myndighet Lider under for tidlige fødsler (v. 19, 21) Er ufruktbar 2. Kongebok 2 Elijah blir tatt opp til himmelen Første gang vi møter Elijah i 1. Kongebok 17, hadde han allerede makt og myndighet til å lukke himlene, noe som førte til at det ble tørke i Israel. Men i motsetning til Jesaja, Jeremia og andre av de velkjente profetene, etterlot ikke Elijah seg, så vidt vi vet, noen skriftlige beretninger som kan fortelle oss mer om ham. Det vi imidlertid vet, er at profeten Malaki sa at Elijah ville komme før «Herrens store og forferdelige dag» (Mal. 4:5) for å forberede folket på Messias komme. På grunn av Malakis profeti finnes det mennesker i andre trossamfunn i dag som fremdeles venter på at han skal komme. Imidlertid kan vi lese i Det nye testamente at Elijah, som et forvandlet vesen, viste seg på en fjelltopp for Peter, Jakob og Johannes, som var tre av Jesu apostler (se Matt. 17:1 4). Dessuten viste Elijah seg i vår evangelieutdeling som en oppstanden person den 3. april 1836 i Kirtland tempel, like etter at det var innviet. Han sa han kom for å oppfylle Malakis profeti, og han gjenga nøklene til beseglingsmakten til jorden som forberedelse til Herrens komme (se L&p 110:13 16) Kongebok 2:8 15 Elisa blir iført Elijahs kappe Elijahs kappe var et symbol på hans makt og myndighet. Denne opplevelsen var nødvendig ettersom Elijah var en så stor profet og folket trengte litt ekstra hjelp for å forstå at Elisa ville overta hans plass. Noe lignende skjedde i vår evangelieutdeling. Etter profeten Joseph Smiths død var det forvirring angående hvem som skulle lede Kirken. Under et møte i Nauvoo fortalte Brigham Young Kirken at myndighetsnøklene befant seg hos De tolv apostler. Mens han talte, kunne mange bære vitnesbyrd om at lyden av hans stemme, ja, selv hans utseende, lignet profeten Josephs. Denne opplevelsen var et spesielt vitnesbyrd for dem som var tilstede, om at «kappen» nå var falt på Brigham Young. 2. Kongebok 2:9 «La meg få en dobbel del av din ånd» Da Elisa ba om «en dobbel del» av Elijahs ånd, ba han om å motta den samme makt og myndighet til å handle som profet for folket som Elijah hadde hatt. Uttrykket «dobbel del» henviser til at den sønn som hadde fødselsretten, mottok en dobbel arv fra sin far for å kunne ta hånd om farens etterkommere. 2. Kongebok 2:23 24 «Gå opp, din snauskalle» Det ville ha vært til stor hjelp å ha flere detaljer til beretningen i 2. Kongebok 2. «Ungguttene» som er nevnt, oppførte seg meget respektløst mot Herrens utvalgte tjener og ba ham i virkeligheten om å forsvinne. Legg merke til at Elisa ganske enkelt forbannet dem i Herrens navn, noe Guds tjenere er bemyndiget til å gjøre (se L&p 24:15 16), og Herren bestemte straffen. Utfør aktivitet A eller B når du studerer 2. Kongebok 2. «Hvis I ønsker» 1. Skriv ned minst to ting som viser hvor sterkt Elisa ønsket å tjene Herren på samme måte som Elijah gjorde.

122 2. Nevn lederegenskaper som du ser i Frelserens eller profetens liv, og forklar hvorfor disse egenskapene er viktige. Hva Jesus gjorde Elisas prestedømsvelsignelser i 2. Kongebok 4 Vis respekt for Herrens tjenere 1. Hva forteller 2. Kongebok 2 oss om Herren og hans tjenere? 2. Nevn minst tre ting du kan gjøre for å vise respekt og ha ærbødighet for Herrens utvalgte tjenere. 2. Kongebok 3 4 Mirakler Matteus 14:15 21 Lukas 7:11 16 Johannes 2:1 11 (se også JSO) 2. Hvordan ga Elisa, med bakgrunn i den aktiviteten du nettopp fullførte, fremtidens israelitter et vitnesbyrd om at Jesus er deres Messias? 2. Kongebok 5 Skriftene vitner om at Herren er en miraklenes Gud (se Mormon 9:10 11, 15 20). Følgelig kan de som representerer ham, også utføre mirakler hvis de har tro og handler i henhold til Herrens vilje. Profeten Elisa var så lydig og hadde så stor tro at han kunne utføre mange mirakler. I 2. Kongebok 1 leste vi om mange av Elisas mirakler, og i kapitlene som følger, kommer du til å lese om flere. Når du leser disse kapitlene, kan du legge merke til hvordan Elisa anstrengte seg for å utøve sin tro, og hvordan miraklene ble brukt for å velsigne og undervise de trofaste så Herren kunne hjelpe dem. Husk at mirakler sjelden omvender, men snarere bekrefter håpet hos dem som tror, og velsigner de trofaste ved at en kjærlig Gud spesielt utøser av sin nåde (se L&p 63:7 12). I 2. Kongebok 3 leser vi om hvordan Elisa utførte et mirakel for å skaffe vann til Israels, Judas og Edoms samlede hærstyrker. Kapittel 4 i 2. Kongebok inneholder flere mirakler. Hvilken «liten ting» som i stor grad har mulighet til å forbedre ditt liv, skulle du begynne å gjøre regelmessig? Hvorfor har du ikke begynt ennå? Eldste Rex D. Pinegar sa: «Dette store Herrens verk blir først og fremst oppfylt ved små, gode gjerninger som gjenspeiler de grunnleggende læresetninger i hans evangelium.» (Lys over Norge, jan. 1995, side 78.) Av og til blir de små bud oversett eller forsømt, mens de i virkeligheten er de bud som kunne bli mest utslagsgivende i livet vårt. Kapittel 5 i 2. Kongebok inneholder en historie som illustrerer dette prinsippet. 2. Kongebok 5 Na aman blir helbredet 2. Kongebok 4 Veldig (v. 1) Modig Spedalsk(het) (v. 1, 3, 6 7, 27) Smittsom infeksjonssykdom Sønderrev (v. 7 8) Rev i stykker (som et tegn på at han var irritert) En som han stod i gjeld til (v.1) En som låner penger til andre Treller (v. 1) Å være en annens tjener for å tilbakebetale en gjeld Nødde (v. 8) Overtalte Bind opp om deg (v. 29) Kle deg til reisen Et lite folk med stor tro Av og til tror vi at det ikke spiller noen rolle hva vi sier og gjør fordi vi ikke er særlig betydningsfulle. I beretningen om Na aman finner vi tilsynelatende to slike helter. Den ene er den lille piken, og den andre Na amans tjener. Vi kjenner ikke navnene på noen av disse menneskene, men deres tro velsignet Na amans liv. Elisas prestedømsvelsignelser 1. Lag en oversikt i notatboken din som vist nedenfor. Les følgende henvisninger fra Kristi liv og fortell hvordan de ligner på noe som skjedde i 2. Kongebok 4: Sammenlign troen til den lille piken som befant seg i et fremmed land, med troen til Israels konge. 2. Sammenlign hvordan Na aman reagerte på Elisa med det råd hans tjener ga ham.

123 3. Skriv og fortell om en gang en annen som hadde liten betydning ga deg stor hjelp, eller forklar hvordan beretningen om Na aman er et eksempel på det prinsipp du finner i Alma 37:6 7, 46). 4. Nevn to ting våre profeter i nyere tid har bedt oss om å gjøre, og som kunne betraktes som lite, og forklar hvordan dette virkelig kan bli helt utslagsgivende. 2. Kongebok 8 Rettferdighet midt iblant stor ugudelighet 2. Kongebok 6 7 Stol på profeten I 2. Kongebok 8 hører vi om Elisa som fortsetter å være vennlig mot den sunemittiske kvinnen hvis sønn han hadde oppvekket fra de døde. Kapittel 8 inneholder også en kort forklaring av forandringene i lederskap i Syria, Israel og Juda. Forfatteren hjelper oss til å forstå at disse landene ble ledet av ugudelige menn som førte folket inn i større ugudelighet. Av og til krever det stor tro å stole på de råd våre profeter gir, og være lydige mot det de lærer oss. I 2. Kongebok 6 7 får vi eksempler på hvordan Herren gir makt til sine profeter og sørger for at deres ord går i oppfyllelse. Mens du leser kan du legge merke til hva som skjer med dem som tror på profetene, og sammenligne med dem som tviler på Herrens profet. 2. Kongebok 9 10 Akabs etterkommere blir utryddet 2. Kongebok 6 Kringsatte (v. 24) Omringet og forhindret at noe kom inn eller ut Kab (v. 25) Ca. en og en halv liter Sekk (v. 30) Et grovt stoff laget av mørkt gjetehår som ble brukt av folk som sørget 2. Kongebok 6:16 17 «De som er med oss» I vanskelige øyeblikk overser vi ofte den sannhet at «de som er med oss, er flere enn de som er med dem» (se også L&p 38:7, 84:88). I 2. Kongebok 9 10 leser vi om at en profeti atter går i oppfyllelse. Denne gang var det profetien Elijah ga om Akab og Jesabel og deres etterkommere. Disse alvorlige kapitlene forteller om hvordan det til slutt går med dem som kjemper mot Gud. Imidlertid later det ikke til at oppfyllelsen av profetien hadde den ønskede virkning på folket. Kong Jehu, som oppfylte profetien ved å drepe Jesabel og Akabs etterkommere, drepte også Ba als prester, men han ville ikke gi avkall på avgudene til Jeroboam, som var den første konge i det delte Israel. Derfor gikk Elijahs profetier i oppfyllelse, men Israel fortsatte med en form for avgudsdyrkelse selv om den var annerledes enn Ba al-dyrkelsen. Bruk Skriftene til å løse problemer Tenk over følgende situasjoner og skriv ned hvordan noe i 2. Kongebok 6 kan hjelpe deg i hvert enkelt tilfelle: 2. Kongebok Flere ugudelige konger, del 1 1. Du er på misjon, og det er stor motstand mot deres arbeide. Det bor nesten ingen medlemmer i området, og det later til at nesten alle du snakker med, er imot Kirken. 2. En person på skolen eller i nabolaget liker deg ikke og er ofte uvennlig mot deg. Ved en sjelden anledning får du en mulighet til å ta igjen. 3. Du ønsker å holde Kirkens normer, men det er vanskelig å gjøre det fordi du er en av bare noen få medlemmer av Kirken i ditt område. 116 I 2. Kongebok fortsetter historien om Israels og Judas konger. Den korte beretningen forteller ganske enkelt en eller et par korte historier om hver enkelt konge som gir leseren en idé om hvordan hans rike var. Legg merke til at kongebøkene aldri forteller om en konge i Israel som helt avskaffet avgudsdyrkelse. På den annen side fantes det noen få konger i Juda som er nevnt for sin rettferdighet, men bare ganske kort. Eksempelvis roses Joas i 2. Kongebok 12 for sitt prosjekt

124 for å reparere deler av templet. Men vi leser også at han tok noen av de mest dyrebare gjenstandene fra templet som var laget av gull og sølv, og ga dem til Syrias konge som del av en overenskomst. Profeten Elisas død er omtalt i 2. Kongebok Kongebok 17 Nordriket (de ti stammer) blir tatt til fange Nordriket STILLING LEDIG En rettferdig konge til Israel eller Juda. Avgudsdyrkere behøver ikke søke. Sydriket Juda N 2. Kongebok Flere ugudelige konger, del 2 I 2. Kongebok fortsetter beretningen om Israels og Judas forskjellige konger i årenes løp, og den ligner på de fire foregående kapitler. Det man spesielt bør legge merke til i disse to kapitlene, er at landet Assyria begynner å bli en trussel for de to rikene. Kongene i Juda betalte assyrerne for ikke å angripe og ødelegge dem (se 2. Kongebok 15:17 20, 16:5 9). Kong Akas (se 2. Kongebok 16) tok til og med kostelige ting fra templet og ga dem til kongen av Assyria som betaling for beskyttelse. Assyria angrep Israels rike og førte mange mennesker bort som fanger fra den nordlige del av Israel (se 2. Kongebok 15:27 29). Det fortelles en historie om to unge menn i en robåt som drev nedover en elv. Selv om elven fløt rolig der de befant seg, ville de snart komme inn i et område hvor vannet fløt raskere og ble mer opprørt etter hvert som de nærmet seg en bratt og høy foss. En mann som sto på elvebredden, la merke til de to mennene ute i elven og ropte: «Hallo! Like foran dere er det et stryk som ender i en foss!» De unge mennene hørte advarselen, men syntes de hadde alt under kontroll, og båten var lett å manøvrere. De fortsatte å le og spøke og enset ikke mannen på elvebredden eller faren som nærmet seg. Mannen på elvebredden ropte igjen og mer inntrengende: «Snart vil dere være ute i strykene og havne i fossen!» De to mennene brydde seg fortsatt ikke om hva han sa, men da farten begynte å øke, begynte de å bli engstelige og forsøkte å få båten inn til elvebredden. Men det var for sent. Strømmen var altfor sterk. Utfor fossen bar det, ned til den visse død. Hvis de hadde lyttet til advarselens røst, kunne deres skjebne ha blitt en annen. (Se David O. McKay: Gospel Ideals [1953], 912.) Denne fiktive historien ligner mye på den situasjon israelittene befant seg i som det fortelles om i 2. Kongebok 17, og spesielt gjelder det for Nordriket hvor, som du har lest i 1. og 2. Kongebok, faktisk talt hver eneste konge på en eller annen måte oppfordret til avgudsdyrkelse. Fra de to rikene ble delt 117

125 etter Salomos tid og frem til begivenhetene i 2. Kongebok 17, gikk det ca. 200 år. Herren ga med andre ord Israel 200 år til å forandre seg og sette ham og hans lover over alle andre ting. Men de ville ikke. Herren var visselig barmhjertig ved å gi israelittene så lang tid til å omvende seg. Dessuten er det i kapittel 17 i 2. Kongebok vi leser om at Herren tillot at assyrerne tok israelittene til fange og fjernet dem fra deres lovede land. Av alle riker i historien som foretok erobringer, var assyrerne et av de mest brutale. De behandlet sine fanger på de mest grusomme måter mennesket kjenner til. For å utvide sitt eget rike og sin egen kultur, gjorde de dessuten alt de kunne for å adskille dem de hadde erobret, fra deres egen kultur. Da assyrerne tok tusenvis av israelitter til fange fra Nordriket, kan vi derfor egentlig aldri finne ut hva som skjedde med dem. Selv om noen ble tilbake i landet og giftet seg med sine assyriske erobrere, gikk de fleste «tapt» for oss og er kjent som «Israels ti tapte stammer». Når du leser, kan du se etter hvorfor israelittene mistet Herrens beskyttelse og ble tatt til fange av assyrerne. 2. Kongebok 17 Skikkene (v. 8, 15, 34, 37) Lovene 2. Kongebok 18:5 18 Israel angripes av assyrerne og blir fjernet I Kirken snakker vi om de «ti tapte stammer» (se 10. trosartikkel). Disse tapte stammene henviser til Nordriket Israel, som omfatter alle de fullstendige stammenes arveland. I 2. Kongebok 18 får vi vite hvorfor og hvordan mange ble ført bort til Assyria, og senere hørte aldri noen mer til dem som et folk. Herren samler Israels hus i de siste dager. Du finner mer om de ti stammer under «Israel» i Veiledning til Skriftene. Spådomskunster (v. 17) Å motta falsk åpenbaring gjennom kontakt med onde ånder Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 2. Kongebok 17. En advarsel går i oppfyllelse Da Herren første gang ga israelittene deres lovede land, ga han dem noen advarsler: 1. Foreta en oppsummering av den profeti Herren ga Israel i 5. Mosebok 4: På hvilke måter ble denne profetien oppfylt i 2. Kongebok 17? Begrunn svaret. Tell måtene 1. Skriv ned hvordan Israel syndet mot Herren (se 2. Kongebok 17:7 23). 2. Les Lære og pakter 1:14 16 og beskriv hvordan folk i vår tid kan sies å være skyldige i de samme synder som Israels barn. Tapt, men ikke glemt Les 5. Mosebok 4:29 31 og foreta en oppsummering av det løfte Herren ga til folket og deres etterkommere som ble adspredt. Hiskia ble konge i Juda på den tid Assyria erobret Israel. Han greide å lede folket til større rettferdighet, kanskje fordi de så hva som skjedde med Israel og var redde for assyrernes trussel mot deres egen nasjon. Men som det ofte skjer med dem som vender seg fra synd til rettferdighet, fikk Hiskia og Israel sin besluttsomhet satt på prøve. For eksempel er det slik at når en person som ikke har betalt tiende, begynner å betale, kommer det kanskje en måned da det ikke synes som at han eller hun har råd til å betale full tiende. Og vedkommende spør: «Kan jeg stole så mye på Herren at jeg kan betale min tiende og sette min lit til at han vil velsigne meg med alt jeg trenger?» Les Ether 12:6. Legg merke til hvilken vei Herren har bedt oss om å følge under slike utfordringer. Hiskia og hans rikes prøve på troen kan vi lese om i 2. Kongebok Når du leser, kan du tenke over hvordan du ville ha følt det hvis du hadde vært i Hiskias sted både før og etter denne prøven på tro. 2. Kongebok Kongebok Den rettferdige kong Hiskia Gjør et veddemål (v. 23) Betaling for beskyttelse 2. Kongebok 18:26 Tal «på arameisk» Utenfor Jerusalems murer talte assyrerne hebraisk slik at alle innenfor kunne forstå deres budskap. De jødiske menn på muren ba assyrerne tale arameisk. De ville ikke at mange mennesker skulle forstå det skremmende budskapet fra en gruppe svært selvsikre soldater som tilhørte det som på den tiden ble betraktet som verdens mektigste hær. 118

126 2. Kongebok 19 Sekk (v. 1 2) Et grovt stoff laget av mørkt gjetehår som ble brukt av folk som sørget. Straffer (v. 4) Irettesetter Som troner over (mellom) kjerubene (v. 15) Henviser til paktens ark i Det aller helligste i templet og symboliserer det sted hvor Gud bor. Overmodige trygghet (v. 28) Stolthet dette var et feilgrep fordi babylonerne senere ville huske de store rikdommene inne i templet, komme for å erobre Jerusalem og ta med seg disse kostelige tingene. 2. Kongebok 21 Den ugudelige kong Manasse Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer 2. Kongebok En oppskrift på suksess På hvilken måte illustrerer 2. Kongebok 18:1 8 sannheten i Ordspr. 3:5 6? Med dine egne ord Foreta en oppsummering av beretningen i 2. Kongebok og skriv med dine egne ord: 1. Hva Rabsake sa til Hiskias tjenere (se 2. Kongebok 18:19 35). 2. Hvordan Hiskia reagerte på det Rabsake sa (se 2. Kongebok 19:1 5). 3. Hva Jesaja sa til Hiskia (se 2. Kongebok 19:6 7). 4. Hva Jesaja sa til Hiskia som svar på Hiskias bønn (se 2. Kongebok 19:20 34). 5. Hvordan gikk det med assyrerne? (se 2. Kongebok 19:35 37). I 2. Kongebok 21 leser vi om Hiskias sønn Manasse som, etter sin rettferdige fars regjeringstid, regjerte som en av de mest ugudelige herskere i Judas historie. Helt til slutt i kapittel 21 får vi vite at Manasses sønn Amon regjerte bare en kort tid før han ble drept. Folket fant og slo ihjel dem som drepte Amon. Deretter innsatte de en annen konge. Denne hendelsen forteller oss at hvis folket virkelig hadde ønsket det, kunne de ha styrtet den ugudelige Manasse og innsatt en rettferdig konge i hans sted. Manasses regjeringstid var så ugudelig fordi folket tillot hans ugudelighet, og selv var de også ugudelige. En ugudelig mann ved makten kan gjøre stor skade. Men hvis majoriteten av folket er rettferdig, kan de gjøre mye godt selv blant stor ugudelighet. 2. Kongebok Ordets kraft Hvordan foregår det i dag? Hva kan israelitter i dag lære av 2. Kongebok 18 19? Når du skriver, kan du tenke over følgende spørsmål: På hvilke måter synes du at du er i samme situasjon som Hiskia og folket i Jerusalem? Krever det tro å ha tro på at noe av det profetene forteller oss, virkelig vil skje? Hvilken sammenheng er det mellom historien om Hiskia i disse to kapitlene og Ether 12:6? 2. Kongebok 20 Mer om Hiskia I Mormons bok befalte Herren Nephi å hente messingplatene og bruke mye av sitt liv til å skrive 1. og 2. Nephis bok. Dette viser hvordan Herren ser på betydningen av hellig skrift. Hvordan ville ditt liv ha vært annerledes hvis du aldri hadde lest i Skriftene eller hatt kjennskap til den? Hvilken rolle spiller den hver dag i ditt liv nå? I 2. Kongebok 22 kalles Skriftene for «lovboken». Når du leser dette kapitlet, kan du tenke over hva forfatteren forsøker å lære oss om Skriftenes betydning, og legge merke til hvilken virkning Skriftene hadde på kong Josia og hans folk. I 2. Kongebok 20 leser vi om at Hiskia var nær ved å dø. Han ba i tro om at han måtte få leve noen få år til, og Herren oppfylte hans ønske. Kapittel 20 forteller også om at Hiskia viste templets skatter til kongen av Babylon. Jesaja sa 119

127 2. Kongebok 22 Telle sammen (v. 4) Samle sammen 2. Kongebok 23 Bøter (v. 33) Skatt som betales til en hersker for at han ikke skal angripe deg. 2. Kongebok 22:8 Lovboken ble funnet i templet På den tid 2. Kongebok 22 forteller om, fantes det ingen trykkerier. Hvert enkelt eksemplar måtte skrives for hånd. Følgelig fantes det svært få eksemplarer, og derfor var det en stor oppdagelse å finne lovboken, eller Skriftene, i templet. I våre dager er det mye lettere å få tak i et eksemplar av Skriftene. Vår utfordring består ikke i å finne Skriftene, men å finne ut hva som står der. President Spencer W. Kimball fortalte historien om Skriftene som ble funnet på Josias tid, og deretter sa han: «Jeg er overbevist om at hver enkelt av oss på et eller annet tidspunkt i vårt liv selv må oppdage Skriftene, og ikke bare oppdage den en gang, men oppdage den på ny, om og om igjen.» («Skriften, hvilket sjeldent privilegium å eie den», Lys over Norge, des. 1985, side 3.) Ordets kraft Utfør tre av følgende fire aktiviteter: 1. Hvordan reagerte kong Josia da han fikk høre hva som sto i lovboken? (se 2. Kongebok 22:11, 19; 23:4 14, 21, 24 25). 2. Hvordan reagerte folket da kong Josia leste den samme teksten for dem? (se 2. Kongebok 23:1 3). 3. Skriv og fortell om en gang Skriftene hadde stor innvirkning på ditt liv. 4. Les 2. Timoteus 3:15 17, 1. Nephi 15:23 24, 2. Nephi 32:3, Alma 31:5, Helaman 3:29 30, og lag en liste på grunn av disse skriftstedene om hvilken kraft Skriftene kan ha i vårt liv. 2. Kongebok Juda blir tatt til fange av Babylon I de siste versene av 2. Kongebok 23 leser vi om at Josias sønn var en ugudelig konge som ledet folket tilbake til ugudelighet. I løpet av denne tiden tvang egypterne Judas konger til å betale for å bli beskyttet. De hadde så stor innflytelse at de innsatte en ny konge i Juda mens den gamle fortsatt levde. I begynnelsen av 2. Kongebok 24 hadde Egypts makt blitt svakere enn den gryende verdensmakten Babylon. Under ledelse av kong Nebukadnesar angrep babylonerne Jerusalem og tok mange av Jerusalems rike, velutdannede og mektige familier til fange. Kapittel 24 i 2. Kongebok markerer «begynnelsen til slutten» for Juda. I denne tiden advarte profeten Lehi folket om at Jerusalem ville bli fullstendig ødelagt av Babylon. Når vi vet at Nebukadnesar med hell allerede hadde angrepet Jerusalem før 1. Nephi begynner i Mormons bok, virker det enda mer forbausende at folket forkastet Lehis advarsel. Mormons bok begynner i det «første år av Zedekias regjeringstid» (1. Ne. 1:4), som det er henvist til i 2. Kongebok 24: Trofast mot Lehis og andres profetier vendte Nebukadnesar tilbake til Jerusalem og ødela byen fullstendig (se 2. Kongebok 25). Zedekias ble blindet etter at han ble tvunget til å se på at hans sønner ble drept. Mormons bok forteller at en av Zedekias sønner ved navn Mulek ble reddet og reiste med en gruppe til det vestlige kontinent. Etterkommerne av disse «mulekittene» ble senere oppdaget av nephittene, og de kalte dem Zarahemlas folk. Beretningen om Herrens utvalgte folk som blir ført i fangenskap av de ugudelige babylonere, finner vi i 2. Kongebok 25. Israels «gylne» tid begynte da Moses førte dem ut av egyptisk fangenskap og inngikk hellige pakter med Herren. Den sluttet med at assyrerne erobret og adspredte Nordriket, og med at babylonerne erobret Sydriket etter at israelittene stadig hadde blitt mer ugudelige. Således ser vi at både Nordriket Israel og Sydriket Juda ble erobret slik Herrens profeter hadde forutsagt. I nærmere 600 år var Israel hovedsakelig et fritt folk som kunne dyrke sine fedres, Abraham, Isak og Jakobs Gud. Men de sviktet sin Gud og ble tatt til fange, og de ble adspredt blant folk som ikke dyrket den sanne og levende Gud. 120

128 1. og 2. Krønikebok I et tidsrom fra omtrent f.kr. beseiret medere og persere Babylon og ble den største maktfaktor i Midtøsten og Asia. Like etter at han kom til makten tilbød Kyros, som var konge i Persia, at jødene kunne få vende tilbake til sitt hjemland etter å ha vært over 50 år i babylonsk fangenskap. 1. og 2. Krønikebok ble skrevet en stund etter at jødene vendte tilbake. Opprinnelig var 1. og 2. Krønikebok en bok, men senere oversettere delte dem i to. Forbered deg til å studere 1. og 2. Krønikebok Forfatterne av Krønikebøkene forsøkte å gjenfortelle historien om jødene mens de hadde kongedømme, og derfor dekker Krønikebøkene samme tidsperiode som 1. og 2. Samuelsbok og 1. og 2. Kongebok. Ja, faktisk siterer noen av Krønikebøkene rett og slett fra disse bøkene. Men av og til legger Krønikebøkene vekt på andre poenger. Eksempelvis behandler Krønikebøkene langt mer detaljert templets gjenstander og tempelbegivenheter, ettersom jødene på den tid Krønikebøkene ble skrevet, hadde et tempel, men ingen konger. Fordi så mye av Krønikebøkene inneholder informasjon om noe du allerede har studert, vil denne studieveiledningen ikke ta for seg hvert enkelt kapittel. Du vil bare få hjelp til 2. Krønikebok 15 og 20, ettersom de inneholder historier vi ikke finner i 1. og 2. Kongebok. Til andre utvalgte deler av 1. og 2. Krønikebok vil du bare utføre aktiviteter. 1. Krønikebok 22:5 19 Forberedelse til å bygge templet 1. Krønikebok 29:29 Hvordan kan det være til hjelp? Hvordan kunne 1. Krønikebok 29:29 hjelpe deg til å svare noen som kritiserer Mormons bok ved å si at alt som er skrevet av Guds profeter, finnes i Bibelen og at det ikke kan finnes andre bøker med hellig skrift? «Det som er å fortelle om kong David» 2. Krønikebok 3:1 Salomo begynner å bygge templet Hvilken betydning har dette stedet? 1. Hvor bygget Salomo templet ifølge 2. Krønikebok 3:1? David og templet 1. Skriv ned hva 1. Krønikebok 22:5 19 forteller om hva David gjorde for å forberede byggingen av templet. 2. Hvorfor fikk ikke David i henhold til vers 5 19 lov til å bygge templet? 2. Hvorfor tror du dette er et godt sted for et tempel? 2. Krønikebok 7:1 12 Herrens herlighet Skriv en beretning som øyenvitne Tenk deg at du er journalist for en avis. Bruk opplysningene i 2. Krønikebok 7:1 12 og skriv en førstesideartikkel om det 121

129 som skjedde etter at Salomos tempel ble innviet, som om du var tilstede. 2. Krønikebok 11:13 17 Levittene vender tilbake Det krever for å følge en profet 1. Hvilket ord i 2. Krønikebok 15:8 beskriver hva som ofte kreves for å følge en profets råd? 2. Hva gjorde Asa og folket som viste hvor sterkt de ønsket å være lydige mot Herren? 3. Fortell hva du helt konkret kan gjøre for å være mer lik Asa og hans folk. Hvordan kan Kirkens medlemmer generelt sett være mer lik ham? 2. Krønikebok 20 Asas sønn Josafat Fortell hvem som er hvor, og hvorfor Med hensyn til at Israel ble delt i to nasjoner, pleier vi å si at Juda stamme og Benjamin stamme befant seg i Sydriket, mens de øvrige ti stammene befant seg i Nordriket og levittene var spredt rundt omkring blant stammene. Men vi vet at Lehi i Mormons bok hverken var av Judas eller Benjamins stamme, likevel bodde han i Jerusalem. Les 2. Krønikebok 11:13 17 og forklar hvem som flyttet til Jerusalem på den tid rikene ble delt, og hvorfor de flyttet dit. I 2. Krønikebok 20 finner vi nok et eksempel på de velsignelser vi får når vi stoler på Herren og hans profeter. Denne gang finner historien sted i regjeringstiden til kong Josafat av Juda. Hele beretningen om Josafat i Bibelen finner du i 2. Krønikebok Krønikebok 15 Asa er lydig mot en profets råd 2. Krønikebok 20 Folkene (v. 6) Hedningene, de som ikke tilba den sanne Gud. Helligdom (v. 8) Templet Hvordan reagerer du når profeten gir et råd? Hva om hans råd krever at du gjør noe som er upopulært? Kapittel 15 i 2. Krønikebok forteller hva Judas kong Asa gjorde da han fikk et råd av en Guds profet. Når du leser, kan du tenke over hva du kan lære av det Asa gjorde. Problemer og løsninger Problemer i Juda Hva folket skulle gjøre Lag en enkel oversikt som vist nedenfor, som forteller hva profeten Asarja sa Judas folk hadde gjort galt, og hva de kunne gjøre for å rette opp situasjonen. De opplysninger du trenger for å fylle ut oversikten, finner du i 2. Krønikebok 15: Krønikebok 20:7 9 Løftet om å be i templet Selv om vi vet at Gud vil høre våre bønner uansett hvor vi ber til ham, ba Josafat i 2. Krønikebok 20:7 9 om at de spesielle løfter vi finner i innvielsesbønnen til Salomos tempel, måtte gå i oppfyllelse (se 1. Kongebok 8:37 40, 44 45). Hvordan vi mottar Herrens hjelp Sett opp en liste over hva Josafat og hans folk gjorde for å få Herrens hjelp da de møtte en stor utfordring. Nevn et eksempel Skriv ned et eksempel fra nyere tid som viser hvordan du eller en annen du har hørt om, kanskje i Skriftene, anvendte det råd som er gitt i 2. Krønikebok 20:20, og tok lærdom av den sannhet som finnes der. 122

130 2. Krønikebok 26:14 21 Ussia blir spedalsk 2. Hvordan kan vi anvende Hiskias råd i 2. Krønikebok 29:9 11 så vi kan ha fremgang som et folk for Herren? (se også L&p 97:10 21). 2. Krønikebok 36:11 16 Ugudelighet i Jerusalem Hva er problemet? 1. Hvorfor ble kong Ussia spedalsk? 2. Hvordan kan den måten Herren straffet Ussia på, lære oss hvordan Herren ser på prestedømmets nøkler og myndighet? 2. Krønikebok 29:1 11 Sammenlign to forskjellige bøker i Skriftene I 2. Krønikebok 36:11 16 fortelles det om den tidsperiode Lehi var i Jerusalem. Hvilke likhetspunkter er det mellom vers og 1. Nephi kapitel 1? «Nå må dere ikke være dovne» Sett opp en liste 1. Skriv ned hva Herren sa til eller om følgende grupper i 2. Krønikebok 29:1 11: levittene, «våre fedre», og «mine sønner». Esras bok Fra ca f. Kr. erobret babylonerne den jødiske nasjon og førte jødene i fangenskap til Babylon. Under dette fangenskapet (se Salme 137:1 4) brøt de paktene de hadde inngått med Gud, og syntes å ha glemt de velsignelser de ble lovet som en del av pakten med Abraham. Nytt håp Omtrent 50 år etter babylonernes invasjon slo medere og persere seg sammen, beseiret babylonerne og opprettet et imperium i Asia og Midtøsten. Dette riket av medere og persere ble styrt av en konge ved navn Kyros, som laget retningslinjer som viste at han var vennlig stemt mot sine undersåtter, herunder jødene i Babylon. Like etter at han hadde beseiret Babylon i 539 f.kr. bekjentgjorde Kyros at jødene i Babylon kunne vende tilbake til Jerusalem og bygge opp igjen sitt tempel (se 2. Krøn. 36:22 23, Esra 1). Denne kunngjøringen førte til stor begeistring blant mange jøder som var i fangenskap, og salmisten skrev: «Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg» (Salme 137:5, se også 137:6). Et nytt håp ble tent i jødenes hjerter. 123

