Årsrapport for 2006 Miljøgifter i produkter data for 2006 2494 2009
Forord SFT oppdaterer årlig omsetnings- og tilførselsmengder fra prioriterte miljøgifter fra produkter. Denne rapporten gir en oversikt over metoder og kilder for innhenting av data til sammenstillingen av miljøgifter i produkter for 2006. I rapporten presenteres en sammenstilling av omsetnings- og tilførselsmengder fra produkter for 2006. Omsetningsmengder for 2005 og referanseåret 1995 er også med. Produktgruppene er som tidligere valgt ut fra tilgjengelig kunnskap om hvilke produkter som er de viktigste i forhold til innhold og utslipp av de ulike prioriterte stoffene. Utslippene er delt opp i utslipp til luft, vann og jord samt avfall for de ulike produktgruppene, og er i hovedsak beregner basert på årets omsetning. Utslippsmengdene kan skille seg fra de som angis for produktkilder i statusrapporten for nasjonale utslipp av de prioriterte miljøgifter, blant annet for at man her noen ganger bruker utslippsmålinger som grunnlag for beregning av utslippsmengdene. Grunnlag for rapporten er utarbeidet av SFT, Cowi og Deloitte AS. Rapporten er sammenstilt av SFT. SFT, Oslo februar 2009 Anne-Mari Opheim Assisterende avdelingsdirektør 2
Innhold 1 Sammendrag... 5 1.1 Presentasjon av data... 5 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder... 6 1.3 Tilførsler til miljøet...6 1.4 Utslippsfaktorer...6 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger... 6 2 Halogenerte organiske forbindelser... 7 2.1 Generelt... 7 2.2 Bromerte flammehemmere (Deloitte)... 7 2.2.1 Opplysninger om omsetning... 7 2.2.2 Tilførsel til miljøet... 10 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (SFT)... 11 2.3.1 Opplysninger om omsetning... 11 2.3.2 Tilførsel til miljøet... 11 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) (Deloitte)... 11 2.4.1 Opplysninger om omsetning... 11 2.4.2 Tilførsel til miljøet... 12 2.5 Klorerte løsningsmidler (TRI og PER) (SFT)... 13 2.5.1 Opplysninger om omsetning... 13 2.5.2 Tilførsel til miljøet... 13 2.6 PFCs (polyfluorerte organiske forbindelser)... 14 2.6.1 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (Deloitte)... 16 2.6.2 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser (Deloitte)... 18 2.7 Triklosan (SFT)... 19 2.7.1 Opplysninger om omsetning... 20 2.7.2 Tilførsel til miljøet... 20 3 Ikke-halogenerte organiske forbindelser... 21 3.1 Generelt... 21 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (SFT)... 21 3.2.1 Opplysninger om omsetning... 21 3.2.2 Tilførsel til miljøet... 21 3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte)... 22 3.3.1 Opplysninger om omsetning... 22 3.3.2 Tilførsel til miljøet... 23 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte)... 24 3.4.1 Opplysninger om omsetning... 24 3.4.2 Tilførsel til miljøet... 25 3.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI)... 27 3.5.1 Opplysninger om omsetning... 27 3.5.2 Tilførsel til miljøet... 27 3.6 Visse kationiske tensider (Deloitte)... 29 3.6.1 Opplysninger om omsetning... 29 3.6.2 Tilførsel til miljøet... 30 3.7 Muskxylener (Deloitte)... 30 3.7.1 Opplysninger om omsetning... 31 3.7.2 Tilførsel til miljøet... 32 3
3.8 Tri-tertbutyl fenol (Deloitte)... 32 3.8.1 Opplysninger og omsetning... 33 3.8.2 Tilførsel til miljøet... 33 3.9 Dodecylfenol med isomerer (Deloitte)... 34 3.9.1 Opplysninger og omsetning... 34 3.9.2 Tilførsel til miljøet... 35 3.10 Bisfenol A (Deloitte)... 35 3.10.1 Opplysninger om omsetning... 35 3.10.2 Tilførsel til miljøet... 36 3.11 Siloksan D5 (Deloitte)... 37 3.11.1 Opplysninger om omsetning... 37 3.11.2 Tilførsel til miljøet... 38 4 Tungmetaller (COWI)... 39 4.1 Generelt... 39 4.2 Arsen... 39 4.2.1 Opplysninger om omsetning... 39 4.2.2 Tilførsel til miljøet... 41 4.3 Bly... 44 4.3.1 Opplysninger om omsetning... 44 4.3.2 Tilførsel til miljøet... 47 4.4 Kadmium... 50 4.4.1 Opplysninger om omsetning... 50 4.4.2 Tilførsel til miljøet... 52 4.5 Kobber... 53 4.5.1 Opplysninger om omsetning... 53 4.5.2 Tilførsel til miljøet... 56 4.6 Krom... 59 4.6.1 Krom(III)... 59 4.6.2 Krom(VI)... 63 4.7 Kvikksølv... 67 4.7.1 Opplysninger om omsetning... 67 4.7.2 Tilførsel til miljøet... 69 Vedlegg 1... 72 4
1 Sammendrag SFT har siden 1993 utgitt årlige rapporter for omsetning og utslipp av miljøgifter i produkter. Innhold og form i rapporten er blitt noe endret etter hvert. Større endringer er gjort i 1997, 2000, 2003 og 2005. Dagens rapport om miljøgifter i produkter har tar for seg de stoffene på prioritetslisten som finnes i produkter. Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) inneholder seneste oversikt over de miljøgifter som er prioriterte for tiltak (prioritetslisten) jf. vedlegg 1. I stortingsmelding 14 er prioritetslisten utvidet med ytterligere 5 stoffer. Informasjonen om omsetning og utslipp av de 5 nye stoffene er forbedret fra 2005 til 2006 rapporten. SFT, COWI og Deloitte AS har utarbeidet grunnlaget for stoffene i 2006. Hvem som har utarbeidet grunnlaget for de ulike miljøgiftene er oppgitt for hvert stoff. Omsetnings- og tilførselsmengdene i rapporten er en del av grunnlaget for SFTs oppfølging av utvikling i utslipp for de prioriterte miljøgiftene. Utslippstallene for produkter i rapporten Nasjonale utslipp av miljøgifter i 2006 er ikke alltid lik de som presenteres i denne rapporten. Dette skyldes bl.a. at man i produktrapporten beregner utslipp basert på årets omsetning, imens man for de nasjonale utslippene bruker målinger av innhold for eksempel i avløpsvannsom grunnlag for å beregningene. Denne rapporten brukes også ved vurdering av tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner. De vesentligste endringene er: 2000: De ozonreduserende stoffene ble tatt ut. 2003: Pentaklorfenol og PCB ble tatt ut da bruken har opphørt. 2005: 5 nye stoffer tas med. Informasjon om helse- og miljøproblemer, bruksområder m.m. for de prioriterte miljøgiftene finnes også på SFTs nettsted Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no. 1.1 Presentasjon av data I rapporten for 2006 er de miljøgiftene delt inn i tre hovedgrupper: halogenerte organiske forbindelser ikke-halogenerte organiske forbindelser tungmetaller For hvert stoff/stoffgruppe er de viktigste bruksområdene (produktgruppene) og reguleringer knyttet til stoffet/stoffgruppen beskrevet. Mengdeopplysninger vedrørende omsetning og utslipp for referanseåret 1995, forrige og gjeldende år er gitt i tabellform og kommentert. For de nyere prioriterte stoffene brukes ikke alltid 1995 som referanse år, fordi det ikke har vært mulig å fremskaffe pålitelige opplysninger så langt bak i tid. Der det ikke har vært mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelig mengdeinformasjon, er dette angitt som i.k. (ikke kvantifisert). Der bruk har opphørt er det angitt ikke reg. (ikke registrert). 5
1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder Det er benyttet de samme informasjonskildene som tidligere år; dvs. henvendelser til produsenter og importører, data fra Produktregisteret, Statistikk for utenrikshandel i SSB og data innsamlet av SFT. 1.3 Tilførsler til miljøet Tilførselen til miljøet av miljøgifter fra et produkt kan være svært komplisert å beregne, spesielt for produkter med lang levetid (f.eks. metalliske produkter). Utlekking til luft, vann og jord kan skje gradvis over flere år. For slike produkter kan den årlige utslippsmengden ikke relateres direkte til årets omsetning, fordi utslippene skjer fra en produktmasse som er omsatt over flere år. Mengden miljøgift i denne produktmassen omtales i denne rapporten som stående masse, dvs. den samlede mengden miljøgift som finnes i produkter som er i bruk. I denne rapporten er utslippsmengder i hovedsak oppgitt for årets omsetningsmengde. Utslipp fra stående masse (produkter omsatt tidligere år) er, med noen unntak, ikke tatt med. Unntakene er spesifisert i teksten under hver miljøgift. For produktgrupper som har lang levetid og ubetydelige utslipp i bruksperioden, er omsetningsmengden lagt til den stående massen. Størrelsen av stående masse er kun oppgitt for noen få produkter. For de aller fleste produktene finnes ikke tilstrekkelige opplysninger for å beregne eller anslå samlet mengde i den stående massen. For mange produkter mangler også kunnskap for å oppgi avfallsmengder fordelt på farlig avfall og annet avfall. Avfallsstatistikken er ikke så detaljert at det er mulig å skille ut enkelte produktgrupper eller prioriterte stoffer. Kunnskapen er også mangelfull med hensyn til fordeling mellom ulike innsamlings- og behandlingsmåter Det er heller ikke gjort forsøk på å fordele utslippene fra avfallsfasen mellom resipientene (luft, vann, jord). 1.4 Utslippsfaktorer Utslippsfaktorene som er benyttet i denne rapporten er dels basert på vurderinger av produktenes livsløp og fysiske og kjemiske egenskaper og dels på beregninger av fordeling i miljøet etter utslipp (gjelder flyktige stoffer). For noen få produkter finnes det utslippsfaktorer som er utviklet i tilknytning til internasjonal rapportering av utslipp. Hvilket grunnlaget som er benyttet angis under kommentarene til hver enkelt produktgruppe eller miljøgift. 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger Kildene til grunnlagsmaterialet er blant annet data fra Produktregisteret og utenrikshandelsstatistikken i Statistisk sentralbyrå. Disse dataene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten vil variere fra stoff til stoff og fra produktgruppe til produktgruppe, og er vanskelig å kvantifisere. Også valg av utslippsfaktorer og fordeling på luft, jord og vann har store usikkerheter knyttet til seg. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre, oppdateres disse dataene og kvaliteten på resultatene bedres. 6
2 Halogenerte organiske forbindelser 2.1 Generelt Følgende stoffer er omtalt her: Bromerte flammehemmere (5 typer) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) PFOS og dess relaterte forbindelser PFOA og dess relaterte forbindelser I tillegg til disse er også pentaklorfenol og polyklorerte bifenyler (PCB) halogenerte forbindelser som er med i oversikten over miljøgifter som er prioritert for tiltak i Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007). Pentaklorfenol har vært inkludert i kartleggingen tidligere. Det er imidlertid ikke registrert omsetning av stoffet siden 1996 i Produktregisteret. Bruken av PCB er forbudt siden 1980 i Norge og nye PCB-holdige produkter omsettes derfor ikke. PCB-holdige produkter har lang levetid og en betydelig mengde PCB finnes fortsatt i produkter som er i bruk (stående masse). Data for PCB i stående masse finnes på SFTs nettsted Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no. 2.2 Bromerte flammehemmere (Deloitte) Nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av fem typer bromerte flammehemmere (BFH) fastsatt i 2002 og status for dette arbeidet er oppdatert senest i 2007 /1/. De fem typene BFH er Tetrabrombisphenol A (TBBPA), Heksabromcyklododekan (HBCDD), Deka-bromdifenyl (Deka-BDE), Okta-bromdifenyl (Okta-BDE) og Penta-bromdifenyl (Penta-BDE). I 2004 ble det innført forbud mot bruk av to av disse (penta- og okta-bde) og fra mars 2008 er det også forbud mot bruk av deka-bde. Forbudet mot penta- og okta-bde har trolig gitt en reduksjon i bruket av disse stoffene, men samtidig ført til økt bruk av andre bromerte flammehemmere. Det er også forbud mot bruk av de to bromerte flammehemmerne (tris(2,3-dibrompropyl)- fosfat og polybromerte bifenyler (PBB)) i tekstiler som kommer i kontakt med hud. 2.2.1 Opplysninger om omsetning Tabell 1 Omsetning av bromerte flammehemmere (BFH) fra kjente kilder for 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning av BFH, 1995 2005 2006 Elektriske, elektroniske produkter 30 70 210 220 210 220 Bygningsmaterialer, isolasjon 25 ca 30 ca 30 Tekstiler 3 5 mot 0 mot 0 Transportmidler i.k. 30-50 30-50 Sum 270 300 270 300 På oppdrag fra SFT gjorde COWI AS en gjennomgang og oppdatering av omsetningsmengder for 2004 /2/. Omsetningsmengder for 1995 er fra denne oppdateringen. Mengder for 2005 og 2006 er satt lik 2004 da nyere beregninger ikke er tilgjengelig, se Tabell 1. Det er generelt stor 7
usikkerhet i de anslåtte omsetningsmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. I nevnte oppdatering oppgis at anslagsvis 30 bromerte flammehemmere brukes i norsk produksjon, mens den totale mengden BFH som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være ca. 285 /år. Elektriske og elektroniske (EE) produkter er dominerende produktgruppe og TBBPA er den klart dominerende BFH anvendt i denne produktgruppen. For andre produktgrupper er HBCDD i dag i en del bruk, mens Deka-BDE i liten grad anvendes i andre produkter enn transportmidler. I transportmidler inngår bromerte flammehemmere både i tekstiler, plastdeler og elektronikk. Det brukes også andre BFH i enkelte andre produkter, men stoffene og omsatt mengde av disse er i liten grad kartlagt. Som nevnt er det stor usikkerhet knyttet til omsetningsmengdene av BFH i produkter i Norge. En indikator kan være å vurdere utviklingen i bruken i Europa og globalt, og forutsette at utviklingen i Norge i hovedsak følger denne. Dette vil være rimelig ut fra det faktum at omsetningen i Norge i hovedsak skjer via import av ferdige produkter eller mellomprodukter, og ut fra de produktgrupper som er dominerende. I tabellen nedenfor ser vi på utviklingen i global bruk av bromerte flammehemmere /3/. Denne visert en økning på i størrelsesorden 15 % fra 2001 til 2003. Data for 1999 ligger i samme størrelsesorden som for 2001. Tabell 2: Global omsetning av bromerte flammehemmere i 2001 og 2003. 2001 2003 Endring SFT: Sannsynlig utvikling til 2006 TBBPA 119.700 (59 %) 145.100 (62 %) 21 % Større økning HBCDD 16.700 (8 %) 22.000 (9 %) 32 % Stabilt? Deka-BDE 56.100 (28 %) 56.400 (24 %) 1 % Økt Okta-BDE* 3.800 (2 %) 3.800* (2 %) - Nærmer seg 0 Penta-BDE* 7.500 (4 %) 7.500* (3 %) - Nærmer seg 0 Totalt 203.800 (100 %) 234.800 (100 %) 15 % * For Okta- og Penta-BDE er det ikke opplysninger for 2003. Disse er derfor satt lik 2001. Global omsetning av TBBPA er av samme kilde estimert til ca 170.000 i 2004, med en fordeling på 58 % brukt i laminater, der bruk i kretskort er dominerende, og 24 % brukt i ABS-plast, mens resterende 18 % regnes brukt til avledede produkter (derivater og oligomere). Dette indikerer altså en fortsatt vekst i bruken av TBBPA på verdensbasis. Det er grunn til å anta at Okta- og Penta-BDE er redusert vesentlig fra 2001, og nærmer seg 0 i 2006. For Penta-BDE er produksjonen faset ut i Europa, N-Amerika, Japan, Canada, Australia. Det er ingen kjennskap til produksjon andre steder, for eksempel Kina. I 2001 ble 7.100 av totalt 7.500 Penta-BDE brukt i Amerika, mens forbruket i Europa kun var ca 150 /4/. EFRA (European Flame Retardants Association) oppgir at estimert totalt forbruk av BFH i EU-25 var 45.000 i 2006 /5/. Norsk andel av befolkningen i forhold til EU-25 er 1,0 %. Forutsatt omtrent samme forbruk i 2007 som i 2006 og et tilsvarende forbruks- og produktmønster i Norge som i EU, gir dette en norsk andel for 2007 på ca 450. Dette er en del høyere enn et forbruk på 285 som angitt i Tabell 1. Antas en omsatt mengde i Norge i på ca 450 i 2007 og med en fordeling per type BFH tilsvarende som den oppgitt på verdensbasis i 2003 (ref Tabell 2), men korrigert til en antageles om at omsatt mengde Okta- og Penta-BDE nå er tilnærmet 0, gir dette følgende estimat for omsatt mengde per type BFH i Norge for 2007. 8
Tabell 3 Omsetning av bromerte flammehemmere i produkter i Norge i 2006 basert på omsatt mengde i EU-25 for 2006 () 2006 TBBPA 293 HBCDD 43 Deka-BDE 114 Okta-BDE nær 0 Penta-BDE nær 0 Totalt 450 En annen indikator for å vurdere utviklingen i omsetning, kan være å se på utviklingen i antall omsatt av de mest typiske produktene/produktgruppene hvor BFH brukes. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå over import og eksport viser for eksempel følgende utvikling for utvalgte EE-produkter: Figur 1 Utviklingen i antall enheter av utvalgte produktgrupper omsatt på det norske markedet (kilde SSB) 450 400 350 Index (1997 = 100) 300 250 200 150 Kontormaskiner Databehandlingsenheter Fjernsynsmottakere Radiomotakere Opptakere/avspillere lyd kjøretøy 100 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Økningen i antallet enheter skulle tilsi en langt større økning i mengde omsatt bromerte flammehemmere enn det angitt i Tabell 1 ovenfor og i nevnte gjennomgang av COWI AS /2/, og også i forhold til utviklingen i omsatt mengde globalt i Tabell 2. Dette tilsier at mengden bromerte flammehemmere per produktenhet for sentrale produkttyper er redusert fra siste del av 90-tallet til i dag. Foreløpig mangler imidlertid tilstrekkelig detaljert informasjon om utviklingen i mengde BFH omsatt i de enkelte produkter/produktgrupper til å kunne gjøre en mer nøyaktig analyse av hvordan dette påvirker omsatt mengde i produkter. SFT har tatt initiativ overfor relevante bransjer og importører til å fremskaffe informasjon om innhold av ulike typer bromerte flammehemmere i ulike produkttyper. 9
2.2.2 Tilførsel til miljøet Tabell 4 Tilførsler av bromerte flammehemmere (BFH) fra produkter i 2006 Stoff/stoffgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Bromerte flammehemmere 285 0,7 0,7 i.k Bromerte flammehemmere anvendes enten additivt eller reaktivt. Ved reaktiv anvendelse er stoffene kjemisk bundet i produktet og i mindre grad tilgjengelig for omgivelsene. Ca 90 % av omsatt TBBPA i EU-området benyttes reaktivt, primært i produksjon av kretskort. Resterende andel TBBPA og de andre BFHene omtalt her anvendes additivt. Ved slik anvendelse vil stoffene i større grad være tilgjengelige for utlekking til omgivelsene. Basert på oppdatert informasjon for norske forhold er det anslått at 75 % av bromerte flammehemmere i EE-utstyr er brukt reaktivt og de resterende 25 % additivt /1/. For andre produktgrupper er det i beregningene forutsatt at all anvendelse er additivt. Tilførsel til luft Basert på oppdaterte omsetningsmengder antas at omsatt mengde bromerte flammehemmere i produkter i Norge har ligget på ca 285 per år i de senere årene. Bruken av BFH i produkter har generelt økt noe de siden midten av 90-tallet og frem til i dag. Antas ca 10 års levetid for produktene og ca 285 per år, noe som da må anses i overkant av reelt omsatt, gir dette en stående masse på ca 2850. Dersom en regner at 25 % av omsatt mengde i EE-produkter samt all omsatt mengde til andre produktgrupper er benyttet additivt, gir dette en årlig mengde brukt additivt på ca 124, eller akkumulert i stående masse ca 1240. Fra additive flammehemmere er det antatt en årlig utlekking til luft på 0,05 % av stående masse /6/. Tilførsel til luft fra stående masse i produkter er ut fra dette beregnet til ca 0,7. Utlekking fra stående masse benyttet reaktivt antas liten og er satt til 0 i beregningene. Tilførsel til vann Grovt antas en worst case utslippsfaktor for utlekking av bromerte flammehemmere til vann på 0,05 % fra innendørs bruk og 0,7 % for utendørs bruk /6/. Oversikten over omsatt mengde indikerer at produkter med BFH i hovedsak benyttes innendørs. Forenklet beregnes utlekking i henhold til worst case faktor for innendørs bruk og akkumulert stående masse additivt anvendt BFH (jf kommentar til tilførsel til luft). Dette gir en beregnet mengde tilført vann på ca 0,7 i 2006. Det er da ikke tatt hensyn til en videre fordeling av dette til henholdsvis vann og slam/jord i den videre behandlingen av avløpsvann. Tilførsel til jord og avfall Det er i dag oppnådd en innsamlingsgrad på ca 80 % for EE-avfall. Hvis man forenklet antar at innsamlet EE-avfall inneholder like mye bromerte flammehemmere som nye EE-produkter, gir dette at anslagsvis 170 175 BFH ble samlet inn i form av kasserte EE-produkter i 2006. I tillegg innsamles tilnærmet alle brukte kjøretøy, hvilket tilsvarende vil gi en innsamling av ca 40 BFH per år. Det er ikke gjort spesifikke beregninger av tilførsel til jord fra bruksfase eller avfallsfase for produkter som inneholder bromerte flammehemmere. 10
