SEP OKT OKT NOV ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Cumulus Faglærer: Kaia Bøen Jæger MANGFOLD I Fugler NATUREN Kjenne igjen og Samtale om kunne navnet på livssyklusen til noen av våre noen plante- og vanligste dyrearter standfugler KROPP OG HELSE Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksineringer Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler SYKDOM Viktigheten av riktig mat og god døgnrytme Kroppens signaler/reaksjoon er (sint, redd, glad, engstelig) Fysisk og psykisk helse Enkel førstehjelp Kjennskap til symptomer på barnesykdommer Vaksiner Uteskole Individuell og gruppeoppgaver Tegning Bilder Lage fuglematere og meiseboller som settes ut senere på året. Informasjonsvideoer Lesing individuelt og i større grupper Skrive en faktabok og en fortellingsbok om sykdom Dramatisere følelser Besøk av helsesøster Arbeid med følelser knyttes også til Olweus Miniforsøk med gåsehud på hånd Muntlige tilbakemeldinger fortløpende på sykdomsbøkene Naturfagprosjekter: Forslag til prosjekter som egner seg godt til presentasjoner, dokumentasjon og publisering: 4. trinn: «Fugleforing» Vi lager fuglebrett og meiseboller som vi setter ut i skolens biotoper. Knytter dette opp mot observasjon og fotografering av stamfuglene våre.
DES TEKNOLOGI OG DESIGN Byggemåter Planlegge, bygge og teste enkle Arbeide med hvordan modeller av byggkonstruksjoner og et hus er bygd opp dokumentere prosessen fra idé til Konstruksjon av broer ferdig produkt Balansepunkt Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemiddel Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Tverrfaglig prosjekt i naturfag og kunst og håndverk: - Lage skisser og planlegge en konstruksjon av bro - Praktisk bygging av bro av papir eller spaghetti og limpistol - Hvor mye tåler en bro? - Besøke Vilvite? - Lage grunnmur av sukkerbiter - Tårn av sukkerbiter Bilder Gruppeoppgaver Forming og tegning Logg Muntlig tilbakemelding fortløpende Praktisk test: måle effekten til broen Arbeidsinnsats og på skolen JAN VERDENSROMMET OG FENOMENER OG STOFFER Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon. Planetene - Galaksen vår - Planetene i vårt solsystem - Sola = Stjerne - Himmelfenomener - Mennesker og dyr i verdensrommet Forsøk nr 39 i Nært sært spektakulært: «Tyngdepunktet» Forelesning Forming og tegning, lage modeller av planetene Individuell oppgaveløsning Gruppeoppgave (pp av planet) med fremvisning i gruppen. Praktiske oppgaver Observasjoner i naturen og nærmiljøet rundt skolen. Informasjonsvideoer er og Muntlig tilbakemelding fra medelever og lærer på powerpoint-presentasjonene av planetene Underveisvurdering i prosessen Arbeidsinnsats og på skolen
FEB FORSKERSPIREN Trinnet blir enige om tema NYSGJERRIGPER-PROSJEKT Underveisvurdering og Bruke naturfaglige begreper til å og problemstilling Gjennomføre et Nysgjerrigperprosjekt, og veiledning i prosessen beskrive og presentere egne presentere resultatene utenfor klassen. Publisere rapporten på observasjoner på egne måter Nysgjerrigper-metoden.no Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Elevene velger tema og problemstilling. Fristen for å delta er 15. mars MAR FENOMENER OG STOFFER Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene STOFFER Vise vannets egenskaper og faser gjennom forsøk Vise vannets oppløsende virkning på andre stoffer Gjøre forsøk med lyd Individuell og gruppeoppgaver Demonstrasjon Rapportskriving Forsøk: Brusende pulver og usynlig skrift s. 11 17 i Forskerfabrikken. Varme opp is. Fast flytende gassform. Nr. 60 «Kokende vann til snø» i Nært sært - spektakulært Skriftlig tilbakemeldinger på rapportene
APR MANGFOLD I NATUREN DINOSAURENE Samle og systematisere Lære om dinosaurene, Individuell og gruppeoppgaver informasjon og beskrive noen hvordan de så ut og litt Individuell innlevering av pp-presentasjon + utdødde dyrearter og dyregrupper om deres liv, og hvorfor muntlig presentasjon og hvordan de levde de døde ut. Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemiddel Muntlige tilbakemeldinger fortløpende Skriftlig tilbakemelding på pp Muntlig tilbakemelding på framføring av presentasjon MAI FENOMENER OG STOFFER Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempler på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting KILDESORTERING Næringskjeder Sammenhenger i naturen Produsent og konsument Miljøvern Individuell og gruppeoppgaver Individuell innlevering av pp-presentasjon Tverrfaglig arbeid med matematikk om statistikk plakat? Besøk på BIR i Rådalen omvisning Muntlige tilbakemeldinger fortløpende Vurdering av prosjektet
Elevene vil variere mellom å ha naturfag 45 min i uken, og i perioder ha annenhver uke 90 min. Uke 41: Høstferie Uke 51 og 52: Juleferie Uke 9: Vinterferie Uke 13: Påskeferie Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.