Å r s m e l d i n g 2 0 1 0
Innhold / Table of contents 4 Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO 8 Bakgrunn / Background 12 Produsenter og importører/producers and importers 18 Logistikk og drift / Logistics and operations 22 Forbruker / Consumer 24 Handel / Trade 26 Kommunikasjon / Communications 36 Presseklipp / Press cuttings 38 Innsamling / Collection 42 Intervju med styreformann / Interview with the Chairman of the Board 44 Administrasjon / Administration 48 Bakgrunn / Background 50 Økonomi / Finance 54 Nøkkeltall / Key figures 55 Styret / Board of Directors 56 Kontaktinformasjon / Contact informastion 57 Resirk-systemet / How the system works
Norsk Resirk eier og drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2010, selskapets tolvte driftsår, ble 92 prosent av alle bokser og 90 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet. Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and non-refillable plastic bottles in Norway. 92 per cent of all cans and 90 per cent of all bottles were collected and recycled in 2010, the company s 12th year in operation.
4
Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO Mer å hente på høy retur Til tross for fortsatt omsetningsøkning på drikkevarer, har returen på PET-flasker og bokser har aldri vært høyere enn i 2010. For hver prosent returen går opp sparer vi miljøet for belastninger og bransjen for kostnader, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Norsk Resirk. 5 I 2010 ble det pantet 411 millioner bokser og flasker, og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjente en returandel for bokser på 92 prosent og 90 prosent for flasker, basert på 2009-tall. Med utgangspunkt i fjorårets gode resultater, forventes det en ytterligere økning av den Klif-godkjente returandelen for 2010. Disse tallene kommer i løpet av juli 2011. Den høye gjenvinningen er bra for miljøet og gir lavere miljøavgift på produsentenes og importørenes drikkevareprodukter. Målet er å komme opp i 95 prosent retur på både bokser og flasker. Da er miljøbesparelsene så store at miljøavgiftene faller helt bort for produktene som er med i Resirk-systemet, sier Maldum. Mest høyverdig gjenvinning Alt som pantes gjenvinnes, og nesten alt av pantegodset går til høyverdig gjenvinning: Bokser blir til nye bokser og flasker til nye flasker. Høyverdig gjenvinning gir redusert miljøbelastning, lavere energibruk og høyere råstoffverdi på boksene og flaskene, forteller Maldum. For å øke andelen høyverdig gjenvinning vil det fra mai 2011 bli innført fargesortering av flasker ved mottaksanlegget på Alnabru i Oslo. Ved å fargesortere økes andelen plast som går til høyverdig gjenvinning, og alle klare og lyseblå flasker blir til nye flasker. Redusert miljøbelastning Når pantesjefen ser tilbake på viktige milepæler for fjoråret, fremhever han effektiviseringen av Resirks verdikjede, i tillegg til tiltak for å redusere miljøbelastninger og kostnader. Et av områdene det er gjort mye på er logistikk. Vi har redusert transportbelastningen ved å gå over til mer bruk av tog. En trailer på tog fra Alnabruterminalen i Oslo til Frankrike gir rundt 85 prosent mindre CO 2 -utslipp enn en trailer som kjører samme strekning på landeveien, forteller Maldum. Andre tiltak har vært å fortsatt øke fyllingsgraden i sekkene og kassene som hentes i butikkene. Hyppigheten på mellomtransport fra grossistlagrene har også økt. Dette gir ikke noe høyere CO 2 -utslipp, og Resirks mottaksanlegg får en mer kontinuerlig tilstrømming av pantegods og unngår de store toppene og bunnene. Når anlegget går jevnt, er det både energi, ressurser og penger å spare. Alt skal pantes Panteøyeblikket er Norsk Resirks hovedprodukt. Målet er at forbrukerne skal pante alt, alltid. Vi må gjøre det så enkelt som mulig å pante ved å ha automater som tar imot flest mulig bokser og flasker. Målet er at alle flasker og bokser du kjøper i en butikk skal kunne pantes. Jo enklere system, jo høyere returprosent, sier Maldum. Utskiftning av automatparken er ett av flere tiltak. Handelen har sett behovet og verdien av å bytte ut gamle og slitte automater med nye og mer driftssikre. Disse kan oppdateres for å ta imot stadig nye flaskeog boksetyper. I de nye automatene kan flasker og bokser også blandes i samme sekk. En ombygning i Alnabruanlegget gjør at tomgodset sorteres på anlegget. Resultatet er at butikkpersonalet sparer tid ved at det er færre alarmer, og ved at det går lengre tid mellom hvert sekkebytte. I tillegg øker fyllingsgraden i sekkene.
Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO Beste reklame I perioder på året der omsetningen av drikkevarer er stor, kjører Resirk alltid større kampanjer. Fokus er pantebudskapet: Pant alt. Alltid. Særlig fjorårets sommerkampanje viste seg å bli en suksess. Annonsene med pantehullet ble kåret til sommerens beste utendørsreklame, og TV-reklamen med rapperne fra Karpe Diem ble den best likte reklamefilmen i samme periode. Kampanjen bygget på den gode, positive følelsen som vi alltid forsøker å formidle i kommunikasjonen. At budskapet traff kunne vi se av returprosentene, som hadde en økning samtidig med en vekst i drikkevareomsetningen i den perioden, sier Maldum. 6 Pant på farten Den lave returprosenten på de såkalte «På-farten»-produktene er fremdeles en utfordring. Dette er bokser og flasker som blir drukket i settinger der folk er utenfor sine vanlige panterutiner, slik som energidrikker. Å få opp returandelen er fortsatt vårt viktigste satsingsområde. Vi må finne løsninger som gjør det enklere å få pantet når man er på farten, og samtidig minne folk på at de kan pante i kiosker og på bensinstasjoner. Og personalet på disse stedene må også blir bedre kjent med sin plikt til å ta imot pant, sier Maldum. English summary Excellent, but still room for improvement Although sales of beverages in PET bottles and cans continues to grow, the level of returns has never been higher. In 2010 the deposit was refunded on 411 million bottles and cans, and the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) approved a 92 per cent return rate for cans and 90 per cent bottles, based on 2009 figures. A further rise in the Klif-approved return rate is expected for 2010. The low rate of return on so-called on-the-go products remains a challenge. These are beverages that are drunk in situations where people are not in their usual keep the container to get the refund back setting energy drinks, for example. Increasing the return rate for these products is still our most important focus area, says Norsk Resirk s CEO Kjell Olav A. Maldum. PANTEREKORD: Adm. direktør Kjell Olav A. Maldum gleder seg over at returen av gjenvinnbare bokser og flasker er rekordhøy. Det gir både miljømessige og økonomiske besparelser.