2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (SFT) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) har en karbonkjede på C10 C13. Klorerte parafiner med lengre karbonkjede brukes bl.a. som brannhindrende midler, i plastprodukter, skjærevæsker for metallbearbeiding, og som bindemidler i tokomponent lim og i maling. Omtale av mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) med karbonkjede C14 C17, er gitt under avsnitt 2.4. 2.3.1 Opplysninger om omsetning Tabell 5 Omsetning av kortkjedete klorerte parafiner i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning av SCCP, 1995 2005 2006 Metallbearbeiding (skjærevæsker, smøremidler o.l.) 1,4 0 0 Myknere, brannretarderende midler i plast 12,4 0 0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0 Maling, rustbeskyttelse etc. 3 0 0 Andre produkter 0 0 0 SUM 17 0 0 Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med i statistikken /7/ Tabell 5 viser omsetningen av kortkjedete klorerte parafiner (C10 C13) i 1995, 2005 og 2006. Data for 1995 er hentet fra materialstrømsanalyse for kortkjedete klorparafiner fra 1999 /7/. Omsetningsmengder er basert på data fra Produktregisteret. SFT har fulgt opp produkter som i 2003 var registrert i produktregisteret med innhold av SCCP og de ulovlige produktene er nå fjernet fra markedet. Mengde for 2006 er derfor satt til 0 i tabellen ovenfor. Faste bearbeidede produkter som importeres, kan inneholde SCCP. Det foreligger ikke grunnlag for å kunne beregne omfanget av omsatt mengde gjennom importinformasjon av faste bearbeidede produkter. 2.3.2 Tilførsel til miljøet Det er ikke beregnet tilførsel til miljø for 2006 ut fra at det ikke er registrert omsetning av SCCP i 2006. Det er da ikke tatt hensyn til eventuelt innhold i importerte i faste bearbeidete produkter. 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) (Deloitte) 2.4.1 Opplysninger om omsetning Tabell 6 Omsetning av mellomkjedete klorparafiner i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning av MCCP, (* 1995 2005 2006 Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim i.k 30 35 46,0 Mykner/flammehemmer i plast i.k 15 20 17-22 Smøremidler/oljer i.k 5 2,9 Maling, lakk m.v. i.k 1 2,1 Andre produkter i.k 3 4,5 PVC i.k 0 0 Kabler i.k 0 0 Sum i.k 54-64 72,5 77,5 (* Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med. 11
De stoffene som er omtalt her er klorerte alkaner med kjedelengde C14 til C17 (MCCP). Disse brukes i dag først og fremst i isolasjons- og tetningsmaterialer og som bindemidler i tokomponent lim, som myknere/flammehemmere i plast og i skjærevæsker for metallbearbeiding. På oppdrag fra SFT gjorde COWI en gjennomgang i 2004 av omsetningen av MCCP/8/. Mengder for 2005 er hentet fra denne rapporten. Mengdene er basert på informasjon både fra Produktregisteret og direkte fra produsenter og importører. Mengdene for 2006 er basert på Produktregisteret, med unntak av gruppen Myknere/ flammehemmere i plast. Kvaliteten på registreringen i Produktregisteret for 2006 synes klart forbedret i forhold til tidligere år. Mengde mykner/flammehemmer i plast, som i henhold til nevnte COWI-rapport er registrert under gruppen andre bindemidler i Produktregisteret, er imidlertid fortsatt vanskelig å lese ut av Produktregisteret da denne er oppgitt med 0 som minimum og 115 som maksimum. Mengden fra COWI s rapport er derfor beholdt for denne produktgruppen også i 2006. Det finnes ikke data tilgjengelig om omsetningsmengde i Norge i 1995. I Sverige er det rapportert en reduksjon i omsatt mengde MCCP fra ca 700 i 1995 til ca 150 i 2005 /9/. Grovt anslått synes norsk omsetning å ligge på omtrent halvparten av den en finner i Sverige. Omsetning i Norge i 1995 kan ut fra dette grovt anslås til ca 350. Omsetningsmengdene i Produktregisteret omfatter ikke MCCP fra importerte faste bearbeidede produkter. Analyser av slike produkter, særlig PVC plastprodukter, viser betydelige mengder MCCP i kabler, byggevarer og reise- og fritidsartikler. Bruk av MCCP i EU er oppgitt til nær 54.000 i 2003, ned fra ca 65.000 i 1997. I 1997 utgjorde bruk i PVC nesten 80 % av totalt forbruk av MCCP, mens andelen utgjorde ca 60 % i 2003. Størst bruk ellers i 2003 var som til metallbearbeiding (smøreoljer/skjærvesker) og til maling, lakk etc., med ca 15 % på hver av gruppene. Største endring i bruken fra 1997 til 2003 var som bruk i PVC, fra nær 52.000 til ca 32.500. Reduksjonen oppgis i stor grad å ha sammenheng med overgang fra bruk av DEHP til andre mykgjørere i PVC og det faktum at MCCP er mindre egnet som sekundær mykgjører ved bruk av andre mykgjørere enn DEHP /10/. Dersom en forutsetter samme bruksmønster i Norge som i EU, og at Norge utgjør ca 1,2 % av EU målt i folketall, gir dette en forventet tilsvarende mengde omsatt MCCP i Norge på ca 650 i 2003. Dette er altså langt over det nivå som fremgår av Produktregisteret og i nevnte kartlegging av COWI. 2.4.2 Tilførsel til miljøet Tabell 7 Tilførsler av mellomkjedete klorparafiner (MCCP) fra produkter i 2006 Stoff/stoffgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, MCCP 72,5 77,5 ca 0,2 ca 2,4 ca 1,1 Tilførsler fra produkter er beregnet basert på opplysninger om sammenhengen mellom omsetning og tilførsel rapportert i EU, antatt tilsvarende forhold for Norge. Dette er nærmere beskrevet i TA 2065/2004 /6/. 12
Basert på dette er total tilførsel fra produkter beregnet til 5 % av omsatt mengde. Dette fordeles til luft, vann og jord etter følgende forhold: ca 5 % av tilførsel til luft, ca 65 % til vann og ca 30 % til jord. Det skilles ikke på produktgrupper/bruksområder for tilførselsmengdene, se Tabell 7 Mengdene inkluderer da ikke tilførsel fra importerte faste bearbeidede produkter, jf beskrivelse under avsnittet omsetning ovenfor. 2.5 Klorerte løsningsmidler (TRI og PER) (SFT) Her omtales trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER). Det ble innført en avgift på 50 kr/kg ved omsetning av TRI og PER fra januar 2000. Fra samme dato ble det også innført en refusjonsordning på 25 kr/kg for TRI-holdig avfall som leveres til gjenvinning. 2.5.1 Opplysninger om omsetning Den største delen av de klorerte løsningsmidlene omsettes som ren vare. Tabell 8 viser omsetningen av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2005 og 2006. Frem til 2004 er omsetningsmengder hentet fra rapportering til SFT av import/eksport av halogenerte stoffer. Fra og med 2005 er omsetningsmengdene hentet fra Produktregisteret (PR). Tabell 8 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2005 og 2006 Stoffnavn Omsetning (BULK) 1995 () Omsetning (PR) 2005 () Omsetning (PR) 2006 () Trikloreten (TRI) 635 52,3 51,4 Tetrakloreten (PER) 400 33,1 39,3 Tabell 9 viser omsetningen av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i produkter i 2006 fordelt på produktgrupper. Trikloreten (TRI) brukes i hovedsak til avfetting i industrien (mekaniske verksteder etc.), mens tetrakloreten (PER) i hovedsak brukes til tekstilrensing, og litt til laboratoriebruk. Det er registrert økende bruk av TRI i lim- og tetningsprodukter i senere år. Bruken av TRI i disse produktene er ikke undersøkt nærmere. Tabell 9 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten(per) i produkter i 2006 PRODUKTGRUPPE Omsetning av trikloreten (TRI) Omsetning av Tetrakloreten (PER) Laboratoriekjemikalier 0 0,14 Tekstilimpregnering/ 0 38,8 Vaskemidler til tekstiler Industri avfettingsmidler 45,9 0,09 Lim og annet 5,5 0,25 SUM 51,4 39,3 2.5.2 Tilførsel til miljøet De klorerte løsningsmidlene er flyktige, og for de fleste produktgruppene tilsier bruksmåten at så og si hele mengden vil fordampe i forbindelse med bruken (F L =1). Laboratoriekjemikalier Unntak er laboratoriekjemikalier, hvor utslippet vil fordeles mellom luft, vann og avfall. Her er det antatt at 15 % av utslippet går til luft og 15 % til vann (F L = F V =0,15), og at resten (70 %) leveres som farlig avfall (F A =0,7). 13
Industriavfetting og tøyrens For utslipp fra industriavfetting og tøyrens beregnes et utslipp til luft på 90 % av omsatt mengde, 5 % utslipp til vann og at 5 % leveres som farlig avfall. Lim og annet For Lim og annet antas samme fordeling av utslipp som for industriavfetting og tøyrens. Beregnet fordeling av utslipp til luft og vann, samt avfall, vises i Tabell 10 og Tabell 11 for de to stoffene. Tabell 10 Omsetning og tilførsel av trikloreten (TRI) i 2006 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann Avfall/ farlig avfall Industriavfetting 45,9 41,3 2,3 2,3 Lim og annet 5,5 5,0 0,28 0,28 Laboratoriekjemikalier - - - - Tabell 11 Omsetning og tilførsel av tetrakloreten (PER) i 2006 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann Avfall/ Farlig avfall Tonn Tøyrens 38,81 34,93 1,94 1,94 Lim og annet 0,24 0,22 0,01 0,01 Laboratoriekjemikalier 0,14 0,02 0,02 0,1 Industriavfetting 0,09 0,08 nær 0 ~ 2.6 PFCs (polyfluorerte organiske forbindelser) Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) 1 er en stor gruppe kjemiske stoffer der bl.a. PFOS (perfluorooktansulfonat) og PFOA (perfluorert oktansyre) inngår. Totalt finnes det flere hundre forskjellige PFC-forbindelser. For de fleste PFCs har vi begrenset kunnskap om effekter på helse og miljø. Det pågår mye forskning for å øke kunnskapen om disse stoffene. NIVA har på oppdrag av SFT gjennomført en litteraturstudie /11/ om miljørisiko ved PFCs. Undersøkelser viste at PFOS og PFOA har alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper, er persistente og gjenfinnes i miljøet. 1 PFCs har tidligere blitt omtalt som PFAS (perfluoralkylstoffer) 14
PFCs har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. PFCs blir ikke produsert i Norge. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner som hindrer spredning av brann, avdamping av flyktige forbindelser og de forbedrer produktenes vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffene brukes blant annet i brannslukningsmidler, som impregnering i tekstiler, i teflonbelegg og skismøring. SFT har tidligere påvist høye nivåer av fluortelomeralkoholer i enkelte tekstiler, og er i dialog med den norske tekstilbransjen om bruk og substitusjon av polyfluorerte forbindelser i tekstiler. Tabell 12 Omsetning av PFCs i produkter i 2002 Produktgruppe Omsetning av PFCs, i OBS! 2002 Brannslukningsmidler 15 Tekstilimpregneringsmidler 7-10 Teppeimpregneringsmidler 0,4 Lærimpregneringsmidler < 0,1 Impregneringsprodukter for privat bruk 0,2 Gulvvoks og polish 0,2 Avfettings- og rengjøringsmidler < 0,1 Maling, lakk og lignende < 0,1 Papirimpregneringsmidler Elektronikkindustri < 0,1 SUM 23-26 i.k Mengdene i tabellen ovenfor viser omsetningsmengder av PFCs i produkter i Norge, ut fra en kartlegging i 2002 /12/. Kartleggingen gir ikke grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsetningsmengden som er PFOS eller PFOA og deres relaterte forbindelser. Det foreligger i liten grad oppdatert informasjon om omsatte mengder PFCs etter dette. Hovedmengden av PFCs importeres til Norge i faste bearbeidete produkter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. 15
Tabell 13 Tilførsler av PFCs fra produkter (OBS 2002-tall) Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord og avfall, Brannslukningsmidler 15 10-11 3-4 < 1 Tekstilimpregneringsmidler 7 10 ~ 0 7 10 (fordeling ukjent) Teppeimpregnering 0,4 - - 0,4 Lær < 0,1 ~ 0 - < 0,1 Papir i.k - - i.k Gulvpolish 0,2-0,2 (fordeling ukjent) Elektronikkindustri < 0,1 - - < 0,1 Sum 23-26 21-25 Tilsvarende som for omsetning er tilførselsmengdene i tabellen ovenfor basert på kartlegging av PFCs i produkter i Norge i 2002 /12/. Tilførselsmengdene er basert på svært grove anslag og inkluderer ikke tilførsel fra langtransport. I en nordisk undersøkelse fra 2004 /13/ er PFCs funnet i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Spredningen over store geografiske områder tyder på at utslippene kommer fra mange diffuse kilder, blant annet fra produkter. Det er også mulig at noen typer PFCs langtransporteres med hav- og luftstrømmer. Det finnes foreløpig lite informasjon om hvilke utslippskilder som er de viktigste. Målte nivåer av PFCs er i en del tilfeller omtrent som for velkjente miljøgifter som PCB, eller høyere. Svært grove beregninger viser at utslippene av PFCs var i størrelsesorden 18-22 i 2002. Nyere data foreligger ikke. Det er ikke mulig å angi hvor mye av dette som er PFOA og dens relaterterte forbindelser. I undersøkelser fra 2003 og 2004 ble PFCs påvist i miljøet. Kommunale avløp og fyllinger ble identifisert som viktige kilder til utslipp. Utløp fra deponier og renseanlegg inneholdt noe PFOS-relaterte forbindelser, men også andre PFCs, spesielt PFOA. I alle prøver fra fisk, sel og hval ble det funnet PFCs. 2.6.1 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (Deloitte) PFOS (perfluorooktansulfonat) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte forbindelser (PFCs). PFOS er giftig, brytes ikke ned i naturen, har bioakkumuleringspotensial og kan spres globalt. De representerer derfor på sikt en fare for mennesker og dyr. Undersøkelser viser at PFOS og PFOA, finnes i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Studier har også påvist disse stoffene i sedimenter fra Isfjorden på Svalbard, der det ikke har vært menneskelig aktivitet de siste 40 årene. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval. I en undersøkelse fra 2006 ble det påvist PFOS og PFOA i samtlige blodprøver tatt av et utvalg personer i Nord-Norge og Sibir. Innholdet av PFOS var høyere enn PFOA. I en undersøkelse fra 2006 er PFOS påvist i samtlige blodprøver tatt av et utvalg personer i Nord-Norge og Sibir. De fleste norske prøvene er tatt i og rundt Mjøsa. I andre overvåkningsstudier er PFOS-relaterte forbindelser påvist over store deler av verden, inkludert arktiske områder. 16
2.6.1.1 Opplysninger om omsetning Tabell 14 Omsetning av PFOS i produkter i 2006 PRODUKTGRUPPE Omsetning 2005 Omsetning 2006 Brannslukningsmidler, stående i (22) (8) ubrukt brannskum Andre produkter ukjent ukjent SUM 0 0 Omsetning av PFCs-forbindelser til brannskum er tidligere estimert til ca 15 per år /12/. En stor del av PFCs i brannskum var PFOS-relaterte forbindelser, i alle fall før den viktigste produsenten 3M la ned sin produksjon av PFOS-forbindelsene i 2000. Senere utredning av PFOS i brannskum /14/ viser at ny bruk av PFOS/PFOS-relaterte stoffer i brannskum i all hovedsak er utfaset etter 2003. Stoffene synes i stor grad å være erstattet av fluorotelomerer 2 (en gruppe stoffer som i denne sammenhengen har tilsvarende egenskaper, men som kjemisk skiller seg fra PFOS). PFOS forbindelser i brannskum er derved hovedsakelig erstattet av andre typer PFCs med kortere karbonkjeder 3 enn PFOS. Mengden gjenværende PFOS i brannskum ble i kartleggingen anslått til ca 22 i begynnelsen av 2005. Offshore oljeinstallasjoner og landbasert petroleumsvirksomhet har vært de dominerende kildene. Statoil og Norsk Hydro, som i kartleggingen var klart dominerende kilde til PFOS i brannskum, opplyste i juni 2006 at de har skiftet ut sitt PFOSholdige brannskum på sine offshoreinstallasjoner samt på landanleggene Sture og Mongstad. Mengden PFOS i gjenværende brannskum ble etter dette anslått til å være omtrent 8 i 2006 /15/. Forbud mot PFOS i tekstiler, impregneringsmidler og brannskum ble vedtatt i mars 2007. Det ble da også stilt krav til utfasing av gjenværende brannskum med PFOS. Som nevnt ga ikke kartleggingen i 2002 /12/ grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsatt mengde PFCs som er PFOS og PFOS-relaterte forbindelser. Senere studier, blant annet en rapport om alternativer til PFOS og PFCs fra Miljøstyrelsen i Danmark /16/, indikerer imidlertid at bruken av PFOS for de fleste bruksområder i stor grad er utfaset og ofte erstattet av PFCs med kortere karbonkjeder eller fluorotelomerer. Søk i Produktregisteret for 2006 viser at kun 1 kg er registrert i gruppen PFOS-relaterte stoffer. Stoff som er funnet er registrert som under produktgruppen etsemidler for glass. 2 Se under PFOA om fluortelomeralkoholer 3 Karbonkjede = karbonatomer linket sammen i en rekke 17
2.6.1.2 Tilførsel til miljøet Tabell 15 Tilførsler av PFOS fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord og avfall, Brannslukningsmidler i stående i ubrukt brannskum (8) ukjent ukjent ukjent Tekstilimpregneringsmidler Antatt lav - - - Teppeimpregnering Antatt lav - - - Lær Antatt lav - - - Papir Antatt lav - - - Gulvpolish Antatt lav - - - Elektronikkindustri Antatt lav - - - Historiske utslipp av PFOS fra bruk av brannskum frem til midten av 2005 er anslått til minimum 57 /14/. Det antas at lite PFOS-holdig brannskum er brukt siden 2005 Forbudet mot bruk av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i blant annet brannskum og krav om utfasing av gjenværende mengder brannskum vil forhindre at de gjenværende 8 ene PFOS slippes ut til naturen. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å estimere mengde PFOS tilført miljøet fra brannskum i 2006. 2.6.2 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser (Deloitte) PFOA (perfluorert oktansyre) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte forbindelser (PFCs) 4. PFOA er giftig, brytes ikke ned i naturen, har bioakkumuleringspotensial og kan spres globalt. De representerer derfor på sikt en fare for mennesker og dyr. Den viktigste kilden til spredning av PFOA i Norge er sannsynligvis langtransporterte forurensninger fra fabrikker i utlandet som produserer fluorpolymerer. Det er anslått at i størrelsesorden 100 400 kilogram PFOA transporteres til Norge fra andre land. Fluorpolymeren produseres ikke i Norge. Utslippsmengder i Norge av PFOA er ikke kjent. PFOA er påvist i dyr og mennesker, men kildene til eksponering av PFOA er ikke godt kartlagt. Det er funnet at PFOA blant annet kan dannes ved atmosfærisk nedbryting av visse typer fluortelomeralkoholer (FTOH). Det arbeides med ytterligere kartlegging av forekomst og bruk av PFOA, og stoffer som kan omdannes til PFOA. 2.6.2.1 Opplysninger om omsetning Utslipp av PFOA fra produkter i Norge er ikke kjent. Forbruksmengdene i Norge er kun delvis kjent (se tabell nedenfor). Mengdene i tabellen er basert på en kartlegging gjennomført i 2007/17/. 4 PFCs har tidligere blitt omtalt som PFAS 18
Tabell 16 Omsetning av PFOA i produkter i 2006 PRODUKTGRUPPE Beregnede maksimale mengder forbrukt PFOA (kg/år) Tekstiler, arbeids- og sportstøy produsert i Norge Ukjent Tekstiler,impregnert tøy til utendørs bruk 0.19-0.24 Fottøy 0.5 Impregnert/belagt papir Ukjent Tepper 18-20 Voks 0.033 Polish Ukjent Brannskum Ukjent Maling og lakk 1.5-1.7 Impregneringsmidler 0.8-4 Plantevernmidler Ukjent SUM < 25 kg Det er vanskelig å fremskaffe opplysninger om omsetning av PFOA og PFOA-relaterte forbindelser i Norge, fordi omsetningen i faste bearbeidete produkter ikke blir registrert. PFOA og relaterte forbindelser har blitt brukt i brannskum, kosmetikk, oljer, maling, lakk, biocider og plantevernmidler. Globalt antas det at 90 % av all PFOA blir brukt i fluorpolymerproduksjon, og resterende 10 % til brukes industrielt ved overflatebehandling av metaller. Det er ingen fluorpolymerproduksjon i Norge. Hovedmengden av PFCs, inkludert PFOA og PFOA-relaterte forbindelser, importeres til Norge i ferdigprodukter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. 2.6.2.2 Tilførsel til miljøet Det totale utslippet til miljø fra produkter som brukes i Norge er estimert til under 15 kilogram. Tabell 17: Tilførsler av PFOA fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, kg Utslipp totalt kg alle produkter < 25 < 15 2.7 Triklosan (SFT) Triklosan brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbruksprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter. Utslippsreduserende tiltak er ikke gjennomført, men norske miljømyndigheter har fått gjennomslag i EU for at triklosan klassifiseres som et miljøskadelig stoff. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. Konsentrasjonen er forholdsvis høy i sediment fra kommunale deponier og i enkelte lokaliteter. Miljømålinger tyder på at triklosan spres både via vann og luft. Høsten 2007 ble mulighet for å innføre avgift på bruk av triklosan utredet. Det ble konkludert med at en avgift på triklosan i tannpleiemidler og såpe, er et egnet virkemiddel dersom en ikke ønsker å innføre forbud. Triklosan er nå foreslått forbudt i forbrukerprodukter og inngår i forslaget til ny forskrift om forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter, som er oversendt til Miljøverndepartementet. 19
