La oss gjenvinne meir

ÅRSMELDING 2015 La oss gjenvinne meir

Vi eig ÅRIM Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS er eit samarbeid mellom Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Representantskapet i ÅRIM Eigarane styrer ÅRIM gjennom representantskapet. Kvart kommunestyre vel sine representantar, som møter to gonger i årleg i representantskapet. Det er i dette organet kommunane kan påvirke selskapet si retning og utvikling. I møta handsamer medlemmene: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet.

Vi eig ÅRIM Representantskap 2016 2019 Olav Sindre Roald Vebjørn Krogsæter Arne Sandnes Oddvar Myklebust Dag Olav Tennfjord Eva Hove nestleiar Frank Sve Odd Josten Drotningshaug Jim Arve Røssevoll Geir Inge Lien Karen Aanes Ann Kristin Bryne Tore Johan Øvstebø leiar Anita Sætremyr Jarle Steffenssen Børge Wiig Giske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sykkylven Sula Vestnes Ørskog Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund Representantskap 2015 Olav Sindre Roald Giske Bjørn Sandnes Haram Bjørn Inge Ruset Norddal Hans Endre Sæterøy Sandøy Charles Tøsse Stordal Terje Vadset Skodje Geir Ove Vegsund Sula Jan Ove Tryggestad nestleiar Stranda Petter Lyshol Sykkylven Geir Inge Lien Vestnes Torbjørn Fylling Ørskog Knut Fylling leiar Ålesund Monica Molvær Ålesund Haldor Sæther Ålesund Trond Herje Ålesund Anne Kristin Bryne Ålesund

Vi styrer ÅRIM Styremedlemmer i ÅRIM Reidar Andresen Linda Strand Kjerstad Jostein Sande Katrin Blomvik Bente Bruun Knut Flølo Ingmund Alvestad Jessica Gärtner Sveinung Valderhaug Sveinung Vemøy Eva Hove Torbjørn Emblem Inger Johanne Tafjord Styreleiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Vara Vara Vara Vara Vara Vara Bak frå venstre: Bente Bruun, Knut Flølo, Sveinung Valderhaug (vara for Ingmund Alvestad). Framme frå venstre: Linda Strand Kjerstad, Jostein Sande, Katrin Blomvik og Reidar Andresen. Styret ÅRIM har sju faste styremedlemer. Styresamansetjinga dekker sentrale kompetanseområde for selskapet; miljøfagleg kompetanse, næringslivserfaring, kunnskap om og erfaring frå offentleg forvalting, juridisk kompetanse, kunnskap om kvalitetssikring og internkontroll, lokalkunnskap og generell styrekompetanse.

Vi arbeider i ÅRIM ÅRIM har rund t tjue stillingar, fordelt på administrasjon og drift. Administrasjonen er lokalisert på Moa, lett tilgjengeleg for kundar som har spørsmål om renovasjon, slam og avfallshandtering. Dei tilsette som arbeider med drift, arbeider på Bingsa i Ålesund, og Nøsa i Haram. Der tek vi i mot kundar som leverer avfall til gjenvinning.

Tenestene våre Renovasjon ÅRIM hentar restavfall, papir og plast heime hos om lag 36 000 kundar i tolv kommunar i Ålesundregionen. Selskapet har kontrakt med RenoNorden, som hentar avfallet i alle kommunane. Restavfallet blir levert til forbrenning til Tafjord Kraftvarme. Papiret blir sendt vidare til gjenvinning i Tyskland og Nederland på gassdrivne fraktebåtar frå Ålesund. Plastemballasjen blir sendt til plastsorteringsanlegg i Noreg, Sverige og Tyskland. Slam ÅRIM tømmer om lag 10 000 slamtankar, rundt om i kommunane som eig selskapet. Slammet blir brukt til å lage kompost. I dag skjer dette i Vestnes, på Vigra, Harøya og i Ålesund. Tankane blir kontrollert ved tømming. Kundane som har feil ved anlegga får informasjon om dette. ÅRIM har kontrakt med Miljøservice, som tømmer alle tankane. Miljøstasjon ÅRIM har ansvar for ti miljøstasjonar i Ålesundregionen. Her kan innbyggjarar levere alle typar avfall til gjenvinning. Avfallet som blir levert inn blir trygt behandla, og materialgjenvunne i størst mogleg grad. ÅRIM har eigne tilsette på Bingsa og i Haram. I dei andre kommunane har selskapet avtalar med ulike aktørar som utfører oppgåvene. Mobil miljøstasjon I første halvår køyrer ÅRIM sin mobile miljøstasjon og samlar inn farleg avfall der folk bur. Bilen står lett tilgjengeleg plassert ved butikkar og andre

Tenestene våre Returpunkt ÅRIM har om lag 100 returpunkt for glas og metall plassert rundt omkring i dei tolv kommunane. Punkta blir plassert der folk ferdast, slik at det skal vere enkelt å levere glas og metallemballasje for folk på farten. Punkta står nær butikkar, skular, og andre sentrale møtepunkt. Informasjon Selskapet driv eit aktivt informasjonsarbeid for å ha eit positivt og truverdig omdøme. Det er nødvendig med eit breitt informasjonsarbeid for å gjere folk kjent med tenestetilbodet, og få mest mogleg avfall til gjenvinning. ÅRSMELDING 2015 Kundane våre ÅRIM har rundt 37 000 kundar vi hentar avfall hos og omlag 10 000 kundar vi tømmer slam hos. På miljøstasjonane har vi omlag 90 000 besøkande kvart år. Innbyggjarane bur i tolv kommunar; Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund

Dette samlar vi inn I 2015 kasta kvar person alt i alt 387,5 kg avfall Tala under avfallstypane viser kor mange kilo kvar person har kasta av den enkelte avfallstype. Tabellane viser totale avfallsmengder i alle ÅRIM kommunane. Dette henta vi heime hos deg: 186,2 kg restavfall til forbrenning 40,8 kg papir, papp, drikkekartong 4,8 kg plastemballasje TOTALT RESTAVFALL TIL FORBRENNING I TONN 2012 2013 2014 2015 24 964 23 863 23 194 21 969 TOTALT PAPIR, PAPP, DRIKKEKARTONG I TONN 2012 2013 2014 2015 4 935 4 626 4 631 4 657 TOTALT PLASTEMBALLASJE I TONN 2012 2013 2014 2015 603 477 463 488 Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Tafjord Kraftvarme Brukast til: Elektrisitet Fjernvarme Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Rekom Brukast til: Puslespel Kartong Emballasje Type gjenvinning: Energigjenvinning Materialgjenvinning Leverast til: Grønt Punkt Brukast til: Plastprodukt Dette leverte du til returpunkta og miljøstasjonen: 36,7 kg trevirke 30,2 kg brennbart avfall 25,6 kg hageavfall TOTALT TREVIRKE I TONN 2015 4 829 TOTALT BRENNBART AVFALL I TONN 2015 3 977 TOTALT HAGEAVFALL I TONN 2015 2 687 Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Forbrenningsanlegg Brukast til: Elektrisitet Fjernvarme Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Forbrenningsanlegg Energigjenvinningsanlegg Brukast til: Fjernvarme Elektrisitet Type gjenvinning: Kompost Leverast til: Eigenregi Brukast til: Toppdekke, deponi, o.l.

