Mandat for Transnova

Like dokumenter
Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Energimeldingen og Enova. Tekna

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Transnova utlyser støtte til:

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Ny vegnormal betydning for sykling

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Transnova utlyser støtte til:

FRAMTIDAS MILJØ- & ENERGILØSNINGER?

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Forventninger til energimeldingen

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Hvordan utforme en god søknad?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.

Tilskudd til fremtidens løsninger

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Bjørn Vidar Vangelsten EKOHYD dialogseminar 26. januar 2018

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

CO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Felles fylkesplan

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Klimapolitikken og biogass

Miljøteknologiordningen

Transkript:

Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner ved å bidra til 1. å erstatte fossile drivstoff med drivstoff og energibærere som gir lavere eller ingen CO2-utslipp 2. overgang til mer klimaeffektive transportformer 3. å redusere transportomfanget 4. energieffektivisering, ved å bruke mindre drivstoff pr. kilometer/nautisk mil Delmål 1: Klimaeffektive drivstoff Delmål 1 innebærer at fossile drivstoff erstattes med fornybare eller rene drivstoff og energibærere i hovedsak elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen. basert på ren eller fornybar energi. og energibærere. Dette inkluderer også støtte til landstrøm. Støtte til landstrøm skal gis i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet, særlig Enova og NOx-fondet. Delmål 2: Klimaeffektive transportformer Delmål 2 innebærer omlegging til en mer klimaeffektiv transportmiddelfordeling. sykling, gåing og godstransport via sjø og bane.

Delmål 3: Redusert transportomfang Delmål 3 innebærer at transportene blir kortere og/eller færre, sammenlignet med hva de ville blitt uten tiltak. bidrar til å redusere behovet for transport. Delmål 4: Økt energieffektivitet Delmål 4 innebærer å øke transportmidlers energieffektivitet gjennom mere effektive fremdriftssystemer og/eller transportmidlenes utforming. Dette kan være særlig aktuelt innen maritim sektor, siden mange skip utvikles og bygges i Norge. 2. Budsjett og organisering Stortinget tildeler midler til Transnova gjennom årlige budsjettvedtak. Midlene er overførbare og skal dekke Transnovas virkemidler, samt administrasjon. Transnova er tilknyttet Statens vegvesen Vegdirektoratet. Transnova får styringsinnspill fra Samferdselsdepartementet, blant annet i årlige tildelingsbrev og i styringsmøter. Samferdselsdepartementet oppnevner også et fagråd som skal gi strategiske innspill til Transnovas virksomhet og gi råd til prioriteringer og satsinger. 3. Virkemidler Transportsektoren er allerede omfattet av en rekke virkemidler for reduserte klimagassutslipp, blant annet skatter og avgifter, tilskuddsordninger, arealpolitikk og støtte til forskning og utvikling. Transnovas virkemidler skal være et supplement til og så langt mulig forsterke effektene av eksisterende virkemidler. Både Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og NOx-fondet forvalter virkemidler med mål om at nye teknologier og produkter blir introdusert i markedet og tatt i bruk. Gjennom samarbeid kan virkemiddelforvalterne bygge opp under hverandres virksomhet. Transnova har ansvar for pilot- og demonstrasjonsprosjekter og prosjekter som ligger nær markedsintroduksjon. I samarbeidet med de andre virkemiddelaktørene bør det legges vekt på de innsatsområder hvor Transnova er det eneste virkemiddelet og dermed har et særlig ansvar for. Transnova skal ikke støtte tradisjonell infrastruktur som veganlegg, jernbaneanlegg, havner og lignende. Transnova skal også bidra til bredere innfasing av nye teknologier, f.eks. innenfor alternative drivstoff, tilpasset de rammer som Transnova disponerer. For noen innsatsområder vil Transnova i tett samarbeid med næring og relevante myndigheter utarbeide konkrete strategier

og/eller implementeringsplaner for vårt arbeid, dette gjelder særlig investering og utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff og energibærere. Tilskudd: Transnovas viktigste virkemiddel er å gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til raskere implementering av ny og mer klimaeffektiv transportteknologi og transportpraksis og til redusert transportomfang. Transnova skal være risikoavlastende for potensielle investorer og brukere ved å gi økonomisk støtte til prosjekter som utvikler kunnskap og erfaringer om transportløsninger som kan redusere CO2-utslipp, men som ikke blir tatt i bruk på grunn av ulike typer barrierer. Dette vil kunne gjelde produkter som er langt på vei i utviklingsfasen, men som ikke har blitt testet på fullskalanivå, produkter som trenger finansiell støtte for å utvikles ferdig eller produkter som enda ikke er konkurransedyktige på grunn av høye kostnader, teknologisk innlåsing, mangelfull informasjon og lignende. Midlene vil kunne deles ut for flere år av gangen, men med forbehold om at Stortinget bevilger midler til Transnova. Standardisering og koordinering: For effektiv introduksjon av nye løsninger vil det ofte være behov for samordning og koordinering. Det er mange områder hvor dette kan være aktuelt, for eksempel informasjonssystemer for ladeinfrastruktur og tekniske løsninger for landstrøm til skip. I en tidlig fase, i tilfeller der andre etablerte aktører enda ikke har tatt tak i relevante problemstillinger, bør Transnova, i nært samspill med relevante aktører, ta en koordinerende rolle. Informasjon og analyse: Kunnskap og informasjon om nye drivstoff og transportteknologier kan være fragmentert og vanskelig tilgjengelig og dermed en viktig barriere for introduksjon av nye transportløsninger. Det kan derfor være behov for analyser og tilgjengelig statistikk innen visse områder, for eksempel om utvikling av kjøretøyparken og infrastruktur, utvikling i ulike markeder og klimakonsekvenser av samspill mellom energibruk i transportsektoren og kraftsektoren. Transnova skal bidra til kunnskapsoppbygging og til å gjøre sentral statistikk og informasjon om dette tilgjengelig. I tillegg skal formidling av informasjon om Transnova, og kunnskap om og erfaringer fra prosjektene som mottar støtte prioriteres. I noen tilfeller kan Transnova gi støtte til målrettede rådgivningsaktiviteter og ulike informasjon og holdnings- og motivasjonsaktiviteter. Transnova bør også delta i relevante nasjonale og internasjonale samarbeidsfora for å bidra til økt kunnskap om og bedre implementering av mer klimaeffektive transportløsninger og redusert transportomfang.