131 Tilbakekomsten til Jerusalem foregikk i tre hovedgrupper: Den ene ca. 538 f. Kr. under ledelse av Serubabel, den andre ca f. Kr. under ledelse av Esra, og den tredje ca. 444 f.kr. under ledelse av Nehemja. Tidslinje for Esra 586 f.kr. Jerusalem ble erobret, og de fleste jøder ble ført i fangenskap til Babylon. Tilbake fra eksil 580 Karkemis Arpad Haran Aleppo Hamat Tadmor Elven Eufrat Ninive Arbela Elven Tigris f.kr. Kyros, medere og persere ødela Babylon 538 f.kr. Kyros bestemte at jødene kunne få vende tilbake til Jerusalem og bygge templet 537 f.kr. Den første gruppe jøder vendte tilbake til Jerusalem 536 f.kr. Gjenoppbyggingen av templet begynte 530 f.kr. Byggingen av templet stanset Damaskus Jerusalem Sippar Babylon Nippur Susa f.kr. Darius ble konge i Persia 520 f.kr. Haggai og Sakarja profeterte, byggingen av templet ble gjenopptatt. 516 f.kr. Templet sto ferdig og ble innviet Esra valgte en farlig rute uten militær eskorte Tilbake under Esra og Nehemja ( f.kr.) Tilbake fra eksil på Sesbassars og Serubabels tid ( f.kr.) Folk fra Judea var konsentrert i området rundt Nippur 486. f.kr. Ahasverus (Xerxes) ble konge i Persia Forbered deg til å studere Esra Esra var prest og en etterkommer av Aron, som var bror av Moses. Han ble også kalt en skriftlærd, dvs. en person som studerte, skrev og underviste ganske mye fra Skriftene. Esra ledet den andre hovedgruppen av jøder tilbake til Jerusalem en gang i tidsrommet f.kr. Noen har kalt Esra den moderne judaismens «far» fordi han la stor vekt på å studere loven (Skriftene). Han ledet jødene på en tid da de begynte å konsentrere seg mer om å bli en kirke enn en nasjon. Fordi Esra i de siste fire kapitlene skriver i 1. person («jeg sa», «jeg sendte dem», osv.), har Esra tilsynelatende enten skrevet noe av Esras bok selv, eller originalforfatteren har sitert direkte fra en opptegnelse Esra skrev f.kr. Artaxerxes ble konge i Persia 458 f.kr. Esra reiste til Jerusalem 445 f.kr. Nehemja reiste til Jerusalem, muren ble fullført. NB: Alle årstall er omtrentlige Esra 1 Kyros oppfyller en profeti Etter å ha gjenfortalt historien om Kyros, som lar jødene få vende tilbake til Jerusalem (opprinnelig fortalt i 2 Krøn. 36), forteller Esra historien om en gruppe ledet av Serubabel som vendte tilbake og forsøkte å bygge opp igjen templet og gjenopprette jødenes livsstil. Denne gruppen ble motløs, men ble senere oppmuntret av profetene Haggai og Sakarja til å gjøre templet ferdig. Templet er et av to viktige emner som behandles i Esras bok. Det andre er betydningen av loven, eller de hellige opptegnelser vi kaller Skriftene. Ved å lære dem loven forsøkte Esra å hjelpe jødene til å bli tvers igjennom rettferdige. Du kan finne mer stoff om Esra i Veiledning til Skriftene, under «Esra». Esra 1 forteller oss at Kyros ikke bare oppmuntret jødene til å vende tilbake til Jerusalem, men han returnerte også alle gjenstander som Nebukadnesar hadde tatt fra templet og anbrakt i Babylons templer. Esra oppmuntret andre i hans rike som var i besittelse av tempelgjenstander, til å returnere dem, slik at jødene kunne sette dem på plass i det gjenoppbyggede templet. Kyros følte at Gud inspirerte ham til å sende ut denne kunngjøringen. Kunngjøringen fra Kyros var en oppfyllelse av profetier fremsatt av Jesaja og Jeremia (se Jesaja 44:28 45:1). 124

132 Esra 2 Hvem vendte tilbake? Esra 2 oppgir hvor mange som vendte tilbake til Jerusalem under ledelse av en mann ved navn Serubabel, som var en etterkommer av Judas konger og som ble stattholder i landet da jødene vendte tilbake. De som er nevnt i dette kapitlet, ble gruppert alt etter hvilken by de kom fra i Israel, og i henhold til hvilken familie de tilhørte innenfor denne byen. Esra 2 forteller også at av de prestene som vendte tilbake, ble det forlangt at de skulle granske sin slektshistorie for å kunne bevise at de var levitter og kunne forrette i prestedømmet. Esra 3 6 Templet bygges I Esra 3 leser vi hvordan jødene som vendte tilbake, begynte å bygge opp igjen templet under ledelse av Serubabel og Josva (prestenes leder). De begynte med alteret så de kunne utføre de offerhandlinger som Moses hadde befalt dem. Deretter begynte de med grunnvollen. Da fundamentet var ferdig, ble det feiret. De som kunne huske Salomos tempel, gråt da de så dette templet, for de visste det ikke ville bli tilnærmelsesvis så vakkert som det de husket. President Brigham Young sa: «Vi bygget et tempel i Kirtland og et i Nauvoo, og ringte ikke helvetes klokker hele tiden mens vi bygde dem? Det gjorde de, hver uke og hver dag.» (Journal of Discourses 8:356.) Esra 4 viser at denne uttalelsen er sann. En gruppe som ble kalt samaritaner, ville gjerne hjelpe jødene med å bygge opp igjen templet. Men da jødene ikke ville ha deres hjelp, ble samaritanene sinte, og fra den tid av gjorde samaritanene alt de kunne for å stanse byggingen av templet. En samaritan var en etterkommer av assyriske nybyggere og israelitter. Jødene betraktet samaritanene som urene på grunn av blandingsekteskap. Esra 5 6 forteller historien om hvordan jødene igjen fikk tillatelse til å fortsette gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem etter at samaritanene med hell hadde stanset byggeprosjektet. Profetene Haggai og Sakarja oppmuntret folket til å fortsette å bygge selv om de var blitt bedt om å stanse (se Esra 5:1 2). Ikke-jøder i landet stilte seg tvilende til om jødene hadde tillatelse til å bygge, og da jødene henviste til kong Kyros bekjentgjørelse som ga dem tillatelse til å bygge, skrev ikkejødene til kong Darius og ba ham undersøke om kunngjøringen fra Kyros var riktig. Esra 6 forteller at kunngjøringen ble funnet, og Darius tillot at byggingen fortsatte. Helt til slutt i Esra 6 leser vi at templet ble fullført og innviet. Innvielsen av templet bragte folket glede fordi de hadde blitt styrket til å fortsette arbeidet på Guds hus (se v. 2). Legg merke til at de lykkelige begivenhetene i disse to kapitlene var et resultat av at folket var villige til å adlyde rådet fra profetene Haggai og Sakarja. I Esra 7 presenteres presten Esra, som også var en skriftlærd eller lærer. Listen med navn i de første 5 versene i kapittel 7 forteller oss at Esra var en direkte etterkommer av Aron, som var bror av Moses. I dette kapitlet lærer vi også at Artaxerxes tillot at Esra førte en gruppe jøder fra Babylon til Jerusalem. Videre skaffet Artaxerxes penger til templet og lot Esra ta med seg skatter fra templet i Babylon og returnere dem til templet i Jerusalem. Vi leser også at Esra fikk myndighet til å utnevne dommere blant folket som skulle arbeide i jødenes lokalforvaltning. Hav Esra 7 Esra lovens lærer Kilden til Esras styrke Alter 1. Hvilke tre ting gjorde Esra ifølge Esra 7:10? («Moseloven» henviser til Skriftene). 2. Forklar minst to fordeler Esra fikk fordi han gjorde dette. 3. Nevn et eksempel som viser hvordan du kan gjøre hver enkelt av disse tre ting. 125

133 Esra 8 Reisen til Jerusalem Esra 9 Den hellige ætt (v. 2) Paktens folk Esra 10 Blandet seg med (v. 2) Giftet seg med Denne første delen av Esra 8 inneholder en liste over de folkegrupper som ble med Esra fra Babylon til Jerusalem, og hvor mange det var i hver gruppe. Kapittel 8 forteller deretter historien om jødenes reise til Jerusalem, blant annet hvordan de fastet og ba om beskyttelse på reisen og hvordan Herren hørte og besvarte deres bønner. Esra 9 10 Ekteskap med ikke-israelittiske hustruer Kanskje den viktigste grunnen til at Israel og Juda ble adspredt og tatt til fange, var at de dyrket avguder. Esra og andre jødiske ledere forsøkte å forhindre at folket gjorde de samme feilene om igjen når de vendte tilbake til sitt lovede land. Men som du vil se av Esra 9 10, hadde mange jøder giftet seg utenfor pakten, noe som økte fristelsen til å dyrke ektefellens guder. Når du leser disse to kapitlene, kan du tenke over hvordan du kan anvende det som står her om å gifte seg i pakten. Sverge (v. 5) Love Esra 10:9 «Skalv både for sakens skyld og på grunn av regnbygene» Den hendelsen som er beskrevet i Esra 10:9, fant sted på den kaldeste og mest regnfulle tiden av året. Folket skalv på grunn av kulden, men også fordi de følte at Herren var oppbrakt på grunn av deres synder. Et intervju med Esra Tenk deg at du er journalist i en avis på den tid det Esra 9 forteller om, fant sted. Velg tre spørsmål du ville stille Esra, og skriv ned hvordan du tror han ville besvare dem med utgangspunkt i det du leser i Esra 9. Finn frem til omvendelsens prinsipper 1. Folket lyttet til Esra, og mange forsøkte å bli mer rettferdige. Skriv i notatboken og understrek i Bibelen tre prinsipper for sann omvendelse som du finner i Esra Fortell hvorfor hvert av de prinsippene du fant ovenfor, er viktige for omvendelsesprosessen. Nehemjas bok Nehemjas bok fortsetter den historie som ble påbegynt i Esras bok. I de eldste jødiske skrifter var Esra og Nehemja en bok. Nyttig informasjon om Nehemja og Nehemjas bok finner du i innledningen til Esra i denne studiehåndboken og under «Nehemja» i Veiledning til Skriftene. Forbered deg til å studere Nehemja Når du leser, kan du tenke over symbolikken med Jerusalems murer som Nehemja arbeidet så hardt for å bygge. Hvorfor var det så viktig å bygge disse murene? Hvordan kan murene sammenlignes med jødene? 126

134 Nehemja 1 Nehemjas bønn Hvordan reagerer du når du hører om de problemer folk står overfor på ditt hjemsted eller i andre deler av verden? I Nehemja 1 leser vi om hva Nehemja gjorde da han hørte hvordan andre led. Hellas Thrace Makedonia Det persiske rike år 500 f.kr. Lud Bysants Moschi (Mesek) Efesus Frygia Kappadokia Armenia Tarsus Kypros Middelhavet Tyrus Jerusalem Memfis Egypt Elven Svartehavet Ni len Sicilia Damaskus Elven Eufrat Elven Tigris Arabia Assur Media Babylon Babylonia Susan Det kaspiske hav Det arabiske hav Hyrcania Partia Rødehavet Aralsjøen Persepolis Persis Carmania Chorasmia Aria Drangiana Gedrosia Sogdiana Bactria Arachosia Persiske gulf Nehemja 1 Jerusalem på Nehemjas tid Ulykke (v. 3) Vanskeligheter Denne mannen (v. 11) Kongen Fiskeporten Saueporten Tempelområdet Mønstringsporten Den østre porten Let etter viktige ord Velg hvilke fire ord du synes er viktigst i Nehemja 1. Sørg for å velge minst ett ord som beskriver hva Nehemja gjorde, og ett som er viktig for hva han sa. Forklar hvorfor du valgte hvert enkelt ord. Hesteporten Nehemja 2 Nehemja reiser til Jerusalem Dalporten Herren besvarte Nehemjas bønn som er gjengitt i Nehemja 1. I Nehemja 2 leser vi at Nehemja fikk anledning til å fortelle kong Artaxerxes hvorfor han var bedrøvet, og kongen ble mildere stemt mot ham. Deretter tillot kongen at Nehemja fikk vende tilbake til Jerusalem for å hjelpe til med å bygge opp igjen bymurene. Artaxerxes sørget til og med for å gi ham økonomisk støtte og ga Nehemja et brev han skulle ta med seg til provinsens stattholdere for å vise at Nehemja hadde kongens godkjennelse. Med kong Artaxerxes tillatelse reiste deretter Nehemja til Jerusalem, vurderte situasjonen og forsto bedre enn noensinne at han måtte hjelpe til med å bygge opp igjen murene rundt Jerusalem. Et eksempel på tro 1. Hva sa Nehemja for å oppmuntre folket? 2. Hvordan reagerte folket? Kildeporten Trapp ned fra Davids by 3. Hvordan reagerte Nehemja på dem som «spottet»? 4. Hvordan kunne vi gjøre som Nehemja når vi forsøker å utføre noe Herren eller hans tjenere ber oss om å gjøre? 127

135 Nehemja 3 4 Arbeiderne møter motstand Nehemja 3 regner opp navn på folkegrupper som arbeidet med å bygge opp igjen murene rundt Jerusalem, og forteller hvilken del av muren de arbeidet på. Nehemja 4 forteller hvordan Sanballat, som var samaritanenes stattholder, fortsatte å spotte og motarbeide gjenoppbyggingen av murene rundt Jerusalem. Da han oppdaget at han ikke kunne stanse arbeidet ved å håne folket, forsøkte han fysisk å angripe arbeiderne for å stoppe dem. Men Nehemja og folket ba om Herrens hjelp og satte halvparten av arbeiderne ut som «vaktposter». Herren beskyttet dem så de kunne fortsette arbeidet. Jødene hadde stor tro på Herren selv midt oppe i djevelsk spott og motarbeidelse av deres gode gjerninger. Nehemja 6 Sank de i egne øyne (v. 16) Ble motløse Nehemja 6:10 13 Hvorfor ville ikke Nehemja gå inn i templet? Semaja inngikk tilsynelatende i planen som gikk ut på å stanse Nehemjas arbeid, og at Semaja, «holdt seg inne» i sitt hus, inngikk i planen. Semaja fikk det til å se ut som om Nehemjas liv var i fare og fortalte Nehemja at han skulle gå til templet, gripe fatt i alterhornene og be inntrengende om at hans liv måtte bli beskyttet, en handling som var omtalt i Moseloven (se 2. Mosebok 21:14, 1. Kongebok 1:50 51, 2:28, 2. Kongebok 11:15). Nehemja forsto sammensvergelsen mot ham og valgte å stole på Herren for beskyttelse. En annen grunn til at Nehemja ikke gikk inn i templet, var at han ikke var prest. Semaja og andre hadde håpet å ødelegge Nehemjas omdømme hos folket, men det greide de ikke. Nehemja 5 Nehemja, en stor leder Nehemja 5 forteller hvordan Nehemja, i likhet med kong Benjamin i Mormons bok (se Mosiah 2), ledet sitt folk uten å skattlegge dem. Han foreskrev også lover som hindret at jødene tok uvanlige eller ekstremt høye renter («åger-renter») av hverandre for lån, og som stanset den praksis at noen jøder gjorde andre jøder som skyldte dem penger, til sine slaver. Nehemja 6 Nehemja gjør murene ferdig Av og til kan det være vanskelig å avgjøre hvem som egentlig vil vårt eget beste. Mennesker med onde hensikter kan forsøke å lure oss så de kan oppnå personlig vinning av vår vanskelige situasjon. Men hvis vi er lydige mot Gud og stoler på Åndens veiledning, kan vi unngå å bli bedratt. Nehemja 6 forteller oss hva Nehemja gjorde i en situasjon da andre forsøkte å skade ham og ødelegge hans arbeid. Unngå å bli bedratt 1. Nevn hvem i Nehemja 6 som forsøkte å skade Nehemja, og forklar hvordan. 2. Hva gjorde Nehemja for å unngå å gå i deres «feller»? 3. Skriv ned hva følgende skriftsteder sier om hva vi kan gjøre for å unngå å bli bedratt: Helaman 3:29 30, L&p 43:2 6, 46:7 8, Joseph Smith Matteus 1:37. Nehemja 7 Navnene på dem som vendte tilbake Nehemja 7 er en opptegnelse over dem som kom til Jerusalem sammen med Serubabel (se Esra 2). Akkurat som i Esra, forteller Nehemja 7 at de som ikke gjennom sin slektshistorie kunne dokumentere at de tilhørte den riktige slektslinje, ikke fikk anledning til å ha prestedømmet. 128

136 Nehemja 8 Esra leser Skriftene for folket 2. Velg et av de ordene du skrev på listen, og fortell om en gang du følte det på samme måten, eller velg et av ordene på listen og fortell hvorfor du tror folket reagerte som de gjorde da Esra underviste dem i Skriftene. 3. Hvilke ord i Nehemja 8:2 12 tror du beskriver hva Esra gjorde for å hjelpe folket til å få en god erfaring med Skriftene? Hvor annerledes ville ditt liv vært hvis du aldri kunne høre, lese, ja, ikke engang ha et eksemplar av Skriftene? På Nehemjas tid var Skriftene skrevet med håndskrift på ruller, og derfor ville det by på store anstrengelser og offer å få tak i et eksemplar. Alle som hadde et fullstendig eksemplar, ble betraktet som heldige. Folk på Nehemjas tid hadde ikke lest eller hørt Skriftene lest på mange år. Når du leser Nehemja 8, kan du sammenligne hva folket følte og gjorde da de hørte Skriftene, med hva du føler og gjør når du får en anledning til å lese i Skriftene eller høre dem lest. Nehemja 8:13 18 De leste i Skriftene at de skulle bo i «løvhytter». Jødene på Esras tid oppdaget i Skriftene en befaling om å «bo i løvhytter». Befalingen henviser til løvhyttefesten, som var en hellig feiring som Herren først ga til Moses og Israels barn (se 3. Mosebok 23:33 44). Nehemja 9 10 Ordets kraft Vi leser i Mormons bok at «forkynnelsen av ordet... hadde sterkere virkning på folkets sinn enn sverdet eller noe annet» (Alma 31:5). I Nehemja 9 10 finner du eksempler på at dette er sant. I Nehemja 9 leser vi at fordi de hørte Guds ord (se Nehemja 8), fastet folket, bekjente sine synder og tilba Herren. Prestene ga deretter folket en oversikt over deres historie fra Abrahams tid og viste hvor barmhjertig Herren hadde vært mot dem frem til deres egen tid. I Nehemja 10 leser vi at prestene inngikk pakter om å holde budene fullt ut. Resten av folket fulgte sine presters eksempel og sluttet også denne pakten. Det vi leser om i kapittel 9 10, forteller om noen av de velsignelser vi får ved å lese, studere, fordype oss i og anvende Skriftene i vårt liv. Nehemja Muren innvies Finn viktige ord 1. Les Nehemja 8:2 12 og sett opp en liste over de ordene du synes best beskriver hva folket følte for å høre Esra lese og forklare Skriftene for dem. Kanskje vil du understreke ordene i din egen bibel. I Nehemja 11 oppgis navnene på folkets ledere i Israel og hvem av dem som ble utpekt til å bo i Jerusalem. Kapittel 11 nevner også andre som ble utpekt til å bo i andre byer i landet. Første del av Nehemja 12 inneholder navnene på de prester og levitter (prestedømsbærere) som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel (v. 1 9). Neste del inneholder navnene på prester og levitter på Nehemjas tid som var etterkommere av den opprinnelige gruppen (v ). Resten av kapitlet forteller om innvielsen av Jerusalems murer (v ). 129

137 Nehemja 13 Nehemja fortsetter å preke omvendelse oppdaget da han kom tilbake til Jerusalem. Det var tre ting som skuffet ham storlig: (1) en fremmed som ikke trodde på Israels Gud, fikk tillatelse til å bo i Herrens hus, (2) folket helligholdt ikke sabbatsdagen, og (3) folket, til og med prestene og levittene, giftet seg utenfor pakten. Nehemja oppmuntret folket til å være trofaste mot Herren ved å holde disse budene. Også vi viser vår trofasthet mot Gud i dag ved at vi på en verdig måte er tilstede i templet, holder sabbatsdagen hellig og gifter oss i pakten. En stund etter innvielsen av Jerusalems murer vendte Nehemja tilbake for å være sammen med kong Artaxerxes i Babylon. Nehemja 13 forteller historien om hva han Esters bok Historien om en jødisk heltinne Ester skrev ikke Esters bok, men hele historien om henne finnes i boken. Historien fant sted på en tid da mange jøder befant seg i Persia (ca f.kr.) og forteller hvordan Esters modige handlinger reddet hennes folk fra å bli utryddet. Det jødiske folk feirer fremdeles denne strålende begivenheten med en lykkelig festdag de kaller Purim. Jødene leser historien om igjen, noen av folket klapper og jubler for heltene og forbanner slynglene. Fordi Esters bok er en fortelling, vil avsnittene «Forstå Skriftene» og omfatte hele boken. Du finner mer informasjon om Esters bok i Veiledning til Skriftene under «Esters bok». Ester 2 Forbitret (v. 21) Sinte Ester 3 Ester 4 Legge hånd på (v.21) Drepe Deres gods skulle plyndres (v. 13) Deres gods (eiendeler) skulle tas som bytte Gullstav (v. 11) En stav som symboliserte myndighet Forbered deg til å studere Esters bok Den første kongen i det persiske rike var Kyros. Han ble etterfulgt av sin sønn Kambysos, som regjerte en kort tid. Etter at Kambysos var død, var en mann ved navn Darius konge i mange år. Etter at Darius døde, regjerte hans sønn Artaxerxes som den fjerde konge i det persiske rike. Hans greske navn var Xerxes. Han er i Esters bok kjent under sitt persiske navn, Ahasverus. Selv om Esters bok følger etter Nehemja i din bibel, fant det som skjer i Esters bok, faktisk sted ca. 30 år før det vi leser om i Nehemjas bok. Xerxes, eller Ahasverus, var den konge på Nehemjas tid som tilsynelatende var så vennlig mot Nehemja og jødene. Kanskje er dette grunnen til det som skjedde i Esters bok. Hvis det som Esters bok forteller om, ikke hadde skjedd, hadde det kanskje ikke eksistert noen Nehemjas bok! Ester 1 Nødes (v. 8) Tvinges Vismennene som forstod seg på tidene (v. 13) Astrologer (stjernetydere). Gjør som dem Skriv ned hva du tror en på din egen alder kunne lære av de eksempler hver av følgende tre personer i Esters bok viste: 130

138 dronning Vasti, Mordekai og Ester. I din forklaring nevner du, for hver av dem, konkrete eksempler og henvisninger fra Skriftene. Et viktig vers å huske 1. Les Ester 4:14 og skriv det ned med dine egne ord. 2. Mordekais spørsmål til Ester i Ester 4:14 kunne like gjerne stilles til deg i dag. President Ezra Taft Benson hjalp oss med å besvare dette spørsmålet da han sa: «I nesten seks hundre år har Gud holdt dere tilbake for å komme frem i de siste dager før Herrens annet komme. Noen vil falle fra, men Guds rike vil forbli intakt for å ønske sitt overhode, Jesus Kristus, velkommen. Selv om vår generasjons ugudelighet vil kunne sammenlignes med Noahs dager da Herren renset jorden med en vannflom, er det denne gang en vesentlig forskjell. Den består i at Gud til denne siste runde har holdt tilbake noen av sine sterkeste barn, som vil hjelpe til med å føre riket frem til seier. Og det er her dere kommer inn, for dere er den generasjon som må være forberedt til å møte deres Gud» (The Teachings of Ezra Taft Benson (1988), s ). President Benson sa også: «I alle tidsaldre har profetene sett fremover ned gjennom generasjonene og frem til våre dager. Milliarder av dem som er døde og de som fortsatt skal bli født, har sine øyne festet på oss. Vær aldri i tvil, dere er en øremerket generasjon. Aldri før er det blitt forventet mer av de trofaste på så kort tid enn det forventes av oss. (Teachings of Ezra Taft Benson, s. 105.) Skriv en innføring i dagboken hvor du forteller klassen hvorfor det er viktig for dem å huske at de har kommet til riket «for en tid som denne». Jobs bok Hvorfor skjer vonde ting med gode mennesker? Hver dag blir mennesker utsatt for tragedier og lidelser. Våre kjære dør eller blir permanent skadet av sykdommer, ulykker eller av naturkatastrofer. Hvordan kan Gud tillate at alt dette skjer? Og hvordan kan det skje også med dem som tjener Herren med flid? Er Gud årsak til all slik lidelse, sorg og død? I en kommentar til denne type spørsmål sa president Spencer W. Kimball: «Besvar dem om dere kan. Jeg kan det ikke, for selv om jeg vet at Gud har en viktig rolle i våre liv, vet jeg ikke hvor mye han forårsaker og hvor mye han bare tillater. Uansett hvordan dette spørsmålet besvares, er det et annet jeg er helt sikker på: «Kunne Herren ha forhindret disse tragediene? Svaret er ja. Herren er allmektig og har all makt til å kontrollere våre liv, spare oss for smerte, forhindre alle ulykker, styre alle fly og biler, gi oss mat, beskytte oss, spare oss for arbeid, anstrengelser og sykdom, ja, til og med død, hvis han vil. Men han vil ikke? (Faith Precedes the Miracle (1972), s. 96). Hvorfor vil ikke Herren beskytte og spare oss for all motgang og motstand i livet? (Se Abraham 3:25.) Ville han ved å gjøre det styrke oss eller svekke oss? Jobs bok tar opp vanskelige spørsmål og forteller historien om en rettferdig mann som gjennomgår store lidelser. Hvordan han takler sin motgang og det han lærer av det han opplever, kan lære oss noe viktig om våre egne lidelser og våre medmenneskers sorger. Herren brukte historien om Job til å lære profeten Joseph Smith om trengsler i en tid da profeten befant seg i Liberty-fengslet og undret seg over hvorfor han led (se L&p 121:1 33). Når du leser Jobs bok, kan du tenke nærmere over hva du lærer om vår himmelske Faders plan og hvilken hensikt lidelse har i denne planen. Forbered deg til å studere Jobs bok Selv om vi vet svære lite om Job, levde han sannsynligvis i patriarkenes tid (Abraham Isak og Jakob). Hans bok er plassert i Bibelens poesi-del fordi historien er fortalt i poetisk form, noe som kanskje gjør den til en av de bøker i Det gamle testamente som er vanskeligst å lese og forstå. Men poesien gjør det lettere å formidle beretningen med større følelse. Ettersom det er meningen at poesi skal leses høyt, har du kanskje lyst til å lese høyt noen vers du liker godt for å se om du ved å gjøre det, lettere kan forstå følelser og meninger i Jobs bok. En oversikt over Jobs bok finner du i Veiledning til Skriftene, under «Jobs bok». Job 1 Job mister alt, unntatt... Hvordan reagerer du når noe vondt skjer deg? Hvordan føler du overfor Gud? Føler du annerledes overfor Gud eller deg selv hvis noe vondt skjer deg og du «ikke har gjort noe galt»? Job 1 forteller hvordan Job reagerte på det som skjedde ham. Tenk over hvordan du selv ville ha reagert i samme situasjon. 131

139 Job 1 Lastet (v. 22) Anklaget Job 1:6 12 Inngår Gud og Satan virkelig avtaler med hverandre? Selvfølgelig har Gud makt over Satan og behøver ikke «kjøpslå» med ham. I Job 1:6 12 lærer vi at Herren var fornøyd med den måten Job levde på, men at han likevel tillot at Satan fristet og utsatte Job for prøvelser. I Job 2 finner vi en lignende situasjon. Legg merke til at begge gangene Job ble prøvet, var det Herren som satte «grensene» for hva Satan kunne og ikke kunne gjøre. Vi kan være helt sikre på at så lenge vi er trofaste mot Herren, vil han aldri tillate at Satan utsetter oss for større prøvelser enn vi er istand til å overvinne (se 1. Kor. 10:13). Si din mening Med utgangspunkt i det som skjedde med Job i Job 1 2, skriver du ned hva du synes ville være aller vanskeligst for deg å oppleve, og forklar hvorfor du tror det ville være så vanskelig. Job 3 Hvorfor ble jeg i det hele tatt født? Selv om Job ikke klandret Gud for sine vanskeligheter, får vi i Job 3 en idé om hvor motløs han var. Skriv og anbefal Job Hvis Job var arbeidssøkende og ba deg skrive et anbefalingsbrev for å fortelle hvem han var, hva ville du si om ham med utgangspunkt i det du leser i Job 1? Likedan eller forskjellig? Fortell hvordan Job reagerte på det som skjedde ham og hvordan hans reaksjon kan sammenlignes med hvordan du tror rettferdige mennesker ville ha reagert. Job 2 Flere prøvelser for Job Job besto prøven han ble gitt i Job 1, men Herren tillot at Satan plaget Job enda mer. Job 2 vil igjen vise hvordan Job reagerte på sine prøvelser. Job 3 Ufruktbar (v. 7) Stående alene Finn ord som illustrerer Lag en liste over de tre ord i Job 3 som du synes beskriver hvorfor Job kan ha følt som han gjorde, og forklar hvorfor du valgte disse ordene. Job 4 31 Jobs venner gir ham råd Job 2 Holder du deg like uklanderlig (v. 9) Er du fortsatt (like) trofast I Job 4 31 finner vi en samtale mellom Job og tre venner som kom for å besøke ham (se Job 2:11 13). Hver enkelt venn fortalte Job på sin egen måte at Gud straffer syndere, og derfor må Job ha syndet. Men ut fra det du leste i Job 1, vet du at Job ikke syndet. Da Job forsøkte å forsvare seg og sin rettferdighet, beskyldte disse «vennene» ham for å skryte. Job forklarte at han visste om mange ugudelige mennesker som ikke var blitt straffet slik han var blitt. «Vennene» reagerte med 132

140 å oppmuntre ham til å omvende seg, slik at Gud kunne fjerne hans prøvelser. Men Job fortsatte å hevde at han var uskyldig og ikke hadde gjort noe galt. Kjenn Skriftene Job 19: Les Job 14:14, finn et spørsmål Job som stilte, og skriv spørsmålet i notatboken. Les deretter Job 19:23 27 og oppsummer hvordan Job senere besvarte spørsmålet. 2. Hvorfor tror du Jobs vitnesbyrd i Job 19:25 26 var så viktig for ham på det tidspunkt han sa det? Job En fjerde venn Job forteller hva en mann ved navn Elihu sa. Vi er ikke sikre på når han sluttet seg til gruppen, men tilsynelatende har han lyttet til samtalen mellom Job og de tre andre mennene. Fordi han var yngre og hadde respekt for de eldre, sa han ikke noe (se Job 32:4). Men da Elihu til slutt bestemte seg for å si noe, kritiserte han Job fordi han hevdet å være uskyldig. Elihu trodde Job antydet at han ved å si han var uskyldig, mente at Gud ved å la ham lide var urettferdig eller ufullkommen. Elihu kritiserte også Jobs venner fordi de i virkeligheten ikke ga Job noe svar på hvorfor han led, bortsett fra å fordømme ham som en synder. Elihu brakte et tredje synspunkt på bane. Han forkynte Guds storhet og at mennesket ikke er istand til å forstå Guds tanker på en måte som gir en forklaring på alt som skjer. Han sa også at lidelse ikke alltid er en straff for synd, men ettersom Gud gjør gode ting for sine barn, vil lidelsen på en eller annen måte kunne være til gavn for vedkommende. Job Herren taler I en tale om livets utfordringer har eldste Richard G. Scott sagt: «Når du møter motgang, er det nærliggende å stille mange spørsmål. Noen tjener en nyttig hensikt, andre ikke. Å spørre: Hvorfor må dette hende meg? Hvorfor må jeg lide dette nå? Hva har jeg gjort for å få dette? vil føre deg på villspor. Det kommer virkelig ikke noe godt ut av å stille spørsmål som gjenspeiler opposisjon mot Guds vilje. Spør heller: Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg lære av denne erfaringen? Hva skal jeg forandre på? Hvem skal jeg hjelpe? Hvordan kan jeg huske mine mange velsignelser i prøvelsens stund?... Dette liv er en erfaring i dyp tillit tillit til Jesus Kristus, tillit til hans læresetninger, tillit til vår evne når vi blir ledet av Den hellige ånd til å følge disse læresetningene... Å ha tillit innebærer å adlyde villig uten å kjenne det endelige resultat (se Ordspr. 3:5 7). For å frembringe frukt må din tillit til Herren være sterk og mer utholdende enn din tillit til egne følelser og erfaringer.» (Lys over Norge, jan. 1996, side 16.) Job gir oss en idé om hva som ville hjelpe Job til å få større tillit til Herren, slik at han mer fullstendig kunne stole på at uansett hvilke prøvelser han møtte, ville de være til gavn for ham. Job 38 Bind opp om deg (v. 3) Forbered deg Legge seg (v. 11) Stanses Morgenrøden (v. 12) Soloppgang Besvar Herrens spørsmål 1. Hvordan ville du besvare de spørsmål Herren stilte Job? 2. Fortell hva du synes Job skulle ha lært da han besvarte de spørsmål Herren stilte. Job Jordens vidder (v. 18) Jordens størrelse Sjustjernen, Orion, Dyrekretsen, Bjørnen (v ) Stjernebilder Til slutt besvarte Herren Jobs bønner. Men tilsynelatende besvarte han ikke de spørsmål Job og hans venner hadde stilt, som f.eks.: Hvorfor led Job? I stedet svarte Herren med flere spørsmål. Svarene på Herrens spørsmål gir oss et perspektiv på Gud og livet som er meget viktig for alle som møter prøvelser i livet. 133 Job består prøven Hvilke følelser har du når du virkelig begynner å fatte Guds storhet?

