TP 10887/ DP10931 UMB URBYGNINGEN (rehabilitering og restaurering) BOK 0 Orientering og spesielle krav

TP 10887/ DP10931 UMB URBYGNINGEN (rehabilitering og restaurering) BOK 0 Orientering og spesielle krav Entreprise K200 Forberedende arbeider Versjon: 28.06.2013 Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 1 av 18

INNHOLD Bok 0 0 GENERELT... 4 0.1 Om konkurransegrunnlaget 4 0.2 Om PA-bok 4 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET... 4 1.1 Arbeidenes art og omfang 6 1.1.1 Rigg og drift... 6 1.1.2 Riving... 7 1.1.3 Grunnarbeider og VA... 7 1.1.4 Beskyttelse og demontering... 7 1.1.5 Andre installasjoner (Provisoriske anlegg)... 7 1.1.6 Utendørs... 8 1.2 Byggetid 8 1.2.1 Fremdriftsplaner... 8 1.2.2 Sluttfasen... 9 1.3 Entrepriseform og kontraktstyper 9 1.4 Prosjektorganisasjon 9 1.4.1 Organisasjonsplan... 9 1.4.2 Byggherrens organisasjon... 9 1.4.3 Statsbyggs oppdragsgiver/bruker... 10 1.4.4 Prosjekteringsgruppen... 10 1.5 Byggherrens organisering av SHA-arbeidet 11 1.6 Spesielle forhold ved byggeplassen 11 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER... 11 2.1 Ansvarlig utførende, ansvarsrett 11 3 BESKRIVENDE DEL... 12 3.1 Beskrivelse av byggeprosjektet 12 3.1.1 Detaljbeskrivelse [Strykes hvis ikke aktuelt]... 12 3.2 Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse 12 Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 2 av 18

4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE... 12 4.1 Rapportering 12 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 13 4.2.1 Planlegging av eget kontraktarbeid:... 13 4.2.2 Administrasjon av eget kontraktarbeid:... 14 4.3 Ytre miljø 14 4.4 Kvalitet 15 4.5 Rent-Tørt-Bygg (RTB) 15 4.6 Kulturminnevern 16 4.7 Sanksjoner 16 4.8 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 17 4.8.1 ID-nummerering og fysisk merking... 17 4.9 Prøvedriftsperiode/Testing 17 DET ER IKKE AVTALT PRØVEDRIFT FOR ENTREPRISEN K200... 18 5 VEDLEGG... 18 Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 3 av 18

0 GENERELT 0.1 Om konkurransegrunnlaget Oppbygningen av konkurransegrunnlaget er beskrevet under: Alminnelig del består av: Tilbudsinvitasjon Tilbudsskjema Mal for avtaledokument Bok 0 - Orientering og spesielle krav Kontraktsbestemmelser Blåbok/Entreprisebok PA-Bok for byggefasen Beskrivende del består av: Bok 1 Beskrivelse for hver entreprise Bok 2 Tegninger Bok 3 Supplerende dokumenter I kapittel 4 beskrives spesielle krav som gjelder i Statsbyggs prosjekter. 0.2 Om PA-bok Prosjektadministrative rutiner (PA-bok) for prosjektet vil bli utarbeidet av prosjektleder. Den vil oppdateres av Statsbygg etter hvert som kontrakter inngås og tilpasses utviklingen i prosjektet den vil være et levende dokument. Prosjektleder (PL) utarbeider forslag til PA-bok som framlegges for alle aktører for kommentarer / innspill. PA-boka har ikke til hensikt å begrense eller innskjerpe krav i de inngåtte kontraktene. Når det foreligger aksept for PA-bokas innhold, gjøres denne gjeldende fra dato godkjent. 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Orientering om totalprosjektet Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås skal rehabiliteres og restaureres til å gi et moderne og funksjonelt undervisningsbygg som gir mulighet for fremtidsrettet læring med økt tilgjengelighet, og med samtidig ivaretakelse av kulturhistoriske verdier. Det skal installeres nye tekniske anlegg som vil gi en høyere teknisk standard og bedre innemiljø i alle deler av bygningen. Urbygningen har ett bruttoareal på ca. 8.190 m2. Orientering om UR-bygningen Urbygningen ligger i campusområdet for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Bygningen har i 100 år vært et sentralt bygg for det som tidligere var Norges landbrukshøgskole. Urbygningen danner hele landbrukshøgskolens hovedmotiv, i samspill med parkanlegget fremfor bygningen. Urbygningen ble oppført som undervisningsbygning i årene 1898-1900, og ble innviet i 1901. Arkitekt for bygningen var, som ellers ved anlegget, Ole Sverre. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 4 av 18