4. Målgrupper Bedrifter, NGO-er og andre organisasjoner, forskningsinstitusjoner og lokale og regionale myndigheter kan søke om prosjektstøtte fra Transnova. 5. Prinsipper Teknologinøytralitet: Ulike energibærere og transportteknologier vil kunne ha sine konkurransefortrinn i ulike anvendelser (for eksempel skip/landtransport, bytransport/langtransport etc.) og ressursgrunnlaget for ulike drivstoff kan være begrenset. I tillegg er det stor usikkerhet om hva som vil vise seg å bli framtidas energibærere og transportløsninger. En viktig oppgave for Transnova er derfor å drive fram større variasjon av klimaeffektive transportløsninger. Innretningen av virkemidlene skal være teknologinøytral i den forstand at alle løsningsbidrag i prinsippet kan motta støtte. Kostnadseffektivitet: Med kostnadseffektivitet menes at de ressursene som settes inn gjennom tiltak og virkemiddelbruk skal gi størst mulig utslippsreduksjoner. Kostnadseffektivitet er et overordnet prinsipp i norsk klimapolitikk. Imidlertid påvirkes vurderingen av hva som er en kostnadseffektiv klimapolitikk av hvilket tidsperspektiv som legges til grunn. Tiltak og virkemidler som ikke er kostnadseffektive i dag kan være det på lengre sikt, jf. også Innst. 390 S (2011-2012) der det heter at «Flertallet mener at tiltak som er kostnadseffektive i lys av en forventet stigende karbonpris over investeringenes levetid, og som ikke nødvendigvis utløses av dagens virkemiddelbruk, spesielt bør vurderes. Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til teknologiutvikling og tiltak som mobiliserer befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lavere utslipp». I et langsiktig perspektiv skal Transnova følge prinsippene om kostnadseffektiv virkemiddelbruk. Tidsperspektiv: Klimautfordringen har et svært langsiktig perspektiv, og den nasjonale klimapolitikken har dermed et klart fokus på å oppnå utslippsreduksjoner på lang sikt. Dagens klimamål for transportsektoren gjelder år 2020. I tillegg har vi et generelt mål om at Norge skal være klimanøytralt i år 2050 og mål om en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. Transnova skal prioritere løsninger som gir miljøgevinster i et langsiktig perspektiv, og som med dagens kunnskap er nødvendige tiltak for å bidra til å nå målet om et lavutslippssamfunn. Dette utelukker ikke at Transnova kan støtte løsninger som kan gi umiddelbare reduksjoner av klimagassutslipp, men utslippsreduksjonen må være robust over tid og løsningene må være del av en langsiktig strategi. Helhetsperspektiv: Produksjon, distribusjon og bruk av drivstoff og energibærere har klima- og miljøeffekter i sine ulike faser. For fossile drivstoff ligger tyngdepunktet av konsekvensene i bruk av

drivstoffet, for rene energibærere som hydrogen og elektrisitet ligger tyngdepunktet i produksjon av energibæreren. For produksjon av biodrivstoff vil konsekvenser kunne variere mye avhengig av hvilken biomasse man anvender, hvor biomassen er produsert og hvilke produksjonsteknologier som anvendes. Transnova skal i sine prioriteringer og virkemiddelbruk ha et helhetsperspektiv. Eksempler på dette kan være å vurdere konsekvenser og effekter langs hele verdikjeder, se på samspill mellom energibruk i ulike sektorer og vurdere miljøeffekter både ved produksjon og bruk av transportmidler. Regelverk for statsstøtte: Virksomheten skal føres i henhold til regelverket for statsstøtte i EU/EØS, tilskudd til prosjekter notifiseres til ESA dersom nødvendig. 6. Tildelingskriterier Tildelingskriterier utvikles av Transnova i samarbeid med Fagrådet innenfor rammene gitt i dette mandatet, og i henhold til instrukser gitt av Samferdselsdepartementet. I tillegg skal følgende momenter tillegges vekt: l å redusere klimagassutslipp. har positiv effekt på utslipp av klimagasser, men negativ effekt på en eller flere andre miljøfaktorer, må den helhetlige effekten vurderes. som lett kan dokumentere klimaeffekter på kortere sikt, og de som har større usikkerhet med tilhørende større potensial for å redusere CO2-utslipp på lengre sikt. innenfor miljøteknologi. bedriftsøkonomisk lønnsomhet eller andre barrierer som hindrer at klimaeffektive løsninger blir tatt i bruk. - og demonstrasjonsaktiviteter vil prosjekter som har samarbeid med aktuelle brukere av teknologier eller løsninger prioriteres. prosjektene. I noen tilfeller, for eksempel aktiviteter knyttet til oppbygging og formidling av kunnskap og informasjon og for koordineringsaktiviteter, kan det være nødvendig at Transnova fullfinansierer.