Analyse av reiselivet i Ålesund og Sunnmøre MENON PUBLIKASJON 50A/2017 AV TORI LØGE OG SIRI VOLL DOMBU
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 2
INNLEDNING Først: Hvorfor er vi opptatt av reiseliv? Reiseliv er verdens største næring! Næringen stod for 4 prosent av norsk næringslivs verdiskaping og 9 prosent av sysselsettingen i 2015. Reiselivsnæringen er, sammenlignet med de fleste andre næringer, mer geografisk spredt, noe som både skyldes at hver enkelt landsdel har sitt unike naturlandskap og sin egen historiske arv, samt at reiselivsnæringen betjener lokalmarkedet rundt omkring i landet. Reiseliv vokser ettersom inntekten i verden øker. Internasjonalt reiseliv har vært i stabil vekst til tross for økonomiske og politiske svingninger. I følge den nylige reiselivsmeldingen forventes 1,8 prosents vekst i internasjonale ankomster til Europa. Fortsatt vekst i norsk økonomi tilsier økt reiselivsaktivitet fra norske turister. Sterk konkurranse om turistene krever strategisk innsats. For at man skal tørre å satse på reiseliv er det viktig å synliggjøre virkningene reiselivet har for både nærings og samfunnsliv ved destinasjonene. 3
INNLEDNING Kort om Ålesund og Sunnmøre og analysen Reiselivet er en viktig næring i Ålesund og Sunnmøre, både i byene og i bygdesamfunnene rundt omkring i regionen. Regionen tiltrekker seg tilreisende fra hele Norge og verden på yrke og ferie/fritidsreiser, samt at det er rundt 6000 private fritidsboliger i regionen. Regionen inneholder både kyst, fjorder og høyfjell, og har noen av Norges mest berømte fjorder. Geirangerfjorden har vært Norges nest best besøkte cruisedestinasjon de siste årene. Sunnmørsalpene er en svært populær destinasjon både for vandreturisme om sommeren og skikjøring om vinteren. Regionsenteret Ålesund er en stor destinasjon for yrkestrafikk, der mye er relatert til aktivitet i olje og gass/maritim næring i Møreklyngen. Ålesund er også en kjent feriedestinasjon med sin vakre beliggenhet i havgapet og særegne arkitektur i jugendstil. Hvordan reiselivet bidrar til lokal verdiskaping er utfordrende å måle, da reiseliv ikke er én næring i tradisjonell forstand. Personer på reise bruker penger på varer og tjenester i en rekke ulike næringer/bransjer som hoteller, restauranter og butikker, men bedrifter i disse næringene selger også til lokalbefolkning og næringsliv. Et konsortium av aktører i reiselivet og offentlig administrasjon i Møre og Romsdal har engasjert Menon Economics til å utføre en ringvirkningsanalyse av reiselivet. Hensikten er å kartlegge all lokal aktivitet som stammer fra reiselivet, og synliggjøre reiselivets betydning for å opprettholde et variert tjenestetilbud til innbyggerne. Rapporten inneholder også en regnskapsanalyse av bedrifter definert som en del av reiselivsnæringen, hvor vi studerer status og utvikling over tid. Reiselivsbedrifter er viktige tjenesteytere både for tilreisende og for lokalbefolkningen, og bidrar til å forme reiselivsproduktet i regionen. Vi starter med en kort forklaring på hvordan vi avgrenser reiselivsnæringen og de to analysene. 4
INNLEDNING Hva er reiseliv? Produktperspektivet Mange næringer tjener penger på tilreisende. Samtidig er ikke alle disse næringene reiselivsnæring. Vi definerer reiselivsnæringen til å bestå av bransjene hvor store deler av inntektene kommer fra mennesker på reise. Reiselivsbransjene består etter vår definisjon av komplementære aktører som hoteller, restauranter, transportselskaper, skiheiser og opplevelsesanlegg, i tillegg til oppstrømsaktører innen formidling. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er til dels svært forskjellige. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til reiselivsbedrifter, er det faktum at de lever av mennesker på reise turister, yrkesreisende, kurs og konferansegjester. Til sammen utgjør de et helhetlig reiselivsprodukt. Reiselivsbedrifter er også tjenesteleverandører til lokalbefolkning, som for eksempel går på restaurant og besøker muséer og andre kulturtilbud for rekreasjon. Når vi regner størrelsen på reiselivsnæringen via bedriftenes regnskaper i regnskapsanalysen er det umulig å skille aktivitet fra lokalbefolkning og tilreisende. 5
INNLEDNING Hva er reiseliv? Markedsperspektivet I prinsippet består reiselivet av alle typer bedrifter som betjener mennesker på reise, uavhengig av hva de leverer. I tillegg til de tradisjonelle reiselivsbedriftene får både butikker, hytteentreprenører og lokale tjenester stor omsetning fra tilreisende. Handel og bygg og anleggsnæringene regnes likevel ikke som en del av reiselivsnæringen, da de hovedsakelig betjener lokalbefolkning og næringsliv. I ringvirkningsanalysen summerer vi opp tilreisendes forbruk i alle næringer, slik at vi kan synliggjøre reiselivets bidrag til næringslivet også i komplementære bransjer. I tillegg genererer aktivitet i reiselivet meraktivitet hos underleverandører i regionen. Restauranter kjøper for eksempel inn mat og drikke, hoteller kjøper IT og økonomisystemer og hytteentreprenører kjøper inn materiale. Verdiskapingen fra disse underleverandørene fanges opp i ringvirkningsanalysen, slik at vi bedre kan synliggjøre reiselivets totale bidrag. 6
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 7
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN DEFINISJONER Reiselivsnæringen fra produktsiden en nærmere forklaring Fra produktsiden defineres altså reiselivsnæringen som en kombinasjon av tjenester som til sammen utgjør et helhetlig reiselivsprodukt. Det inkluderer bedrifter innen de fem bransjene transport, formidling (som reisebyrå), overnatting, servering og opplevelser/aktiviteter. I tillegg til å være reiselivsbedrifter er bedriftene viktige leverandører av tjenester til lokalbefolkningene, og det er som nevnt ikke mulig å skille aktiviteten i statistikken. I regnskapsanalysen måler vi status og utvikling for reiselivsnæringen ved å se på nøkkeltall for regnskapspliktige foretak innen disse bransjene. Definisjonen på bransjene er basert på SSBs næringsinndeling, som videre har blitt bearbeidet av Menon gjennom flere år. Til tross for at Menon har forbedret populasjonen ved å få med viktige reiselivsbedrifter som er registrert i utradisjonelle næringskoder, ligger definisjonen tett opp mot SSB og internasjonale definisjoner, slik at tallene er noenlunde sammenliknbare. En fullstendig oversikt over hvordan vi avgrenser reiselivsnæringen finnes i vedlegg. Vi opererer ofte med et skille i reiselivsnæringen, der vi deler inn de fem bransjene i to kategorier. Den ene kategorien sørger for tilgjengelighet til reisemålet, og består av bedrifter innen formidling og transport. Den andre kategorien omfatter bransjene som er med på å forme innholdet ved reisemålet og består av overnattingsvirksomheter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter. I dag er aktivitetene til de tre innholdsbransjene ofte tett integrert. De fleste hoteller har egen serveringsvirksomhet som er åpen for et videre publikum, og mange tilbyr også organiserte aktiviteter i nærområdet. Flere og flere hoteller, som spahotell og landskapshotell definerer også selve overnattingen som en del av opplevelsen. Videre gjør dagens mattrender at servering har blitt mer og mer spesialisert både når det gjelder bruk av råvarer og presentasjon, og svært mange betrakter også mat som en viktig del av opplevelsen ved et reisemål. Skillet mellom innhold og tilgjengelighet har betydning fordi innholdsbransjene per definisjon er lokalisert på destinasjonen og sier noe om det lokale reiselivstilbudet, mens formidlingsbedrifter og transportforetak kan være registrert med aktivitet andre steder men likevel frakte mennesker til vår destinasjon. Der det er hensiktsmessig i analysen deler vi reiselivsnæringen opp i tilgjengelighet og innhold. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 8
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN DEFINISJONER Reiselivsnæringen fra produktsiden definisjon av nøkkeltall Nøkkeltallene vi bruker som indikatorer for å måle status og utvikling i de fem reiselivsbransjene har følgende definisjoner: Omsetning: De samlede inntektene til en bedrift. Vi viser ikke utvikling i omsetning da verdiskaping er et viktigere mål, men det er viktig å være klar over hvordan omsetning relateres til verdiskaping. Verdiskaping: Den merverdi som bedrifter eller organisasjoner skaper gjennom sin virksomhet, kalles gjerne for verdiskaping. For å regne ut verdiskapingen (også kalt bruttoproduktet), tar man derfor verdien på omsetningen og trekker fra kostnader knyttet til bruk av kjøpte varer og tjenester. Man står da igjen med driftsresultat og lønn til ansatte. Når man summerer opp all verdiskaping i samfunnet, ender man med et nasjonalt tall som gis betegnelsen BNP (brutto nasjonalprodukt). Ansatte: Antall ansatte i en bedrift, både deltid, sesong og fulltidsansatte. Produktivitet: Forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Driftsresultat: Driftsresultatet er en virksomhets totale driftsinntekter minus vare og tjenestekjøp og lønn til ansatte. Driftsresultat er altså verdiskaping fratrukket lønn til ansatte. Driftsmargin: Driftsmarginen finner vi ved å dividere driftsresultat på omsetning. Driftsmarginen angir hvor stor andel av omsetningen som blir til overskudd etter fratrekk av lønnskostnader og utgifter til kjøp av varer og tjenester. Egenkapitalandel: Den del av et foretaks kapital som tilhører eierne; dette være seg personlige eiere, aksjonærer eller andelshavere, eller foretaket selv om det er en selveiende institusjon. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre er bedriftens soliditet, det vil si evnen til å betale over tid. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 9