Dette samlar vi inn 12,2 kg metall 12,0 kg avfall til deponi 10,8 kg farleg avfall TOTALT METALL I TONN 2015 1 609 TOTALT AVFALL TIL DEPONI I TONN 2015 1 584 TOTALT FARLEG AVFALL I TONN 2015 1 167 Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Div. metallreturfirma Brukast til: Metall Type gjenvinning: Energigjenvinning Deponi Leverast til: Lokale deponi Eigenregi Brukast til: Energiproduksjon Deponi Type gjenvinning: Energigjenvinning Destruksjon Leverast til: Diverse firma Brukast til: Energiproduksjon 8,5 kg glasemballasje 7,2 kg ee avfall 4,9 kg tekstilar TOTALT GLASEMBALLASJE I TONN 2015 884 TOTALT EE AVFALL I TONN 2015 953 TOTALT TEKSTILAR I TONN 2015 500 Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Norsk Glassgjenvinning Brukast til: Isolasjon Emballasje Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: ERP Norway El retur Renas Brukast til: Energiproduksjon Diverse Metall Type gjenvinning: Materialgjenvinning Ombruk Leverast til: UFF Fretex Brukast til: Klede og tekstilartiklar

Dette samlar vi inn 2,8 kg papp 0,9 kg metallemballasje 0,6 kg plast TOTALT PAPP I TONN TOTALT METALLEMBALLASJE I TONN TOTALT PLAST I TONN 2015 369 2015 98 2015 83 Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Rekom Brukast til: Puslespel Emballasje Kartong Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Div. metallreturfirma Brukast til: Metall Emballasje Type gjenvinning: Materialgjenvinning Energigjenvinning Leverast til: Grønt Punkt Brukast til: Plastprodukt 0,4 kg materialgjenvinning og gjenbruk TOTALT MATERIALGJENVINNING OG GJENBRUK I TONN 2015 67 Type gjenvinning: Gjenbruk Materialgjenvinning Brukast til: Diverse Leverast til: Diverse firma

Dette samlar vi inn Avfall innlevert på miljøstasjonane i 2015 kilo per innbyggjar

Dette samlar vi inn Tømming av slam Rundt elleve tusen husstandar i Ålesundregionen har slamtankar, separate avløpsanlegg, tette tankar, minirenseanlegg eller er tilknytt kommunale slamavskiljarar.

Dette blir avfallet til Restavfallet går til varmegjenvinning Alt restavfall går til varmegjenvinning hos Tafjord Kraftvarme. Dei brukar energien til å blant anna varme opp boligar, sjukehuset, rådhuset og kontorlokale i Ålesund. Papp og papir blir til puslespel og pappesker. Papiret blir frakta på gassbåtar frå Ålesund til Nederland, og deretter til papirfabrikken Eska Graphic Board i Hoogezand, Groeningen. Dei produserer fleire kvalitetar av grå papp og papir, som for eksempel baksida av puslespel, baksida av kladdeblokker, og bokser og esker til oppbevaring. Plastemballasje blir til fleecepledd og ny e plastposar Plastsekkane vi samlar inn blir sendt på trailer og tog til plastfabrikkar i Sverige og Tyskland. Der blir plasten sortert i ulike plasttypar, og selt vidare til produsentar som brukar plasten i nye produkt. Døme på dette er fleecejakker, plastposar, plastdunkar, kjøkkenreiskapar og så vidare. Glas blir til isolasjon. Metall blir til nye syklar Glas og metallemballasje blir sendt til eit anlegg på Onsøy utanfor Fredrikstad. Resirkulert glas blir brukt som råstoff både til Glasopor skumglas, Glava isolasjon og det blir eksportert til glasverk i Europa der dei lagar nye glasprodukt. Innsamla stål og aluminium går til gjenvinning ved at det blir sendt til smelteverk i Noreg og i utlandet. Her går metallet inn i marknaden for metall, og blir blant anna brukt i syklar, aluminiumsfolie eller hermetikkboksar.

Renovasjonsgebyret Renovasjonsgebyret 2016 Renovasjonstenesta frå ÅRIM kostar kr. 2 2 73 for eit vanleg abonnement i 201 6. Oppå dette har kommunane sine kostnader. Prisvariasjonane deira blir blant anna påverka av fond og administrasjon. Åtte av kommunane har sjølve utgifter til forbrenning av restavfall. Renovasjonsgebyret inkluderer miljøstasjonkort med kvote; 600 kilo avfall til sortering, 1000 kilo farleg avfall, 500 kilo PCB vindauge og fri levering av EE avfall og hageavfall. * Det er ÅRIM som krevjer inn renovasjonsgebyr frå kundane i Sandøy og Skodje. **Kundar i Sula betaler eit tillegg for å få dunken henta ved husvegg. Alle prisar er eks mva.

ÅRSMELDING 2015 Renovasjonsgebyret Utvikling renovasjonsgebyr Kommunane sine samla renovasjonsgebyr til abonnenten

Miljøstasjonkort til alle ÅRIM sendte digitale miljøstasjonkort til 3 7 000 kundar i 2015. Med kortet har kundane ei kvote med avfall dei kan levere utan å betale på miljøstasjonen. Kvoten er basert på kva type abonnement kunden betaler for. Den mest vanlege kvoten er 600 kilo avfall til sortering, 1000 kilo farleg avfall, samt fri mengde ee avfall og hageavfall. Kunden registrerer leveringa på miljøstasjonen. Ved levering over kvote, betaler dei etter prisliste. ÅRIM har drive nyskapande utviklingsarbeid for å få eit hensiktsmessig system på plass. Ved årsskiftet hadde ni av ti miljøstasjonar systemet klart. Løysinga på stasjonane er brukarvenleg, og selskapet får registrert avfallet og innleveringane som planlagt. Systemet gir informasjon om kva og når folk leverer, noko som igjen gir muligheit til å planleggje og tilpasse ressursbruken best mulig.

Mobil miljøstasjon Mobil miljøstasjon Bygdene Norddal, Eidsdal og Geiranger har sidan juni 2015 fått avfallet henta av ÅRIM sin mobile miljøstasjon. Kundane bestiller henting på web, oppgir kva dei skal levere, så hentar ÅRIM avfallet til avtalte tider. Tilbodet er både til private og til næring, har blitt godt motteke og fungerer godt. ÅRSMELDING 2015 Skilt på miljøstasjonane Gode skilt hjelper folk å sortere riktig på miljøstasjonane. ÅRIM har arbeidd med utvikling av skiltplan, parallelt med at selskapet har laga ein sorteringsplan for stasjonane. Skilta er illustrert med avfallssymbol, kort rettleiande tekst og med engelsk oversetjing av avfallstypen. ÅRIM kom godt i gang med arbeidet i 2015, og vil fullføre skilting av stasjonane gjennom 2016.

