Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Transkript

1 Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt fra starten velsignet Gud skapningene: Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange! Velsignelse er et begrep som går igjen igjennom hele Bibelen. Det er en av disse bærende elementene, disse trådene, som knytter Bibelbiblioteket sammen til en stor fortelling. Derfor så tenkte jeg vi skulle bruke litt tid på dette i dag, for teksten vår innbyr til det. Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Del for barna: Hva er velsignelse? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Har noen velsigna dere noen gang? Dere kan få i oppgave nå mens jeg starter å tegne noe som har med velsignelse å gjøre. Kanskje noe dere er glad for? Noe dere føler dere er heldige som har. Noe fra en bibelhistorie om velsignelse? Også når dere er ferdige kan dere sette tegningen opp på alterringen hvis dere vil det. Vi leser sammen fra Salme Gud være oss nådig og velsigne oss, Gud la sitt ansikt lyse for oss! 3 Da skal din vei bli kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag. 4 Folkene skal prise deg, Gud, alle folk skal prise deg! 5 La folkeslag glede seg og juble, for du dømmer folkene med rettferd og leder folkeslagene på jorden. 6 Folkene skal prise deg, Gud, alle folk skal prise deg! Gud være oss nådig og velsigne oss, ber Salmisten. Gud la sitt ansikt lyse for oss. HVA ER VELSIGNELSE? Velsignelse er Guds gode vilje. Å tale vel om, å ønske godt. Også er det slik at velsignelse er noe mye mer enn bare ord. Det er noe mer enn gode ønsker. For når Gud velsigner så er det kraftfulle greier. Det visste Jakob. Det visste Esau.

2 Gud velsignet skaperverket. Han gir livskraft og han skaper hver dag. Vi har nok en gang vært igjennom en vår hvor vi minnes på hvilken ufattelig velsignelse som ligger i planeten vår, naturen vår. Det er grunnleggende livskraft rundt oss. Guds velsignelse. Gud velsignet Abraham, og seinere Isak og Jakob. Han lovet etterkommere. Land. Framtid og håp. Velsignelse til alle slekter, og det skal vi snart komme tilbake til. Gud velsignet Hannah, kona til Elkana, som ba stille til Gud om å få et barn. Gud hørte bønnen, og velsignet Hannah med Samuel. Og sånn kunne vi fortsatt, snakket om Rut, Hisikia, Daniel og alle de andre. Velsignelse er Guds gode vilje som blir virkelighet. HVORFOR VELSIGNELSER GUD? Er det for at vi skal slippe å streve? At vi kan få alt i fanget så vi får tid til å få med oss alle TV-seriene på dagtid også? Eller at vi får nok penger til å realisere våre innerste drømmer?, hytte på fjellet og båt ved sjøen? Det er lite som tyder på at det er Guds motivasjon. I teksten i dag så pekes det faktisk på det som er sentrum for Gud. Da skal din vei bli kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag! Gud velsigner for å frelse alle folkeslag. For at hans vei skal bli kjent på jorden. Det er perspektivet. Folkene skal prise deg, står det. Gud er nemlig spesielt glad i deg. Og han er spesielt glad i naboen din. Han er spesielt glad i en ikke kristen minoritetskvinne også. Dermed vil velsignelsen alltid ha dette målet for øye; frelse for alle folk. Kanskje er det ikke velsignelse alt som glimrer...barna synger på søndagsskolen om at det er litt opp-ned i Guds rike. Med velsignelser kan det være sånn. Det vil si, det vi tenker på som velsignelser kan være det stikk motsatte i Guds perspektiv. Og vice versa. Men det må ikke være sånn. Kanskje er Guds perspektiv en påminnelse til oss når vi kjenner oss velsignet med ny jobb og god helse: Guds vilje er at alt brukes i Hans tjeneste. Gud hadde store planer med Abraham. Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» Gud hadde store planer med Josef. Med Moses, som fikk kraft og styrke og ledelse fra Gud. Med Samuel, Samson, David, og vi kunne fortsatt her også. Gud har og hadde store planer med Israel, som folk og land, som gjennom hele den gamle pakt har vært et vitnesbyrd om Guds makt, om Guds kraft, storhet og hellighet. Og som fortsatt er et vitnesbyrd om en Gud som aldri glemmer sine løfter. Gud utrustet sine tjenere slik at løftet til Abraham kunne gå i oppfyllelse og redde oss alle. Alt var en del av Guds redningsplan. I deg skal alle jordens slekter velsignes. Har Gud planer med deg? Akkurat du har en slik plass i Guds store redningsplan. Veien er åpnet. Frelsen har blitt oss til del. Men Ordet må bringes videre, bringes ut. Folk må få høre om gaven. Der kommer du og jeg inn! I teksten vår profeterer salmisten om Jesu soningsverk, sikkert uten å vite det selv. Del for barna: Hva er det å profetere? La folkeslag glede seg og juble, for du dømmer folkene med rettferd! At Gud dømmer med rettferd, var det noe å juble for? Når man er under loven så er det snarere noe å skjelve for. Gud knytter en