2.7.1 Opplysninger om omsetning Tabell 18 Omsetning av triklosan produkter i 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning, i 2005 2006 Kosmetika 1,5 1,5 Gulvbelegg, tekstiler og lignende 0,1 0,1 Sum 1,6 1,6 Forbruket av triklosan i Norge i 2005 er anslått til ca 1,6 i året /18/. Man regner med at utslippet er noenlunde at forbruket er det samme i 2006. Triklosan brukes i hovedsak i kosmetiske produkter, men annen bruk av triklosan som biocid forekommer også. Innen kosmetiske produkter er triklosan brukt i bl.a. tannkrem, håndsåpe, munnskyllevann og deodoranter. Omsetningen av triklosan i kosmetiske produkter er beregnet til ca. 1,5 i året. Bruk av triklosan som biocid er avdekket i gulvbelegg, men kan også finnes i tekstiler (sykkelbukser, sportsstrømper og løse skosåler) og i plastprodukter (brødfjøler, duker, stoff i barnevogn, regntøy for barn ). Denne omsetningen av triklosan som biocid er beregnet til å være under 0,1 i året. 2.7.2 Tilførsel til miljøet Tabell 19 Tilførsler av triklosan fra produkter i 2006 (= 2005 tall) Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Triklosan 1,6 1,5 *) *) Det meste av utslippet antas å skje via kommunalt avløp Utslipp til jord, Triklosan er påvist i sediment fra kommunale deponier. Triklosan er også påvist i slam fra flere kommunale renseanlegg langs Oslofjorden. Det er grunn til å tro at produkter brukt i husholdninger i stor grad er kilden til dette utslippet. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. I Sverige er triklosan i tillegg til å være påvist i sediment og slam, også påvist i luft. Det tyder på at triklosan spres både via vann og luft. Triklosan er blitt påvist i relativt høye nivåer i elver og i fisk i Sverige. I tillegg er triklosan påvist i brystmelk. 20
3 Ikke-halogenerte organiske forbindelser 3.1 Generelt Følgende forbindelser er omtalt her: Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Dietylheksylftalat (DEHP) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) Kationiske tensider Muskxylen Tri-tertbutyl fenol Dodecylfenol med isomerer Bisfenol A Siloksan, D5 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (SFT) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser har i senere tid hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff til store skip, tidligere også brukt bl.a. på fritidsbåter og i treimpregnering. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 2-8, har et forbud mot bruken av disse tinnforbindelsene. Forbudet mot bruk gjelder ikke tilstedeværelse av organiske tinnforbindelser for å hindre begroing på fartøyer over 25 meter, hvis midlene er påført før januar 2003. Unntaket gjaldt fram til 1. januar 2008. 3.2.1 Opplysninger om omsetning Tabell 20 Omsetning av tributyl- og trifenyltinnforbindelser i 1995, 2005 og 2006 PRODUKTGRUPPE Omsetning 1995 Omsetning 2005 Omsetning 2006 Bunnstoff, båter 27,8 0 0 Andre produkter 42 0 0 SUM 69,8 0 0 Opplysningene om mengde omsatt er hentet fra Produktregisteret. Fra 2004 er det ikke registrert omsetning av TBT og TFT i Norge. 3.2.2 Tilførsel til miljøet Fra 2004 er det ikke registrert ny bruk av TBT/TFT, og utslipp fra produkter er derfor null i 2006. Miljøpåvirkningen av TBT/TFT vil likevel fortsette fra grunn og sedimenter som er forurenset med stoffene. Det arbeides med planer og aktuelle tiltak for de mest forurensete sedimentene i fjordene. 21
3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte) Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater, og av produkter som inneholder disse stoffene, er forbudt fra januar 2002. Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. Forbudet gjelder ikke for faste bearbeidete produkter. 3.3.1 Opplysninger om omsetning Tabell 21 Omsetning av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater i produkter 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning, i 1995 2005 2006 Rengjøring 90-94 3 4 Bilprodukter 90 0 0 Maling og lakk i.k. 39 46 Andre produktgrupper 435-443 47 *) 12 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner m.m.) 0 0,25 0,25 Sum 615-627 89 62 *) Sannsynlig vesentlig mindre, se tekst under Mengder for 2005 og 2006 er basert på registreringer i Produktregisteret, og omfatter ikke omsatt mengde i faste bearbeidede produkter. Mengden omsatt er redusert med 30 % fra 2005 til 2006. Størst endring er observert for gruppen Andre produktgrupper. Årsaken synes å være at det for 2005 var registrert i overkant av 20 som maksimum for gruppen sement, betong, mørtel. Denne gruppen var imidlertid registrert med svært stor forskjell mellom minimum og maksimum, noe som ikke er tilfelle for 2006. En vesentlig del av den registrerte nedgangen fra 2005 til 2006 kan derfor skyldes bedret kvalitet på registreringen i Produktregisteret, heller enn en reell nedgang i omsatt mengde. For 2006 er bruk i maling og lakk klart dominerende bruksområde og det er her registrert en økning i registrert mengde i PR. Innen Andre produktgrupper inngår også mindre mengder brukt til sprengstoff, mykgjørere til plast, lim etc. SBR-gummigranulat er oppmalte bildekk som brukes som fyll på kunstgressbaner og lignende. Hovedbruken i dag er på fotballbaner av kunstgress. Norges fotballforbunds statistikk viser at det bygges fotballbaner tilsvarende ca 90 normalstore baner (11-baner) i året. SBR-granulatet i ca 90 fotballbaner inneholder ca 0,25 nonyl- og oktylfenoler. SBR gummigranulat (oppmalt bildekk) som brukes i kunstgressanlegg inneholder fra 0,003-0,005 % nonyl- og oktylfenoler. De første kunstgressbanene med SBR-gummigranulat ble bygget i 2000. Faste bearbeidede produkter som importeres, kan inneholde rester av nonylfenoler fra produksjonsprosesser. Dette kan for eksempel gjelde importerte tekstiler og plastprodukter. Det foreligger ikke grunnlag for å kunne beregne omfanget av omsatt mengde gjennom importinformasjon av faste bearbeidede produkter. 22
3.3.2 Tilførsel til miljøet Tabell 22 Tilførsel av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater fra produkter 2006 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Rengjøring 4 i.k i.k. i.k Maling og lakk 46 i.k i.k i.k Andre produktgrupper 12 i.k i.k i.k SBR-granulat 0,25 i.k 0,009 *) i.k *) Beregnet årlig utslipp fra alle kunstgressbaner i bruk Reduksjonen i de nasjonale utslippene til vann av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i perioden 1995 2006 er anslått å være over 95 %. Dette skyldes at bruken av stoffene i produkter for rengjøring og til bilprodukter er tilnærmet utfaset. Dermed er de viktigste kildene til utslipp til vann også stanset. Rengjøring Bruk i gruppen Rengjøringsmidler er kun tillatt til lukkede prosesser. Det må da antas at en vesentlig del ikke går til avløp, men samles opp og leveres som avfall. Det foreligger derfor ikke grunnlag for å beregne fordeling til vann og avfall, eller videre fordeling til slam og utslipp til vann for den del som tilføres avløp. Maling og lakk Det foreligger ikke tilstrekkelige beregningsmetoder for å kunne beregne tilførsel til miljøet fra produktgruppene Maling og lakk samt fra gruppen Andre produktgrupper. Tatt i betraktning at disse produktgruppene kan ha til dels lang levetid og at det er innen disse produktgruppene at den største omsetningen skjer, må det antas at en del tilførsel skjer både til vann, jord og til avfall fra disse produktgruppene. Det regnes ikke å være tilførsel til luft fra produkter som inneholder nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater. Andre produktgrupper Beregningsmetoder for utslipp fra disse produktgruppene er ikke kjent. SBR-granulat Det er fra 2000 til 2005 blitt anlagt ca. 380 kunstgressbaner (regnet som normalstore fotballbaner) i Norge med belegg av SBR-gummigranulat. I tillegg kommer diverse ballbinger med kunstgress. Det antas at frem til 2005 er det på kunstgressbaner brukt totalt ca. 25.000 SBR gummigranulat, med et totalt innehold av nonyl- og oktylfenoler på i størrelsesorden 1. Det totale utslippet fra alle kunstgressbanene i 2005 er beregnet til ca 9 kg nonyl- og oktylfenoler /19/. Disse utslippene antas å gå direkte til overflatevann. Det er gjennomført en kartlegging av tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005 /20/ som også inkluderer nonylfenol. Denne viser en total tilførsel på ca 1,8 og et utslipp på ca 0,8. Analysene er begrenset til 4- nonylfenol og iso-nonylfenol for 2/3 av prøvene. Nonylfenol-etoksilater er ikke inkludert og vil kunne utgjøre like mye som iso-nonylfenol alene. Reelt vil tilførsel og utslipp av stoffgruppen nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater derfor være høyere enn oppgitt i rapporten. Usikkerheten i resultatene i rapporten er oppgitt å være 50 170 %. 23
3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte) DEHP står oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og er klassifisert som reproduksjonsskadelig. Stoffet er også et prioritert stoff i EUs vannrammedirektiv. Siden 1999 har det vært forbud mot bruk av DEHP i leker og produkter til barn under tre år. Fra 1. januar 2007 ble det i tillegg innført forbud mot bruk av de tre skadeligste ftalatene (DEHP, DBP og BBP) i alle leker som er beregnet for barn helt opp til 14 år, samt forbud mot tre andre ftalater (DINP, DIDP og DNOP) i leketøy og småbarnsprodukter som det er påregnelig at barn vil suge eller tygge på. I tillegg er det forbud mot bruk av DEHP i kosmetikk og kroppspleieprodukter, jf kosmetikkforskriften - vedlegg IIA. Det klart viktigste bruksområdet for DEHP er som mykgjører i plast, særlig i PVC. PVC benyttes blant annet i gulvbelegg, kabler, tak og andre bygningsmaterialer. Innhold av DEHP i mykgjort PVC varierer sterkt, men gjennomsnittlig innhold er på ca.30 %. Andre kjente bruksområder er som mykner i gummi, maling, lim og i trykkfarger. Det er en klar tendens til overgang fra DEHP til bruk av andre typer myknere. Dette finner en igjen i statistikk over bruken i Vest-Europa. I følge bransjestatistikk utgjorde DEHP 42 % av all mykgjørere brukt i produksjon i 1999, mens denne andelen var sunket til 21 % i 2005. /21/. Tilsvarende er omsatt mengde DEHP i Vest-Europa redusert fra 476.000 i 1997/22/ til ca 200.000 i 2005 /21/. 3.4.1 Opplysninger om omsetning Tabell 23 Omsetning av DEHP i ulike produktgrupper 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning av DEHP, i 1995 2005 3) 2006 3) Maling og lakk. Myknere til plast, gummi, maling og lim ca 1600 2) 95,1 155,8 (+100 sei avsnitt etter andre prod.) Fargestoffer 22 0,6 0,6 Andre produkter ca 680 1) 2,0 1,3 Sum ca 2300 2) 97,7 157,7 1) Maling og lim er inkludert her 2) Inkluderer faste bearbeidede produkter 3) mengdene er kun omsetning i Norge av DEHP (innhold i faste bearbeidede produkter er ikke med) Tabellen ovenfor viser omsetningstall fra produktregisteret for 2005 2006. Tallene inkluderer ikke import gjennom faste bearbeidede produkter. Myknere, maling og lakk Nesten 99 % av registrert omsatt mengde DEHP for 2006 er ført under gruppen mykgjører i plast, gummi, maling og lim. Innen denne gruppen er det bruk som mykgjører i plast som dominerer. Nærmere 95 % av den totale omsetningen går til dette formålet. Fargestoffer Bruk i fargestoffer har holdt seg stabil de siste årene. Andre produkter Denne produktgruppen omfatter bl.a. byggematerialer, løsemidler og fortynnere. Omsetningen har blitt redusert kraftig de seneste årene 24
Omsatt mengde i produkter i 1995 er tidligere estimert til 2300 til yrkesmessig bruk og 250 til privat forbruk /23/. Dette inkluderer også estimat om innhold i faste bearbeidede produkter. Det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Det er ingen produksjon av DEHP i Norge. Eneste produsent i Norge av PVC råstoff er Hydro Polymer, som oppgir at de ikke bruker DEHP utover noe bruk til kvalitetskontroll av produktet. Det er heller ingen PVC-compound anlegg i Norge, og således ingen bruk av DEHP til mykgjøring av PVC i slike anlegg. Det er imidlertid funnet import av både DEHP og PVC-compound med DEHP. Et eksempel er en bedrift som produserer PVC-baserte plastprodukter som oppgir at de i 2006 importerte ca. 300 DEHP og i underkant av 100 DEHP i PVC-compound for bruk i sin produksjon i Norge. Rundt 75 % av de ferdige produktene blir eksportert, noe som betyr at andelen av bedriftens produksjon til det norske markedet i alt inneholder i underkant av 100 DEHP. Virksomheten er et eksempel gjenopptakelse av DEHP bruk fra 2006, fordi tidligere benyttet mykgjører ikke lenger ble levert på det norske markedet. Bedriften arbeider for å finne alternativ til DEHP. Utover opplysningene fra denne bedriften har det ikke fremkommet informasjon fra bransjen om bruk av DEHP i norsk produksjon /24/. Informasjon om omsetning i Europa og Sverige, sammen med eksemplet ovenfor om import som ikke er registrert i Produktregisteret, indikerer at tallene i tabell 2 ovenfor er vesentlig lavere enn reelt omsatt i produkter i Norge. Et alternativ til data fra Produktregisteret er å estimere omsetning i produkter i Norge basert på omsetningstall for Europa. Med en omsatt mengde i Vest-Europa på ca 200000 /21/ og antatt norsk andel ca 1 % av samlet forbruk i Vest-Europa, gir dette et norsk forbruk i 2005 på i størrelsesorden 2000. Et annet alternativ er å estimere norsk omsetning med bakgrunn i tall fra Sverige for 2005, der vi antar norsk omsetning å være ca halvparten av den svenske. Dette gir et estimert norsk forbruk på ca 800. Når det gjelder omsetning av DEHP i produkter i Norge kan det konkluderes med at det ikke finnes sikker dokumentasjon på faktisk omsetning. Usikkerheten ligger først og fremst i mengden omsatt i form av import av faste bearbeidede produkter. Det er likevel rimelig klart at nær all omsetning skjer gjennom produkter som inneholder myk PVC-plast. Basert på den informasjon som er gjennomgått, synes det å kunne antas at årlig omsatt mengde DEHP i produkter for perioden 2005 2006 kan antas å ligge innen følgende spenn: Produktregisteret ca 150 /år Produktregisteret pluss eksemplet med forbruk ikke registrert ca 250 /år Halvparten av omsetning i Sverige ca 800 /år Andel av omsatt mengde i Vest-Europa (ca 1 %) ca 2000 /år 3.4.2 Tilførsel til miljøet Tabell 24 Tilførsler av DEHP fra produkter i 2006 Stoff/stoffgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, DEHP 257,7 ca 0,3 ca 3,25 ca. 11,9 25
I tabellen nedenfor er det tatt utgangspunkt i konklusjonen i EUs risikoanalyse for DEHP fra 2001 /25/. Her estimeres tilførsler til miljøet basert på omsatt mengde DEHP. Tabell 3.1.1.5a og 3.1.1.5b i risikoanalyse oppgis estimerte tilførsler fra ulike faser og fordelt på tilførsler til luft, avløpsvann og jord. Samlet tilførsel av DEHP til miljøet er estimert til ca 6 % av årlig omsatt mengde. Dette fordeles igjen med 2 % til luft, 21 % til avløpsvann og 77 % til jord. Videre fremgår at tilførselen av DEHP til miljøet fordeles med 5 % fra produksjonsprosesser, 32 % fra bruksfase for produkter med DEHP og 63 % fra avfallsfasen. Tabell 25 Tilførsler beregning basert på EUs risikoanalyse for DEHP fra produkter i 1997 og 2006 () År Omsetning* Tilførsel Tilførsel, fordelt på Totalt Luft Avløpsvann Jord 1997 4750 285 6 60 219 2005 2000 120 2 25 92 * Ca 1 % av oppgitt omsatt mengde DEHP i Vest-Europa, jf avsnitt under Tallene i EUs risikoanalyse er basert på omsetningstall for 1997. I tabellen over er tall for 2005 beregnet ut fra oppgitt omsetningstall for DEHP i Vest-Europa for 2005 og forutsatt tilsvarende forhold mellom omsatt mengde og tilførsler til henholdsvis luft, avløpsvann og jord som i risikoanalysen. Norsk andel av dette er beregnet basert på en forutsetning om tilsvarende bruks- og tilførselsmønster i Norge som i Vest-Europa og norsk andel av befolkningen i forhold til Vest-Europa satt til ca 1 %. Tallene i tabellen ovenfor er beheftet med stor usikkerhet. I EUs risikoanalyse er beregnede tilførsler basert på en forutsetning om en relativt jevn omsetning over mange år. Dette har trolig vært tilfellet frem mot slutten av 90-tallet, hvoretter omsetningstallet er betydelig redusert. I en situasjon hvor en nå har en gradvis reduksjon i mengden omsatt per år, vil en ved beregning av tilførsel basert på siste års omsetning være lavere enn faktisk nivå. Ut fra dette antas at tilførselen i 2005 reelt ligger et sted mellom den beregnet for 1997 og den for 2005. I Tabell 24 er det ikke gjort beregninger av hvordan DEHP tilført avløpsvann fordeles videre gjennom nedbryting, andel til slam og til utløp av kommunale renseanlegg. Metoden benyttet ovenfor er den samme som brukt i tidligere års rapportering om miljøgifter i produkter de siste årene. Beregnet tilførsel til miljøet er imidlertid vesentlig økt fordi omsetningstall nå er basert på beregnet norsk andel av Europeisk omsetning, mens det i tidligere rapporter har vært basert på omsetningstall fra Produktregisteret. Det finnes i liten grad andre kilder til å estimere tilførsel av DEHP til miljøet fra produkter. Imidlertid oppgir OSPAR i en rapport at ca 1 % av omsatt mengde DEHP tilføres det maritime miljøet. Dette gir for Norge en beregnet tilførsel til sjø på 20 basert på omsetningstall for 2005. I en undersøkelse utført av Aquateam på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn gis en oversikt over utslipp av ulike organiske miljøgifter og tungmetaller i avløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005 /26/. Her beregnes total mengde DEHP i innløpsvann til kommunale renseanlegg å være 3,7 /år og tilsvarende utslipp fra renseanleggene å være 1,5 per år. Usikkerheten i tallene for DEHP er oppgitt å være 50 175 %. 26
3.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI) 3.5.1 Opplysninger om omsetning Tabell 26 Omsetning av PAH i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som PAH 1995 2005 2006 Treimpregneringsmidler 884 511 431 Asfalt 23,7 2,5 2,6 Maling, lakk totalt 0,1 0,09 Andre produkter 1,9 1,2 SUM 908 515 435 Treimpregneringsmidler Mengden er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om import av kreosotolje. Det er regnet med et innhold av PAH på 30 % fra 2003 /6/, tidligere ble 50 % benyttet. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Asfalt Det benyttes om lag 5 millioner asfalt pr. år med innhold 5 % bitumen (10 mg/kg PAH i bitumen) /6/. Andelen i forbrukerprodukter antas å være nær 0. Maling, lakk Opplysninger er hentet fra Produktregisteret. Andelen i forbrukerprodukter antas å være svært liten. Andre produkter Mengden er basert på data fra Produktregisteret. 3.5.2 Tilførsel til miljøet Tabell 27 Tilførsler av PAH fra produkter i 2006 Utslipp til luft, PAH Utslipp til vann, PAH Utslipp til jord, PAH Avfall, PAH Omsetning, Produktgruppe PAH Treimpregneringsmidler 431 0,0 10,8 31 Treimpr. stående masse kreosot 18736 */ 1 2 882 Asfalt 2,6 0,01 0,02 i.k. Maling, lakk totalt 0,09 0 0 i.k. Andre produkter 1,2 i.k. */ i stående masse kreosot impregnert trevirke Treimpregnering Tabell 27 viser tilførsler av PAH fra de produktene som ble omsatt i 2006, samt utslipp fra stående masse kreosotimpregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /6/. Figur 2, Figur 3 og Figur 4 viser forventet utvikling av mengder PAH i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av PAH fra impregnert trevirke, forutsatt at fremtidig årlig omsetning vil ligge på 2006-nivå. 27