Hytte og fritidsrenovasjon ÅRIM har snart innført hytterenovasjon i alle eigarkommunane. I 2015 innførte vi tilbodet også i Haram, Sula og Ørskog. Mange kundar er fornøgde med tilbodet, andre har uttrykt motstand rundt innføringa. Avfall frå hytte blir rekna som hushaldsavfall. Kommunane er difor pliktige til å tilby tilfredsstillande tilbod om renovasjon til alle hushald. Utgangspunktet er at eigedomen bidrar til å gi rom for kvile og muligheit for matstell. Dette er gitt av Miljødirektoratet og gjeld i heile landet. Sidan ordninga er forholdsvis nyinnført, arbeider ÅRIM for å tilpasse slik at tilbodet blir godt nok, men samtidig ikkje for kostbart. Eit hyttepunkt har konteinar for restavfall og papir. Ein del av dei har også for glas og metall. ÅRSMELDING 2015 Organisasjonsutvikling I 2015 fekk ÅRIM ansvar for dei tilsette på miljøstasjonane i Haram og Ålesund. Dei fleste på miljøstasjonane var tidlegare tilsett i Ålesund kommune. Utviklinga gjorde at ÅRIM gjekk frå å vere eit reint administrativt selskap, til å også ha ei driftsavdeling. Selskapet fekk dermed eit meir heilheitleg ansvar for avfall og avfallshandteringa i regionen.

Miljøfyrtårn Arbeidet med å bli miljøfyrtårn handlar om finne gode miljøtiltak og å redusere miljøpåverknaden selskapet har. ÅRIM har involvert dei tilsette med å implementere miljøstyring i organsiasjonen. Arbeidet har vore prega av god vilje og entusiasme. Tiltak selskapet har utført: Vernerunder og risikovurdering av alle avvik. ÅRIM er IA bedrift. Oppfølgjing av IA mål. Innføring av treningsdagbok. Dei tilsette blir belønna om dei har nok treningsøkter. Kontinuerleg arbeid med å innføre gode arbeidsmiljøtiltak. Førstehjelpskurs. Hjertestartar er tilgjengelig på miljøstasjon ane og kontoret på Moa. Bedrifta er med i bedriftshelsetjeneste. Kjøp av miljømerka produkt og bruk av miljøsertifiserte leverandørar. Kontor er oppvarma med fjernvarme. E faktura for kundane. Etablering av fleire stasjonar for kjeldesortering Bruk av hybridbil når vi kan Bruk av ein del Skype og telefonmøter eksternt. ÅRIM er eit kompetansesenter som har påverknadskraft på ei garane og dei som leverer avfallet. Vi informerer om hvordan avfallet skal behandlast, korleis det skal sorterast og leverast. ÅRIM bruker mykje papir. Når det er hensiktsmessig vel ÅRIM digital kommunikasjon framfor papir. Mål på kort og lang sikt: Første året er hovudmålsetjinga å innføre miljøstyring i bedrifta. Det blir lagt vekt på at dei tilsette får opplæring og blir involvert i miljøarbeidet. Selskapet har sett mål for sjukefråver, energibruk, avfallsreduksjon, samt bruk av miljømerka produkt og økologiske varer, og bruk av miljøsertifiserte leverandørar. Samarbeid med andre bedrifter ÅRIM og rundt tjue andre bedrifter gjennomførte tiltaka som skulle til for å bli miljøfyrtårn. Samarbeidet var eit initiativ frå «Grøn Fjord 2020».

Samarbeid med andre avfallsselskap Petter Bjørdal, dagleg leiar i VØR, Einar Heimdal, dagleg leiar i SSR, Per Oskar Slinning, teamleiar i Bingsa, Øystein Solevåg, dagleg leiar i ÅRIM og Irene Vik, direktør energigjenvinning i Tafjord Kraftvarme AS. Framtidige avfallsløysingar Klarer vi ikkje gjenvinne meir av avfallet, kan verda i løpet av få år gå tom for viktige råvarer. Dette alvoret har gjort at EU og nasjonale styresmakter skjerpar krava om at vi må kaste mindre, bruke ting om att fleire gonger og i større grad gjenvinne råvarer som hamnar i avfallsdunken. I fjor haust møttest Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS (VØR), Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS (SSR), Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS (ÅRIM), Tafjord Kraftvarme AS og Ålesund kommune (Bingsa) på Sæbø for å drøfte felles utfordringar og kva område det vil vere naturleg å samarbeide om i framtida. Kvar for seg er selskapa for små til å makte tunge løft i nye anlegg for avfallshandtering. Gjennom eit samarbeid vil ein i større grad også kunne dra vekslar på den kompetanse og erfaring som dei einskilde selskap har.

ÅRSMELDING 2015 Unge entreprenørar til EM ÅRIM samarbeider med ungdomsbedrifter Ved å arbeide med ungt entreprenørskap snakkar ÅRIM om miljø på ein måte som engasjerer ungdom. Elevane har hatt god iver og svært god arbeidsinnsats. Det har lønt seg. ÅRIM har hatt ulike samarbeid, og trekker fram Trashlock UB frå Spjelkavik vidaregåande skule, som utmerka seg i 2015. Elevbedrifta utvikla ein stropp som sikrar lokket på dunken mot vind. Ungdomsbedrifta vart først den beste elevbedrifta i Noreg. Deretter gjekk vegen til EM i Berlin. ÅRIM gratulerer med god innsats, og håper å sjå nokre av desse dyktige elevane arbeide med gjenvinning, miljø og det grøne skiftet i framtida. ÅRSMELDING 2015 TV aksjonen Redd regnskogen Elektriske artiklar dei nye gruvene Sjeldne metall kjem frå gruver i regnskogen, som er i stor fare. At regnskogane forsvinn angår også oss på Sunnmøre. Marknaden sin aukande etterspørsel etter elektronikk er ein av dei største grunnane til at regnskogen blir hogd ned. Etter ei tid blir produkta til avfall, da er det viktig at vi får henta ut dei verdifulle ressursane, slik at dei kan brukast på ny. I ÅRIM s er vi folk sine elektriske artiklar som dei nye gruvene. Difor er det så viktig at alle leverer gamle elektriske gjenstandar til oss, ikkje i restavfallsdunken. Avfallet er fullt av viktige ressursar. Dette var også motivasjonen for at dagleg leiar, Øystein Solevåg arbeidde for TV aksjonen i 2015. Når folk leverer sine gamle telefonar til ÅRIM, sørgar vi for at alt som kan gjenvinnast blir gjenvunne. Dette erstattar bruk av sjeldne metall frå regnskogen. TV aksjonen fekk pengar for det elektroniske avfallet folk lever te til ÅRIM sine miljøstasjonar i perioden 12. 17. oktober. For kvar kilo elektrisk som vart levert inn, fekk TV aksjon ei krone av ÅRIM og ei av ElRetur.