3 rekke velsignelser til de som holder loven, de som i ett og alt gjør Guds vilje. Og da er vi på jordiske velsignelser. Flere sauer, mange barn, god helse. Men, og det er bare dette lille men; velsignelsene gjelder de som holder ALLE budene i loven. Vi kan lese om dette i 5. mosebok 11 for eksempel. For resten er det forbannelser som tegnes opp. Å vente på Guds rettferdige dom var sannelig ikke noe som kunne skape glede under loven, dersom man så på seg selv og sine gjerninger. Men så melder salmisten jubel og glede. Og Jesaia profeterer: Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld. Dette kan vi se når vi ser inn i dagens tekst. Men har vi ikke nå sagt to ganske motstridende ting? Først pekt på alle de som Gud velsignet i den gamle pakt. Og så sagt at ingen kvalifiserer til velsignelse på lovens grunnlag? Vi kunne sikkert pratet mye om dette. Og Gud er fri til å øse ut av sine gaver som han vil. Men i Hebreerbrevet 11 finner vi en forklaring som jeg synes det er vel verdt å stoppe opp litt ved. Jeg leser noen bruddstykker derfra. I tro var Abraham lydig da han ble kalt. - I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. - I tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt. Også står det: I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Det er så fantastisk å se hvordan Jesu frelsesverk har en sprengkraft som gir bølger helt tilbake til tidenes morgen. Jeg ser liksom for meg en tidslinje, og en eksplosjon hvis kraft når helt tilbake til starten, og helt fram til enden. Abraham ble, som oss, frelst ved tro. Ved tro på Guds løfter. Ved tro på den frelseren som skulle komme. Han så det langt borte og hilste det... Abraham ble velsignet ved den samme troen. Og så står det i et senere vers i samme kapittel i Hebreerne: I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme. I loven er det ingen velsignelser å hente. I evangeliet finnes alt. I evangeliet hører vi om Jesus som døde for all vår skyld, og vi blir frelst når vi tror det, når vi tar det i mot. Har du tatt det i mot? Eller stoler du på at noen turer i kirken og et pent og pyntelig liv skal gjøre susen? Vi får ikke velsignelser fordi vi har fortjent det, under loven har vi ingenting godt å hente. For vi er syndere i oss sjøl. Vi får velsignelser fordi Gud er god, og han ønsker det beste; frelse, for alle mennesker. Ta imot gaven! MEN HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL VELSIGNELSER? Gud sier jo til Abraham: Jeg vil velsigne dem som velsigner deg. Også tenker vi: Yes, det er en fin mulighet! Hvis vi velsigner Abraham så kan vi få bedre råd eller bedre helse. Kanskje Norge unngår terror Jesus hadde en del å si om dette, hvis vi ser godt etter. Fariseerne hadde sin oppfatning om at Guds velsignelser var noe man opparbeidet seg ved sin gode innsats. Når Jesus kommer med sine saligprisninger, som er tett beslektet med velsignelser, ja så snur han det fullstendig på hodet. Salig er de fattige i ånden, for himmelriket er deres. Trekker det meg nærmere Gud så er det en velsignelse. Trekker det meg bort fra Gud så er det det stikk motsatte. For fariseerne den gang og for oss i dag gjelder dette: Når Gud bare blir et middel for oss, et middel til å oppnå det ene eller det andre, og ikke målet, ja da er vi på villspor. Og jeg tviler ikke på at de fleste av oss kan være der noen ganger, meg sjøl inkludert. Hva handler målet om da? Å være