10 år med panting år 1999-2009 7
Bakgrunn Background Stabil høy retur I 2010 ble det solgt 373,1 millioner bokser og 119,6 millioner flasker med pantemerker. Som tidligere år inneholdt de fleste boksene øl, mens flertallet av plastflaskene inneholdt vann. Omsetningen av energidrikker fortsatte å øke. 8 Den totale omsetningen av drikkevarer på både boks og flasker økte med 2 prosent, sammenlignet med året før. Vannsalget holdt seg stabilt, mens salget av energidrikker økte med 12 prosent. I 2010 ble det returnert 315 millioner bokser og 97 millioner flasker med pantemerke, inkludert svensk pant. Det gir en returprosent på 92 prosent for bokser og 90 prosent for flasker, og tilsvarer tallene for 2009. Returprosenten holder seg dermed stabilt høy, til tross for økt omsetning av drikkevarer. I denne returprosenten ligger også bokser og flasker som går til energigjenvinning. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjenner nemlig at også dette telles med som en del Resirks returprosenter. I 2010 utgjorde materialgjenvinning fra slaggsortering og energigjenvinningsanlegg 7 prosent av returen på boks og 11 av flaskene. 100 90 80 70 70% 84% 89% 91% 92% 92% 93% 92% 92% 91% 92% 92% 100 90 80 70 68% 77% 78% 80% 82% 82% 82% 81% 90% 90% 60 50 60 50 50% 58% 40 40 30 30 20 20 10 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Boks 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 PET English summary Return rate stays high 373.1 million cans and 119.6 million bottles carrying the refundable deposit tag were sold in in 2010. As in previous years, most of the cans contained beer, while most of the plastic bottles contained water. Sales of energy drinks rose by 12 per cent. The deposit on 315 million cans and 97 million bottles was refunded in 2010 (including Swedish refunds). This is a return rate of 92 per cent for cans and 90 per cent for bottles, and is on a par with the figures for 2009. The return rate has stayed high despite an increase in the volume of beverages sold.
Bakgrunn Background Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupper Cans and bottles by product group 9 FAB Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 % Energidrikk Annet / Other 1,2 % Energy drinks 8,1 % Mineralvann Carbonated soft drinks 6,2 % Bokser Cans Øl / Beer 81,4 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 6,2 % Annet / Other 1,2 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 % Energidrikk / Energy drinks 8,1 % Øl / Beer 81,4 % PET-flasker PET bottles Mineralvann / Carbonated soft drinks 17,1 % Energidrikk / Energy drinks 5,5 % Vann / Water 43,4 % Saft og juice / Squash and juice 25,7 % Annet / Other 8,1 % Annet Other 8,1 % Mineralvann Carbonated soft drinks 17,1 % Energidrikk Energy drinks 5,5 % Saft og juice Squash and juice 25,7 % Vann / Water 43,4 %
10-årsjubileum 10 year anniversary 10 FLERE PRODUKTER: Flere og flere produsenter og importører ser fordelene ved å være med i Resirks panteordning. - I fjor ble hele 370 nye produkter med i systemet vårt, sier Randi Haavik Varberg, informasjonsog markedsdirektør i Norsk Resirk.
Bakgrunn Backgraound Verdifullt medlemskap Ved å være medlem i Norsk Resirk er produsenter og importører med i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Slik får de avgiftsreduksjon på produktene, avhengig av returandelen. Mange ser det også som et pluss at pantemerket på produktene vitner om et miljøengasjement. Miljøeffektiviteten i Resirk-systemet er nok det viktigste motivet for medlemmene våre. Mange forteller også at det å ha pantemerket på boksen eller flasken er en måte å vise miljøansvar på. Dagens forbrukere ønsker å ta miljøhensyn og forventer derfor at drikkevarer kan pantes. Produsentene og importørene har selvfølgelig også merket seg dette. I tillegg er selvfølgelig avgiftsreduksjonen som følger av høy returandel viktig, forteller Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk. Bare i løpet av 2010 økte antallet registrerte produkter fra 1 000 til 1 370. Også stadig flere utenlandske produkter blir tatt opp i panteordningen, så lenge de tilfredsstiller kravet om å ha norsk distributør. Tester produktene Alle som produserer drikkevarer på flasker og bokser er velkomne til å melde inn produktene sine i Resirks panteordning. Å godkjenne et nytt produkt tar rundt seks uker, og innmeldingsprosessen innebærer at boksen eller flasken blir testet. Vi må være sikre på at produktet lar seg lese i panteautomatene. Boksene er standardiserte så de leses uten problem. Men flaskene dukker stadig opp i nye farger, størrelser og fasonger. Automatene kan ha problemer med den optiske lesningen av de nye flaskene. Da må designet på flasken endres, sier hun. Samtidig jobbes det hele tiden med å utvikle panteautomatene, slik at de kan lese stadig flere produkter med ulik design. Slagord som forplikter Skal vi leve opp til slagordet «Pant alt, alltid», må vi bidra til å gjøre det enkelt å pante ved å tillate nye måter å utforme produktene på. Det gjør vi for eksempel nå ved å åpne for pant på flasker med såkalt PET-sleeve, en plastetikett som ligger rundt flasken, sier Haavik Varberg. Flaskene og boksene må også tilfredsstille Resirks tekniske spesifikasjoner. For eksempel kan de ikke være produsert med kjemikalier som kan ødelegge gjenvinningsprosessen, og produktene må kunne komprimeres i panteautomaten. Enklere innmeldingen Norsk Resirk har nylig fått på plass et nytt IT-system, som skal bidra til å effektivisere og kvalitetssikre innmeldingsprosessen. Hittil har vi bare hatt et delvis IT-basert innmeldingssystem, noe som har vært tungvint både for produsentene, importørene og oss selv. Ved å legge mer av prosessen over på Internett, blir det enklere å registrere og kvalitetssikre nye produkter og ikke minst lettere å se hvor i innmeldingsprosessen et produkt er, sier Haavik Varberg. 11 English summary Valuable membership The number of registered Resirk products rose from 1,000 to 1,370 in 2010. The environmental efficiency of the Resirk system is probably the most important motive for our members. In addition to the tax reduction that comes with a high return rate, explains VP Communications and Marketing Randi Haavik Varberg. Norsk Resirk has recently completed the installation of a new IT system that will help to increase the efficiency and quality of the registration process.