ÅRIM møter kundane ÅRIM legg stor vekt på å møte kundane der dei er, det vil seie i ulike kanalar. Facebook er ein av kanalane som inviterer til dialog, openheit og levande kommunikasjon. Her viser ÅRIM noko av publikumsaktiviteten selskapet har. Facebook gir også rom for dagsaktuelle meldingar, til dømes om renovasjon, ver og føreforhold. Her har også kundane ein stad der dei kan gi ris og ros. ÅRIM får begge deler. ÅRSMELDING 2015 ÅRIM samarbeider med NTNU Spleiselag gir ny kompetanse ÅRIM er eit av fleire avfallsselskap som støttar ei planlagt bachelorutdanning i Vann- og miljøteknikk ved NTNU i Ålesund. Regionen har behov for nyutdanna kvalifiserte ingeniørar innanfor fagområda vatn, avløp og avfall i framtida. ÅRIM er difor positive til å bidra i eit samarbeid, både økonomisk og med interessante prosjekt for studentar. Allereie sommaren 2016 planlegg ÅRIM eit sommarjobbprosjekt for eit par studentar, der oppgava handlar om renovasjonsteknisk planlegging i tettbygd strøk. I studieløpet vil "avfall og kretsløpsteknologi" vil vere inkludert, avfallsfaget høyrer altså naturleg med. NTNU har difor spurt ÅRIM og fleire liknande selskap om å bli med på eit spleiselag til ei 20% stilling som "professor 2".

ÅRIM ein del av den sirkulære økonomien Du produserer, åleine, nesten fire hundre kilo avfall i året. Av desse blir om lag hundre og tjue kilo til nye material. Dette talet vil ÅRIM auke. Det same vil EU. Her må større grep enn kjeldesortering til. Dagens lineære økonomi Til no har produkt blitt utvikla produsert brukt og kasta, og her har kjeda i stor grad stoppa. I ein slik lineær økonomi blir ressursar til avfall innan kort tid. Det blir produsert avfall i alle delar av verdikjeda. Ein lineær økonomi er lite berekraftig og treng ei ny tilnærming som held ressursane i omløp Sirkulær økonomi Den nye tilnærminga er sirkulær økonomi. Målet med sirkulærøkonomien er å utnytte verdien i ressursane, og halde dei i bruk så lenge som mogeleg. I ein sirkulær økonomi er materiala og produkta designa med ein tanke om å redusere den samla avfallsmengda. Det betyr større grad av gjenbruk, materialgjenvinning, reparasjon og at produkta blir brukt på nye måtar. Denne idèen må inn i alle delar av verdikjeda, både hos dei som utviklar, designar, forhandlar, bruker, kastar og tek i mot produktet når det er blitt avfall. I tillegg forventar vi oppblomstring av eit ekstra ledd; bedrifter som ser muligheitene for bruk av gjenvunne materiale inn i nye produkt. Dette er aktørar som vil vere med på å dytte materiala inn i sirkelen igjen.

ÅRIM ein del av den sirkulære økonomien Vi må tenke nytt i alle ledd Argumenta for å arbeide meir sirkulært er mange, og handlar om meir enn gjenvinning og å redusere utslepp. Mange av ressursane vi er avhengige av, kan vi gå tom for innan få år, noko sjeldne metall i mobiltelefonar er døme på. Tanken er også at sirkulær økonomi skal gi ny vekst og nye jobbmuligheiter. Betre utforming av produkt (øko design), reparasjon og gjenbruk kan gi grunnlag for mange nye arbeidsplassar. Å innrette produksjon og marknad mot eit nytt tankesett krev omstilling på tvers av alle område. ÅRIM ser gode muligheiter til å gjere betringar i vårt ledd og arbeider aktivt for å betre systema for system, mottak og behandling av avfall. Vi må avdekke kva avfallstypar som merkar seg ut med særleg godt potensiale både når det kjem til miljø og kostnadsnytte. Kjelde: ISWA Ressurser og muligheter (The international Solid Waste Association).

Europeisk avfallspolitikk EU sine mål fram til 2030 EU har drive eit omfattande arbeid med strategiar for meir berekraftig avfallshandtering over lang tid, og fokus på auka sortering og materialgjenvinning har vore ein raud tråd gjennom ei lang rekke planar og strategiar. I desember 2015 la EUkommisjonen fram den nye strategien for europeisk avfallspolitikk under tittelen: Omstilling til sirkulær økonomi: Eit program for Europa uten avfallsproduksjon. I dag har EU eit mål om at 50 % av kommunalt avfall skal gjenbrukast eller gjenvinnast innan 2020. Strategien har eit ambisiøs mål om å auke gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall til 60 % innan 2025, vidare til 65 % innan 2030. ÅRSMELDING 2015 La oss gjenvinne meir I 2015 blei om lag 31 % av avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen utsortert til materialgjenvinning eller gjenbruk. Ei samanlikning med nasjonale tal for 2014 viser at sorteringsgraden i ÅRIM er litt lågare enn snittet for Møre og Romsdal (36 %) og ein god del lågare enn snittet for Noreg (39,4 %). Avfallspolitikken blir i stor grad utvikla innanfor ei fellesuropeisk ramme. EU sitt rammedirektiv om avfall slår fast at avfallshierarkiet skal leggjast til grunn for avfallspolitikken. Avfallshierarkiet er grunnlaget for norsk avfallspolitikk og er også førende for dei løysingane ÅRIM sett i verk i regionen.

Strategi for tenestetilbodet ÅRIM arbeider no med ein strategi for tenestetilbodet fram til 2025. I dette arbeidet er det tre viktige omsyn selskapet vil vekte mot kvarandre: Omsyn vi må vurdere når vi lagar nye mål: etterleve krava EU set mot 2030. oppnå mest mulig miljø og kostnadseffektiv renovasjon. tydeleggjere samarbeid og ansvarsfordeling mellom ÅRIM og eigarkommunane rundt oppgåvene selskapet skal ha ansvar for i framtida. oppnå god kundetilfredsheit.

Gjenvinning i Ålesundregionen Avfall til materialgjenvinning og gjenbruk i vår region i dag I 2015 sorterte kvar innbyggjar i Ålesundregionen i snitt ut 120 kg avfall som gikk til materialgjenvinning og gjenbruk. Gitt same avfallsmengde, må 192 kg avfall gå til materialgjenvinning og gjenbruk i 2020, altså ein auke på 73 kg. For å nå måla EU har sett for 2025 og 2030 må enda meir avfall «flyttast» frå energigjenvinning og deponi. Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk Gjennom plukkanalysar og erfaringar frå andre selskap, er dette mengdene ÅRIM vurderer som re alistisk å sortere ut og materialgjenvinnne av kvar avfallstype:

Kan vi nå måla? Merkbare tiltak vil bli gjennomført For å oppnå dei felleseuropeiske måla om auka mengde avfall til materialgjenvinning og ombruk i 2020, ser ÅRIM det som nødvendig å gjennomføre merkbare tiltak som vil forbetre den gjenvinninga selskapet har i dag. Desse tre tiltaka vil gi effekt: betre kjeldesortering betre utsortering av miljøfarleg avfall betre sortering på miljøstasjonane Ut frå den kunnskapen ÅRIM har om dei tiltaka vi sett i verk, og ut frå dei røynslene som er gjort med innføringa av dette tilbodet andre stader, vil desse tre tiltaka til saman bidra til at ÅRIM når målet om at meir enn halvparten av hushaldsavfallet i regionen går til materialgjenvinning og gjenbruk. Tiltaka er forventa å påverke renovasjonsgebyret. Auka vil kome gradvis, i tråd med at eventuelle tiltak blir gjennomførte. Målsettingane til EU er minst like ambisiøse etter 2020 som no. ÅRIM må difor arbeide vidare med å identifisere nye tiltak som kan gi ytterlegare materialgjenvinning og gjenbruk. Det grønne skiftet I tillegg til å leggje til rette for at det blir enklare for innbyggjarane i Ålesundregionen å gjere meir miljøriktige val i kvardagen, må ÅRIM framover spele ei meir aktiv rolle i arbeidet med å fremje meir miljøriktige løysingar i regionen. ÅRIM har i dag ei omsetning på over 100 millionar kroner. Ein stor del av denne omsetninga er kjøp av varer og tenester frå underleverandørar. Gjennom ein aktiv innkjøpspolitikk skal ÅRIM gi konkurransefortrinn til dei næringsaktørane i regionen som er interesserte i å ta i bruk meir miljøeffektive løysingar.

Årsmelding SELSKAPET SITT FØREMÅL Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) er eigd av kommunane Giske, Haram, Skodje, Sula, Ørskog, Ålesund, Vestnes, Sandøy, Stordal, Norddal, Stranda og Sykkylven. Eigarane heftar for disposisjonane til selskapet i forhold til innbyggjartalet i kvar kommune. Selskapet sin administrasjon ligg på Moa i Ålesund kommune. ÅRIM utfører dei lovpålagde oppgåvene medlemskommunane har innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet gir tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessigønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet legg vekt på miljøvennleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet tek sjølv avgjerd om i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap eller private næringsdrivande. ÅRIM er eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane, og driv eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggjarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvennleg avfallsbehandling. AKTIVITETEN I 2015 Selskapet har ansvar for innsamling av restavfall, papir og plastemballasje frå alle hushaldskundar i regionen. Innsamlinga blir i hovudsak utført av RenoNorden AS. Selskapet har også ansvaret for innsamling av slam frå separate avløpsanlegg i regionen. Dette arbeidet blir utført av Miljøservice AS. ÅRIM har dessutan ansvaret for innsamling av glas og metallemballasje frå om lag 100 returpunkt i regionen. Innsamlinga av glas og metallemballasje blir utført av Stranda Gjenvinning & Transport AS. Frå 1. januar 2015 tok ÅRIM over ansvaret for dei ti bemanna miljøstasjonane i Ålesundregionen. To av stasjonane blir drive med eigne tilsette, på dei øvrige stasjonane har ÅRIM avtalar med eigarkommunar eller private verksemder om drifta. Nokre avtalar om drift og leige av miljøstasjonar var ikkje på plass ved årsskiftet, men har blitt inngått i løpet av året. Som ein del av overtakinga blei det innført felles retningslinjer for levering i alle eigarkommunane, dette opna også for at alle innbyggjarane i ÅRIM kunne levere avfall til alle miljøstasjonane. Alle hushaldsabonnentar har fått tilsendt eit miljøstasjonskort som gir rett til fri levering av ei avgrensa mengde avfall til sortering. For levering ut over denne kvota blir det kravd inn betaling. Som ein del av overtakinga har ÅRIM harmonisert tilbodet kundane har om sortering av ulike avfallstyper på miljøstasjonane. Det har også blitt utarbeidd skiltplanar og selskapet har starta profilering og skilting av miljøstasjonane. Dette arbeidet vil bli fullført i første halvår 2016. I samband med overtakinga har ÅRIM også fått på plass betre rutiner for registrering av avfallsmengder og besøk. Som følgje av at Miljødirektoratet presiserte regelverket om hushaldsrenovasjon og avfallsgebyr, har fleire av eigarkommunane vedteke innføring av hytte og fritidsrenovasjon. ÅRIM har i samarbeid med eigarkommunane identifisert aktuelle nye abonnentar, etablert eit innsamlingstilbod for desse og utarbeidd informasjon om tilbodet. ÅRIM har i 2015 hatt ansvaret for heile kundeforholdet for renovasjons og slamabonnentane i Sandøy kommune. Det er ÅRIM som sender ut faktura for renovasjon og slamtømming til kundane, og som er ansvarleg for innfordring. Som ein del av dette har selskapet også ansvaret for forvaltning av sjølvkostfonda innan hushaldsrenovasjon og slam i Sandøy. Frå 1. januar 2016 har ÅRIM tilsvarande ansvar også i Skodje kommune. ÅRIM utfører renovasjonstenester for mange av verksemdene til eigarkommunane, i tillegg til at selskapet utfører renovasjonstenester for enkelte andre verksemder som har renovasjonsavtale med eigarkommunane. Når ÅRIM utfører denne typen oppgåver for eigarkommunane, er det næringsverksemd som reknast som utført i eigenregi; prisen ÅRIM fakturerer reflekterer dei kostnadene selskapet har ved å utføre tenestene. ÅRIM leverte i 2015 eit todelt tilbod; henting av avfall frå verksemdene, samt drift av miljøstasjonar der verksemdene kan levere avfall. Frå 1. januar 2016 gir ÅRIM også tilbod om innsamling og behandling av slam frå verksemder med separate avløpsanlegg. Kundesenteret har jamn auke i saksbehandling, og kundehenvendelsar på telefon og e post. Det er også auka bruk av elektroniske sjølvbeteningsløysingar. Selskapet vurderer tilgjenge og responstid som tilfredsstillande, og har i 2015 i aukande grad klart å tilpasse kapasiteten til perioder med høgt trykk. FRAMTIDSUTSIKTER ÅRIM sitt mål er å drive så kostnadseffektivt som mogleg, samtidig som selskapet tek miljøomsyn. Det viktigaste for å få på plass dette er at oppgåver blir gjort ein gong på ein stad, å ha gode støttesystem, likt tenestetilbod og fokus på hovudtenestene. Kommunal og moderniseringsdepartementet sendte i 2014 ut forslag til endring i lov om interkommunale selskaper. I høyringsutkastet la departementet opp til at eigarane ikkje lenger skal garantere for all gjeld i interkommunale selskap som ein gjer i dag. Formålet med å gjere om interkommunale selskap om til selskap med avgrensa ansvar, var å gje selskapa like konkurransevilkår som private føretak når det gjeld låneopptak. Dette kan få store konsekvensar for ÅRIM og dei fleste andre selskapa i landet som er organiserte som interkommunale selskap. I april 2015 varsla departementet at det var nødvendig å gjere ei fornya vurdering av lovforslaget før det var mogeleg å fremje dette for Stortinget. Det er for tidlig å seie noko sikkert om utfallet av saka. ÅRIM vil følgje saka nøye.

