Gud vår Far. 1. Innledning. Av pastor Ole Sletten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Gud vår Far. 1. Innledning. Av pastor Ole Sletten"

Ine Austad
8 år siden
Visninger:

Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 19.10.2014 Gud vår Far Av pastor Ole Sletten 1.

veier til toppen. I virkeligheten var det bare en vei og for å finne den måtte vi få en veibeskrivelse av kjentfolk.

1 Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim Gud vår Far Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Jeg innledet sist da jeg underviste om den treenige Gud, at å lære Gud å kjenne er som å bestige et høyt fjell hvor det kan virke som det er mange veier til toppen. I virkeligheten var det bare en vei og for å finne den måtte vi få en veibeskrivelse av kjentfolk. Vi møter i dag mange veier til Gud gjennom de ulike religioner og nyåndelige retninger. I disse skapes det mange bilder av Gud; bilder som dessverre ikke er sanne og som ikke fører oss til Gud. De fører oss bare inn i et villniss hvor vi ikke får øye på den eneste, sanne Gud.

2 Derfor har Gud gitt oss en veibeskrivelse gjennom Bibelens Ord for at du og jeg skal finne Ham; og Gud har sendt sin Sønn Jesus som også kalles Ordet, for å vise oss den eneste veien til Gud. Han har også gitt oss det sanne bildet av Gud og et av de store bildene av Gud som også kommer fram i treenigheten er Gud som Far. Eller Faderen i bestemt form som også ofte brukes for eksempel i dåpsritualet som er hentet fra misjonsbefalingen. 2 Guds navn beskriver hvem Han er Før vi går inn på Gud som Far som hovedsakelig er hentet fra det Nye Testamentet, så la oss bare kort se på hvordan Gud presenterer seg gjennom sine navn i det Gamle Testamentet. For hebraisk eller jødisk tankegang var ikke et navn bare en merkelapp, men det er en beskrivelse; en avsløring av hvem Han virkelig er. Navnet er personen åpenbart. Derfor er Guds navn i bibelsk mening Ham selv uttrykt i hans karakter, ved Hans personlige nærvær og aktivitet. Det er ikke abstrakt, men konkret og praktisk i sin betydning. Gud presenterer seg alltid i entallsform og presenterer seg alltid ved ett av sine navn. Derfor sier salmisten i Salme 9,11: Og de kjenner ditt navn, og stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre! Her er navnene: Elohim den mektige, den sterke, den suverene Gud. Den Gud som skal fryktes og æres. (1. Mos. 1,1 1. Mos. 2,3) El Elyon Den aller høyeste Gud (1. Mos. 14,18 og Hebr. 7,3). El Shaddai - Jeg er Gud den allmektige; den tilstrekkelige Gud. (1. Mos. 17,1). El Olam - Den evige Gud. Den alltid tilgjengelige Gud. (1. Mos. 21,33). El Roi den Gud som ser og en Gud som lar seg se. (1. Mos. 16,13; Salme 33,13-15; Hebr. 4,13).

3 El Rechum den Gud som viser medlidenhet (5. Mos. 4,31). El Nose den tilgivende Gud (Salme 99,8). El Channum den nådige Gud (Neh. 9,31). El Kanna den nidkjære Gud (2. Mos. 20,5) El- Elohe-Israel Gud, Israels Gud. Adonai Herren; den herskende Herre (1. Mos. 15,2). Jahve - Gud over alle guder ; JEG ER DEN JEG ER (Guds paktsnavn med Israel jødene mente at dette paktsnavnet var så hellig at man ikke kunne uttale det. ( 1. Mos. 12,8; 2. Mos. 3,13-15). Dette er Guds egennavn. Jahve-Tsidkenu Herren vår rettferdighet. (Jer. 23,5). Peker mot Kristus. Jahve -Mekaddischem Herren vår helliggjører (2. Mos. 31,12-13). Jahve-Jireh Herren ser eller vil ta hånd om oss (1. Mos. 22,14). Jahve-Shalom Herren vår fred (Dom. 6,23-24). Jahve-Nissi Herren vårt banner; Herren er vår seier (2. Mos. 17,15). Jahve-Rafa Herren vår helbreder (2. Mos. 15,26; Salme 103,3; 1. Joh. 1,9). Jahve-Rohi Herren vår hyrde (Salme 23,1). Jahve-Shammah Herren er der; Herren er tilstede hos sitt folk (Esek. 48,35; Åp. 21,3). Jahve-Sebaot Hærskarenes Herre (1. Sam. 1,3; 1. Sam. 17,45). Men også Gud som Far indikeres også i GT men kanskje mer som forholdet mellom Gud og Israel. Det framkommer i flere skriftssteder (2. Mos. 4,22-23; 5. Mos. 32,5; Jer. 31,9 m.fl.). Tydeligst kanskje i Mal. 2,10: 10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? 3. Gud som Far I de navn som vi har funnet i GT har vi lært noe om Guds karakter og vesen. Og det Nye Testamentet bygger på dette og utvikler det som allerede er åpenbart om Gud.