Produsenter og importører Producers and importers Øl er den nye vinen I et land med høye alkoholavgifter, forbud mot alkoholreklame og begrenset tilgjengelighet er det vanskelig å påvirke den norske ølkulturen. Likevel mener Bryggeri- og drikkevareforeningen at øl er kraftig i vinden. 12 Øl er den nye vinen og interessen er økende, spesielt når det gjelder øl og mat. Det har aldri vært større bredde i utvalget, forteller Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Han mener viktige elementer i den nye ølkulturen er de nye mikrobryggeriene og de nye smakene. I stetteglass Nordmenn kommer tilbake fra USA, England og Europa med nye øl-preferanser, og vi ser at både lette, lyse øltyper og mørkt øl går frem, sier Nome. Rundt 20 mikrobryggerier er nå medlem av Bryggeriog drikkeavreforeningen. Alle lager øl i liten skala. Ægir, Haandbryggeriet og Nøgne Ø er blant de mest kjente av dem. Likevel representerer vanlig pils fra dagligvarehandelen den største delen av den norske ølkulturen, med sine 99,5 prosent markedsandel. Tradisjonelt har øl vært en machokultur, men det nye nå er at menn drikker øl av stetteglass. Samtidig er Norge et land hvor det lenge har vært akseptert at kvinner tar seg en halvliter, i motsetning til land som England hvor kvinner blir servert mindre glass. Gudedrikk Den norske ølproduksjonen er basert på den tyske, bayerske bryggemetoden som oppstod på 1800-tallet. Alle europeiske bryggerier følger nå primært denne tradisjonen, med unntak av bryggerier i England, Irland og Belgia. Øl har helt frem til moderne tid vært ansett som en viktig næringsdrikk. På 1600-tallet var rasjonen per pasient på Oslo Hospital rundt fire liter øl om dagen. Øl var ansett som en gudedrikk, og rusen var forbundet med kontakt med gudene. Det er nok avholdsbevegelsen som har rokket mest ved den norske ølkulturen, sier Sigrid Strætkvern i Ringnes, med titlene stemningsskaper og leder av Ringnes Ølsenter. Selv skulle vi gjerne drevet mer folkeopplysning om ølkultur, nye smaker og hvordan øl og mat kan kombineres, sier Strætkvern, som mener at vinen på Vinmonopolet er en større konkurrent enn for eksempel Hansa. Samtidig merker hun en økende interesse for øl og entusiastiske tilbakemeldinger fra gjester i Festsalen deres. Et stort arbeid legges også ned i å informere butikker, restauranter og journalister. Viktig design I løpet av ett år selges det øl for mer enn åtte
SKÅL! Interessen for øl og ølkultur er større enn noensinne. Det er det verdt å skåle for, mener Sigrid Strætkvern og Martine Lystad i Ringnes, og direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome. 13
Produsenter og importører Producers and importers 14 milliarder kroner i norske dagligvareforretninger. Heldigvis er også øldrikkerne de beste panterne. Av de 373 millioner pantemerkede boksene som ble returnert i 2010, var rundt 304 millioner av disse ølbokser. En av de største merkene i Norge er Ringnes-øl. Martine Lystad, senior merkevaresjef i Ringnes, jobber blant annet mye med boksdesign. I 2010 ble den røde Ringnes-boksen redesignet tilbake til gull. Hele 212 designforslag ble vurdert og omfattende testing ble gjennomført før de landet på det utseendet du ser i butikken i dag. Design er ekstra viktig på produkter som ikke kan markedsføres på tradisjonell måte. Derfor blir designet på boksen en viktig måte å formidle ølets verdier, innhold og stemning på, sier Lystad. I det siste har også Ringnes lagt til ølmerkene Jacobsen og Brooklyn i utvalget sitt. Begge merkene passer inn i den nye øl-trenden, mener Lystad. Vi merker helt klart at folk er ute og reiser og får nye impulser. Det er veldig moro for oss som brenner for øl, sier hun. English summary Beer is the new wine Norway may be a country with high taxes on alcohol, a ban on alcohol advertising and restricted access to alcohol, but interest in beer and the range of beers on sale is larger than ever. In the course of one year Norwegian supermarkets sell beer worth more than NOK 8 billion. Fortunately beer drinkers are also the best at returning their empties. Of the 373 million refundable cans that were returned in 2010, around 304 million were beer cans.
Produsenter og importører Producers and importers Medlemmer får avgiftsrabatt Produsenter og importører som melder seg inn i Resirksystemet, får delta i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode returresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i returordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke. Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no. Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20. When producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage containers. The environmental tax has been reduced by several kroner in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market. Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval. The registration procedure is described step by step at www.resirk.no. Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20. 15 Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk: Producers and importers who are members of Norsk Resirk: Alam import Arcus AS Arvid Nordquist as Axellus AS B6 Trading Company AS Bama Gruppen AS Divisjon Trading Berentsens Brygghus AS Best Kjøttprodukter Bergen Havnelager AS BK-Trading Scandinavia AB Bringwell Norge AS Cembo Production DA Chiquita Banana Company Coca Cola Drikker AS Compass Trade AS Coop Norge AS CULT Norge AS Diageo Norway AS Eden Springs Norway AS Egmont Serieforlaget AS Eira Import AS Europris AS Euro Supply Bergen AS Fema Foods AS Friends Foundation Grans Bryggeri AS Gray s American Stores AS Hansa Borg Bryggerier ASA Harboe Norge AS Haugen-Gruppen AS Heijden Sport Næringsprodukter AS Hemsedal Kildevann AS HGL Hanson Gourmet Line AS Hoyer Industrier AS ICA NORGE AS Interbev AS Interbrands Wine & Spirits International Trading Network ISKLAR AS Jensen & Co. AS Kaffehuset Friele Konfekta AS Lerum Fabrikker AS Lervik Aktiebryggeri AS Lesax Trading AS Lidl Norge NUF Lofotpils AS Macks Ølbryggeri AS Majavatn Kildevann AS Matmegleren METNOR AS Middelthon Engros AS Mikropartner AS Morene-Drift AS Multibev AS Nils Karlsen Agentur Nordic Beverage Company AB Nordic Refreshment Company AS Nordic Sports Norfresh AS Norsk Vinsalg AS Northern Fields AS Norway Import Sara Zavaher Norwegian Glacier Water AS Novartis Norge AS Odd Langedalen Frukt og Grønt Engros AS Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS Overboost Production LTD P.Ltz. Aass A/S Pernod Ricard Norway AS Polaris Water AS Prof. Scandinavia Pure Nature AS Redbull Norway AS Redlight Beer Norge AS Rema Trading AS Ringnes AS Rogaland Konservefabrikk AS Roma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen AS Røra Fabrikker AS Sara Lee Household & Body Care Norge AS Scandinavian Pro Products AS Scandza Drikker AS Sports Nutrition AS Spritcompagniet AS Stabburet AS Staur Foods AS Stordalens Mineralvannsfabrikk AS Strag AS Synnøve Finden ASA TDK Media AS Telemark Kildevann AS Terje Høili AS Tine Meieriet Øst BA Trio Bryggeri UNIL AS Union Bryggeri AS Utla Kjeldevatn AS Vectura AS Vinhuset AS Vinhuset Engros AS Vitamin Well Norway AS Voss of Norway ASA Waterhouse AS Water of Norway AS Ajour per juni 2011 Up to date as of June 2011
10-årsjubileum 10 year anniversary 16 FRUKTSUKSESS: Produktsjef Cahtrine Skogland er godt fornøyd med etterspørselen etter BAMAs nye serie med juice og smoothies. De fleste produktene kommer selvfølgelig i gjenvinnbar emballasje.