PAH i stående masse 80000 70000 60000 PAH () 50000 40000 30000 20000 10000 0 Figur 2: PAH i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til 2042. Det er forutsatt at omsetningen fra 2007 og fremover vil ligge på 2006-nivå. Tilførsel av PAH per år PAH () 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1950 1955 1960 Til jord fra tilvirkning Til jord fra bruksfasen Til luft fra bruksfasen Totalt 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 3: Beregnede totale tilførsler til jord av PAH fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av kreosotimpregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. 2045 28
Til avfall per år 2500 2000 Fra tilvirkning Fra kapp Fra utfasing etter bruk Totalt PAH () 1500 1000 500 0 1950 1970 1990 2010 2030 Figur 4: Beregnede totale mengder PAH i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Avfallsmengde fra norsk produksjon (blå linje)og kapp (rosa linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av kreosotimpregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil også avta. Asfalt Utslipp til luft og vann skjer i forbindelse med legging av ny asfalt og veislitasje. Utslipp av PAH til vann anslås til 0,6 % av omsatt mengde PAH i asfalt. For utslipp av PAH til luft er benyttet SSB sin beregningsmetode, beskrevet i /27/. Andre produkter Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2006 legges derfor til den stående massen. 3.6 Visse kationiske tensider (Deloitte) Gruppen omfatter de tre stoffene: DSDMAC (disteanyldemetylammoniumklorid) også kalt DODMAC (dimetyldioktadekylammoniumklorid) DTDMAC (ditalgdimetylammoniumklorid) DHTDMAC (di(hydrogenert talg)-demetylammoniumklorid) 3.6.1 Opplysninger om omsetning Tabell 28 Omsetning av visse kationiske tensider i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Omsetning, i 1995 2005 2006 Bilpleiemidler 0,63 0,80 Rengjøringsmidler/skyllemidler 0,33 0,55 Andre 0,53 0,04 Totalt 8 1,49 1,39 29
Omsetningsmengde for 2005 og 2006 er hentet fra Produktregisteret. Bilpleiemidler og Rengjøringsmidler er de dominerende bruksområdene i 2006. Gruppen Andre i 2005 inkluderer nær 0,5 emulgatorer brukt innen produksjon av vaskemidler/ toalettartikler, og ventes da reelt å være brukt i produksjon av bilpleiemidler og rengjøringsmidler/skyllemidler. Totalt er omsetningen redusert fra 2005 til 2006 DTDMAC utgjør 1,1 eller nær 80 % av registrert omsatt mengde i 2006. Bruken er redusert med over 99 % i forhold til 1992, hvor forbruket i tøyskyllemidler alene utgjorde 770. Fra 1995 ble denne bruken faset ut av alle de store leverandørene og erstattet med lett nedbrytbare forestrede kationiske detergenter i tøyskyllemidler. Bruken er i dag i all hovedsak begrenset til bilpleiemidler og rengjøringsmidler/skyllemidler. EUs vaskemiddelforordning trådte i kraft i Norge våren 2006. Her stilles krav til nedbrytbarhet som ventes å gi ytterligere reduksjoner i bruken av de tre prioriterte kationiske tensidene. 3.6.2 Tilførsel til miljøet Tabell 29 Tilførsler av visse kationiske tensider fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Kationiske tensider 1,4 0,3 0,9 0,2 De kationiske tensidene brukes i all hovedsak i rengjøringsprodukter, og da i særlig grad bilpleie. Forenklet antas at hele bruksmengden slippes til avløp. Avfall, I følge mengde fra SSB /28/ er nesten 80 % av befolkningen i Norge tilknyttet større avløpsanlegg med høygradig, mekanisk eller annen type rensing. Resten av befolkningen er tilknyttet enten små anlegg eller anlegg uten rensing. Innenfor gruppen av små anlegg finnes ulike varianter av rensemetoder. Forenklet er det regnet at 80 % av avløp går til renseanlegg, mens de resterende 20 % går i avløp uten rensing. De kationiske tensidene bindes i sterk grad til partikler, og forenklet antas at all tilførsel til avløpsanlegg med rensing vil gjenfinnes i slam. I følge SSB ble ca 80 % av slammet i 2005 tilført jord gjennom bruk som jordforbedring i jordbruket, på grøntarealer eller levert jordprodusenter. Resterende regnes som avfall, da det leveres til deponi eller brukes som dekkmasse på deponi. Utslipp til vann blir med dette satt til 20 % av omsatt mengde (andel avløp utenom renseanlegg), ca 65 % går til jord via slam, mens resterende ca 15 % går til avfall. Det regnes ingen tilførsel til luft fra bruk av kationiske tensider i produkter. 3.7 Muskxylener (Deloitte) Muskxylener er et samlebegrep for følgende forbindelser: Muskxylener Muskketoner 30
Muskxylen og muskketon er meget giftig for vannlevende organismer, er tungt nedbrytbare og kan akkumuleres i organismer. Muskxylen er klassifisert som mulig fare for kreft (R40, Carc. Cat 3) og meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet (R 50/53). Stoffene brukes som lukttilsetningsstoff i rengjøringsmidler og i kosmetikk. Muskxylen primært i vaskemidler og såpe og muskketon primært i kosmetikk og parfyme /29/. Bruken er regulert gjennom Generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleiemidler, der det er satt maksimum grense for innhold av disse stoffene. Det er ingen produksjon av muskxylen eller muskketon i Norge eller EU-området, og det er nå Kina som er den viktigste kilden til den europeiske importen /30/. Trenden internasjonalt og nasjonalt viser en jevn nedgang i bruken av de monosykliske muskforbindelsene, med overgang til økt bruk av makrosykliske musk-forbindelser /31/. 3.7.1 Opplysninger om omsetning Tabell 30 Omsetning av muskxylener i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produkttype Omsetning i kg 1995 2005 2006 Vaskemidler 550 330 330 Kosmetikkprodukter 450 270 270 SUM 1000 600 600 Det ble gjennomført en egen kartlegging av omsetningsmengder og bruksområder i 2002 /32/ og det foreligger ingen oppdaterte undersøkelser om omsetning av muskxylener i Norge etter dette. Omsetningstall for 2005 og 2006 er derfor beholdt uendret. Tallene er basert på omsetningstall for Europa i 2000 og forutsatt norsk andel i forhold til folketall. Tall for 1995 er basert på en forutsetning om tilsvarende utvikling i omsetning i Norge som i Europa og samme forhold mellom bruk i henholdsvis vaskemidler og kosmetikk. Omsetningstall for Europa viser at ca 2/3 av total omsetning er muskxylen og ca 1/3 muskketon. I en rapport om muskxylen og andre muskforbindelser fra OSPAR /29 / opplyses at import av muskxylen og muskketon til Europa ble redusert fra 171 i 1995 til 102 i 2000. Det er rimelig å anta at denne trenden har fortsatt også etter 2000, uten at det foreligger grunnlag for å anslå omfanget med rimelig nøyaktighet. Forutsettes imidlertid en tilsvarende reduksjon på nær 14 per år også i årene etter 2000, vil importen til Europa være i størrelsesorden 20 i 2006, og norsk andel vil være i størrelsesorden 120 kg. Det er da benyttet en faktor på 0,6 % som norsk andel av europeisk omsetning. I samme OSPAR rapport diskuteres også mulig forskjell i bruksmønster mellom Nord-Europa og Sør- Europa. Tallene er også her usikre, men indikerer at bruken er relativt sett lavere i Nord- Europa enn i sør. Begge disse momentene indikerer at tallene for omsetning i 2005 og 2006 i tabellen ovenfor, er høyere enn faktisk omsetning i Norge. Produktregisteret gir ingen fullstendig oversikt over mengder muskxylener omsatt i Norge. For 2006 er det kun registrert 14 kg muskxylen og 1 kg muskketon i Produktregisteret. 31
3.7.2 Tilførsel til miljøet Tabell 31 Tilførsler av muskxylener fra produkter i 2006 Stoff/stoffgruppe Omsetning, kg Utslipp til vann, kg Utslipp til jord, kg Avfall, kg Muskxylener 400 218 146 36 Muskketoner 200 149 41 10 Sum 600 367 187 46 Etter som i all hovedsak alt muskxylen og muskketon finnes i rengjøringsmidler og kosmetikk, vil også tilførselen til miljøet i all hovedsak skje fra rengjøring og dusjing. Forenklet regnes all omsatt mengde muskxylener og muskketoner tilført avløp. I følge tall fra SSB /28/, er nesten 80 % av befolkningen i Norge tilknyttet større avløpsanlegg med høygradig, mekanisk eller annen type rensing. Resten av befolkningen er tilknyttet enten små anlegg eller anlegg uten rensing. Innenfor gruppen av små anlegg finnes ulike varianter av rensemetoder. Muskxylen og muskketon er lite vannløselige og vil derfor til en stor del bindes til sedimenter og slam i renseanlegg. Graden av slik binding vil nok variere med type renseanlegg. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad de ulike anleggene evner å binde opp muskxylen og muskketon i slamfasen. Forenklet har vi regnet at 80 % av avløp går til renseanlegg, mens de resterende 20 % går i avløp uten rensing. For den delen av avløpet som går i renseanlegg, bruker vi fordelingen som er presentert i EUs risikovurdering /30 / som grunnlag for anslaget om fordeling mellom utslipp til vann og slam. Denne er anslått til å være 57 % og 32 % til slam for henholdsvis muskxylen og muskketon. Utslipp til luft er i EUs risikovurdering antatt å være neglisjerbar. Utslipp til vann settes da til 20 % av omsatt mengde (andel avløp utenom renseanlegg) pluss 43 % av muskxylener og 68 % av muskketoner som går til avløp med renseanlegg. Av det stoffet som havner i slamfasen, regnes ca 80 % å bli brukt til jordforbedring i jordbruket, på grøntarealer og levert til jordprodusenter, basert på oppgitt fordeling som for 2005 i følge rapport fra SSB /28/. Dette settes som utslipp til jord. De resterende regnes som avfall (gjennom deponi, dekkmasse og andre bruksområder). Fordelingen av det totale utslippet blir da ca 60 % til vann, ca 30 % til jord og 10 % til avfall. Det må understrekes at dette estimatet bygger på flere usikre forbehold. Flere kilder, inkludert EUs risikovurderinger, indikerer at andelen oppsamlet i slamfasen i renseanlegg er større enn det som er brukt i beregningene. Andel til jord og avfall er derfor trolig større og andel til vann lavere enn angitt ovenfor. I senere års rapporter fra SFT om omsetning og tilførsel av miljøgifter i produkter, er det anslått en oppsamlingsgrad på 90 % for muskxylen og muskketon i renseanlegg for avløpsvann. Dette gir en høyere andel til slam og avfall, og tilsvarende lavere til vann. I årets rapport er det imidlertid valgt benyttet samme grunnlag for beregning av tilførsel som benyttet i EUs risikovurdering. 3.8 Tri-tertbutyl fenol (Deloitte) Det foreligger foreløpig svært begrenset tilgjengelig informasjon om produksjon, bruk og tilførsler av TTB-fenol (2,4,6-tri-tert-butylfenol). Stoffet synes å være lite nedbrytbart, bioakkumulerende og giftig for vannlevende organismer. Stoffet er nå oppført på 32
miljøvernmyndighetenes prioriteringsliste over stoffer med mål om vesentlige reduksjoner innen 2010. Det er identifisert fem aktuelle produksjons- og bruksområder for TTB-fenol /33/. Disse er: Kjemisk mellomprodukt ved produksjon av antioksidanter til gummi og plast Tilsetning til smøremidler/smøreoljer til transportindustrien Biprodukt ved produksjon av 4-tert-butylphenol Tilsetning til bensin og fyringsoljer Bruk i offshore sektoren. 3.8.1 Opplysninger og omsetning Tabell 32:Omsetning av TTB-fenol i produkter i 2000, 2005 og 2006, registrert i Produktregisteret. Produktgruppe Omsetning, i 2000 2005 2006 Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) - 0,60 0,57 Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) 0,78 0,22 0,30 Annet 0,09 0,25 0,25 Sum 0,87 1,07 1,12 Av Tabell 32 fremgår at omsetningsmengden registrert i Produktregisteret har vært av samme størrelsesorden i perioden 2000-2005. For 1995 var det registret 2 produkter med totalt 1,1 TTB-fenol. Utviklingen synes således å ha vært relativt stabil i perioden fra 1995 til i dag. Gruppen Annet er bruk som prosessregulerende stoff - inhibitor, for 2005 2006. For 2000 er Annet registrert bruk som stabilisator antioksidant innen bransjen utvinning av råolje og naturgass. I følge OSPAR /33/ er produksjonen av TTB-fenol i EU i størrelsesorden 10 per år. Mulig bruk i Danmark er imidlertid rapportert å være 33 og for Norge 1 per år. I Sverige ble det for 2001 registrert bruk av stoffet i 19 produkter, tilsvarende et forbruk på ca 1. I Canada er ingen produksjon av stoffet, men fem selskap har rapportert import mellom 10 100 i 2000. Over 98 % av forbruket var som tilsettingsstoff til bensin og fyringsolje. 3.8.2 Tilførsel til miljøet Tabell 33: Tilførsler av TTB-fenol fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) 0,57 0 0 0 Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) 0,30 i.k i.k i.k Annet 0,25 i.k i.k i.k Det foreligger svært lite informasjon om tilførsler av TTB-fenol fra bruk i produkter eller i produksjonsprosesser. Som mellomprodukt i produksjon av antioksidanter i gummi og plast antas at det i liten grad skjer utslipp til miljøet. Data for tilførsler av TTB-fenol fra produkter som følge av mulig 33
restinnhold/forurensning i antioksidanter til gummi-/plastprodukter, nedbryting av produkter eller utlekking fra produkter under og etter bruk, er ikke kjent. Tilførsler til miljøet fra bruk som smøremidler/-oljer er ikke kjent. Noe vil trolig tilføres miljøet gjennom diffuse utslipp og gjennom søl/lekkasjer, mens resten vil følge produktet som avfall levert godkjent avfallsbehandling og ikke medføre utslipp til miljøet. Bruk som tilsetningsstoff i brensel og drivstoff vil ikke medføre tilførsler til miljøet av TTBfenol utover eventuelle diffuse utslipp og søl/uhellsutslipp. Stoffet antas fullstendig destruert ved forbrenning. Tilførsel til luft antas svært små, og halveringstiden svært kort. Ved tilførsel til luft forventes hhv ca 25 og 57 % å ende opp i jord og sedimenter, mens kun ca 16 % forblir i luftfasen. Ved tilførsel til vann regnes ca 95 % å gjenfinnes i sedimentene mens 5 % forblir i vannfasen. Tilførsel til avløpsvann til renseanlegg antas tilsvarende, med videre tilførsel til jord og avfall tilsvarende normal disponering av avløpsslam i Norge. Ved tilførsel til jord regnes 100 % å bindes til jord. TTB-fenol regnes å være lite nedbrytbar i fasene vann, sediment og jord, særlig i sediment og jord. Stoffet regnes derfor å ha potensial for å være bioakkumulerbart. Hovedkilden til TTB-fenolutslipp i Norge er trolig produkter der TTB-fenol er et tilsetningsstoff, som i enkelte smøremiddel og drivstoff. Det ble i 2007 igangsatt en kartlegging for å finne ut mer om bruk og forekomst i Norge. 3.9 Dodecylfenol med isomerer (Deloitte) Det foreligger foreløpig svært begrenset tilgjengelig informasjon om produksjon, bruk og tilførsler av dodecylfenol. Dodecylfenol med isomerer er en gruppe stoff dannet ved alkylering av fenol med dodecen. Dominerende fraksjon er 4-dodecylfenol (ca 85 %) og 2- dodecylfenol og 2,4-didodecylfenol (ca 10 %). Denne produktblandingen brukes som tilsettingsstoff i smøreoljer. En destillert fraksjon med ca 95 % 4-dodecylfenol benyttes til produksjon av tensider gjennom en etoksileringsprosess til produkt innen gruppen nonylfenoletoxilat (se egen omtale om denne gruppen stoffer, kap 3.6). Dodecylfenol benyttes også i fenolhartser til lim og lakk, samt som akselerator ved herding av epoksihartser. Dodecylfenol regnes å være bioakkumulerende og giftig for vannlevende organismer. Stoffet er nå oppført på miljøvernmyndighetenes prioriteringsliste over stoffer med mål om vesentlige reduksjoner innen 2010. 3.9.1 Opplysninger og omsetning Tabell 34: Omsetning av dodecylfenol (DD) i produkter i 2000, 2005 og 2006, registrert i Produktregisteret Produktgruppe Omsetning, i 2000 2005 2006 Maling og lakk 1,80 0,25 0,37 Brensel (tilsetningsstoff) 1,67 0,01 0,02 34
Produktgruppe Omsetning, i 2000 2005 2006 Sum 3,46 0,26 0,39 For 1995 var det registrert 5 produkter og totalt 31,4 i Produktregisteret (PR). Registreringene i PR kan indikere at bruken av dodecylfenol er kraftig redusert fra 1995 til i dag. Det er lite tilgjengelig informasjon om omsetning av dodecylfenol i andre land og i EU. Svenske KemI /34/ oppgir at produksjonen i USA i 1987 var 54.431. I Sverige er det ingen produksjon, men noen ti-talls importeres i produkter. Mengde for 2001 var ca 45 netto import i produkter i Sverige, fordelt på 31 produkter hvorav 3 konsumentrelaterte. Alle produkter var innen gruppen brensel og smøremidler. Tilsvarende all for 2004 viser import lavere enn 1, 8 produkter hvorav 5 konsumentrelaterte og alle innen gruppen brensel og smøremidler. 3.9.2 Tilførsel til miljøet Tabell 35: Tilførsler av dodecylfenol (DD-fenol) fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Maling og lakk 0,37 i.k i.k i.k Brensel 0,02 0 0 0 Finnes ingen informasjon om tilførsler til miljøet fra produkter. Det kan imidlertid antas at dodecylfenol tilsatt brensel i all hovedsak vil bli destruert og ikke gi opphav til tilførsler til miljøet. Tilførsler fra bruk i maling og lakk vil være tilsvarende som for øvrige stoffer tilsatt denne produktgruppen. Det er ikke beregnet mengde dodecyfenol i produkter under bruk eller tilførsler fra produkter i bruksfase eller som avfall. Mer omfattende bruk tidligere år, gjør at en del DD fortsatt kan finne i produkter med lang levetid, for eksempel i maling/lakk. 3.10 Bisfenol A (Deloitte) Bisfenol A brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling, lakk og lim. Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende. Stoffet er imidlertid mistenkt for å ha hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter på dyr og mennesker. I 2007 ble det igangsatt kartlegging for å finne ut mer om bruk og forekomst av Bisfenol A i Norge. I EUs program for eksisterende kjemiske stoffer er det utarbeidet en risikovurdering for bisfenol A. Den foreløpige konklusjonen er at for enkelte bruksområder utgjør stoffet en risiko for miljøet. Dette gjelder blant annet blant annet produksjon av PVC og gjenvinning av varmefølsomt papir. For slike bruksområder er det nødvendig med tiltak for å begrense risikoen. For andre bruksområder avventes resultatene fra de igangsatte undersøkelsene. 3.10.1 Opplysninger om omsetning 35
Tabell 36: Omsetning av bisfenol A i produkter i 2000, 2005 og 2006, registrert i Produktregisteret Produktgruppe Omsetning, i 2000 2005 2006 Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) 25,8 13,6 16,5 Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) 1,0 1,3 2,3 Herdere, plast 4,1 9,2 7,2 Herdere, andre 7,3 11,3 10,9 Stabilisatorer, andre 2,3 1,3 2,4 Annet 18,5 9,3 3,5 Sum 59,0 46,0 42,8 Mengdene er basert på registreringer i Produktregisteret. For 1995 var det registrert 91 produkter med til sammen nær 38 bisfenol A. Mengdene omfatter ikke innholdet i importerte faste bearbeide produkter. Reelt omsatt mengde i produkter er derfor vesentlig høyere, jf vurdering nedenfor. I EUs program for eksisterende stoffer er det utarbeidet risikovurdering for bisfenol A /35/. I denne er årlig omsetning i EU estimert til 0,69 mill (data for 1996 1999). I overkant av 70 % av dette er brukt i produksjon av polykarbonatplast og 25 % til produksjon av epoksyresin. Restinnhold av bisfenol A i produsert polykarbonat er oppgitt å være maks 50 mg/kg (0,005 %) og typisk under 10 mg/kg. Polykarbonat og epoksyresin inngår igjen i en rekke produkttyper som plastemballasje, EE-produkter etc. Andre, mindre bruksområder er som herdere i andre plaststoffer, maling og lakk, termisk papir, bildekk etc. Bisfenol A produseres ikke i Norge Med en forutsetning om omtrent samme bruksmønster for bisfenol A i produkter i Norge som i EU og at Norges befolkning utgjør ca 1,2 % av EUs befolkning (EU-15), vil norsk andel av omsetningen i EU utgjøre i størrelsesorden 8200 /år. Fordi bruken i hovedsak er til produksjon av polykarbonat og epoksyresin, vil imidlertid kun en liten del av dette forekomme som bisphenol A i de ferdige produktene. 3.10.2 Tilførsel til miljøet Tabell 37: Tilførsler av bisfenol A fra produkter i 2006 Produktgruppe Norsk andel av omsetning i EU, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Alle produktgrupper 8200 0,2 1,0 0,5 I nevnte risikovurdering for bisfenol A /35/ er det anslått tilførsler av bisfenol A til luft, vann og jord fra ulike ledd i livsløpet (ref kap 3.1.1.17). Totalt utgjør tilførslene 0,02 % av omsatt mengde per år, fordelt med ca 10 % til luft, ca 60 % til vann og ca 30 % til jord. I tabellen ovenfor er tilsvarende forutsetning brukt for anslått omsatt mengde bisfenol A i produkter i Norge basert på tilsvarende bruksmønster i Norge som i EU. I tillegg til mengdene ovenfor kan trolig bisfenol A tilføres miljøet ved at flammehemmeren tetrabrombisfenol A (TBBPA) brytes ned og danner bisfenol A som en mellomfase i nedbrytingen. 36