Bilde 1: Urbygningens hovedinngang, Bilde 2: Sydfasaden av urbygningen. Bygningen er oppført av teglstein utvendig belagt med forblendingstegl. Urbygningen er oppført i tre etasjer pluss loft og kjeller. Kjelleretasjen er av betong forblendet med granittkvader. Bjelkelag i Urbygningen er dels av tømmer og dels murte kappehvelv på stålbjelker. Urbygningen har en stor murt hovedtrapp ved hovedinngangen. I toppen av hovedtrappen pryder et slagur levert av urmaker Syrstad i Steinkjer. Over 100 års bruk av Urbygningen, med skiftende brukere og varierende vedlikehold, har gitt et behov for å gjøre en større oppgradering til dagens krav, slik at den er funksjonell for studenter samtidig som bygningens verneverdi ivaretas. De to øverste etasjene i bygget er per i dag avstengt pga av manglende krav til brannsikkerhet. Bygningshistorie Bygningen ble oppført som undervisningsbygning etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Møbler og innredninger i bruksrom ble levert av bl.a. Heggedals Fabriker, Moelven Brug, og snekkermester O. Gundersen i Kristiania. Huggen granitt til sokler, trapper, søyler osv. ble levert av Grorud Granittbrudd, kleberstein til kapiteler, sluttsteiner, konsoller osv. ble levert fra brudd i Otta og på Voss. Kjelleren inneholdt bl.a. laboratorier for mineralogi og anatomi, bad, maskinistens og vaktmesterens leiligheter (begge under vestre tverrfløy), bryggerhus og disseksjonsrom. Under festsalen var det store maskin- og kjelerom. Figur 2 Laboratorium og Festsalen i Urbygningen. Foto: Wilse, gjengitt etter Ødegaard 1909. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 5 av 18

Første etasje hadde blant annet laboratorier for fysikk og kjemi, vektrom, bibliotek, lesesaler og kontorer. Etasjens største rom var de to kjemiske laboratorier. Annen etasje hadde bl. a. festsalen og lesesal samt lokaler for geologi, botanikk og zoologi. Festsalens dekorative elementer ble skåret ut av treskjærer Johan Borgersen i Kristiania. På vestre tverrfløy er en lang veranda med veksthus. Tredje etasje hadde tegnesaler, lokaler for husdyrbruk, skogbruk, meieridrift, hagebruk og jordbruk med flere lesesaler. Loftet hadde gymnastikksal og oppgang til geodesiplattformen. Det ble utført rehabilitering av deler av 1. og 3. etasje i Urbygningen i 2002-2003. Ivareta kulturhistoriske verdier Bygningen er blant de godt bevarte byggene i Norge, både med hensyn til eksteriør og interiør, fra utbyggingsperioden etter lov om Norges Landbrukshøgskole (1897). Hele bygningen, både eksteriør og interiør, har høy kulturhistorisk verneverdi selv om det i seinere tid er gjort endringer. Urbygningen er i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet (2011) foreslått som fredet, dette gjelder både eksteriør, interiør og også omkringliggende parkområde P6. Bygningen skal derfor i følge Riksantikvaren behandles som fredet som den fremstår per i dag. Det vil si at alle endringer i bygget må godkjennes av Riksantikvaren. 1.1 Arbeidenes art og omfang Entreprisen, K200 forbedrende arbeider, omfatter i følgende: Riving og miljøsanering; o Riving av 2 mindre bygg av tre, Naturum og Futurum o Riving av blant annet lettvegger, vinduer, dører og tekniske anlegg i Urbygningen Demontering og beskyttelse: o Demontering og beskyttelse av kulturminneverdier o Merking av utstyr Grunnarbeider o Drenering rundt bygningen o Utvendig VA-anlegg o Omlegging av el-føringsveier o Opparbeidelse av parkeringsplasser 1.1.1 Rigg og drift Entreprenøren skal levere rigg og drift for følgende: Se vedlagt beskrivende del, Bok 1, 2 og 3. klargjøring av byggeplass og adkomst o Pris for både leie og kjøp av byggeplassgjerde med tilhørende adgangsporter utover kontraktsperioden skal medtas. provisoriske tekniske installasjoner o Pris for både leie og kjøp av provisoriske tekniske installasjoner utover kontraktsperioden skal medtas. Det gjelder belysning, VVS-installasjoner for oppvarming og brannalarmanlegg. sikring og beskyttelse Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 6 av 18