Produsenter og importører Producers and importers Frisk satsing i sunt marked Markedet for frukt- og sunnhetsdrikker har vokst kraftig. Nå har også BAMA entret dette markedet med en serie nye juice og smoothies, spesielt rettet mot ungdom. De senere år har det åpnet seg et nytt og større marked innen kategorien sports-, velvære- og helsedrikker. Forbrukerne er opptatt av helse og sunnhet, og utviklingen har definitivt ikke gått norske BAMA hus forbi. Selskapet har tradisjonelt vært mest kjent for distribusjon av fersk og ferskforedlet frukt og grønnsaker. Men i 2008 startet de produksjon av Bendit smoothies og ferskpresset appelsinjuice. Salget av de nye produktene har økt år for år. I 2010 solgte BAMA mellom 60-80 000 tusen liter appelsinjuice per uke. Tilsvarende tall for Bendit smoothies var 25-30 000 liter. 5 om dagen på flaske Vi er veldig fornøyde med at markedet har tatt så godt imot de nye produktene. Her har vi tydeligvis truffet forbrukerne hjemme, sier produktsjef Cathrine Skogland. Juicen og smoothiene lages av friske frukter og bær, og det tilsettes verken sukker eller andre tilsetningsstoffer. Derfor teller både smoothies og appelsinjuicen som en spist porsjon blant de «5 om dagen». Slik sett bidrar vi til at ungdom kan få i seg en del av det de trenger av frukt og grønt, noe som er tanken bak Bendit-konseptet vårt, forteller hun. For unge som gamle Selv om utgangspunktet for fruktdrikkene var å treffe ungdom, retter BAMAs drikkesegment seg i sin helhet mot forbrukere i alle aldre, og særlig smoothiene har blitt en bestselger også blant eldre. Vi ser for eksempel at mange institusjoner for eldre serverer beboerne smoothies fremfor næringsdrikker. De opplever det som et nyttig mellommåltid som stimulerer appetitten, sier Skogland. Men drikkevaresegmentet er tøft. Aktørene er mange og konkurransen er stor. Det gjelder å finne frem til produkter som treffer markedet og forbrukeren både når det gjelder smak, design og egnethet. Den naturlige smaken er selvfølgelig viktigst, men et innbydende og trendy design er også viktig. De små, hendige flaskene vi har i sortimentet er spesielt rettet mot «folk i farta» eller til barn og ungdom, mens de større flaskene er tilpasset den daglige husholdningen, forteller hun. Tydelig miljøengasjement Sortimentet innen juice- og smoothie-drikkene utvides stadig. Samtlige juiceprodukter og de største flaskene i smoothie-serien er med i Norsk Resirks panteordning. Vi er med i panteordningen som et ledd i vår miljøstrategi. Når vi lanserer nye produkter er vi derfor opptatt av at de skal inngå i Resirk-systemet. Det skal oppleves som naturlig å pante flaskene våre, og vi håper derfor at vi bidrar positivt i arbeidet med å heve returprosenten, sier Skogland. Selskapet har innført flere andre mljøtiltak. I klimaregnskapet deres defineres konkrete mål og handlingsplaner som tallfester selskapets totale miljøbelastninger. Vi har også handlingsplaner i forhold til reduksjon av klimagasser og ressursbruk innenfor områder som strøm og avfall. I miljøstrategien har vi som mål at 50 prosent av selskapets inngående varetransport skal over på jernbane innen 2020. Det vil redusere CO 2 -utslippene med hele 60 prosent, samtidig som det gir raskere fremføringstid og bedre lønnsomhet, sier hun. 17 English summary Healthy sales in a healthy market The market for fruit and health beverages has grown sharply. The Norwegian company BAMA has now entered this market with a series of new juices and smoothies, specifically targeted at young people. Sales of the new products are growing year on year. In 2010 BAMA sold 60,000 to 80,000 litres of orange juice each week. The corresponding figure for Bendit smoothies was 25,000 to 30,000 litres. All the juice products and the largest bottles in the smoothie series are members of Norsk Resirk s refundable deposit scheme.