4 sammen med Gud, vår skaper og venn, være i en åpen relasjon, her og nå og i all evighet. Frelst, oppreist til livet. Også når vi ikke føler det sånn. Guds løfter kan vi stole på. Men tilbake til løftet til Abraham. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg. Har det noen profetisk kraft dette her? Ja det tror jeg så gjerne. Hva blir Abraham regnet som? Troens far. Hvordan kan vi ære, velsigne, Abraham? Ved å gå i hans fotspor. Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Tro Gud og ta imot ham slik som Abraham gjorde. Når vi gjør det så har vi del i den evige velsignelsen. Går vi ikke i Abrahams tros-fotspor så hjelper det ikke om vi sender penger til misjon, til Israel eller til andre. Vi blir ikke frelst på våre gjerninger, selv om de er aldri så gode. Tro på Jesus Kristus, og så kan de gode gjerningene gjøres. Ja de vil tvinge seg fram om Jesus får den plassen i livet ditt han ønsker. Hva var Jesu perspektiv når han var her nede på jorda? I Johannes leser vi Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» På samme måte som salmisten så er fokuset at Guds navn skal holdes høyt, herliggjøres. At Gud skal komme til syne, til orde. Så er Jesus et forbilde her også, som i alt annet. Det siste vi skal prate om det handler om både Bibelvers, liturgi, sang og bønn. De ordene som salmedikteren bruker de er ikke tatt ut av løse lufta. Det er en bønn over kjente, kjente ord for Israelittene. I 4. Mosebok kapittel 6. Gud påla Aron og prestene å velsigne Israelsfolket med en spesiell velsignelse. 22 Herren sa til Moses: 23 Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: 24 Herren velsigne deg og bevare deg! 25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! Kjenner dere igjen den velsignelsen? Det er akkurat den velsignelsen som presten sier fram når vi har gudstjenester. Også er ikke dette tomme ord. Det er Guds gode vilje for oss. Og vi kan ta imot i takknemmelighet, i visshet om at i troen på hans Sønn det sanne lys, så er Herrens ansikt med oss og lyser over oss. Som en mors ansikt lyser når det nyfødte barnet ligger i armene, slik lyser Guds ansikt over oss. Også tror jeg at jo oftere vi utsetter oss for Herrens lys, for hans kraft, Hans ord: Jo mer ser vi at vi er velsignet og at vi har alt å takke for. Gud teller ikke opp antall kirkebesøk når han deler ut velsignelser men jo mer vi hører Guds ord, enten her eller der, jo mer kan vi se at vi er velsignet. Jo mer kan vi glede oss over at det er fugler i fuglekassa, at regnbuen står høy og fin i Gjerpensdalen eller at barn eller barnebarn har lært seg et nytt salmevers. Selv de små dagligdagse ting kan bli til velsignelser i Guds lys.

5 Men hva når alt brister? Død, psykiske problemer, motløshet Forlater en mor barnet sitt? Også når vi ikke klarer å se det så er vi velsignet. Jesus har gjort alt for oss nettopp fordi vi alle må møte uoverstigelige hinder. Jesus har velsignet oss. Da kan det være ekstra viktig å be om å få se velsignelsen. Kanskje ser vi den i de små ting, kanskje ser vi evangeliet klart også i det dypeste mørket. Og kanskje har du fått noen av dine velsignelser nettopp for å være der for andre når mørket er i ferd med å ta overhånd. Ikke la velsignelsen være teori og tomme ord. Vit at i Jesus har du alt som behøves for livet, og at han deler alt med deg. Det livet som en gang spaserer over døden som en lav dørterskel, og fortsetter videre inn i nye ukjente rom, men da, som nå, i Jesu armer, i den Hellige ånd. Vår velsignelse. Amen.