o Pris for både leie og kjøp av adkomstkontroll utover kontraktsperioden skal medtas. kontor og lager transportanlegg og stillas o Det tillates ikke transport/logistikk av utstyr, materialer, riveavfall og lignende via hovedtrapp. Rømningstrapper benyttes kun i nødstilfeller i forbindelse med rømning. I den grad det er ønskelig å demontere vinduer for uttransport/logistikk må dette skje gjennom angitte vinduer på tegninger. produserende anlegg renhold, oppvarming og uttørking av byggverk byggrenhold oppvarming og avfukting o Bygget må ha en minimumstemperatur på +12 C beskyttelse mot fuktighet oppsamling og borttransport av avfall Ovennevnte poster er nærmere spesifisert i beskrivelsen for K200. Innkvartering Hver entreprenør må sørge for forsvarlig innkvartering av sine arbeidstakere. 1.1.2 Riving Omfatter Riving av Fougnerbakken 7 og 9, Naturum og Futurum. Riving Urbygningen o Tekniske anlegg; elektro og VVS innstallasjoner o Ikke-bærende innvendige vegger o Overflater o Avdekking av bakenforliggende konstruksjoner. o Rydding, rengjøring og uttransport av inventar 1.1.3 Grunnarbeider og VA Omfatter: Drenering rundt Urbygningen VA-anlegg for betjening av Urbygningen og uteområdene rundt Opparbeidelse av midlertidig P-plass på tomta for Fougnerbakken 7 og 9 Midlertidig asfaltering av riggområde ved Urbygningen 1.1.4 Beskyttelse og demontering Omfatter: Beskyttelse av spesielt verneverdige overflater og komponenter Demontering av spesielt verneverdige overflater og komponenter 1.1.5 Andre installasjoner (Provisoriske anlegg) Omfatter: Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 7 av 18

Belysning i Urbygningen Oppvarming av Urbygningen Brannalarmanlegg i Urbygningen Byggeplassgjerde og adkomstkontroll ved Urbygningen Gjerder og beskyttelse for sikring av grøntområder og trær Anleggsvei og skilting av denne Midlertidig P-plass 1.1.6 Utendørs Området innenfor byggeplassgjerdet ved Urbygningen reasfalteres for bruk i entreprise K201. Området for beplanting avsluttes 200 mm under tilgrensende arealer. 1.2 Byggetid Antatt oppstart byggeplass er 16.september 2013 og byggetiden er beregnet til senest 03.februar 2014, inklusive sluttfasen, jf. 1.2.2. Entreprenøren står fritt til å planlegge ferdigstillelse før den angitte datoen. Entreprenøren fremlegger en detaljert fremdriftsplan som forankres i samråd med byggherren, jf. 1.2.1. For antatt fremdrift, se byggefasens overordnede fremdriftsplan som er i vedlegg i Bok 3. 1.2.1 Fremdriftsplaner Entreprenør skal utarbeide detaljerte fremdriftsplaner, styringsplan (nivå 3) og detaljert arbeidsplan (nivå 4), for egne arbeider innenfor rammene av byggefasens overordnede fremdriftsplan som skal: godkjennes av byggeleder og SHA-koordinator for utførelsesfasen være så detaljert at kritiske avhengigheter til andre fag kan fastlegges ved milepæler, blant andre; o Etablering av riggplass og adkomst med skilting o Riving av futurum og naturum utføres så fort som mulig etter oppstart. o Rivearbeider for å avdekke konstruksjoner på et tidlig tidspunkt. Omfang og rekkefølge avtales med prosjekterende. o Ferdigstillelse av grunnarbeider inkludert testing, VA- og dreneringsarbeider inneholde nødvending slakk og tidsmarginer slik at styringsplan (nivå 3) kan overholdes Andre hensyn som skal ivaretas på plassen ved utarbeidelse av detaljert og reel fremdriftsplan, ikke uttømmende: - Det vil være normal undervisningsvirksomhet i nabobygninger og ferdsel for studenter og ansatte. - Hovedinngang og trapp skal ikke benyttes for transport/logistikk. Rømningstrapper benyttes kun i nødstilfeller i forbindelse med rømning. I den grad det er ønskelig å fjerne vinduer for uttransport/logistikk så forutsettes dette at vinduer som er angitt på tegninger for dette formålet benyttes. Vinduene på deler av vest- og østsiden samt nordsiden er fredet. - Dreneringsarbeider og uttransport/logistikk fra bygningen må koordineres og planlegges. - Eventuelle sikringstiltak for eksisterende undergrunnssystemer systemer skal innarbeides - Vernede utearealer kan gi begrensinger - Bygningens fredningsstatus og utfordringer dette innebærer Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 8 av 18