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen er 10. største næring i Ålesund & Sunnmøre målt i verdiskaping Handel er den største næringen i Ålesund og Sunnmøre med rundt 24 milliarder kroner i verdiskaping i 2015. Olje og gass/maritim næring er ellers en viktig næring med rundt 18 milliarder kroner i verdiskaping. Reiseliv er også en betydelig næring og er i 2015 regionens 10. største næring målt i verdiskaping. Verdiskapingen i reiselivsnæringen er på 1046 millioner kroner i 2015, og utgjør med dette 12 prosent av næringslivets totale verdiskaping. Millioner kroner Verdiskaping i rapporteringspliktige foretak i Ålesund og Sunnmøre i 2015, fordelt på næring. Kilde: Menon (2017) 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1 046 10
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Ålesund & Sunnmøre er en svært viktig arbeidsgiver Selv om olje og gass/maritim næring er blant de største næringene i Ålesund og Sunnmøre målt i verdiskaping er reiselivsnæringen en langt viktigere arbeidsgiver. I 2015 var det rundt 2490 ansatte i regnskapspliktige bedrifter i reiselivsnæringen, noe som tilsier rundt 5 prosent av ansatte i næringslivet i regionen. Antall ansatte Sysselsetting i næringslivet i Ålesund og Sunnmøre i 2015, fordelt på næring. Kilde: Menon (2017) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2 490 11
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Bedriftene i reiselivsnæringen i Ålesund og Sunnmøre har doblet verdiskaping fra 2004 til 2015 Reiselivsnæringen i Ålesund og Sunnmøre har hatt en tilnærmet kontinuerlig vekst i verdiskapingen i 11årsperioden fra 2004 til 2015, og har i 2015 over dobbelt så stor verdiskaping som i 2004, målt i løpende priser. Verdiskaping måles som forklart som omsetningen fratrukket vare og tjenestekjøpene til foretakene i reiselivsnæringen. Den økende verdiskapingen kan skyldes både økt omsetning, økt lønnsomhet og økt produktivitet (verdiskaping per ansatt). Vi vet at det har vært en sterk økning i omsetning, der etterspørsel fra lokalmarkedet og næringslivet er viktige bidragsytere til veksten. Man ser en økning i aktivitet i bedriftene i alle deler av året, noe som kan bidra til stordriftsfordeler og at man kan ha flere heltidsansatte. Dette innebærer ofte økt kunnskap og produktivitet i bedriftene idet det sikrer kontinuitet. Dette kan igjen gjøre bedriftene bedre rustet til å utvikle nye og skreddersydde produkter med høy merverdi, som kan øke verdiskapingen. Vi vil senere i dette kapitlet se nærmere på nøkkeltall som kan være med å drive utviklingen. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringen 20042015, løpende priser. Kilde: Menon (2017) 1 200 1 000 800 600 400 200 0 508 1 046 12
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært vekst i alle reiselivsbransjene, men opplevelsesbransjen vokser mest Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping fordelt på de fem reiselivsbransjene, og vi ser at samtlige bransjer har bidratt til veksten. Transport og overnatting står for de største vekstbidragene, tett fulgt av opplevelser og servering. Verdiskapingsveksten innen overnatting er langt høyere enn hva vi observerer nasjonalt. Overnatting er en bransje som møter hard konkurranse fra nye aktører som Air BnB, samt at mange nordmenn foretrekker å feriere ved egne fritidsboliger. Verdiskapingsveksten innen overnatting er drevet både av typiske forretningshoteller i Ålesund og av aktiviteten ved Hotel Union Geiranger. Åpning av spaavdeling i 2008 og utviding av aktivitetstilbudet ved sistnevnte kan ha vært viktig for vekst. Innen transport har det vært en konsolidering, der flere mindre lokale selskaper har blitt kjøpt opp av Nettbusskonsernet i perioden. Dette kan ha bidratt til stordriftsfordeler og økt verdiskaping. Nettbuss står for 70 prosent av bransjens verdiskaping i 2015 mot 35 prosent i 2004. Opplevelser er bransjen som har hatt den sterkeste veksten. Etablerte opplevelsesaktører som Atlanterhavsparken, Nynorsk Kultursentrum og Sunnmøre Museum er blant de viktigste vekstdriverne. Også Strandafjellet skisenter har opplevd en sterk økning i aktivitet i perioden. Opplevelsesbransjen har også hatt størst tilfang av nye bedrifter, og det er cirka tre ganger flere aktører som formidler opplevelser i 2015 enn det var i 2004. Innen servering har veletablerte aktører som Skateflua og Lystgaarden Bar & Restaurant hatt en svært sterk vekst i perioden. Det har også kommet til flere aktører og bransjen har omtrent 50 prosent flere aktører i 2015 enn i 2004. Formidling er en liten bransje med mindre enn 20 aktører, som også formidler reiser ut av regionen. Det var vekst fram til 2014 og deretter en liten nedgang i verdiskaping de neste årene, noe som indikerer at aktørene har hatt olje og gass relatert næringsliv og privatpersoner ansatt her som viktige kunder. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringen 20042015, fordelt på bransje. Kilde: Menon (2017) 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 13
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Verdiskapingsveksten i opplevelsesbransjen var lenge drevet av offentlig kultursatsing, men aktivitetsleverandører blir stadig viktigere Opplevelsesbransjen er i sterk vekst. Reisende stiller stadig sterkere krav til opplevelser ved reisemålene, ettersom informasjonsdeling via nettportaler som TripAdvisor og sosiale medier har utvidet mulighetsrommet til mange. Man ønsker unike opplevelser, og det er sterk etterspørsel etter aktive ferier. Opplevelsesbransjen er en spesiell bransje som består både av offentlige kulturinstitusjoner som kino, konsertarenaer og muséer, samtidig som den består av kommersielle aktivitetsleverandører som kan være alt fra kanoutleiere, fjellguider og leverandører av ribturer. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping i opplevelsesbransjen, fordelt på kultur og idrett (bestående hovedsakelig av offentlige aktører) og aktiviteter. Vi ser at bransjen er dominert av kultur og idrett, som også samlet bidrar med mest vekst. Veksten her er i større grad drevet av etterspørsel fra lokalbefolkningen og offentlige satsninger som Kulturløftet. Stiftelsene Nynorsk kultursentrum som driver Ivar Aasentunet og Atlanterhavsparken er eksempler på store offentlige kulturaktører som har utvidet programmene sine og hatt sterk vekst i perioden. Vi ser imidlertid at aktivitetsbransjen blir en stadig viktigere del av opplevelsesbransjen, og andelen av verdiskapingen har økt fra rundt 19 prosent i 2004 til 23 prosent i 2015. Antall aktører har nesten blitt 3doblet i perioden. Aktivitetsleverandører som Valldal kulturpark, Geiranger Adventure og Uteguiden har blitt etablert fra 2010 og utover, og opplevd rask aktivitetsvekst. Millioner kroner Verdiskaping i opplevelsesbransjen fordelt på aktiviteter og kultur og idrett. Kilde: Menon (2017) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Aktivitet Kultur og idrett 14
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Veksten i antall sysselsatte har vært mer beskjeden enn verdiskapingsveksten Antall ansatte i reiselivsnæringen har hatt en langt mer beskjeden utvikling enn verdiskapingen, med rundt 32 prosent vekst fra 2004 til 2014. Lavere vekst i antall ansatte skulle tilsi at næringen har blitt mer produktiv i perioden over tid. Det er viktig å være klar over at figuren viser antall registrerte ansatte og ikke antall årsverk. Sysselsettingsregistreringen er lagt om fra 2015, slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare med årene før. Dette er markert i figuren med stiplet linje. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringen 20042015*. Kilde: Menon (2017) 3 000 2 490 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 15
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært vekst i alle reiselivsbransjene, men opplevelsesbransjen vokser mest Transportbransjen har hatt tilnærmet nullvekst i sysselsetting i perioden. Bransjen består av store aktører som Fjord1 og Nettbuss. Opplevelsesbransjen har opplevd sterkest sysselsettingsvekst, og antall ansatte har blitt mer enn doblet fra rundt 130 i 2004 til 300 i 2014. Antall opplevelsesbedrifter har blitt mer enn doblet i perioden, og de store offentlige kulturinstitusjonene har opplevd økt aktivitet. Muséene står for eksempel for langt flere ansatte i 2014 enn i 2004. I tillegg har Christian Gaard bygdetun kommet til i perioden og blitt en stor arbeidsgiver i regionen. Det er en gammel gård som er restaurert til pub/vertshus og opplevelsesformidler for turister. Serveringsbransjen er svært stor i Ålesundregionen. Bransjen har hatt relativt stabilt med antall ansatte, men veksten har skutt fart fra 2013 og fremover. Det er rundt 150 aktive serveringssteder i 2015, og veksten er spredd jevnt rundt. Noen sentrale aktører som har hatt sterk vekst i ansettelser er Westres konditori og Klippfiskakademiet, sistnevnte åpnet dørene i 2010. At serveringsbransjen øker bemanning til tross for oljeprisnedgang og noe redusert kjøpekraft fra lokalbefolkningen kan tyde på at tilreisende er viktige for etterspørselen her. Som vi skal se har utenlandske og norske gjestedøgn i Norge økt de siste årene som følge av valutakursutvikling og trolig også den positive utviklingen i det norske reiselivsproduktet inkludert servering og opplevelser. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringen 20042015*, fordelt på bransje. Kilde: Menon (2017) 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga. omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 16
