DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling. Han passerte Natal juledag 1497, og denne delen av landet fikk navn etter det: Ffidselslandet, Julelandet. Men f@rst omtrent 300 ir etter begynte den hvite mann 2 sl% seg ned i Natal. Den hvite befolkning begynte tidlig med dyrking av sukkerrer, og som vi vet er ogsi i dag sukkerproduksjonen meget viktig for Natal. De hvite i S@r-Afrika vente seg tidlig ti1 ikke i gjfire noe szrlig manuelt arbeide; klimaet er vel ogsi for varmt ti1 at hvite kan gj@re liardt arbeide her. F@rst pr@vde en med zuluer som arbeidskraft pi de store sukkerplantasjene, men de egnet seg ikke pi det tidspunkt, for de ble ikke fast pi plantasjene. Nir de hadde tjent nok, eller det hendte noe viktig hjemme i krilen, si dro de sin vei, selv om det var i d m viktigste tiden. S3 kom tanken pi i innf@re indiske arbeidere slik som det hadde blitt gjort andre stecler, og koloniregjeringen tok initiativet ti1 3 f i dette i orden. Men den britiske regjeringen i India var ffirst mot dette, for den ville ha mange garantier for inderne. Ti1 slutt gikk dog alt i orden, og den f@rste bit med indiske arbeidere kom ti1 Durban 17. november 1860. De siste arbeidere kom i 1911. Det hender enda at jeg mfiter gamle mennesker som er f@dt i India. Disse arbeiderne skulle arbeide pi sukkerplantasjene i 3 ir, side11 ble det 5 ir, og s% ble de 1-i. De kunne si fi fri reise tilbake ti1 India, eller de kunne 3 seg jord og sli seg ned i lanclet som frie borgere med samine re~tigheter som andre. Men den aller st6ste delen av de l@ftene som inderne fikk, er glemt.

Det har vzrt en stor propaganda for i f i inderne ti1 i vende tilbake ti1 India, og ikke minst den nivrerende regjering har villet satse mye pi det, ved i tilby gratis reise og ogsi penger. Men inderne vil ikke reise, og dette vet de hvite, og de bruker det som et argument mot inderne. Hvis cooliene har det si dirlig her, hvorfor reiser de si ikke tilbake ti1 India? Dette er intet argument. Inderne ble oppfordret ti1 i komme ti1 dette landet, og de ble lovet mange ting for i komme hit. Nir en si synes en ikke har bruk for dem lenger, si er det bare i si ti1 dem at de skal reise tilbake ti1 det landet som de kom fra, et land som de ikke lenger kjenner. En kunne med like stor rett be hoerne reise tilbake ti1 Holland, engelskmennene reise ti1 England, eller de av norsk avstamning som er her, om i reise ti1 Norge. En kan tenke seg hvor godt de ville fi det i de landene som de skulle reise tilbake ti1 etter generasjoner. Ikke alle inderne kom hit for i arbeide pi sukkerplantasjene. En del betalte ogsi sin egen billett og kom over for i drive handel, mest muhammedanere. Disse kalles <passengers,,, mens arbeiderne kalles.indentured labourers.. I dag er det meget fi indere som arbeider pi sukkerplantasjene, fordi zuluene ni har overtatt. Inderne er mest bymennesker, og de har andre leveveier. Mange bor i byer og landshyer s@r og nord for Durban, men de fleste bor ni i Durban. Det sies at Durban har en befolkning pi mer enn 650 000 mennesker. Den st@rste gruppen er indere, nemlig 231 000. Der er 194 000 hvite, resten er afrikanere og xfargeden (blandingsrase). Noen ganske fi indere er rike, en liten gruppe h@rer ti1 middelklassen, men st@rstedelen er fattige, og kampen for tilvzrelsen begynner tidlig og er hard. Men inderne har gjennom generasjoner vrert vant med n$d og fattigdom, og det ser ut ti1 at de klarer seg pi et vis hvor vi ville gitt ti1 grunne. I Chatsworth har jeg en indisk Venn som er muhammedaner. Han har 7 barn. I tider er hans l@nn 57 kr. uken. Dette skal klare seg ti1 husleie, mat, klzr og skolegang for barna. Det er ganske vanlig at folk har det slik. Inderne her i landet kom fra to omrider i India, fra omridene 219