Logistikk og drift Logistics and operations Nå skal flaske bli flaske 18 I dag blir gjenvinnbare plastflasker i stor grad til forskjellige nye høyverdige plastprodukter. Nå har Norsk Resirk inngått en avtale som tar dem et stort steg nærmere målet om at alle flasker skal bli til nye flasker. Det er de gjennomsiktige og lyseblå flaskene som kan brukes i produksjonen av nye flasker. Hittil har ikke Norsk Resirk hatt noe system for å sortere klare og fargede flasker fra hverandre, før disse har blitt sendt til gjenvinning. Nå investerer Resirk derfor i en teknologi som skal skille de klare flaskene fra de fargede. Strenge krav Med den nye løsningen kan Resirk sende fra seg sortert plast. Det betyr at alle gjennomsiktige og lyseblå flasker kan gjenvinnes til nye flasker. De fargede flaskene blir gjenvunnet til andre produkter, blant annet til tekstiler og stroppebånd. Miljøsamarbeid Avtalen er gjort med tyske Cleanaway, som er en av Europas største eksperter på gjenvinning og en del av franske Veolia. Cleanaway skal levere maskinen som skal sortere plasten. En avansert laser gjør den største jobben. Den leser fargen på flaskene og skiller dem i to grupper. Å gjenbruke plast i drikkevareprodukter stiller strenge krav til at plasten er helt ren. Det betyr at sortering og vasking må gjøres på en helt bestemt måte, sier Stephan Bockmühl. Han er administrerende direktør for Cleanaway, og har installert tilsvarende løsninger flere steder i Europa. Flere investeringer Avtalen er det første av flere steg for å sørge for at norske PET-flasker blir til nye flasker på en best mulig måte, sier Resirk-sjefen Kjell Olav Maldum. Senere er planen å investere i en ny maskin som skal kverne opp flaskene og vaske dem i Norge. Det betyr at Resirk kan tilby markedet en mer verdifull råvare. For at det skal være fornuftig å flytte selve produksjonen av nye flasker til Norge, må volumet opp til 12-15 000 tonn plast. Norsk Resirk håper det kan skje i løpet av de nærmeste årene. Det må være effektivt for at det skal være miljøvennlig, sier Maldum. English summary From bottle to bottle The clear and pale blue bottles are the ones used to produce new bottles. Norsk Resirk has now signed an agreement with the German company Cleanaway that brings the organisation closer to its goal of turning all bottles into new bottles. Cleanaway will be supplying a machine that separates clear and pale blue plastic bottles from coloured bottles. This will allow Resirk to ship out ready-sorted plastic, enabling all the clear and pale blue bottles to be recycled into new bottles. The coloured bottles will be turned into other products, such as textiles and webbing.
MER HØYVERDIG: Direktør Stephan Bockmühl i Cleanaway, og Kjell Olav A. Maldum fra Resirk ser frem til det nye samarbeidet, som vil bidra til at enda flere plastflasker går til høyverdig gjenvinning. 19
Logistikk og drift Logistics and operations Panten tar toget Panteordningen jakter hele tiden på de mest miljøvennlige transportløsningene. Nå har de valgt togløsningen til Bring for å frakte tomgodset til gjenvinning. 20 I slutten av 2010 var avtalen mellom Bring og Norsk Resirk i boks, og fra 1. januar 2011 rullet de første togene ut fra Alnabruterminalen i Oslo. Ombord på de daglige avgangene har togene trailere lastet med sammenpresset pant. Boksene går til gjenvinning i Frankrike, mens plastflaskene toger til Sverige med samme formål. Mye spart Togløsningsspesialist John Asak i Bring forklarer at det er en stor gevinst for miljøet å bruke jernbane i stedet for vei. Kapasiteten til togene er 28-30 trailere per avgang. Skulle drikkeboksene blitt fraktet på vei, ville distansen med bil vært 1 575 kilometer én vei. Etter at trailerne blir losset sør i Tyskland ved grensen til Frankrike, kjører de kun 36 kilometer til gjenvinningsanlegget. En billast hele veien ville gi 3,2 tonn CO 2 i snitt. En trailer fra Bring på tog gir 0,4879 tonn. Vi snakker om en betydelig miljøgevinst, forteller Asak. På riktig spor Norsk Resirk jobber hele tiden med å redusere miljøbelastningen i forbindelse med returordningen. Sten Nerland er direktør for logistikk og drift i Resirk, og overbevist om at tog er riktig spor for tomgodset. For oss er det avgjørende å redusere miljøbelastningen. Ikke minst er det viktig innenfor logistikken, og da er togløsningen med en grønn aktør som Bring svært positiv. Dette er en fireårsavtale som vi har stor tro på, sier Nerland. Perioden mellom kundens bestilling og levering er et viktig punkt for Nerland. Det gir minimal mellomlagring hos oss og hos gjenvinnerne. I tillegg vil jevn leveranse til gjenvinneren bidra til bedre produksjonsplanlegging. Som ekstra bonus får vi bedre kontroll på økonomiske oppgjør og etterkontroll, sier han. God kontroll Plastflaskene går til gjenvinning i Sverige. Trailerne lastes av toget i Jønkøping og kjører til Norrkøping for levering av plastflaskene. Når trailerne har tømt tomgodset hos gjenvinningsanlegget, blir de lastet opp med varer fra Ikea før returen til Norge. Boksene går med tog til boksprodusenten Rexam i Frankrike. Det er logistikkansvarlig Malcolm Parker i Rexam svært fornøyd med. Vi er veldig opptatt av høyverdig gjenvinning og at flest mulig bokser skal bli til nye bokser. Derfor setter vi stor pris på løsninger som bidrar til å løse dette på best mulig måte. Tog er en miljøvennlig og effektiv løsning som også gir god kontroll med varestrømmen, sier Parker. English summary Refundables take the train The refundable deposit scheme is constantly searching for the most environment-friendly transport solutions. Norsk Resirk has now contracted Bring to transport the empty beverage containers to their recycling point by train. The environmental savings are substantial. Hauling a lorry load of refundable empties from Norway to the recycling plant in France produces on average 3.2 tonnes of carbon emissions, while a trailer from Bring carried by train produces only 0.4879 tonnes.
IT/Logistikk IT/Logistics and MILJØTRANSPORT: Miljøet spares for store mengder CO 2 når lastebilene med sammenpresset pant fraktes med tog til utlandet, i stedet for å kjøre landeveien. (Foto: Bring Frigo) 21
Produsenter og importører Producers and importers 22 GODE FORBILDER: For både Magnus, Sissel, Marius og Joachim er panting en selvfølge. Men de innrømmer at de kan bli flinkere til å pante når de er på farten.