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Ålesund & Sunnmøre vokser raskere enn det øvrige næringslivet i regionen Ser man bort fra olje og gass/maritim næring vokser reiselivet i Ålesund og Sunnmøre raskere enn det øvrige næringslivet, målt i verdiskaping. Reiselivet har trolig nytt godt av lokal kjøpekraft og yrkesrelatert trafikk i forbindelse med veksten i olje og gass/maritim næring. Oljeprisfallet i 2015 og den reduserte verdiskapingen i olje og gass/maritim næring fra 2014 til 2015 har også medført noe lavere vekst i reiselivsnæringen og det øvrige næringslivet. Dette er naturlig gitt at reiselivsnæringen og det øvrige næringslivet tilbyr støttefunksjoner for oljeog gassnæringen og lokalbefolkningen, som har fått redusert sin kjøpekraft etter 2014. At reiselivsnæringen ikke har fått redusert sin verdiskaping skyldes trolig nettopp at aktiviteten til tilreisende turister fra både Norge og utlandet har økt, og kompensert for redusert etterspørsel fra næringslivet og lokalbefolkning. I Ålesund har for eksempel yrkesrelatert trafikk ved hotellene blitt gradvis redusert helt siden 2012, mens ferie/fritidsrelaterte gjestedøgn har tatt seg opp. Fra 2014 til 2015 ble antall hotellgjestedøgn fra yrkesreisende redusert med over 3 prosent, mens ferie/fritidstrafikk økte med hele 14 prosent det samme året. Indeksert vekst, år 2004 = 1 Indeksert vekst i verdiskaping i reiselivet og det øvrige næringslivet. Kilde: Menon (2017) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Reiseliv Olje og gass/maritim Øvrig næringsliv 17
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Sysselsetting i reiselivsnæringen i Ålesund & Sunnmøre har hatt lik utvikling som det øvrige næringslivet Utviklingen i antall sysselsatte i reiselivsnæringen har vært på nivå med utviklingen i det øvrige næringslivet, sett bort fra olje og gass. Som vi skal se nærmere på kan dette tyde på at næringen blir mer produktiv over tid. Tallene på antall ansatte skiller ikke mellom deltid, sesong og heltidsansatte, og det er mulig det blir flere heltidsansatte i reiselivet over tid. Reiselivsnæringen er en næring med spesielt høy andel deltids og sesongansatte, både knyttet til sesongsvingninger i aktivitet, behovet for skiftarbeid og lave krav til formell kompetanse. Økt aktivitet i næringen har trolig ført til at det har vært en sterkere vekst i antall årsverk i form av faste heltidsansatte i næringen. Dette tilsier lavere vekst i ansettelser, men økte ressurser og bedre kontinuitet og kunnskap i bedriftene. Indeksert vekst, år 2004 = 1 Indeksert vekst i sysselsetting i reiselivet og det øvrige næringslivet. Kilde: Menon (2017) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Reiseliv Olje og gass/maritim Øvrig næringsliv * Pga. omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 18
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet har opplevd økt produktivitet i perioden Når økonomer snakker om produktivitet er de opptatt av forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at verdiskapingen per ansatt har økt over tid, noe som indikerer økt produktivitet. Innholdsbransjene i reiselivsnæringen er svært arbeidsintensive, slik at det er produktiviteten til de ansatte som er mest avgjørende. Arbeidsproduktiviteten avhenger for eksempel av arbeiderens innsats, erfaring og kunnskap, samt teknologien som blir tatt i bruk. Tilgjengelighetsbransjene transport og formidling er mer kapitalintensive. Endring i kapitalproduktiviteten avhenger i stor grad av teknologisk fremgang, men også av arbeidernes erfaring og kunnskap som sørger for å utnytte tilgjengelig teknologi. Videre har bedrifter generelt typisk en del faste kostnader som påløper uavhengig av størrelse på aktiviteten. Når aktiviteten vokser øker produktiviteten, fordi bedriftene kan ta ut stordriftsfordeler. Økt aktivitet innen et marked kan også gi økt rom for nisjeprodukter og skreddersøm, noe som kan øke betalingsvillighet og inntjening til bedriftene. Millioner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen, justert for KPI, 20042014. Kilde: Menon (2017) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 19
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært spesielt høy produktivitetsvekst innen formidling Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt for de fem reiselivsbransjene, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at samtlige bransjer har økt verdiskaping per ansatt i perioden, men at utviklingen er følsom for årlige svingninger. Den sterke utviklingen innen formidling henger sammen med en sterk vekst i kapitalproduktivitet i form av digitalisering av de aller fleste bookingløsninger. Utviklingen i Møre og Romsdal er i tråd med det som observeres nasjonalt. Også transport har hatt en sterk utvikling i perioden*. Det har vært en konsolidering i transportbransjen i form av at mindre buss og ferjeselskaper har blitt inkorporert i Fjord1 og Nettbusskonsernene, slik at man har kunnet utnytte stordriftsfordeler. Det har også vært tendens til økt spesialisering mellom de to, idet Fjord1 har solgt unna det meste av sin bussvirksomhet til Nettbuss. Både stordriftsfordeling og spesialisering kan ha bidratt til økt produktivitet. Opplevelser er en liten bransje, der tallene blir preget av hendelser i enkeltfirmaer. Den markante toppen i 2005 skyldes at muséene i Stiftinga Sunnmøre Museum kommer inn i statistikken, samt at Geiranger cruise hadde et hopp i omsetning det året. Opplevelser er den bransjen som kan sies å være mest «ung og umoden», slik at det er naturlig med svingninger her. *De markante toppene og bunnene i transport er knyttet til ekstraordinær aktivitet i Fjord1 og Nettbuss. Milloner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI, 20042014. Kilde: Menon (2017) og SSB (2017) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 20
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Jevn produktivitetsvekst innen overnatting og servering Både overnatting og servering har hatt en jevn vekst i produktivitet på i underkant av 20 prosent over perioden samlet. En økende verdiskapingsmargin kan tyde på at bransjene tilfører reiselivsproduktene større verdi enn tidligere, gjerne gjennom mer skreddersøm til mer betalingsvillige markeder. Innen overnatting har man sett en konsolidering, ved at flere og flere hoteller har gått inn i større kjeder, samt at hotellkjedene har slått seg sammen. Samtidig ser man flere og flere spesialiserte tilbud, ettersom både etterspørsel i markedet og kunnskapen i reiselivsnæringen øker. Juvet landskapshotell i Norddal og Union hotell Geirangers satsing på både spa og aktiviteter i naturen er gode eksempler på utviklingen i regionen. Flere hoteller har også utviklet skreddersydde kurs og konferanseløsninger rettet mot næringslivet. Produktivitetsutviklingen sett i volum har samtidig vært svært sterk, spesielt innen servering. Både nordmenn og utenlandske markeder synes å ha blitt mer opptatt av mat og drikke de siste 1015 årene, noe som gir sitt uttrykk gjennom salg av kokebøker, matlagingsprogrammer på tv, matblogger, deling av oppskrifter og bilder gjennom sosiale medier og offentlig debatt om kostholdstrender. Økt kvalitetsfokus blant nordmenn har gitt økt interesse for lokale mattradisjoner, kortreist mat, økologisk mat, sunn mat og det er også en voksende interesse for ølbrygging og vinsmaking. Vi har følgelig sett et stort tilfang av nye serveringssteder og mer spesialiserte konsepter rundt omkring i hele Norge. Noen gode eksempler i regionen er XL Diner i Ålesund som har utviklet seg til å bli én Europas mest anerkjente bacalaorestauranter, og hatt en firedobling av verdiskaping fra 2004 til 2015. Et annet eksempel er Westerås Gard 4 km fra Geiranger, som startet opp i 2011 med å servere lokalmat fra et restaurert fjøs, og får svært gode tilbakemeldinger på TripAdvisor. MENON ECONOMICS Verdiskaping per ansatt i millioner kroner Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI, 20042014. Kilde: Menon (2017) og SSB 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 04.07.2017 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 21
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsbedrifter i regionen blir mer og mer solide Soliditet er et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle kortsiktige tap og kunne betale for seg på lang sikt. Et selskap med høy soliditet er som regel bedre rustet mot eventuelle tilbakeslag og tap. Ett av kjennetegnene på god soliditet er høy egenkapitalprosent, det vil si størrelsen på egenkapitalen i forhold til virksomhetens øvrige gjeld. Soliditet er også av interesse for banker i forbindelse med forhandlinger om nye lån eller kreditt, som kan være viktig for bedriftenes videre utvikling. For å vurdere utviklingen i reiselivsbedriftenes soliditet ser vi på utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel over 30 prosent i figuren ved siden av. Egenkapitalandel på 30 prosent er et normaltall som ofte trekkes frem av økonomer. Vi observerer en klar vekst i antall reiselivsbedrifter som når denne egenkapitalprosenten over tid, i takt med den sterke verdiskapingsveksten. Dette er et uttrykk for at deler av det økte overskuddet blir igjen som investeringer i bedriftene, slik at næringen blir mer robust over tid. Høyere egenkapitalprosent øker også reiselivsbedriftenes mulighet for å investere og utvide drift. Økte investeringer og kunnskap i næringen som utviklingen i soliditet muliggjør er trolig en viktig bidragsyter til verdiskapingsveksten vi observerer. Andel bedrifter Andel bedrifter med EKandel over 30 prosent. Kilde: Menon (2017) 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Destinasjon Ålesund & Sunnmøre 22