141 Job 40 forteller hvordan Job besvarer Herrens spørsmål da han benyttet anledningen til kort å svare Herren (se Job 38 39). Job sier rett og slett at han har en ydmyk reaksjon til det Herren har sagt til ham. Deretter fortsatte Herren å undervise Job frem til slutten av kapittel 41. Herrens budskap lignet mye på budskapet i kapittel 38 39, som gikk ut på at Herren har kontroll over alle ting, og at alle ting vil være til velsignelse og lykke for oss når vi er ydmyke og lydige. Job 42 forteller at Job talte igjen, fortalte hva han hadde lært av Herren og hva han følte for det han hadde lært. Deretter ba Herren Jobs venner om å omvende seg. De aller siste versene forteller hvordan det til slutt gikk med Job. Job 42 Kaller tilbake (v. 6) Hater meg selv Uforstand (v. 8) Tåpelige handlemåte Gjorde ende på ulykke (v. 10) Gjorde slutt på (Jobs) lidelser Job 42:6 Er det riktig å hate seg selv? Da Job sa han kalte tilbake (hatet) seg selv i Job 42:6, ga han på en poetisk måte uttrykk for at han dypt beklaget sine tidligere stolte handlinger. Angeren utgjør en viktig del av omvendelse og vekst for å bli mer lik Gud. Si det med dine egne ord Skriv Job 42:5 med dine egne ord, skriv deretter et avsnitt som forteller hva du tror Job kan ha ment da han sa det han sa. Hva lærte han? Hva tror du Job lærte å forstå gjennom denne erfaringen? Før du svarer, kan du tenke nærmere over følgende spørsmål og uttalelse: Når ble Job fri fra sine prøvelser? Hva forandret seg først, noe utenfor Job, eller noe innvendig? Hvordan kan det Job fikk senere i livet (se Job 42:10 17), sammenlignes med det han hadde opprinnelig (se Job 1:2 3)? Hva kunne denne økningen symbolisere? Eldste Richard G. Scott har sagt: «Jeg vitner om at du har en himmelsk Fader som elsker deg. Jeg vitner om at Frelseren ga sitt liv for din lykke. Jeg kjenner ham. Han forstår alle dine behov. Jeg vet med sikkerhet at når du godtar deres vilje uten å klage, vil de velsigne og støtte deg.» (Lys over Norge, januar 1996, side 17.) Salmenes bok En gammel salmebok Salmenes bok er en samling hellige dikt som utgjør lovprisninger og bønner til Gud. Denne bokens tittel på hebraisk er Tehillim, som betyr «lovprisninger». Bokens tittel på gresk er Salmer, som betyr «sanger». De fleste av diktene i denne boken ble skrevet som sanger, og meningen var at de skulle synges til akkompagnement av et strengeinstrument. Sang utgjorde en del av gudstjenesten i templet og offentlige begivenheter som begravelser, vielser og andre høytideligheter. Som nevnt ovenfor, ble mange salmer ganske enkelt skrevet for å lovprise Herren. Dessuten vil du finne salmer som handler spesielt om loven, templet, naturen eller om historiske begivenheter. Noen av de vakreste og mest betydningsfulle salmene underviser om Messias, Jesus Kristus. Salmenes bok er oftere sitert i Det nye testamente enn noen annen bok i Det gamle testamente. Selv om mange salmer oppgir en forfatter, vet vi ikke hvem som har forfattet alle. Kong David er den som oftest er nevnt som forfatter av forskjellige salmer. Men andre nevnes også, som f.eks. Moses, Salomo, Asaf (Davids musiker) og levittiske prester (Korahs sønner). Av og til er forfatteren anonym. Forbered deg til å studere Salmenes bok. Hvis du har litt kjennskap til hebraisk poesi, vil du lettere kunne forstå Salmenes bok. Poesi blir som oftest skrevet i et språk preget av følelser. Poeter forsøker ikke å «fortelle om» begiven- 134

142 heter i like høy grad som de gir uttrykk for sine følelser. Som uttrykksform bruker de ofte symbolikk og kan overdrive. Dessuten kan de også forsøke å uttrykke sine følelser eller gjøre inntrykk på sitt publikum ved å benytte et slags mønster eller en form for rytme. Hebraisk poesi skaper en rytmefølelse ved å gjenta tanker på en måte som kalles «parallellisme». Noen ganger sier forfatteren det samme på forskjellige måter, mens han i andre tilfeller vil sette to tanker opp mot hverandre. Se nærmere på følgende eksempel fra Salme 1. Denne salmen er gjengitt nedenfor slik at de tanker som gjentas, er gruppert sammen. Legg merke til at av og til er tankene enda et eksempel på den første tanken, mens en tanke i andre tilfeller kan være motsatt av den første. Salme 1:1 2 er et eksempel på motsatt form i parallellisme: «Salig (velsignet) er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.» Salme 1:3 4 viser symbolsk språk for begge motsetninger. Tanke: «Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.» Motsatt tanke: «Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort.» Salme 1:5 er et eksempel på en tanke som gjentas: «Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.» Salme 1:6 er nok et eksempel på motsatt parallellisme: «For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.» Legg merke til at forfatteren i eksemplet ovenfor brukte et billedspråk som syntes å utbrodere bildene med ord. Denne måten å skrive på gir tanken større kraft. Vi kunne ganske enkelt si at den som er gudfryktig og gleder seg over Guds lover, vil bli velsignet. Men salmisten bruker i stedet bildet av et tre som plantes like ved en elv, og det mottar stadig næring, blir stadig fornyet, vokser og bærer frukt. Dette bildet har større innvirkning på leserens eller tilhørerens hjerte og tanker enn et utsagn om at vedkommende vil bli velsignet. Hvis du har disse regler om hebraisk poesi i tankene når du leser Salmenes bok, vil du finne salmene langt mer interessante, og det de søker å formidle, vil trenge dypere inn i ditt hjerte. Fordi det er umulig å studere hele Salmenes bok, vil denne studieveiledningen ta for seg flere av de viktige salmene som er sitert av forfattere i Det nye testamente, salmer som handler om Frelseren, eller salmer som gir spesiell innsikt om en viktig læresetning i evangeliet. Men du må mer enn gjerne lese alle salmene. Kanskje vil en salme som ikke er nevnt i denne boken, bli en av dine yndlingssalmer. Salme 22 handler om hva kong David sa eller sang for å besvare det som virket som stadige angrep fra hans fiender. Se etter hvordan denne salmen forutsier hva som ville skje med Frelseren når han kom i kjødet. Salme 22 Se etter noe om Frelseren Vers i Salme 22 Hva som skjedde Henvisninger i Matteus Salme 22 En salme om Jesus Kristus Vrenger munnen (v. 8) Fornærmer 1. I tillegg til Salme 22 kan du lese Matteus 27: Lag en oversikt i notatboken som vist her, og skriv hvordan versene i Salme 22 gikk i oppfyllelse i Jesu liv, slik det er gjengitt i Matteus

143 2. David begynner med vers 20 i Salme 22 og gir uttrykk for følelser preget av større håp. Versene er som en bønn, men de inneholder viktige sannheter. Velg noe i vers som forklarer hvorfor vi skulle «kunngjøre» (v. 23), «prise» (v ), «ære» (v. 24) eller «ha ærefrykt for» (v. 24) Frelseren for at han led på den måten som er beskrevet i vers Salme 24 Gleden ved Herrens komme Salme 23 «Herren er min hyrde» Salme 23 er en berømt salme som danner utgangspunkt for teksten til salmen «Min Herre er hyrden», (Salmer, nr. 84) som lærer oss om Herrens kjærlige omsorg. Salme 24 handler om å være sammen med Herren når han kommer. Forklar billedspråket I Salme 23 er du et av Herrens lam. Skriv med dine egne ord hva du tror følgende uttrykk i denne salmen betyr: «Herren er min hyrde» (v. 1), «Han lar meg ligge i grønne enger» (v. 2), «Han styrker min sjel» (v. 3), «Din kjepp og din stav, de trøster meg» (v. 4), og «mitt beger flyter over» (v. 5). Salme 24:6, 10 Hva betyr «sela»? Det hebraiske ord som er oversatt med sela i Salmenes bok, stammer fra en rot som betyr «å løfte opp». Velg din yndlingsstrofe Velg en strofe fra Salme 23 som uttrykker hva du føler for Herren. Forklar ditt valg. Spiller det noen rolle? Fortell om du synes det spiller noen rolle om en person virkelig tror på den sannhet som kommer til uttrykk i Salme 24:1. Kjenn Skriftene Salme 24: Lag en liste over hva Salme 24:4 sier vi må gjøre for å komme inn i Herrens hus og i hans nærhet. Forklar med dine egne ord hvert enkelt ord eller uttrykk du skrev ned. 2. Les L&p 97:15 17 og fortell hva disse versene sier om hvordan vi kan være i Herrens nærhet. Om du ønsker det, kan du skrive en krysshenvisning i margen i din bibel ved siden av Salme 24:3 4. Hjelp fra Joseph Smiths oversettelse «Utdrag fra Joseph Smiths oversettelse av Bibelen» i Veiledning til Skriftene gir større forståelse av Salme 24:

144 Forklar hvordan profeten forklarer Utvalgte vers fra Salmenes bok Følgende avsnitt vil hjelpe deg å lære noen konkrete og viktige vers fra forskjellige salmer. Du behøver ikke lese hver enkelt salme, men kanskje vil du gjøre det likevel. Utfør minst fire av følgende aktiviteter (A F) når du studerer Salmene. Sammenlign ideer (tanker) 1. Les Salme 8:4 5 og Moses 1:8 10. Hvordan var Moses erfaring lik den forfatteren av Salme 8 hadde? 2. Fortell hva som hjelper deg til å forstå Guds storhet og oppmuntrer deg til å være mer ydmyk. 3. Besvar de spørsmål som stilles i Salme 8:5 En profeti om Kristus Forklar hvordan tanker og følelser i Salme 41:10 ble oppfylt i Jesu liv (se Matt. 26:14 16; Joh. 13:18 26). Les Salme 118:22 og deretter Ap.gj. 4: Skriv med dine egne ord hva Peter sa Salme 118:22 handler om. Ordets kraft 1. Skriv ned alle måter forfatteren av Salme 119: sa det var til nytte for ham at han hadde Herrens ord og kjente hans læresetninger. 2. Fortell hvordan du tror Herrens ord er en «lykt» for din fot, og et «lys» for din sti. Les 1. Nephi 17:13. Navn på og beskrivelser av Gud 1. Sett opp en liste over minst fem forskjellige navn på Gud som du finner i Salmenes bok (det finnes minst 27). 2. Hvorfor tror du Salmenes bok nevner så mange forskjellige navn? 3. Nevn minst fem forskjellige uttrykk som beskriver Gud i Salmenes bok (det finnes minst 32). 4. Velg et uttrykk fra listen du nettopp skrev, som best beskriver dine følelser for Herren. Finn et sitat Let gjennom flere salmer du selv velger. Se etter en tanke du synes ville egne seg godt som tekst på en plakat. Skriv teksten ned, og forklar hvorfor du valgte den. Salomos ordspråk Et ordspråk er et kort uttrykk som sier noe om riktig og moralsk oppførsel. Salomos ordspråk gir ganske praktiske råd for hvordan man skal etterleve sin religion og oppføre seg riktig moralsk sett. Vi kan alle ha nytte av å følge de råd som er gitt i denne boken. Forbered deg til å studere Salomos ordspråk Vi leser i 1. Kongebok 4:32 at Salomo laget mange ordspråk. I Ordspr. 1:1 står det at Salomo er forfatter av ordspråkene i denne boken, selv om andre forfattere også nevnes (se f.eks. Ordspr. 30:1; 31:1). I Salomos ordspråk finner du uttrykk om en rekke forskjellige emner. Ett vers har kanskje ingen sammenheng med verset (ordspråket) foran eller etter. De fleste av ordspråkene er skrevet i hebraisk poesi-stil, som er beskrevet i innledningen til Salmenes bok. Du kommer til å studere Salomos ordspråk på samme måte som du studerte Salmenes bok. I stedet for å studere hvert enkelt kapittel, vil du studere og vurdere enkelte viktige vers. Salomos ordspråk Utfør seks av følgende 12 aktiviteter (A L) når du studerer Salomos ordspråk Lag en overskrift En oversikt 1. Noen synes at Ordspr. 1:7 og 9:10 utgjør selve grunntanken i Salomos ordspråk. Les disse versene, og med utgangspunkt i denne teksten lager du en overskrift til Salomos ordspråk. (Merk: Ordet frykte som brukes i disse versene, betyr å ha ærbødighet eller dyp respekt for Gud.) 137

145 2. På grunnlag av hva du selv har opplevd og lært, forklarer du at det som står i disse to versene er sant. Kjenn Skriftene Ordspr. 3: Tegn noe som representerer hva Ordspr. 3:5 6 betyr. Du kunne f.eks. tegne en figur eller et bilde med en kort fengende tekst. Vis tegningen til din familie og se om de forstår betydningen. Deretter leser du skriftstedet for dem og forklarer hva det betyr. 2. Hvem har du lest om i Det gamle testamente som var et eksempel på Ordspr. 3:5 6? Forklar hvorfor. Nevn et eksempel I Ordspr. 3:11 12 betyr uttrykket «å refse» det samme som å straffe for å irettesette. Skriv en kort fortelling eller beretning som viser at dette ordspråket er sant. Sett det på prøve Forsøk å etterleve de prinsipper som er behandlet i Ordspr. 15:1, 18 og 16:32 i to dager eller mer, og skriv i din notatbok hva du opplever. Skriv det med dine egne ord. Skriv Ordspr. 27:12 med dine egne ord. Hvordan angår vers 12 de råd vi får fra profetene i heftet Til styrke for ungdom ( )? Skriv det motsatte Omskriv Ordspr. 30:11 14 slik at versene uttrykker det motsatte av det som står i Bibelen. Så i stedet for at verset taler om en urettferdig ætt, vil det fortelle om en rettferdig ætt av siste-dagers-hellige. Hva kunne du gjøre for å medvirke til å frembringe en rettferdig ætt? Lag en oversikt Lag en oversikt som vist nedenfor og fyll ut med opplysninger hentet fra Ordspr. 6:16 19 og fra dine egne tanker og opplevelser om hva Herren «hater» (7 ting er nevnt i Salomos ordspråk). Til edle kvinner Salomos ordspråk 31:10 31 gir en beskrivelse av en gudfryktig kvinne. Skriv ned fem av de egenskaper som er nevnt og som du synes er viktigst, og forklar hvorfor du synes de du valgte, er viktigst. Hva Herren hater Hvorfor du tror han hater dem Hvis du er så vis... Salomo er sannsynligvis forfatteren til de fleste av ordspråkene. Tenk over hva du vet om Salomos liv, og finn et ordspråk du tror kunne ha reddet ham fra de problemer han fikk senere i livet. Ordspråk om rikdom Les følgende ordspråk, og foreta en oppsummering av hva de har å si om rikdom: 11:4, 28; 13:7 8; 15:16; 19:17; 21:6, 17; 22:1 2, 4, 7, 9, 16, 22 23; 28:6, 8, 11, 20, 22, 27; 30:7 9. Ordspråk om arbeid Gi råd til en venn Tenk deg at du hjelper en som strever med å forstå hvorfor han eller hun skulle etterleve kyskhetsloven. Hvilke vers i Ordspr. 6:23 33 ville du lese for ham eller henne? Fortell hvordan du ville forklare hva hvert enkelt vers betyr etter hvert som du leser. Hvis du f.eks. velger å lese vers 32, kunne du spørre: «Hvilken forståelse synes du en person som bedriver hor, mangler?» Les følgende ordspråk, og foreta en oppsummering av hva de har å si om arbeid: 6:6 11; 10:4, 26; 12:24, 27; 13:4; 14:23; 19:15; 20:4, 13; 21:25 26; 24:30 34; 26:13 16; 28:

146 Predikanten, eller Forkynneren Et liv uten kunnskap om planen Hvor annerledes ville din oppfatning av og holdning til livet være hvis du trodde at dette livet er vår eneste tilværelse og at vi etter døden ikke ville bli stilt til ansvar for vårt liv? Forfatteren av Predikantens bok skrev det meste av boken som om han trodde at dette liv er alt som finnes. Men når han skriver med et slikt utgangspunkt, viste han hvor nedslående livet kan være uten evangeliet. I det siste kapitlet innrømmet forfatteren at han virkelig trodde at livet fortsatte etter døden, og at livet, fordi det fortsetter evindelig, ikke har noen varig mening eller lykke uten at vi tjener Gud og forbereder oss til dommen, da alt som tilsynelatende var «tomhet» (midlertidig og ikke tilfredsstillende), vil bli vurdert ut fra hva det virkelig er. For mer informasjon om Predikantens bok, se Veiledning til Skriftene, under «Predikantens bok». Predikanten 1 2 «Alt er tomhet» Predikanten 1 2 forteller hva «predikanten» (som han kaller seg selv) fortalte om sin søken for å finne en varig glede og lykke. Mens du leser, kan du tenke over hva du føler for det han så og gjorde, og hva han traktet etter. Er du enig eller uenig? Les Predikanten 1:18. Skriv til predikanten og fortell ham hvorfor du er enig eller uenig i denne uttalelsen. Predikanten 3 Få mest mulig ut av livet mens du kan Predikanten 3 forteller at livet medfører frustrasjoner, og at både den ugudelige og rettferdige, den vise og den tåpelige, opplever både det som er godt og det som er vanskelig. Kapittel 3 konkluderer med at selv om alle opplever både det som er godt og det som er vanskelig, vil man være lykkeligere hvis man lever et godt liv og søker glede, selv om denne gleden ikke er varig. Med andre ord, hvis alle opplever både det som er godt og det som er vanskelig, kan vi like gjerne glede oss over det gode så lenge det varer. Predikanten 3:1 8 hører med blant de vers som oftest blir sitert fra Predikantens bok. Imidlertid kan de misforstås. Ved å si at alt har sin tid, sier predikanten rett og slett at det er enkelte ting som skjer alle, og han antyder ikke at vi alle har en tid til å drepe eller en tid til å hate eller til å gjøre andre negative ting. Det er aldri en tid som er passende til å være ulydig mot budene. Predikanten 4 5 Predikanten 1 Tomhet (v. 2, 14) Meningsløst, forbigående og lite tilfredsstillende Predikanten 2 Gremmelse (v. 23) Tristhet Hva gjør deg lykkelig? Finnes det en levemåte som gjør menneskene lykkelige selv om de ikke tror eller aksepterer sannheten om Gud, hans bud og om evig liv? Selv om predikanten så mye «tomhet» i verden, innrømmer han i kapittel 4 5 at det fortsatt fantes noe det var umaken verdt å gjøre som bidro til større lykke i en verden som ellers virket ganske meningsløs for ham (uten å ha en forståelse av Guds plan). Lag en liste Sett opp minst fem ting fra Predikanten 1 2 som forfatteren sa skulle ha gjort ham lykkelig, men ikke gjorde det. Etter hvert punkt i listen skriver du henvisningen til det verset hvor du fant det. Hvis du ønsker det, kan du understreke de fem tingene du valgte, i din egen bibel. 139 Predikanten 4 Den enes ærgjerrighet er større (v. 4) Hans neste misunner ham fordi han er mer arbeidsom

147 Finn noen gode råd Predikantens bok nevnte flere handlinger det fremdeles var meningsfylt å gjøre selv om «alt er tomhet». Skriv ned to ting du leste om i Predikanten 4 5 som ville være gode råd selv for en som ikke tror på Gud. Forklar rådet som om du ga det til en person som ikke tror på Gud. Predikanten 6 Tomhet og atter tomhet Predikanten 6 inneholder flere eksempler som viser hvordan rikdom, ære og barn ikke fullt ut kan gjøre deg lykkelig. Kapitlet konkluderer med at hvis verdslig rikdom, ros og avkom er det eneste som finnes, da er livet uten mening. Predikanten 12 Avslutningen Hvis du visste du skulle dø om en uke, hva ville du gjøre de siste dagene av ditt liv? Predikanten 12 inneholder predikantens avslutningsbudskap. Han ber de unge om å ha en god livsførsel mens de fremdeles er istand til det, for dagen kommer da de vil dø. De to siste versene i Predikanten 12 gir oss den første reelle oppfatning av at han trodde på livets evige natur. Disse versene antyder at han i de foregående elleve og et halvt kapittel har forsøkt å vise at et liv uten Gud har liten mening, men at det likevel er fornuftig med en god livsførsel. Å ha en god livsførsel blir enda mer meningsfylt når vi vet at livet er evig og at vi en dag vil stå for Gud og bli dømt. Dette er grunnen til at bokens egentlige budskap er de to siste versene i Predikanten 12. Predikanten 7 11 Finn noe som tilfredsstiller Predikanten 12 Blir bøyd (v. 3) Blir gamle Evige bolig (v. 5) Død Etter å ha sagt at «alt er tomhet» eller at ingenting virkelig gir en fylde av glede, bruker forfatteren Predikanten 7 11 til å fortelle hva han synes kan gi et menneske en midlertidig lykke. Selv om «alt er tomhet», forkynte han at det fremdeles er noen måter å leve på som bringer større lykke enn andre. Lag en plakat 1. Lag en plakat (minst like stor som en side i notatboken din) og forklar hva Predikantens bok sier er noe som gjelder alle mennesker. 2. Ifølge Predikanten 12:13 14, hvilken grunn er det til at vi må vite og utføre dette «som gjelder alle mennesker»? Oppsummer læresetningene Les følgende vers fra Predikanten 7 11 og foreta en oppsummering av hva predikanten sa et menneske skulle vite eller gjøre for å ha en viss porsjon lykke og tilfredshet i livet: 7:1, 11 12, 17 22; 8:12 13; 9:4 10; 10:8, 12 14; 11:1, Salomos høysang Se «Salomos høysang» i Veiledning til Skriftene. 140

148 Profeten Jesaja Jesajas bok har fått større oppmerksomhet og er blitt mer lovprist av andre forfattere av hellig skrift enn noen annen bok. Nephi brukte Jesajas skrifter for «mer fullstendig å kunne overtale (sine brødre) til å tro på Herren sin Forløser» (1. Nephi 19:23), og sa at «min sjel fryder seg ved hans ord» (2. Nephi 11:2). Og videre sa Nephi at Jesajas ord ville få menneskene til å «oppløfte sine hjerter og glede seg for alle mennesker» (2. Nephi 11:8). Nephis bror Jakob forkynte at de som var av Israels hus, skulle anvende Jesajas ord på seg selv (se 2. Nephi 6:5; 11:8). Frelseren selv lovpriste Jesajas skrifter storlig. «Store er Jesajas ord» Jesaja er oftere sitert i Det nye testamente enn noen annen profet. Forfatterne i Mormons bok siterte, eller omskrev, 35% av Jesajas bok. Lære og pakter har omtrent 100 henvisninger til Jesajas bok, enten i form av sitat, omskrivning eller fortolkning av dens læresetninger. Da Kristus besøkte nephittene etter sin oppstandelse, sa Jesus til folket at de skulle «undersøke disse ting med flid, for store er Jesajas ord» (3. Nephi 23:1). Viktig bakgrunn for Jesajas bok Jesaja levde og profeterte omtrent fra år f.kr. I løpet av denne tiden erobret assyrerne nordriket Israel. Sydriket Juda, hvor Jesaja bodde, betalte skatt til Assyria og kunne også bli ødelagt. Imidlertid ble de spart fordi Judas konge, Hiskia, lyttet til Jesajas råd. Jesaja advarte Juda og sa de måtte fortsette å omvende seg, ellers ville også de bli ødelagt, men av Babylon i stedet for Assyria. Jesaja talte mer om Jesu Kristi første og annet komme enn noen annen profet i Det gamle testamente. Han hadde en særegen, inspirert måte å undervise på. Mange av hans profetier gjelder ikke bare for hans tid, men også for Jesu Kristi tid, vår egen tid og også fremtiden. Av og til kan samme vers eller en gruppe vers anvendes på mer enn en tidsperiode. månen som blyges, om et land som fryder seg så trærne klapper i hendene, og om en bok som taler fra støvet. Hvis du ser utover disse og andre bilder for å forstå de følelser og prinsipper Jesaja skrev om, vil det han skrev gi langt større mening. Når du søker å bli veiledet av Den hellige ånd, vil du oppdage at Jesaja blir en av de mest inspirerende og mektige bøker i Skriftene. For mer informasjon om profeten Jesaja og hans skrifter se Veiledning til Skriftene under «Jesaja». Vanartede (v. 4) Syndige En løvhytte i en vingård, en vakthytte på en agurkmark (v. 8) Et midlertidig skjulested Kringsatt by (v. 8) En beleiret by Hovedtemaer Oversikt over Jesaja Straffedommer Historisk del Løfte om en Messias Henvisning 1:1 13:1 24:1 28:1 36:1 40:1 49:1 58:1 66:24 Emner Juda Nasjonene Herrens dag Dom og velsignelser Jerusalem spares for å bli ødelagt, Hiskias liv blir forlenget Jesaja 1 Israels befrielse Jesaja kaller Israel til omvendelse Israels befrier Israels strålende fremtid Vi er ikke sikre på om Jesaja skrev kapitlene i sin bok i samme rekkefølge som de står i Bibelen. Imidlertid later det til at kapitlene ble nøye ordnet slik at de på beste måte kunne formidle hele Jesajas budskap. Jesaja 1 er som et forord til Jesajas bok som gir oversikt og oppsummer hele boken ved å fortelle: (1) hva folket har gjort som er til anstøt for Herren, (v. 1 9), (2) hvorfor de trodde de ikke behøvde å omvende seg (v ), (3) hva Herren lovet hvis de ville omvende seg (v , 25 27), og (4) hvordan det ville gå hvis de ikke omvendte seg (v , 28 31). Mens du leser, husk da Nephis og Jakobs råd: Fordi vi er av Israels hus, skulle vi anvende disse ordene på oss selv (1. Nephi 19:23; 2. Nephi 6:5). Mange av Jesajas læresetninger og profetier gjelder for oss som om han hadde sagt det i dag. Hvordan vi skal lese Jesaja Jesaja var en Guds profet, en begavet forfatter og en dikter for Israels stammer. Av denne grunn kan noe av det han har skrevet, være vanskelig å forstå når det skal oversettes fra hebraisk til andre språk. Husk hva du lærte om hebraisk poesi i innledningen til Salmenes bok (se side ). De tanker som kommer til uttrykk der, foruten Den hellige ånd, vil hjelpe deg til å forstå Jesajas bok. Ved å anvende billedspråk og symbolikk formidler Jesaja sitt budskap med stor kraft. Du vil lese om Jesaja 1 Hvem har da krevd at dere skal tråkke ned mine tempelforgårder? (v. 12) Hvem har innbudt dere til å være i mitt hus? Brer ut hendene (v. 15) Ber 141

149 Israel er som Les Jesaja 1:2 9, 21 22, og skriv ned alle bilder eller symboler Jesaja brukte for å beskrive Judas folk og deres synder. 2. Hvilke av Judas synder er også folks synder i dag? Kjenn Skriftene Jesaja 1:18 Selv om Herren var streng og brukte sterke ord til israelittene, kan vi også merke hans kjærlighet i den måten han ba dem omvende seg på. Herrens løsninger på våre synder og problemer er kanskje ikke alltid raske og lette, men de vil gi oss en varig løsning. 1. Foreta en oppsummering av Herrens løsning på Judas vanskeligheter (se Jesaja 1:16 19). 2. Les L&p 58:42 43 og fortell hvordan Herren ga de samme løfter i disse versene som han gjorde i Jesaja 1:18, og hva han sa vi må gjøre for å oppfylle dette ønsket. Jesaja 2 Kom til Herrens berg Jesu Kristi annet komme vil innlede en periode på tusen år med fred på jorden som kalles tusenårsriket. De ugudelige vil bli utryddet ved Frelserens annet komme, men de som er forberedt til å ta imot ham, vil bli spart og kan fryde seg sammen med ham. Hva må vi gjøre for å forberede oss? I en velkjent profeti fortalte Jesaja Israel i gammel og nyere tid hva de må gjøre for å forberede seg til å møte Herren og leve i tusenårsriket. Denne profetien er «dualistisk», som betyr at den kan anvendes på mer enn en tidsperiode og på mer enn ett sted. Som sådan formidler profetien ikke bare generelle prinsipper for hva Israel i fordums tid måtte gjøre for å opprette hans rike, men nevner også en konkret beliggenhet dette riket skal ha i de siste dager før det annet komme og tusenårsriket. I Mormons bok siterte Nephi Jesaja kapittel Når du sammenligner disse kapitlene med dem du finner i 2. Nephi, vil du kanskje lettere forstå hva du leser. Jesaja 2 Sannsigere (som «spår av skyene») (v. 6) Mennesker som spår om fremtiden med tegn og forvarsler Herlighet (v. 10, 19, 21) Storslagenhet og makt Jesaja 2:2 4 Herrens berg «Herrens berg» henviser til templet. I Jesaja 2:2 4 forteller Jesaja om et syn og fremsatte en profeti som er blitt oppfylt på mange måter. Han sa at når den tid kommer at Herrens folk setter ham og hans hus over alle ting, og når de aktivt søker råd fra ham ved å gå til hans hus, da vil Sion bli opprettet blant dem, og de vil ha fred og løfte om evig liv. Profeter i nyere tid har lært oss det samme. President Howard W. Hunter sa: «La oss gjøre templet, tempelarbeidet og paktene og tempelekteskap til vårt fremste jordiske mål og den aller fineste erfaring i vårt jordeliv.» («Følg Guds Sønn», Lys over Norge, jan. 1995, side 87.) En annen måte denne profetien går i oppfyllelse på, har sammenheng med at Herrens hus skal være grunnfestet «på toppen av fjellene» (Jesaja 2:2). Ikke bare henviser denne profetien symbolsk til at vi skal plassere templet aller fremst i vårt liv, men er også bokstavelig talt blitt oppfylt ved det sted Kirkens hovedkvarter er blitt plassert i de siste dager. Under henvisning til denne profetien av Jesaja, har eldste Bruce R. McConkie sagt: «Dette henviser helt konkret til Salt Lake tempel og til de andre templene som er bygget høyt oppe i Rocky Mountains, og det henviser også generelt til det tempel som senere skal bygges i Det nye Jerusalem i Jackson County, Missouri.» (A New Witness for the Articles of Faith (1985), s. 539.) Eldste B. H. Roberts underviste om betydningen av loven som utgår fra Sion, da han sa: «Det grunnleggende prinsipp i landets lov, et prinsipp i den lov som skal utgå fra Sion er, for meg Sions lov, i hvert fall delvis, og den landets lov som skal opprettes og opprettholdes i dette velsignede frihetens land, vil til syvende og sist direkte eller indirekte velsigne og frigjøre hvert eneste land i hele verden.» (I Conf. Rep. apr. 1908, s. 108.) Lag en tegning eller skisse Tegn noe som forestiller det du leser om i Jesaja 2:2 3. Nevn et eksempel fra nyere tid Det grunnleggende budskap i Jesaja 2:2 4 er at Sion vil bli opprettet når Israel plasserer templet og dets ordinanser og lover over alt annet i livet. 142

150 1. Les Jesaja 2:6 9 og skriv ned hva Herren sa hindret folket den gang i å motta templets velsignelser. Nevn et eksempel fra nyere tid på hvert enkelt punkt. (Sørg for å sammenligne vers 9 med 2. Nephi 12:9) 2. Ifølge Jesaja 2:10 22, hva vil skje ved Jesu Kristi annet kommet med alle som ikke vil akseptere ham fordi de er stolte? Jesaja 3 Profetier mot de stolte 2. Hva kan vi gjøre for å bli som disse kvinnene så vi kan bli befridd fra vår skam, bli renset fra vår urenhet og bli et «vakkert og strålende» folk som er veiledet og beskyttet av Herren? (se v. 5 6). Før du svarer vil du kanskje se nærmere på følgende skriftsteder: 2. Nephi 31:13, 17; 32:1 3; Alma 7:14 15; Moses 6:52, 57. Jesaja 5 Israels synder I Jesaja 3 fortsetter Jesaja å gi en beskrivelse av Israels og Judas ugudelige tilstand på hans egen tid og hva som ville skje på grunn av deres ugudelighet. Jesaja brukte et av sine mest talende bilder da han sammenlignet Israels hus med stolte kvinner som var fullstendig prydet med datidens siste moter. Disse kvinnene, som var svært opptatt av å se vakre ut utvendig, hadde forsømt den sanne indre åndelighet. Vi kan anvende disse læresetningene på oss selv som en advarsel om hva som vil skje med oss hvis vi er stolte og ugudelige. Jesaja 4 er en kontrast til kapittel 3 og forteller hva som vil skje når Israel vender seg til Herren i ydmykhet. Jesaja 4 Jesaja 4 De ydmyke vil bli velsignet I Jesaja 5 fortsetter Jesaja en beskrivelse av Israels synder og følgene av disse. Mens du leser, kan du tenke over hvordan folkets synder på Jesajas tid kan sammenlignes med folkets synder i vår egen tid, og hva Herren sa ville skje med dem som nekter å omvende seg. Jesaja 5 Bat, efa (v. 10) Se under «Mål og vekt» Utfør aktivitet A eller B når du studerer Jesaja 5. Tolk lignelsen for vår tid Lignelsen i Jesaja 5:1 7 handler om dem som har mottatt evangeliet. Hvilket budskap har lignelsen til medlemmer i vår tid? Du vil kanskje se nærmere på Lære og pakter 1:27; 82:3; 105:6 når du skal svare. Ve! Høy (v. 16) Høyt hevet Nevn alle de folk som Herren sier vil oppleve et «ve» ifølge Jesaja 5:8 25, og beskriv hver enkelt gruppe mennesker med dine egne ord. Vanære (v. 1) Skam Tolk billedspråket Vær spesielt oppmerksom på det billedspråk Jesaja bruker i dette korte kapitlet. I motsetning til kvinnene i slutten av kapittel 3 er kvinnene du hører om i kapittel 4, ydmyke. 1. Hva er følgene av disse kvinnenes ydmyke handlinger, ifølge vers 2 6? 143 Jesaja 6 Jesaja ser Herren I Jesaja 6 får vi vite hvordan Jesaja ble kalt til profet, og hva Herren sa om hans oppgave som profet. Vers 1 og 5 inneholder Jesajas vitnesbyrd om at han så Herren.