rundt Madras pi s#r@st-kysten og fra Calcutta i nord#st. De er antagelig mer forskjellige enn noen annen befolkningsgruppe her i S@r-Afrika nir det gjelder religion, sprik, opprinnelse og kultur. N%r det gjelder religion, si er den aller stfirste delen hinduer (i Durban skal omtrent 74 % h#re ti1 denne religion). Si er der omtrent 16 % muhammedanere. Det er vanskelig 2 finne ut hvor mange kristne der er, men det er vel mellom 5 og 7 %. Dessuten skal der vzre buddhister, jainister osv. samt agnostikere. I spr%k er de ogsi forskjellige. De fleste fra Madras-omridet taler enten tamil eller telegu, som er dravidiske sprik. Den st@rste dele11 av inderne her har tamil som sitt morsmil. Noen ganske fi taler et annet dravidisk sprik som skal ligne meget pi tamil: malayalam. De som er fra Calcutta taler et indo-europeisk sprik: gujarati, hindi eller urdu. Men i v%re dager taler praktisk talt alle indere engelsk, det er jo det spriket de lzrer i skolen. I de fleste hjem prfiver de nok 2 holde det indiske sprik vedlike, men mange barn og unge taler bedre engelsk. Mange foreldre forteller meg at de taler ti1 barna pi et indisk sprik, men fir svar pi engelsk. Men det hender ogsi at jeg treffer gamle kvinner som ikke forstir engelsk. Jeg har evangelier pi tamil og telegu, men det er sjelden jeg gir bort noen, for selv om mange taler disse sprgkene, si kan de ikke lese eller skrive dem. Men jeg husker en gang at en gammel mann ble si begeistret over i 2 en bok pi sitt indiske sprik at han med en gang begynte % lese hegynnelsen av Johannes-evangeliet hfiyt for familien. Han var f#dt i India. I de aller fleste kirkene for indere brukes bare engelsk, selv om de har prester som kan indiske sprik. Om en del ir tror jeg ikke vi vil finne mange indere som taler noe indisk sprik i det hele tatt. Inderne har en intellektuell elite, der er en del som bar sterke politiske interesser. Pa den andre siden finner en adskillige tusen analfabeter, og folk som ikke finner tid ti1 stort mer enn i klare seg fra dag ti1 dag. Men de har en utrolig interesse for utdannelse, og jeg synes mange gjfir det heroiske for i holde barna i skole. De hvite, som er rike og priviligerte, fir jo alle sine skoler

fra staten. Ikke slik med inderne, som for stprste delen er fattige. De mi for det meste selv ta initiativet ti1 i fi bygget skoler. Nir de si har samlet penger, si fir de hjelp fra staten, og lxrerne fir sine lpnninger derfra. Det var kirkene som begynte lned undervisning, her som ellers, og enda bar bide anglikanerne og inetodistene skoler. Men ni er det for det meste folket selv som tar initiativet, og det er nesten iitrolig hva de har klart i gjpre. De vet at der er ikke noen fremtid uten utdannelse. Der er mange barn som ikke gir pi skole, men den aller stprste delen fir nok i dag noe iitdannelse, ogsi pikene. Selv i de aller fattigste fa~niliene jeg bes@ker, setter de alt inn pi i holde barna pi skolen, selv om bide bpker og transport skal betales for mange barn. Jeg synes at inderne har hatt salnme stilling her i landet som j@dene har hatt ellers i verden. De er en minoritetsgruppe, men en stor minoritetsgruppe. Den aller stprste delen er fattige, men si mange av de muhammedanske forretningsmenn er rike at bide hvite og sorte uten utdannelse tror at inderne er rike. Inderne synes 5 ha et medf@dt talent for bandel. Selv om de hvite er priviligert i en utrolig grad her i landet, og ni gjpr alt for 2 knekke og pdelegge de indiske forretningsfolk. si frykter de hvite de indiske forretningsfolk. Mange indere er ogsi svzrt dyktige folk, og det er heller ikke populasrt. Si inderne har aldri vxrt populxre i dette landet, og er det ikke i dag heller. De er pi mange miter mellom barken og veden, mellom sorte og hvite, og mange frykter for fremtiden. Den som lzrer inderne i kjenne, blir glad i dem og lzrer i respektere dem. I1 Med den f@rste biten ti1 Spr-Afrika i 1860 kom 387 #indentured laboiirersn. Omtrent 5 % av disse var kristne, og tallet er ikke stort sterre i dag. The British Methodist Conference tapte ingen tid, og etter 18 mineder sendte de ut den fprste misjonzr, pastor Ralph Stoot. Han kom fra Ceylon og kunne tale to indiske sprik, talnil og hindustani.