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Samtlige reiselivsbransjer viser tegn til økt soliditet Figuren ved siden av viser utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel på 30 prosent og over, over tid i reiselivsbransjene. Vi ser at utviklingen varierer en del fra år til år, men at det likevel samlet er tydelige positive trender innen alle bransjene, bortsett fra transport. Sterkest vekst i solide bedrifter ser vi innen formidling* og servering. Digitalisering har gjort bemannede reisebyråer mer og mer overflødige slik at antall aktører i bransjen har blitt markant redusert. Det er de bedriftene som har evnet å omstille seg til digitale løsninger som har forblitt i markedet. Digitalisering muliggjør også enorme stordriftsfordeler. Samtidig er konkurransen hardere enn noen gang da digitale løsninger ikke er stedbundet, noe som også har bidratt til å heve kvaliteten på løsningene og soliditeten til bedriftene som har evnet omstillingen. Innen servering ser vi at det har vært en jevn og lite volatil vekst i andel bedrifter med høy egenkapital, og at andel bedrifter med god egenkapitalprosent har mer enn doblet over perioden, til tross for at det har kommet inn flere nye aktører. Dette viser tegn til en profesjonalisering av bransjen. Transportbransjen er svært kapitalintensiv, der vi kan forvente at investeringer i enkeltår vil påvirke egenkapitalandelen på kort sikt. Vi vet også at det har vært omorganiseringer og konsolideringer innen bransjen, som kan henge sammen med at man har ser potensiale for stordriftsfordeler og bedret finansieringsstruktur. De siste årene viser vekst i andelen solide bedrifter innen transport. Opplevelser er en umoden bransje som har hatt et svært stort tilfang av nye aktører, slik at årlige svingninger her er å forvente. Opplevelsesbedrifter i regionen fremstår likevel som mer solide enn de andre reiselivsbransjene, og viser også en positiv utvikling over tid. Mange nye opplevelsesprodukter som utvikles er kunnskapsbaserte produkter som utvikles av høyt utdannet arbeidskraft som også kan tenkes å ha bedre økonomisk styring. *Fordi formidlingsbransjen har relativt få aktører er den svært sårbar for årlige svingninger. Vi ser likevel en tydelig positiv trend over perioden samlet. Andel bedrifter Andel bedrifter med EKandel over 30 prosent, per bransje. Kilde: Menon (2017) 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling MENON ECONOMICS 04.07.2017 23
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Lave driftsmarginer i reiselivsnæringen 14 prosent Driftsmarginen til en bedrift gir en idé om hvor lønnsom bedriften er, da tallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt). Vekst i driftsmargin betyr at en bedrift tjener mer per omsatte krone. Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i reiselivsnæringen. Driftsmarginen varierer fra 1 til 4 prosent for næringen samlet i perioden, noe som er lavt sammenliknet med andre næringer. Vi observerer svingninger i driftsmarginen fra år til år, og vi vil se videre på utviklingen innen de fem ulike bransjene. Driftsmargin, i prosent Driftsmargin i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 24
REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Utvikling i driftsmargin varierer mye mellom bransjene Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i de fem reiselivsbransjene. Vi ser at utviklingen innen transport og overnatting preger tallene vi observerte for hele reiselivsnæringen på forrige slide. Serveringsbransjen er den eneste som viser entydig tegn til en gradvis økning i driftsmarginen. Profesjonaliseringen av bransjen og den moderate veksten i antall ansatte er trolig en viktig forklaring. Serveringsbransjen har også langt flere aktører enn de øvrige bransjene, slik at utviklingen er mindre preget av enkelthendelser blant bedrifter. Innen formidling har det lenge vært en svært positiv utvikling i driftsmarginen, men denne kan ha snudd for aktørene i regionen de siste årene. Stadig tøffere konkurranse fra generiske utenlandske aktører som Booking.com, Expedia og Orbits kan gjøre at det er i ferd med å skje en ytterligere konsolidering av bransjen, ettersom det fortsatt er «unødvendig mange tjenester», og verdiskapingen reduseres. Samtidig er formidling en liten bransje med få aktører, slik at utviklingen kan være påvirket av hendelser hos enkeltbedrifter. Overnattingsbransjen sliter generelt med sterk konkurranse fra delingsøkonomien og aktører som Air BnB og andre formidlere av private boenheter, men i Ålesund og Sunnmøre er det spesielt forretningshotellene i byene som sliter med lønnsomhet. Hotellene opplevde en sterk etterspørselsvekst fra næringslivet frem til finanskrisen, noe som resulterte i prisvekst og investering i mer kapasitet fra hotellene. Kapasitetsutnyttelsen har imidlertid falt siden 2008. Kapasitetsutnyttelsen ved hotellene i Ålesundregionen var på rundt 60 prosent i 2008 og var redusert til rundt 50 prosent i 2015, samtidig som inntekt per overnattingsgjest falt med rundt 20 prosent i samme periode. Driftsmargin, i prosent Driftsmargin i reiselivsnæringen per bransje, 20042015. Kilde: Menon (2017) 15% 10% 5% 0% 5% 10% Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 25
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 26
REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingen i reiselivsnæringen i Ålesund og Sunnmøre har hatt en jevnere vekst enn i Nordmøre og Romsdal Sammenliknet med Nordmøre og Romsdal har reiselivet i Ålesund og Sunnmøre hatt en langt jevnere verdiskapingsvekst. I Nordmøre og Romsdal er det svingning i aktivitet hos hotellkjedene Scandic og Quality som i stor grad driver utviklingen vi ser i figuren ved siden av. Svingningene har trolig sammenheng med at en større del av hotellaktiviteten i Nordmøre og Romsdal er relatert til yrkestrafikk og er dermed sensitiv for konjunktursvingninger. Ålesund og Sunnmøre har hatt en svært sterk vekst innen ferie og fritid, og har i dag flere gjestedøgn fra dette segmentet enn fra yrkesreisende. Ålesund og Sunnmøre har også hatt en sterkere vekst i yrkestrafikken enn Nordmøre og Romsdal de siste ti årene, og en mindre reduksjon i yrkesrelaterte gjestedøgn etter oljeprisfallet i 2014. Videre har Sunnmøre en større og mer sentralisert befolkning, og har hatt en sterkere befolkningsvekst i perioden 20042015. Dette spiller også inn, idet lokalbefolkningen er en viktig kundegruppe for reiselivsbedriftene. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, 20042015. Kilde: Menon (2017) 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Ålesund & Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 27
REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Vekst i ansatte i reiselivsnæringen har tiltatt de siste årene i hele fylket Ålesund og Sunnmøre har flere ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer enn Nordmøre og Romsdal. Antall ansatte i reiselivsnæringen i Ålesund og Sunnmøre hadde lenge en flat vekst, men denne har skutt fart siden 2013. Utvikling i antall ansatte i reiselivsnæringen har vært mer svingende på Nordmøre og i Romsdal enn i Ålesund og Sunnmøre, men også her har veksten tiltatt de siste årene. Økt internasjonal turisme til Vestlandet og økt fokus på opplevelser, som er arbeidsintensivt, bidrar trolig til at sysselsettingen øker i alle deler av fylket. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, 20042015. Kilde: Menon (2017) 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Ålesund og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 28
REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal har noe høyere produktivitet enn i Ålesund og Sunnmøre Vi ser at verdiskaping per ansatt jevnt over ligger høyere på Nordmøre og i Romsdal enn i Ålesund og Sunnmøre. Dette kan ha sammenheng med at det er langt færre bedrifter i Nordmøre og Romsdal samtidig som nivået på verdiskaping er nokså likt i de to regionene. Bedriftene i Nordmøre og Romsdal kan dermed ha større muligheter til å utnytte stordriftsfordeler, og slik få økt verdiskaping per ansatt. Vi ser også at verdiskaping per ansatt i stor grad har fulgt konjunktursvingningene i Nordmøre og Romsdal. Dette er vanlig, gitt at man på kort sikt ikke kan redusere antall ansatte selv om inntekter kan svinge fra år til år. Millioner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, 20042015. Kilde: Menon (2017) 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ålesund og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 29
REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingsveksten i Møre og Romsdal har vært sterk de siste ti årene, men veksten er avtakende I landet samlet har verdiskaping i reiselivsnæringen blitt mer enn doblet fra 2004 til 2015. Møre og Romsdal og resten av Vestlandet har hatt en sterkere vekst enn resten av landet i perioden 20042015 samlet. Selv om vestlandsfjordene er blant Norges mest populære destinasjoner internasjonalt henger nok utviklingen tett sammen med inntekts og befolkningsvekst i tilknytning til olje og gassrelatert næringsliv fram til 2014. Vi ser en redusert veksttakt i Møre og Romsdal og resten av Vestlandet de siste årene, og fra rundt 2010 er det NordNorge og Osloregionen som har hatt sterkest vekst. Osloregionen har hatt sterk befolkningsvekst i perioden, i tillegg til at storbyer som reiselivsdestinasjoner blir stadig mer populære. I Nord Norge har det vært satset aktivt på utvikling av vinterturisme, som har medført en sterk økning i tilreisende om vinteren, spesielt fra Storbritannia. Det er nå omtrent samme belegg på hotellene i vinter og sommersesong i deler av NordNorge. I Møre og Romsdal og resten av Vestlandet foregår reiselivsaktiviteten fortsatt i all hovedsak om sommeren. Indeksert vekst, 2004 = 100 Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 20042015. Kilde: Menon (2017) 240 220 200 180 160 140 120 100 80 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 30
REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver både i Møre og Romsdal og andre deler av landet Antall ansatte i reiselivsnæringen har i perioden 20042015 økt med rundt 60 prosent for hele landet samlet. Sysselsettingen øker altså ikke like raskt som verdiskapingen. Fra 2010 og fram til i dag økte antall ansatte i reiselivsnæringen med 40 prosent, mens totalt antall sysselsatte i Norge har økt med kun 3 prosent. Dette innebærer at reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver. I Møre og Romsdal har antall sysselsatte vært stabilt siden 2010, mens man i reiselivsnæringen har hatt en 35 prosents vekst i antall sysselsatte i samme periode. Som figuren viser har Møre og Romsdal hatt en lavere sysselsettingsvekst enn i Vestlandet for øvrig og Osloregionen. Dette er lite overraskende gitt at Vestlandet og Osloregionen har størst befolkning, og har hatt høyest befolkningsvekst. Husk at lokalbefolkning og lokalt næringsliv også bidrar med viktig etterspørsel etter servering, opplevelser og hotellfasiliteter. De siste årene har veksten vært nokså lik i hele Norge. Indeksert vekst, 2004 = 100 Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 20042015. Kilde: Menon (2017) 150 140 130 120 110 100 90 80 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 31
REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Møre og Romsdal har hatt en sterk produktivitetsvekst Til tross for årlige svingninger ser vi en tendens til at reiselivsnæringen generelt blir mer produktiv. Figuren ved siden av viser utvikling i produktivitet i Møre og Romsdal og øvrige regioner i Norge. Produktivitet måles her som verdiskaping per ansatt, justert for generell prisvekst (KPI). Møre og Romsdal er den regionen som har hatt sterkest produktivitetsvekst i perioden, med 33 prosents vekst fra 2004 til 2014. Dette kan delvis skyldes næringsstrukturen. Møre og Romsdal har hatt en svært sterk vekst innen opplevelser, og Møre og Romsdal og NordNorge er de to regionene med størst andel reiselivsaktivitet i opplevelsesbransjen i dag. Opplevelser er en arbeids og kunnskapsintensiv bransje som ofte har relativt høy verdiskaping per ansatt. Kunnskapsintensiviteten medfører også at det er en bransje med relativt høy innovasjonstakt, noe som kan føre til at ressurser blir brukt mer effektivt slik at produktiviteten øker. Millioner kroner Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 20042014. Kilde: Menon (2017) 0,34 0,32 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 0,20 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 32
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 33
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE Sunnmøre har ulike typer tilreisende som til sammen utgjør regionens reiseliv Det er flere ulike typer tilreisende som kommer til Sunnmøre, og som til sammen utgjør regionens reiselivsmarked. Med ulike typer mener vi for eksempel tilreisende med ulike formål for reisen (yrke/fritid), ulik nasjonalitet (nordmenn/utlendinger) eller ulik overnattingstype (hytte/hotell). Hva slags type tilreisende som kommer har implikasjon på hvor mye etterspørsel som genereres i det lokale næringslivet, idet ulike grupper kan ha svært forskjellig nivå på forbruk og forbruksmønster. Basert på tilgjengelig statistikk kartlegger vi i denne analysen besøkstall for de ulike gruppene av tilreisende («gjestedøgnssegmenter») og gjennomsnittlig døgnforbruk forbundet med hver type. Besøksstatistikk for kommersielle overnattingsbedrifter som hoteller og campingplasser er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB), mens andre overnattingstyper må vi estimere. Forbruk henter vi ut fra ulike gjesteundersøkelser som SSB gjennomfører, der analysemiljøer som Transportøkonomisk institutt (TØI) og Epinion har behandlet tallene og regnet ut gjennomsnittlige døgnforbruk. Gjestedøgnssegmentene i denne analysen: 34
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE TOTALE GJESTEDØGN Rundt 1,1 millioner gjestedøgn på Sunnmøre i 2015, der kommersiell overnatting er største besøksgruppe Legger vi sammen kommersielle gjestedøgn ved hotell og camping/hyttegrend for alle nasjonaliteter og formål og overnattinger i privateide hytter, anslår vi at det i 2015 ble tilbragt omtrent 1 100 000 overnattingsgjestedøgn på Sunnmøre. 1 100 000 gjestedøgn i 2015 er å anse som et nedre anslag da vi ikke inkluderer campingovernattinger utenfor campingplasser og hyttegrender, campingovernattinger i båt eller eventuell privat utleie av boliger (utleie gjennom Airbnb o.l.), da dette er vanskelig å anslå. Kommersiell overnatting står for majoriteten av reiselivsgjestedøgnene på Sunnmøre, med ca. 750 000 overnattinger. I tillegg kommer cruise og Hurtigrutenturistene. Disse regnes som dagsturister, siden de ikke overnatter på land i regionen. Tallene for cruise og Hurtigruten inkluderer kun antall gjester som går i land under reisen. Gjester med Sunnmøre som reisemål antas fanget opp av statistikken med kommersielle overnattinger. Cruiseturistene utgjør den nest største besøksgruppen på Sunnmøre. Ca. 435 000 cruisepassasjerer besøkte Sunnmøre i 2015. Av Statistisk sentralbyrås statistikk fremkommer det at det i 2015 var i overkant av 6 000 registrerte fritidsboliger i regionen, og av disse eies drøyt 1 000 av folk som ikke bor på Sunnmøre. I følge TØIs fritidsboligundersøkelse fra 2008 har fritidsboligene i Møre og Romsdal ca. 67 gjestedøgn i løpet av et år*. Dette er antall døgn multiplisert med gjennomsnittlig antall gjester per døgn. Tar en høyde for at enkelte fritidsboliger ikke er i bruk (ca. 10 prosent), kommer en frem til et anslag for antall gjestedøgn i selveide fritidsboliger på Sunnmøre på ca. 363 000 gjestedøgn, som vist ved den grønne stolpen. Omtrent 64 000 av de 363 000 gjestedøgnene ved fritidsboligene er fra hytteeiere som ikke har bostedsadresse i regionen. Sistnevnte regnes som tilreisende turister, og inkluderes i vår ringvirkningsanalyse. *Kan betraktes som et minsteanslag. Nordmenn bruker hytta stadig mer, og nyere hytter med bedre fasiliteter brukes mer enn gamle hytter uten strøm og vann. Antall gjestedøgn eller dagsturister Totalt antall gjestedøgn eller cruisepassasjerer i 2015, etter segment og sesong. Kilde: Statistikknett, SSB, TØI og Menon (2017) 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Kommersiell overnatting Cruise Sommer Privat Privat Hurtigruten fritidsbolig, fritidsbolig, i land* totalt* eid utenfor regionen* Vinter *Dette er beregnede størrelser 35
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE FRITIDSBOLIGER Det er drøyt 6000 fritidsboliger på Sunnmøre I 2015 var det registrert 6 010 fritidsbygninger på Sunnmøre, i følge SSBs statistikk. Fritidsbygninger kan være delt opp i flere boenheter, men dette finnes det ikke tilgjengelig statistikk på. Anslagene for fritidsbygninger og hytteturisme kan derfor betraktes som minimumsanslag. Som det fremkommer av figuren til høyre er Stranda og Ørsta de største hyttekommunene. Det har vært en samlet økning i antall fritidsbygninger på 12 prosent siden 2005. Flest nye hytter har man fått i alpinkommunen Stranda, mens Herøy og Sande har hatt den prosentvis høyeste veksten. 1056 av de 6010 fritidsboligene eies av personer med bosted utenfor Sunnmøre. I 2015 ble det ferdigstilt ca. 80 nye fritidsboliger i regionen. Antall fritidsboliger Antall registrerte fritidsboliger på Sunnmøre, fordelt på kommuner i 2015. Kilde: SSB 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 36
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Relativt mange gjestedøgn på hotell i forhold til camping/hyttegrend Sunnmøre hadde ca. 750 000 overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i 2015. Gjestene er fordelt på nasjonalitet, segment og overnattingstype i figuren til høyre. Kommersielle gjestedøgn er overnattinger på hoteller, campingplasser, hyttegrender o.l. Den offentlig tilgjengelige statistikken inneholder data registrert inn av overnattingsbedrifter, men dekker ikke alt av kommersiell overnatting. Som figuren til høyre viser, utgjør hotellgjestene den største gruppen når man legger sammen yrkes og feriereisende. Det var flere gjester ved camping og hyttegrender enn det var for de to hotellgruppene hver for seg. Hotellene hadde litt flere yrkesreisende enn ferierende gjester. Cirka 42 prosent av gjestedøgnene ved camping og hyttegrender var utlendinger, mot 30 prosent i Norge for øvrig. Omtrent 33 prosent av hotellgjestene var utlendinger. Antall gjestedøgn Kommersielle gjestedøgn i 2015 fordelt på segment og nasjonalitet. Kilder: SSB og Menon (2017) 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Hotell yrke Hotell ferie Camping og hyttegrend Nordmenn Utlendinger 37
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE HURTIGRUTEN Passasjerer med Hurtigruten legger igjen penger i regionen Hurtigrutenturistene bruker penger i land, som kommer lokalt næringsliv til gode. Hurtigruten legger til kai i Ålesund, både sørgående og nordgående. I tillegg kjører Hurtigruten via Geirangerfjorden om sommeren og Hjørundfjorden om høsten. Hurtigruten har også et kort stopp i Torvik i Herøy. I 2015 ble det solgt 21 800 billetter til utflukter via Hurtigruten på Sunnmøre. Dette inkluderer utflukter både i Ålesund, Hjørundfjorden og Geiranger med Trollstigen. Utflukten fra Geiranger via Trollstigen til Molde var den mest populære i 2015, og utgjorde omtrent halvparten av det totale billettsalget til utflukter i regionen. 78 prosent av det totale salget på Sunnmøre kom fra utflukter i sommerhalvåret (mai til oktober). Alle inntekter i vinterhalvåret var i forbindelse med utflukter i Ålesund. Hver billett kostet i gjennomsnitt 873 kroner. Vi antar at 80 prosent av inntektene fra disse utfluktene tilfaller lokale reiselivsaktører. Videre fordeler vi inntektene fra utflukten fra Geiranger til Molde med halvparten på hver av regionene Ålesund og Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal. I følge Hurtigruten er det også mange som går i land uten å følge de organiserte utfluktene. I Ålesund har turistene mulighet til å besøke byen i flere timer før Hurtigruten seiler videre. Vi legger til grunn et tillegg på 100 prosent i tillegg til de solgte billettene for å fange opp andre passasjerer som bruker penger i land i Ålesund. For Hjørundfjorden legger vi til et tillegg på 10 prosent. Antall solgte utflukter Antall solgte utflukter fra Hurtigruten på Sunnmøre per måned i 2015. Kilde: Hurtigruten 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 38