151 Jesaja 7 8 forteller om en konkret historisk begivenhet i Juda rike, men profetien gjaldt ikke bare den tiden, men forutsa også Jesu Kristi fødsel over 700 år senere. Jesaja 7 forklarer at kongen av Israel (nordriket, også kalt Efraim) og kongen av Syria hadde slått seg sammen for å øke sin militære slagkraft. Sammen håpet de å erobre Juda rike (se v. 1 2, 5 6). Det de gjorde, skremte Akas, som var konge i Juda (se v. 2). Herren fortalte Jesaja at han skulle si til Akas at han ikke skulle være redd selv om assyrerne kom fra nord og erobret både Syria og Efraim. Jesaja sa at oppfyllelsen av denne profetien ville være et vitnesbyrd for Juda om at Herren ville fortsette å bevare dem som et folk. Deretter ga Jesaja Akas et tegn som et vitnesbyrd om at hans ord var sanne. Han sa at en jomfru ville bli med barn og føde en sønn og kalle ham Immanuel, som betyr «Gud med oss». Navnet Immanuel symboliserte at Gud ville være med sitt folk Juda. Jesaja profeterte også at før barnet ville være gammelt nok til å vite forskjell mellom godt og ondt, ville assyrerne beseire kongene både i Syria og Efraim (se v ). Denne profetien i Jesaja 7:10 16 har en mye dypere betydning. En grunn til at Gud ville bevare Juda som et folk, var at han lovet å sende sin Sønn til jorden gjennom Juda stamme og kong Davids etterkommere. Denne Guds sønn ville være en Immanuel. Jesaja fortalte Akas at Gud ville bevare Juda under den utfordring de i øyeblikket hadde med Syria og Efraim, men også i alle de mange år frem til Messias ble født. Jesaja 8 fortsetter den historie som ble påbegynt i Jesaja 7. Jesaja ba Judas folk om ikke å være redde for Syria og nordriket Israel fordi Assyria ville ødelegge dem. Men det de da begynte å engste seg for, var om Assyria også kom til å angripe Juda. Judas folk overveide å gå sammen med andre nasjoner i et «forbund» for å kjempe mot Assyria (se v. 9 10). Jesaja fortalte folket at hvis de stolte på Herren, ville han være deres sikkerhet, eller et «tilfluktssted» for dem (v ). Han advarte dem også mot å lytte til mennesker som hevder de mottar åpenbaring, men ikke fra Gud (se v ). Jesaja 7 8 Stol på Herren 2. Les Jesaja 8:13 14 og forklar hvordan Jesus både er den klippe hvorpå vi kan bygge en sikker grunnvoll (se Helaman 5:12), og en «snublesten» og en «anstøtsklippe» (v. 14). Jesaja 9 En profeti om at Messias skal komme Jesaja 9 inneholder en annen velkjent profeti om Jesu Kristi komme. Vers 1 beskriver den nordlige del av nordriket Israel, som var det første området som ble angrepet da nasjoner som Assyria kom fra nord. Jesaja profeterte at dette området kjent under navnet «Galilea» ikke alltid ville ha like store vanskeligheter. Jesaja lovet at Gud ville sende dem lys og glede ved at et barn ville bli født som ville bryte i stykker «åket som tynget (dem)» (Jesaja 9:4), og bli kalt «Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste» (v. 6). Alle disse navnene henviser til Messias, som er kongenes Konge, og denne profetien gikk helt i oppfyllelse da Jesus tilbrakte det meste av sin virksomhet her på jorden i dette området i Galilea (se Matt. 4:12 16). Profetien vil fortsette å gå i oppfyllelse når Jesus Kristus i evigheten fortsetter å utvide sitt herredømme og menneskene godtar ham som sin konge og blir istand til å motta det evige livs velsignelser (se Jesaja 9:7). Jesaja 10 De som ødelegger, skal bli ødelagt I Jesaja 9 gjorde Herren det klart at han ville tillate at Assyria beseiret Israels barn i nordriket. Jesajas profetier tyder også på at Assyria ville ødelegge noe av Juda rike også. Hvorfor ville Herren tillate at en nasjon av ugudelige vantro som Assyria beseiret hans paktsfolk? I Jesaja 10 besvarte Herren dette spørsmålet. Han sa at fordi Israel var så ugudelig og hyklersk, ville han ikke lenger beskytte dem. Men i Jesaja 10 sies det helt klart at assyrerne også ville bli straffet for sin ugudelighet. De ville ikke bli tillatt å ødelegge Juda fullstendig, for Gud ville fremdeles oppfylle sitt løfte om at hans «salvede», eller Messias, skulle komme (se Jesaja 10:27 34). Profetier om Jesus Kristus 1. Skriv hvor og hvordan en forfatter i Det nye testamente brukte Jesaja 7:

152 En grunn til at Jesaja er en viktig bok for vår tid, er at så mye av det som skjedde på Jesajas tid også skjer i våre dager. Vi lever også i en ugudelig tid, og Herren har lovet at de ugudelige vil måtte ta konsekvensene av sine handlinger, akkurat som på Jesajas tid. Selv om enkelthetene i vår tid og Jesajas tid er svært forskjellige, er prinsippene de samme. Betydningen av Jesaja 11 ble presisert av profeten Joseph Smith da han sa: «I tillegg til dette siterte han [Moroni] det ellevte kapittel av Jesaja og sa at det var ved å bli oppfylt.» (Joseph Smith Historie 1:40). De som elsker Herren og forsøker å leve rettferdig, kan bli motløse av å leve blant så mye ugudelighet. Men i motløshetens stund er det viktig å kunne se vår himmelske Faders plan i et «større perspektiv» og forstå at rettferdigheten til slutt vil seire, og at han har beredt en måte å forløse alle sine barn på som er villige. Jesaja 11 handler om dette «større perspektiv» og inneholder et budskap om håp angående hva Herren vil gjøre for dem som søker å kjenne ham og gjøre hans vilje. Jesaja 11 Stubb (v. 1) (tre)stamme Skifte rett (v. 3 4) Mild irettesettelse Ris (v. 4) En stav en hersker har for å tilkjennegi sin makt Jesaja 11 Fremtidige begivenheter Overfalle (v. 13) Plage Over den med sko (v. 15) Tørrskodd over 1. Hvilke profetier i Jesaja 11 har du sett som allerede er oppfylt eller er i ferd med å bli oppfylt? 2. Skriv om noe du lærer i Jesaja 11 som oppmuntrer deg til å forbli trofast mot Herren. Jesaja 12 er et kort dikt om å prise Herren for det han gjorde for å redde sitt folk. Jesaja 12 later til å ha kommet som svar på de store sannheter som er omtalt i Jesaja 11 om Messias, Israels innsamling i de siste dager og tusenårsriket. Læresetningene i kapittel 12 kan også anvendes på enhver som lærer Herren å kjenne, samles inn til Herrens kirke og mottar den fred som bare Jesus Kristus kan gi. Jesaja 12 Pris Herren Navn på Jesus Kristus Les følgende vers fra de første 12 kapitlene i Jesaja og skriv ned alle de forskjellige navnene Jesaja bruker på Jesus Kristus: Jesaja 1:24; 2:3; 3:1; 5:16; 5:24; 7:14; 8:14; 9:6; 11:1; 12:2. Fortell hva du tror er viktig ved å bruke det spesielle navnet i hvert enkelt vers. Hva presiserer navnet om Herrens karakter og handlinger? Jesaja Babylon og Lucifer Utfør aktivitet A eller B når du studerer Jesaja 11. Forklar Jesaja ved hjelp av annen hellig skrift 1. Hva handler Jesaja 11:1 5 om i henhold til L&p 113:1 2? 2. Hvem er «Isais rotskudd» i Jesaja 11:10 ifølge L&p 113:5 6? 3. Når vil ifølge Joseph Smith Historie 1:40 begivenhetene i Jesaja 11 hovedsakelig finne sted? De siste dager og tusenårsriket Jesaja 11:1 9 omhandler ting som for det meste hører fremtiden til. Jesaja 11:10 16 forteller om hva Herren vil gjøre for å sørge for at det som er omtalt i vers 1 9, skjer. 145 I likhet med Jesaja 10 finner vi også i Jesaja profetier om ødeleggelsen av et land som erobret Herrens paktsfolk. I Jesaja 10 handlet profetien om Assyria, det land som erobret nordriket omtrent i tidsrommet ca f.kr. Jesaja forteller om Babylon, det land som erobret Juda i tidsrommet ca f.kr. Oldtidens Babylon var et av de rikeste og mest verdslige riker i historien. Følgelig brukte Herren Babylon som symbol på et folk som konsentrerer seg om de ting som er av denne verden, og som en kontrast til bildet av Sion og himmelen. Den profeterte ødeleggelse av Babylon i Jesaja 13 symboliserer hva som vil skje med dem som kjemper mot Guds folk, og med dem som er opptatt av de ting som er av denne verden, i stedet for å være opptatt av det som er av Gud.

153 Jesaja 14 handler mer spesielt om kongen av Babylon, som Jesaja sammenlignet med Lucifer, eller Satan. På grunn av det som står i dette kapitlet, lærer vi mer om hvordan Lucifer ble Satan og også om hva som senere vil skje med ham og hans tilhengere. Jesaja 14 Spir (v. 5) Septer som symboliserer myndighet til å herske Uten skånsel (v. 6) Uten nåde Hvorfor ville du følge ham? 1. Jesaja 14:12 14 forteller oss hvordan Lucifer ble Satan. Hva synes du er mest interessant ved det Jesaja sa? 2. Les L&p 76:25 27 og Moses 4:1 4 og skriv hva mer du lærer om Lucifers fall. 3. Hvordan vil det til slutt gå med Lucifer ifølge Jesaja 14:4 11, 15 20? 4. Hvilke flere opplysninger får du i L&p 76:30, 33, 36 38, 44 46? 5. En av grunnene til at vi forsøker å lære om Jesus Kristus, er at vi derved kan følge hans eksempel og bli mer lik ham. Skriftene nevner kort hvordan Satan ble djevelen, slik at vi kan forstå hva vi må gjøre for å unngå å følge ham. Når du tenker over hva du leste i Jesaja 14 om Lucifers fall, kan du skrive om hvorfor det du lærte, får deg til å ønske å følge Jesu Kristi eksempel mer fullstendig. Skriv også om hvordan du bedre vil være istand til å unngå Satan og hans fristelser på grunn av det du har lært. Jesaja Herlighet (v. 11) Stolthet Stav (v. 29) Krigsvåpen Profetier mot nasjoner som ikke tjener Herren Jesaja inneholder flere profetier om ødeleggelsen av nasjoner som omga Israel. Ved å åpenbare for Israel og Juda at alle omkringliggende nasjoner ville bli ødelagt, ga Herren dem gode grunner til å stole på ham i stedet for å stole på noen traktater eller allianser med disse omkringliggende land. Jesaja inneholder profetier om Moab. Landet er oppkalt etter Moab, som var sønn av Lots eldste datter (se 1. Mosebok 19:37) og som slo seg ned i dette landet sammen med sin familie. Moabittene kjempet ofte mot israelittene, men på dette tidspunkt kan israelittene ha betraktet en allianse med Moab som nyttig for å bekjempe sine fiender. Jesaja 17 inneholder en profeti stilet til Damaskus (Syria) og Efraim (nordriket). Damaskus og Efraim slo seg sammen for å erobre Juda, men før de kunne angripe, kom assyrerne fra nord og ødela de to erobrerne. Jesaja 17 gjengir en profeti om ødeleggelsen av disse to nasjonene og litt av den virkning ødeleggelsen hadde på dem. EGYPT Etiopia Kus KYPROS Nilen Middelhavet Elven Rødehavet Asdod Negevørkenen MOAB EDOM Karkemis Arabia Elven Eufrat Assyria Ninive Damaskus Tyrus Babylonia Babylon Jerusalem (Syne-dalen) MEDIA ELAM I Jesaja 18 leser vi om et land «bortenfor Etiopias strømmer» (v. 1). De fleste oversettere kaller dette landet Kus, som noen tror var et land syd for Egypt. Kapittel 18 er mer håpefullt enn mange av kapitlene i denne delen, og det er stor uenighet om hva kapittel 18 henviser til eller betyr. Jesaja 18 gjengir Jesajas profeti om at selv om denne nasjonens folk ville bli «adspredt og ribbet» (ha glinsende hud), og bli «tråkket ned», ville de bli innbudt til å samles på Sions berg, hvor de etter alt å dømme vil bli godt mottatt. Siste vers i kapitlet kan være av spesiell interesse fordi det taler om å gi Herren en «gave» av mennesker som var «adspredt». En av de store hensikter med Kirken i de siste dager er å samle jordens mennesker og forberede dem til å møte Herren. Jesaja gjengir profetier om Egypt som på Jesajas tid var en av verdens mektigste nasjoner. Jesaja profeterte om hvordan Egypt ville komme i vanskeligheter og at egypterne ikke ville greie å løse sine vanskeligheter ved egne evner eller gjennom sine falske guder. Jesaja 19 inneholder også en bemerkelsesverdig profeti om at en eller annen gang i fremtiden ville Egypt og Israel tilbe den samme Gud, og Egypt ville bli helbredet av Herren. Ja, profetien sier til og med at Assyria også vil bli forenet med Israel og Egypt når det gjelder å tilbe Gud. Jesaja 20 taler konkret om den tid da Assyria skulle ta Egypt til fange og igjen vise Judas folk hvorfor de ikke skulle gå sammen med noe annet land mot Assyria. Elven Tigris Susa 146

154 Jesaja 21 taler om den endelige ødeleggelse av tre nasjoner: Babylon (v. 1 10), Edom (v ) og Arabia (v ). I vers 10 later det til at Herren spesielt taler til medlemmer av Israels hus som ville være fanger i Babylon nesten 200 år etter Jesajas tid, og som ville trenge den oppmuntring denne profetien gir om Babylons ødeleggelse. Jesaja 22 henviser til Jerusalems fall og taler om en tid da denne «byrde» eller dette dystre budskap ville bli fjernet og Jerusalem ville ha varig fred. I denne profetien forklarte Jesaja ikke bare hva som ville skje som en del av Jerusalems ødeleggelse, men han forklarte også hvorfor Jerusalem ville bli ødelagt. Han sa at folket var meget stolte over tunneler og kanaler de bygget for å løse sine vannproblemer, men de tilba ikke ham som hadde skapt vannet og forsto heller ikke at alle velsignelser kommer fra ham (se v. 11). Han kritiserte dem også for å holde selskaper for å feire budskap om at omkringliggende nasjoner ville bli ødelagt, fremfor å reagere ydmykt og omvende seg (se v ). Jesaja 22 inneholder også en kort historisk beretning som har viktig symbolsk betydning. Det er historien om Sebna, slottsforvalteren i Jerusalem, og som er et symbol på den holdning folk i Jerusalem hadde på den tid. Jesaja anklaget Sebna for å være stolt av Jerusalems rikdom. Deretter sa Jesaja at ikke bare ville assyrerne ta mange av Jerusalems skatter, men Jerusalems edleste rikdommer ville bli de «billigste» gjenstander i kongen av Assyrias hus (se v. 18). Videre sa Jesaja at en mann ved navn Eljakim, som på hebraisk betyr «Gud skal la deg stå frem», ville overta Sebnas plass. Dette navnet og denne beretningen har en viktig symbolsk betydning. Bare ved å erstatte kjærligheten til skatter med kjærlighet til Gud kunne Jerusalem bli reddet fra ødeleggelse. Og når Jerusalem vender seg til Gud, vil den igjen fremstå som en hellig by. Navnet Eljakim hadde enda større symbolsk betydning fordi det henviste til forsoningen. På grunn av Jesu Kristi forsoning vil Gud sørge for at alle mennesker oppstår og får anledning til å overvinne alle denne verdens ødeleggelser, skuffelser og død. I siste vers i kapittel 22 vitner Jesaja om denne forløsningens store kraft og sammenligner den med å feste en nagle «på et sikkert sted» så den ikke kan fjernes. Dette bildet symboliserte den permanente forløsning Jesus Kristus tilbød og den måte han døde på og visselig sikret frelse for hele menneskeheten. Jesaja 23, som inneholder en profeti om Tyrus, en by i Fønikia, er det siste av de kapitler som profeterer om at nasjoner som omgir Israel og Juda, vil bli erobret. Tyrus var en by som fokuserte på å kjøpe og selge verdens skatter. Denne verdens ting var for Tyrus innbyggere alltid viktigere enn alt annet, også viktigere enn Gud. Jesaja kalte Tyrus for en skjøge. Dette skyldtes til en viss grad at folket solgte seg og sitt hellige forhold til Gud for penger, langt på vei på samme måte som en skjøge selger sin hellige dyd for penger. Etter flere kapitler som omtaler ødeleggelse av forskjellige nasjoner (se Jesaja 13 23), taler Jesaja i kapittel 24 om en mer generell ødeleggelse av hele jorden. Jesaja 24 henspiller spesielt på israelittene og hva som ville skje med dem på grunn av deres ugudelighet, men det henspiller også på de siste dager før det annet komme. Selv om Jesaja 24 virker svært nedslående fordi det taler så mye om ødeleggelse, inneholder det også et lite budskap om håp for de rettferdige som blir spart. Dette håpefulle budskap er enda sterkere i de neste få kapitlene. Jesaja 24 Ypperste (v. 4) Stolte Vanhelliget (v. 5) Uren, forurenset Overtrådt budet (v. 5) Forandret ordinansene Jesaja 24 En ugudelig verden blir ødelagt Lær av beslektede skriftsteder 1. Les L&p 5:19 og 84:96 98 og skriv om hvordan og hvorfor Herren ville gjøre det han sa han ville gjøre i Jesaja 24:1. 2. Les L&p 1:17, 35 36; 45:31 35; 97:22 28 og forklar hvordan man kan bli reddet midt oppe i de ødeleggelser det profeteres om i Jesaja 24:1 12, Skriv ned hvordan Herren sa jordens mennesker syndet i Jesaja 24:5. Sammenlign det han sa i Jesaja, med det han sa i L&p 1:15 16, og fortell hva du tror Jesaja 24:5 betyr. En del av frelsesplanen Evige pakt (v. 5) Evangeliets lover og løfter Må bære sin skyld (v. 6) Vil bli straffet Garnet (v ) En felle 1. Hva vil ifølge Jesaja 24:21 22 skje med dem som blir utryddet når dette kapitlet går i oppfyllelse? 2. Hvordan vil disse menneskene ifølge L&p 138:29 35 bli «besøkt»? 147

155 Jesaja 25 Jesaja priser Herren Jesaja 28 Råd til et folk fylt av stolthet Jesaja 25 forteller om Jesajas takknemlighet for det Herren har gjort og vil gjøre, herunder den endelige ødeleggelse av de stolte og ugudelige og belønningen til de ydmyke, trofaste og lydige. Han sa at de som «venter» på Herren i trofasthet (som betyr at de forblir trofaste mot Herren mens de venter på at han skal oppfylle alle sine ord selv når det kan virke som om det i øyeblikket ikke er umaken verdt å gjøre det), vil i sin tid bli belønnet, og deres belønning vil være strålende. Jesaja 26 Jesajas lovsang Jesaja 28 angir stolthet som israelittenes største synd. Stolthet hindret folket i å motta de velsignelser Herren ønsket å gi dem. I vers sammenlignet Jesaja en bondes kunnskap om å så og høste sin avling, med Herrens enda større kunnskap om hvordan han skulle arbeide på riktig måte med sine barn. Jesaja 29 Et underlig og forunderlig verk Hvilken sang ville du synge for å gi uttrykk for din takknemlighet til Gud? Jesaja 26 er en sang om takknemlighet for det Herren gjør for sitt folk. Jesu Kristi oppstandelse, som er nevnt i vers 19, skulle være en hovedbegrunnelse for vår takknemlighet. Jesaja 27 Herren og hans vingård I Jesaja 27 sammenligner Jesaja hvordan Herren arbeider med sitt folk, med hvordan man skjøtter en vingård (se Jesaja 5:1 7; Jakobs bok 5). I denne sammenligningen forklarte Herren at de ugudelige er som de døde grener han vil skjære bort og brenne, mens de rettferdige er som sterke vinranker hvis røtter søker enda dypere ned, som blomstrer og «fyller jorderike med frukt» (Jesaja 27:6). Av og til vil mennesker som kjenner Bibelen og ikke er medlemmer av Kirken, stille oss omtrent følgende spørsmål: «Hvis Mormons bok utgjør en så viktig del av Guds verk, hvorfor er den så ikke nevnt i Bibelen?» Det er flere svar på dette spørsmålet, og et av dem er: «Men den er det!» Jesaja 29 er ett sted i Bibelen hvor det henvises til Mormons bok, selv om den ikke er nevnt ved navn. Når du leser dette kapitlet, kan du se etter profetier om fremkomsten av Mormons bok og den virkning denne boken vil ha på verden. Jesaja 29 Ariel (v. 1, 3, 7) Jerusalem Trangt (v. 2, 7) Vanskelig Slå leir rundt omkring deg (v. 3) Mobilisere til krig mot deg Kringsette (v. 3) Angripe Dødningemaner (v. 4) En som forsøker å få de døde til å tale Aktes (v ) Betraktes Jesaja 29:11 12, Hvilken «bok» henvises det til i dette kapitlet? De som er kjent med det gjengitte evangelium, vil sannsynligvis forstå at disse versene henviser til Mormons bok og den rolle den har i evangeliets gjengivelse i de siste dager. Eldste Bruce R. McConkie har sagt: 148

156 «Få mennesker på jorden, enten de befinner seg innenfor eller utenfor Kirken, har fått øynene opp for hva Mormons bok egentlig dreier seg om. Det finnes bare noen få mennesker som vet hvilken rolle boken har spilt, eller kommer til å spille, når det gjelder å berede veien for Ham om hvem den er et nytt vitne......mormons bok skal påvirke menneskene i en slik grad at hele jorden og alle dens folkeslag skal bli påvirket og styrt av den......menneskeheten står ikke overfor noen større sak i vår moderne tid enn dette: Er Mormons bok Guds sinn og vilje og røst til alle mennesker?» (The Millennial Messiah [1982], s. 159, 170, 179. Se også Lys over Norge, jan. 1989, side 3 4). Profetien oppfylt 1. Jesaja 29:1 6 forteller om en gruppe mennesker som «taler fra støvet» etter at Jerusalem er ødelagt. Jesaja sa de ville bli «hjemsøkt... med larm og brak og veldige drønn, med virvelvind og storm og fortærende ildslue» (Jesaja 29:6). Les 2. Nephi 26:15 17; 33:13; 3. Nephi 8:2 19; Mormon 8:23, 26, 34 35, og skriv om hvordan Mormons bok oppfyller profetien i Jesaja 29: Les Joseph Smith Historie 1:61 65 og fortell hvordan den begivenhet som er gjengitt, ble oppfylt av Jesaja 29: Du kan også lese 2. Nephi 26:9 22 og se hvordan disse versene gir en utfyllende forklaring av denne profetien. Kjenn Skriftene Jesaja 29:13 14 «Frafall» betyr «å falle fra», og vi henviser til «frafallet» som en tid da fylden av evangeliet og prestedømsmyndigheten til å forrette evangeliets ordinanser ble borttatt fra jordens mennesker. «Gjengivelsen» henviser til at evangeliets fylde og prestedømsmyndighet blir brakt tilbake til jorden. 1. Les følgende vers i Jesaja 29, og fortell om de handler om frafallet eller gjengivelsen (gjenopprettelsen), og forklar deretter hva disse versene lærer oss om frafallet eller gjenopprettelsen: v. 9 10, 13 14, 15, 18 21, Sammenlign Jesaja 29:13 14 med Joseph Smith Historie 1: Hva tror du et «underlig og forunderlig verk» er? (se også vers 33 34). 3. Jesaja 29:11 12, forteller om en bok som vil spille en viktig rolle i det «underlige og forunderlige verk». Skriv ned de sannheter disse versene sier boken vil utrette, og fortell deretter hvilken bok du tror det siktes til. Jesaja ble skrevet da Assyria truet med å angripe Israel etter å ha erobret andre tilstøtende land. Israel var redde, og mange søkte Egypts hjelp til å forsvare seg mot assyrerne. Men Herren hjalp Israels barn å slippe bort fra det ugudelige Egypt på Mose tid, han utkjempet deres slag og hjalp dem så de kom inn i deres lovede land. Å slutte forbund med Egypt i stedet for å stole på Herren som utfridde dem i fortiden, viste hvor liten tro israelittene hadde på sin Gud. Det råd Jesaja ga dem i kapittel 30 32, var at de, for å bli befridd, skulle stole på Herren og ikke på Egypt. Jesaja fortalte også Israels barn om de velsignelser de ville motta hvis de satte sin lit til Herren, og advarte mot de følger det ville ha hvis de ikke stolte på ham. Hvordan kan du avgjøre om du vil stole på noen eller ikke? Har det hendt du har stolt på noen og de har utnyttet deg? Hvem skulle vi stole på? Frykter vi mer for hva andre kan gjøre, enn vi stoler på at Herren vil velsigne oss for at vi er trofaste mot ham? Stoler vi på vår egen evne til å løse problemer i stedet for å forsøke Herrens måte? Kanskje virker disse spørsmålene tåpelige, men fordi mange mennesker synes budene er «for vanskelige», eller de ikke ser den umiddelbare belønning ved å holde budene, stoler de på sin egen makt og dømmekraft, eller på andres makt og dømmekraft, og gir ikke akt på budene. Jesaja Stol på Herren Med dine egne ord I Jesaja 30:15 21 forklarte Herren israelittene hvorfor de skulle stole på ham i stedet for på sin egen styrke, andre menneskers styrke eller gjenstander som var laget for å hjelpe dem på slagmarken. Etter at du har lest disse versene, kan du besvare følgende spørsmål med dine egne ord: 1. Hva sa Herren ville skje med israelittene hvis de stolte på sin egen styrke? (v ). 2. Hva skulle israelittene stole på? (v. 15). 3. Hva ba Herren folket om å gjøre ifølge vers 18 21, og hva ville Herren deretter gjøre for dem? 4. I hvilken situasjon tror du dette rådet ville være til hjelp for deg i dag? 149

157 Jesaja Jesu Kristi annet komme Jesaja Historien om kong Hiskia Hvilke følelser har du når du tenker på Jesu Kristi annet komme? Ser du frem til det, eller er du redd? Jesaja 33 forteller at Jesaja sier at noen skulle frykte det annet komme på grunn av sin ugudelighet og fordi de er uforberedt til å være sammen med Herren. Jesaja talte også om dem som skulle bo sammen med Herren, og beskrev hvordan de ville være. De som ønsker å bo sammen med Herren, vil gjøre klokt i å rette søkelyset mot disse egenskapene og streve for å utvikle dem. Så langt synes Jesaja 34 å være det strengeste av alle kapitler som taler om ødeleggelser. Kapittel 34 forteller om straffedommer over de ugudelige som visselig vil finne sted, både på Jesajas tid og like før det annet komme. Imidlertid skulle vi ikke glemme at denne forferdelige straffedommen bare vil ramme dem som er blitt advart, men som likevel har valgt å være ugudelige. Herren ønsker ikke at noen av hans barn skal bli straffet på denne måten (2. Nephi 26:23 28), men man må ta konsekvensene av å bryte en rettferdig lov (se L&p 63:33 34). Sett opp en liste 1. Les Jesaja 33:14 17 og sett opp en liste over hva slags mennesker Jesaja sa skulle overleve ødeleggelsen ved Kristi annet komme. 2. Fortell hva hvert enkelt punkt på listen betyr. 3. Hva annet vil skje med disse menneskene ifølge vers 17? Jesaja 35 Et budskap om håp Noen av de foregående kapitlene har inneholdt dystre budskap om ødeleggelse. Men Jesaja avsluttet denne delen av sitt forfatterskap med et håpefullt kapittel om de velsignelser som vil bli dem til del som er trofaste mot Herren. Når vi tenker nærmere over de store velsignelser Herren tilbyr de rettferdige, kan vi få den styrke vi trenger til å vandre på omvendelsens vei og overvinne fristelser i fremtiden. Mye av Jesaja er nesten det samme som står i 2. Kongebok Den eneste betydelige forskjellen er en «salme» av Hiskia som er gjengitt i Jesaja 38. Hvis du ønsker å gjennomgå det som skjedde i kapittel 36 39, kan du lese disse kapitlene i Jesaja og sammenligne dem med 2. Kongebok i denne boken på side Etter å ha gjengitt de historiske begivenhetene i kapittel 36 39, vender Jesaja i kapittel 40 tilbake til sin profetiske og mer poetiske måte å skrive på. Mange av versene i Jesaja 40 har blitt tekst til vakre musikkverk fordi dette kapitlet gir en fyldig beskrivelse av Herrens makt og hvordan han vil forløse sitt folk. Etter at Jesaja og andre profeter ofte profeterte om ødeleggelser, er Jesaja 40 et stort budskap fylt med håp til alle som vil sette sin lit til Herren. Profetiene i kapittel 40 forutsier både Messias første og annet komme. Hvis vi «anvender» læresetningene i kapittel 40 på oss selv, kan de være et vakkert og mektig vitnesbyrd om Herren og hans kraft i vårt personlige liv. Jesaja 40 Rydd en jevn vei (v. 3) Betyr bokstavelig talt at man jevner veien; symbolsk for å berede veien. (Denne «jevningen» ble vanligvis gjort for å rydde veien for en viktig person som f.eks. en konge.) Gledesbud (v. 9) (Gode) nyheter Jesaja 40 Herrens makt og storhet Utfør aktivitet A C når du studerer Jesaja 40. Forslår (ikke) (v. 16) Er ikke tilstrekkelig Gudebildet (v ) Avgudsbildet En slik gave (v. 20) Et slikt offer til en (falsk) gud Grunnvoller (v. 21) Begynnelse 150

158 Hjelp fra Det nye testamente Les «Utdrag av Joseph Smiths oversettelse av Bibelen», Lukas 3:4 11, i Veiledning til Skriftene. 1. Beskriv hva Lukas sa angående Jesaja 40: Hva mer finner vi i Joseph Smiths oversettelse? Skriv gjerne denne henvisningen ved siden av Jesaja 40:3 5. Anvend det på deg selv og andre 1. På hvilke måter kunne du anvende budskapet i Jesaja 40:3 på deg selv? 2. Beskriv en måte du tror Herren helt konkret vil oppfylle Jesaja 40:4 på. Du ønsker kanskje å lese vers 5 og vurdere hvordan alt kjød kan «se det». 3. Fortell hvordan du tror vers 4 er eller vil bli oppfylt på en åndelig og mer personlig måte. 4. Hvordan kunne disse versene anvendes på en som lurer på om det er umaken verdt å være rettferdig, om de selv kan vende tilbake for å bo sammen med Gud, eller hva som vil skje i fremtiden? Besvar spørsmål i Skriftene Jesaja 40:12 31 inneholder mange spørsmål som hverken Herren eller Jesaja besvarte fordi svarene burde være innlysende. Les følgende vers og besvar spørsmålene selv: 12, 13, 14, 18, 21, 25, 27, 28. Skriv hva du tror Jesajas budskap er i disse versene. Jesaja Israels Forløser (Gjenløser) følge ham, og at han har makt til å frelse og forløse dem fra alle deres synder og plager. Selv om budskapene i disse kapitlene så avgjort kan anvendes på vår tid, hadde de spesiell betydning for jødene som var i fangenskap i Babylon ca. 150 år etter Jesajas død. De hadde blitt tatt til fange fordi de som et folk nektet å omvende seg fra avgudsdyrkelse. De trengte den frelsende og forløsende kraft som Herren tilbød, og de fattet spesielt mot ved løftet om at kong Kyros av Persia skulle være deres befrier (se Jesaja 45) og ved den profeterte ødeleggelse av Babylon (se Jesaja 47). Jesaja 42:1 7 Føre retten ut (v. 1, 3) Rette opp feil, innføre rettferdighet Jesaja 47:5 10 Kaldeernes datter (v. 5) Babylons folk Rikenes dronning (v. 5) Det mest storslagne av alle riker Åk tynge hårdt (v. 6) Pålegge store byrder Grunnlagt retten (v. 4) Innført rettferdighet Trolldomskunster, besvergelser (v. 9, 12) Trolldomskunster, omgang med falske ånder, forutsigelser (spådommer) basert på tegn, stjernenes bevegelser osv. Jesaja 45:1 Hvem var Kyros? Som du leste tidligere i Det gamle testamente, beseiret babylonerne Juda i tidsrommet f.kr. Ca. år 540 f.kr. ble babylonerne beseiret av det medo-persiske rike under ledelse av kong Kyros. Kort tid senere bekjentgjorde Kyros at jødene hadde tillatelse til å vende tilbake til Jerusalem og bygge opp igjen sitt tempel. Avgudsdyrkelse var kanskje den synd Israels barn begikk som var mest støtende og åpenbar på Jesajas tid. Jesaja forteller hvordan Herren talte til sitt folk om hvorfor de skulle stole på og tilbe ham i stedet for avguder. Han fortalte dem at blant mange andre viktige titler og navn han hadde, var han deres Forløser (som betydde en som med sitt sonoffer ville forløse dem fra åndelig trelldom, se Jesaja 41:14; 43:1, 14; 44:6, 24; 47:4), deres Frelser (se Jesaja 43:3, 11; 45:15, 21), og deres Skaper (se Jesaja 42:5; 43:1, 7, 15, 21; 44:24; 45:9, 11, 18). Til paktens barn sa han med ettertrykk: «Jeg er Herren din Gud... din Frelser din Frelser deres Hellige,... deres Konge» (Jesaja 43:3, 14 15). Selv om disse kapitlene kaller Israels barn til omvendelse og ber dem vende tilbake til Herren, er de fylt med håp ved løftet om at Herren ville ta imot dem hvis de ville velge å Utfør to av følgende aktiviteter (A D) når du studerer Jesaja Hvem er det? 1. Les Jesaja 42:1 7 og Matteus 12:14 21 og fortell hvilken tjener Jesaja skrev om. 2. Nevn to begreper fra Jesaja 42:1 7 som gjør spesielt inntrykk på deg når det gjelder hvordan denne tjeneren er beskrevet, og forklar hvorfor de gjør inntrykk. Hjelp fra Joseph Smiths oversettelse 1. Les JSO av Jesaja 42:19 23 i «Utdrag av Joseph Smiths oversettelse av Bibelen» i Veiledning til Skriftene, og spesielt vers Skriv om hva Herren sa han ville gjøre for folk som var blinde og døve for åndelige ting. 2. Gi et eksempel på hvordan dette skjer i dag. 151

159 Skriv en beskjed til en venn Skriv en beskjed og bruk minst to av de sannheter du finner i Jesaja 43:1 7 som kan gi håp til en som er motløs. Finn problemet I Jesaja 47:5 10 blir Babylon sammenlignet med en dronning som har mistet sin herlighet, og det blir forklart hvorfor hun falt. 1. Nevn minst to uttrykk som beskriver hvorfor denne «kvinnen» falt. Fortell med dine egne ord hva disse uttrykkene betyr. 2. Omtal en situasjon i dag hvor en kunne begå de samme feil som denne «kvinnen», og fortell hva du tror konsekvensene ville bli. Merk: Dette kapitlet er det første i en rekke som blir sitert av forfatterne i Mormons bok. Du vil sikkert sammenligne det som står i Mormons bok, med det du finner i Jesaja, merke deg alle forandringer og hvordan disse forandringene kan gi større forståelse. Kapitler i Jesaja 48 1 Nephi Nephi Nephi Nephi 8 Hvor de er sitert i Mormons bok 52: Nephi 8:24 25, se også 3. Nephi 20: :7 10 Mosiah 15:18, 29 31, se også 3. Nephi 16:17 20, 20:40 52: Nephi 20: Mosiah 14 Jesaja 48 Forrige ting (v. 3) Det som skjedde i fortiden Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer Jesaja 48. Merk deg forandringene 1. Sammenlign Jesaja 48:1 2 med 1. Nephi 20:1 2. Hvordan er de forskjellige? 2. Etter at du har foretatt sammenligningen, hvem tror du Herren taler til i disse versene? Velg et ord Dem (v. 14) Avgudsbilder, falske guder I Jesaja 48 fortalte Herren israelittene hvorfor han var opprørt over dem. Skriv ned et ord fra hvert av følgende vers som du synes best beskriver hva Herren sa om israelittene: 4, 6, 8. (Ordene behøver ikke være hentet fra versene.) Hvordan hjelper Herren sitt folk? 1. Lag en liste fra Jesaja 48:9 22 om hvilke løfter Herren avla til israelittene som var kommet på avveie. 2. Nevn et eksempel som viser hvordan Herren oppfyller disse løftene for menneskene i dag. 3. Skriv med dine egne ord hva Herren sa vi må gjøre for å ha fred og være lykkelige (se Jesaja 48:16 22) Nephi 22 Jesaja 49 Jesaja 48 En innbydelse til å komme tilbake Jesaja 48 hjelper oss til å forstå hvordan Herren behandler dem som har inngått pakter med ham, men tar lett på disse paktene og sitt medlemskap i Kirken. Mens du leser, kan du tenke over hva dette kapitlet lærer oss om den omsorg Herren har for dem som kommer bort fra ham. Tenk også over hvordan du kan bruke disse læresetningene for å holde deg trofast mot din tro og hjelpe andre som strever med å være trofaste mot Herren. Et budskap til det adspredte Israel I 1. Nephi 19:23 sa Nephi han leste for sine brødre noe av det som var skrevet av Jesaja for «at jeg mer fullstendig kunne overtale dem til å tro på Herren sin Forløser». Etter å ha sagt dette, overførte Nephi Jesaja fra messingplatene til sine «små plater» (se 1. Nephi 20 21). I 1. Nephi 22 forklarer Nephi hva kapittel betyr. Hvis du leser 1. Nephi 22, vil du få en bedre forståelse av budskapet i Jesaja