Stoot bosatte seg i Durban, og ipnet i 1864 en kveldskole i Durban og en annen i Umbilo. Han samlet om seg noen fi kristne og konvertitter, og hadde prekensteder i Durban, South Coast Junction, Reunion og Isipingo pi sydkysten, og i Umgeni pi nordkysten. Den f@rste kirken ble bygget i 1876 i Queen Street (hvor Indian Market er ni). Han dade i 1880, og der kunne vzre mer i fortelle om denne pionkrmisjonzr som ikke sparte seg i arbeidet. Metodistkirken i Lorne Street, som ble bygget i 1914, er bygget ti1 minne otn han. Metodistmisjonzrene gjorde mye for skolevesenet, og ti1 for noen ganske 2 ir siden var misjonen ansvarlig for 13 statsst@ttede skoler. Dr. A. D. Lazarus, rektor ved Sastri College, Durban, har sagt om dem: c<de virkelige banebrytere for undervisningen av inderne i Natal var metodistmisjonrerer. Da de f@rste indiske arbeidere kom ti1 Natal i 1860, tenkte hverken regjeringen i India eller regjeringen i Natal-kolonien pi i gi arbeidernes barn undervisning, ti1 tross for forhandlinger om vilkirene for det arbeid som skulle utf@res, inkl. arbeidernes fysiske velferd. Det var de kristne misjonrerer som tok initiativet i denne retning.. Slik ser altsi en inder pi det. I dag har metodistene to kirker i Durban, og 9 andre prekeplasser. De har 600 tnedlemmer (nattverdberettigede). De har omtrent 1000 d@pte medlemmer, to prester, en evangelist og noen lege arbeidere. De har en skole i Durban. Pi nordkysten har de 2 kirker, og ellers har de 5 andre prekeplasser. I Pietermaritzbnrg har de ogsi en skole. Anglikanerne begynte ogsi tidlig med arbeide blant inderne, omtrent 1880. Den farste prest var H. F. Whitington. Vi kan ikke gi i detalj om deres historie, men bare fortelle at i dag har de tre kirker i Durban lned relativt store menigheter, og ogsi en kirke i Pietermaritzburg. De har flere skoler og et hospital for indere. Kirkene deres i Durban er Christ Church, Sydenham (700 d@pte og 300 nattverdberettigede), St. Aden Church i sentrum (650 d@pte og 300 nattverdberettigede) og St. Michael's Church pi sydkysten (500 d@pte og 150 nattverdberettigede).