1.2.2 Sluttfasen Produksjonen skal ferdigstilles 1 uke før overtakelse av bygget ihht. omforent fremdriftsplan, jf. 1.2.1. Før datoen for teknisk ferdigstillelse, skal entreprenøren ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler. Sluttfase 1: Sluttfase 1 skal strekke seg over 1uke og skal ende i kontraktsfestet sluttdato. Detaljert framdriftsplan fra dag til dag skal utarbeides for sluttfasen. Dette skal skje i nært samarbeid med BL og PG. I sluttfase 1 skal følgende skje i rekkefølge: 1. Avsluttende rengjøring I 2. Entreprenørens funksjons- og ytelsestester - Utvendig VA 3. Ferdigbefaring inkludert teknisk anlegg 4. Utbedring av eventuelle mangler 5. Overtakelse av entreprisen inkludert provisoriske anlegg 1.3 Entrepriseform og kontraktstyper Prosjektet gjennomføres som byggherrestyrte entrepriser hvor generalentreprenøren (GE) for K200 Forberede arbeidere koordinerer fremdriften. Fremtidige entrepriser til orientering: Kontrakt: K201 Generalentreprise rehabilitering/restaurering Oppstart februar 2014 1.4 Prosjektorganisasjon 1.4.1 Organisasjonsplan Se vedlegg i PA-Bok. 1.4.2 Byggherrens organisasjon Prosjekteier (PE) Prosjekteier er ansvarlig for at prosjektet har rammer og mål, og er ansvarlig for å søke og skaffe tilveie midler for prosjektgjennomføringen. Prosjektleder (PL) Prosjektleder er Statsbyggs representant og leder prosjektet. Han/hun er ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og rapportering innenfor prosjektets avtalte rammebetingelser. Prosjekteringsleder (PRL) Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 9 av 18

Prosjekteringsleder er Statsbyggs representant overfor prosjekteringsgruppen (PG), bistår prosjektleder i daglig kommunikasjon, kontroll og koordinering ovenfor PG. Gjennomfører prosjektstyringsoppgaver og andre oppgaver delegert av PL. SHA-koordinator i prosjekteringsfasen (KP) KP har hatt oppgaver med å koordinere at nødvendige hensyn er tatt til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under prosjekteringen, og at det er utarbeidet plan som skal ivareta dette under utførelsen. Statsbyggs interne fagressurser (SRG) Tilfører faglige ressurser til prosjektet, og har som oppgave å stille faglige krav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og å følge opp kravene gjennom alle faser. Byggeleder (BL) Byggeleder er Statsbyggs representant på byggeplassen og skal ivareta Statsbyggs interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølging og kontroll på byggeplassen. SHA-koordinator i utførelsesfasen (KU) KU skal samordne under utførelsen slik at plan og bestemmelser om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt, og på vegne av byggherre skal koordinator sørge for nødvendige tiltak (sanksjoner) ved avvik. 1.4.3 Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Kunnskapsdepartement er oppdragsgiver, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på ÅS er bruker. Oppdragsgiver og bruker har ingen bestillingsfullmakt. All kontakt med brukerne skal gå via byggherren. 1.4.4 Prosjekteringsgruppen For oversikt over hvem som er engasjert i prosjektet henvises det til PA-boka Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 10 av 18