Forbruker Consumers Panter av vane Panting har blitt en rutine. Det er noe jeg gjør uten å tenke så mye over det, sier Joachim Krogvold (21). Å ta miljøansvar er en selvfølge for mange unge, og de har gjerne godt innarbeidede pantevaner. 23 Da vi var små var det nok pengene som var den viktigste grunnen til at vi pantet, mens vi i dag først og fremst er opptatt av gjenvinning som ett av mange miljøtiltak, sier Joachim, mens hans studentvenner Magnus, Sissel og Marius nikker samtykkende. De fire er ikke i særlig tvil om hvilke produkter som kan pantes. Flaskene og boksene er merket med et spesielt pantemerke som er lett å kjenne igjen, sier Sissel Ringstrøm (21). Gode rutiner Alle, med unntak av Sissel, bor fremdeles hjemme hos foreldrene og de innrømmer at også det bidrar til de gode panterutinene. Jeg synes vi er flinke også når kameratgjengen er sammen. Vi samler som regel opp bokser og flasker, og den vi er hos tar panten, forteller Marius Slettebakk (22). Blir bedre med årene De fire vennene er representative for sin aldersgruppe. En undersøkelse Norsk Resirk gjennomførte høsten 2010, viser at 20-23-åringer har gode pantevaner. De aller flinkeste panterne finnes imidlertid i aldersgruppen over 35 år og jo eldre du blir, jo flinkere blir du til å pante. Akkurat det kan jeg være enig i. Du blir nok mer bevisst når du blir eldre. Tenåringer gir litt mer blaffen og lar det være opp til foreldrene å pante, sier Magnus Gulbrandsen (21). Kan bli flinkere Returprosenten på pant er generelt høy i Norge. Men fremdeles er vi lite flinke til å pante den ene flasken og boksen som vi tar med oss når vi er på farten. Jeg er nok ikke så flink til å pante hvis vi drar på byen med kameratgjengen og har en ølboks i hånden. Da går den i søppelbøtta, sier Marius, og Magnus er enig. Når du kjøper med deg noe å drikke mens du er på farten, så putter du kanskje en ferdigdrukket flaske i sekken. Men ikke en boks, for da lekker det ut væske. Jeg savner flere muligheter til å kvitte meg med disse boksene, for eksempel ved egne pantekasser som er satt ut på forskjellige steder i byen, sier Magnus. Panter bare i butikk For panting, det skjer kun i panteautomatene i butikkene ifølge de fire. Ingen av dem er klar over at over at kiosker og bensinstasjoner tar imot pant, og at dette er et alternativ til å hive panten i søpla. Er det sant? Det har jeg ikke tenkt over, men absolutt noe jeg skal benytte meg av, sier Joachim. English summary A matter of habit Returning the empty containers and collecting the refund has become routine. It is something I do without thinking, says Joachim Krogvold (21). Taking responsibility for the environment goes without saying for Joachim and his three friends Sissel, Magnus and Marius. This attitude is borne out by a survey Norsk Resirk carried out in the autumn of 2010, which showed that people aged 20-23 have good habits when it comes to returning their empties. Nevertheless, the quartet admit that they do not always remember to claim the refund when they are on the move and outside their usual keep the container to get the refund back setting.
Handel Trade Panter som aldri før 24 Drikkevareomsetningen øker stadig. Likevel stiger returprosenten. Det skyldes både at flere og flere produkter kommer i gjenvinnbar emballasje, og at kundene har et mer bevisst forhold til panting, tror Rema 1000-kjøpmann Morten Wiik. I 2010 ble det pantet over 411 millioner bokser og flasker med pantemerke i Norge. Det er 12 millioner flere enn året før, og ny rekord. Nordmenn er derfor fortsatt i verdenseliten når det gjelder panting. Flinke forbrukere Jeg har inntrykk av at folk har gode pantevaner, og at de fleste kundene kjenner pantemerket, sier Morten Wiik, som driver Rema 1000 på Ulsrud i Oslo. Vi ser også at leverandørene hele tiden utvider sortimentet med drikkevarer i gjenvinnbar emballasje. For eksempel er nesten alle saftflasker nå en del av panteordningen. Slik var det ikke tidligere, forteller Wiik. Et annet eksempel er øl. I løpet av noen år har salget vridd seg kraftig fra 0,33 liters glassflasker til pantemerkede bokser. Store miljøbesparelser I fjor ble hele 316 millioner drikkevarebokser returnert gjennom pantesystemet. Det ga 5 500 tonn aluminium til produksjon av nye bokser. Siden det krever betydelig mindre energi å gjenvinne en boks enn å lage en ny, er dette gode nyheter for miljøet. De ni millioner gjenvinnbare plastflaskene som ble pantet, ga 3 600 tonn plast til nye plastprodukter. Også her er det store miljøgevinster, siden man sparer to kilo olje ved å gjenvinne én kilo plast. Lønnsomt for kundene Også Rema 1000 ønsker å ta miljøansvar, og er derfor bevisst på å gjøre pantingen til en så enkel og positiv handling som mulig. Da er det avgjørende at panteøyeblikket oppleves som positivt. Det finnes kunder som faktisk velger butikk basert på «panteopplevelsen». Derfor er vi nøye på at automaten er ren, og at den tømmes regelmessig slik at den ikke blir full og uler. Vi har til og med ansatt en egen medarbeider som kun har ansvar for panteautomaten, sier Wiik, som også peker på en annen viktig grunn til å ta pantingen på alvor. For oss er det jo også et stort poeng at miljøavgiften på plastflasker og bokser synker jo høyere returprosenten er. Når vi når 95 prosent, så forsvinner avgiften helt. Da vil prisene på drikkevarene synke, og det kommer kundene våre til gode, sier han. English summary Return rate still rising Beverage sales are rising all the time, but so too is the return rate. «This is because more and more products come in recyclable packaging and because consumers are more aware of the need to return their empties,» says Morten Wiik, who manages a Rema 1000 supermarket. He is keen that returning the empty containers and getting the refund should be a positive experience for consumers. «There are some customers who decide which shop to use based on the return/refund experience. That is why we are careful to keep the machine clean and empty it regularly,» he adds.