Anglikanerne har tre prester, og jeg har stor respekt for arbeidet deres. Fra f@rste stund har jeg hatt nzr kontakt med dem, og fitt mye hjelp. Baptistene var de f$rste som i moderne tid startet misjon i India (William Carey) og de har ogsi vzrt aktive i Natal. De har lenge vzrt splittet i fraksjoner, ikke minst etter sprik. De har nemlig mye benyttet de indiske sprik tamil og telegu i gudstjenestene, og gj$r det enda, men - etter det jeg forstir - har de ni tner og lner gitt over ti1 i bruke engelsk. Nir vi skal ti1 Umpumulo og tar av fra Stanger, s% kommer vi ved Kearsney ti1 en h@yde som heter Gospel Hill. Der er hovedsetet for Natal Indian Baptist Association. De har hatt misjonzrer fra India, den siste, pastor Nathaniel, er utdannet pi Carey's gamle College i India. Baptistene har mange kirker over hele Natal, men de llar tapt mange av sine medlemmer ti1 pinsemenigheten Bethesda. De driver nemlig like mye misjon hlant de kristne som blant hedningene. Katolikkene har ogsi lenge drevet misjon blant inderne, og de har 4 755 d$pte medlemmer. De har to kirker, en i Durban og en i Pietermaritzburg. Jeg mi ogsi fi nevne Den presbyterianske kirke i Merebank. En mann av norsk bakgrunn er grunnleggeren her, dr. Reims. De startet arbeidet for tre ir siden, men har allerede over 300 medlemmer, hvorav halvparten er voksne. Presten der, Joseph Prakasim, bar vzrt ti1 stor hjelp for virt arbeide. Han kjenner sitt folk, og ban kan alltid gi gode rid. En meget stor del av de kristne inderne h@rer ti1 pinsemenigheten Bethesda. Lederen der er den kjente pastor J. F. Rowlands. De sier at de har 15 000 medlemmer, men tallet er mye for h@yt. Her telles alle med, de som er frafalne, de som har gitt over ti1 andre kirker osv. De har kirker og m$teplasser over alt, og de har pinsemenighetenes styrke og deres store svakheter. For i sitere en av vire gamle medlemmer som ni er i Bethesda:.De Gnsker hurtig i f i samfunn med Gud (jump to God quick), men de har ikke den lzre du inner i den lutherske kirke, den anglikanske kirke og den katolske kirke.x Bethesda-menigheten 223

er sterkt eksklusiv, og selv om vi gj$r alt for i st% i et godt forhold ti1 den, si er det den som kommer ti1 i bli virt problem. Andre som arbeider blant inderne, er South Africa General Mission, Dutch Reformed Church, Evangelical Alliance Mission, Churcl~ of the Nazarene, Assemblies of God og Full Gospel Churches. Vi firmer alle slags sekter og menigheter, og sektvesenet blir snart like ille blant denne lille gruppe som mellom afrikanerne. I tillegg ti1 de kristne sekter kommer si sekter som er utenfor kristenheten, bl. a. hindusekter som tar opp det de trenger, fra kristendommen. 111 Ogsi lutheranerne bar tatt opp arbeide blant inderne pi forskjellige steder. I en artikkel i Norsk Misjonstidende skriver Ingolf Hodne om dette: cogs% lutheranerne i S$r-Afrika har gjort noen spredte fors$k pi i drive misjon mellom inderne. Berlinmisjonen har i noen ir hatt fellesgudstjenester for indere og zuluer i Drakensberg-omridet. Men i den senere tid har de begynt med szrskilte gudstjenester for inclere. Disse holdes p% engelsk. De liar noen depte, og presten B. Schiele sier at det virkelig er inspirerende i arbeide blant dem. ri Durban har det vzrt holdt fellesgudstjenester for mnlatter og indere i Det Norske Misjonsselskaps kirke i Moore Road. Gjennomsnittsbes@ket var 30 siste ir. I flokken var det fire indere, alle