160 Når vi vet at Nephi leste disse Skriftene for mer fullstendig å overtale sine brødre til å tro på Jesus Kristus, får vi en pekepinn om hva vi skal lete etter når vi leser. Når du leser Jesaja 49 og dessuten 50 53, kan du se etter læresetninger som vil styrke din tro på Jesus Kristus og hans kraft til frelse. Jesaja 50 Vend tilbake til Herren Jesaja 49 Hedningefolkene (v. 6) De som ikke er medlemmer av Israels familie Elendige (v. 13) Plagede Ville ødelegge deg (v. 19) Erobre (beseire) deg Hærfang (v ) Bytte (Brukes vanligvis for å beskrive noe et dyr fanger for å skaffe seg mat.) Jesaja 50 fortsetter i de samme tankebaner som ble påbegynt i Jesaja 49. Jesaja 50 Trussel (v. 2) Røst Utfør to av følgende aktiviteter (A C) når du studerer Jesaja 49. Se etter noe som lærer deg om Jesus Kristus Velg noen vers i Jesaja 49 som du synes lyder som de gir en beskrivelse av Jesus Kristus, hans virke, hans makt, eller hans kjærlighet, og forklar hvorfor du valgte de versene. Jesaja 50:6 «Jeg bød frem... mine kinner til dem som rykket meg i skjegget» Hvis en person ønsket å ydmyke en annen, kunne han dra hår ut av vedkommendes skjegg som et tegn på respektløshet. Jesaja 50:10 Hvem kan virkelig følge Herren uten å bli velsignet og bli lykkeligere? Innbydelsen i Jesaja 50 til å følge Herren kan sammenlignes med den kong Benjamin ga sitt folk i Mosiah 2:41. En viktig tilføyelse 1. I 1. Nephi 21:1 er det gjort en meget viktig tilføyelse til Jesaja 49. Les 1. Nephi 21:1 og skriv hvem Herren talte til i dette kapitlet. 2. På hvilke måter tror du beskrivelsen av disse menneskene kunne symbolisere mennesker i vår tid? Israels forløsning (gjenløsning) Hovedtemaet i Jesaja 49 er Israels innsamling, eller forløsning. finn et eller flere vers som besvarer følgende spørsmål om Israels forløsning: Hvem? Hvordan? Hvorfor? Skriv disse spørsmålene i notatboken, og skriv versene som passer til etter hvert enkelt spørsmål. Du kan også understreke disse versene i din egen bibel, og i margen ved siden av verset skrive hvilket spørsmål hvert enkelt vers besvarer. Vi må ikke glemme at selv om vi ofte snakker om at israelittene skal samles som en gruppe, skulle vi forstå at innsamlingen også skjer når hvert enkelt menneske personlig samles inn til Herren og hans kirke. Vi kan betrakte Israel som ble samlet ut fra sine fiender i fordums tid med vår egen personlige innsamling til Herren fra fangenskap i synd og urettferdighet. Utfør aktivitet A eller B når du studerer Jesaja 50. Hva lærer du om Jesus Kristus? Les Jesaja 50:5 7; 1. Nephi 19:9, L&p 19:16 19, og skriv hva disse skriftstedene forteller deg om: 1. Hva Frelseren måtte tåle for å utføre forsoningen. 2. Hva som motiverte ham til å utføre noe som var så utrolig vanskelig og smertefullt. Nevn et eksempel 1. Skriv hvilke to mennesketyper Jesaja talte om i vers Tenk på en situasjon noen i din egen aldersgruppe står overfor. Nevn et eksempel som viser hvordan hver av de to mennesketypene Jesaja nevner, ville handle i denne situasjonen. 153

161 Jesaja Våkn opp og kom til ham du leste om. I den tredje kolonnen gir du en kort forklaring av hvorfor du valgte dette verset fra Jesaja 53, og hva det forteller om Frelseren. Vers i Jesaja 53 Oppfyllelsen Forklaring Matteus 13:54 58 L&p 19:16 I tråd med det samme håpfylte tema i de tidligere kapitlene, er Jesaja også fylt av oppmuntrende ord til dem som stoler på Herren. I kapittel leser vi om den store makt Herren har over alle ting, men spesielt over Israels fiender. Personer som er under syndens trelldom, kan anvende disse skriftstedene på seg selv og motta følgende budskap: Herren vil gi mektig hjelp til sine barn som har kommet på avveie, men som nå vil sette sin lit til ham og holde hans bud. Jesaja 53 Jesu Kristi lidelse forutsagt Lukas 22:54 62 Johannes 1:11 Matteus 26:36 46 Mosiah 3:7 2. Nephi 9:21 Alma 7:11 13 Markus 15:25 28 Johannes 19:4 12 Johannes 19:38 42 L&p 45:3 5 Mange mennesker elsker og siterer Jesaja 53 på grunn av dette kapitlets gripende vitnesbyrd om Jesu Kristi misjon. Dette kapitlet inneholder Jesajas profeti om en Messias som skulle frelse sitt folk, ikke med sverd og krig, men gjennom ydmyk lidelse. Les Jesaja 53 nøye, og vær spesielt oppmerksom på hva Jesaja forsøkte å hjelpe oss til å føle og forstå om Messias. Hva føler du for dette? Etter å ha lest alle skriftstedene ovenfor og hele Jesaja 53, skriver du et avsnitt eller to om hva som gjorde størst inntrykk på deg i kapittel 53, og hvilke følelser du har for det Frelseren har gjort for deg og hele menneskeheten. Jesaja 54 Jesaja 53 Kvist (v. 2) Sart plante Skikkelse (v. 2) Imponerende utseende Hatt møye (v. 11) Gjennomgått lidelser Kjenn Skriftene Jesaja 53:3 5 Den vennlige ektemann Herren talte i kapittel 54 til Israels barn som var adspredt og i fangenskap, og sammenlignet sitt forhold til dem med et ekteskap. Selv om de en stund var adskilt, lovet han å ta dem tilbake med barmhjertighet og vennlighet og være deres «ektemann» for bestandig (Jesaja 54:5). Dette løftet kan også oppfattes som et personlig budskap om håp for de mennesker som er i synd, og som tror at Herren aldri vil ta dem tilbake selv om de omvender seg. Lag en oversikt i notatboken som vist nedenfor. Etter å ha lest de versene som er nevnt i annen kolonne, finner du et vers i Jesaja 53 som synes å profetere om den begivenhet 154

162 Jesaja 55 En innbydelse fra Herren Jesaja 56 Herren frelser alle nasjoner Jesaja 55 er nok en oppfordring fra Herren om å komme til ham. I kapittel 55 oppgir han flere grunner til hvorfor det adspredte Israel og vi alle skulle ønske å stole på og følge ham. De to første ordene, «Nå vel», er en oppfordring til å være oppmerksom og komme. Når man sier «Hallo», gjør man vanligvis også tegn med hånden som en oppfordring til å komme. Jesaja 56 forteller at Herren sa han ville frelse Israels barn og også ville tilby de samme velsignelser til alle som ønsket dem. Legg merke til uttrykkene «de fremmede» i vers 6, og «enda flere» i vers 8. Jesaja 57 Herren har makt til å helbrede Jesaja 55:3 4 Hvorfor taler han om David? Den «David» som er nevnt her, henviser i virkeligheten til Jesus Kristus, som var en rettmessig arving til Davids trone. Det er interessant å legge merke til at navnet David på hebraisk betyr «den elskede». Når profetene i Det gamle testamente henviser til David, snakker de vanligvis om Davids trone og om Messias. Med dine egne ord 1. Sammenlign Jesaja 55:1 2 med 2. Nephi 9:50 51 hvor Jakob synes å benytte Jesajas ord. Forklar med dine egne ord hva disse versene betyr for deg. 2. Hvordan tror du en person kunne «kjøpe» og «spise» den mat Herren tilbyr i disse versene? Som en hjelp til å besvare spørsmålet kan du lese Johannes 4:10 14 eller Johannes 6:29 35, I de siste fire versene i kapittel 56 begynner Jesaja å tale direkte til folket om deres synder. Hans advarsler fortsetter gjennom kapittel 59. Jesaja 57 omhandler de sterke ord han brukte mot avgudsdyrkelse. Igjen brukte han ekteskap som symbol på pakten mellom Israel og Herren. Hvis de som inngikk pakter med Herren symbolsk også var gift med ham, da ville de israelitter som tilba andre guder, være «horkarler». Jesaja talte om hvordan det ville gå med dem fordi de syndet, og viste at vi av og til blir straffet like mye ved våre synder som for dem. Jesaja talte også om hva Herren ville gjøre for dem som forble trofaste. Å være trofast dengang var vanskelig fordi de fleste mennesker hadde forsaket Herren, og hele nasjonen følte virkningen av dette. Følgelig brukte Herren ord som «gjenopplive» (vers 15), «lege» (vers 18 19), og «trøst» (vers 18). Jesaja 58 Faste og sabbat Kjenn Skriftene Jesaja 55: Tegn et diagram som representerer budskapet i disse to versene. 2. Hvilken trøst er det i disse versene? 3. Les Jakob 4:8 og fortell hvordan vi kan lære å forstå Guds tanker og handlemåte. Før og mens du leser Jesaja 58, kan du tenke over følgende spørsmål: Hva er hensikten med å faste? Hvilken er den mest meningsfylte faste du noensinne har hatt? Hvorfor? Hva er hensikten med å holde sabbaten hellig? Hvilke velsignelser har du mottatt ved å holde sabbaten hellig? 155

163 Jesaja 58 Åk (v. 6, 9) Innretning av tre eller metall som ble lagt over nakken og halsen på to dyr for at de med felles styrke kunne dra en vogn eller plog. «Åk» Lag en oversikt i dette verset forestiller symbolsk byrder som fattigdom eller synd. Bryter (v. 7) Deler (med) Arv (v. 14) Velsignelser Vi blir ofte straffet ved våre synder i tillegg til at vi blir straffet for dem, fordi alle synder har konsekvenser. I Jesaja 59:1 15 fortalte Herren Israel om deres synder og forklarte at så lenge de fortsatte i synd, kunne han ikke hjelpe dem, og de måtte fortsette å ta konsekvensene av disse syndene. Men på den annen side talte Herren i vers om den hjelp han vil gi de rettferdige. Jesaja 60 La ditt lys skinne I notatboken kan du lage en oversikt som vist nedenfor, og fylle den ut med det du finner i Jesaja 58:3 12. Hva vi skulle gjøre når vi faster Hva vi skulle unngå å gjøre når vi faster Nevn eksempler 1. I Jesaja 58:13 14 ga Herren oss prinsipper som hjelper oss til å forstå hvordan vi skal holde sabbaten hellig. Skriv ned disse prinsippene. Les L&p 59:9 14 og føy til på listen flere prinsipper for å holde sabbaten hellig. 2. For hvert prinsipp du skriver ned, kan du nevne et eksempel som viser hvordan vi kan følge dette prinsippet på sabbaten. Nevn også et eksempel som viser hvordan vi kan bryte dette prinsippet på sabbaten. 3. Skriv ned hvilke velsignelser Herren har lovet hvis vi helligholder sabbaten som forklart i Jesaja 58: Jesaja 59 Velsignelser Herren har lovet for å faste slik han har befalt. Synder og konsekvenser Eldste Boyd K. Packer har profetert: «Over hele verden vil de som nå kommer i ti-tusentall, uunngåelig strømme dit hvor familien er trygg. Her [i Kirken] vil de tilbe Faderen i Jesu Kristi navn, ved Den hellige ånds kraft, og vite at evangeliet er den store plan for lykke og forløsning.» (Se «Far og familien», Lys over Norge, juli 1994, s. 21.) Jesaja 61 Eldste Packers profeti er langt på vei den samme som vi finner i Jesaja 60. I kapittel 60 taler Jesaja om en dag da mørke vil dekke jorden, da Sion vil bli gjenoppbygget og stå frem som et klart lys, og alle nasjoner vil hedre henne og vende seg til henne for å bli ledet. Herren og hans tjenere og deres oppgave Tempelekteskap Forfremmelse i prestedømmet Håp om evig liv Tempelbegavelse Ren samvittighet Sunt legeme Misjon Sterkt vitnesbyrd Jesaja 61 er nok et kapittel som taler om de velsignelser som vil bli Guds folk til del hvis de er trofaste mot ham. I de første tre versene talte Jesaja om den oppgave han hadde når det gjaldt å løfte og velsigne Israels hus. Men oppgaven gjelder like meget Frelseren, og Jesaja representerte ganske enkelt ham overfor folket. Disse versene gjør det lettere å beskrive hvilken oppgave alle har som er kalt til å representere Frelseren. 156

164 Jesaja 61:1 3 Elendige (v. 1) Ydmyke Forbinde (v. 1) Helbrede Hevnens dag (v. 2) Den dag da Gud vil straffe de ugudelige og belønne de rettferdige. Hodepryd istedenfor aske (v. 3) Henviser til skikken med å tømme aske over hodet når man var dypt bedrøvet. Herren lovet her en vakker hodepryd, som sikter til at folket ikke lenger vil sørge. Finn opplysninger om det annet komme Les også Lære og pakter 133:45 53 og finn svarene på følgende spørsmål om det annet komme: 1. Hvordan vil Herren være kledd? 2. Hvorfor vil han være kledd slik? 3. Hva vil Herren si? 4. Hvilke følelser vil Herren ha? 5. Hva vil «de forløste (gjenløste)» si når han kommer? Forklar oppfyllelsen 1. Les Lukas 4:16 21 og forklar hva Jesus sa om Jesaja 61: Skriv om hvordan du vet at Frelseren oppfylte profetiene i disse versene, eller hvordan han fortsetter å oppfylle disse profetiene. Jesaja 62 Forløsningen av Israels hus Jesaja 64 De rettferdiges bønn Jesaja 62 forteller igjen om hvilke velsignelser som vil bli Israels hus til del på deres forløsningsdag. Disse løftene kan også gjelde for alle som har omvendt seg og samles inn til Jesus Kristus og Kirken, velsignelsene er de samme. Av Jesaja 62 lærer vi også at Jesaja og andre av Herrens tjenere ikke vil slutte å forkynne, streve, og arbeide for Herrens folk inntil alle velsignelser som er omtalt, er blitt realisert (se v. 1, 6 7, 10). Jesaja 63 Jesu Kristi annet komme Jesaja 64 er skrevet som en bønn. Bønnen gir uttrykk for et ønske om at Herren skal komme og ødelegge de ugudelige og belønne de rettferdige. Lære og pakter 133:38 45 hjelper oss til å forstå at Herrens tjenere vil oppsende denne bønnen i de siste dager. Jesaja 65 Tusenårsriket Jesaja 63 forteller hva som vil skje ved Jesu Kristi annet komme. Jesaja 63:1 9 Hevnens dag (v. 4) Dommens dag Harme (v. 5 6) Vrede 157 En av grunnene til at det Jesaja skrev er så storslagent, er at det forklarer så mye av Guds store plan og den sentrale rolle Jesus Kristus spiller som vår Frelser i denne planen. I Jesaja leser vi om begivenheter som fant sted i foruttilværelsen, men også om det som vil finne sted i tusenårsriket. Jesaja omhandler tusenårsriket. Men i vers 1 16 i Jesaja 65 avsluttet Herren sitt budskap til israelittene på Jesajas tid. Han fortalte dem at han alltid hadde vært til-

165 gjengelig for å hjelpe og forløse dem (se v. 1 2, 12), men de valgte i stedet å være ugudelige (se v. 3 4, 11). Fordi Herren elsket israelittene, lovet han at han ikke helt ville ødelegge dem (se v. 8 10). Han lovet også at han ville forsøke å gi de samme velsignelser som de hadde forkastet, til fremtidige generasjoner av israelitter og også til andre (se v ). Selv om han straffet Israel, forstår vi hvor høyt han elsker dem og alle mennesker. Lær om tusenårsriket 1. Skriv ned hva du lærer om tusenårsriket av Jesaja 65: Med utgangspunkt i det du skrev, hva tror du at du aller helst ville ønske å oppleve hvis du fikk leve under tusenårsriket? Hvorfor? Jesaja 66 Sions håp Jesaja 66 er en oppsummering av det budskap Herren har gitt gjennom Jesaja: Hvis du er trofast, vil den dag komme da du vil bli belønnet, selv om du gjennomgår forfølgelser og prøvelser i øyeblikket. Vent på Herren, og du og hele verden vil oppleve dagen da alt blir satt i rette skikk, de ugudelige blir straffet og de rettferdige belønnet. Jeremias bok Jeremias misjon begynte i ca. år 626 f.kr. Han var en av mange profeter som virket under kong Josias regjeringstid (se 2. Kongebok 22 23). Begynnelsen og slutten Under Jeremias virke beleiret babylonerne assyrerne og ble den store verdensmakt. Lederne og folket i Juda var engstelige for at Babylon også ville erobre deres lille nasjon, og for å få beskyttelse forsøkte de derfor å alliere seg med Egypt. Jeremia advarte nasjonen, ba dem omvende seg og forsøke å bli befridd av Herren i stedet for av Egypt eller noe annet land. I en rekke angrep som varte i mange år, førte babylonerne mange jøder bort fra deres lovede land og til Babylon. Blant dem som ble bortført, var profetene Daniel og Esekiel. Lehi og hans familie ble advart av Herren og bedt om å flykte fra Jerusalem for å slippe bort fra den ødeleggelse som babylonernes hær snart ville iverksette. Det er interessant å legge merke til at de messingplater Lehis familie tok med seg, inneholdt profetier av profeten Jeremia (se 1. Nephi 5:13). Jeremia fortsatte å forkynne omvendelse, men forkynnelsen hadde liten virkning på folket. Den siste kongen i Jerusalem, Sidkia, mislikte Jeremias budskap og sørget for at han ble arrestert og kastet i fengsel. Da babylonerne kom for siste gang og ødela Jerusalem og førte Sidkia bort som fange, flyktet Jeremia for livet og slo seg ned i Egypt. Forbered deg til å studere Jeremia I likhet med Jesaja var Jeremia en meget uttrykksfull forfatter som i sin undervisning ofte benyttet seg av poesi og symbolikk. I likhet med profeten Mormon i Mormons bok hadde Jeremia 158 den vanskelige oppgave med å overbringe budskap med advarsel og løfte om ødeleggelse til et folk som ganske enkelt ikke ville omvende seg og var i ferd med å bli ødelagt. Jeremia ble heftig forfulgt på grunn av sin forkynnelse. Selv om Jeremias budskap fra tid til annen synes å være dystert, taler han også om håp og om Guds kjærlighet til sitt paktsfolk. Etter at de straffedommer som Jeremia profeterte om var gått i oppfyllelse, lovet Herren at han igjen ville ha barmhjertighet med paktens barn og samle dem til seg, et mønster som Herren har fulgt frem til denne dag. Du finner mer informasjon om Jeremia og Jeremias bok i Veiledning til Skriftene, se «Jeremia». Jeremia 1 Jeremias kall Noen av Kirkens misjoner har i løpet av de siste 150 år hatt forholdsvis få konvertitt-dåp. Hvordan ville du reagere hvis du ble kalt til å reise på misjon til et sted hvor svært få mennesker ville lytte til deg og du ville bli utsatt for heftig forfølgelse, mange prøvelser og ha små utsikter til å lykkes? Hva kunne inspirere deg til å gjennomføre denne misjonen? I Jeremia 1 leser vi hva Herren fortalte Jeremia om hans misjon. Når du leser, kan du tenke over hvordan du ville føle det hvis du var i Jeremias sted. Ta deg også tid til å vurdere hva Herren har kalt deg til å gjøre, og hvilke forberedelser du trenger å gjøre for å lykkes.

166 Jeremia 1 Helliget (v. 5) Beskikket deg Jeremia 1:5 «Før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg» Profeten Joseph Smith har sagt: «Enhver som har et kall til å betjene denne verdens innbyggere, ble utpekt til denne oppgave i det store råd i himmelen før denne verden ble til.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 275.) Kjenn Skriftene Jeremia 1:4 5 Jeremia ble forutbeskikket til profet. Forutbeskikkelse er et viktig prinsipp som hjelper oss til å forstå livet i foruttilværelsen og hvordan det har sammenheng med dette liv. Les Jeremia 1:4 5, Alma 13:3, Abraham 3:22 23, og skriv hva du forstår med forutbeskikkelse. Før vi kom til jorden 1. Jeremias kall var vanskelig, men hva fikk han vite om sitt kall? (se Jeremia 1:5). 2. Hvilken virkning kan det ha hatt på Jeremia å vite at han var utvalgt før han ble født? I din egen bibel kan du skrive i margen uttalelsen av profeten Joseph Smith som du finner i avsnittet ovenfor. 3. Hvordan kan en patriarkalsk velsignelse og profetenes læresetninger hjelpe deg til å forstå hva du ble forutbeskikket til å gjøre? Løfter fra Herren Binde opp om deg (v. 17) Gjøre deg rede 1. Hvordan reagerte Jeremia på det kall han fikk av Herren? (se Jeremia 1:6). 2. Finn og fortell hva Herren sa til Jeremia i Jeremia 1:7 11, 17 19, som du tror hjalp ham så han ble mindre engstelig for å forkynne evangeliet. Hvordan kunne dette være til hjelp for en misjonær i vår egen tid som har de samme bekymringer? Jeremia 2 3 Judas synder og Jeremias budskap Jeremia 2 3 forteller hva Herren ba Jeremia si til folket etter at han ble kalt til å forkynne for dem. Mye av det Herren ba Jeremia om å si, handler om hvordan Israels barn syndet mot Herren. Jeremia 2:13 gir den beste beskrivelsen av deres problemer. Ikke bare forkastet de det levende vann (den levende Gud), men deres brønner (vannbeholdere) som symboliserte deres åndelige liv, var gjennomhullet og kunne ikke holde på vannet. Deres liv var med andre ord så fylt av synd at de ikke kunne motta Herrens velsignelser. I Jeremia 3 finner vi nok et eksempel på at Herren bruker ekteskap som et symbol på det forhold han har til sitt paktsfolk. Han sa at Israel og Juda var søstre som begge symbolsk var viet til Herren. Israel var utro mot sin ektemann (Herren), og derfor skilte han seg fra (eller forkastet) henne (se vers 8). Advarselen i Jeremia 3 er rettet til Israels «søster» Juda, som tilsynelatende ikke har lært av Israels feil. Jeremia 3 inneholder også løfter om at Herren vil ta Israel og Juda tilbake hvis de vil omvende seg og ydmyke seg for ham. Det er dette vi kaller Israels innsamling (se v ). Når Israel vender tilbake, og hvis de vil ydmyke seg og være trofaste mot sin «ekteskaps»-pakt, har Herren lovet å «helbrede» dem. Jeremia 4 6 «Vi behøver ikke omvende oss» En av de utfordringer Jeremia møtte da han forkynte for Judas folk, var at de trodde de allerede var rettferdige og ikke behøvde å omvende seg. De deltok i forskjellige former for avgudsdyrkelse, men de utførte også offerhandlinger og praktiserte andre «ytre» deler av sin sanne religion. Fordi de etterlevde deler av sin religion, betraktet de seg selv som rettferdige og hevdet at Herren ikke ville la noe skje med et rettferdig folk. 159

167 Gjennom Jeremia fortalte Herren Juda at de ikke var ham til behag, og han bekjentgjorde at de ville bli ødelagt fordi de hevdet de var rettferdige. Du vil finne eksempler på hva Jeremia sa om jødenes hyklerske religiøse praksis på denne tiden i Jeremia 4:2, 14; 5:3, 12; 6:14 15, 20. Det meste av den øvrige del av kapittel 4 6 taler om Guds straffedommer som vil ramme Juda på grunn av hennes synder. Hvis du ønsker å være sammen med din familie og nyte evig liv, må du være viet i templet. Men selv om vi er viet i templet, garanterer ikke dette oss noe sted i det celestiale rike sammen med vår himmelske Fader og vår familie. Vi må holde budene og paktene som utgjør en avgjørende del av denne viktige ordinansen, og vi må holde trofast ut til enden. Jødene på Jeremias tid trodde at de ved å delta i tempelordinanser og andre religiøse seremonier var rettferdige, uansett hva de ellers gjorde i livet. Når du leser, kan du se etter hva Jeremia definerer som ekte rettferdighet. Jeremia 7 Frelst (v. 10) Trygge, akseptable i Guds øyne Trenge inn på (v. 16) Be på vegne av en annen Jeremia 7 Jeremias tale om templet Til ørken (v. 34) Lagt øde Jeremia 7:3 4 «Herrens tempel» Jeremia fortalte ikke folket at templet var uten betydning, men folket følte at fordi de tilba i templet, var de rettferdiggjort for Gud uansett hva de ellers gjorde. Eldste Bruce R. McConkie har sagt: «Etter at vi er blitt døpt, etter at vi er blitt viet i templet og etter at vi har inngått alle disse paktene, må vi holde dem. Ethvert løfte som vi mottar, er betinget av at vi deretter er trofaste.» (Conf. Rep., okt. 1950, ) Jeremia 7:12 14 Hvor er Silo? Silo var det sted hvor tabernaklet og paktens ark befant seg i dommertiden. Da prestene og folket ble ugudelige i presten Elis dager, tillot Herren at filistrene ødela tabernaklet og erobret arken. Senere bygget israelittene i nordriket et tempel i Silo til avgudsdyrkelse som assyrerne ødela. Gjennom profeten Jeremia sa Herren at hvis folket ikke omvendte seg, ville han tillate at templet i Jerusalem ble ødelagt. Finn Silo på kartet i din egen bibel. Verdig tilstedeværelse i templet 1. Les hva Jeremia sa i Jeremia 7:1 22 om hva folket måtte gjøre for å være verdige til å komme inn i templet. 2. Hvilke krav stilles til verdighet for å gå inn i templet i dag? (Spør en av dine ledere hvis du ikke vet det.) 3. Hva sa Herren ifølge Jeremia 7:8 15, ville skje hvis folket fortsatte å gå i templet uten å være verdige? Eldste J. Ballard Washburn har sagt: «Vi kan ikke reise til [Herrens] hellige hus uverdige uten å bringe Guds dom over oss......hvis en mann som er uærlig i sitt eget liv med hensyn til sin hustru og sine barn eller sine forretninger, reiser til templet, bringer han forbannelse over sin egen sjel og trenger sårt til omvendelse.» (Lys over Norge, juli 1995, side 10.) Hva Herren virkelig ønsker 1. Judas folk utførte offerhandlinger i templet, men de var ikke lydige mot Herren i dagliglivet. Eldste J. Ballard Washburn har minnet oss om at «vi reiser til templet for å inngå pakter, men vi reiser hjem for å holde paktene vi har inngått.» (Lys over Norge, juli 1995, side 11.) Hvilke synder begikk Juda ifølge Jeremia 7:21 28? 2. Hva ønsket Herren at jødene skulle gjøre foruten å tilbe i templet? 3. Anvend dette prinsippet på nadverdsmøtet. Hva tror du Herren virkelig ønsker vi skal gjøre i tillegg til at vi er tilstede på nadverdsmøtet? (se L&p 33:12 14). Jeremia 8 Mer fordømmelse av Juda Jeremia 8 taler mer om de straffedommer som ville ramme Judas folk, og spesielt deres ugudelige ledere. I likhet med andre kapitler lærer kapittel 8 oss at et av de største problemer Juda og hennes ledere hadde, var at de trodde de ikke begikk noen synd og at de ville bli beskyttet mot sine fiender. Jeremia 9 10 Jeremia gråter og ber for Juda Noen har kalt Jeremia den «gråtende» profet på grunn av det triste budskap han overbrakte, og fordi han så sine profetier 160

168 om ødeleggelsen av Judas folk bli oppfylt. I likhet med alle Guds menn elsket Jeremia folket og forsøkte å forhindre at de ble ødelagt, men han kunne ikke la være å fortelle dem sannheten om hva som ville skje hvis de ikke omvendte seg. Jeremia 9 er et eksempel på Jeremias «gråt» over Judas ødeleggelse som nærmet seg fordi de fortsatte å tilbe og sette sin lit til avguder. Jeremia 10 slutter med en bedrøvet bønn. Hva er Herren til behag? 1. Hva er det ifølge Jeremia 9:23 24, mange mennesker «roser» seg av? 2. Hva er det Herren sier han har velbehag i? Hvordan kan dette bli vår herlighet og vårt velbehag? Jeremia Guds straffedommer Selv om det kan se ut som Jeremia gjentok sitt budskap om Guds straffedommer over Juda, inneholder hvert kapittel og hver tale et litt annerledes syn eller innspill om disse straffedommene. Jeremia 11 handler om hvor viktig det er å inngå pakter med Herren. Herren minnet Judas folk om at han inngikk spesielle pakter med dem som et folk fra den tid Moses førte dem ut av Egypt. Fordi de stadig brøt disse paktene, ville de bli straffet. Jeremia 11 slutter med en henvisning til folket i Jeremias hjemby. På grunn av det budskap han kom med, ønsket de å drepe ham. Herren sa at straffedommer spesielt ville ramme disse menneskene. Jeremia 12 forteller hvordan Herren forklarte Jeremia hvorfor de ugudelige noen ganger ser ut til å ha fremgang. Herren forsikret ham om at rettferdigheten til slutt vil ramme de ugudelige. Dessuten sa han at de rettferdige til slutt vil bli belønnet for sine gjerninger. Historien om vannflommen i Noahs dager kan lære oss at folk kan bli så ugudelig at deres synder «binder» dem (2. Nephi 26:22) slik at de ikke lenger er istand til å forandre seg. Herren utryddet folket på grunn av denne manglende evne til å forandre seg. Mormons bok taler om folk som nektet å omvende seg inntil «det for evig var for sent» (Helaman 13:38). Hovedbudskapet i Jeremia 13 er at fordi folket var så «vant til å gjøre ondt», kunne de ikke forandre sin ugudelige livsførsel, like lite som en leopard kunne fjerne sine flekker. (se Jeremia 13:23). Jeremia 14 forteller om de dype følelser Jeremia har for sitt folk når han ber inntrengende for dem. Vers 1 6 forteller om hva Jeremia lærte av Herren om hvorfor de hadde en «tørke» (hungersnød) i landet. Vers 7 9 forteller at Jeremia bønnfaller Herren om å la tørken opphøre, og i vers gir Herren sitt svar. Jeremia taler i vers 13, og Herren i vers De fire siste versene i kapittel 14 gjengir Jeremias ord, som lyder som en bønn. I Jeremia 15:1 14 finner vi Herrens bekjentgjørelse av en ødeleggelse som ville ramme Juda. Jeremia var engstelig for at han var inkludert i de straffedommer Herren beskrev. I vers fortalte han Herren hvor trofast han hadde vært. I vers fortalte Herren Jeremia at hans liv var godtatt, men at han ikke skulle forsøke å forsvare sitt folk. Jeremia 16 Håp i de siste dager Mange hundre år før Jeremias tid ba Herren inntrengende gjennom sine profeter Israels barn om å stole på ham og adlyde ham, og lovet at han ville velsigne dem med fred og fremgang. Men de valgte det tilsynelatende lettere og mer verdslige liv med avgudsdyrkelse og andre falske religioner. Herren fortsatte å gi israelittene bevis for sin makt, som f.eks. da Elijah møtte Ba als prester på Karmel-fjellet (se 1. Kongebok 18). Men folket ville fortsatt ikke følge Herren fullt og helt, hans veier syntes å være for vanskelige. Det de ikke forsto, var at hans vei er den eneste vei til fred og frelse. Dessverre kommer tiden da den eneste måte Herren kan vise folket at han er den eneste sanne, levende og allmektige Gud, er å tillate at de blir kastet ut, dit hvor de må stole på å bli befridd av sine falske guder og vite at disse gudene ikke kan frelse noen fordi de ikke har liv eller kraft. I Jeremia 16 lover Herren å bruke denne metoden. Men budskapet i Jeremia 16 er ikke fullstendig negativt. Herren lovet å ta Israel tilbake igjen i de siste dager og hjelpe dem å forstå at han er deres Gud. Israels innsamling er noe vi kan delta i idag. 161

169 Hva og hvorfor? En fremmed i Israel kommer til det land som ble forlatt av jødene da de ble ført til Babylon. Når han spør deg hva som har skjedd og hvorfor, hva vil du så fortelle ham? Du vil få hjelp ved å studere Jeremia 16: Kjenn Skriftene Jeremia 16:16 1. Les Jeremia 16:14 16 og fortell hva Herren lovet å gjøre for Israel i de siste dager. 2. Hvor imponerende ville Herrens handlinger være for dem ifølge disse samme versene? 3. Hvem tror du er «fiskere» og «jegere» i vers 16? 4. Hvorfor tror du Herren brukte uttrykkene «fiskere» og «jegere» for å beskrive hva han ville gjøre? Jeremia 17 Judas synder Jeremia Juda og pottemakeri Jeremia benyttet ofte gjenstander for å formidle sitt budskap, og i begge disse to kapitlene gjorde han det. I kapittel 18 ble Jeremia bedt om å gå til pottemakerens hus. Når en pottemaker lager en gjenstand som ikke ser slik ut som han ønsker, kaster han leiren tilbake på hjulet i en klump og gjør et nytt forsøk. Herren sa at hele folket er som leire som bearbeides av en pottemaker, og at han arbeidet på ny med Judas folk. Jeremia 19 forteller om et ferdig produkt fra pottemakerens hånd. Etter at Jeremia hadde forklart Judas synder og hva som ville skje på grunn av disse syndene, knuste han krukken. Han lærte folket at Herren ville «knuse» dem, og på samme måte som det ville være umulig å sette sammen den knuste krukken igjen og få den til å se ut som den gjorde opprinnelig, ville denne spesielle generasjon av Judas folk ikke bli gjenopprettet som et folk i sine land eller i sitt forhold til Herren. Jeremia 17 forteller at Herren og Jeremia talte om hva som førte til at Juda ikke lenger var til behag for Gud. Folket lot til å være fullstendig oppslukt av synd (se vers 1 4), ville ikke stole på Herren (vers 5 8) og holdt ikke sabbatsdagen hellig (vers 19 27). Jeremia ba for folket (vers 12 18). Jeremia 20 Jeremias vanskeligheter Jeremia 17:5 8, Holder kjød for sin arm (v. 5) Setter sin lit til dødelige menneskers styrke. Tegn et bilde Tegn et eller flere bilder som forestiller det Jeremia 17:5 8 sier om dem som stoler på Herren, og dem som ikke gjør det. Skriv en setning Bruk følgende ord for å skrive en setning som oppsummerer hva Herren underviste om i Jeremia 17:19 27 om å holde sabbatsdagen hellig: byrde, arbeid, hellig. Det meste av Jeremias bok inneholder hans profetier. Men i kapittel 20 forteller han oss litt om sitt eget liv. Vi får vite at på grunn av sine profetier, ble Jeremia satt i stokken, en treramme med hull som kunne låse hode, armer, ben og føtter til en som var anklaget eller dømt for en forbrytelse. Jeremia profeterte mot mannen som satte ham i stokken, men han sa også ting som kunne tyde på at han var litt motløs over det som skjedde. Han gjorde det Herren ønsket han skulle gjøre og sa det Herren ønsket han skulle si, men han led for sin lydighet. Av og til opplever de som følger Herren av hele sitt hjerte, slike prøvelser. Vi lærer om Jeremias edle karakter når vi leser at han ikke sluttet å forkynne, for han sa at Herrens ord var som en «brennende ild, innestengt i mine ben» (Jeremia 20:9). Jeremia bestemte seg for å fortsette å stole på Herren og forkynne ordet uten hensyn til konsekvensene. Hans mot er et forbilde for oss alle. 162