1.5 Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Statsbygg er byggherre iht. byggherreforskriften og har det overordnede ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen blir ivaretatt både i prosjekteringsfasen og i byggefasen. For å ivareta sine plikter er følgende organisering valgt i dette prosjektet. Funksjon iht byggherreforskriften og AML Byggherre Byggherrens representant Koordinator prosjektering (KP) Koordinator utførelse (KU) Hovedbedrift Firma Statsbygg Synnøve Frafjord PGK BL K200 Se forøvrig kapittel 4 Spesielle krav, Bok 1 - beskrivelsen og SHA-planen som er vedlagt som bilag 3-3 i Bok 3 Supplerende dokumenter. 1.6 Spesielle forhold ved byggeplassen Undervisningsvirksomhet og eksamensperiode Det vil være normal undervisningsvirksomhet i nabobygninger og ferdsel for studenter og ansatte. Antatt eksamensperiode ved UMB er fra 02.desember til 20.desember. Støyende arbeider i eksamensperioden må begrenses mellom 09:00 til 17:00. 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER Det henvises til Blåboka - Statsbyggs generelle og spesielle kontrakts bestemmelser for entrepriser (ved NS 3430/NS8405), samt utkast til avtaledokument, begge er vedlagt konkurransegrunnlaget. Spesielt vedrørende punkt 15 i Blåboka: I kapitel 1 Rig og drift er det medtatt ytelses, kjøp/leie av installasjoner som også skal benyttes av entreprise K201, som gjelder utover perioden for kontraktsarbeiderne for entreprise K200. Det understrekes at disse ikke skal inngå i grunnlaget for eventuelle justeringer/reguleringer ihht pkt 15 i Blåbok. 2.1 Ansvarlig utførende, ansvarsrett Entreprenører må sørge for å inneha nødvendige godkjenninger iht. Plan- og bygningsloven. Krav til tiltaksklasser framgår av anbudsinvitasjonen. Entreprenøren må vederlagsfritt sende inn søknad om ansvarsrett for utførelse av sine arbeider med alle nødvendige vedlegg/ dokumenter som er relevante for hans fagområde. Søknaden skal sendes via ansvarlig søker. Entreprenøren skal sørge for å ha denne godkjent innen rett tid i forhold til framdriftsplanen og øvrige arbeider. All dokumentasjon som kontrollplaner etc. i forbindelse med utførelsen, skal gjøres tilgjengelig for byggherren umiddelbart ved hans forespørsel. Ved arbeidets ferdigstillelse skal kontrollerklæringer innsendes til myndighetene. Disse sendes via ansvarlig søker. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 11 av 18

Manglende lokal godkjenning betraktes som et vesentlig kontraktsbrudd som gir byggherren rett til å heve avtalen, samt gjøre erstatningskrav gjeldende etter reglene i Blåboka. 3 BESKRIVENDE DEL Her vises en oversikt over hvilke beskrivelser og tegninger som er utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget. 3.1 Beskrivelse av byggeprosjektet 3.1.1 Detaljbeskrivelse [Strykes hvis ikke aktuelt] Det er utarbeidet detaljbeskrivelse for hver entreprise basert på NS 3420. Spesielle krav som er felles for alle entreprisene er beskrevet nedenfor i kapittel 4 Spesielle krav. Prisbærende poster skal være medtatt i de enkelte entreprisebeskrivelsene med henvisning. Detaljbeskrivelsen består av følgende: Bok 1 beskrivende del iht. NS 3420 Bok 2 tegninger iht vedlagte tegningsliste. Bok 3 supplerende dokumentasjon 3.2 Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter finnes i Bok 2 og 3 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE I dette kapittelet er spesielle krav som er felles for alle entrepriser beskrevet. 4.1 Rapportering Følgende krav til rapportering til byggherren gjelder i byggefasen: Tema Innhold Metode Tid/hyppighet Kvalitet Utført egenkontroll i forhold til godkjent kontrollplan for kontraktsarbeidene Antall kvalitetsavvik i perioden Rapport Hver 14. dag Ytre miljø Avvik Skjema 16-04-M4 Månedlig Farlige stoffer Skjema 16-04-M7 Løpende Avfall 1 Skjema 16-04-M8 Kvartal SHA Antall fraværsskader Skjema 16-01-M9 Månedlig Antall arbeidstimer Skjema 16-01-M9 Fremdrift Status i forhold til kritisk linje Byggemøter Løpende Fremdriftsmøter (evt. Hver 14. dag) Produksjon Mannskapsstyrke og maskininnsats i perioden Arbeid utført i foregående periode Arbeid som skal utføres i neste periode Rapport Hver 14. dag Månedsrapport Oppsummering av fase Rapport Senest 2 dager ette måneds slutt Tegninger Behov for arbeidstegninger i forhold til Byggemøter Løpende 1 Det er bare hovedentreprenør/hovedbedrift som skal rapportere avfallsmengder og kildesortering. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 12 av 18