muhammedanere, og to av dem var med i dipsklassen. Det er pastor Harstad som ved siden av sine mange andre plikter bar holdt disse gudstjenestene. <<I nzrheten av Verulam og Mt. Edgecombe et stykke nordenfor Durban er det noen indiske familier som i irevis har ventet pi oss, tro imot sin lutherske overbevisning. Vire innfpidte prester i Durban har pr@vd i komme dem ti1 hjelp. Men de bar mer enn nok med sine plikter innen sine egne menigheter. Disse inderne kom fra en luthersk menighet i India. Mange er dessverre blitt borte i ventetiden, og andre har sluttet seg ti1 andre menigheter. ~Hermannsburg-misjonen bar dessuten for noen ir siden be-

gynt et arbeide mellom inderne i noen smibyer i Xatal. (Dette er feil av Hodne. Det skal vzre Hanoverian Free Church.) Presten J. Weinert, en tidligere India-misjonzr, arbeider pi disse steder. Hovedkvarteret er Glencoe, og arbeidsomridet dekker Dundee, Newcastle, Ladysmith og Vry1ieid.n For oss har det vel stgrre interesse at vi f@r krigen hadde en stor luthersk menighet i Durban. For 75 ir siden kom det en mann fra India som het C. Matthew. Han var vunnet ved Hermannsburgernes misjon. Han fant ingen luthersk kirke, si han sluttet seg ti1 American Board, og to av hans barn var d@pt der. Siden flyttet han og sluttet seg ti1 anglikanerne, og lians to yngste ble d@pt der. I 1908 reiste lian ti1 Dundee, og arbeidet for svensk misjon der. Siden kom han tilbake ti1 Durban og arbeidet for hermannsburgerne. Si kom den f@rste verdenskrig, og Det Norske Misjonsselskap kom inn i bildet. De norske prester jeg liar h@rt omtalt av disse indere, er Eriksen, Hallen, Leisegang, Aadnesgaard, Titlestad og Dahle. En av s@nnene ti1 Matthe~vs bar fortalt meg at ban var pi Umpumulo i tre ir, for i studere under Leisegang. Siden var han noe under ett ir pi Kangelani med Blessing Dahle, og si nesten tre ir pi Oscarsberg. Alt sammen ble @delagt under krigen, og de fleste tilh@rer ni pinsemenigheter. Men en stor del kommer ti1 vire kveldsm@ter i Cliats~vorth, de har gjort oss mange tjenester, vi har vzrt i deres hjem og de i virt. De er helt usedvanlige kristne, og noen av dem kommer antagelig ti1 i slutte seg ti1 oss igjen. Men det mi i tilfelle komme helt fra dem. En stor del av inderne i Durban skal flyttes ti1 Chatsworth. If@lge avisene skal der bo mer enn 200 000. Omridet skal deles i 10 uhonsing unitsa, og der hvor vi ni arbeider, er nr. 2. Hver uunitr har flere kirketomter. Vi har helt fra f@rste stund hatt et meget godt samarbeid med anglikanerne og presbyterianerne. Der er et veldig behov for misjonsarbeide blant inderne pi tross av alle de kirker og rnisjoner som arbeider. Arbeidet har blitt si smstt og oppstykket, og sektene er ikke i stand ti1 i bygge sterke og levedyktige kirker. Der mi komme enhet i stand mellorn kirkene, og min dr@m er at om noen ir si kan det 225

samme som skjedde i S@r India, ogsi skje her. Inderne forstir ikke den konfesjonelle splittelse, og det er et veldig anstat for hedningene. For meg er det en daglig lidelse, og det er ikke mulig % gi en fullgod forklaring ti1 alle dem som spar hvorfor kirkene er si splittet. Derfor er jeg glad for de kontakter som har kommet i stand, og for det samarbeide som ni er innledet mellom oss, anglikanerne, metodistene og presbyterianerne. Vi har mye i kjempe mot i arbeidet blant inderne, og jeg tror at l~vis den kirkelige splittelse skal fortsette, s% kommer vi ikke