Årsmelding I desember 2015 kom EU med nye og meir ambisiøse krav til materialgjenvinning og gjenbruk av avfall. Det vil vere nødvendig å gjere store endringar i ÅRIM sine avfallsløysingar i åra framover for å tilpasse seg til dei nye krava. Selskapet har i 2015 hatt dialog med Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS og Volda Ørsta Reinhaldsverk IKS for å utvikle felles avfallsløysingar. Dette arbeidet vil halde fram i 2016. RESULTAT OG UTVIKLING Inntekter Selskapet hadde totalt inntekter på 105 855 306 kroner i 2015 mot 85 364 118 kroner i 2014. Av inntektene kom 83 830 512 kroner frå tenester som blei levert til eigarkommunane i 2015. I tillegg var finanspostane positive med 1 101 992 kroner. Kostnader Driftskostnadane for året var 101 372 634 kroner, mot 84 555 996 kroner i 2014. Varekost (innsamling, gjenvinning, sluttbehandling og materiell) var på 71 415 780 kroner. Kostnadane til løn og honorar var 13 647 014 kroner, mot 8 429 328 kroner i 2014. Resultat Resultat er 4 658 934 kroner etter skatt, mot 849 010 kroner i 2014. Budsjettert resultat var på minus 5 234 527 kroner. Resultatendringa i forhold til budsjett skuldast i hovudsak høgare inntekter og at ein del budsjetterte aktivitetar ikkje blei gjennomført. Investeringar Selskapet investerte for totalt 2 931 554 kroner i 2015. Det vart i hovudsak investert i innsamlingsutstyr og maskiner til miljøstasjonane. Det er tatt opp eit lån for å finansiere investeringane. Investeringane blei finansierte med likvidar inntil lån vart utbetalt i 2015. Likviditet Likviditeten i selskapet var god i 2015. I 2016 er det budsjettert med underskot. Likviditeten i 2016 er likevel venta å vere tilfredstillande. Næringsverksemd og skatt ÅRIM skil mellom tenester som er sjølvkosttenester (tenester til handtering av hushaldsavfall og slam) og tenester som ikkje er sjølvkosttenester. Det skal ikkje vere noko kryssubsidiering mellom dei ulike tenestene. For ÅRIM er ikkje renovasjon til næringskundar ein del av sjølvkosttenestene. Resultatet for næringsverksemda er skattepliktig. Der inntekter og kostnadar ikkje kan førast direkte til ei av tenestene blir dei fordelte basert på nøklar. Nøklane er mellom anna basert på basert på kor mange og store dunkar selskapet har tømt, talet på kundar og administrasjonen sin tidsbruk. Resultatet for næringsverksemda var i 2015 før skatt 3 426 918 kroner. Etter skatt var resultatet 2 501 188 kroner. Analyse Resultatet for selskapet er betre enn budsjett. Dette skuldast fleire forhold. Inntektene er om lag 4,4 millionar kroner høgare enn budsjett. Dette skuldast i hovudsak 4,6 millionar kroner meir i næringsinntekter. Hushaldrenovasjon var 1,6 kroner over budsjett og slam 1,7 kroner lågare enn budsjett. Varekosten var 2,2 millionar kroner over budsjett. For næringsrenovasjon er det 1,8 millionar kroner over budsjett. Dette skuldast meir tømming. Slam er 1,7 millionar kroner under budsjett. Dette skuldast mindre tømming enn budsjett. For hushaldrenovasjon er varekost 2,1 millionar kroner over budsjett. Viktige grunnar til høgare varekost enn budsjett er at Årim ikkje tok over personalet på Bingsa før 1. april 2015. Det er om lag 1 million kroner i meirkost for varekost, det er tilsvarande reduksjon i løn der kostnaden var budsjettert. Frakt og leige av kontainarar er også ført under varekost. Dette er om lag 1,9 million kroner i meirkost for varekost, det er tilsvarande reduksjon i driftskostnader der kostnaden var budsjettert. Personalkostnadene og driftskostnadene er 7,5 millionar kroner under budsjett. Løn er 2,1 millioner kroner under budsjett, Det er eit meirforbruk på 0,7 millionar kroner på lokale. Grunnen er at alle avtaler for miljøstasjonane ikkje var klare før i slutten av 2015. Av avviket for posten «telefon, frakt og porto» på totalt 2,5 millionar kroner er 1,9 millionar kroner transport og leige av konteinarar som er ført under varekost. Avviket på «sal, reklame og representasjon» på totalt 2,3 millionar kroner skuldast i hovudsak at skiltinga av miljøstasjonane ikkje blei starta så tidleg som planlagt. Netto endring i kontantstrøm i løpet av året er 11,3 million kroner. Det er eit resultat på 4,3 million kroner frå operasjonelle aktivitetar, 3,0 million kroner er brukt på investeringar. Frå finansieringsaktivitetane er det ein effekt på 10,0 million kroner. Av dette er 6,4 million kroner eit lån.

Årsmelding FINANSIELL RISIKO Den finansielle risikoen som følgje av renteendringar er låg. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet har auka i løpet av året, i budsjett var det lagt opp til ein nedgang. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er tilfredstillande til å handtere dei oppgåvene selskapet utfører. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er likevel ikkje stor nok til å kunne handtere vesentlege negative sjølvkostfond. Sidan kostnadane til eigarkommunane vil vere baserte på sjølvkost, vil risikoen knytt til framtidige resultat i ÅRIM vere liten. Den usikkerheita i samband med overtakinga av miljøstasjonstilbodet er no redusert. Likviditeten i selskapet er god nok til å handtere dette. Kredittrisikoen er liten ettersom ÅRIM har mange kundar og kvar kunde er ein liten del av omsetninga. MARKNADSRISIKO ÅRIM sine kostnadar og inntekter er, i tillegg til utviklinga i konsumprisindeksen og transportindeksane til Statistisk Sentralbyrå, også avhengig av råvareprisen på avfall, valutakursar og råvareprisar. Dei kontraktane selskapet har inngått i 2015 har gitt nokre utslag som følgje av dette. ÅRIM ser det likevel ikkje som nødvendig å gjere ekstraordinære sikringar av desse. FORSKNINGS OG UTVIKLINGSAKTIVITETAR ÅRIM har i 2015, saman med andre avfallsselskap i Møre og Romsdal, innleia eit samarbeid med NTNU si avdeling i Ålesund. Målsettinga er å leggje til rette for meir avfallsfag i høgare utdanning, særleg innan ingeniørfaga, samt å tilsette i avfallsbransjen tilgang til etter og vidareutdanningstilbod med høg kvalitet. SAMFUNNSANSVAR ÅRIM har innarbeidd omsynet til menneskerettar, arbeidstakarrettar, miljø og arbeid mot korrupsjon i alle kontraktar selskapet inngår. Selskapet har ikkje oppdaga avvik frå desse krava i 2015, med to unntak: Miljøkvalitet AS, som driv miljøstasjonen på Jarnes i Sykkylven, har fått pålegg om å redusere mengder mellomlagra avfall på sitt anlegg. Bingsa Næring, ei avdeling i Ålesund kommune, fekk pålegg om stans i behandling av vindu som er farleg avfall. ÅRIM følgjer opp leverandørane til selskapet systematisk med sikte på å få lukka alle avvik. YTRE MILJØ Selskapet arbeider systematisk for å redusere miljøbelastinga på tre felt: 1. Ved å gi innbyggjarane i Ålesundregionen eit best mogleg tilbod, for dermed å auke mengdene avfall som går til gjenvinning. 2. Ved å stille strenge krav til leverandørane om å ta miljøomsyn ved gjennomføringar av aktivitetar for ÅRIM. 3. Ved å arbeide for å redusere miljøbelastninga av administrasjonen og drifta av selskapet sjølv. I drifta av selskapet i 2015 er det innsamlingsarbeidet samt gjenvinning av restavfall som har hatt størst negativ miljøverknad. ÅRIM handterte i 2015 over 2 000 tonn miljøfarleg avfall. Selskapet legg stor vekt på sikker oppsamling, transport og behandling av dette avfallet, og har i 2015 fått på plass digital journalføring av alt farleg avfall som blir motteke. Det farlege avfall blir vidaresend til godkjend sluttbehandling innan seks månader. ARBEIDSMILJØ OG VERNEARBEID ÅRIM er knytt til ei verne og helseteneste. Det er utarbeid ein handlingsplan for HMS arbeid i ÅRIM med vekt på å førebygge sjukdom og auke trivsel. I 2015 blei det med bistand frå verne og helsetenesta avdekka at støytilhøva på Bingsa miljøstasjon i Ålesund var uakseptable. Selskapet har sett i verk tiltak for å redusere støybelastninga for dei tilsette. Det er gjennomført ulike former for HMS opplæring i selskapet i 2015, og frå 2016 oppretter ÅRIM eige arbeidsmiljøutval. Ved framlegginga av årsrekneskapet blir arbeidsmiljøet vurdert som tilfredsstillande. Det er ikkje registrert skadar eller ulukker, verken personskadar eller materielle skadar.