PANTESUKSESS: Rema 1000-kjøpmannen Morten Wiik synes kundene er flinke til å pante og han er glad for at leverandørene i stadig større grad velger gjenvinnbar emballasje på sine drikkevareprodukter. Samarbeid Collaboration 25
Kommunikasjon Communications 26 Suksess for sommerpanten Også i 2010 ble pantebudskapet spredt gjennom kampanjer rundt høytider og ferier. Sommerkampanjen scoret spesielt høyt blant publikum, og bidro til å øke returandelene på bokser og PET-flasker samtidig med økt drikkevareomsetning. Norsk Resirk har over flere år fokusert knallhardt på det enkle budskapet «Pant alt. Alltid», kombinert med det lett gjenkjennelige pantehullet. Større kampanjer i sesonger med økt omsetning av drikkevarer, og synlighet der folk ferdes, har vært en bevisst strategi. Synlig flere steder Særlig ble fjorårets sommerkampanjen en suksess. I tillegg til SommerPANTruljen og pantebåten Panter n, ble pantebudskapet formidlet gjennom ulike kanaler som utendørsreklame, annonsering på trikk og t-bane, og gjennom redaksjonell omtale. Utendørsreklamen ble av fagbladet Kampanje kåret til sommerens beste. Budskapet i reklamen var at vi også må huske på å pante flasker og bokser når vi er på farten, utenfor våre vanlige panterutiner. I følge Kampanjes måling var dette utendørsreklamen som ble best husket og best likt av publikum denne sommeren. Høye returtall Også pantefilmen med rappeduoen Karpe Diem slo godt an, og ble den best likte reklamefilmen i august, ifølge tall fra Mediacom. Det er hyggelig å bli godt likt, men enda hyggeligere at kampanjen resulterte i høye returtall gjennom en sommer med høy omsetning av drikkevarer, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk. Bring energien tilbake! I påskekampanjen ble det satt søkelys på pant av energidrikker, en kategori med lav returprosent. Skiesset Petter Northug, som er sponset av energidrikkprodusenten Red Bull, engasjerte seg i denne kampanjen. I mars gikk Resirk også ut og minnet panterne om hvor mye energi vi sparer på å gjenvinne bokser. I 2009 bidro nordmenn til å spare nesten 100 millioner kwh gjennom alle aluminiumsboksene de pantet. Sammenligner vi dette med miljømarkeringen Earth Hour, som reduserte strømbruken med rundt 104 000 kwh, tilsvarer det altså mer enn dobbel Earth Hour hver dag. English summary Success for summer campaign Once again, campaigns to remind consumers to return their empty beverage containers were staged in connection with high days and holidays in 2010. The summer campaign was particularly successful. The advertising industry magazine Kampanje named the campaign s outdoor advertisements as the summer s best, and the television commercial featuring the rap duo Karpe Diem was the best liked commercial in August, according to figures from Mediacom. The summer campaign helped to keep the return rate for recyclable cans and plastic bottles high during a period of increased beverage sales.
Kommunikasjon Communications Ikke glem den ene! APELAND Vi vet du er god til å pante når du er hjemme. Men ikke glem den ene flasken i bilen, i båten, på brygga eller i parken! Du kan pante over alt der drikkevarer selges, eller sette flasken et sted andre kan finne den. Å pante alt krever bitte lite av deg, men betyr mye for miljøet. Det er derfor det føles så bra. 27
Kommunikasjon Communications Populært pantepar 28 I 2010 ble Karpe Diem introdusert som panteordningens nye frontfigurer i en ny reklamefilm. Gutta i rappduoen er utvilsomt populære, og reklamefilmen ble kåret til en av årets best likte. Karpe Diem har hatt en utrolig karriere siden de startet å synge sammen for ti år siden. Nå er Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid blant Norges mest populære artister. Det hele toppet seg da de mottok prisen for Årets Spellemann under Spellemannsprisutdelingen i 2010. For øvrig i stor kontrast til reklamefilminnspillingen i en skog i Bærum mange måneder tidligere. Stort apparat En flott forsommerdag samlet en stab på rundt 20 personer seg for å feste Karpe Diem og pantebudskapet til film. Regi, statister, sminke, lys, lyd og kamera tok turen til Ståivollen, en gammel seter i Bærumsmarka. I tillegg var det jobbet flere uker med forberedelser til den store dagen. Det måtte skaffes tillatelser til å bruke seteren, fra både eier, bruker og grunneier, og tillatelse til å kjøre bil i marka og padle i vannet. Før dagen var over hadde Karpe Diem rappet, danset, hugget ved og padlet kano i 12 timer. Etterpå gjensto flere uker med klipping og etterarbeid. Blant annet ble en dataanimert dansende elg plassert inn i skogen. Alt for en 30 sekunders reklamefilm som skal få folk til å gjøre noe lite for noe stort. Best likt Siden sommeren 2010 er filmen vist en rekke ganger på TV og kino. I tillegg lever den sitt eget liv på YouTube, hvor over 30 000 så og kommenterte filmen bare de første månedene. «De burde lage en hel sang av denne. Tror det hadde blitt en bra hit», var en av mange tilbakemeldinger som medførte at det ble opprettet en egen Facebook-gruppe for akkurat dette. Da Mediacom gjorde en undersøkelse om hvilke reklamefilmer som var best likt i 2010, var pantefilmen blant de tre mest populære. Morsomt var det også at Resirks julefilm var inne på topp-10-listen. Den filosofiske filmen med Odd Børretzen har vært sendt hver jul siden den ble laget i 2004. Allerede sommeren 2011 får vi et gjensyn med Chirag, Magdi og den dansende elgen. Da starter sendingen av reklamefilmen igjen, på både TV og kino. English summary Popular duo In 2010 the well-known rap duo Karpe Diem became the latest celebrities to front the refundable deposit scheme in a new television commercial from Norsk Resirk. The commercial has been aired a number of times on television and at cinemas since the summer of 2010. In addition it has developed a life of its own on YouTube, where it was viewed more than 30,000 times in the first months alone. When Mediacom carried out a survey of the best liked commercials of 2010, the refundable deposit film was one of the three most popular.