ti1 i sli gjennom med evangeliet. Det var vel den kirkelige splittelse som var skyld i muhammedanismens veldige fremgang i Nord-Afrika i det 9. irh. og senere. Jeg hiper at ikke vi fir like sviere ting i svare for pi dommens dag. Da de E@rste indere flyttet inn i august, var vi med en gang pi pletten. Vi begynte rned s@ndagsskole under et stort fikentre, og jeg begynte systematisk 5 gi pi husbes@k. Pi s#ndagsskolen kom det stadig barn, mellom 15 og 30 si lenge vi var under treet, og siden vi kom ti1 kirken og mer folk kom, har flokken @ket. Der har vzrt full kirke. Den som vil ni mennesker med evangeliet, mi bes#ke dem. I sierlig grad gjelder dette arbeidet blant inderne. Ja, jeg tror det stir og faller rned hushes@ket. Nesten alle steder blir jeg godt mottatt. Ikke sjelden blir jeg bedt ti1 aftens, og det er heller ikke sjelden at jeg fir anledning ti1 i forkynne evangeliet. Det vanlige blir dog at jeg taler litt rned dem, forteller hvem jeg er, innbyr barna ti1 s$ndagsskole og de voksne ti1 mater og gudstjenester, og si gir jeg dem en traktat eller et evangelium nir jeg gir. I begynnelsen gikk jeg rundt rned en bjelle nir vi skulle ha sandagsskole, siden kjfirte jeg rned bilen rnndt rned bjellen, men n% har vi fitt en hfiytaler. Denne er helt uunvierlig. Jeg kan kj@re rundt med den foran hvert mate og hver gudstjeneste og annonsere disse, slik at alle vet hva som foregr. Vi er ogsi helt avhengig av den pi matene om s@ndagskveldene, for mange mennesker star da utenfor. Arbeidet ville ogsi sti og falle rned om vi fikk et sted i viere.

Det si meget vanskelig ut, men si fikk vi en garasje i begynne arbeidet i, og ipningsgudstjenesten ble holdt 7. oktober 1962. Senere er det blitt @kt om tomt, og i juni i ir fikk vi beskjed om at vir saknad var innvilget. Ikke si mange kom ti1 vire gudstjenester ti1 i begynne med, men der var alltid noen barn. Men siden har det vokset jevnt. Ni er det som regel fullt hus med barn, og ogsi en del voksne. Men det er fortsatt ikke hedningene som kommer ti1 gudstjenestene, men barn og voksne kristne. Men ti1 vire kveldsmater kommer det alle slags mennesker, og da bar vi hver eneste s@ndag sprengfullt hus. Programmet for et slikt m@te er foruten sang og andakt fremvisning av lysbilder, bibelske og andre. Enda har vi bare hatt noen ganske fi ti1 dipsundervisning. Jeg m@ter folk som er sakende, men de er redde familiene. Men dette arbeidet mh legges opp pi lang sikt. Derfor er jeg glad for at vi er blitt si godt kjent som vi faktisk er. Vi mi vzre villige ti1 i vente, ti1 bare i be og arbeide, og sh la h@sten komme i Guds time. Men det som vi trenger, det som ut fra en menneskelig milestokk alt stir og faller med, er en kirke. Vi har intet sted i vzre. Vi kan ikke vente pi at folket skal samle inn penger, for hvis vi ikke har noe sted % vzre, s% kan det heller ikke komme noen menighet i stand. Hvis dette arbeidet skal ha noen berettigelse, si mi kirken komme fort. Folket flytter inn i tusenvis. Vi er den eneste kirken der ni, men sektene kommer. Anglikanerne kan ikke bygge ni, de skal farst bygge i byen. Presbyterianerne er ikke ferdige i Merebank. Metodistene har ikke penger. Skal de nye hindubevegelsene overta folket, alle slags merkelige sekter, eller skal vi? Det er ikke nok i sende folk, slik som forholdene er. De m% f i arbeidsmuligheter. Milet mi vzre at Christ Church. Chatnvorth, bygges allerede i ir eller tidlig i 1964.