3.11 Siloksan D5 (Deloitte) Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er i utstrakt bruk. Av de organiske siloksanene er metylsiloksaner den viktigste gruppen. Metylsiloksaner kan være både ringformede og kjedeformede. Følgende ringformede siloksaner har vært mest diskutert når det gjelder mulige helse- og miljøvirkninger: oktametylsyklotetrasiloksan (D4) dekametylsyklopentasiloksan (D5) I Norge er inntil videre kun D5 oppført på prioritetslisten. Det foregår en prosess i EU der D4 og D5 vurderes for mulige miljøskadelige egenskaper. I forbindelse med bruk av D5 i utstyr for tørr-rensing av tekstiler, er det fremkommet resultater som indikerer at det kan være en kreftfare knyttet til slik bruk /36/. 3.11.1 Opplysninger om omsetning Tabell 38: Omsetning av siloksan (D5) i produkter i 2000, 2005 og 2006, registrert i Produktregisteret Produktgruppe Omsetning, i 2000 2005 2006 Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter 0,34 1,76 5,96 Brensel (tilsetningsstoff) 0,09 0,04 0,04 Annet 0,36 0,20 0,21 Sum 0,79 2,00 6,20 Siloksaner brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke i framtida. Mengdene er basert på registreringer i Produktregisteret (PR) og omfatter kun D5 (sum cas nr. 541026, 556672 og 69430246). For 1995 er det registrert totalt 40,6. Dataene fra PR indikerer en kraftig nedgang fra 1995 til 2000 og senere en svak økning til 2005 og noe mer markant økning fra 2005 til 2006. Denne er primært knyttet til cas nr. 556672 og 69430246. Bruk av D5 i importert kosmetikk er ikke registrert i PR og således ikke inkludert i mengdene ovenfor. I en undersøkelse utført av Grønn Hverdag i 2007 ble det registrert innhold av Cyclopentasiloxan / Cyclomethicone (navn som D5 deklareres som) i 37 av 118 undersøkte solkremer. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å vurdere mengden D5 omsatt i kosmetikkprodukter, inkludert solkremer. I en nordisk undersøkelse om siloksaner i miljøet /37/oppgis registrert forbruk D4 og D5 i Norge å ha vært 34 i 2003. Registrert norsk forbruk av D4 var 15 20 per år i perioden 2000 til 2003, mens det for D5 var registrert mellom 20 30 per år i samme periode. Det registrerte norske forbruket av ringformede siloksaner (D4 og D5) var til sammen ca 42 i 2004 Mengdene fra nevnte nordiske undersøkelse er basert på data fra SPIN, som omfatter PR-data fra de respektive landene. For mange av produktene er importører ikke pålagt å registrere eksakt innhold av stoffene. Ut fra de mange bruksområdene for stoffene er det naturlig å anta 37
at reelt omsatt mengde i produkter ligger høyere enn det angitt i tabellen. Mengdene i den nordiske undersøkelsen ligger likevel langt høyere enn det nivået som er rapportert fra PR for de nevnte tre cas nr som det er søkt på. 3.11.2 Tilførsel til miljøet Tabell 39 Tilførsler av siloksan (D5) fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Siloksan (D5) 20 i.k i.k i.k Omsetningsmengdene er satt likt oppgitt forbruk i Norge i 2003 /37/. Tilførsler av siloksaner fra produkter skjer både til luft, vann og jord. De fordamper lett og i vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. I følge den nordiske undersøkelsen er D5 dominerende i forhold D4 i analyser av avløpsvann, sjø, sedimenter og slam/jord, mens D4 lå noe høyere for målinger i luft. I samme undersøkelse er levetiden for D5 i omgivelsene vurdert å være relativt lav, med ca 3 døgn ved tilførsel til luft, ca 6 døgn ved tilførsel til jord og ca 32 døgn til vann. Ved tilførsel til vann forventes 4 % avdampet til luft, 26 % å følge vannfasen, mens 70 % å gjenfinnes i sedimenter. Ved tilførsel til avløpsvann som går til renseanlegg kan benyttes tilsvarende fordeling på hhv luft, vann og slam. For slam kan tilførsel til hhv jord og avfall fordeles i samsvar med statistikk for bruk av slam fra renseanlegg, kilde SSB. Ved ev forbrenning av avfall og slam vil siloksanene bli fullstendig nedbrutt. 38
4 Tungmetaller (COWI) 4.1 Generelt Gruppen omfatter følgende metaller og deres forbindelser: Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv De fleste tungmetallholdige produktene har lang levetid både i bruksfase og som avfall, og utslippene vil være forsinket i forhold til omsetningstidspunktet. Det vil skje en akkumulering fra produkter som er i bruk (stående masse) og fra avfall som deponeres. 4.2 Arsen 4.2.1 Opplysninger om omsetning Tabell 40 Omsetning av arsen i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som As 1995 2005 2006 Treimpregneringsmidler 135 2,9 2,6 Messing 15 29 22 Blyakkumulatorer 7,3 12 13 Ammunisjon 2,9 2,3 2,6 Glassvarer 3 0 0 Vegmerkemaling 1 1 Bekjempningsmidler 0,06 0 0 Mineralgjødsel 0,17 0,79 0,73 Annet 2,25 SUM 163 48 39 Treimpregneringsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og representerer omsetningsmengden av arsenholdige treimpregneringsmidler i norsk produksjon. Bruk av arsen i treimpregnering er regulert siden desember 2002. Arsenholdige treimpregneringsmidler er kun tillatt i produkter til næringsvirksomhet og omsetningen er kraftig redusert i senere år. Arsen i importert, impregnert trevirke er ikke inkludert. Ifølge Statistikk for utenrikshandelen (SSB) var netto import av impregnert trevirke (varegruppe 4403.1000, 4407.1001 og 4407.1002) ca. 62 000 m 3 i 2006, nøyaktig på samme nivå som i 2005. Det er ikke undersøkt hvor stor del av dette som inneholder arsen, men andelen antas å være liten på grunn av omsetningsreguleringen. 39
I følge Treteknisk Institutt utgjorde CCA-impregnert virke ca. 0,4 % av den norske produksjonen i 2006 /38/. Andel i forbrukerprodukter antas å være svært lav etter at forbudet mot CCA-impregnert trevirke ble innført. Messing Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om netto import av messing. Det beregnes et arseninnhold på 0,75 %. Mengden importert messing gikk ned 25 % fra 2005 til 2006. Andel i forbrukerprodukter antas å være liten. Det meste antas benyttet til industrielle formål. Blyakkumulatorer Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger om blyinnhold i importerte batterier, med et arseninnhold på 0,1 % av blymengden (ref. kommentarer til omsetning av bly). I 2002 ble det gjort en oppjustering av blyinnholdet i akkumulatorene. Nye opplysninger fra bransjen indikerte da at blyinnholdet i batterier/akkumulatorer tidligere år var vurdert noe lavt. Omsetningsmengden er bl.a. avhengig av mengde importerte biler. Omsetningen økte med ca. 3 % fra 2005 til 2006. Blyakkumulatorer brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen antas å være 50/50. Ammunisjon Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om netto import av blyhagl, samt opplysninger fra Forsvaret og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) om andre typer ammunisjon. Det beregnes et arseninnhold på 1,25 % av blymengden i ammunisjonen (ref. kommentarer til omsetning av bly). Opplysninger om mengde fra DFS ble inkludert først fra 2004. Forbud mot omsetning og bruk av blyhagl trådte i kraft fra januar 2005. Det er registrert en viss import av blyhagl også i 2006, men mengden er redusert med ytterligere 50 % i forhold til 2005. Omsetningsmengden av andre typer blyholdig ammunisjon har økt med ca. 12 %. Andel i forbrukerprodukter oppgis ikke på grunn av konfidensialitetshensyn. Glassvarer Arsentrioksid har vært brukt i glassproduksjon for å redusere farge og drive ut gass fra glassmassen. Opplysninger om bruksmengde er hentet fra Produktregisteret. Det ble ikke registrert omsetning i 2006. Importerte arsenholdige glassvarer er ikke inkludert. Det finnes ikke lett tilgjengelige opplysninger om slik import. Vegmerkemaling Glassperler tilsettes vegmerkemaling for å gi reflekterende effekt. Glassperlene produseres i hovedsak av resirkulert glass og importeres til Norge fra europeiske og kinesiske produsenter. I Kina benyttes fortsatt arsen i glassproduksjon. Det er dokumentert gjennom analyser at glassperler produsert i Kina kan inneholde høye konsentrasjoner av arsen /39/. Konsentrasjonen av arsentrioksid i de analyserte, kinesiske glassperlene varierte fra 2,8 til 3880 mg per kg tørrstoff. Tilsvarende analyser av glassperler produsert i Europa viste 40
resultater fra 1,3 til 15 mg/kg tørrstoff. Den norske importøren av kinesiske glassperler utfører regelmessig analyser og opplyser at deres produkt inneholder maksimalt 1000 mg/kg. I Norge brukes det årlig ca. 3.600 glassperler til vegmerkemaling. Anslagsvis 25 % av dette er import fra Kina. Antas et gjennomsnittlig arsentrioksidinnhold på 5 mg/kg i europeiske perler og 1000 mg/kg i kinesiske, utgjør dette ca. 0,9 arsen. Anslaget er usikkert, og vurdert uendret fra 2005 til 2006. Andel i forbrukerprodukter antas å være 0. Bekjempningsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret. Det er ikke registrert omsetning oxybisphenoarsen i 2006. Omsetning er ikke registrert siden 2002. Mineralgjødsel Mengden er basert på opplysninger fra produsent om omsetningsmengde og arseninnhold. Arseninnholdet i mineralgjødsel er mindre enn 0,0001 %. Annet Mengden er basert på opplysninger fra produktregisteret om diverse produkter, og er ny fra 2006. 4.2.2 Tilførsel til miljøet Tabell 41 Tilførsler av arsen fra produkter omsatt i 2006 Produktgruppe Omsetning, As Utslipp til jord, As Avfall, As Treimpregneringsmidler 2,6 0,13 0,12 Treimpreg. stående masse CCA impreg. /2198/ */ 22,4 24,1 Messing 22 0 0 Blyakkumulatorer 13 0 12,78 Ammunisjon 2,6 2,4 0,2 Glassvarer 0 Vegmerkemaling 1 i.k i.k Bekjempningsmidler 0 Mineralgjødsel 0,73 0,73 0 Annet 2,25 i.k. i.k. */ i stående masse CCA-impregnert trevirke ei omsatt mengde Treimpregnering Tabell 41 viser tilførsler av arsen fra de produktene som ble omsatt i 2006, samt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /6/. Figur 5, Figur 6 og Figur 7 viser forventet utvikling av arsenmengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av arsen fra impregnert trevirke, forutsatt at årlig omsetning fra 2007 og framover vil tilsvare omsetningen i 2006. 41
Arsen i stående masse 2500,0 2000,0 1500,0 As () 1000,0 500,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 5: Arsen i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til 2042. Fra 2003 har omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke gått ned, mens mengden som tas ut av bruk har økt. Dersom det forutsettes at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2007 og framover vil tilsvare omsetningen i 2006, vil stående masse være ca. 96 i år 2042. Tilførsel til jord per år 35,0 30,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet 25,0 As () 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 6: Beregnede totale tilførsler til jord av arsen fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2006. Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av CCA-impregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. Dersom det antas at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2007 og framover vil tilsvare omsetningen i 2006, vil tilførslene av arsen til jord ligge på ca. 1 fra år 2033. 42
Til avfall per år 100,0 90,0 80,0 70,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år 60,0 As () 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 7: Beregnede totale mengder arsen i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Avfallsmengde fra norsk produksjon (gul linje)og kapp (brun linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av CCA-impregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil først øke, og deretter avta. Dersom det antas at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2007 og framover vil tilsvare omsetningen i 2006, vil arsen i avfall fra impregnert trevirke øke fram mot år 2037, og deretter avta raskt. Messing Produkter av messing gir ikke arsenutslipp av betydning i bruksperioden. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2006, legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Blyakkumulatorer Blyakkumulatorer gir ikke arsenutslipp av betydning i bruksperioden. Det kan antas at nyinnkjøp i 2006 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter som er levert som avfall, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Innsamlingsgraden for blyakkumulatorer i 2006 var på 96,4 % /40/. Ammunisjon Blyhagl ble brukt på skytebaner og til jakt i terrenget. Fra 1. januar 2005 ble all bruk av blyhagl forbudt. Det er imidlertid registrert en viss omsetning i 2006, og det antas at noe blyhagl som er omsatt tidligere også ble brukt til jakt i 2006. Det har lenge vært forbud mot blyammunisjon ved jakt på ender, gjess og vadere (våtmarksområder). Det antas derfor at alt arsen i blyhagl ender som utslipp til jord, enten på skytebaner eller spredt i naturen (F J =1). Det samme gjelder for annen type ammunisjon (F j =1). Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å redusere spredning av tungmetaller fra skytefelt, men det foreligger ikke grunnlag for å vurdere hvor mye utslippene reduseres eller hvor mye som samles inn gjennom disse tiltakene. 43
For ammunisjon benyttet til skyting i skytterlag er det antatt at ved all utendørs skyting tilføres hele mengden til jord. For innendørs skyting er det antatt at hele mengden samles opp og leveres som farlig avfall eller til gjenvinning /41/. Glassvarer Det er ikke registrert omsetning i 2006. Utslipp fra stående masse (tidligere års omsetning) er ikke vurdert. Vegmerkemaling Undersøkelser som er gjennomført i Sverige viser at arsen i glassperler har utlekkingspotensiale, spesielt når de utsettes for slitasje /42/. Arsen kan spres i partikkelform via overflatevann og deponeres i jord. Spredning kan også skje til luft via svevestøv. Det er ikke grunnlag for å anslå utslippsmengder til jord og luft. Bekjempningsmidler, mineralgjødsel Det antas at alt arsen i disse produktene ender som utslipp til jord (F J =1). 4.3 Bly 4.3.1 Opplysninger om omsetning Tabell 42 Omsetning av bly i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som Pb 1995 2005 2006 Blyakkumulatorer 7 355 12 362 12 780 Metalliske prod. - verkstedindustri 3 135 4 712 4 602 Metalliske prod. - byggevarer 1 155 1 832 1 788 Kabler 2 030 3 904 856 Fiskeredskap 610 232 190 Seilbåtkjøler totalt 640 2 355 2 255 Andre metalliske produkter 226 226 226 Ammunisjon - blyhagl 232 48 23 Ammunisjon - annen 100 91 141 Ammunisjon - DFS + Skytterforb 41 42 Glassvarer 147 100 131 Maling, lakk og lignende 115 8 14 Plast (stabilisatorer i PVC) 166 16 4,7 Glasurer 0,35 4,8 4,8 Lab.kjemikalier 0,05 0,05 0,05 Annet 7,5 24 22 Blåsesand 115 12 3 Fossile brensel 14 Ikke reg. Ikke reg. SUM 16 048 25 968 23 083 Batterier/akkumulatorer Mengde bly i importerte løse batterier er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, varegruppe 8507.1000 (beregnes 60 % Pb) og varegruppe 8507.2000 44
(beregnes 50 % Pb). Mengde bly i batterier i importerte kjøretøyer er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Bilimportørenes Landsforening. I 2002 ble det gjort en oppjustering av blyinnholdet i akkumulatorene. Nye opplysninger fra bransjen indikerte at blyinnholdet i batterier/akkumulatorer tidligere år var vurdert noe lavt. Omsetningsmengden økte med ca. 3 % siste år. Blyakkumulatorer brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen antas å være 50/50. Metalliske produkter til verkstedindustrien Mengde bly i importerte produkter er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, varegruppe 7801, som omfatter raffinert bly og legeringer med antimon, tinn eller kobber. Det er regnet med 95 99 % bly i produktene. Omsetningsmengdene i årene 2003-2005 varierte mye, og skyldes trolig store variasjoner i aktiviteten i bransjen. I 2006 var nedgangen beskjedne 2 %. Andelen i forbrukerprodukter antas å være svært liten. Metalliske produkter til bygningsindustri Blyprodukter brukes bl.a. til taktekking, rør, sprosser for blyinnfattede vinduer, samt til beskyttelse mot røntgenstråler (sykehus, tannlegekontorer m.v.). Mengde bly i importerte produkter er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, Varegruppe 7803.0000, 7804.1100, 7804.1900, 7804.2000, 7805.0000 og 7806.0000. Her inngår stenger, profiler, bånd, plater og folier, samt rør og rørdeler av bly. Det er regnet med 100 % bly i produktene. Omsetningsmengden sank med ca. 2 % fra 2005 til 2006. Andelen i forbrukerprodukter antas å være svært liten. Kabler Bly inngår i kabler både som blykappe og som stabilisator i PVC-plasten (se også senere under plast) som brukes til enkelte kabeltyper. Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra de største norske kabelprodusentene. Mengden varierer sterkt fra år til år, avhengig av hvilke prosjekter som pågår, bl.a. i oljeindustrien. Nedgangen i 2006 var på hele 78 %, men omsetningen var på nivå med tilsvarende nivå som i 2002 og 2003. Andelen i forbrukerprodukter antas å være svært liten. Fiskeredskap Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent og importør. Produktene omfatter pilker, sluker og søkker, samt blytråd og -tau til garn m.v. Omsetningsmengden sank med ca. 18 % siste år. Fiskeredskap brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen antas å være 50/50 Seilbåtkjøler Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel om import av seilbåter. Det er antatt at 50 % har blykjøl. For båter over 7,5 meter er det regnet med en kjølvekt på 5 (varegruppe 8903. 9102), og for båter under 7,5 meter en kjølvekt på 2,5 (varegruppe 8903.9101). Omsetningen av bly i seilbåtkjøler sank med 4 % fra 2005 til 2006, men økte med 26 % året før, noe som skyldes økt omsetning av båter. 45
Andelen i forbrukerprodukter antas å være nær 100 %. Andre metalliske produkter Denne gruppen omfatter loddetinn, karosseritinn og andre bilprodukter, avbalanseringslodd, flaskekapsler, røntgenbeskyttelse (unntatt bygningsmessige konstruksjoner), produkter til grafisk industri og gardinlodd. Det er antatt at blymengden ligger på samme nivå som tidligere år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten (ca. 10 %). Ammunisjon Blymengde i blyhagl er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel (varegruppe 9306.2101) og et blyinnhold på 60 %. For annen ammunisjon er det innhentet opplysninger fra Forsvaret og Det frivillige Skyttervesen (DFS). Opplysninger fra DFS ble inkludert fra 2004. Fra 2006 er mengde for pistolskyting fra Norges Skytterforbund også inkludert. Forbud mot omsetning og bruk av blyhagl trådte i kraft 1. januar 2005. Det er registrert en viss import av blyhagl også i 2006, men mengden er redusert med ytterligere 50 % i forhold til 2005. Omsetningsmengden av andre typer blyholdig ammunisjon har økt med ca. 12 %. Andel i forbrukerprodukter oppgis ikke på grunn av konfidensialitetshensyn. Glassvarer Blyoksid inngår som tilsetning i en del krystallglass. Omsetningsmengden er basert på data fra Produktregisteret og Statistikk for utenrikshandel. Årets omsetning viste en økning på 31 % fra 2005 til 2006, mens det i fjor var en nedgang på ca. 40 % i forhold til året før. Andel i forbrukerprodukter antas å være ca. 80 %. Maling m.v. Flere blyforbindelser brukes som pigment/korrosjonsbeskyttelse i maling (blyoksider, blykromater, blysulfater). Opplysninger om bruksmengde er innhentet fra Produktregisteret. Det er registrert en markant nedgang i bruken de siste årene. Omsetningen i 2006 er på nivå med omsetningen i 2004. Andelen i forbrukerprodukter antas å være svært liten. Plast Blyforbindelser brukes som stabilisator i PVC-plast, bl.a. i kabler. Aktuelle forbindelser er bl.a. blyoksid, blystearat og blykarbonat. Opplysninger om bruksmengde er innhentet fra Produktregisteret. Bly i PVC-plast i norskproduserte kabler, og i importerte ferdigprodukter av PVC behandles under avsnitt foran om kabler. Omsetningen gikk ned med ca. 71 % i 2006. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. 46