fremdriftsplanens aktiviteter Fremdriftsmøter 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Statsbygg er opptatt av at utførelsen skal skje uten skader og alvorlige ulykker. Her oppsummeres hvilke oppgaver den enkelte entreprenør skal ivareta for å bidra til en trygg arbeidsplass iht. lover og forskrifter. Der er foretatt risikovurdering av SHA og Ytre-miljø med uønskede hendelser med risikoreduserende tiltak. Entreprenøren må medta nødvendige risikoreduserende tiltak i forbindelse med prising av SHA og Ytre miljø. Risikovurdering er vedlagt i Bok 3. 4.2.1 Planlegging av eget kontraktarbeid: Innarbeide relevante deler av SHA-planen i virksomhetens system for internkontroll, jf. internkontrollforskriften. Innarbeidingen skal skje slik at planens bestemmelser kan identifiseres. Informere verneombud og hovedverneombud der dette finnes på byggeplassen om SHAplanen før oppstart av byggearbeidene. Planlegge og gjennomføre arbeidet med tilstrekkelige ressurser slik at tidskritiske arbeidsoperasjoner unngås. Gjennomføre og dokumentere risikoanalyse for egne arbeider før oppstart. Etablere egen vernetjeneste. Etablere og vedlikeholde beredskapsrutiner/ instrukser for å være forberedt på fare- og ulykkessituasjoner forbundet med egne arbeider. Informere egne arbeidstakere om gjeldende beredskapsrutiner og sikkerhetsbestemmelser og sørge for at personell har kompetanse til å håndtere beredskapssituasjoner. Verneombud skal bære grønn hjelm. Øvrige skal ha annen farge på hjelmen. Alle arbeidstakere skal bære synlighetstøy. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 13 av 18

4.2.2 Administrasjon av eget kontraktarbeid: Følge SHA-planen, sikkerhetsbestemmelser og byggherrens anvisninger. Rapportere avvik fra SHA-planen til SHA-koordinator for utførelse med kopi til hovedbedrift. Sørge for at alle ansatte (også hos underentreprenører) registrerer seg inn i daglige oversiktslister iht byggherreforskriften og anvisninger fra hovedbedrift. Oversiktslister tas ut fra adgangskontrollsystemet innenfor lov om personvern. Ta hensyn til anvisninger fra koordinator i utførelsesfasen og hovedbedrift. Innrette egen virksomhet og tilpasse eget arbeid slik at også andre virksomheters arbeidstakere er vernet. Medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på arbeidsplassen. Gjennomføre og dokumentere "Sikker Jobb Analyse" i forkant av risikofylte aktiviteter og/eller nye og ukjente arbeidsoperasjoner, nytt utstyr etc. Legge resultater fra risikoanalyse/ SJAer til grunn for planlegging og gjennomføring av arbeidet. Vedlikehold, kontroll før igangsettelse, og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Melde inn nødvendige informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes for egne arbeider til hovedbedrift. Delta på organiserte vernerunder og samordningsmøter i regi av hovedbedrift. Gjennomføre vernerunder for egne arbeider ved behov Statsbyggs retningslinjer for arbeider i høyden som blant annet begrenser bruk av stiger og gardintrapper, må følges. Se egne Sikkerhetsbestemmelser for Statsbyggs byggeplasser (16-01-M4). NB! Etasjehøyder kan være opptil 3 til 7m i festsalen. 4.3 Ytre miljø Miljømålene for prosjektet er definert i miljøoppfølgingsplan som vedlegg i Bok 3. Tiltakene for å oppnå miljømålene er innarbeidet av de prosjekterende i beskrivelser, tegninger og dokumenter. I tillegg til prosjektets egne miljømål og krav har Statsbygg standard miljøkrav knyttet til avfall, farlige stoffer, tropisk trevirke etc. Disse kravene er: tropisk trevirke skal ikke benyttes eller forefinnes på byggeplass at der det er mulig, unngå bruk av kjemikalier og produkter på myndighetenes prioritetsliste 2 og OBS-liste. For begge lister, se www.mistin.dep.no (under kjemikalielister). Statsbygg har spesiell fokus på noen stoffer. Disse fremkommer i sjekkliste 16-04-M7 som også skal brukes ved rapportering om bruk av slik stoffer. Eventuell bruk skal begrunnes og på forhånd godkjennes av Statsbygg. total avfallsmengde for prosjektet skal ikke overstige 25 kg/m 2 BTA (gjelder kun ved nybygging og omfatter ikke riving og rene masser fra klargjøring av byggegrop. kildesorteringsgrad på minimum 90 % målt i vekt (inkl. riving ekskl. byggegrop) 2 Produktkontrolloven av 11.06.76 nr 79 3a Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 14 av 18