4 Og i lyset av åpenbaringen av den treenige Gud som trer så tydelig fram i NT, så fremtrer Gud i NT som en far for sine barn. Av alle titler som beskriver Gud, kan vi vel si at det beste som kan sies om Ham er at Han er Far! Det var Jesus som introduserte og lærte sine disipler å si Fader vår (Matt. 6,9). De hadde spurt hvordan de best skulle nærme seg Gud i bønn, og da svarte Han dem på denne måten. Om vi ble invitert til kongen, ville det være helt nødvendig å vite hvilken nøyaktig tittel vi skulle bruke. Hvor mye mer er det viktig å vite hvilken tittel vi skal bruk når vi nærmer oss kongenes Konge og herrenes Herre! Likevel sier Jesus at vi ikke behøver å bekymre oss for en slik sak. Vi behøver ikke tenke på titler, vi kan bare gå til Gud og kalle ham Far. Det betyr ikke at vi ikke skal ha respekt for Gud, men det beskriver at vi er kommet inn i barnforeldreforhold til Gud. Det ordet Jesus brukte når han talt med Gud som Far, var abba. Det er et arameisk ord det språket Jesus talte. Tilsvarende ord på norsk er pappa. Det er et av de første ord som barn lærer å si; mamma og pappa.

5 Men abba er mer enn ord fra barnemunn. Selv om det begynte som det, ble det ikke lagt bort etter at barna ble voksne i jødisk tradisjon. Det var bare i meget formelle anledninger man brukte far og mor. Ettersom abba; pappa - var et så hjemmekjært navn, ville en jøde aldri drømme om å bruke det på Gud. Det finnes mange oppbevarte jødiske bønner, både offentlige og private, men ingen av dem uttrykker bruken av abba. Det ville bli betraktet som alt for uhøytidelig og uærbødig å bruke familiært navn på Gud - når man ba eller talte med Ham. Men for Jesus var dette helt naturlig. Da Jesus var i dypeste smerte i Getsemane så sier Han i Mark. 14,36: 36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! Det var tydelig at det var hans vane da språket som kommer fram under sterkt press gav inntrykk av en livsvarig praksis. Men ikke nok med at Han selv brukte det, Han rådet også sine etterfølgere å gjøre det. Matt. 6,9 sier: 9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen!. Dette ble til et mønster i de første kristne menighetene for Paulus skriver bl.a. i Rom 8,15-16: 15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!

6 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Det samme sier han i Gal. 4,6: 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Hva ligger i dette at Gud er vår Far? Jo, det ligger i at Han har omsorg for det Han har skapt. Til tross for stadig utakknemlighet hos sitt folk, forsetter Han å behandle dem med kjærlighet og omsorg og Han lengter etter deres gjensvar. I Jer. 3,19 uttrykkes dette slik: 19 Og jeg, jeg sa: Hvor høyt vil jeg ikke sette deg blant barna og gi deg et fagert land, den herligste arv blant folkene! Og jeg sa videre: Dere skal rope til meg: Min far! og ikke vende dere bort fra meg. Guds elskende hjerte er fylt av ømhet og medlidenhet, og dette kommer kanskje aller sterkest fram i ordene fra Salme 103,13-14: 13 Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Det Nye Testamentet gjør Fars-begrepet enda mer personlig. Jesus snakker om MIN far (Johs. 20,17) og Han legger til og DERES Far. Ved Jesu død og oppstandelse får vi del i Hans sønneforhold gjennom Ham. Det blir et personlig sønn og datterforhold til Gud; vår Far.

7 Og dette Farsbegrepet tar opp i seg alle de beskrivelser og navn som det Gamle Testamentet har åpenbart om Gud. Men begrepet utvides og vi får personlig del i et familiært sønn og datterforhold med vår Skaper slik det var i Edens hage. Og Jesus hadde en hensikt med å introdusere oss med Gud som Far. Han ville gi oss et glimt inn i den Allmektiges hjerte. For å være far, vil si at man ønsker å gi. Det er sånn på det menneskelige plan for fedre. En god far ønsker å gjøre hva han kan for å sørge for barnets behov. Hvis sønnen ikke har brød, vil han ikke narre ham med en sten og han gir ikke sitt barn en orm når han ber om en fisk (Matt. 7,9-11). I praksis betyr det at Gud, vår Far, ønsker å gi oss alle gode gaver. Ikke bare hjelpe oss med det fysiske, men det som er langt mer verdifullt; frelse, tilgivelse, nåde og barmhjertighet. Til og med de som nekter å ta imot hans nåde og fornekter hans kjærlighet, er også gjenstand for hans omsorg. Den tapte sønnen i et fjernt land var fortsatt sønn, og da han vendte hjem utstyrte hans far ham med alle tegn på kjærlighet og glede nye klær, ring, sko og en gjøkalv som ble slaktet (Luk. 15,22-23). Denne overveldende gavmildheten fra Gud, vår Far finner vi mange steder i det Nye Testamentet. La meg avslutte med å sitere noen skriftsteder om dette: Ef. 1,3: 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. 1. Pet. 1,3-4: 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene Ef. 3,14-16: 14 Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden.

8 16 Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, Som vår Far har Gud tilstrekkelige ressurser for alle sine barns behov. Han utruster oss for sin tjeneste her på jorden, og Han kan forberede oss fore en evighet der vi skal lovprise Ham i all evighet!

Like dokumenter

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på