som er Herre og gjør levende

Transkript

1 76

2 som er Herre og gjør levende Gud, den kjærlighet som kommer fra deg og som strømmer gjennom meg er både personlig og kosmisk. Jeg kan ikke - og vil ikke - holde på den for meg selv. Jeg må bare la den fare videre. Det er akkurat som om jeg rir på en kjærlighetsstorm som trenger seg gjennom alt og fyller alt! Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv. Din kjærlighet, Gud, bryter seg vei gjennom alle hindringer. Når kjærligheten slipper til, fyller den hele mennesket og rommet det er i. Ja, veggene i rommet kan ikke holde på din kjærlighet, Gud, den sprenger seg ut og fyller hele stedet, hele bygda, hele byen. Kjærligheten når fram til hver krinkelkrok! I neste åndetrekk fyller den hele jorda! Hele! Ikke et molekyl unngår å bli fylt av din kjærlighet. Men jorda kan heller ikke holde på denne kjærlighetskraften som farer i gjennom mennesket. Den fyller hele universet, hele skaperverket, hele kosmos, hvert tomrom i hele verdensrommet, alle stjernene. Alt gjennomstrømmes av kjærlighet, fra dypet til de ytterste stjerner. (Hildegard av Bingen) Den dagen skal det skje at fjellene drypper av druesaft, og haugene flommer av melk; i alle Judas bekkefar skal det renne vann. En kilde veller fram fra Herrens hus og vanner Akasiedalen. Så brytes lydmuren, Gud. Etter at kjærligheten har fylt hele skaperverket, baner den seg vei inn i himmelriket. Inngangsnøkkelen dit er Jesus, korsfestet og oppstanden. Hele himmelen - hvert hjørne i den - blir fylt av kjærligheten som du sender gjennom dem som tar imot. For en herlig kilde! For en fantastisk storm! Gud, hvor veldige og guddommelige dimensjoner det ligger i at vi er skapt i ditt bilde. Alt jeg har skrevet synes å være som halm sammenlignet med hva jeg nå har fått se inni og erfart. (Thomas Aquinas) Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. 77

3 78

4 som er Herre og gjør levende Gud, vi puster inn - vi slipper inn din kjærlighet vi puster ut - vi gir den videre og den fyller jord og himmel vi puster inn - vi lever i evigheten vi puster ut - vi gir den videre og den fyller jord og himmel vi puster inn - vi tar imot din nåde - Herre Jesus, Guds Sønn, miskunne deg over oss vi puster ut - vi gir den videre og den fyller jord og himmel vi puster inn - sangen.., musikken.., leiken.., det vakre.., duftene.., fargene.., stillheten.., ditt ord.., din frelse.., dine nådegaver.., din vilje.., din guddommelighet.., ditt rike.., din tro.., din omsorg.., din skaperkraft.., livet.., livsgleden.., hele skaperverket.., visdommen.., den nye jord.., din lengsel vi puster ut - Vi puster ud - vi puster inn - vi puster ut - vi puster inn - vi puster ut - vi puster inn - Gud, i denne hellige sirkel renser du og fornyer oss og gir oss kraften til å skape den nye framtid Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning. Så åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd. 79

5 80

6 som er Herre og gjør levende Gud, etter at du skapte vår jord ga du oss blanke ark, så vi kunne være med å forme den etterpå. Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. Det er fint å se gleden hos barn når de får gaver, Gud. Men enda større er det å oppleve når de selv lager ting og får det til! Hvor glade de blir da! Gud, hva med den nye jord? Kan vi være med å skape den sammen med deg? Mange ganger er det godt å komme til dekket bord, men vi ville ha følt et helt annet eierskap og en helt annen glede og ansvarlighet dersom vi kunne være med å forme jorda sammen med deg helt fra begynnelsen ja, være med på selve skapningsøyeblikket også! Så sier Herren, han som skapte og formet jorden og gjorde den fast, - Herren er hans navn: Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til. Dette er de ord jeg fikk om Jesus, menneske og Gud: Da Hans mor la Ham til brystet og Han drakk den søte melken ble hans øyne sløret. Erindringen om landet der han bodde i sin første fødsel, langsomt drev den bort. Ja, sannelig, Han tømte ut sin makt og sin erindring og ble menneske, som vi. Dog ante Han i dunkle bilder hvem Han var og kunne ikke glemme seg selv som Den levendegjørende Ånd. (Eyvind Skeie: Jesu 7 fødsler) 81

7 82

8 som er Herre og gjør levende Gud, når kjærligheten fra deg strømmer uhindret gjennom oss og fyller alt, kan vi ikke skape den nye jord i lag? Jesus svarte: Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder? De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. Kjære Hellige Ånd! Du som kjenner Guds dybder, kan du fortelle oss om dette er mulig? For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner. Kjærligheden er skabelsesprincip såvel som frelsesprincip. I menneskeskikkelse ville Gud åpenbare sig for alverden. Ifølge Hildegard var det således ikke en følge at syndefaldet, at han ville blive menneske i Jesus Kristus, men det lå allerede fra evighed af i hans skaberplan: Gud er blevet menneske for at mennesket skulle blive guddommeligt. (Kirsten Kjærulff) 83

9 84

10 som er Herre og gjør levende Hellige Ånd, jeg ber om at din kjærlighet får flyte fritt gjennom meg. Løs opp det som blokkerer, slik at de åndelige kanalene i meg er åpne. Det er akkurat som om jeg lever i din aura, Hellige Ånd, og at denne aura er forseglet for evig og alltid med din kjærlighet. Det er som om jeg puster i evigheten hele tiden. én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Gud, jeg føler ikke at det ender med at jeg blir livsfjern, for evigheten peker alltid på livet, det du har skapt, det som puster, det som har din ånd. Evigheten er jo midt i blant oss! Du som gransker hjertene, ta meg tilbake til mysteriet, la meg bo i det herlige mørket og bli ett med skapelsens puls. (Eyvind Skeie) Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn? Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. Har vi vært i evigheten før vi ble født, Gud? Kommer vi derfra? Hvis det er tilfelle, kan minnet fra denne vakre, gode og lekne verdenen vekkes til live i meg igjen? Hvorfor har jeg denne lengsel etter deg, Gud, hvor kommer den fra? Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. Kjære Gud Kommer alltid riktig sjel i riktig menneske når du skaper? En vakker dag blir det kanskje noe feil? Ania 85

11 86

12 som er Herre og gjør levende Gud, øyeblikket er magisk! Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist. I øyeblikket eksisterer ikke tiden. Øyeblikket varer ikke i et sekund, en tiendedel eller en hundredel. I øyeblikket fanges evigheten inn, for i evigheten finnes ingen tid. Hvert øyeblikk er en duft av evigheten og i evigheten er du, min Gud. Når jeg opplever å være sammen med andre i øyeblikket, så er jeg i evigheten. Jeg er i din nye ramme. Mitt liv er ikke bare en sum av alle sekundene, minuttene, dagene og årene jeg har levd. Det er først og fremst summen av alle øyeblikkene og dermed er det summen av alle møtene med andre med livet med evigheten med deg, Gud. I morgen heter vårt i dag - i går, og all vår fremtid heter fortid siden, men det forklarer at hvert nu vi når er selve evigheten midt i tiden. (Herman Wildenvey) Fremtidens kristne vil være mystiker. (Karl Rahner) 87