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE CRUISE Nesten 300 cruiseanløp på Sunnmøre i 2015 Sunnmøre hadde 288 cruiseanløp i 2015, fordelt på Geiranger og Ålesund. Det totale antallet cruisepassasjerer var på 453 000 personer. Geiranger alene hadde 181 anløp og 310 000 besøkende cruisepassasjerer i 2015. I Norge var det bare Bergen som hadde flere anløp og passasjerer. På landsbasis er ca. 94 prosent av cruiseanløpene i sommerhalvåret, i følge statistikk fra Cruise Norway. I følge Innovasjon Norge går i gjennomsnitt 96 prosent av passasjerene i land per cruisehavn. Vi antar et døgnforbruk i land per person på 860 kr, jfr. Innovasjon Norges cruiseundersøkelse fra 2014. Våre beregninger etter samtaler med cruiseagenter tilsier at rundt 655 kroner av forbruket blir igjen i regionen. Antall PAX Antall cruisepassasjerer på Sunnmøre i 2015, fordelt på cruisehavner og hvorvidt passasjerene antas å gå i land. Kilder: Cruise Norway (2017) og Innovasjon Norge (2014) 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Geiranger Ålesund Cruisepassasjerer i land Ikke i land 39
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE UTENLANDSKE TILREISENDE Mange av de utenlandske turistene er fra europeiske land Av det offentlig tilgjengelige tallmaterialet for kommersielle gjestedøgn på Sunnmøre fremkommer det at utlendinger stod for om lag 35 prosent av de 750 000 kommersielle gjestedøgnene. Til sammenligning stod utlendinger for 28 prosent av de kommersielle overnattingene på landsbasis. Av internasjonale tilreisende utgjør tyskere den største gruppen. Mange europeiske land følger på plassene bak, men også USA og Kina er viktige markeder. Kommersielle overnattinger etter nasjonalitet i 2015, kun utenlandske turister. Kilde: Statistikknett (2017) 3 % 3 % 3 % 28 % 4 % 5 % 5 % 6 % 20 % 7 % 8 % 8 % Tyskland Storbritannia Nederland Sverige USA Frankrike Kina Italia Polen Spania Danmark Andre land 40
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE FORBRUKET PER GJESTEDØGN Forbruket varierer betydelig mellom ulike turistsegmenter Personer på ferie/fritidsreise og yrkesreisende bruker penger på ulike varer og tjenester ved destinasjonene de besøker, som tilfører etterspørsel i det lokale næringslivet. Tilreisende kjøper tjenester fra de tradisjonelle reiselivsbransjene som overnatting, servering, lokaltransport og opplevelser, i tillegg til at de kjøper fra andre næringer som varehandel og ulike lokale tjenester. Størrelsen på tilreisendes forbruk ved en destinasjon og hva slags varer og tjenester de bruker mest penger på er avhengig av en rekke faktorer som type destinasjon, sesong, overnattingstype og nasjonalitet. Figuren ved siden av viser gjennomsnittlig døgnforbruk per overnattingstype og nasjonalitet i snitt for hele året. Forbrukstallene tar utgangspunkt i forbruksundersøkelser fra Innovasjon Norge (2016) og TØI (20082010), og korrigerer ut forbruk som ikke tilfaller i regionen Som det fremkommer er forbruket blant yrkesreisende betydelig høyere enn campingturister og hytteeiere. For hytteeiere er her kun det bruksavhengige forbruket som inkluderes i denne fremstillingen. Faste kostnader knyttet til å eie en fritidsbolig viser vi på en av de neste sidene. 4 % 1 % Overnatting Daglig forbruk, fordelt på vare og tjenestegrupper for norske feriegjester på hotell. Sum = 1 497 kroner. 9 % 12 % 17 % 25 % 32 % Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Andre utgifter Forbruk per gjestedøgn i 2015, for utvalgte turistsegmenter. Gjennomsnitt av forbruksmønstre i sommer og vintersesongen for hvert segment. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge og Menon (2017) Forbruk per gjestedøgn, i kroner 2 500 2 000 1 500 1 000 500 342 655 782 894 927 1 497 1 996 2 225 2 376 41
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE BRUKSUAVHENGIG FORBRUK FRITIDSBOLIGER Faste kostnader ved hytteeierskap genererer også inntekter i regionen I tillegg til forbruk forbundet med besøk til egen fritidsbolig skaper fritidsboligturisme betydelig etterspørsel til bygg og anleggsnæringen, handelsnæringen, kommunale tjenester og kraftnæringen. Figuren nede til høyre viser beregnede faste kostnader til eierskap og hold og oppgradering og oppussing per fritidsbolig i regionen. De 6 010 fritidsboligene (hvorav 1 056 eid utenfor regionen) har gjennomsnittlig faste kostnader knyttet til eierskap og hold på ca. 16 000 kroner i løpet av ett år, fordelt på ulike varer og tjenester som vist i figuren under. Vi antar at 90 prosent av kostnadene knyttet til eierskap og hold tilfaller lokale aktører. Fra tid til annen blir det foretatt oppussing og oppgradering av hyttene. Gjennomsnittsbeløp for alle hyttene (også de som ikke ble pusset opp) beregnes til 17 500 kr årlig, med en lokalandel på 70 prosent. Tallene for faste kostnader er basert på TØI (2011), og prisjustert til 2015nivå. Fordelingen på kostnadskategorier er basert på TØI (2008). 20 000 Årlige kostnader ved å eie fritidsbolig. Kilde: TØI (2011) 5 % 1 % 9 % 16 % 10 % 59 % Utvidelse/oppgradering Uthus, båthus, garasje, brygge etc. Innlagt vann/kloakk inkl. våtrom Innlagt strøm Installert telefon, internett, kabeltv, parabol o. l. Andre typer utgifter til oppgradering 21 % 33 % 5 % 16 % 18 % 7 % Kommunale skatter og avgifter Tjenester Strøm og brensel Mindre vedlikehold Utstyr og møbler Annet Faste kostnader per fritidsbolig, i kroner 15 000 10 000 5 000 Eierskap/hold Oppgradering/oppussing 42
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE BYGGING AV FRITIDSBOLIGER Oppføring av nye fritidsboliger gir betydelige årlige inntekter på Sunnmøre Det ble ferdigstilt omtrent 81 nye fritidsboliger i regionen i 2015 (femårs snitt). Vi legger til grunn at den gjennomsnittlige byggeprisen på en fritidsbolig i regionen er på ca. 2,65 mill. kroner i 2015. Dette inkluderer kostnadene til klargjøring av tomt og fortjeneste fra tomtesalg. Vi antar at omtrent 70 prosent av inntektene knyttet til hyttebyggingen og 90 prosent av inntektene fra tomteklargjøring tilfaller aktører i regionen. Dette innebærer at hver ny hytte genererer nesten 2,3 millioner kroner i lokal omsetning, til bygge og anleggsnæringen og andre, eller 1,6 millioner kroner når vi ser bort fra fortjenesten ved tomtesalg*. Figuren til høyre viser beregnede inntekter per nybygget fritidsbolig på Sunnmøre i 2015, fordelt på om inntektene er lokale eller ikke. * Vi inkluderer ikke fortjenesten ved tomtesalg i ringvirkningsanalysen. Dette er ressursrenten, og kan betraktes som en ren overføring av formue. Omsetning per nybygde hytte, i kroner Inntekter fra hyttebygging, per nybygde hytte. Kilde: Menon (2017) og TØI (2011) 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Omsetning i regionen Bygging Tomteklargjøring Fortjeneste Omsetning utenfor regionen 43
BESØKS OG FORBRUKSANALYSE SAMLET ETTERSPØRSELSIMPULS Kraftig etterspørselsimpuls i regionøkonomien fra reiselivet Forbruket fra tilreisende på Sunnmøre i 2015 er anslått til om lag 1 680 millioner kroner. Som det fremgår av figuren til høyre (nederste figur) er overnatting den største forbruksposten for turister på Sunnmøre, fulgt av servering. Kultur og opplevelser er den tredje største enkeltutgiftsposten for turistene på Sunnmøre. I følge våre beregninger står cruiseturistene for i underkant av en tredel av den samlede omsetningen innen kultur og opplevelser fra tilreisende turister. Vi ser i kakediagrammet øverst at kommersielle overnattingsgjester og cruiseturister til sammen står for 88 prosent av reiselivsomsetningen. Forbruk tilknyttet fritidsboliger er relativt mindre viktig. Dette avspeiles også av at bygg og anlegg kommer langt nede på lista over omsetning innen ulike bransjer. Omsetning i millioner kroner 450 400 350 300 250 200 150 100 50 394 363 296 1 % 2 % 1 % Kommersiell overnatting 8 % 17 % 71 % Cruise Hyttebygging Hurtigruten Faste kostnader private fritidsboliger Forbruk private fritidsboliger 244 222 149 4 4 3 Totalt turistforbruk på Sunnmøre i 2015. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge, Statistikknett, SSB, TØI og Menon (2017) 44
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 45
RINGVIRKNINGSANALYSE FREMGANGSMÅTE Illustrasjon av ringvirkningsmodellen De økonomiske ringvirkningene av reiselivsaktivitet på Sunnmøre blir beregnet som illustrert i figurene til høyre. I det foregående kapitlet fremkommer resultatene av besøks og forbruksanalysen. Resultatene fra dette arbeidet danner grunnlaget for ringvirkningsberegningene. Vi finner at omtrent 1,7 milliarder kroner ble brukt av tilreisende turister på Sunnmøre i 2015. Dette forbruket fordeler seg utover en rekke ulike bransjer, som har en tilsvarende rekke ulik fordeling av underleverandører. Vi anvender SSBs kryssløp for privat næringsliv i Norge, som viser fordelingen av underleveranser for 64 ulike bransjer, en inndeling som dekker alle landets virksomheter, samt importandel for hver bransje. Kryssløpet dekker hele Norge, i betydningen at «importandelen» er andelen av underleveransene som kjøpes inn fra utlandet. I denne analysen ønsker vi å isolere ringvirkningene til Sunnmøre, og anser derfor de underleveransene til f.eks. et hotell i Ålesund som kjøpes inn fra andre deler av landet enn fra virksomheter på Sunnmøre som import. I beregningene legger vi til grunn en importandel fra resten av landet og utlandet på 60 prosent. Kun 40 prosent av underleveransene til det gjennomsnittlige foretaket på Sunnmøre antas dermed å være kjøpt fra en annen virksomhet i regionen. Tilreisende kommer til Ålesund og Sunnmøre Tilreisende kjøper lokale varer og tjenester Overnatting Servering Bedriftene kjøper varer og tjenester fra andre bedrifter Transport Opplevelser Varehandel Bygg og anlegg 46