170 Hva ville du si? Jeremia hadde dårlige følelser på grunn av sine prøvelser. Han led fordi han gjorde det han visste var riktig. Skriv hva du ville si til ham i denne stund for å gi ham trøst og oppmuntring. Jeremia Profetier til to konger Jeremia forteller om profetier Jeremia fremsatte til to konger i Juda, og de er ikke skrevet i historisk rekkefølge. Kapittel 21 er til Sidkia, som var den siste konge i Juda før Babylon ødela Jerusalem og templet og førte folket i fangenskap. Kapittel 22 er til Sallum og Jojakim, som var kong Josias sønner, han som var konge da Jeremia begynte sitt virke. Så vidt vi vet, ble kong Sallum aldri konge, men det kunne han ha blitt hvis babylonerne ikke hadde ført ham i fangenskap. Budskapet til Sidkia i kapittel 21 var at ødeleggelsen av Babylon var uunngåelig. I denne profetien fantes det ikke noe «hvis». Det eneste valg Jeremia ga jødene, var å bli i Jerusalem og dø for babylonernes hånd, å forlate byen eller bli tatt til fange. Jeremia 22 ble skrevet noen år tidligere og inneholder budskapet om at befrielse fremdeles var mulig for noen av jødene hvis de ville omvende seg. Kanskje lærer rekkefølgen av de to kapitlene oss at Herrens meget strenge straffedommer kom først mange år senere og etter at de hadde hatt mange anledninger til å omvende seg. Tidligere ga Herren dem en sjanse til å bli befridd, men da folket nektet å omvende seg, ble straffedommene iverksatt. Jeremia 23 Falske profeter profeter blant folket. Han avslørte deres falske læresetninger og talte om hvordan disse falske profetene ledet folket til synd og til å tro på falske ideer. I dette kapitlet lærer vi også om noen forskjeller mellom ekte og falske profeter. President Ezra Taft Benson har sagt: «Profeten forteller det vi trenger å vite, og ikke alltid det vi ønsker å vite.» («Fourteen Fundamentals in Following the Prophet» i Brigham Young University Devotional and Fireside Speeches [1981], s. 28). Se etter hvordan denne uttalelsen passer på det Jeremia underviste om i dette kapitlet. Jeremia 22:5 8 er av stor betydning fordi Jeremia profeterte om Frelseren. Jeremia 23 Hyrder (v. 1 2) Ledere Malurt (v. 15) Bitterhet Hvordan kan du avgjøre om en profet er en falsk profet? 1. Les Jeremia 23:1 2, 9 11, 13 14, 16 27, og skriv ned hva Herren sa falske profeter sa og gjorde. 2. Velg en ting du skrev ned, og forklar hvorfor denne handlingen eller læren ville gjøre en til en falsk profet. 3. Hvorfor tror du folk følger falske profeter? 4. Hvorfor er det viktig å kjenne og følge en ekte profet? Hvordan kan du avsløre en falsk profet? (se 5. Mosebok 18:20 22, L&p 42:11 12; 46:7). Helbredelsen for falske profeter Hva sa Herren i Jeremia 23:3 8 han ville gjøre for dem som ble ført på villspor av sine ledere i Juda? (Vær oppmerksom på at denne profetien for det meste vil bli oppfylt i de siste dager.) Jeremia 24 Bare nær ved (v. 23) Nær ved Byrde (v. 36, 38) Budskap God og dårlig frukt Når vi tenker på profeter, tenker vi vanligvis på Kirkens president eller på store menn i Skriftene som har undervist om Herrens ord. Alle profeter er lærere. Men det finnes også falske profeter eller lærere som ikke underviser om sannheten. Jeremia 23 forteller oss at Herren talte om falske Jeremia 24 forteller hvordan Herren gjennom Jeremia, ved å bruke en lignelse om en kurv med gode og dårlige fikener, fortalte at noen jøder ville bli ført i fangenskap til Babylon for 163

171 sitt eget beste, og deretter ville de en gang i fremtiden bli istand til å vende tilbake til sitt hjemland. Andre ville bli gjort til skamme og bli ødelagt på grunn av sin ugudelighet. Jeremia Å forkaste profetene fører til fangenskap konge, Nebukadnesar, ville ta med seg resten av templets skatter og hellige gjenstander. Profetien gikk i oppfyllelse. I Jeremia 28 får vi høre om en mann ved navn Hananja som også hevdet å være en profet. Han profeterte at Gud i løpet av to år ville bryte Babylons åk. Jeremia sa at tiden ville vise om han hadde rett eller tok feil. Men Herren inspirerte Jeremia til å fortelle Hananja at hans profetier ikke var sanne og at han snart ville dø. Hananja døde slik Jeremia hadde sagt. Jeremia kan hva innhold og rekkefølge angår, sammenlignes med Jeremia I kapittel 25 profeterte Jeremia med stor sikkerhet at Babylon ville beseire Juda fordi de forkastet Jeremias og andre profeters ord (som f.eks. Lehi). Videre profeterte Jeremia at Juda ville tjene Babylon i sytti år, inntil et annet rike ville erobre Babylon. Resten av kapitlet handler om ødeleggelsen av andre ugudelige nasjoner. Dette kapitlet lærer oss at Gud straffer urettferdige mennesker uansett hvilken nasjon de befinner seg i eller stammer fra. Jeremia 26 forteller om noe som skjedde tidligere og bidrar til å forklare noe av historien i kapittel 25. I kapittel 26 leser vi hvordan Jeremia profeterte at folket måtte omvende seg eller bli ført i fangenskap. På grunn av hans budskap, som fremdeles åpnet for håp om befrielse på betingelse av omvendelse, ønsket Judas ledere å drepe Jeremia. Vi leser også om en profet ved navn Uria, som ble drept for å ha gitt en lignende profeti. Denne kjensgjerning medvirker til å forklare hvorfor dommen i kapittel 25 var så bestemt. Jeremia Babylons åk Hvordan kan du vite? Jeremia gir oss et eksempel på en ekte og en falsk profet. Les 5. Mosebok 18:20 22; L&p 42:11 12; 46:7; Trosartikkel 1:5, og fortell deretter hvordan vi kan vite om en person virkelig er sendt fra Gud for å forkynne. Jeremia 29 Jeremias brev til de bortførte Jeremia 29 inneholder et brev fra Jeremia til folket i Juda som var tatt til fange og bodde i Babylon. Han ba dem bygge hus, plante haver og forberede seg på å bo der og glede seg i Babylon som best de kunne. Igjen sa han at de kom til å være der i 70 år. Han lovet dem at hvis de søkte Herren av hele sitt hjerte (se v. 13; 5. Mosebok 4:26 31), ville Herren føre dem tilbake til Jerusalem. Jeremia forbannet dem som fortsatt var i Jerusalem og stolte på læresetningene til falske profeter som lovet at de straks ville bli befridd fra babylonerne. Han forbannet også en falsk profet som sendte falske budskap til jødene i Babylon. Jeremia er en historie. Etter anvisning fra Herren laget Jeremia et åk og la det over nakken. Et åk er noe man legger over nakken for å bære noe tungt. Åket symboliserte fangenskap eller slaveri. Jeremia lærte folket at Juda og hennes omkringliggende nasjoner ville være under Babylons «åk». Han advarte og sa at falske profeter kunne lære noe annet, men fangenskapet ville med sikkerhet komme. Jeremia fortalte kong Sidkia at hvis han og folket ydmykt ville underkaste seg Babylons «åk», ville de ikke bli utryddet. Som et tegn på at hans ord ville gå i oppfyllelse, profeterte han at Babylons Hvordan kunne det være til hjelp? Les Jeremia 29:11 14 og skriv hvordan dette budskapet til jødene som var fanger i Babylon fordi de ikke var trofaste, kunne brukes som et budskap om håp til noen i dag som er fanget i synd. 164

172 Jeremia 30 Herren lover hjelp Da babylonerne erobret Juda rike og tok dem til fange, undret Judas folk om Gud hadde forlatt dem og den pakt han inngikk med Abraham om å gi dem Kana ans land og om å være en velsignelse for resten av verden gjennom de sannheter og velsignelser han ga dem. De spurte også om han hadde opphevet den pakt han hadde inngått om å innsette Davids etterkommere som konger i Israel (se 2. Samuel 7:13). I Jeremia forsikrer Herren Israels barn, som var adspredt og i fangenskap, om at han ikke hadde forlatt dem eller sine pakter. Jeremia ble bedt om å skrive fremfor å uttale profetien i Jeremia Ettersom Jeremia for tiden satt i fengsel, ville det skrevne ord fortsatt gjøre det mulig for profeten å nå ut til folket. Og selv om folket ikke lyttet til Jeremia på den tid denne åpenbaringen ble gitt, ville det folk som var i fangenskap, kanskje bli mer lærevillig og kunne lese det senere hvis det ble skrevet ned. Legg også merke til at profetien er rettet til både Juda og Israel. Israel ble tatt av assyrerne mer enn 120 år før Herren ga Jeremia budskapet i dette kapitlet. Når du leser Jeremia 30, kan du se etter hva Herren sa om Judas fangenskap og hva han ville gjøre for dem hvis de ville stole på ham. Dette budskapet kunne også anvendes på en som er fanget i synd og som føler at han er tapt for Gud. Kanskje føler han at Herren også har sviktet ham. Når du leser, kan du også se etter et personlig budskap som kan hentes fra dette kapitlet. Skriv ned konsekvensene 1. Les Jeremia 30:5 7, 12 15, og fortell hva som skjedde med israelittene fordi de forsaket sin Gud og dyrket avguder. 2. Hvordan er det en likhet mellom konsekvensene for avgudsdyrkelse og konsekvensene for synd i dag? Foreta en sammenligning Les Jeremia 30:8 11, Hva er likhetspunktene mellom det Herren lovet å gjøre for Juda i fangenskap og det han kunne gjøre for å hjelpe en som er fanget i synd? Jeremia 31 er en fortsettelse av kapittel 30. Kapittel 31 inneholder store løfter om Israels innsamling, både innsamlingen til Jerusalem fra fangenskap i fordums tid og innsamlingen til Jesus Kristus og hans kirke i de siste dager fra alle verdens kanter hvor Israel var blitt adspredt. Jeremia 31 Omslutte (v. 22) Omringe Jeremia 31 Israels innsamling Jeremia 30 Gjøre til rov (v. 16) Ødelegge Haug (v. 18) Ruiner Utgå av (v. 21) Komme fra Våge sitt liv (v. 21) Forplikte seg Jeremia 30:12 13 Hvordan kan Herren hjelpe dem hvis deres sår er «ulegelige»? Joseph Smiths oversettelse av Bibelen hjelper oss til å forstå at i vers 12 skulle det stå at såret ikke er ulegelig selv om det er svært dypt. Og i vers 13 i Joseph Smiths oversettelse sier Herren igjen at Judas sår ikke var ulegelige, men at folket trodde de var det. Jeremia 30:9 Hvilken kong David skulle folket tjene? Denne «David» henviser til Messias og den konge Gud lovet skulle være en etterkommer av David. Løftet ble oppfylt da Jesus Kristus kom, og vil bli oppfylt igjen ved det annet komme. 165 Jeremia 31 Israels innsamling Hele kapittel 31 i Jeremia handler om innsamlingen av Israels hus. Israel blir samlet på to måter: fysisk og åndelig. For det enkelte medlem av Israels hus kan de to innsamlingene finne sted samtidig eller hver for seg. Fordi disse to innsamlingene ned gjennom historien har funnet sted til forskjellige tider, og også vil skje i fremtiden, kan skriftsteder om innsamlingen av Israels hus være forvirrende. Jeremia 31:1 30 gjelder avgjort den fysiske innsamling av Israels familie til deres lovede land, fra de land hvor de var adspredt og i fangenskap. Men disse versene kan også anvendes på dem som blir åndelig innsamlet til Herren og hans kirke. Jeremia 31:31 34 synes spesielt å gjelde den åndelige innsamling (se L&p 45:56). Jeremia 31:9 «Efra im er min førstefødte» Efraim var egentlig ikke Israels førstefødte ettersom han var Jakobs sønnesønn, sønn av Josef som mottok fødselsretten fra sin far Jakob, eller Israel (se 1. Mosebok 48 49). Henvisningen i Jeremia 31:9 til Efraim som den førstefødte forteller at han var arving til fødselsretten.

173 Jeremia 31:31 34 Den «nye pakt» Eldste Dallin H. Oaks har gitt følgende forklaring av den «nye pakt»: «Den nye pakt... var den pakt vi finner i Mormons bok og i tidligere bud [se L&p 84:57]... Disse tidligere bud må ha vært Herrens tidligere åpenbaringer slik vi finner dem i Bibelen (Det gamle og nye testamente) og i de åpenbaringer i nyere tid som allerede var gitt til de hellige... Den pakt som er beskrevet i Skriftene og som er blitt ny ved at den er blitt fornyet og bekreftet i disse siste dager, henviser til vårt paktsforhold til Jesus Kristus, og omfatter fylden av evangeliet... Den nye pakt som består av Mormons bok og de tidligere bud, er det sentrale løfte i evangeliet og er rotfestet i Jesu Kristi forsoning og oppstandelse som gir oss en forsikring om udødelighet og mulighet til evig liv hvis vi vil omvende oss fra våre synder og inngå og holde evangeliets pakt med vår Frelser. På denne måten og gjennom hans nåde kan vi realisere det store løfte om at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser (Trosartikkel 1:3).» (Dallin H. Oaks: «Another Testament of Jesus Christ» [CES fireside address, 6. juni 1993], 4 5.) Illustrer en idé Tegn et bilde eller lag et eller annet slags diagram som forestiller en idé du har lest om i Jeremia 31:1 30. Skriv en kort forklaring av bildet eller diagrammet. I Jeremia 33 finner vi noen spesielle løfter angående Jerusalem som ennå ikke er helt oppfylt. Kapittel 33 taler om en stor dag med fred i Jerusalem da alle folk som bor der, vil tilbe Herren. Denne profetien er ennå ikke blitt oppfylt, men Jeremia sa den ville bli det i de dager da «spiren» (Jesus Kristus) regjerer som konge på Davids trone (se v ). Med andre ord vil det aldri bli fullstendig fred og trygghet i Jerusalem før alle hennes innbyggere aksepterer Jesus Kristus som sin konge. Jeremia 33 Fred i Jerusalem Hva lærer du om Jesus Kristus? Les Jeremia 33: I disse versene står det at en eller annen gang i fremtiden vil Israel ikke «mangle» (eller trenge) en mann til å sitte å regjere på Davids trone, og heller ikke vil de «mangle» menn til å utføre offerhandlinger. På hvilke måter oppfyller Jesus Kristus i all evighet oppgaven som konge, prest og offer for sitt folk? (se Luk. 1:32 33, Joh 18:36 37, Heb 2:17, 7:11, 22 27; 8:1 6, 9:11 15, 10:10 17, 3. Nephi 9:19 20). Beskriv forskjellen 1. Når inngikk Herren den gamle pakt med Israels hus ifølge Jeremia 31:31 34? 2. Beskriv hvordan og hvorfor den nye pakt er forskjellig fra den gamle pakt. Jeremia 34 Sidkia og jødene blir fordømt Jeremia 32 Jeremia kjøper jord Jeremia 34 inneholder profetier som Jeremia fremsatte om hva som ville skje med kong Sidkia, og også hva som ville skje med Judas folk. I Jeremia 34 fordømte Herren spesielt Judas folk for å ha slaver og tjenere som var jøder, og for å bryte det bud som var gitt i Moseloven om å sette alle tjenere og slaver fri hvert syvende år. Jeremia 32 forteller at for å undervise Israels barn på en effektiv måte om at de ville bli samlet og komme tilbake til sine lovede land, selv etter at babylonerne var ødelagt, befalte Herren den fengslede Jeremia å kjøpe jord. Deretter ba han ham om å oppbevare dokumentet på et trygt sted som bevis for denne profetien. Fordi babylonerne hadde makten, virket dette nesten umulig, men for Gud er ikke noe umulig (se vers 27). Det er viktig å huske at for oss dødelige kan mange ting se umulig ut, men på en allmektig Gud passer disse ord: «Skulle noen ting være for vanskelig for meg?» (Jeremia 32:27). 166 Jeremia 35 Rekabittene Jeremia 35 forteller om begivenheter som faktisk fant sted flere år før dem vi leser om i tidligere kapitler. Vi vet det

174 fordi Jojakim (som er nevnt i vers 1) var konge før Sidkia (nevnt i kap ). Slike «tilbakeblikk» forekommer flere steder i Jeremias bok. I Jeremia 35 får vi høre om en gruppe mennesker som kalles rekabitter. De bodde i telt utenfor byene og slo seg aldri ned på et sted. Rekabittene fulgte bestemte tradisjoner som deres gruppeleder ga dem. Disse tradisjonene utgjorde ikke en del av deres religion, men de fulgte reglene og tradisjonene svært samvittighetsfullt. Herren brukte disse menneskene til anskuelsesundervisning. Det de skulle lære, var følgende: Rekabittene holder trofast mennesketradisjoner, men Judas folk greier ikke å holde budene fra en levende Gud, bud som det er knyttet reelle og evige velsignelser til. Herren lovet å velsigne rekabittene for deres oppriktighet og trofasthet. Jeremia 36 Skriveren Baruk I Jeremia 36 leser vi at Herren ba Jeremia om å skrive ned alle de profetier han fremsatte mot Israel, Juda og andre nasjoner. Fordi Jeremia satt i fengsel, skrev en skriver ved navn Baruk ned alle Jeremias profetier og leste dem deretter opp fra tempeltrappen. Noen av kongens menn hørte profetiene, fikk tak i Skriftene og leste dem for kongen. Kongen befalte at Skriftene skulle brennes, han forsøkte å få Jeremia og Baruk drept, men Herren skjulte dem. Jeremia fremsatte enda en profeti og sendte den til kongen. Profetien gikk ut på at ingen etterkommer av Jojakim skulle bli konge, en profeti som gikk i oppfyllelse. Jeremia Babylon erobrer Juda Jeremia er overveiende historisk. Disse kapitlene forteller kort historien om Jeremia da Juda ble ødelagt av Babylon og mange ble ført i fangenskap. Jeremia 37 forteller om at den egyptiske hær marsjerte mot Juda på den tid babylonerne (i disse kapitlene av og til kalt kaldeerne) erobret landet Juda. Da babylonerne hørte at Egypt kom, trakk de seg tilbake en stund. Denne tilbaketrekningen ga Juda det falske håp at Egypt ville redde dem. Jeremia fortalte Sidkia at det ikke ville skje. På grunn av denne profetien ble Jeremia kastet i et fangehull. Senere ble han løslatt av Sidkia, men han var fremdeles i arrest. Jeremia 38 forteller at Jerusalems ledere trodde de kunne holde stand mot babylonerne. De likte ikke Jeremias stadige budskap om at de frivillig skulle la seg føre til Babylon, så ville alt bli vel. Spesielt trodde de dette budskapet var skadelig for soldatenes kampmoral, og derfor kastet de Jeremia i et fangehull som var verre enn det første. En etiopisk evnukk ved navn Ebed-Melek sørget for at Jeremia ble hentet opp av fangehullet, og Jeremia sto nok en gang frem for Sidkia. Han minnet kongen om at hvis han var lydig, ville alt bli vel. Men kongen ga ikke akt på dette rådet. Jeremia 39 forteller om ødeleggelsen av Jerusalem, at kong Sidkia blir tatt til fange, at Sidkias sønner blir drept mens Sidkia ser på, og forteller om den tortur Sidkia blir utsatt for da de babylonske erobrere stakk ut øynene på ham. I Mormons bok leser vi at en av Sidkias sønner ble reddet. Den gruppen som reddet ham, reiste til den vestlige halvkule og er i Mormons bok allment kjent som Zarahemlas folk (se Omni 1:14 19, Helaman 8:21). Babylonerne behandlet Jeremia godt. Helt til slutt i kapittel 39 lovet Herren å velsigne Ebed-Melek for den vennlighet han hadde vist Jeremia. Jeremia 40 forteller at babylonerne satte Jeremia helt fri. De foreslo at han skulle slå seg ned sammen med Gedalja, som de utpekte til å styre landet, og det gjorde Jeremia. Jøder fra de omkringliggende land begynte å samle seg i Mispa, hvor Gedalja bodde. En mann ved navn Johanan fant ut at noen jøder planla å drepe Gedalja, men Gedalja ville ikke la Johanan foreta seg noe for å kullkaste planen. Jeremia 41 forteller om en mann ved navn Ismael som drepte Gedalja. Ismael og hans menn drepte også alle som bodde sammen med Gedalja, enten de var jøder eller babylonere. Johanan organiserte en hær og angrep Ismaels menn, drepte mange, tok flere til fange og befridde fanger som ble tatt under angrepet på Gedalja. Da de var engstelige for hvordan babylonerne ville reagere overfor jødene på grunn av det som hadde skjedd, flyttet alle jødene fra Mispa til et område like ved Betlehem som ble kalt Kimham. Derfra hadde de til hensikt å søke trygghet i Egypt. I Jeremia 42 får vi høre at Jeremia var med i den gruppen som flyttet til Kimham. Johanan gikk til Jeremia og spurte om han ville adspørre Herren om deres planer om å reise til Egypt, og de lovet at det Herren sa, ville de gjøre. Jeremia sa de ikke skulle dra til Egypt. Han sa at hvis de ble i landet Juda, ville Herren beskytte dem, men hvis de dro til Egypt, ville de dø ved sverdet, ved hungersnød eller i en annen ulykke. Jeremia 43 forteller at Johanan og de andre stolte lederne i denne gruppen av jøder ikke trodde på Jeremias råd. De dro likevel til Egypt og tok Jeremia med seg som fange. Da de kom frem, profeterte Jeremia at babylonernes konge, Nebukadnesar, kom til å erobre Egypt også. 167

175 I Jeremia 44 leser vi at Jeremia fortalte jødene at de ville bli ødelagt i Egypt fordi de fortsatte å praktisere former for avgudsdyrkelse og fordi de ikke ville være lydige mot Herren. Bare noen få ville overleve og vende tilbake til Juda som et vitnesbyrd om at Herrens ord var gått i oppfyllelse. Denne profetien ble også oppfylt blant en annen gruppe jøder som kunne ha mottatt velsignelser fra Herrens hånd hvis de hadde lyttet til hans profet. Men i stedet stolte de på sin egen dømmekraft. Kanskje er hensikten med alle disse budskap om ødeleggelse å lære oss, og spesielt Israels hus, at ikke bare vil Herren gi straff for sitt folks ugudelighet, men han vil også gi straff for ugudelighet blant alle folk, uansett hvilken nasjon de tilhører. De gode nyheter for Israel er at selv om Herren vil ødelegge alle disse andre nasjonene, lovet han å bevare sitt folk og ikke ødelegge dem fullstendig (se Jeremia 46:27 28). Disse budskap om ødeleggelse er også et bilde på ødeleggelsen av de ugudelige i de siste dager. Jeremia 45 De rettferdige blir også prøvet Jeremia 52 Det siste Jeremia skrev Jeremia 45 er en åpenbaring til Baruk, skriveren som skrev Jeremias åpenbaringer og leste dem fra tempeltrappen i kong Jojakims dager. Øyensynlig hadde Baruk håpet at Herren ville ta bort hans prøvelser og vanskeligheter fordi han utførte Herrens arbeid, men Herren ga ham ikke noe løfte om å bli befridd fra prøvelser, bare at han ikke ville dø i den nærmeste fremtid. Også vi skulle huske at vi ikke kan forvente at Herren vil fjerne trengsler, forfølgelser og andre vanskelige opplevelser bare fordi vi lever rettferdig. I likhet med dem som har vært sannferdige og trofaste mot Herren helt siden tidenes begynnelse, må vi være trofaste både i gode og vanskelige tider. Jeremia Nasjoner blir ødelagt Jeremia gjengir profetier om ødeleggelsen av flere nasjoner som grenset til Israel, og hvorfor hver av dem ville bli ødelagt. Jeremia profeterte at Egypt (se Jeremia 46), Filisterland (se Jeremia 47), Moab (se Jeremia 48), Ammon (se Jeremia 49:1 6), Edom (se Jeremia 49:7 22), Damaskus (se Jeremia 49:23 27), Kedar (se Jeremia 49:28 29), Hasor (se Jeremia 49:30 37), Elam (se Jeremia 49:34 39) og Babylon (se Jeremia 50 51) alle ville bli ødelagt. Jeremia 52 er en passende slutt på Jeremias bok. Kapittel 52 gir en beretning om da Babylon erobret Judas hovedstad Jerusalem og enten drepte eller tok en hel del av Judas innbyggere til fange. Skriv begivenhetene i riktig rekkefølge Jeremia 52 forteller om begivenheter i forbindelse med Jerusalems fall. Tenk nærmere over følgende hendelser, og bruk det du leser om i dette kapitlet til å sette dem i riktig rekkefølge: Kong Sidkia får øynene stukket ut, Nebukadnesar beleirer byen, mange tusen jøder blir tatt til fange, templet blir ødelagt, Jerusalems murer blir ødelagt. Etter hver begivenhet skriver du i hvilket vers denne begivenheten er beskrevet. Skriv en forklaring Skriv et brev til Judas folk som var fanger i Babylon. Forklar hvorfor deres by ble ødelagt og hvorfor de var i fangenskap. Nevn minst to gode grunner til at jødene var blitt ødelagt og ført i fangenskap, og oppgi en henvisning for hvert svar. 168

176 Klagesangene Ordet klagesang betyr å gråte med stor sorg. Ifølge jødenes tradisjon skrev de en klagesang til nære slektninger og venner som døde. Denne lille boken inneholder Jeremias klagesang, skrevet i poetisk form, over Jerusalem, templet og Judas folk. Når du leser, kan du se etter følgende punkter: Vi kan ikke synde uten at det har konsekvenser. Klagesangene 1 Helligdom (v. 10) Tempel Foraktet (v. 11) Verdiløs Det er ofte lettere å lytte til falske profeter til de ekte. Det er tåpelig å tro at verdens makt kan hjelpe deg til å unnslippe Guds straff. Syndere som blir straffet, synes ofte Gud er urettferdig. Ekte anger følger vanligvis først etter en viss mengde lidelse. Håp kommer ved å erkjenne våre synder. På grunn av Guds kjærlighet og barmhjertighet er det en tid for tilgivelse og fornyelse for alle som omvender seg. Hvorfor? I Klagesangene 1:1 11 er Jeremia talerør for seg selv. I vers er han talerør for hele Judas land. Velg fire uttrykk fra Jeremias ord (v. 1 11) som du tror forklarer hvorfor han «klaget». Klagesangene 2 4 Hvorfor Juda ble straffet Klagesangene 1 Syndens konsekvenser Eldste Theodore M. Burton har sagt: «Skriftene og den undervisning vi mottar fra våre åndelige ledere, lærer oss hvordan vi skal unngå den hjertesorg som synd alltid medfører.» (I Conf. Rep., okt. 1985, 81, eller Ensign nov. 1985, 64.) Klagesangene 1, så vel som alle de andre kapitlene i Klagesangene, nevner eksempler på den hjertesorg eldste Burton snakket om. Inderlig sorg og anger utgjør den del av synden som vi ofte ikke ser eller tenker over når vi blir fristet til å gjøre noe galt. Når du leser, kan du tenke over hvordan denne teksten i kapittel 1 kan sammenlignes med ordene til folk som har sløst bort sin tid på jorden og nå befinner seg i åndeverdenen og må ta de evige konsekvenser av de dårlige valg de gjorde her på jorden. 169 Klagesangene 2 4 er et uttrykk for bedrøvelse for det som skjedde med Judas folk. Klagesangene 2 sier klart og tydelig at Herren straffet sitt folk på grunn av deres synder og til deres eget beste. Klagesangene 3 inneholder uttalelser fra et folk som føler seg forlatt av Herren, men fortsatt stoler på og finner håp i den tanke at han ikke for alltid har forlatt dem. Klagesangene 4 gjengir Jeremias sorg når han sammenligner den måten Israel levde på da de var et rettferdig folk, med hvordan de var blitt etter babylonernes erobring. Klagesangene 5 Jeremias inderlige bønn Når du synder, ikke lenger er ledsaget av Den hellige ånd, og føler den fortvilelse som skyldes syndens konsekvenser og adskillelse fra Herren, har du i virkeligheten bare to valg. Det ene du kan velge er å dekke over dine synder. Vanligvis dekker vi over våre synder ved å klandre andre, unnskylde oss og fraskrive oss ansvar, eller ved å være uærlige og nekte for at vi har gjort noe galt. Det andre vi kan velge er å ydmyke oss, omvende oss og begynne å bli forsonet med Herren. Klagesangene 5 inneholder en klagesang i ydmykhet. I denne klagesangen som ligner på en bønn, taler Jeremia for dem som forsto sine synder og ønsket å bli tilgitt.

177 Klagesangene 5 Krenket (v. 11) Misbrukt (begått overgrep mot) Hva kan du gjøre? Les og tenk nærmere over Trosartikkel 1:2. Det er selvfølgelig forskjell mellom å bli straffet for våre synder og å lide som en følge av andre menneskers synder. Hva kan du gjøre hvis du befinner deg i den situasjon som er beskrevet i vers 7, og hvordan kan den lære som er forklart i Trosartikkel 1:2, være til hjelp for deg? Hvordan kan du vite? Skriv ned ord og uttrykk fra Klagesangene 5 som forteller at folket virkelig angret det de hadde gjort. Forklar hvorfor du valgte hvert enkelt ord og uttrykk. Esekiels bok En profet i fangenskap Babylonerne angrep Juda ved tre viktige anledninger. Den andre fant sted ca. år 597 f. Kr. Esekiel var blant dem som ble ført som fange til Babylon. Omtrent 5 år senere ble han også kalt til å være profet for jødene som var i fangenskap. Han forsøkte å hjelpe folket til å lære av sine feil. Vekteren på tårnet Mens Jeremia ropte omvendelse i Jerusalem, arbeidet Esekiel med folk som var fanger i Babylon. Jeremia forsøkte å redde folket fra å bli ødelagt, mens Esekiel forsøkte å hjelpe sitt folk til å forstå at deres fangenskap var en følge av deres ugudelighet. Begge profetene forkynte at det var grunn til håp i fremtiden når folket vendte seg til Herren. Esekiel skulle være en vekter på tårnet, et kall som vil bli behandlet i kapittel 33. Storhavet (Middelhavet) Jerusalem Rødehavet Jeremia 590 f.kr. Babylon Esekiel Forbered deg til å studere Esekiel Hvis vi skulle velge et hovedtema for Esekiels bok, kunne det bli at til slutt skal alle mennesker vite at Herren er Gud. Dette prinsipp som kommer til uttrykk når han skriver: «da skal de kjenne at jeg er Herren», forekommer over 65 ganger i Esekiel. Følgende oversikt viser seks hovedtemaer i Esekiels bok: 1. Esekiel kalles til profet (se Esekiel 1 3) Den persiske gulf 2. Profetier som fordømmer folkets synder i Israels land, og spesielt i Jerusalem (se Esekiel 4 11, 20 24) 3. Profetier som kaller jødene i Babylon til omvendelse (se Esekiel 12 19) 4. Profetier om ødeleggelsen av de landene som grenset til Israel og som var deres fiender (se Esekiel 25 32) 5. Profetier om Israels innsamling og andre begivenheter som en forberedelse til det annet komme (se Esekiel 33 39). 6. En beskrivelse av Esekiels syn om et tempel som bygges i Jerusalem en eller annen gang i fremtiden (se Esekiel 40 48). Du finner mer informasjon om Esekiels bok i Veiledning til Skriftene, under «Esekiel». Esekiel 1 Esekiels syn om Guds herlighet Etter en kort innledning gir Esekiel 1 en beskrivelse av Esekiels syn om Gud og hans herlighet. Fordi Guds herlighet og himmelen er meget vanskelig å beskrive i et jordisk språk, benytter profeter ofte symbolske uttrykk og bilder for å beskrive hva de så. Noen har forsøkt å forklare hva symbolene skal forestille, men profeten Joseph Smith har sagt: «Hver gang Gud gir et syn om et billede, et dyr eller en avbildning av noe slag, da anser han seg også som ansvarlig for å gi en åpenbaring om eller en forklaring på hva det betyr, ellers er vi ikke ansvarlig for hva vi tror om det. Vær ikke redd for å bli fordømt fordi dere ikke vet hva et syn eller en billedlig fremstilling betyr, hvis Gud ikke har gitt en åpenbaring om eller en forklaring på emnet.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 219). 170

178 Selv om vi ikke fullt ut forstår hva det Esekiel så betydde, kan hans dramatiske beskrivelse likevel gi oss en følelse av hvor utrolig synet var og hvor stor Guds herlighet virkelig er. Esekiel 2 3 begynner med å fortelle hva Gud sa til Esekiel som ledd i hans syn om Guds herlighet (se Esekiel 1). Disse kapitlene inneholder på sett og vis hans «misjonskall». Når du leser om hvordan Herren beskriver Esekiels misjon og det folk han blir kalt til å undervise, kan du tenke over hvordan Guds profet kaller en misjonær i dag. Esekiel 2 Esekiel 2 3 Esekiel blir kalt til å tjene en bokrull, 2:9 10, 3:1 3), en diamant (3:9), vekter (3:17 21), en refser (3:26). eller Tegn minst fire bilder i notatboken din som fremstiller de tanker som er nevnt ovenfor. En vanskelig misjon 1. Gransk Esekiel 2 3 og skriv ned hvorfor du tror Esekiel hadde en vanskelig misjon. Ved siden av hver enkelt begrunnelse henviser du til et vers som støtter din idé. 2. Skriv ned hva Herren sa i Esekiel 2 3 om hvordan Esekiels misjon ville arte seg, og hva som oppmuntret Esekiel til å fullføre sin misjon. Vekteren 1. Les Esekiel 3:17 21 og beskriv en vekters kall. 2. Nevn en «vekter» i Kirken i dag, og forklar hvorfor du valgte denne personen. 3. Hva lærer Esekiel 3:17 21 oss om viktigheten av å ivareta våre kall? Du kan sette en krysshenvisning mellom disse versene og Jakobs bok 1:19. Nesler og torner (v. 6) Stikkende ugress (symboliserer de vanskeligheter folket kunne komme til å gi Esekiel når han skulle formidle sitt budskap) Skorpioner (v. 6) Giftige skapninger (symboliserer de ugudelige menneskene Esekiel skulle forkynne for). Forferdet (v. 6) Redd Esekiel 2:9 10, 3:1 3 Herren ba Esekiel om å spise en bokrull Beskrivelsen av Esekiel som spiser en bokrull, symboliserer hans kall til å undervise i Herrens ord ved bokstavelig å gjøre Guds ord til en del av seg selv. Johannes åpenbaring forteller om en gang apostelen Johannes opplevde noe lignende (se Åp. 10). Esekiel 3 Harmfull (v. 14) Sint, vred Vekter (v. 17) En mann som står på bymuren for å vokte på fiender og advare folket i byen. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd (v. 18, 20) Du vil bli holdt ansvarlig for hans synder Esekiel 4 5 Profetier om Jerusalems ødeleggelse Utfør to av følgende tre aktiviteter (A C) når du studerer Esekiel 2 3. Foreta en oppsummering av Esekiels misjon For å oppsummere Esekiels misjon kan du forklare hva følgende ord og uttrykk betyr: «barna med de frekke ansikter» (Esekiel 2:4, se også 3:7), nesler, torner og skorpioner, 2:6), Som hos Jeremia lot Herren Esekiel bruke gjenstander og fysiske symboler for å undervise folket på en måte det var større sannsynlighet for at de ville legge merke til og huske. Esekiel 4 5 forteller om symboler Herren ba Esekiel bruke for å illustrere israelittenes ugudelighet og Jerusalems ødeleggelse. 171