Årsmelding PERSONAL Ved utgangen av 2015 var det 22 tilsette i selskapet, 16 menn og sju kvinner. Totalt hadde selskapet 21 årsverk i 2015, dette inkluderer midlertidig ansatte. Det vart tilsett 12 nye medarbeidarar i 2015. Av desse kom 10 frå Ålesund kommune i samband med overtakinga av Bingsa miljøstasjon. Sjukefråværet i 2015 var 460 arbeidsdagar, eit fråveret på 5,6 prosent. Langtidsfråveret (over 14 dagar) utgjer hovuddelen (4,7 %) av fråveret i ÅRIM. LIKESTILLING Styret har i 2015 hatt fire menn og tre kvinner. Leiargruppa i ÅRIM har fire menn og ei kvinne. Selskapet sin personalpolitikk er kjønnsnøytral. Det er ikkje planlagt eller sett i verk tiltak for å fremje likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Det har ikkje kome tilbakemeldingar på at nokon opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerande. REPRESENTANTSKAP OG STYRE Representantskapet er selskapet sitt øvste organ. Totalt er det seksten medlemmar frå dei tolv eigarkommunane. Representantskapet hadde 2 møte i 2015. Styret har ansvaret for organiseringa av selskapet si verksemd. Styret hadde 7 møte i 2015 og behandla totalt 65 saker. I tillegg hadde styret ei strategisamling som var kombinert med ei samling med styra i Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS og Volda Ørsta Reinhaldsverk IKS. FORTSATT DRIFT Etter styret si vurdering gir det framlagde resultatrekneskapet og balanse med notar eit rett bilete av verksemda sitt resultat for 2015, og den økonomiske stoda ved årsskiftet. Det har ikkje kome fram tilhøve eller hendingar etter avslutninga av rekneskapen som får innverknad på denne vurderinga. Styret stadfestar at føresetnadane for framleis drift av selskapet er til stades ved framlegging av årsrekneskapen. ÅRSRESULTAT OG DISPONERING Resultatet på 4 658 934 kroner fordelast på 1 290 904 kroner til utjamningsfond, 29 426 kroner til sjølvkostfond og 3 338 605 kroner på annan eigenkapital. Av det som er overført til utjamningsfond er 1 095 785 kroner knytt til renovasjon og 195 119 kroner knytt til slam. I tillegg er utjamningsfond for Skodje kommune overført til sjølvkostfond. Totalt er utjamningsfondet for renovasjon 11 628 616 kroner og for slam 2 360 286 kroner ved utgangen av året. Sjølvkostfond for Sandøy er 128 325 kroner for slam og 224 250 kroner for renovasjon ved utgangen av året. Sjølvkostfond for Skodje er 156 820 kroner for slam og 543 775 kroner for renovasjon ved utgangen av året. Utjamningsfond og sjølvkostfond er over /underskot for sjølvkosttenestene renovasjon og slam. Dette er abonnentane sine pengar og skal tilbakebetalast til abonnentane. Tilbakebetalinga skjer ved å justere prisen selskapet krev for dei ulike tenestene.

Resultat 2015 Resultatrekneskap 2015 Note 2015 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Driftsinntekter 105 855 306 85 364 118 Sum driftsinntekter 105 855 306 85 364 118 Driftskostnader Varekostnader 71 415 780 61 391 855 Lønningar, honorar, arbeidsgiveravgift 1 2 13 647 014 8 429 328 Avskrivningar 4 1 445 343 781 302 Andre kostnader 14 864 497 13 953 511 Sum driftskostnader 101 372 634 84 555 996 Driftsresultat 4 482 672 808 122 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter 1 241 139 1 248 819 Rentekostnader 139 147 147 900 Netto finanspostar 1 101 992 1 100 919 Ordinært resultat før skattekostnad 5 584 664 1 909 041 SKATTEKOSTNAD Betalbar skatt 929 500 1 071 427 Endring utsett skatt 3 770 11 396 Sum skattekostnad 3 9 925 730 1 060 031 ÅRSRESULTAT 4 658 934 849 010 OVERFØRINGAR OG DISPONERINGAR Overføringer annan eigenkapital 10 3 338 605 1 403 567 Overføringer bundne fond 10 1 320 330 554 557

Balanse 2015 Balanse pr. 31.12.2015 Note 2015 2014 EIGEDELAR Anleggsmidlar Utsett skattefordel 3,9 19 010 15 240 Driftsløsøre, inventar 4 7 667 381 6 181 170 Eigenkapitaltilskot KLP 10 907 6 430 Sum anleggsmidlar 7 697 298 6 202 840 Omløpsmidlar Fordringar Kundefordringar 6 4 209 992 1 633 255 Opptente ikkje fakturerte inntekter 2 099 000 5 760 464 Tilgode meirverdiavgift 4 683 115 3 198 019 Andre kortsiktige fordringar 2 374 4 460 Sum fordringer 10 994 481 10 596 198 Bankinnskot 7 38 666 233 27 387 679 SUM EIGEDELAR 57 358 012 44 186 717 EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten egenkapital 500 000 500 000 Annan eigenkapital 9 033 796 6 532 612 Utjamningsfond 14 768 097 13 398 593 Sjølvkostfond 1 111 395 323 149 Sum eigenkapital 10 25 413 288 20 754 354 Avsetning forpliktingar Pensjonsforpliktelse 444 335 370 702 Gjeld Lån Kommunalbanken 8 12 360 000 6 650 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 10 354 516 8 248 553 Betalbar skatt 9 929 500 1 071 427 Forskot frå kundar 773 517 0 Offentlige avgifter 1 039 402 643 295 Påløpne honorar og feriepenger 1 332 623 817 743 Påløpt rente 46 131 43 582 Annan kortsiktig gjeld 4 664 699 5 587 061 Sum kortsiktig gjeld 19 140 388 16 411 661 SUM EIGENKAPITAL OG GJELD 57 358 012 44 186 717