Glasurer Blyoksid brukes som pigment i glasurer. Opplysninger om bruksmengde er innhentet fra Produktregisteret. Blymengden i importerte ferdigprodukter er ikke inkludert. Omsetningsmengden var lik foregående år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Laboratoriekjemikalier Bruksmengden er antatt uendret siden 1995. Det er ikke registrert blyholdige laboratoriekjemikalier i Produktregisteret i 2006. Produktregisterets deklareringsregler (mengder under 100 kg er ikke deklareringspliktige) gjør at Produktregisterets oversikt kan være ufullstendig for små mengder. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 0. Andre produkter Opplysningene er innhentet fra Produktregisteret. Denne samleposten omfatter bl.a. lim, bindemidler, fellingskjemikalier, prosesshjelpemidler, trykkfarger, akseleratorer, understellsbehandlingsmidler, smøremidler. Mengdene som inngår i hvert enkelt produkt er små. Omsetningen sank med ca. 10 % siste år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 0. Blåsesand Blymengden er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent/leverandør, samt litteratur /43/. Reduksjonen i forhold til tidligere år skyldes delvis redusert verftsvirksomhet i Norge (ferdig sandblåste deler importeres i stadig økende grad), samt nye opplysninger fra forhandler i 2006 om blyinnhold i blåsesand. Sistnevnte forklarer den kraftige nedgangen på 80 % fra fjoråret. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 0. Fossile brensler For utslipp av bly til luft fra fossile brensler vises til data fra SSB. Det tilsettes ikke lenger bly i fossile brensler. 4.3.2 Tilførsel til miljøet Tabell 43 Tilførsler av bly fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Pb Utslipp til vann, Pb Utslipp til jord, Pb Avfall, Pb Blyakkumulatorer 12 780 12 320 Met. prod. - verksted ind. 4 602 i.k. Met. prod. - byggevarer 1 788 i.k. Kabler 856 i.k. Fiskeredskap 190 48 95 Seilbåtkjøler 2 255 i.k. Andre met. prod. 226 i.k. Ammunisjon - blyhagl 23 23 0 Ammunisjon - annen 141 141 0 47
Ammunisjon - DFS + skytterforb. 42 30 12 Glassvarer 131 i.k. Maling, lakk og lignende 14 1 i.k. Plast (stab. i PVC) 4,7 i.k. Glasurer 4,8 i.k. Lab.kjemikalier 0,05 0,025 0,03 Annet 22 2,2 Blåsesand 3 1 1,5 Fossile brensel ikke reg. Batterier/akkumulatorer Blyakkumulatorer gir ikke utslipp av betydning i brukstiden. Det kan antas at nyinnkjøp i 2006 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter som er levert som avfall og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Innsamlingsgraden har variert fra 96 % til 99 % i årene fra 2002 til 2005. I 2006 var den på 96,4 % /40/. Metalliske produkter til verkstedindustri og byggevirksomhet Produktene vil ikke gi utslipp av betydning i brukstiden. Noe avfall kan genereres i forbindelse med bruk (kapp, ubenyttet materiale), men avfallsstatistikken fra SSB gir ikke grunnlag for å identifisere disse mengdene. Produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2006 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. En vesentlig andel av dette avfallet samles inn for gjenvinning. Kabler Kabler vil ikke gi utslipp av betydning i brukstiden. Noe avfall kan genereres i forbindelse med utlegging (kapp, ubenyttet materiale), men avfallsstatistikken fra SSB gir ikke grunnlag for å identifisere mengder. Produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2006 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. En stor del av dette avfallet samles inn for gjenvinning. Utslipp i tilknytning til produksjon av kabler i Norge er ikke tatt med her. Disse mengdene rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering. Fiskeredskap Beregninger av tilførsler til miljøet er basert på modell benyttet i dansk materialstrømsanalyse fra 2002 /43/. Tilførsler til vann er satt til 25 % av omsatt mengde. Tilsvarende mengde (25 %) regnes til gjenvinning. Resten antas å gå til avfall. Utslipp i tilknytning til produksjon av fiskeredskap i Norge er ikke tatt med her. Disse mengdene rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering. Seilbåtkjøler Produktene vil ikke gi utslipp av betydning i brukstiden. Produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. En stor del av dette avfallet samles inn for gjenvinning. 48
Andre metalliske produkter Loddetinn og karosseritinn gir utslipp til luft ved bruk, men det er ikke grunnlag for å anslå mengde. De øvrige produktene gir ikke utslipp av betydning i brukstiden. Disse produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2006, er antatt å tilsvare samme mengde som tidligere år (226 ), legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Ammunisjon Blyhagl ble brukt på skytebaner og til jakt i terrenget. Fra januar 2005 ble all bruk av blyhagl forbudt. Det har lenge vært forbud mot blyammunisjon ved jakt på ender, gjess og vadere (våtmarksområder). Det er imidlertid registrert en viss omsetning i 2006, og dette er blyhagl til annen bruk en ammunisjon, til bruk utenfor Norge eller øving for deltagelse i internasjonale tevlinger. Det er for 2005 lagt til grunn at 50 % av blyhaglet blir et utslipp til jord. Det antas for 2005 at 50 % av omsatt bly i blyhagl ender som utslipp til jord, enten på skytebaner eller spredt i naturen (F J =0,5). For annen type ammunisjon brukt av forsvaret regnes all omsetning som utslipp (F j =1). Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å redusere spredning av tungmetaller fra skytefelt, men det foreligger ikke grunnlag for å vurdere hvor mye utslippene reduseres eller hvor mye samles inn gjennom disse tiltakene. For ammunisjon benyttet til skyting i skytterlag er det antatt at ved all utendørs skyting tilføres hele mengden til jord. For innendørs skyting er det antatt at hele mengden samles opp og leveres som farlig avfall eller til gjenvinning /41/. Glassvarer Mesteparten av blyet som brukes i produksjonen bindes i glassvarene. Det er ingen utslipp av betydning i brukstiden. Utslipp fra produksjon i Norge rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering og er ikke tatt med her. Krystallglass har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2006 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Maling m.v. Maling med blypigmenter brukes i hovedsak til store stålkonstruksjoner (korrosjonsbeskyttelse). Ved sprøytepåføring vil en del maling tapes fordi malingen ikke treffer konstruksjonen. Tapet varierer avhengig av hvilken sprøytemetode som brukes, men er som et gjennomsnitt anslått til 10 %. Resipient vil i hovedsak være jord (F J =0,1). Rester skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde blyholdig maling. Glasurer Mesteparten av blyet som brukes i produksjonen bindes i den herdede glasuren. Det er ingen utslipp av betydning i brukstiden. Keramiske produkter har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2006 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. 49
Plast Bly benyttes som stabilisator i PVC, hovedsaklig i kabler og rør. Det er ingen utslipp av betydning i brukstiden. Produktene har lang levetid, og vil først ende opp som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden legges derfor til den stående massen. Laboratoriekjemikalier Bruksområder for blyforbindelser i laboratorier er ikke kartlagt i detalj, og fordelingen av utslipp er derfor noe usikker. Laboratorieavfall som inneholder farlige stoffer skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde blyholdig avfall fra laboratorier. For utslippsvurderingene er det lagt til grunn at 50 % leveres som farlig avfall, mens 50 % tømmes i avløpet (F V = F A =0,5). Andre produkter Denne gruppen inneholder flere ulike produktgrupper, og det foreligger ingen sikker informasjon om utslippsmengder. Det antas at 10 % av omsetningen i 2006 endte som avfall i forbindelse med bruk. Resten av omsetningsmengden legges til den stående massen. Blåsesand En del brukt blåsesand leveres som avfall, mens noe tapes i forbindelse med utendørs sandblåsing. For fordeling av utslippsmengder er det lagt til grunn at 60 % samles opp (F A =0,6), mens 40 % tapes under arbeid (F J =0,4). Det er ikke kjent hvor mye bly som følger med fra overflaten som blir sandblåst. Fossile brensler For utslipp av bly til luft fra fossile brensler vises til informasjon fra SSB. Det tilsettes ikke lenger bly i fossile brensler. 4.4 Kadmium 4.4.1 Opplysninger om omsetning Tabell 44 Omsetning av kadmium i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som Cd 1995 2005 2006 Batterier/akkumulatorer 35 8,9 8,2 Kadmierte produkter 2 0 0 Plast (stabilisatorer) 0 0 0 Offeranoder 0,2 0,23 0,21 Loddemetall 0,4 0 0 Biler (kadmierte deler) 0,7 0,7 0,7 Mineralgjødsel, kalk 0,12 0,06 0,06 Fossile brensel 0,37 Ikke reg. Ikke reg. Annet 0 0 SUM 39 10 9,2 Batterier Omsetningsmengden er basert på informasjon om mengder innsamlede nikkelkadmiunbatterier innehentet fra Batteriretur /40/, samt opplysninger om importmengder av 50
løse batterier fra SSBs importstatistikk. Mengde batterier i importerte produkter er ikke inkludert. Omsetningen er synkende. Inntil 2004 er omsetningen beregnet ut fra opplysninger om mengde innsamlede brukte batterier. Fra 2005 er det i tillegg tatt hensyn til informasjon om mengde av importerte løse batterier. Det var en nedgang på 8 % fra 2005 til 2006. Denne type batterier brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Kadmierte produkter Kadmium brukes som korrosjonsbeskyttelse i utstyr med særlig høye krav til sikkerhet (ref. Produktforskriften). I 2006 er det ikke registrert omsetning av kadmium til dette bruksområdet. Importerte produkter med kadmiumbelegg er ikke kartlagt. Det er ikke mulig å skille ut slike produkter i Statistikk for utenrikshandel. Stabilisatorer i plast Det er forbudt å benytte kadmium som stabilisator for plast. Det er ikke registrert omsetning av kadmiumholdige stabilisatorer etter 1990. Eventuelt kadmiuminnhold i importerte ferdigprodukter er ikke undersøkt. Offeranoder Offeranoder av sink legeres med kadmium (ca. 0,05 %) for å oppnå stabilt potensial og jevn tæring. Anodene brukes hovedsakelig på skip og offshoreinstallasjoner. Omsatt mengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent. Omsetningen har vært relativt stabil de siste tre årene. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Loddemetall Opplysninger om omsatt mengde er undersøkt i Produktregisteret og hos en importør av loddemetall. Det er ikke registrert omsetning av loddemetall med kadmium i 2006. Kadmierte bildeler Omsatt mengde antas uendret fra tidligere år. Det er grunn til å tro at omsetningsmengder går mot 0. Opplysninger innehentet fra overflatebehandlingsbransjen tyder på at kadmiering ikke forekommer lenger, og at det ved rehabilitering av gamle kadmierte bildeler benyttes elforsinking som metode /44/. Mineralgjødsel Dataene er hentet fra Mattilsynet statistikk over tilførte mengder kadmium i mineralgjødsel og kalk. Det er ikke publisert nye tall for 2006, så mengden er antatt uendret fra tidligere år. Den registrerte mengden er tilført med mineralgjødsel. Tilførselen via kalk er ubetydelig Fossile brensler Det er ikke innhentet opplysninger om kadmiummengden i fossile brensler omsatt i 2006. Andre produkter Det er ikke registrert mengder i andre produkter i 2006. Opplysningene er hentet fra Produktregisteret. 51
4.4.2 Tilførsel til miljøet Tabell 45 Tilførsler av kadmium fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Cd Utslipp til vann, Cd Utslipp til jord, Cd Avfall, Cd Batterier/akkumulatorer 8,20 8,20 Kadmierte produkter 0 Plast (stabilisatorer) 0 Offeranoder 0,21 0,126 Loddemetall 0 Biler (kadmierte deler) 0,70 Mineralgjødsel, kalk 0,06 0,0036 Fossile brensel Ikke reg. Annet 0 0 Batterier Batterier gir ikke kadmiumutslipp av betydning i bruksperioden. Levetiden på denne typen batterier varierer fra under ett år til noen år, avhengig av bruken. Det kan antas at nyinnkjøp i 2006 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Det antas tilnærmet 100 % innsamlingsgrad /40/. Kadmierte produkter Det er ikke registrert omsetning i 2006. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Plast Det brukes ikke lenger kadmium i stabilisatorer for plast. Utslipp og avfall fra produkter som er omsatt i tidligere år er ikke vurdert, da det ikke finnes relevante statistikker over mengde kadmiumholdig plast i bruk eller innsamlede mengder plastavfall, jfr. /50/. Offeranoder Anodene brukes på skip og offshoreinstallasjoner. De vil tæres langsomt opp over flere år og gi utslipp til sjø (F V =1). Levetiden for anoder til faste offshoreinstallasjoner er 20-50 år, mens den for anoder til skip er vesentlig kortere (noen få år). Fra skip vil bare en mindre del av utslippene skje i norsk farvann. Det kan antas at omsetningen i 2006 i hovedsak erstatter oppbrukte anoder, og at utslippet derfor tilsvarer omsetningsmengden. Den stående massen er ikke kartlagt. Loddemetall Det er ikke registrert omsetning av kadmium i loddemetall i 2006. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Kadmierte bildeler Deler med kadmiert overflate gir ikke utslipp av betydning i bruksperioden. Noe slitasje vil kunne forekomme, men dette utgjør en liten del av totalmengden og vil fordeles over flere år. Biler har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2006 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. 52
Mineralgjødsel, kalk Hele omsetningsmengden tilføres jord i forbindelse med gjødsling (F J =1). Fossile brensler For utslipp av kadmium til luft fra fossile brensler 2006 vises til informasjon fra SSB. Andre produkter Det er ikke registrert omsetning i 2006. Utslipp fra produkter som er omsatt tidligere er ikke vurdert. 4.5 Kobber 4.5.1 Opplysninger om omsetning Tabell 46 Omsetning av kobber i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som Cu 1995 2005 2006 Kobber metall (inkl. togledninger) 16136 a) 16 607 15 486 Rør og rørdeler 2664 a) 1 688 1 864 Mynter og medaljer 640 119 405 Messing 1200 2 263 2 868 Treimpregneringsmidler 100 343 368 Notimpregneringsmidler 208 b) 670 812 Industriråstoffer 137 18 88 Bunnstoff 340 302 273 Maling og beis 53 13 43 Mineralgjødsel 20 79 78 Plantevernmidler 4,7 0,06 2,2 Bremseklosser 46 60 60 Ammunisjon - inngår i SUM fra 2006 (90-368) 83 SUM 21548 22168 22430 a)mengdene er for 1997, vi har ikke 1995 mengder b) Omsetning sannsynlig høyere Kobber metall Opplysningene er hentet fra Statistikk for utenrikshandel. Det er kun produkter av raffinert (ren) kobber som er tatt med, ikke legeringer av messing, bronse, nysølv og kupro-nikkel. Følgende varegrupper er inkludert: 7407.1010 og -.1090 (stenger og profiler), 7408.1100 og -.1900 (tråd), 7409.1100 og -.1900 (plater og bånd), 7410.1100 og -.2100 (folier). Produktene brukes bl.a. i elektriske ledninger, til taktekking, takrenner og husholdningsprodukter. Tråd til vikling av spoler (8544.1100) er ny i 2006. Produktene brukes bl.a. i elektriske ledninger, til taktekking, takrenner, togledninger og husholdningsprodukter. Omsetning i 2006 var ca. 7 % lavere enn året før, og innenfor variasjonene de siste 6-7 år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Rør og rørdeler Opplysningene er hentet fra Statistikk for utenrikshandel. Følgende varegrupper er inkludert: 7411.1001, 7411.1002, 7411.1009 (rør) og 7412.1000 (rørdeler, fittings m.v.). Kobberrør 53
brukes i hovedsak til vannrør i bygninger. Omsetning i 2006 var ca. 10 % høyere enn året før, og innenfor variasjonene de seneste 6-7 år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Mynter og medaljer Opplysningene er innhentet fra Den Kongelige Mynt. Kobberinnholdet i norske mynter varierer fra 7,5 til 97 %. Omsetningen har økt kraftig (240 %) siste år, men er kun 5 % høyere enn i 2003. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 100 %. Messing Mengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Statistikk for utenrikshandel. Følgende varegrupper er inkludert: 7403.2101, 7407.2110, 7407.2190, 7408.2101, 7409.2100, 7409.2900, og 7411.2101. Det er regnet med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 60 %. Det var en økning på 27 % i omsetningen fra 2005 til 2006. Andel i forbrukerprodukter antas å være liten. Det meste antas benyttet til industrielle formål. Treimpregneringsmidler Kobber inngår i saltimpregneringsmidler til trykk- og vakuumimpregnering. Opplysninger om omsetning av kobberholdige impregneringsmidler er innhentet fra Produktregisteret. Kobber har erstattet andre trykkimpregneringsmidler (CCA-midler) de siste årene. Dette gjenspeiles i økningen i omsetning fra 1995 til 2006. Kobberhydroksidkarbonat er den mest brukte kobberforbindelsen i treimpregneringsmidler. Forbindelsen er ikke klassifisert som helseeller miljøfarlig, men er likevel tatt med i kartleggingen. siden 2002. Omsetningen økte med 7 % fra 2005 til 2006. Impregnert treverk brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Notimpregneringsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder i hovedsak Cu 2 O. Omsetningen økte med ca. 21 % fra 2005 til 2006. Andel i forbrukerprodukter antas å være 0. Industriråstoffer Dette omfatter flotasjonsmidler, katalysatorer og prosesskjemikalier, i hovedsak kobbersulfatpentahydrat og kobberoksid (CuO). Opplysninger om mengder er innhentet fra Produktregisteret. Omsetningen er betydelig redusert i 2005 i forhold til tidligere. Det er ikke undersøkt nærmere hva reduksjonen skyldes. Det var en betydelig økning igjen i siste år. Andel i forbrukerprodukter antas å være 0. Bunnstoff Opplysninger om mengder er innhentet fra Produktregisteret. Det er i hovedsak Cu 2 O som brukes. Omsetningen sank drøye 9 % fra 2005 til 2006. Det har vist seg at bunnstoff registreres i Produktregisteret under flere ulike produktgruppekoder. Dette gjør det vanskelig 54
å fremskaffe riktige omsetningsmengder for denne kilden. Omsetningen fortsatte å synke i 2006 ca. 45 %. Bunnstoff brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Maling og beis Opplysninger om mengder er innhentet fra Produktregisteret, og omfatter kobber, kobberoksid, dikobberoksid, kobbernaftenat og kobbertiocyanat. Mer komplekse kobberpigmenter er ikke tatt med. Omsetningen steg mer enn 200 % siste år. Det er ikke undersøkt hva økningen skyldes. Kobberholdig maling og beis brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Mineralgjødsel Kobber finnes som følgestoff i alle mineralgjødseltyper. I enkelte typer til bruk i kobberfattige områder tilsettes også kobber som sporstoff. Omsatt mengde er beregnet på grunnlag av opplysninger innhentet fra produsent. Hovedtendensen de siste 20 år er en jevn nedgang (Mattilsynets statistikker, 2005), men fra 2004 til 2005 har det vært en betydelig omsetningsøkning. Det er ikke undersøkt hva denne økningen skyldes. Omsetning i 2006 er på samme nivå som 2005. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Plantevernmidler Mengde er hentet fra Mattilsynets omsetningsstatistikk for plantevernmidler 2002-2006. Historisk ses det at mengden kan svinge betraktelig fra år til år. Omsetningen i 2006 ligger betydelig over fjoråret, men på nivå med 2002. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Bremseklosser Omsetning av kobber i bremseklosser er beregnet på grunnlag av opplysninger fra SSB. Det antas et relativt konstant utslipp til luft fra bremseklosser på 8,5 pr. år, tilsvarende en omsatt mengde i bremsklosser på ca. 60 pr. år. Omsetning for 1995 er estimert ut fra SSBs statistikk om veistøv og dekkslitasje. Det antas at omsetningen for 2006 ligger på nivå med senere år. Bremseklosser brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Ammunisjon Kobber i ammunisjon har ikke vært rapportert før 2004. Forsvaret rapporterte i 2000 et forbruk tilsvarende 348 kobber /6/. Data fra Forsvaret for 2006 er ca. 65. Ifølge en rapport fra NIVA /45/ deponeres det årlig ca. 18 kobber fra ammunisjon i forbindelse med aktivitetene til det Frivillige Skyttervesen (DFS). Det antas at dette tilsvarer omsetningsmengden. Andel i forbrukerprodukter oppgis ikke på grunn av konfidensialitetshensyn. 55