RINGVIRKNINGSANALYSE VERDISKAPING Omtrent 280 millioner kroner i ringvirkninger på Sunnmøre Forbruket til tilreisende og ringvirkningene fra forbruket anslås å bidra med ca. 903 millioner kroner i verdiskaping på Sunnmøre i 2015. Som vist i figuren til høyre er det i overnattingsbransjen det blir generert høyest verdiskaping. Gjennom bedriftenes kjøp av ulike innsatsfaktorer får leverandørbedriftene en samlet verdiskaping på 281 millioner kroner, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen på Sunnmøre. De 281 millionene fordeler seg på en rekke ulike næringer, inkludert matgrossister og regnskapstjenester. Verdiskaping i millioner kroner Verdiskapingseffekter av reiselivsaktiviteten på Sunnmøre i 2015. Fordelt på sektorer. Tall i mill. kroner. Kilde: Menon (2017) 300 250 200 150 100 50 0 1 3 42 49 98 121 137 169 281 47
RINGVIRKNINGSANALYSE SYSSELSETTING Flest arbeidsplasser i servering Forbruket til de tilreisende på Sunnmøre opprettholder om lag 1490 arbeidsplasser i regionen, direkte. Selv om den største samlede utgiften til de tilreisende er til overnatting, er det i serveringsbransjen det opprettholdes flest arbeidsplasser som følge av reiselivsforbruket. Dette kan skyldes at servering er en spesielt arbeidsintensiv bransje. Innen servering går en svært stor del av omsetningen til å lønne servitørene hvis arbeid er en stor del av serveringsproduktet. Gjennom kjøp av ulike innsatsfaktorer fra leverandører innad i regionen er det beregnet at det skapes ytterligere 269 arbeidsplasser, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen på Sunnmøre. De 269 arbeidsplassene fordeler seg på en rekke ulike næringer og inkluderer alt fra arbeidsplasser hos grossister som restaurantene kjøper fra, til regnskapsførere som jobber for hotellene osv. Antall sysselsatte Sysselsettingseffekter av reiselivsaktiviteten på Sunnmøre. Fordelt på sektorer. Kilde: Menon (2017) 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 1 1 3 75 111 149 289 417 445 269 48
RINGVIRKNINGSANALYSE KOMMUNALE AVGIFTER Hytteturismen på Sunnmøre bidrar også til avgiftsinntekter Totalt anslår vi at eiere av private fritidsboliger (som ikke bor i regionen) betalte om lag 2,6 millioner kroner i kommunale avgifter i 2015. Dette er dels avgifter som er ment å finansiere spesifikke tjenester kommunen leverer til eierne av fritidsboliger som vann og avløp og renovasjon, og dels skatteinntekter med fiskal begrunnelse. Eiendomsskatt og vann og avløpsavgifter står for majoriteten av dette provenyet. Per 2016 hadde 8 av 17 kommunene på Sunnmøre innført eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger (smartepenger.no). Skattesatsen på fritidsboliger varierer fra 2 til 4 promille blant kommunene i regionen. Vi legger til grunn en gjennomsnittlig sats på 1 promille, og legger til grunn gjennomsnittlig salgspris på fritidsboliger på Sunnmøre i 2015 (ca. 1,2 millioner kroner) som beregningsgrunnlag for skatten. Det gir 1200 kroner i beregnet årlig eiendomsskatt per fritidsbolig. Enkelte avgifter, hhv. parkeringsavgifter og brøyte og skiløypeavgifter, er ikke inkludert i denne fremstillingen. Dette ligger innunder «andre varer og tjenester» i figuren som viser samlet etterspørselsimpuls fra reiselivet i regionen. Det gjøres et skille med vann og kloakkavgifter og eiendomsskatt, som anses som «rene» kommunale avgifter, og overnevnte avgifter, som er betaling for spesifikke tjenester som ikke nødvendigvis leveres av kommunene, men fra private (e.g. grunneiere). Avgiftsinntekter, i kroner Avgiftsinntekter fra fritidsboliger på Sunnmøre i 2015 eid utenfor regionen fordelt på type. Kilde: Menon (2017) 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Feste eller bygslingsavgift Vann, kloakk, renovasjon og andre avgifter/utgifter Eiendomsskatt 49
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 50
OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Tilreisende reiselivsmarkeder bidro med 900 millioner kroner i lokal verdiskaping i 2015 Figuren ved siden av oppsummerer resultatene fra besøks og ringvirkningsanalysen over. Vi ser at tilreisende bidrar med rundt 900 millioner kroner i verdiskaping i Ålesund og Sunnmøre samlet. Dette utgjør cirka 12 prosent av den totale verdiskapingen fra næringslivet i regionen. 1 Verdiskaping 2015= 527 mill. kr. 2 TILREISENDES FORBUK I REISLIVSNÆRINGEN Gjestenes forbruk av varer og tjenester i reiselivsnæringen TILREISENDES FORBRUK I ØVRIGE BRANSJER Reiselivsnæringen Verdiskapingen er størst i bedrifter som defineres som reiselivsnæring (overnatting, servering, opplevelser, transport og formidling), der tilreisende bidrar til en verdiskaping på 525 millioner kroner. Som regnskapsanalysen viste bidrar reiselivsnæringens bedrifter med 1046 millioner kroner i lokal verdiskaping totalt. Dette innebærer at tilreisende står for hele 50 prosent av aktiviteten til reiselivsnæringen. Verdiskaping 2015= 96 mill. kr. 3 Verdiskaping 2015= 280 mill. kr. Gjestenes forbruk av varer og tjenester utenfor reiselivsnæringen RINGVIRKNINGER AV TILREISENDES FORBRUK Reiselivsnæringens og de komplementære bransjenes kjøp av varer og tjenester fra andre bedrifter i fylket. Komplementære bransjer Underleverandører Total verdiskaping, inklusiv ringvirkninger 2015= 903 mill. kr. 51
OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker bo og arbeidsmarkedsattraktivitet Verdiskaping fører med seg arbeidsplasser, og aktiviteten fra tilreisende bidrar som vi har sett til nær 1760 arbeidsplasser på Sunnmøre. Dette utgjør over 3 prosent av sysselsetting i det private næringslivet. I forbruks og ringvirkningsanalysen beregnet vi rundt 1300 arbeidsplasser i reiselivsnæringen basert på aktivitet fra tilreisende, mens regnskapsanalysen viste at det totalt er rundt 2150¹ sysselsatte her. Omtrent 60 prosent av aktiviteten i reiselivsnæringen er altså knyttet til etterspørsel fra tilreisende, noe som innebærer at reiselivet er helt avgjørende for å opprettholde tilbud av restauranter, opplevelser, overnattingsbedrifter, taxi og langdistansetransport som lokalbefolkningen nyter godt av. Aktivitet skapt av tilreisende danner igjen grunnlag for ytterligere arbeidsplasser i regionen, både gjennom forbruket til reiselivsnæringen som vist i ringvirkningsanalysen og gjennom forbruket til de som jobber i næringen. Effekten vil forsterkes gjennom en såkalt konsumeffekt ved at de som bor lokalt tjener mer og dermed har mer penger å bruke i regionen. Videre gjør et mer dynamisk arbeidsmarked at Sunnmøre blir mer attraktiv for arbeidstakere, og at flere arbeidstakere har mulighet til å bytte jobb uten å måtte forlate regionen. Et mer dynamisk arbeidsmarked kan også bidra til å forebygge arbeidsledighet og at folk faller utenfor arbeidsmarkedet. Med flere unge arbeidstakere i regionen følger det også flere barn, som vil være viktig opprettholdelse av barnehager og skoler i regionen. Det brede tjenestetilbudet for husholdningene på Sunnmøre øker bostedsattraktiviteten til regionen. Kort oppsummert bidrar reiselivsnæringen til å opprettholde regionens bo og arbeidsmarkedsattraktivitet. ¹2150 er snittet mellom antall ansatte i 2014 og 2015. Bruker snitt pga. omlegging av sysselsettingsstatistikken i 2015. 04.07.2017 52
OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker næringslivsattraktivitet Reiselivsnæringen skiller seg fra en del andre næringer lokalt ved at den innebærer tjenesteeksport fra regionen. Eksportrettet virksomhet er viktig for at regioner skal være selvberget og ikke avhengige av offentlige overføringer. Meraktiviteten på Sunnmøre som følger av reiselivet bidrar også til at det blir lettere å etablere seg for entreprenører i verdikjedene knyttet til reiseliv og husholdningstjenester. Næringslivet på Sunnmøre nyter også godt av bedret infrastruktur for transport og andre infrastrukturforbedringer som følger av reiselivets aktiviteter. I økonomisk faglitteratur fremheves økt konkurranse og synergieffekter mellom de næringsdrivende som produktivitetsstimulerende impulser ved økt økonomisk aktivitet. På den ene siden kan økt konkurranse bidra til at ineffektive selskaper blir utkonkurrert (Melitz 2003), at selskapene blir mer disiplinerte i konkurransen, og at misbruket av markedsmakt blir mindre utbredt. På den andre siden kan synergier i næringslivet oppstå som følge av mer deling av fellesressurser, bedre samsvar i arbeidsmarkedet og læring mellom selskapene (Duranton and Puga 2004). 53
VEDLEGG Referanser Duranton, G., & Puga, D. (2004). MicroFoundations of Urban Agglomeration Economies. National Bureau of EconomicResearch. Epinion (2014). Turistundersøkelsen Cruise sommeren2014. Oslo: Innovasjon Norge. Epinion (2015). Turistundersøkelsen oppsummering av sommersesongen 2015. Oslo: Innovasjon Norge. Farstad, E., & Dybedal, P. (2011). Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 TOURIMPACT rapport 4. Oslo: Transportøkonomisk institutt (TØI). Jakobsen, E., Iversen, E., Sandvik, K., & Løge, T. (2015). Verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge utvikling og fremtidspotensial. Oslo: Menon Business Economics. Melitz, M. J. (2003). The Impact of Trade on IntraIndustry Reallocations and Aggregate Industry Productivity. The Econometric Society. Statistisk sentralbyrå: Tabeller over fritidsboliger, konsumprisindeksen m.m. Statistikknett: Tabeller over kommersielle gjestedøgn, hyttebygging og hyttepriser Spesialbestilte forbrukstall fra Epinion 2016 Samtaler med 3 aktører innen overnatting/servering i regionen 54
INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 55
VEDLEGG Vedlegg 1: Forbrukstall Tabellen viser gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn fordelt på ulike gjestedøgnssegmenter. For cruise og Hurtigruten vises forbruk per besøk i land. Forbrukstallene er avledet fra forbruksundersøkelsene til Innovasjon Norge (20142016) og til Transportøkonomisk institutt (20052011). For cruisepassasjerer antar vi at 50 prosent av utgiftene til opplevelser i Innovasjon Norges forbrukstall går ut av regionen. Dette begrunnes med at det er store nasjonale cruiseagenter som organiserer mye av turene, og som bare delvis bruker lokale underleverandører. For hotellgjester har vi halvert utgiftene til transport ut fra forbrukstallene vi ellers legger til grunn. Dette er fordi vi antar at mye av disse utgiftene går til flyreiser og annen transport som ikke er lokal. Type overnatting Sesong Overnatting Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Andre utgifter Hotell nordmenn yrke Sommer 834 570 457 165 165 34 15 2 240 Hotell utlendinger yrke Sommer 834 797 408 120 194 33 5 2 391 Hotell nordmenn ferie/fritid Sommer 417 385 129 140 176 64 18 1 329 Hotell utlendinger ferie/fritid Sommer 417 448 217 149 460 121 16 1 828 Camping nordmenn Sommer 314 158 147 50 50 56 7 782 Camping utlendinger Sommer 338 163 228 50 50 85 13 927 Cruise Sommer 103 70 277 205 655 Hurtigruten Sommer 197 197 66 197 894 Hotell nordmenn yrke Vinter 817 570 457 165 165 34 15 2 223 Hotell utlendinger yrke Vinter 817 797 408 120 194 33 5 2 374 Hotell nordmenn ferie/fritid Vinter 409 385 129 140 176 64 18 1 320 Hotell utlendinger ferie/fritid Vinter 409 448 217 149 460 121 16 1 819 Camping nordmenn Vinter 314 158 147 50 50 56 7 782 Camping utlendinger Vinter 338 163 228 50 50 85 13 927 Cruise Vinter 103 70 277 205 655 Hurtigruten Vinter 197 197 66 197 894 Sum 56
VEDLEGG Vedlegg 2: Menons definisjon av reiselivsnæringen Menons reiselivspopulasjon består av bedrifter fra følgende næringskoder. Menon har gjennom mange år kvalitetssikret bransjekodene og fjernet bedrifter som ikke driver reiselivsvirksomhet. Kode Standard for næringsinndeling 2007 Femsifret inndeling. 47241 Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer 49100 Passasjertransport med jernbane 49311 Rutebiltransport i by og forstadsområde 49312 Transport med sporveis og forstadsbane 49320 Drosjebiltransport 49391 Rutebiltransport utenfor by og forstadsområde 49392 Turbiltransport 49393 Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser 50101 Utenriks sjøfart med passasjerer 50102 Innenlandske kystruter med passasjerer 50109 Kysttrafikk ellers med passasjerer 50300 Passasjertransport på elver og innsjøer 51100 Lufttransport med passasjerer 55101 Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant 55102 Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant 55201 Drift av vandrerhjem 55202 Drift av ferieleiligheter 55300 Drift av campingplasser 56101 Drift av restauranter og kafeer 56102 Drift av gatekjøkken 56301 Drift av puber 56309 Drift av barer ellers 59140 Filmframvisning 77210 Utleie og leasing av sports og fritidsutstyr 79110 Reisebyråvirksomhet 79120 Reisearrangørvirksomhet 79901 Turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper 79902 Guider og reiseledere 79903 Opplevelses, arrangements og aktivitetsarrangørvirksomhet 79909 Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted 90012 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst 90020 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet 90040 Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet 91021 Drift av kunst og kunstindustrimuseer 91022 Drift av kulturhistoriske museer 91023 Drift av naturhistoriske museer 91029 Drift av museer ikke nevnt annet sted 91030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter 91040 Drift av botaniske og zoologiske hager og naturreservater 93210 Drift av fornøyelses og temaparker 93291 Opplevelsesaktiviteter 93292 Fritidsetablissement 93299 Fritidsvirksomhet ellers 57
VEDLEGG Vedlegg 3: Regnskapstall i reiselivsbransjene per kommune (utvikling 20042015 for alle kommunene følger på de neste sidene) Verdiskaping i reiselivsnæringen i 2015, i millioner kroner. Kilde: Menon (2017) Antall ansatte i reiselivsnæringen i 2015. Kilde: Menon (2017) Kommunenavn Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Ålesund 115 62 161 69 37 443 2 % Stranda 71 7 4 35 3 120 8 % Volda 5 95 8 4 6 118 7 % Ørsta 22 2 14 20 6 64 3 % Ulstein 17 0 15 2 20 54 1 % Ørskog 3 46 4 0 0 53 14 % Giske 7 24 20 2 0 52 3 % Herøy (M.R.) 13 15 3 8 4 44 1 % Haram 2 7 16 2 0 29 1 % Sykkylven 1 20 6 1 0 29 1 % Norddal 3 0 1 4 0 9 2 % Hareid 4 1 1 1 0 6 1 % Skodje 5 0 0 0 0 6 1 % Sula 1 1 1 0 0 3 0.2 % Vanylven 0 1 1 2 0 3 0.4 % Stordal 0 0 0 3 0 3 2 % Sande (M.R.) 0 2 0 0 0 3 0.3 % Kommunenavn 58 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Ålesund 372 57 671 181 60 1 341 6 % Stranda 132 14 23 25 3 197 12 % Volda 14 3 36 7 9 69 3 % Ørsta 53 9 45 69 12 188 7 % Ulstein 36 9 65 11 32 153 3 % Ørskog 12 1 23 0 0 36 8 % Giske 26 26 48 9 0 109 10 % Herøy (M.R.) 61 22 21 19 6 129 2 % Haram 9 8 52 7 0 76 2 % Sykkylven 2 1 48 3 0 54 2 % Norddal 8 0 2 13 0 23 5 % Hareid 7 3 6 2 0 18 1 % Skodje 18 6 9 3 0 36 4 % Sula 4 7 7 0 0 18 1 % Vanylven 0 0 8 4 0 12 2 % Stordal 0 0 0 11 0 11 4 % Sande (M.R.) 0 3 4 0 0 7 1 %
VEDLEGG Ålesund Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 500 000 1 600 Verdiskaping i 1000 kroner 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Antall ansatte 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 59
VEDLEGG Vanylven Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 4 000 14 Verdiskaping i 1000 kroner 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 500 Antall ansatte 12 10 8 6 4 2 1 000 1 500 Transport Servering Opplevelser Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 60
VEDLEGG Sande Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 4 000 10 Verdiskaping i 1000 kroner 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 500 Antall ansatte 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 61
VEDLEGG Herøy Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 50 000 140 Verdiskaping i 1000 kroner 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Antall ansatte 120 100 80 60 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 62
VEDLEGG Ulstein Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 80 000 180 70 000 160 Verdiskaping i 1000 kroner 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Antall ansatte 140 120 100 80 60 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 63
VEDLEGG Hareid Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 7 000 30 6 000 25 Verdiskaping i 1000 kroner 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Antall ansatte 20 15 10 5 1 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 64
VEDLEGG Volda Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 140 000 250 Verdiskaping i 1000 kroner 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Antall ansatte 200 150 100 50 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 65
VEDLEGG Ørsta Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 70 000 200 Verdiskaping i 1000 kroner 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Antall ansatte 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 66
VEDLEGG Ørskog Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 120 000 250 Verdiskaping i 1000 kroner 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 20 000 Antall ansatte 200 150 100 50 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 67
VEDLEGG Norddal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 9 000 40 Verdiskaping i 1000 kroner 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 1 000 Antall ansatte 35 30 25 20 15 10 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 68
VEDLEGG Stranda Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 140 000 250 Verdiskaping i 1000 kroner 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Antall ansatte 200 150 100 50 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 69
VEDLEGG Stordal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 3 000 14 2 500 12 Verdiskaping i 1000 kroner 2 000 1 500 1 000 500 500 Antall ansatte 10 8 6 4 2 Transport Opplevelser Transport Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 70
VEDLEGG Sykkylven Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 40 000 120 Verdiskaping i 1000 kroner 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Antall ansatte 100 80 60 40 20 5 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 71
VEDLEGG Skodje Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 6 000 40 5 000 35 Verdiskaping i 1000 kroner 4 000 3 000 2 000 1 000 1 000 Antall ansatte 30 25 20 15 10 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 72
VEDLEGG Sula Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 7 000 30 6 000 25 Verdiskaping i 1000 kroner 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Antall ansatte 20 15 10 5 1 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 73
VEDLEGG Giske Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 60 000 160 50 000 140 Verdiskaping i 1000 kroner 40 000 30 000 20 000 10 000 10 000 Antall ansatte 120 100 80 60 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 74
VEDLEGG Haram Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 35 000 160 30 000 140 Verdiskaping i 1000 kroner 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Antall ansatte 120 100 80 60 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 75
TITTEL Undertittel (ett innrykk)