REKLAMEFILM: Rapperne Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel fra Karpe Diem, har gjort stor suksess i den nye pantefilmen fra Resirk. 29
Kommunikasjon Communications 30 Takket pantere med korsang I 2010 ble det pantet flere bokser og flasker med pantemerke enn noen gang. Norsk Resirk ønsket derfor å vise sin takknemlighet overfor noen av dem som har bidratt til at Norge fortsatt er på pantetoppen. I desember leide Resirk inn volkalgruppen Pitsj til en svært spesiell turne, langt fra vanlige julearrangementer og konserter. Oppgaven var nemlig å gi kundene på kjøpesentra over hele Østlandet en helt spesiell julegave. Reklamesang Pitsj består av fem kvinner som har sunget a capella sammen siden 1999. Siden den gang har det blitt en rekke konserter, to plater og finaledeltakelse i NRK-programmet Kjempesjansen. I løpet av noen hektiske førjulsuker besøkte de Triaden på Lørenskog, Ski Storsenter i Follo, Trekanten i Asker, Buskerud Storsenter og Amfi i Moss på oppdrag fra panteordningen. I dagligvarebutikkene fremstod de som vanlige handlende personer, men holdt seg i nærheten av panteautomaten. Da vanlige kunder begynte å pante, gikk de sammen som kor og fremførte a capellaversjoner av de kjente reklamelåtene fra TV. Gavedryss En etter en dukket de opp, kunder med poser med tomgods eller bare en enkel boks de skulle kvitte seg med. Unge som gamle gikk de en helt unik panteopplevelse i møte. Og mens de svært overraskede kundene puttet bokser og flasker inn i automaten, fikk de servert vakker korsang. Først en versjon av en klassisk julesang med ny tekst om panting, så strofer som «putter n i veggen og så kommer n igjen» og «så føles det så bra», tidligere fremført av henholdsvis Ravi og Karpe Diem. I tillegg fikk de julegaver og de ble filmet. Resultatet av den spesielle panteopplevelsen kan du se på Resirks YouTube-side youtube.com/ norskresirk English summary A song to say thank you More bottles and cans were returned in 2010 than ever before, and Norsk Resirk wanted to show its gratitude to some of those who brought back their empties. So Resirk hired the a capella group Pitsj, who made a pre-christmas tour of shopping centres in the Oslo region. Pitsj surprised customers who had come to claim their refunds with wonderful choral singing. As soon as the customers put their bottles and cans in the reverse vending machines, the choir began to sing both traditional Christmas carols and some of the familiar songs from Resirk s commercials.
PANTE-TAKK: Før jul besøkte a capellakoret Pitsj noen utvalgte kjøpesentre. Her overrasket de pantere med julesanger og pantesanger. 31
Kommunikasjon Communications På pantetokt langs kysten 32 Sommeren 2010 hadde pantebåten Panter n jubileum. I ti somre har båten samlet inn flasker og bokser blant båtfolket i Oslofjorden og langs sørlandskysten. I fjor samlet Panter n inn 20 000 flasker og bokser. Panter n er en utvidet del av Norsk Resirks panteordning. Hensikten er å gjøre panteordningen mer tilgjengelig, og gjøre det enklere for sommerturistene å holde på sine gode pantevaner også i ferien. Inspirere til å pante Å levere panten til mannskapet på Panter n er en enkel måte for båtfolket å bli kvitt tomgods på, samtidig som forbrukeren får kontant betaling tilbake for det som leveres. Men én båt kan ikke dekke hele behovet langs kysten, så pantebåtens oppgave er ikke minst å fremme gode holdninger og inspirere folk til å pante. Flytende panteautomat Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden har hatt ansvaret for Panter n de tre siste somrene. De kan fortelle om mange hyggelige møter med båtfolk som setter stor pris på den flytende panteautomaten. Noen ringer til og med når de har fullt opp med pant, for å få de to gutta til å komme og hente. Det gjør de gjerne, så lenge de er i nærheten. Hvor båten til enhver tid er, kan man sjekke på pantebåtens Twitter- eller Facebook-side. Her legges det også ut oppdateringer, reiseskildringer og bilder fra høydepunkter i pantejakten. Tusenvis av flasker og bokser I løpet av de to sommermånedene Panter n er på tokt, samles det inn en betydelig mengde pantegods. På åpningsdagen, under Færderseilasen, fikk de inn hele 2 500 bokser og flasker. Da var den 21 fots store pantebåten fylt til ripa. Det normale ligger imidlertid på drøye 1 000 innsamlede flasker og bokser på en godværsdag. English summary Rounding up returns along the coast The floating deposit refund station Panter n celebrated its tenth anniversary in the summer of 2010. For ten summers the boat has been collecting bottles and cans from boating enthusiasts and holidaymakers along the Oslo Fjord and south coast. Last summer Panter n collected 20,000 bottles and cans. The aim of the boat is to make it easier for holidaymakers to find somewhere to return their empties and encourage them to keep up their good habits even when they are away from home.
FLYTENDE PANTEAUTOMAT: Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden stortrives med å bruke sommeren i pantebåten og på den måten gjøre en viktig miljøinnsats. 33
Kommunikasjon Communications Dypdykk blant tomflasker 34 Mer enn 8 200 barn og unge prøvde lykken i Resirks Pantebinge, da denne var på Norgesturné sist sommer. Blant de 16 000 tomflaskene i bingen lå det gjemt både små og store premier. For andre året på rad reiste SommerPANTruljen landet rundt med sin enorme pantebinge. Målet var å treffe unge mennesker på hjemmebane. I løpet av sommeren besøkte PANTruljen derfor festivaler, fotballcuper, KFUK/ KFUM-speidernes landsleir og flere byer, fra Trondheim i nord til Mandal i sør. Totalt ble flere hundre tusen mennesker eksponert for det viktige pantebudskapet, og enkelte stod i kø i opptil tre timer for å få delta. Store og små premier Ved å svare på tre kvalifiseringsspørsmål om pant fikk ivrige deltakere mulighet til å dykke blant de mange tomflaskene og lete etter premier. Hvert riktige svar ga 20 sekunders dykking. Totalt kunne den enkelte altså få dykke i ett minutt. I flaskene lå det gavekort på både musikk og ipoder, og de aller heldigste fant en lapp som ga dem mulighet til å vinne 10 000 kroner. Sprer pantebudskapet Hensikten med SommerPANTruljen er å minne folk om å pante. Ved å kombinere kunnskapsspørsmål med lek og moro er det lettere å engasjere barn og unge. Vi minner folk om hvor viktig det er å pante flasker og bokser. Panting er en enkel miljøaktivitet som dessuten gir deg dine egne penger tilbake, sier PANTruljeleder Audun Astrup Bakke. Løpende kontakt med lokalmedia underveis ga i tillegg redaksjonell omtale, og en enda bredere spredning av pantebudskapet. English summary Novel use for empty bottles More than 8,200 children and youngsters threw themselves into Resirk s returned-bottle pool as it toured the country for the second summer in a row. Hidden among the 16,000 empty bottles that filled the pool was a range of prizes both large and small. «We are reminding youngsters about how important it is to return their empty bottles and cans. It is a simple activity that not only helps the environment, you get your own money back, too!» says Audun Astrup Bakke, head of Resirk s returns roadshow.