4.5.2 Tilførsel til miljøet Tabell 47 Tilførsler av kobber fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Cu Utslipp til luft, Cu Utslipp til vann, Cu Utslipp til jord, Cu Avfall, Cu Kobber metall (inkl. togledninger) 15 486 1 1 i.k. Rør og rørdeler 1 864 25 i.k. Mynter og medaljer 405 i.k. Messing 2 868 i.k. Treimpregneringsmidler 368 18,4 34,1 Treimpreg. stående masse /2613/ */ 26,9 14 Notimpregneringsmidler 812 690 122 Industriråstoffer 88 0 Bunnstoff 273 221 24,5 27,3 Maling og beis 43 i.k. Mineralgjødsel 78 12 0 Plantevernmidler 2,2 2,2 0 Bremseklosser 60 0 34 18 Ammunisjon 83 83 0 */ i stående masse CCA- og Cu-impregnert trevirke: således ikke omsatt mengde Metalliske produkter av kobber og kobberlegeringer Produkter av kobber, messing og andre kobberlegeringer gir ikke utslipp av betydning i bruksfasen. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2006 er derfor lagt til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Tilførsler fra togledninger er rapportert fra 2004. Togledninger bidrar ifølge SSB med ca. 1 pr. år til luft og tilsvarende til jord. Fra 2005 er togledninger lagt under metallisk kobber. Et unntak er kobberrør som brukes til vannledningsnett i bygninger, som korroderer og gir utslipp til vann (se under). Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Kobberrør og rørdeler I vann med ph-verdi under 7 (surt vann) vil kobberledninger korrodere og avgi kobber til vannet. Norsk vann har ofte ph i området 5-7, men ved mange vannverk er det etter hvert installert ph-justeringsanlegg (alkalisering), noe som reduserer korrosjonen. Anslaget for utslippsmengde ble i 1997 derfor justert noe ned i forhold til tidligere. Det understrekes at anslaget er relativt usikkert. Utslippet er satt til 25 kobber årlig i perioden 1997 til 2006 selv om omsetningen varierer fra år til år, fordi utslippene i stor grad kommer fra den stående massen. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Treimpregnering Tabell 47 viser tilførsler av kobber fra de produktene som ble omsatt i 2006, samt utslipp fra stående masse CCA- og Cu-impregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /6/. 56
Figur 8, Figur 9 og Figur 10 viser forventet utvikling av kobbermengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av kobber fra impregnert trevirke. Figur 8: Kobber i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til 2042. Det er forutsatt at omsetningsmengden fra 2007 og fremover ligger på 2006-nivå. Økningen skyldes at kobbersalter har erstattet CCA-midler. Tilførsel til jord per år 140,0 120,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet 100,0 Cu () 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 9: Beregnede totale tilførsler til jord av kobber fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Det er forutsatt at omsetningsmengden fra 2007 og fremover ligger på 2006-nivå. 57
Til avfall per år 160,0 140,0 120,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år 100,0 Cu () 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 10: Beregnede totale mengder kobber i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Det er forutsatt at omsetningsmengden fra 2007 og fremover ligger på 2006-nivå. Notimpregneringsmidler Kobber i notimpregneringsmidler vil raskt lekke ut til vann. Det er tidligere antatt at omsatt mengde i hovedsak erstatter utvasket impregneringsmiddel, og at utslippsmengden derfor tilsvarer omsetningsmengden (F v =1). I 25 i Forurensningsforskriften stilles det nå krav til at det ikke skal være utslipp til vann fra vaske- og impregneringsprosessen. For anlegg som var i drift per januar 2003 gjelder kravet fra juli 2005. De nye bestemmelsene antas å ha hatt effekt fra 2005. Det er antatt at 85 % av omsetningsmengden lekker ut til vann i bruksfasen (F v =0,85), mens 15 % samles opp som avfall (F A =0,15). Industriråstoffer Utslipp fra norsk prosessindustri rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er derfor ikke tatt med her. Bunnstoff Tidligere er det beregnet at omsatt mengde tilsvarer utlekket mengde til sjø. TBT forbudet i bunnstoff gjelder nå for alle båter og fartøy, og det brukes i dag hovedsakelig kobberbaserte bunnstoff. Fartøy vedlikeholdes på verft og det antas at avskrapet kobberbasert bunnstoff samles opp som avfall. Andel avfall er satt til 10 % av omsatt mengde, og resterende 90 % fordeles 90/10 til henholdsvis vann og jord. Maling og beis Kobber brukes i hovedsak til trebeis, som påføres med kost eller rull. Utslippene av kobber under bruk vil derfor være små. Noe avfall vil genereres i form av rester, men statistikken over farlig avfall gir ikke grunnlag for å kvantifisere mengden. Det meste av kobberet vil tilføres treverket, og vil ha en levetid på flere år (stående masse). Det vil foregå en langsom utvasking over tid. 58
Beiset trevirke vil finnes i rivningsavfall fra bygg- og anleggsbransjen og husholdninger. Dette avfallet representerer en kobbermengde omsatt gjennom flere år. Mengden er vanskelig å anslå, og er ikke tatt med. Mineralgjødsel Gjødsel hvor kobber er tilsatt som sporstoff brukes i kobberfattige områder, og det kan antas at mesteparten vil bli tatt opp i avlingen /46/. Resten (ca. 15 %) er følgestoff som vil bli tilført jorda (F J =0,15). Plantevernmidler Hele bruksmengden tilføres jord (F J =1). Bremseklosser Beregningen er utført av SSB, og er basert på at utslipp til luft representerer 20 % av samlet utslipp, som igjen utgjør 70 % av omsatt mengde kobber i bremseklosser. Det resterende (av de 70 %) regnes tilført jord. Ammunisjon Hele bruksmengden tilføres i første omgang til jord, men det er etter hvert etablert innsamlingsrutiner ved mange skytefelt. Tilførselen er derfor mindre enn omsetningsmengden. Behov for informasjon om effekt av tiltak før revidering av utslippsmengder. 4.6 Krom Fra 2004 er tre- og seksverdig krom rapportert hver for seg. Dette kapittelet omhandler først omsetning og tilførsler for krom(iii) og deretter for krom(iv). 4.6.1 Krom(III) 4.6.1.1 Opplysninger om omsetning Tabell 48 Omsetning av krom(iii) i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som Cr (III) 1995 2005 2006 Kromlegert stål 5 800 8 485 13 352 Støpte stålprodukter 2 700 837 Skinngarvingskjemikalier 34 6 1,4 Maling, lakk mv. 150 28 28 Pigmentpasta 101 115 Ildfast stein 60 60 60 Farget glassemballasje 7,5 5 3 Emaljer og lignende 49 59 Sement 20 20 20 Blåsesand 14 45 3 Annet 101 99 SUM 6 086 11 600 14 577 59
Kromlegert stål Mengde krom i importerte produkter er beregnet med grunnlag i Statistikk for utenrikshandelen, varegruppe 7218, 7219, 7220, 7221, 7222 og 7223 (blokker, plater, stenger og tråd av rustfritt stål). For 2005 er også rustfrie produkter under varegruppene 7304, -06, - 07 og -14 (profiler og rør) samt rustfrie husholdningsprodukter tatt med. Det er regnet med et krominnhold på 18 %. På grunn av at flere varegrupper er tatt med er omsetningen for 2005 betydelig høyere enn tidligere år. I 2006 økte den ytterligere 36 %. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Støpte stålprodukter Dette omfatter krom/nikkel-legeringer benyttet til støpte stålprodukter og smigods. Mengde krom er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsenter. Variasjonene i omsetning har vært store siden registreringen startet i 1997, og antas å ha sammenheng med variasjoner i etterspørsel, bl.a. fra bygging av oljeinstallasjoner offshore. De kraftige reduksjonen siste år, skyldes feil i beregningsgrunnlaget tidligere år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Skinngarvingskjemikalier Treverdige kromforbindelser brukes til garving av skinn og lær. Opplysninger om mengde er hentet fra leverandør. Importerte produkter er ikke inkludert. Kvalitetsskinn inneholder 4-5 vekt-% krom. Omsetningen er halvert siste år. Omsetningen i Norge er kraftig redusert siste år. Det er ikke kjent hva dette skyldes. Andelen i forbrukerprodukter antas å være stor. Maling, lakk m.v. Kromforbindelser brukes som pigment/korrosjonsinhibitor i maling, hovedsaklig dikromtrioksid. Bruksområde for produktene er i hovedsak utvendige stålkonstruksjoner med behov for korrosjonsbeskyttelse. Opplysningene om mengder er hentet fra Produktregisteret. Omsetningsmengde for 2003 og senere er ikke direkte sammenlignbar med mengder for tidligere år, blant annet på grunn av oppdelt rapportering for krom(iii) og krom(vi), se krom(vi). Produktgruppekodene for maling og lakk er lagt om i Produktregisteret, og dette har ført til en riktigere koding enn tidligere. Produkter som tidligere har vært registrert som pigmenter eller maling/lakkprodukter er nå registrert under andre produktgrupper. Omsetningen de tre siste år har vært helt jevn. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Pigmentpasta Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder dikromtrioksid (treverdig krom). Produktgruppen var med første gang i 2003. Disse produktene har trolig vært inkludert under andre produktgrupper, bl.a. maling og lakk. Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder, men en stor del brukes trolig i trykkfarger. Det er en svak økning i omsetning fra 2005 til 2006. Andelen i forbrukerprodukter er ukjent, men antas å være av betydning. 60
Ildfast stein Kromholdig ildfast stein brukes som foring i smelteovner til produksjon av stål og sement. Foringene skiftes 1-4 ganger pr. år. Steinen inneholder ca. 30 % krom(iii)oksid. Mengden antas uforandret fra 1992 /47/. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Farget glassemballasje Krom brukes i produksjon av farget glass. Kromforbindelsen tilsettes i glassmassen og gir grønn farge på glasset. Det viktigste bruksområdet er glassemballasje (flasker for øl, vin og mineralvann). Det er antatt at mengden farget glassemballasje er noe redusert fra 1999 i forhold til årene før på grunn av endringer i norsk avgiftspolitikk for emballasje. Anslagene er usikre. Andelen i forbrukerprodukter antas å være stor. Emaljer og lignende Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder dikromtrioksid (treverdig krom). Produktgruppen var med første gang i 2003. Disse produktene har tidligere trolig vært inkludert under andre produktgrupper. Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder. Innhold i importerte ferdigvarer er ukjent. Andel i forbrukerprodukter er ukjent. Sement Krom inngår som følgestoff i sement fordi det inngår som en forurensning i råmaterialet (kalkstein). Krominnholdet i norsk sement er 15-25 ppm. For å redusere allergirisiko ved håndtering av sementen tilsettes jern(ii)sulfat, som reduserer krom(vi) til krom(iii). Mengden antas uendret for 2006. Blåsesand Krom finnes som følgestoff i blåsesand. Mengde krom er beregnet på grunnlag av opplysninger fra forhandlere. I 2006 er det på nytt tatt kontakt med forhandler, og ny informasjon tilsier et totalforbruk på om lag 25.000 i året, med et krom(iii)-innhold på 0,011 %. Dette er årsaken til reduksjonen i omsetningen siste år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 0. Andre produkter Dette omfatter bl.a. bindemidler, plastkonstruksjonsmaterialer, gulvbelegg og andre konstruksjonsmaterialer. Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder i hovedsak dikromtrioksid (treverdig krom). Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder. 61
4.6.1.2 Tilførsler til miljøet Tabell 49 Tilførsler av krom(iii) fra produkter i 2006 Omsetning, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Avfall, Cr Produktgruppe Cr (III) Cr (III) Cr (III) (III) Kromlegert stål 13 352 i.k. Støpte stålprodukter 837 i.k. Skinngarvingskjemikalier 1,4 i.k. Maling, lakk mv. 28 2,8 i.k. Pigmentpasta 115 0 i.k. Ildfast stein 0 0 Farget glassemballasje 3 3 Emaljer og lignende 59 i.k. Sement 20 0 0 0 Blåsesand 3 1 1,65 Annet 99 0 Kromlegert stål, støpe- og smigods Utslipp i tilknytning til produksjon av kromlegert stål rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er derfor ikke tatt med her. Produkter av kromlegert stål gir ikke utslipp av betydning i bruksfasen. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2006 er derfor lagt til den stående mengden. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Skinngarvingskjemikalier Utslipp fra garverier (produksjon) rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er ikke tatt med her. Kromgarvede produkter vil gi noe utslipp i bruksfasen på grunn av slitasje under bruk, men mengden er vanskelig å anslå. Utslippet vil fordeles i produktets levetid, som vil variere fra under ett år til flere tiår, avhengig av produktgruppe og kvalitet. En stor del av produktene vil ende som avfall først flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningen for 2006 er derfor lagt til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Maling, lakk m.v. Maling med krompigmenter brukes i hovedsak til store stålkonstruksjoner (korrosjonsbeskyttelse). Ved sprøytepåføring vil en del maling tapes fordi malingen ikke treffer konstruksjonen. Tapet varierer avhengig av hvilken sprøytemetode som brukes, men er som et gjennomsnitt anslått til 10 %. Resipient vil i hovedsak være jord (F J =0,1). Rester skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde kromholdig maling. Pigmentpasta Det er ikke gjort noen detaljert kartlegging av bruksområder, og det er derfor vanskelig å vurdere utslippsmengder. Mindre utslipp til vann kan skje i forbindelse med bruk av trykkfarger (rengjøring av maskiner og utstyr). Hovedmengden vil ende som avfall, enten i forbindelse med trykkeprosessen eller når de trykte produktene kastes. Levetiden på trykte produkter kan være fra noen uker til flere år. 62
Ildfast stein Det skjer ikke utslipp av betydning i bruksperioden. Foringene erstattes med ny stein ved behov (1-4 ganger pr. år). Det kan derfor antas at omsetningen i 2005 i hovedsak har erstattet utskiftet stein, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Farget glass emballasje Krom i glassvarene bindes i glasset. Det er ikke utslipp av betydning i brukstiden. Glassemballasje har relativt kort levetid, og det kan antas at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). En stor andel går til gjenbruk eller materialgjenvinning. Det er ikke innhentet opplysninger om eventuelle utslipp ved materialgjenvinning. Emaljer og lignende Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder, og det er derfor vanskelig å vurdere utslippsmengder. Det antas at aktuelle produkter har lang levetid, og at utslipp i bruksperioden er små. Produktene vil etter hvert ende som avfall. Sement Mindre utslipp kan forekomme i forbindelse med bruk, men mengden er vanskelig å anslå. Betongprodukter har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet for sementen. Hele omsetningsmengden for 2006 er derfor lagt til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Blåsesand En del brukt blåsesand leveres som avfall, mens noe tapes i forbindelse med utendørs sandblåsing. For fordeling av utslippsmengder er det lagt til grunn at 60 % samles opp (F A =0,6), mens 40 % tapes under arbeid (F J =0,4). Det er ikke kjent hvor mye krom som følger med fra overflaten som blir sandblåst. 4.6.2 Krom(VI) 4.6.2.1 Opplysninger om omsetning Tabell 50 Omsetning av krom(vi) i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i, regnet som Cr (VI) 1995 2005 2006 Treimpregneringsmidler 175 7,3 7,3 Overflatebehandlingsmidler 50 3,6 3,3 Maling, lakk mv. 150 1,7 2,4 Pigmentpasta 0,01 0,02 Annet 0,0 0,01 SUM 375 12,6 13 Treimpregneringsmidler Krom inngår i saltimpregneringsmidler til trykk- og vakuumimpregnering, i hovedsak CCAmidler (krom-kobber-arsen). Opplysninger om omsetning av kromholdige impregneringsmidler er hentet fra Produktregisteret. Omsetningen av kromholdige impregneringsmidler har avtatt betydelig siden begrensninger i bruk av CCA-midler ble innført i desember 2002. Omsetningen siste år er uendret. 63
Importert, impregnert trevirke er ikke inkludert. I følge SSBs statistikk ble det importert ca. 62 000 m³ impregnert trevirke i 2006, slik som i 2005. Det er ikke undersøkt hvor stor del av dette som inneholder krom, men andelen antas å være liten på grunn av omsetningsreguleringen. Andel i forbrukerprodukter antas å være svært lav da CCA-impregnert trevirke nå kun er tiltatt brukt innen næringsvirksomhet. Overflatebehandlingsmidler Kromforbindelser, bl.a. krom(vi)oksid og natriumdikromat brukes i galvanoteknisk industri til overflatebelegging av metallprodukter. Ved hardforkromming legges et slitebelegg av krom på maskindeler, roterende akslinger m.v. Ved glanskrombelegging legges et kromsjikt over nikkelbelegg som beskyttelse og for å gi høyere glans. Opplysningene om mengder er hentet fra Produktregisteret. Importerte forkrommede produkter er ikke inkludert. Mengde omsatt gikk ned 8 % siste år. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 0. Maling, lakk m.v. En rekke ulike kromforbindelser brukes som pigment/korrosjonsinhibitor i maling, bl.a. blysulfokromat, blykromat, sinkkromat og kaliumsinkkromat. Bruksområde for produktene er i hovedsak utvendige stålkonstruksjoner med behov for korrosjonsbeskyttelse. Opplysningene om mengder er hentet fra Produktregisteret. Omsetningsmengde for 2003 og senere er ikke direkte sammenlignbar med mengder for tidligere år, blant annet på grunn av oppdelt rapportering for krom(iii) og krom(vi), se krom(iii). Produktgruppekodene for maling og lakk er lagt om i Produktregisteret, og dette har ført til en riktigere koding enn tidligere. Produkter som tidligere har vært registrert som pigmenter eller maling/lakkprodukter er registrert under andre produktgrupper fra og med 2003. Andelen i forbrukerprodukter antas å være liten. Annet Dette er en samlepost for oksidasjonsmidler, tetningsmidler og grohemmende midler. 4.6.2.2 Tilførsel til miljøet Tabell 51 Tilførsler av krom(vi) fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning, Cr (VI) Utslipp til vann, Cr (VI) Utslipp til jord, Cr (VI) Avfall, Cr (VI) Treimpregneringsmidler 7,3 0,4 0,7 Treimpreg. stående masse /2685/ */ 27 29 Overflatebehandlingsmidler 3,3 i.k i.k i.k. Maling, lakk mv. 2,4 0,24 i.k. Pigmentpasta 0,02 0,00 i.k. Annet 0,01 */ i stående masse CCA-impregnert trevirke 64
Treimpregnering Tabell 51 viser tilførsler av krom(vi) fra de produktene som ble omsatt i 2006, samt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /6/. Figur 11, Figur 12 og Figur 13 viser forventet utvikling av krommengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av krom fra impregnert trevirke, forutsatt at omsetningen av CCAimpregnert trevirke vil ligge på 2006-nivå fra 2007 og framover. Cr i stående masse 3500,0 3000,0 2500,0 Cr () 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 11: Krom i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til 2042. Fra 2003 har omsetningen av kromholdig impregnert trevirke gått ned, mens mengden som tas ut av bruk har økt. Dersom det forutsettes at omsetningen av kromholdig impregnert trevirke vil ligge på 2006-nivå fra 2007 og framover, vil stående masse være ca. 220 i år 2042. 65