179 Esekiel 6 7 inneholder Herrens mektige budskap om hva som ville skje i landet Israel når de ble erobret av Babylon. Esekiel ble ført til Babylon før Jerusalem falt og ble helt ødelagt, så han omtaler dette som fremtid. I profetiene i kapittel 6 7 fordømte Herren spesielt Israels avgudsdyrkelse og sa at Jerusalem ville bli ødelagt, slik at jødene ville «kjenne at jeg er Herren» (6:14). De som overlevde, ville kunne bære vitnesbyrd om at Gud virkelig er den levende Gud og at hans ord ble oppfylt. Esekiel 8 11 inneholder en beretning om et syn Herren ga Esekiel. Esekiel var en av mange jøder som ble ført i fangenskap under babylonernes tidligere angrep på Juda. Dette synet hjalp de bortførte (folk som var i fangenskap i Babylon) så de lettere kunne forstå hva som skjedde i Jerusalem og hvorfor det skjedde. Esekiel 8 forteller om ugudeligheten til folket i Jerusalem, også blant deres religiøse ledere. Esekiel 9 forteller at Herren ber en engel «sette merke» på de rettferdige for å beskytte dem mot ødeleggelse (som under påskehøytiden i Egypt). Esekiel 10 gjør det klart at Herren tillot at Jerusalem ble ødelagt. Esekiel 11 gir håp til fremtidige generasjoner ved å profetere at Herren ville samle sitt folk tilbake til deres lovede land og fornye deres paktsforhold. Esekiel 6 7 Synd og ødeleggelse Esekiel 8 11 Hvorfor Jerusalem ble erobret Forklar uttrykkene Les Esekiel 11:19 og fortell hva du tror forskjellen er mellom en person som har et «stenhjerte, og en person som har en «ny ånd» og et «kjødhjerte». Esekiel Hvorfor fangenskap? Esekiel inneholder Herrens åpenbaring til Esekiel om at babylonerne ville angripe Jerusalem flere ganger og at flere jøder ville bli tatt til fange. Herren åpenbarte også hvorfor dette ville skje, og ba Esekiel forkynne omvendelse til dem som var i fangenskap. Esekiel 12 forsikrer jødene om at flere ville bli tatt til fange. Esekiel 13 forteller at Herren fordømte falske profeter som angivelig talte i hans navn, og også andre som på forskjellige måter førte folket bort fra ham. Esekiel 14 forteller at jødenes ledere kom til Esekiel for å søke råd. Herren fortalte dem at han ikke ville gi dem råd før de sluttet å søke svar hos avguder i tillegg. Han understreket at hver enkelt må være rettferdig for å kunne utholde de kommende straffedommer, og at de ikke kunne stole på sine lederes rettferdighet. I Esekiel 15 finner vi en sammenligning mellom Israels barn og et brent vintre, som ikke duger til noe. Mange andre steder i Skriftene sammenlignet Herren Israels barn med et vintre eller en vingård (se Jesaja 5, Jakobs bok 5). I Esekiel 16, som mange andre steder i Det gamle testamente, finner vi en sammenligning mellom Herrens forhold til Israel og ekteskapspakten. Kapittel 16 behandler meget detaljert hvordan Israel (Jerusalem) var utro mot sin «ektemann», og hvorfor hun fortjente å bli straffet. I Esekiel 17 finner vi en lignelse Herren åpenbarte til Esekiel som lærte folket at de ikke skulle forsøke å bli befridd fra Egypt mens de var i trelldom, men heller underkaste seg babylonerne, og til slutt ville Herren forløse dem. Innsamlingen 1. Finn ordene «vil jeg» og «jeg vil» i Esekiel 11:16 20 slik at du lettere kan sette opp en liste over hva Herren sa han ville gjøre for sitt paktsfolk. 2. Hvordan er du en del av det som er omtalt i disse versene, eller hvordan oppfyller Herren disse løftene i dag? 172

180 Esekiel 18 Ansvar for synd Finn viktige prinsipper Les Esekiel 18:19 32 og finn ut hva Herren forkynte om synd, omvendelse, om å holde ut til enden og hvordan han ser på dem som synder. Skriv ned minst fire setninger som gir en oppsummering av de prinsipper disse versene underviser om. På hvilke måter er du lik eller ulik dine foreldre? Hvorfor? Det er riktig at noen ganger blir de «uskyldige tvunget til å lide for de skyldiges synder» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 24). Men enkelte mennesker fortsetter å klandre sine foreldre eller andre for noe de er istand til å forandre. Israels barn mente deres straff var et resultat av deres fedres synder, og det var meget vanlig å si at de led for sine foreldres synder, slik vi ser av Esekiel 18:2. Deres ordtak var delvis sant. Fedrene hadde ikke gitt sine barn skikkelig opplæring i Herrens veier og hadde heller ikke skapt et miljø hvor det var større sannsynlighet for at barna deres ville vokse opp i trofasthet mot Guds lover. Til enhver generasjon sender Herren profeter for å undervise i sannheten og lære folket hvordan de skal omvende seg. Hver generasjon har anledning til å velge om de vil lytte og adlyde profetenes ord, eller følge sine foreldres tradisjoner. I dette kapitlet underviste Herren klart og tydelig om denne siden av prinsippet handlefrihet. Esekiel 18 Eter ikke på fjellene (v. 6, 11, 15) Deltok i avgudsdyrkelse Krenker (v. 6, 11, 15) Begår umoral med Nærmer seg (v. 6) Ha seksuell omgang med Rett (v. 25, 29) Rettferdig Esekiel Ledere som ikke vil lytte Esekiel henvender seg spesielt til og handler om jødenes ledere. I kapittel 19 brukte Herren to lignelser for å vise at ledere med stort potensial gikk glipp av velsignelser på grunn av sin tåpelige oppførsel. Kapittel 20 forteller om hvordan noen av jødenes ledere i Babylon (hvor Esekiel bodde i fangenskap) ønsket å bli undervist av Herren gjennom Esekiel. Herren ba dem omvende seg, og ikke søke Herren samtidig som de også søkte å motta åpenbaring fra andre guder. I Esekiel 20:33 44 lovet Herren at han ville gi en fremtidig generasjon av israelitter en ny anledning til å bli ledet ut av trelldom og kjenne at han er deres Herre og Gud, slik han gjorde da han opprinnelig ledet Israels barn ut av Egypt. Men denne gang lovet han at han ville samle Israel inn fra alle nasjoner hvor de var adspredt. De enestående begivenheter som er nevnt i forbindelse med innsamlingen i disse versene, ble bare delvis oppfylt i fordums tid. Den fullstendige oppfyllelsen vil finne sted i de siste dager da Israels barn vil bli samlet i den sanne kirke, blir renset fra synd og tjener Herren på hans «hellige berg» (i templet). Da vil de virkelig forstå hvem de er og hvem som er deres Herre og Gud (se v. 42, 44). Anvend Skriftene Hvordan kunne du bruke Esekiel 18:1 18 for å hjelpe en som bor i et hjem hvor han eller hun ikke oppmuntres til rettferdige handlinger? Du kan sette en krysshenvisning mellom disse versene og Trosartikkel 1:2. Esekiel 20:37 «Jeg vil la dere gå forbi under hyrdestaven» Hyrdestaven i Esekiel 20:37 og uttrykket «gå forbi under hyrdestaven» slik det står i Esekiel 20:37, betyr å komme under hyrdens omsorg, eller som nevnt hos Esekiel, «inn i paktens bånd». Noen har antydet at å gå forbi under hyrdestaven også kan sikte til måten hyrdene tellet tiende av sin hjord ved at de merket hvert tiende dyr med en stav og viet det til Herren. 173

181 Foreta en oppsummering ved å bruke nøkkeluttrykk. Esekiel 20:33 44 forteller at Herren vil samle Israel og at de vil vende sine hjerter til ham. Skriv budskapet i disse versene ved å forklare følgende nøkkeluttrykk med dine egne ord: sterk hånd (v. 33), samle (v. 34), ansikt til ansikt (v. 35), vanhellige (v. 39), mitt hellige berg (v. 40), hellighet (v. 41), komme i hu (v. 43), kjenne (v. 38, 42, 44). Esekiel Ugudelighet fører til ødeleggelse Esekiel Straffen over andre nasjoner I likhet med profetene Jesaja og Jeremia fordømte Esekiel først israelittene og deretter ugudeligheten blant omkringliggende nasjoner, og profeterte om deres ødeleggelse. Esekiel inneholder profetier om disse nasjonene: ammonittene, moabittene, edomittene og filistrene (se Esekiel 25), Tyrus og Sidon (Esekiel 26 28), og Egypt (Esekiel 29 32). Profetert ødeleggelse av landområder I Esekiel fortsatte Herren å forklare hvorfor Jerusalem ville bli ødelagt. Esekiel 21 forklarer at i denne ødeleggelsen ville også noen av de rettferdige lide. Denne lidelsen som enkelte mennesker kanskje synes er urettferdig, skjer fordi Herren respekterer sine barns handlefrihet. De rettferdige kan også måtte lide under noen av straffedommene i de siste dager, men Herren har lovet en stor og evig belønning til dem som gjør det (se L&p 58:2). En annen interessant profeti i kapittel 21 finner vi i vers 25 27, hvor Esekiel sier Herren vil fjerne Judas konge, og at det ikke ville komme noen ny før han som regjerer «som retten tilhører», dvs. Jesus Kristus (v. 27). Etter at jødene var i fangenskap i Babylon har de ikke gjenopprettet sitt rike. Deres eneste konge i fremtiden vil være Jesus Kristus. Esekiel 22 behandler alle de mange synder som var årsaken til at Jerusalem ble ødelagt. Når vi ser på hvilke synder som var årsak til at Herren tillot at de ble ødelagt, kan vi lettere forstå hva som er til anstøt i hans øyne. Esekiel 23 er nok et kapittel hvor Herren kaller landene Israel (Samaria) og Juda (Jerusalem) for kvinner som valgte å være skjøger. Sammenligningen viser oss hvilke sterke følelser Herren har når hans paktsfolk tilber andre guder. Esekiel 24 forteller at Herren brukte lignelsen med en kokende kjøttgryte for å beskrive hvordan jødene ble «kokt» av babylonerne. Kapittel 24 forteller også om at Esekiels hustru dør. Herren ba Esekiel om ikke å sørge over henne som et tegn til jødene om at de ikke skulle sørge over ødeleggelsen av Jerusalem og Juda rike, for på grunn av Judas store ugudelighet, var dette en fortjent og rettferdig straff. Egypt Filistia Tyrus Esekiel 33 Sidon Moab Edom Vektere på tårnet Ammon Kana an Hvorfor er foreldre og ledere på alle plan i Kirkens organisasjon så opptatt av å undervise folk og oppmuntre dem til å omvende seg? 174

182 Ned gjennom historien har folket måttet beskytte seg mot angrep fra nabostammer eller -nasjoner. Som et ledd i sin plan for å beskytte seg bygget de tårn på murene som omga deres byer, og plasserte vektere i tårnet som skulle holde vakt mot fiender som nærmet seg. Hvis folket ignorerte vekterne, utsatte de seg for stor risiko. Mens hvis vekterne på sin side ikke ivaretok sine plikter, kunne en hel by bli ødelagt. I Esekiel 33 blir Israels ledere sammenlignet med vektere. 1. En av ungdommens yndlingsbeskjeftigelser er å se filmer på video. Disse videoene ligger ofte langt under Kirkens normer. Hva skulle foreldrene gjøre? Biskopen? Presidentene for Unge menn og Unge kvinner? Ungdommen? Du selv? 2. I tillegg til andre treningstider har fotballtreneren planlagt at laget skal trene hver søndag morgen. Han forventer at alle spillerne deltar. Hva skulle foreldrene gjøre? Biskopen? Ungdommen som spiller på laget? Esekiel 34 Israels hyrder Esekiel 33 Hans blod (v. 4 6, 8) Ansvaret Rett (v. 17, 20) Rettferdig Kjøtt med blodet i (v. 25) Henviser til lovbrudd. Loven forbød å spise kjøtt med blod i. Krenker (v. 26) Begår umoral med Esekiel 33:30 32 Hvordan jødene behandlet sine profeter Å ha en profet er en stor velsignelse, men bare hvis vi er lydige mot de råd han gir. I disse siste versene i Esekiel 33 fortalte Herren Esekiel at folk talte som om de elsket profeten og gjerne ville høre ham tale, men de var ikke lydige mot det profeten lærte dem. Slutten av vers 31 ligner mye på den beskrivelse Herren ga profeten Joseph Smith av et folk i frafall (se JS H 1:19). Esekiel 34 forteller om flere ansvarsoppgaver som Kirkens ledere har. Herren sammenlignet denne gang lederne med hyrder over sin hjord (sitt folk). Mens Herren virket her på jorden, kalte han seg selv for den «gode hyrde» (Joh. 10:14). Når du leser Esekiel 34, kan du se etter hva Herren sa han gjør som gjør ham til en god hyrde, og hva han sa folkets ledere hadde gjort som gjorde dem til dårlige hyrder. Se også etter hva han sa om fårene. Esekiel 34 Havnegang (v. 14) Inngjerdet område for dyr Esekiel 34:23 24 «Min tjener David» «David» i disse versene henviser til Messias. På hebraisk betyr David «den elskede». De enestående tilstander disse versene forteller om, vil finne sted når jødene aksepterer Guds elskede Sønn som sin Messias. Se også Jesaja 9:6 7, Åp 22:16. Bryte stengene på deres åk (v. 27) Fjerne deres slaveri, fangenskap og byrder Bruk Skriftene til å løse problemer Esekiel 33:1 9 forklarer en vekters rolle og betydning. Herren kaller på profeter og andre ledere i prestedømmet og Kirken og på foreldre, og ber dem være vektere for sitt folk. Tenk nærmere over følgende situasjoner, og besvar spørsmålene helt til slutt med utgangspunkt i de prinsipper du finner i Esekiel 33:1 9: Hvordan blir en leder en god leder? 1. Ifølge Esekiel 34:1 10, 18 19, hvorfor var Israels ledere dårlige «hyrder» for Herrens folk? 2. Nevn egenskapene til en god hyrde slik vi finner det i Esekiel 34:11 16, og forklar hvordan en som sitter i presidentskapet i et quorum i Det aronske prestedømme eller en klasse for Unge kvinner kunne anvende den enkelte egenskap i sitt kall. 175

183 Esekiel 35 Edom ødelegges Esekiel 37 Helligdom (v. 26, 28) Tempel Esekiel 35 er enda et kapittel om straffedommer over Edom, som også kalles Se ir-fjellet og Idumea (Edom), en nasjon som grenset til Israel. Esekiel 36 Et budskap om håp Selv om israelittene ble gjort til skamme i alle omkringliggende nasjoners øyne, sa Herren i Esekiel 36 at han tillot at de ble gjort til skamme som et vitnesbyrd om at han ikke vil tillate at hans folk spotter ham og de pakter de inngikk med ham. I Esekiel 36 finner vi et løfte om at Herren, som et vitnesbyrd til verden om at han er den eneste sanne og levende Gud, ville samle en fremtidig generasjon av israelitter tilbake til deres land og til deres paktsforhold med ham. Han lovet at han ville vaske dem rene fra deres synder og gi dem et «nytt hjerte» og en «ny ånd» (se v. 26), og at de i motsetning til alle de mange år før Esekiels tid, ville holde Herrens bud. Esekiel 37:15 20 Judas stav og Efraims stav Eldste Boyd K. Packer har sagt: «I det gamle Israel ble opptegnelser skrevet på tretavler eller papyrus som ble rullet opp på staver... Judas stav eller opptegnelse Det gamle og Det nye testamente og Efraims stav eller opptegnelse Mormons bok, som er et annet testamente om Jesus Kristus, er... virkelig i våre hender. Esekiels profeti er nå oppfylt.» (Lys over Norge, apr. 1983, s. 102.) BOOK OF MORMON DOCTRINE AND COVENANTS PEARL OF GREAT PRICE HOLY BIBLE KING JAMES VERSION THE CHURCH OF JESUS CHRIST OF LATTER- DAY SAINTS THE CHURCH OF JESUS CHRIST OF LATTER- DAY SAINTS Esekiel 37 To syner om gjenopprettelse Finn symbolet Noe av det vakre ved inspirert symbolsk undervisning er at den kan ha mer enn én betydning og kan anvendes på mer enn én tid eller situasjon. Esekiel 37 er et spesielt godt eksempel på et kapittel som har flere betydninger. I kapittel 37 ga Esekiel to eksempler på «konkretisering» når det gjelder Israels innsamling. Disse underviser og vitner også om andre store sannheter i forbindelse med Guds plan og hans rike i de siste dager. 1. Esekiels syn som er gjengitt i Esekiel 37:1 14, symboliserer på en dramatisk måte Herrens løfte om å samle Israels barn. Velg et ord eller et uttrykk som du synes representerer følgende folk eller tilstand: Israels barn, den tilstand av tapt åndelighet som Israels barn befant seg i, Den hellige ånds innflytelse over Israels barn, den gradvise innsamling av Israels barn. 2. Hvordan vitner Esekiel 37:1 14 om en annen stor «gjenopprettelse» av Israels barn? (se også Alma 11:42 45, L&p 138:16 17). Kjenn Skriftene Esekiel 37: Tegn et bilde eller et diagram av gjenstandene i disse versene.

184 2. De samme to stavene, eller opptegnelsene som Esekiel talte om, er også nevnt i 2. Nephi 3: Skriv ned hva Mormons bok sier vil skje fordi disse to stavene vil bli «føyet sammen». 3. Når du leser videre i Esekiel 37 frem til vers 22, vil du forstå at disse to «stavene» er viktige i Israels innsamling. Forklar hvordan du tror sammenføyningen av Bibelen og Mormons bok gjør det lettere å samle Israels hus. I ditt svar kan du vurdere å ta med budskapet i undertittelen til Mormons bok: Et annet testamente om Jesus Kristus. han beskrev, lignet svært mye på Salomos tempel. Vi vet ikke når eller om det tempel han så, vil bli bygget. Prestenes rom Ovn Det aller helligste Helligdom Alter Ovn Kjøkken (i alle fire hjørner) Prestenes rom Esekiel Den ytre forgård Den indre forgård N Gogs og Magogs slag Esekiel taler om et stort slag som vil finne sted i Israel i de «siste dager» og som vil innbefatte et folk fra «Magog» som blir ledet av en konge ved navn Gog. Esekiel sier at denne krigen vil bli utkjempet i «Israels fjell» mot Israels barn som er samlet i disse landområdene. Herren fortalte også Esekiel at han på en mirakuløs måte ville redde sitt folk fra Magogs hær, slik at alle nasjoner kan «kjenne at jeg er Herren» (Esekiel 38:23). På grunn av disse beskrivelsene later det til at Esekiel her skildrer det store slaget før det annet komme som vanligvis er kjent som «Armageddon». Det som kan virke forvirrende, er at åpenbareren Johannes beskrev et slag mellom godt og ondt ved slutten av tusenårsriket og kaller det Gog og Magogs strid (se Åp 20:7 9). Derfor er det to slag som kalles Gog og Magog, det første like før det annet komme, og det andre ved slutten av tusenårsriket. De ligner på hverandre i den forstand at de vil være massive slag med store ødeleggelser som fullstendig utrydder Guds fiender, og det vil også bli store forandringer på jordens overflate. Esekiel Esekiels syn om et tempel I Esekiel finner vi Esekiels detaljerte beskrivelse av en runde han foretok gjennom templet i «Israels land» (40:2). Hans omviser, et himmelsk sendebud, målte hver eneste del av templet, og derfor inneholder Esekiels beskrivelse størrelsen på rommene, veggene, dørene, osv. Det tempel Esekiel Guds herlighet fyller templet Hva føler du når du ser på bilder av et tempel, eller når du besøker et tempel, spaserer omkring det eller går inn? Esekiel 43 forteller at Esekiel så Herrens herlighet tre inn i templet og gjøre det hellig og helliget. Esekiel ble fortalt at Herren ville bo midt iblant sitt folk i templet. Han ble også bedt om å fortelle folket hva han så og få dem til å skamme seg over sine synder (se v. 11) og vekke et ønske hos dem om å vende tilbake til Herren og verdig få del i templets velsignelser, et privilegium de mistet fordi de ikke omvendte seg fra sine synder. I Esekiel 44 gir Herren en klar befaling om at intet urent skal komme inn og tilbe i det tempel Esekiel så. Herren har gitt den samme norm for dem som går inn i templet i våre dager (se L&p 97:15 17). Esekiel Mer om templet I Esekiel gir Herren en ytterligere beskrivelse av ritualer i forbindelse med templet, og nevner noen av de ordinanser jødene utførte i sine templer som de ikke hadde utført på riktig vis på den tid de ble ført som fanger til Babylon. 177

185 Esekiel 47 Templets helbredende vann Esekiel 47 gjengir Esekiels syn om hvordan en bekk senere vil renne ut under templet i Jerusalem, renne mot øst og bli større og større inntil den blir en elv. Elven vil renne ut i Dødehavet og gjøre det «sunt» (friskt) igjen med fisk og vegetasjon. Profeten Joseph Smith sa: «Juda må vende hjem, Jerusalem og templet må bygges opp igjen, det må komme vann ut under templet, og vannet i Dødehavet må bli «helbredet» (renset). Det vil ta litt tid å bygge opp bymurene, templet osv., men alt dette må gjøres før Menneskesønnen viser seg.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 216.) Denne begivenheten er også symbolsk for den åndelige fornyelse og gjenfødelse som skjer med enkeltpersoner og familier når de deltar i templets hellige, oppløftende og livgivende ordinanser som kommer fra kilden med «levende vann», eller med andre ord, fra Jesus Kristus. Esekiel 48 Israel samles og Herren er hos dem Helt til slutt i Esekiel 47 forteller Esekiel at Israel blir samlet til sine hjemland. I Esekiel 48 leser vi at Herren forteller at hver stamme får et spesielt område som arv og at Herren bor midt iblant dem. Daniels bok Hvis du befant deg i et fremmed land hvor din religion ikke ble praktisert, hvor lett ville det da være å forbli trofast mot din religion? Hva om utøvelsen av din religion krevde at du måtte gjøre noe som var upopulært eller til og med i strid med landets lov? En modig ung mann Daniel var i en slik situasjon. Daniel var en tenåring som sammen med andre jøder ble tatt til fange første gang babylonerne erobret Juda (ca. år 605 f. Kr.). Fordi Daniel var modig og trofast mot sin tro, velsignet Herren ham med profetiens gave og med innflytelse blant ledere i et fremmed land. Hans eksempel tjener til inspirasjon og er et eksempel for oss i dag når vi blir utsatt for press slik han ble, og når vi ønsker å ha den positive innflytelse han hadde. Forbered deg til å studere Daniel Nøkkelpersoner i Daniels bok Daniel Bokens forfatter. I begynnelsen av boken var han en ung mann, og var i åttiårene da boken sluttet. Sadrak, Mesak, Abed-Nego tre av Daniels kamerater og jøder som var trofaste mot sin religion. Nebukadnesar Konge i det babylonske rike fra ca. år 604 f.kr. til han døde ca. år 561 f.kr. Han var den kongen som erobret Juda og førte så mange jøder i babylonsk fangenskap. Du finner mer informasjon i Veiledning til Skriftene, under «Nebukadnesar». Belsasar Nebukadnesars sønn som regjerte etter sin far og før perserne erobret Babylon. Du finner mer informasjon i Veiledning til Skriftene, under «Belsasar». Kyros og Darius Konger i medernes og persernes rike som erobret Babylon ca. år. 539 f.kr. Kyros regjerte først. Han var den kongen som bestemte at jødene kunne vende tilbake til sitt hjemland og bygge opp igjen sitt tempel. Viktige begivenheter i Daniels bok. Daniel og andre jøder nekter å spise mat som vil medføre at de bryter Moseloven (se Daniel 1). Daniel tyder de drømmer og tegn som ble gitt til konger (se Daniel 2; 4 5). Tre tapre menn blir kastet i en glødende ildovn (se Daniel 3). Daniel blir kastet i løvehulen (se Daniel 6). Daniel profeterer om fremtidige begivenheter fra sin egen tid og nedover til verdens ende (se Daniel 7 12). Daniel 1 Trofaste unge israelitter Babylonerne trodde at trollmenn og spåmenn hadde makt til å se inn i fremtiden. Nebukadnesar, som var konge i Babylon, bestemte seg for å se om han kunne lære opp unge israelittiske fanger til å se inn i fremtiden. Mens du leser kan du se etter hvordan noen av disse unge mennenes trofasthet førte til at de ble velsignet av Herren og til at kongen ble forbauset. 178

186 Daniel 1 Nebukadnesars drøm har spesiell betydning for oss fordi den profeterer om opprettelsen av Guds rike i de siste dager. Føre skyld over mitt hode (v. 10) Sette mitt liv i fare Vær som dem Daniel og de andre unge mennene var et strålende eksempel på hva det vil si å være trofast mot sin tro, og viser hvordan Herren velsigner dem som er trofaste mot ham. Tenk over følgende situasjoner og foreslå en løsning med utgangspunkt i det du leser i Daniel For deg og dine klassekamerater er viktige eksamener nær forestående. Noen av dem tar piller for å holde seg våkne så de kan studere lengre. De tilbyr også deg noen. Hva gjør eller sier du? 2. Du har nettopp begynt i din første jobb og vil gjerne gjøre et godt inntrykk. Under en firmafest forventes det at alle utbringer en skål med en alkoholholdig drink for sjefen. Hva gjør du? Fysiske og åndelige velsignelser Hvordan Daniel og hans venner ble velsignet 1. Fortell hvordan Daniel og vennene hans ble velsignet fordi de var trofaste mot Herren. 2. Hvordan kan de velsignelser disse unge mennene fikk, sammenlignes med de velsignelser som er lovet dem som adlyder Visdomsordet i vår tid? (se L&p 89:18 21). Daniel 2 Gjøre ende på (v. 44) Overta plassen til Daniel 2:45 «Stenen ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender» Daniel forklarte at i motsetning til alle andre riker, ville Guds rike som stenen fremstiller, bli opprettet av Gud. «Ikke av menneskehender» betyr uten menneskers innflytelse. Nebukadnesars drøm RIKER SOM ER NEVNT Hode av fint gull Det babylonske rike Bryst og armer av sølv Medernes og persernes rike Buk og hofter av kobber Det makedonske rike Daniel 2 Nebukadnesars drøm Ben av jern Romerriket Mange mennesker i verden er ivrige etter å gi oss råd. Daniel 2 lærer oss at kong Nebukadnesar spurte sine trollmenn og stjernetydere om råd, men det var bare én som kunne fortelle ham sannheten. Legg merke til hvordan denne historien ligner på det som skjedde med Josef i Egypt i 1. Mosebok 41: Føtter og tær av leire Riker som oppstod etter Romerrikets fall 179

187 Fullfør disse setningene 1. Før spåmenn og trollmenn kunne tyde Nebukadnesars drøm, sa de han først måtte Daniel fant ut hva kongens drøm betydde Daniel fortalte kongen at han fikk tydningen Etter at Daniel hadde fortalt kongen tydningen... Daniel 3 Alen (v. 1) Ca. 50 cm Vi behøver ikke (v. 16) Vi er ikke redde for Kjenn Skriftene Daniel 2: Daniel 2:44 45 symboliserer Kirken i de siste dager, som er Guds rike på jorden. Tegn en plakat som illustrerer ideene i disse to versene. Forklar tegningen din på baksiden av plakaten. 2. Les L&p 65:1 2, 5 6 og skriv om hvordan Kirken ligner på den stenen Daniel så, og hva som har skjedd med Kirken etter at den begynte med 6 medlemmer i Bruk diagrammet i ovenfor og avmerk betydningen av symbolene i din egen bibel. Daniel 3 Tre tapre unge menn Har du noen gang kommet så nær en ild at du syntes det var ubehagelig? Eller har du noen gang blitt brent? I så fall forstår du hvor skremmende det må ha vært å bli kastet inn i flammene. Tenk deg videre hva slags tro du måtte ha for å gå frivillig inn i en ildovn fremfor å gå imot det Gud har lært deg. Sadrak, Mesak og Abed-Nego hadde så stor tro. Forklar problemet 1. Hva befalte Nebukadnesar at alle skulle gjøre, og hvorfor var det galt? (se 2. Mosebok 20:1 6). 2. Hva tror du mindre trofaste jøder kunne ha sagt til Sadrak, Mesak og Abed-Nego da historien begynner, og før de ble kastet inn i den glødende ildovnen? Hva tror du de tre ville ha svart? Nevn et eksempel fra din egen tid På skolen I samfunnet Jeg viser min tro Sammen med venner Med dine egne ord Av og til forventes det av Kirkens medlemmer i dag at de skal bøye seg i støvet for det som er av denne verden, eller at de med andre ord skal senke sine normer for å bli akseptert i verdens øyne. Nevn et eksempel i hver enkelt situasjon nedenfor hvor du tror Kirkens medlemmer i dag kan vise den samme tro som Sadrak, Mesak og Abed- Nego: (1) på skolen, (2) i samfunnet, og (3) sammen med venner. 1. Skriv med dine egne ord hva de tre unge mennene sa i Daniel 3: Hva var de unge mennene usikre på, og hva var de sikre på? 3. Hva vil du med utgangspunkt i det Sadrak, Mesak og Abed-Nego sa og gjorde, si var de viktigste og sterkeste elementer i deres vitnesbyrd? 4. Hvis du kunne snakke med Sadrak, Mesak og Abed-Nego, hvilke spørsmål ville du ha stilt dem, og hvorfor? 180

188 Daniel 4 5 To stolte konger I Daniel 4 leser vi at fordi Nebukadnesar igjen ble stolt, ga Gud ham enda en drøm, og påny tydet Daniel drømmen. Herren lærte Nebukadnesar at han var konge over et stort rike bare fordi himmelens konge tillot at han var det. Mellom Daniel 4 og 5 går det over 20 år, og det kom en ny konge i Babylon, som het Belsasar. Han var også meget stolt, og under en stor festlighet i slottet sitt spottet han Israels Gud. En hånd viste seg og skrev på veggen. Daniel tydet innskriften som sa at Babylon ville falle. Samme natt erobret medere og persere Babylon. Daniel 6 Daniel i løvehulen Daniel 6 ble skrevet da Daniel var ca. 80 år gammel. Selv om Daniel hadde vært rådgiver for kongene i Babylon, ble han også rådgiver for kongene i det medo-persiske rike som erobret Babylon. Se etter hvordan Daniels fiender forsøkte å ødelegge ham og hvordan Herren fortsatte å velsigne ham fordi han var trofast. Og således ser vi 1. Gjennomgå hele Daniel 6 og se etter hva kongen gjorde, hva de andre presidentene og prinsene gjorde, og hva Daniel gjorde. Skriv ned hvordan det gikk med hver enkelt av dem på grunn av deres beslutninger. 2. Les 1. Nephi 1:20 og Alma 30:60. På hvem og hvordan kunne prinsippene i disse skriftstedene anvendes i historien i Daniel 6? I Daniel 7 12 finner vi nedtegnet flere av Daniels syner om hva som skulle skje med hans folk, Israels hus, og med verden. Som tabellen nedenfor viser, hadde noen av Daniels syner samme betydning som Nebukadnesars drøm i Daniel 2. Herren har ikke åpenbart til oss hva alt Daniel så, betyr. Babylon Medo-Persia Hellas og Makedonia Rom Mange riker Beslutninger i Daniels bok 6 Hva kongen gjorde Hva andre presidenter og prinser gjorde Hva Daniel gjorde Daniel 7 12 Daniels profetiske drømmer og syner Daniel 2 Hodet av gull Se v. 32, Bryst og armer av sølv Se v. 32, 29. Buk og hofter av kobber Se v. 32, 39. Ben av jern Se v. 33, 40. Føtter og tær av jern eller leire Se v. 33, Rikene i Daniels syner Daniel 7 Løve Se v. 4. Bjørn Se v. 5. Leopard Se v Fryktelige dyr Se v. 7, 19. Ti horn Se v. 8 7, 20. Daniel 8 Vær Se v. 3 4, 20. Geitebukk Se v. 5 8, Daniel Se 11:1 2. Se 11:3 20. Guds rike i de siste dager Antikrists makt Sten Se v , Adam og Jesus Kristus Se v. 9 14, Lite horn mellom de ti hornene Se v. 8, Lite horn fra de fire hoder Se v Se 12:1 3. Se 11: Gjenfortell historien Skriv innholdet i Daniel 6 så et lite barn kan forstå det. 181

189 Hoseas bok Historisk bakgrunn Selv om vi ikke vet helt nøyaktig når Hosea levde og forkynte, tyder hans skrifter på at han levde ca f.kr. Det vil si at han levde omtrent samtidig som Jesaja, Mika og muligens Amos. Han henvender seg hovedsakelig til nordriket som ble erobret og ført bort av assyrerne i år 722 f.kr. Folket i nordriket hadde blitt stadig mer ugudelige, og spesielt når det gjaldt tilbedelsen av avguden Ba al. Denne avgudsreligionen var så ugudelig at til og med umoralske handlinger inngikk som en del av «hellige» seremonier. Denne praksis var svært støtende for Gud, og sannsynligvis er det på grunn av en slik praksis at Hosea bruker så sterke og dramatiske symboler i sin undervisning. En kjærlighetshistorie Hoseas bok begynner med et giftemål. Selv om det ikke er et slikt ekteskap vi alle håper på, blir historien fortalt på en slik måte at vi ser kjærligheten komme til uttrykk på en helt enestående måte. Historien forteller at Hosea er ektemannen, men den «egentlige» ektemannen er Herren, og hustruen er Israels barn. Ekteskapet representerer Herrens pakt med sitt folk. Historien er kanskje den mest dramatiske forklaring i Skriftene på den kjærlighet Herren har til sine barn, og på hvor sterkt forpliktet han er når det gjelder de pakter han inngår med dem. Den illustrerer også det ansvar Israels barn har for å holde sine pakter med Gud og unngå alle former for avgudsdyrkelse, både i fordums tid og i dag. Undervisning med symboler Hosea brukte mange bilder og symboler for å formidle sitt budskap. For å symbolisere Herren brukte han eksempelvis en ektemann, en far, en løve, en leopard, en binne, samt dugg og regn, og han brukte en hustru, en syk person, en vinranke, druer, oliventrær, en fødende kvinne, morgendisen og andre symboler som bilde på Israel. Selv navnet Hosea er symbolsk. Det kommer fra den samme hebraiske rot som Josva, som er det hebraiske navn for Jesus. Hoseas navn passer godt fordi hans budskap kan hjelpe oss til å lære om, og få en dypere følelse av kraften i Jesu Kristi forsoning. Andre navn i boken, som f.eks. navnene på Hoseas barn, har også symbolsk betydning. Som han gjorde med Jeremias og Esekiels liv, brukte Herren profeten Hoseas liv for symbolsk å formidle et mektig budskap. I Hosea 1 3 finner du en historie som du bedre vil forstå betydningen av hvis du husker at Herren sammenlignet sitt paktsforhold til Israel med et ekteskap. Den sammenligning som er gitt i Hoseas bok, passer spesielt godt fordi den avgudsdyrkelse israelittene bedrev, også omfattet umoralske handlinger med skjøger. Når du ser i fotnotene for å finne ut hva noen av navnene og andre ord og uttrykk i denne historien betyr, vil du også lettere forstå Herrens budskap gjennom Hosea. Når du leser, kan du sette deg i Hoseas sted og forestille deg hva det ville kreve å gjøre det han gjorde. Du kan også forsøke å forestille deg hva du ville tenke hvis du var Gomer. Husk at Hosea representerer Herren, mens Gomer representerer Israel. Hosea 1:2 3 Ba Herren virkelig Hosea om å gifte seg med en skjøge? «Enten forfatterens eller andres tolkning av Hoseas ekteskap blir akseptert, er den religiøse betydningen av kapittel 1 3 helt klar. Hoseas hustruer representerer Israel, Jehovas illojale og horaktige hustru, og Jehova sier at hvis ikke Israel legger av sitt horlevnet og omvender seg, vil strenge tiltak bli iverksatt. Det vil bli satt en stopper for hennes alvorlige synder, hun vil bli straffet og således lære av bitter erfaring at hennes ektemann betyr mer for henne enn hun trodde til å begynne med.» (Sidney B. Sperry: The Voice of Israel s Prophets [1952], 282.) For fullt ut å forstå budskapet i Hoseas bok må vi vurdere hvilken styrke Hosea måtte ha for å kunne gjennomføre det som er beskrevet i denne historien. Hosea 2 Skam (v. 10) Umoralsk oppførsel Hosea 1 3 En ekteskapspakt Trolove (v. 19, 20) Den pakt man inngikk når man avga løfte om å gifte seg. 182