4.4 Kvalitet Kvalitetsplanen skal baseres på entreprenørens kvalitetssystem og skal omfatte det samlede kontraktsarbeidet. Kvalitetsplanen skal omfatte bl.a.: Organisasjonsplan for entreprisen med fordeling av ansvar og myndighet Fremdriftsplan for entreprisen med avhengigheter og kritisk linje Bemanningsplan for entreprisen Oversikt over stillingsbeskrivelser og prosedyrer for utførelse Plan for kompetanseutvikling og opplæring Plan for egenkontroll (verifikasjon) Plan for innarbeiding av kvalitetssystemet i organisasjonen Plan for interne kvalitetsrevisjoner (ISO 8.2.2) Det må utarbeides arbeidsprosedyrer / sjekklister for: Rutine for dokumentstyring (ISO 4.2.3)( ISO 4.2.4) Innkjøp Mottak, merking og lagring av varer for innbygging Produksjons- og installasjonsprosesser Kontroll, innregulering og prøving Rutine for avvikshåndtering (ISO 8.3) Rutine for korrigerende tiltak (ISO 8.5.2) Rutine for forebyggende tiltak (ISO 5.3) Sluttdokumentasjon og FDV dokumentasjon Avslutning av kontrakt med oversikt over evaluering og forbedringer Erfaringsoverføring Sjekkliste for målinger, analyse og iverksatte forbedringstiltak 4.5 Rent-Tørt-Bygg (RTB) Prosjektet skal gjennomføres etter prinsippene i Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007). RTB-filosofiens mål er at: arbeidsmiljøet på byggeplassen skal sikres mot personskader og helsefare forurensninger og fukt fra byggeperioden ikke skal belaste inneklimaet i det ferdige bygget tiltak mot fukt skal hindre utvikling av sopp, mugg, bakterievekst og byggskader. Generalentreprenør, K200 er renholdsentreprenør i prosjektet. Arbeider ifm. RTB er beskrevet i beskrivelsens Rigg- og driftskapittel med prisbærende poster. Prosjektet skal gjennomføres med en overordnet målsetting om Rent Tørt Bygg. I byggefasen skal det gjennomføres systematisk rengjøring for å minimalisere akkumulering og binding av forurensede stoffer, byggstøv, unødig fukt og liknende i bygget. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 15 av 18

Renholdsentreprenør må fremlegge en plan for hvordan han planlegger og rutiner for Rent Tørt Bygg. Arealer skal fortløpende rengjøres. I arealer hvor det foregår arbeider skal som et minimum støvsuges daglig. Tiltak mot å skjerme andre arealer vurderes fortløpende og i samarbeid med KU/BL. Avfall skal umiddelbart fraktes ut av bygget og sorteres i egnet fragment. Soner hvor det ikke arbeides skal fremstå som gul sone iht Rent Tørt Bygg. KU/BL kan kreve at områder ryddes/ vaskes. Kostnader vil måtte bæres av K200 Åpninger i bygget må tilrettelegges slik at ikke fukt og smuss blir dratt inn i bygget. Før overtagelse skal byggvask gjennomføres på alle synlige flater. Kontrollbefaring gås i forbindelse med ferdigbefaringer. 4.6 Kulturminnevern Bygningen er blant de godt bevarte byggene i Norge, både med hensyn til eksteriør og interiør, fra utbyggingsperioden etter lov om Norges Landbrukshøgskole (1897). Hele bygningen, både eksteriør og interiør, har høy kulturhistorisk verneverdi selv om det i seinere tid er gjort endringer. Urbygningen er i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet (2011) foreslått som fredet, dette gjelder både eksteriør, interiør og også omkringliggende parkområde P6. Bygningen skal derfor i følge Riksantikvaren behandles som fredet som den fremstår per i dag. Det vil si at alle endringer i bygget må godkjennes av Riksantikvaren. Nødvendige arbeider og tiltak for beskyttelse av kulturhistoriske verdier skal medtas og prises i beskrivelsens Rigg- og driftskapittel som prisbærende poster. Følgende hensyn skal tas i forbindelse utførelsen av entreprisen K200: - Det tillates ikke lagring av rivemasser og andre materialer utover normal belastning i bygget. Maskinell riving tillates heller ikke i forbindelse med inn/uttransport eller øvrige aktiviteter. - Fasader må ikke skades i forbindelse med manøvrering av anleggsmaskiner - Vegetasjon og trær beskyttes mot anleggstrafikk - Beskyttelsestiltak skal utføres før riving kan starte 4.7 Sanksjoner Kontroll på byggeplassen skal sikre at byggearbeidene utføres iht. kontrakt og fastsatte rutiner. Manglende kontroll fra K-200, utilfredsstillende resultater og/eller manglende dokumentasjon, skader, etc. kan føre til sanksjoner. Sanksjoner kan tre i kraft for blant annet følgende: Skader på verneverdige trær og vegetasjon; Det henvises vedlegg X ov X i Bok 3 som angir sikring av eksisterende vegetasjon på byggeplass og beskyttelse av vegetasjon ved UMB for å nødvendige tiltak. o Totalskade; det vil si skader som er omfattende at trærne må felles; Kr 300 000,- pr.stk for historiske trær, allètrær og trær som er viktige for plantesamling og undervisning. Kr 150 000,- pr.stk for andre trær Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 16 av 18