Kontantstraum Kontantstraum Per 31.12. Note 2015 2014 Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skattekostnad 5 584 660 1 909 041 Periodens betalte skatt 1 071 427 630 807 Ordinære avskrivningar 1 445 344 781 302 Endring kundefordringar 2 858 485 6 234 320 Endring leverandørgjeld 2 105 963 142 151 Forskjellar i pensjonsmidlar/ forpliktingar 73 633 370 702 Endring i andre tidsavgrensningspostar 1 021 201 173 181 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A 4 258 487 3 835 112 Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar 2 931 554 3 204 612 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringar 4 477 3 356 Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar B 2 936 031 3 207 968 Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Innbetalingar ved opptak av ny langsiktig gjeld 6 440 000 3 300 000 Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld 730 000 809 410 Utbetalingar ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 4 246 095 1 719 364 Netto endring i kassekreditt 0 0 Prinsippendring effekt på egenkapital 0 94 876 Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar C 9 956 095 4 115 078 Netto endring i kontantar og kontantekvivalentar A, B, C 11 278 551 2 928 002 Kontantar og kontantekvivalentar 01.01. 27 387 679 30 315 681 Kontantar og kontantekvivalentar 31.12. 38 666 233 27 387 679

Notar Notar ÅRSREKNESKAPEN 2015 Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med regnskapsloven og god reknekapsskikk, herunder norske rekneskapsstandardar. Årsrekneskapen er satt opp i samsvar med reglar for øvrige foretak. Inntekter Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester blir inntektsført i takt med at dei blir utført. Inntektsføring av lovpålagte tenester med årleg gebyr, der selskapet fakturer dette direkte til abonnentane, blir inntektsført i perioden det er fakturert. Offentlege tilskot Tilskot som kan henvisast til spesifike friftskostnader er behandla som kostnadsrefusjon. Klassifisering og vurdering av balansepostar Omløpsmiddel og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eit år. Omløpsmiddel blir vurdert til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld og langsiktige fordringar klassifiserast likevel ikkje som kortsiktig gjeld og omløpsmiddel. Innkjøpskost Innkjøpskost for eigedelar omfattar kjøpesummen for eigedelen, med frådrag for rabattar og liknande og med tillegg for kjøpsutgifter. Kostnader for tilpassing av eigedelen er også inkludert. Varige driftsmiddel Varige driftsmiddel blir balanseført og avskrive lineært over driftsmiddelet si forventa levetid. Anleggsmiddel blir nedskrive til verkeleg verdi ved verdifall som ikkje er forventa å vere forbigåande. Anleggsmiddel som ikkje lenger er i bruk blir nedskrive til null. Vedlikehald av driftsmiddel blir kostnadsført løpande under driftskostnader. Påkosting eller forbetring blir lagt til driftsmiddelet sin kostpris og avskrive i takt med driftsmiddelet. Skiljet mellom vedlikehald og påkosting/betring blir rekna i forhold til driftsmiddelet sin stand på kjøpstidspunktet. Leigeavtalar Leigeavtalar er behandla som operasjonelle leigeavtalar. Den vesentlege økonomiske risiko og kontroll er ikke overflytta til selskapet. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar er oppført i balansen, til pålydande, etter frådrag for avsetting for forventa tap. Avsetting til tap, gjerast på grunnlag av individuelle vurderingar av dei enkelte fordringane. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalenter omfatter bankinnsskot.

Notar Skatt Selskapet si verksemd er i utgangspunktet ikkje skattepliktig, men næringsverksemda innan renovasjon inkluderer eigne næringskundar, samt næringskundar som ÅRIM handterer på vegne av kommunane. Som følgje av at det også drivast næringsverksemd oppstår skatteplikt for denne delen av verksemda. Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både perioden sin betalbarskatt og endringar i utsett skatt. Utsett skatt blir berekna med 27 % på grunnlag av dei midlertidige forskjellane som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar. Netto utsett skattefordel blir balanseført i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nytta. I rekneskapen til ÅRIM blir det skilt mellom kostnader og inntekter for tenestene slamtømming, hushaldsrenovasjon og næringsrenovasjon. Det blir utarbeidd resultatrekneskap og balanse for ÅRIM, samt tenesteresultat for dei tre tenestene. Inntekter og varekostnader blir i hovedsak ført på eigne konti for slam, hushaldsrenovasjon og næingsrenovasjon. Inntekter og kostnader som ikkje kan knyttast direkte til ei av tenestene blir fordelt på fordelingsnøklar. Grunnlaget for fordelingsnøklane skal vurderast og oppdaterast årleg. Dette blir gjort i samband med budsjettprosessen. Prinsippendringar Det er ikkje endringar i sammenlikningstal. Årim har frå 2015 gått over frå å nytte faktiske kostnader til å nytte kalkulatoriske kostnader i berekninga av endring i utjamningsfond og sjølvkost.

Notar Note 1 LØNSKOSTNADAR Løn og feriepengar 9 844 398 5 805 045 Honorar til styret/representantskap 642 400 630 733 Arbeidsgivaravgift 1 662 840 974 634 Pensjon, gruppeliv og yrkesskade 1 082 941 823 441 Annan personalkostnad 414 434 195 476 Sum 13 647 014 8 429 329 I år I fjor Det er i 2015 mottatt 90 000 kroner i lønnstilskot frå NAV. Dette er ført som offentleg stønad under lønskostnader. Støtta var betinga av at ein person jobba i selskapet i perioden. Ytingar til leiande personar Dagleg leiar Styreleiar Styret Representantskap Valkomite Klageutval Løn/honorar 776 564 91 500 386 100 233 900 22 400 0 Ytingar til pensjonsordning 96 195 0 Andre godtgjersle 4 392 0 Sum 877 151 91 500 386 100 233 900 22 400 0 Alle ytingane gjeld ytingar utbetalt i 2015. Dagleg leiar har inga etterlønsavtale utover oppseiingstid på 3 månader. Styreleiar har inga avtale om etterløn. Verken dagleg leiar eller styreleiar har avtalar om bonusordning. Styreleiar har motteke 91 500 kroner i 2015. Av dette er 9 900 kroner for kompensasjon for tapt arbeidsforteneste i 2015. Selskapet har ikkje aksje og opsjonsordning retta mot tilsette, det er heller ikkje planar om dette. I revisjonshonorar er det betalt 50 000 kroner eksklusiv mva for lovpålagt revisjon og 5 000 kroner eksklusiv mva for tenester utanfor revisjon. Selskapet hadde per. 31.12.2015 24 tilsette. I gjennomsnitt var det 19,3 tilsette.