190 Hosea 3 Sekel (v. 2) Ca gram Livkjortel, husguder (v. 4) I dette tilfelle gjenstander som ble brukt under avgudsdyrkelse Hosea 4 5 Israels og Judas synder Forklar symbolikken 1. Hva er budskapet i Hosea 1 hvis Hosea representerer Herren og Gomer Israel? 2. Hosea 2:5 forklarer hvorfor Gomer dyrket sine avguder. Hvordan kan disse begrunnelsene sammenlignes med de folk gir for å bryte sine pakter i dag? 3. Forklar hvorfor du tror det Gomer sa i Hosea 2:7, er viktig, spesielt når det gjelder noen som synder i dag? (se Alma 30:60, 41:10). 4. Hosea 2:1 13 forteller hva Herren vil gjøre med eller for Israel (Gomer) på grunn av det hun gjorde. Skriv ned disse løftene og forklar på hvilken måte de er et uttrykk for hans kjærlighet til henne (se L&p 95:1). «Kom til meg» 1. Eldste Spencer W. Kimball har sagt: «Bildet av en kjærlig og tilgivende Gud trer klart og tydelig frem for dem som leser og forstår Skriftene. Ettersom han er vår Fader, ønsker han naturlig nok å løfte oss istedenfor å skyve oss ned, og han ønsker å hjelpe oss til å leve og ikke å forårsake vår åndelige død.» (Tilgivelsens mirakel, s. 316.) Velg to spesielle eksempler fra Hosea 2:14 23 som illustrerer sannheten i det eldste Kimball sa, og forklar hva som gjorde inntrykk på deg i de versene du valgte. 2. Nevn noen konkrete eksempler fra Hosea 2:14, som viser hvordan du vet Herren overtaler oss til å komme til ham. 3. I historien om Gomer later det til at de feil hun begikk, på en eller annen måte plasserte henne i trelldom eller slaveri. Så selv om Gomer (Israel) ønsket å vende tilbake til Hosea (Herren), var hun ikke istand til det. Det samme er tilfelle med dem som er i synd. På egenhånd er de ikke istand til å frigjøre seg fra syndens trelldom. Hva gjorde Hosea ifølge Hosea 3:5, for Gomer som symboliserer hva Herren gjør for sitt folk? 4. Les også 1. Kor. 6:19 20 og 1. Peter 1:18 20 og fortelle hvordan disse versene kan sammenlignes med det Hosea gjorde for Gomer. 5. Hva var det ifølge Hosea 3:3 5, meningen Gomer skulle gjøre for å akseptere det Hosea gjorde for henne? 6. Hva skal vi ifølge Luk. 10:25 27 og Mosiah 2:21 24, gjøre for å akseptere det Herren har gjort for oss? (se L&p 59:8). I Hosea 4 5 gir Herren en beskrivelse av de synder Israels barn begikk. Han kalte nordriket «Efraim» etter den stamme som ledet dem, og sydriket kalte han «Juda» etter deres konges stamme. Hosea 6 Gud ønsker oppriktig omvendelse Av og til tror folk de kan synde og deretter, for å gjøre opp for sine synder, foreta seg et par ytre ting som f.eks. å be om unnskyldning, be noen få bønner, betale sin tiende og være tilstede på alle Kirkens møter. Selv om dette selvfølgelig er viktig, er omvendelse en mye dypere prosess. Omvendelse er et sønderknust hjerte og en angrende ånd som gir en dyp sorg over våre synder (se 3. Nephi 9:20). Hvis vi oppriktig omvender oss på denne måten og fornyer våre pakter med Herren, vil Ånden rense oss, gi oss fred i samvittigheten, hjelpe oss så vi ikke mer har lyst til å synde, lære oss hvordan vi kan fortsette å komme nærmere Herren og gi oss styrke til å holde de pakter vi har inngått. Hosea 6:1 3 synes å være Israels barns uttrykk for hvor raskt de håpet å kunne omvende seg. I resten av dette korte kapitlet svarer Herren med å gi uttrykk for sin skuffelse over deres holdning. Vers 6 gir uttrykk for Herrens ønske om både en indre rettferdighet og en ytre religiøs adferd. 183

191 Hosea 7 10 Israel høster det hun sådde Hosea 7 10 forteller at Herren talte til Efraim (nordriket Israel) om deres synder. For å beskrive deres tilstand brukte han mange gjenstander, som f.eks. «en kake som ikke er vendt» (7:8), en enfoldig due» (7:11), «et villesel som går sine egne veier» (8:9), «druer i ørkenen» (9:10), og «et frodig vintre» (10:1). Herrens hovedbudskap var at Efraims folk (nordriket Israel) laget guder og tilba dem, til tross for at de ikke kunne redde dem. Da de forsto at gudene var maktesløse, vendte Efraim seg til den sanne Gud og ventet at han skulle redde dem, og da han var sen til å hjelpe, sa de han ikke var noen mektig Gud, selv om de brakte sorg og ødeleggelse over seg ved å forsake ham. I Hosea 10:13 er det gitt en god oppsummering av Herrens budskap. Hosea 11 Bevis for Guds kjærlighet ut av Egypt, kunne beskytte dem. Selv etter et slikt svik sa Herren han ville fortsette å vise dem barmhjertighet. Han sa han ville tillate at Assyria fikk ta Efraim til fange, men ikke ødelegge dem fullstendig. Hosea er de siste kapitlene av det Hosea skrev. I kapittel fortsatte Herren å tale om Efraims synder og deres smertelige konsekvenser. Herrens siste budskap er imidlertid preget av hans håp og kjærlighet til sine barn som er i synd (se Hosea 13:9 14; 14). Hosea 14 Hosea En oppfordring om å vende tilbake til Herren Gi deg våre leppers offergaver (v. 3) Gi deg våre ord eller vår lovprisning som offer I Hosea 11 finner vi Herrens påminnelse til Efraim (nordriket) om hvordan han barmhjertig befridde dem fra Egypt på Mose tid. Imidlertid hadde de ikke fulgt ham fullt og helt, og nå ønsket noen å vende tilbake til Egypt for å bli beskyttet mot Assyria i stedet for å stole på at Herren, som førte dem Hva gjør størst inntrykk på deg? Skriv ned hvilke uttrykk, vers eller tanker som gjør størst inntrykk på deg i Hosea 13:9 14; 14 når det gjelder hvordan vi skal omvende oss, og hva Herren vil gjøre hvis vi omvender oss. Joels bok Joel var profet i Juda. Joels bok er en profeti som forsikrer folket om at hvis de omvender seg, vil de igjen motta Guds velsignelser. Vi vet svært lite om profeten Joel. Joel 1:1 forteller oss hva hans far het, men vi har ingen andre opplysninger om hans personlige liv. Det er ikke sannsynlig at den Joel som skrev denne boken, er den samme Joel som er nevnt andre steder i Bibelen. Fordi Joel ikke nevnte nasjonene Assyria eller Babylon, er det vanskelig å si når han levde og skrev. Imidlertid later han til å være kjent med landet Juda, og derfor må vi anta at det var der han forkynte. «Herrens dag» Joels budskap er konsentrert om det han kaller «Herrens dag» (Joel 1:15; 2:1; 2:11; 3:4; 3 4, 3:19. «Herrens dag» viser til en 184 dommens dag eller time da Herren vil belønne og straffe. Selv om vi ofte kaller det annet komme for Herrens dag, finnes det også andre Herrens dager. Da Israel f.eks. ble erobret av assyrerne, var dette Herrens dag for å straffe Israel. For det enkelte menneske kan Herrens dag også være den dag en person dør. Gyldighet i de siste dager Selv om Joels profetier må ha hatt gyldighet for folk på hans tid, fortalte Moroni Joseph Smith at et avsnitt i Joel 3:1 5 «snart» ville bli oppfylt (se JS H 1:41). Følgelig skulle vi tenke over hvordan Joels profetier gjelder for vår tid, og spesielt med hensyn til den «Herrens dag» som vi vanligvis kaller Jesu Kristi annet komme.

192 Joel 1 Lær av en gresshoppe-invasjon Naturkatastrofer får oss ofte til å føle oss svake og hjelpeløse stillet overfor deres fryktinngytende og unkontrollerbare krefter. Joel 1 inneholder en illustrerende leksjon som Joel formidlet ved å benytte en naturkatastrofe en gresshoppesverm for å lære folket hvor hjelpeløse de vil føle seg hvis de ikke omvender seg før «Herrens dag» kommer og de ugudelige blir dømt. Spesielt sammenlignet han gresshoppesvermen med invasjonen av en hær som ville komme inn i landet, som et ledd i Guds straffedommer, og ødelegge et folk som ikke ville omvende seg. Slike straffedommer er også profetert i forbindelse med de siste dager (se L&p 5:19, 45:31; 87). Joel foreslår at folket skal samle seg i Herrens hus i faste og bønn om utfrielse i sin vanskelige tid, på samme måte som Herren i de siste dager befalte de hellige å «stå på hellige steder» (L&p 45:32). Besvar Joels spørsmål Hvem kan utholde Herrens dag? De første ti versene i Joel 2 beskriver forferdelige ødeleggelser som vil finne sted på «Herrens dag». Vers 11 stiller et spørsmål som vi kan undre oss over etter å ha lest slike dystre og forferdelige profetier. Etter å ha lest Joel 2:12 20 og L&p 45:57, skriver du et svar på det spørsmålet som er stilt helt til slutt i Joel 2:11. En profeti i de siste dager Les Joel 3:1 5, JS H 1:41. På hvilke måter har du sett denne profetien bli oppfylt? Joel 3 Et stort slag Folk tenker ofte med frykt på Frelserens annet komme. Men Herren har sagt at «de rettferdige behøver ikke frykte» (1. Nephi 22:17). Dessuten har Joseph Fielding Smith sagt: «Dette vil ikke være en dag hvor de rettferdige skal frykte og beve.» (Frelsende læresetninger 1:157). I Joel 2 finner vi noen dystre profetier som gjør enkelte mennesker redde. Mens du leser, kan du også se etter hva Herren vil gjøre i de siste dager, og i forbindelse med sitt annet komme, som kan oppmuntre deg og gi deg håp. Joel 2 Stier (v. 7) Soldater i sluttet tropp Arv (v. 17) Barn Joel 2 Hvem kan overleve dagen? Tidligregn og senregn (v. 23) To regntider i året i Israels land Joel 3:6 26 gjelder i høy grad de siste dager. I virkeligheten later det til å beskrive et slag som i Skriftene ofte kalles Armageddon, som vil finne sted like før Frelserens annet komme. Armageddon er et slag hvor alle nasjoner vil kjempe mot Herrens folk og hvor Herren vil kjempe for sitt folk for å hjelpe dem til seier. Slaget utgjør en del av straffedommen over og ødeleggelsen av de ugudelige før tusenårsriket. Hvordan vinne krigen Vi må ikke glemme at slaget ved Armageddon så avgjort ikke er den eneste gang Herrens folk vil være eller har vært innblandet i en krig. I virkeligheten begynte vår krig med Satan i det førjordiske liv (se Åp 12:7 11). Satan ble kastet ut da, men han «fører (fortsatt) krig mot Guds hellige» (L&p 76:29). Denne krigen er en krig som har evige konsekvenser, og vi må være klar over at etter hvert som tiden for det annet komme nærmer seg, vil Satan ikke bare oppegge menneskene til å krige rent fysisk, men han vil fortsette sin kamp for å ødelegge vår himmelske Faders barn åndelig. Og derfor, mens vi venter på Armageddon som ett av tegnene på Frelserens komme, må vi ikke glemme at vi allerede er involvert i et stort slag mot ondskapens krefter, og i denne kampen må vi være tapre. Les Joel 3:21 26; 1. Nephi 14:11 14, 22:16 17 og forklar hvordan Herren har lovet å hjelpe sitt folk i den fysiske og åndelige krig i de siste dager. 185

193 Amos bok En profet i fred og fremgang Amos profeterte i nordriket ca. år f.kr., omtrent samtidig med profeten Hosea. Denne tiden var det fred og fremgang i nordriket Israel. Men alle hadde ikke del i denne fremgangen, ettersom noen ble svære rike fordi de ikke ga akt på Herrens lover, mens andre ble fattigere. Dessuten deltok nesten hele nasjonen, også kongene, i avgudsdyrkelse, og det var svært få som holdt budene. Herren sendte Amos for å befale folket å omvende seg fra disse syndene. Bakgrunn Amos var en enkel gjeter fra en liten by, men han hadde et mektig og viktig budskap om å anvende evangeliets prinsipper i våre liv, og om at Gud ville straffe de stolte. Amos 1 2 Fordømmelse av Israel og dets nabostater Amos begynte sine profetier med budskap om Herrens fordømmelse av flere nasjoner som omga Israel. Syria (identifisert ved sin hovedstad Damaskus, se Amos 1:3 5), Filistia (identifisert ved de største byene Gasa, Asdod, Askalon og Ekron, se Amos 1:6 8), Fønikia (og dens hovedstad Tyrus, se Amos 1:9 10), Edom (se Amos 1:11 12), Ammon (se Amos 1:13 15), og Moab (se Amos 2:1 3). Alle ble de fordømt for sine synder og for å ha angrepet Israel. Disse fordømmelsene må ha påkalt Israels barns oppmerksomhet, og de ville sannsynligvis ha vært enig i Amos bekjentgjørelser, men han fordømte også Juda (se Amos 2:4 5) og Israel (se Amos 2:6 16). Amos lot israelittene forstå at Guds rettferdighet er den samme for alle som synder mot ham, de vil alle til slutt bli straffet. Resten av Amos bok er for det meste et budskap til Israel hvor han advarer og maner dem til omvendelse. teller hva Amos sa om Herren og profeter. Se etter hans læresetninger om profeter og om hva Herren sa ville skje med Israel hvis de ikke lyttet til sine profeter. Amos 3 Alterhornene blir avhogd (v. 14) Deres tilbedelse av Gud hadde blitt et maktesløst og tomt ritual. (Horn var et symbol på makt). Amos 3:7 Herren ber alltid profeter overbringe hans ord Amos 3:7 inneholder en sannhet som er svært viktig for budskapet om gjenopprettelsen: Gud arbeider alltid gjennom profeter for å grunnfeste sitt ord og sine gjerninger blant menneskene. Etter å ha sitert Amos 3:7, sa eldste LeGrand Richards: «Hvis vi forstår dette, kan ingen lete etter et verk her på denne jorden som ikke er ledet av en profet. Herren har aldri utført noe han har anerkjent uten å ha en profet som leder for det.» (Conf. Rep. okt. 1975, 75; eller Ensign nov. 1975, 50.) Vinterhus, sommerhus (v. 15) Hjemmene til de rike som hadde ignorert Gud og hans profeter. Kjenn Skriftene Amos 3:7 1. I Amos 3:3 6 stilte Amos syv spørsmål som opplagt skulle besvares med «nei». Han stilte disse spørsmålene for å understreke et poeng i vers syv som han følte var like sikkert. Hva sa Amos ville skje? (se også 1. Nephi 22:2). 2. Nevn et eksempel på et «skjult råd» (en hemmelighet) Herren har åpenbart i vår tid, og hvordan det har velsignet dem som lytter og er lydige. Amos 3 Profeters rolle Mange mennesker i verden i dag tror at vår himmelske Fader ikke lenger taler til sine barn gjennom profeter. Amos 3 for- Hva er konsekvensene? Les Amos 3:11 15, L&p 1:11 16 og skriv hva Herren sa ville skje med dem som nekter å lytte til profetene og være lydige mot dem. 186

194 Amos 4 «Jeg forsøkte å hjelpe dere» 2. Hvordan tror du Herrens straffedommer kunne påvirke Israel til å vende tilbake til ham? (se Alma 32:13, Helaman 12:2 6). 3. Les L&p 122:7 8 og tenk over noen vanskelige stunder du har opplevd. Hvordan kan en prøvelse bli en velsignelse? Har du noen gang anstrengt deg til det ytterste for å gjøre noe hyggelig for en annen, og så oppdager du at han bare avviser deg og det du gjorde? Israel forkastet Gud som befridde dem fra trelldom i Egypt og ga dem det lovede land (se Amos 2:9 10). Amos 4 forteller hva Herren sa han ville gjøre for å få Israel til å «vende tilbake» til ham. Se etter hva han sa, mens du leser. Amos 4 Basan-kyr (v. 1) Egentlig kuer fra et saftig beiteområde, symbolsk betyr det rike kvinner som bare tenker på seg selv Betel, Gilgal (v. 4) Steder for tilbedelse som var blitt fordervet, Syret (v. 5) Gjær (Det var forbudt å bruke syret brød sammen med brennoffer) Amos 4:2 Hvordan ville Herren fjerne sitt folk med «haker» og «fiskekroker»? Assyrerne var kjent for å sette kroker gjennom lepper, neser og kinn på sine fiender og lenke dem sammen med en kjede. Når fangene var lenket sammen, var de lette å bevokte og «gjete» bort til fangenskap. Tillys frivillige offer og kunngjør det (v. 5) En kommentar om Israels rettferdighet ettersom de utad likte å vise at de var religiøse, men ikke ønsket å være lydige mot Guds bud. Pest (v. 10) En forferdelig sykdom Amos 5 forteller hvordan israelittene igjen ble oppmuntret til å søke Herren og omvende seg fra sin ondskap. Spesielt fordømte Herren deres grådighet og avgudsdyrkelse. Han sa at hvis de ville «søke Herren», ville de «leve» (se v. 3 6), 14 15), men hvis ikke, ville de bli ført bort i fangenskap. Hva synes du? Amos 5 Søk Herren og lev Les Amos 5:4 6, Ettersom vi alle før eller senere må dø på en eller annen måte, kan du forklare hvordan du tror de som søker Herren, vil «leve». Amos 6 Ve dem som tar det med ro Finnes det mennesker i Kirken i dag som synes å tro at de vil bli frelst bare fordi de er medlemmer av Kirken, selv om de egentlig ikke elsker og tjener Herren? Israelittene begikk ofte den feil at de trodde Herren aldri ville la dem bli ødelagt, selv om de ikke var rettferdige, fordi de var Guds utvalgte folk (se 5. Mosebok 7:6). I Amos 6 fordømte Herren dem fordi de tenkte mer på sin rikdom og sin komfort enn på rettferdighet, barmhjertighet og sin Gud (se også 2. Nephi 28:21 24). På grunn av slike holdninger sa Herren at Israel ville bli ført bort i fangenskap av sine fiender. Hvordan ville dette virke? 1. I Amos 4:6 11 forklarte Herren hva han hadde gjort for å overtale Israel til å vende tilbake til ham. Sett opp en liste over det han sa. 187

195 Amos 7 9 Fem syner av Amos dem at selv om de ville bli adspredt blant alle nasjoner, ville de i de siste dager bli samlet igjen til sine lovede land. Valgfri aktivitet Hva betyr det? Amos 7 9 omhandler fem syner som Amos mottok fra Herren. Hvert enkelt syn viste at Herren aktet å ødelegge Israels rike fullstendig hvis folket ikke omvendte seg. De to første syner handlet om ødeleggelser som ble unngått fordi Israel omvendte seg (se Amos 7:1 6). De tre neste syner avslørte på hvilke områder Israel ikke hadde omvendt seg (se Amos 7:7 9; 8:1 3; 9:1 4). Følgene av disse syndene ville være at nordriket Israel ville bli erobret og ført i fangenskap. Imidlertid ville ikke Gud tillate at Israel ble helt ødelagt. I kapittel 9 lovet Herren 1. Amos 8:11 12 beskriver et frafall. Finn ut hva ordet frafall betyr, og fortell hvorfor disse versene i Amos gir en god beskrivelse av et generelt frafall på jorden. 2. Bruk de samme symbolene for evangeliet som Amos brukte i Amos 8:11 12, og lag en annonse for å innby folk til å undersøke sannheten. Du kan ganske enkelt skrive hva som skulle stå i annonsen, eller tegne noe som du kunne bruke på en plakat. Obadjas bok Et budskap om rettferdighet Har det hendt at noen har benyttet seg av deg når du var i en vanskelig situasjon? Obadja fordømte nasjonen Edom for å ha benyttet seg av Jerusalem. Da en fremmed makt angrep Jerusalem, hjalp edomittene dem med å slå jødene og stjele deres eiendeler. Obadja profeterte om Edoms ødeleggelse på grunn av deres grusomhet mot Juda, og om at Israel til slutt ville bli frelst på Sions berg. Obadja De dødes forløsning Kort bakgrunn for en kort bok Juda Moab Edom Navnet Obadja betyr «tjener (eller tilbeder) av Jehova». Hans bok ble sannsynligvis skrevet ca. år 586 f.kr., kort tid etter at Jerusalem var ødelagt, og er den korteste av alle bøkene i Det gamle testamente. Mer bakgrunnsopplysning fins i Veiledning til Skriftene unde «Obadja». Obadja 1:21 «Redningsmenn (frelsere)... på Sions berg» Profeter i nyere tid har pekt på at Obadja 1:21 er en profeti om tempelarbeidet i de siste dager som skal utføres for dem som døde uten at de fikk anledning til å høre evangeliet og motta dets ordinanser. Profeten Joseph Smith har sagt: «Men hvordan skal de bli frelsere på Sions berg? Ved at de bygger sine templer, sine døpefonter og fortsetter med å motta alle ordinanser, dåpshandlinger, bekreftelser, tvettinger, salvinger, ordinasjoner og beseglende krefter på sine hoder på vegne av alle sine forfedre som er døde, og forløser dem slik at de kan komme frem i den første oppstandelse og stige opp på herlighetens trone sammen med dem. Dette er den kjede som binder fedrenes hjerter til barna og barnas til fedrenes, og som oppfyller Elijahs misjon.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 250). 188

196 Jonas bok En uvanlig profet og bok Jonas bok er den eneste boken i avdelingen om profetene i Det gamle testamente som hovedsakelig forteller hva som skjedde med profeten, i stedet for å gjengi hans åpenbaringer og profetier. Jonas levde høyst sannsynlig da Jeroboam II var konge i Israel (ca. år f.kr.). Når du leser Jonas bok, kan du tenke over hva den lærer deg om Guds kjærlighet. Legg også merke til at selv om boken er kort, henviste Jesus til to forskjellige deler av den mens han virket her på jorden (se Matteus 12:39 41, Lukas 11:29 32). Mer informasjon om Jonas finner du i Veiledning til Skriftene, under «Jonas». Jonas 1 2 Kan du rømme fra Herren? Let etter detaljer 1. Hvorfor vekket sjømennene Jonas? 2. Hvem fikk ideen til at Jonas skulle kastes på havet? 3. Hva forberedte Herren som kunne sluke Jonas? Hva tror du? Skriv om hvorfor noen kunne ha lyst til å rømme fra det Gud ville han skulle gjøre, eller si nei til et kall i Kirken. Hva kan vi lære av det Jonas opplever i Jonas 1, når det gjelder å forsøke å rømme fra Herren? (se Moses 4:12 16). Et bilde på Frelseren Hvor lenge var Jonas i fiskens buk? Les også Matteus 12:38 41 og skriv ned hvordan det Jonas opplevde kan sammenlignes med det som skjedde med Frelseren. Hva ville du si, eller hva ville du føle hvis dine ledere ba deg (alene) om å dele evangeliet med den mest ugudelige og grusomme person du kjente? Jonas 1 2 forteller om hvordan Jonas ble bedt om å reise til Ninive, som var hovedstaden i Assyria, og advare assyrerne og mane dem til omvendelse. Assyrerne var kjent for å være meget ugudelige og grusomme, de hadde allerede erobret Syria og truet med å erobre Israel. Jonas 3 4 Jonas i Ninive Jonas 1 Kaste lodd (v. 7) En fremgangsmåte folk trodde kunne avgjøre Guds vilje (det samme som å knipse en mynt) Jonas 2 De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet (v. 9) De som setter sin lit til avguder mister Herrens hjelp Jonas 1:2 3 Ninive og Tarsis Ninive og Tarsis lå i hver sin ende av Midt-Østen og Middelhavsområdet. Da Jonas dro avgårde til Tarsis, forsøkte han øyensynlig å komme så langt bort fra Ninive som mulig. Tarsis Planlagt reise til Tarsis AFRIKA EUROPA Ninive ASIA Ninive, som var Assyrias hovedstad, var en meget stor by på den tiden. Den var ca. 100 km i omkrets og hadde ca innbyggere (se Jonas 4:11). Ninive var kjent for å være en meget ugudelig by. I Jonas 3 4 leser vi hva folket gjør når Jonas forteller dem at de vil bli ødelagt på grunn av sin ugudelighet, og hvordan Jonas reagerer på deres svar. Legg merke til hva de gjør og hva Jonas også lærer av sin misjon. Jonas 3 Tre dagsreiser lang (v. 3) Det tok tre dager å gå tvers igjennom byen. Sekk (v. 5, 6, 8) Grove klær Jonas 4 som ble brukt for å vise at man var ydmyk eller trist Satte seg i støvet (v. 6) Et tegn på at man var ydmyk eller bedrøvet Ikke vet forskjell på høyre og venstre (v. 11) Ikke vet forskjell på riktig og galt Jonas 3:9 10 Trenger Gud å omvende seg? Joseph Smiths oversettelse av Jonas 3:9 10 er oppført i «Utdrag fra Joseph Smiths oversettelse av Bibelen» i Veiledning til Skriftene, under «Amos 7:3». 189

197 Skriv en kunngjøring En kunngjøring til folk i Ninive Jonas 3:5 8 forteller at da kongen hørte Jonas budskap, utstedte han en kunngjøring (ga et påbud) til folket. Med utgangspunkt i det du leser i Jonas 3, skriver du hva du tror det kan ha stått i denne kunngjøringen og hva du vet om folket i Ninive. Hva tenkte han? Fortell hvilke følelser Jonas kan ha hatt for det Gud gjorde i Jonas 3:10, og hvorfor du tror han har følt det slik. Hva er budskapet? Fortell hvilket budskap du tror Jonas bok har. (Du kan nevne mer enn en ting.) Mikas bok En profeti om Messias Navnet Mika betyr «som er lik Jehova». Mika kom fra en liten by i den sydlige del av Juda (se Mika 1:1) og profeterte ca. år f.kr. mens kongene Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. Mika profeterte omtrent samtidig med Jesaja. Mikas budskap var både til Israel og Juda og inneholder ord om dom og straffedom såvel som ord håp og et løfte om en senere barmhjertig gjenopprettelse av Herrens folk. Mika er mest kjent for sin bemerkelsesverdige profeti om Messias fødsel (se Mika 5:1) Mika 1 2 Både Israel og Juda skal falle I Mika 1 2 finner vi Mikas profetier om at Herren ville komme for å dømme både Israel og Juda på grunn av deres synder. Spesielt nevnte han synder som avgudsdyrkelse og å trakte etter rikdommer og at slike rikdommer ble ervervet gjennom vold og uærlighet. Imidlertid etterlot ikke Mika Israel og Juda helt uten håp. Han profeterte at etter straffedommene ville Israel bli samlet igjen. Mika 3 Ugudelige ledere blir irettesatt skulle være Israels ledere og Guds tjenere. Når du leser, kan du se etter hva han sa. Mika 3 Dere flår huden av dem, eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og brer dem ut (v., 2, 3) Uttrykk som beskriver hvor grusomme Israels og Judas ledere var. Lederne spiste ikke folket i bokstavelig forstand, men de brukte sin myndighet til å berike seg selv ved å ta folkets mat, klær og eiendom. Når de har noe å tygge med sine tenner,... roper de ut en hellig krig (v. 5) Falske profeter vil si «fred» til dem Snu det på hodet som gir dem mat, men vil sloss mot dem som ikke vil gjøre det. Solen skal gå ned over profetene, seerne skal skamme seg, og spåmennene blyges (v. 6 7) Uttrykk som betyr at falske profeter vil bli brakt til taushet. Avskyr retten og gjør kroket alt det som er bent (v. 9) Hater rettferdighet og fordreier det som er riktig. Med blod, med urett (v. 10) Med mord og ugudelighet 1. Skriv ned hva Mika sier folkets ledere gjorde galt. 2. Skriv om en leder i Kirken som du kjenner, eller bruk et eksempel fra Skriftene og fortell om hvilke egenskaper han eller hun har når det gjelder å følge Herren og lede andre. Hva slags mennesker velger Gud til å være sine tjenere? Mika 3 forteller hva Mika sa var galt med dem som angivelig 190

198 Mika 4 Herren vil regjere i Sion Mika 6 7 Israels synder og Herrens barmhjertighet Med utgangspunkt i mønsteret i Mikas profetier, blir de «dårlige nyheter» i Mika 3 etterfulgt av «gode nyheter» i Mika 4. De tre første versene ligner mye på Jesajas profeti om Herrens berg på toppen av fjellene (se Jesaja 2:1 4). Resten av kapittel 4 handler for det meste om hva Sion kan bli når vi søker Herren og hans Sion. Mika 6 forteller at Herren fordømte Israel for deres uærlighet og grådighet, for deres vold og avgudsdyrkelse. I Mika 7 finner vi Herrens løfte om at i de siste dager, når Israel omvender seg og vender tilbake til Herren, vil han vise dem barmhjertighet. Mika 5 Messias komme Mika 5 forteller at Mika forutså Frelserens første komme og at i de siste dager ville Israels barn bli befridd fra sine fiender og bli rettferdige. Hva kreves? 1. Hva er det som ifølge Mika 6:7 8, kreves for å være «god» i Herrens øyne? 2. Mika 6:7 8 er skrevet for mennesker som levde for mange år siden. Omskriv vers 7 og bruk eksempler som viser hva folk kan tenkes å gi i dag som ikke er «godt» hvis det ikke ledsages av de Kristus-lignende egenskaper som er nevnt i vers 8. Hvordan ble den oppfylt? Profetien i Mika 5:1 ble gitt ca. år 700 f.kr. Les Matteus 2:1 6, Lukas 2:1 7. Hvem oppfylte Mikas profeti? Tilleggsnavnet Efrata i Mika 5:1 ble sannsynligvis brukt for å fortelle at det dreier seg om Betlehem i Judea og ikke Betlehem i Sebulon. Nahums bok Et budskap om trøst Nahum betyr «trøst» på hebraisk. Ettersom Nahums korte bok er en profeti om Guds straffedommer over Assyrias hovedstad Ninive, må hans budskap ha vært til trøst for israelittene som led under assyrerne. Bakgrunn I likhet med andre profeter i Det gamle testamente vet vi lite om Nahum. Innholdet i hans bok leder oss til å anta at han skrev sine profetier en eller annen gang mellom f.kr. eller under den tid da Assyria var den mektigste nasjon i Midtøsten. Nahums profetier om Assyrias ødeleggelse kan også ha gyldighet for tiden like før og under det annet komme. 191

199 Habakkuks bok Profeten spør og Gud svarer Habakkuk levde åpenbart i en tid da Juda ble stadig mer ugudelig til tross for profeters anstrengelser for å forandre nasjonens åndelige tilstand. Habakkuks korte bok inneholder to spørsmål han stilte Herren, hva Herren svarer, og en bønn han fremsa for å anerkjenne at Gud behandler sine barn med en fullkommen visdom. Du finner mer opplysning om profeten Habakkuk og det han skrev i Det gamle testamente, og i Veiledning til Skriftene under «Habakkuk». Habakkuk Herren hvorfor han ville bruke babylonerne, et folk som var mer ugudelig enn jødene, til å ødelegge sitt paktsfolk som hadde blitt ugudelig. I Habakkuk 2:2 20 svarte Herren at babylonerne også ville bli ødelagt for sin ugudelighet selv om de en tid tilsynelatende ville ha fremgang. Habakkuk 3 «Hvor lenge skal jeg rope uten at du hører?» Habakkuks bønn Habakkuk 3 inneholder en bønn skrevet i hebraisk poesi, hvor Habakkuk bar vitnesbyrd om Guds makt og godhet, og hans egen forpliktelse til å følge Herren selv i hans folks vanskelige tider. Habakkuk 1 2 Spørsmål og svar I Habakkuk 1:2 4 leser vi at Habakkuk spurte Herren om jødenes ugudelighet og hvorfor han tillot så stor ugudelighet blant sitt folk. Herren svarte ham i Habakkuk 1:5 11 og forklarte at på grunn av jødenes ugudelighet, ville de snart bli erobret av babylonerne. I Habakkuk 1:12 17 spurte Med dine egne ord Jeg forplikter meg til å følge Herren Les Habakkuk 3:17 18, hvor Habakkuk forplikter seg til å følge Herren selv i vanskelige tider. Skriv ned ganske kort og fortell at du selv også forplikter deg til å følge Herren. Sefanjas bok Sefanja profeterte at Herrens dag ville komme med stor kraft over de ugudelige, men ville gi en håpefull og vidunderlig fremtid for dem som søker Herren og lever rettferdig. En konge og profet Første vers i Sefanjas bok forteller at han er en etterkommer av kong Hiskia, en rettferdig konge i Juda som levde omtrent 100 år før denne boken ble skrevet. Sefanja profeterte i kong Josias dager, en annen rettferdig konge i Juda, og det betyr at han levde omtrent samtidig med Habakkuk, Mika og den unge Jeremia. 2. Gjenopprettelse og renselse. Gud vil ta til seg og rense dem som ydmyker seg under hans straffedommer. Sefanja 1 2 Dommens dag Forbered deg til å studere Sefanja Sefanjas bok inneholder to hovedsaker: 1. Herrens dag. Herren vil komme og straffe dem som begår synd og hykleri. Denne sannhet gjelder nasjonen Juda på Sefanjas tid, men også ugudelige mennesker i alle tidsaldre, og spesielt for dem som lever ved det annet komme. 192 I Sefanja 1 finner vi Sefanjas profeti om hva som ville skje med Judas folk på grunn av deres synder som omfattet avgudsdyrkelse, at de gjorde ondt mot hverandre og betraktet seg som rettferdige når de var ugudelige.