Tilførsel til jord per år 40,0 35,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet 30,0 25,0 Cr () 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 12: Beregnede totale tilførsler til jord av krom fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av CCA-impregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. Dersom det antas at omsetningen av kromholdig impregnert trevirke vil ligge på 2006-nivå fra 2007 og framover, vil tilførslene av krom til jord være ca. 2,1 fra år 2032. Til avfall per år 140,0 120,0 100,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år Cr () 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 13: Beregnede totale mengder krom i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Avfallsmengde fra norsk produksjon (blå linje)og kapp (rose linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av CCA-impregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil først øke, og deretter avta. Dersom det antas at omsetningen av kromholdig impregnert trevirke vil ligge på 2006-nivå fra 2007 og framover, vil krom i avfall fra impregnert trevirke øke fram mot år 2035, og deretter avta raskt. 66
Overflatebehandlingsmidler Utslipp fra galvanotekniske anlegg (produksjon) rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er ikke tatt med her. Krombelagte produkter vil gi noe utslipp i bruksfasen på grunn av slitasje under bruk, men mengden er vanskelig å anslå. Produktene har lang levetid. Utslippet vil fordeles over flere år, og produktet vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2006 er derfor lagt til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Maling m.v. Maling med krompigmenter brukes i hovedsak til store stålkonstruksjoner (korrosjonsbeskyttelse). Ved sprøytepåføring vil en del maling tapes fordi malingen ikke treffer konstruksjonen. Tapet varierer avhengig av hvilken sprøytemetode som brukes, men er som et gjennomsnitt anslått til 10 %. Resipient vil i hovedsak være jord (F J =0,1). Rester skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde kromholdig maling. 4.7 Kvikksølv 4.7.1 Opplysninger om omsetning Tabell 52 Omsetning av kvikksølv i produkter i 1995, 2005 og 2006 Produktgruppe Mengde i kg, regnet som Hg 1995 2005 2006 Tannfyllingsmaterialer 840 96 80 Batterier 215 0 0 Lyskilder 130 170 173 Febertermometre 90 0 0 Lab.kjemikalier 40 37 37 Ulike målere 55 40 40 Nivåvippebrytere 5 0 0 Plantevernmidler 0 0 0 Legemidler 0 0 0 Mineralgjødsel, kalk 3 * 2 2 SUM 1375 345 332 *) 1997 mengde det estimeres at mengden i 1995 var som i 1997 Tannfyllingsmaterialer Oppgitt mengde er basert på opplysninger om omsetning fra de største leverandørene. Tannfyllingsmaterialet inneholder 40 50 % kvikksølv, resten er i hovedsak sølv. Typisk innhold er pr. 2003 48 49 % kvikksølv /48/. Bruken av kvikksølvamalgam er synkende. Dette skyldes både at det tas i bruk andre tannfyllingsmaterialer, og at teknikken er endret slik at det brukes mindre amalgam pr. fylling. Tannfyllinger har lang levetid, og vil først resultere i utslipp når fyllingene blir skiftet ut eller tannen trukket, eller ved dødsfall. Mengden kvikksølv i «levende» tenner vil derfor akkumuleres (stående masse). Det er anslått at stående masse i Norge er ca. 10 kvikksølv /49/. Omsetningsmengden ble redusert med 16 % siste år. 67
Batterier Fra januar 1995 har det vært forbud mot produksjon, import og omsetning av batterier med mer enn 0,001 vektprosent kvikksølv. Januar 2001 ble unntakene i forskriften opphevet. Mengden kvikksølv i importerte løse batterier antas ut fra dette å være 0. Det kan finnes kvikksølvholdige batterier i importerte ferdigprodukter, men dette er ikke undersøkt. Levetiden for kvikksølvbatterier varierer fra under ett år til 7-8 år, avhengig av batterigruppe og bruk. Det vil derfor fortsatt kunne finnes kvikksølvholdige batterier i bruk, selv om de fleste antas å være utfaset. Lyskilder Omsetningen er beregnet ut fra statistikk fra Elektroforeningen (EFO), opplysninger fra importører om omsetning og kvikksølvmengder i ulike typer lyskilder, samt data om kvikksølvmengder i lyskilder fra dansk materialstrømsanalyse /48/. EFO representerer de store leverandørene av lyskilder. I tillegg importeres lyskilder gjennom firmaer som ikke er medlem av EFO (parallellimport). Denne importen er anslått til ca. 25 % av totalomsetningen. Det har ikke vært mulig å få opplysninger om kvikksølvinnhold i de ulike lyskildene fra norske produsenter. Danske middelverdier for kvikksølvinnhold og norske omsetningsmengder er derfor benyttet i beregningene. Endring i omsetningsmengde siste år var liten. Kvikksølvholdige lyskilder brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Febertermometre Der er forbud mot produksjon, import og eksport av kvikksølvholdige termometre fra juli 1998. Forbud mot omsetningsforbud gjaldt fra oktober 1998. Unntak for enkelte typer termometre til yrkesmessig bruk gjaldt fram til januar 2001. Det antas ut fra dette at det ikke har vært omsetning av kvikksølvtermometre i 2006. Laboratoriekjemikalier Opplysningene er hentet fra Produktregisteret og fra de antatt største leverandørene av laboratoriekjemikalier. Mengder under 100 kg er ikke deklarasjonspliktige til Produktregisteret, og mengden som fremkommer i registeret kan derfor være for lav. Det er gjort anslag over mengder i forbindelse med kvantifisering av farlig avfall på avveie/50/. Mengden er antatt uendret de siste 3 årene. Andelen i forbrukerprodukter antas å være 0. Ulike målere Denne produktgruppen omfatter bl.a. lamper og elektroder i analyseinstrumenter, manometre, gyroskoper og gassflowmålere, og i elektriske og elektroniske instrumenter. SFTs rapport om farlig avfall på avveie /50/ konkluderte med at over 600 kg Hg i målere og brytere ble innsamlet i 2002, men at mengden var svært usikkert. En svensk studie /51/ antar at det ble omsatt 20 kg i måleinstrumenter og vippebrytere i Sverige i 2003. Opplysningene gir ikke grunnlag for å endre tidligere anslag, men ut fra sammenligning med svenske forhold kan tidligere anslag ha vært noe høye. Kvikksølvholdige målere brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. 68
Nivåvippebrytere Bruk av kvikksølv i nivåvippebrytere er opphørt. Fra november 2000 satte SFT krav til biloppsamlere om at de må fjerne brytere med kvikksølv fra alle biler som vrakes. Mengden antas uendret lik 0. Kvikksølvholdige vippebrytere brukes både til privat og yrkesmessig bruk. Fordelingen er ikke undersøkt. Plantevernmidler, legemidler Det brukes ikke lenger kvikksølvholdige plantevernmidler eller legemidler. Mineralgjødsel og kalk Mengden er fremkommet på bakgrunn av opplysninger fra produsent. 4.7.2 Tilførsel til miljøet Tabell 53 Tilførsler av kvikksølv fra produkter i 2006 Produktgruppe Omsetning kg Hg Utslipp til luft kg Hg Utslipp til vann kg Hg Utslipp til jord kg Hg Avfall, kg Hg Tannfyllingsmaterialer 80 53 15,8 127,8 680,4 Batterier 0 0 Lyskilder 173 36 10 7 119 Febertermometre 0 i.k. 0 0 240 Lab.kjemikalier 37 2 2 33 Ulike målere 40 14 26 Nivåvippebrytere 0 Plantevernmidler 0 Legemidler 0 Mineralgjødsel, kalk 2 2 Tannfyllingsmaterialer Tabell 54 viser hvordan mengder og utslipp av kvikksølv fra tannfyllingsmaterialer er beregnet. Ut fra opplysninger fra bransjen er andelen omsatt amalgam som tilføres tennene satt til 60 %. Det samme anslag er benyttet i dansk undersøkelse fra 2003 /48/. Mengde kvikksølv i uttrukne og utplomberte tenner og fra avdøde er antatt uendret fra 2004. Fra januar 1995 har det vært påbudt med amalgamutskiller med en avskillingsgrad på minst 95 % ved alle tannklinikker. I beregningene er det forutsatt at påbudet er etterkommet. Erfaringer etter innføring av påbudet viser imidlertid at avskillingsgraden trolig er lavere enn antatt (rask gjentetting og lav tømmefrekvens). Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for mer nøyaktige anslag. Tilførslene fra utplomberte og uttrukne tenner og fra avdøde (kremering, begravelse) ble justert noe i 2002 /48/. Variasjonen i antall døde pr. år er svært små (1-2 % i perioden 1961-2002) /52, 53/. Det er tidligere regnet med en mengde på ca. 5 g Hg/person i tenner på avdøde, denne er nå justert ned til 4 g Hg/person /48/. Denne mengden vil være synkende, siden bruken av amalgam etter hvert er redusert. I dag legges relativt få nye amalgamholdige fyllinger, disse er erstattet av plastkompositter. Det regnes også med en slitasje på fyllingene som tilsvarer ca. 9 mg pr. person og år /48/. Dette kan tilføres både vann, jord og avfall, 69
fordeling er ikke kjent. Uten begrensning av kvikksølvutslippene er det anslått mer enn en dobling av årlige kvikksølvutslipp frem mot år 2020, og deretter en gradvis nedtrapping /54/. Ifølge NORSAS /55/ ble det levert 12,4 amalgamavfall i 2006. Amalgam i tennene består av ca. 50 % kvikksølv /54, 48/. Det er imidlertid ikke kjent hvor stor mengde kvikksølv det innrapporterte avfallet inneholdt, da det kan inkludere for eksempel tannrester, vann etc. Det har i hovedsak vært fokus på utslipp av kvikksølv til luft fra kremering. Data fra SSB viser at om lag 32 % av døde kremeres på landsbasis /52,53/. 10-5 i forurensningsforskriften om begrensninger i utslipp til luft fra krematorier gjelder fra januar 2007 også for anlegg som eksisterte før 2003. Det antas at bortimot alt kvikksølvet fra amalgam i tennene ved kremering fortsatt endte som utslipp til luft i 2006. Tabell 54 Salg og tilførsler av kvikksølv i tannfyllingsmaterialer for 2006 Salg/annen tilførsel, kg Utslipp vann, kg Utslipp luft, kg Utslipp jord, kg I tennene, kg Avfall, kg Nyrørt 80 0,8-0,8 48 30,4 Utplombert Uttrekt Avdøde 580 100 165 15 - - - - 53 15 112 - - - 550 100 - SUM 15,8 53 127,8 48 680,4 Batterier Det er ikke registrert omsetning av kvikksølvholdige batterier i 2006, men kvikksølvholdige batterier kan finnes i importerte produkter. Mengden av dette er ikke kartlagt. Siden levetiden på denne typen batterier kan være noen år, må det antas at en del er kassert som avfall. Det er ikke kjent hvor stor kvikksølvmengde dette representerer. Innsamlet mengde kvikksølvholdige batterier (nr 7082 i Norsas avfallstatistikk) var i 2006 på ca. 4, mens det året før i 2005 var hele 65. Lyskilder Lyskilder gir ikke utslipp så lenge de er i bruk, men kan gi utslipp til luft dersom de knuses under håndtering. Ifølge The European Emission Inventory of Heavy Metals and Persistent Organic Pollutants er utslippet til luft fra slike hendelser 25 mg kvikksølv pr. innbygger pr. år. Anvendt på norske forhold gir dette et luftutslipp på ca. 100 kg kvikksølv pr. år. Dette synes urimelig høyt i forhold til den totale omsetningsmengden /49/. Lyskilder har begrenset levetid. Det antas at nyinnkjøp i 2006 i hovedsak har erstattet utskiftede enheter, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden, med fratrekk for det som tapes ved knusing. Det er etablert mottak for lysrør i de fleste norske kommuner Ifølge NORSAS /55/ var mengden innleverte lysrør ca. 355 i 2006. Mengde kvikksølv i dette avfallet er ikke kjent. For utslippsvurderingene er samme primærfordeling som tidligere benyttet /56/. Febertermometre Det er ikke registrert omsetning av kvikksølvtermometre i 2006. Termometre har lang levetid, og det må antas at en del fortsatt er i bruk. Det er imidlertid gjort anslag over avfallsmengder fra kvikksølvtermometre / / for flere år fremover, det vil si for perioden 1997 2018. Det er videre gjort anslag over hvor mye innlevert kvikksølv som kommer fra kvikksølvtermometre. Mengder for 2006 er anslått å være ca. 240 kg kvikksølv. 70
Laboratoriekjemikalier Bruksområder for kvikksølvforbindelser i laboratorier er ikke kartlagt i detalj, og fordelingen av utslipp er derfor noe usikker. Nye anslag for tilførsler er benyttet /6/. Det antas at 90 % samles opp og leveres som farlig avfall, og de resterende 10 % går til avløp. Dette fordeles igjen med henholdsvis 45 % til vann og 55 % til slam /6/. Ulike målere Målere gir ikke utslipp så lenge de er i bruk, men kan gi utslipp til luft og vann dersom de knuses under håndtering. Målere har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Det antas imidlertid at nyinnkjøp i 2006 i hovedsak har erstattet utskiftede enheter, og at tilførselsmengden tilsvarer omsetningsmengden. Utslippsmengdene er beregnet ut fra samme primærfordeling som tidligere /6/ Mineralgjødsel, kalk Hele bruksmengden tilføres jord (F J =1). 71
Vedlegg 1 Prioritetslisten slik den er i St. meld. 14 (2006-2007) A: Miljøgifter med om stans i utslipp i 2005 Klorparafiner (SCCP), kortkjedete C..-C13 St.meld. 58-1996 Nonyl-/oktylfenoler og deres etoksilater St.meld. 58-1996 Polyklorerte bifenyler (PCB) St.meld. 58-1996 Pentaklorfenol St.meld. 58-1996 Enkelte kationiske tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) St.meld. 58-1996 B: Miljøgifter med mål om vesentlig reduksjon i 2010 Arsen og arsenforbindelser St. meld.25 2002/2003 Bisfenol A St. meld. 14-2006 Bly St.meld. 58-1996 Bromerte flammehemmere St.meld. 58-1996 Dietylheksylftalat (DEHP) St.meld. 1,2-dikloretan (EDC) St.meld. 58-1996 Dioksiner og furaner St.meld. 58-1996 Dodecylfenol med isomerer St. meld. 14-2006 Heksaklorbenzen (HCB) St.meld. 58-1996 Kadmium St.meld. 58-1996 Klorerte alkylbenzener (KAB) St.meld. 58-1996 Klorparafiner, mellomkjedete (MCCP) C14-17 St.meld. Kobber St.meld. 58-1996 Krom St.meld. 58-1996 Kvikksølv St.meld. 58-1996 Muskxylener og muskketoner St.meld. 58-1996 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser St.meld. 58-1996 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser St. meld. 14-2006 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) St.meld. 58-1996 Siloxan D5 St.meld. 14-2006 Tetrakloreten (PER) St.meld. 58-1996 Tributyltinnforbindelser (TBT) og Trifenyltinnforbindelser (TFT) St.meld. 58-1996 Triklorbenzen (TCB) St.meld. 58-1996 Trikloreten (TRI) St.meld. 58-1996 Tri-tert-butylfenol (2,4,6 tri,tert,butylfenol) St.meld. 14-2006 72
Referanser 1 ) Oppdatert handlingsplan for reduksjon av utslipp av bromerte flammehmmere www.sft.no. 2 ) Bromerte flammehemmere i produkter oppdatering av omsetningstall, COWI AS, notat 14. desember 2005. 3 ) Mengder basert på informasjon fra Bromine Science and Environmetal Forum 4 ) Ref Global Evaluation & Management Options for Commercial Pentabromodiphenyl Ether 5 ) 2007 EFRA industry members survey (year 2006 figures for Europe EU-25), www.flameretardants.eu 6 ) Hazardous Substances in Products. Review of calculation methodology for selected substances and products. SFT: TA2065/2004 7 ) Materialstrømsanalyse av klorerte parafiner. SFT: TA-1689/1999 8 ) Kartlegging av mellomkjedete klorerte parafiner, TA-2195 9 ) Kortstatistik for ämnen och ämnesgruppen klorparaffiner. www.kemi.se 10 ) Risk Reduction Strategy and Analysis of Advantages and Drawback for MCCPs, Stage 4 Report, 8 Dec 2004,ENTEC UK 11 ) Miljørisiko ved perfluorerte alkylstoffer Litteraturstudie, NIVA v. T. Källqvist, TA-2267/2007 12 ) Bruken av perfluoralkylstoffer i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. SFT: TA-2031/2004 13 ) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment TemaNord 2004:552 14 ) Kartlegging av PFOS i brannskum, SFT, TA2139/2005 15 ) Utredning av behov for forbud/bruksbegrensing av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser- konsekvensutredning i forbindelse med høring 16 ) More environmentally friendlyalternatives to PFOS-compounds and PFOA, Miljøstyrelsen, Prosjektnr. 1013 i 2005 17 ) PFOA in Norway TA-2354/2007 18) Human and Veterinary Pharmaceuticals, Narcotics, and Personal care products in the Environment-rapport TA_2325/2007 19 ) SFT beregning..nonylfenol fra kunstgressbaner 20 ) Tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005, Rapport 06-038, Aquateam 21 ) Cadogan, David (2006). Plasticisers: An update, presentasjon holdt på Plasttekniske dager, Oslo, 8-9 nov. 2006. www.pvc-forum.no 22 ) Risk Assessment bis(2-ethylhexyl) phthalate DEHP, ECB. September 2001 23 ) Prioriterte miljøgifter Status 2001 og utslippsprognoser, TA 2008/2004, SFT 24 ) Diethylheksylftalat (DEHP) i produkter SFT: TA-2375/2008 25 ) Risk Assessment bis(2-ethylhexyl)phtalate DEHP, ECB, september 2001 26 ) Tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005, Rapport nr: 06-038, Aquateam, 2007 27 ) The Norwegian Emissions Inventory 2006. Statistics Norway, September 2006. ISBN 82-537-7961-8 28 ) Kommunal avløpssektor, Gebyrer 2006 Utslipp, rensing og slamdisponering 2005. SSB rapport 2007/12 29 ) OSPAR background document on musk xylene and other musks, OSPAR, 2004 30 ) Musk Xylene Summary RAR, ECB, 2005 og Musk Ketone Summary RAR, ECB, 2005 31 ) Peck, A.M.; Hornbuckle, K.C. Environmental sources, occurrence, and effects of synthetic musk fragrances. Journal of Environmental Monitoring, 2006, 8, 874-879 32 ) Kartlegging av muskxylener. SFT:TA-2068/2004 33 ) OSPAR Commission, 2006 Update: OSPAR background document on 2,4,6-tri-tert-butylphenol 34 ) http://apps.kemi.se/flodensok/floden/kemamne/dodecylfenol.htm 35 ) European Union Risk Assessment Report Bisphenol-A. 73
36 ) EPA fact sheet: Siloxane D5 in drycleaning Applications 37 ) Siloxanes in the Nordic Environment, TemaNord 2005:593 38 ) Produksjonsstatistikk 2006 for trykkimpregnert trevirke. Treteknisk institutt 2007 - Evans, Fred et. al. 39 ) Analysedata mottatt fra Euroadbead ved Stein Didrichson 40 ) Informasjon fra batterireturs hjemmeside (www.batteriretur.no) 41 ) Informasjon/statistikk mottatt fra Det frivillige skyttervesen, DFS 42 ) Miljöriskbedømning av glaspärlor för vägmarkeringar, IVL Svenska Miljöinstitutet, 2007-02-08 43 ) Dansk materialstrømsanalyse for bly 2002 44 ) Samtale mellom Gundersen i Galvano og Cowi i 2005 45 ) Overvåkning av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. NIVA: LNR 4944-2005, Rognerud, S et. al. 46 ) Materialstrømsanalyse av kobber. Vurdering av alternativer. SFT: TA-866/1992 47 ) Materialstrømsanalyse krom. Vurdering av alternativer. SFT: TA-838/1992 48 ) Massestrømsanalyse for kvikksølv 2001. Miljøstyrelsen Danmark, miljøprosjekt nr. 808/2003 49 ) Kartlegging av typer og mengder kvikksølvholdig avfall, og behandlingskapasitet i Norden. Rapportutkast til Nordisk ministerråd, juli 1997. Huse, Astri 50 ) Kvantifisering av enkelte typer farlig avfall på avveie. SFT TA-1981-2003 51 ) Kvikksilver-utredning om et generelt nationellt forbud rapport från ett regeringsuppdrag. Kemi 2/2004 52 ) Aktuell befolkningsstatistikk nr 8/2000: Døde og dødelighet 1961-1999, SSB 53 ) Andel kremerte, aktuelle befolkningsstatistikk, døde og dødelighet 2002, SSB 54 ) Konsekvensvurdering av forslag til regulering av utslipp fra krematorier. SFT 4.3.2002. 55 ) Deklarasjonssystem for farlig avfall. Fagrapport 2004 (20.6.2005) Norsas AS 56 ) Reporting on micropollutants in Norway Calculations/Estimations. Memo. Norwegian Pollution Contol Auuthority, Sigrid Louise Bjørnstad -1999. 74
TA-2494/2009 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no Utførende institusjon SFT Kontaktperson SFT Monika Lahti Avdeling i SFT Kjemikalieavdelingen ISBN-nummer TA-nummer TA 2494/2009 Oppdragstakers prosjektansvarlig Monika Lahti År 2008 Sidetall 70 SFTs kontraktnummer 3008051 og 3008052 Utgiver SFT Prosjektet er finansiert av SFT Forfatter(e) Monika Lahti - SFT, Astri Huse og Siri Aas-Aune COWI, Frank Dahl Deloitte AS Tittel - norsk og engelsk Miljøgifter i produkter - data for 2006 Environmentally hazardous substances in products - data for 2006 Sammendrag summary 4 emneord Miljøgifter Produkter Utslippsfaktorer Utslipp 4 subject words Environmentally hazardous substances Products Emmision factors Emission 75
Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no www.sft.no Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974 som et direktorat under miljøverndepartementet. SFT skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling. Vi arbeider for at forurensning, skadelige produkter og avfall ikke skal føre til helseskade, gå ut over trivselen eller skade naturens evne til produksjon og selvfornyelse. TA-2494/2009