o Greinbrudd og barkskade større enn 30 % av stammeomkrets på skadestedet; fra kr 30 000,- pr skade avhengig av skadeomfang. For mindre skader vil erstatningsbeløpet baseres på skjønn eller taksering. o Rotskader som følge av ikke varslet graving, jordkomprimering eller søl av olje, sement og kjemikalier; fra kr 30 000 pr skade avhengig av skadeomfang. o Skade på plener, buskrabatter og faste dekker vurderes etter skjønn eller ved taksering for å sette disse tilbake i den tilstand de var før bygge-/ anleggsprosessen startet. o Brudd på bestemmelsen om at det ikke skal forekomme dumping eller avrenning fra skadelige stoffer vil kunne medføre erstatningskrav og evt. anmeldelse i henhold til forurensingsloven. Skader på bygningsmessige deler som har kulturhistoriske verdier, hovedtrapp og festsal; o bygningsmessige deler vurderes etter skjønn eller ved taksering for å sette disse tilbake i den tilstand de var før bygge-/ anleggsprosessen startet. o Gjenstander og inventar vurderes etter skjønn eller ved taksering for å sette disse tilbake i den tilstand de var før bygge-/ anleggsprosessen startet. Manglende rengjøring; rengjøring utføres på nytt med ny dokumentasjon eller rengjøring utføres av en annen entreprenør for den skyldige entreprenørs regning. 4.8 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Entreprenørenes og leverandørers FDV-leveranser omfattes av kontrakten på samme måte som øvrige leveranser og ytelser i den enkelte entreprise, blant annet når det gjelder framdrift, overtakelse, sluttoppgjør og reklamasjon. Krav til FDV-leveranse gjelder alle varer og tjenester for alle fag som tilføres bygget. FDV-leveranser skal i hovedsak omfatte: Oppnevning av en FDV-ansvarlig kontaktperson Utarbeidelse av fremdriftsplan for FDV-leveranser Utarbeide FDV-dokumentasjon inkl underlag for as built (for BIM-prosjekter skal modellen berikes med FDV-dokumentasjonen) Fysisk merking av bygningsdeler, systemer og komponenter med ID-nummer. 4.8.1 ID-nummerering og fysisk merking Prosjektets ID-nummereringssystem er TverrFaglig Merkesystem (TFM-systemet).TFM-systemet finnes utlagt på følgende internettside: http://www.statsbygg.no/dokumenter/prosjekteringsanvisninger/pa0802 Hvis ID-nummeret ikke fremkommer på tegninger skal det avklares med ARK/RI. Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal prosjektleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for prosjektleder og rådgiver. Demonterte bygningsdeler og utstyr skal nummeres og merkes iht. retningslinjer fra byggeherre. 4.9 Prøvedriftsperiode/Testing Det skal være testing for følgende, bygningsdeler eller installasjoner: Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 17 av 18

Bygningsmessige arbeider som omfattes av denne entreprisen (drikkevann, OV, SP, eller andre tekniske installasjoner i entreprisen) Jording skal testes før tilbake fylling av masser Det er ikke avtalt prøvedrift for entreprisen K200 5 VEDLEGG Alle vedlegg finnes i Bok 3. Mal godkjent dato: 13.12.2007 Godkjent av: B-dir. Side 18 av 18