Kvinesdal kommune Vakker Vennlig - Vågal Bestemmelser Plan-ID 10372014002 Kommunedelplan for Øyesletta 2017-2029 Høringsutkast
Innhold Kapittel 1 Virkeområde 4 1.1 Rettsvirkning (pbl 11-6) 4 Kapittel 2 Generelle bestemmelser 4 2.1 Forholdet til andre planer (pbl 1-5) 4 2.2 Krav til reguleringsplan (pbl 11-9 nr. 1) 4 2.3 Krav om utbyggingsavtale (pbl 17-2, jfr. 11-9 nr. 2) 5 2.4 Krav til løsning av vannforsyning, avløp, veg og annen transport (pbl 11-9 nr. 3) 5 2.5 Rekkefølgekrav (pbl 11-9 nr. 4) 5 2.6 Byggegrense grønn strek (pbl 11-9 nr. 5) 6 2.7 Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur (pbl 11-9 nr. 6) 6 2.8 Folkehelse (pbl 11-9 nr. 5) 6 2.9 Hensyn til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl 11-9 nr. 7) 6 2.10 Risiko- og sårbarhet (pbl 4-3) 7 2.11 Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsplanarbeid (pbl 11-9 nr. 8) 7 Kapittel 3 Områder for bebyggelse og anlegg 7 3.1 Bolig (pbl 11-7 nr. 1) 7 3.2 Forretninger (pbl 11-7 nr. 1) 7 3.3 Offentlig eller privat tjenesteyting (pbl 11-7 nr. 1) 7 3.4 Næring (pbl 11-7 nr. 1) 8 3.5 Naustbebyggelse/andre typer bebyggelse og anlegg (pbl 11-7 nr. 1) 8 Kapittel 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 8 4.1 Avkjørsler til riks- og fylkesveger 8 Kapittel 5 Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-områder) 9 5.1 LNF-områder (pbl 11-7 nr. 5 bokstav a og 11-11 nr. 4) 9 5.2 LNF-områder med spredt boligbebyggelse (pbl 11-11 nr. 1 og 2 og 11-9 nr. 5) 9 Kapittel 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 10 6.1 Byggegrense mot sjø (pbl 11-9 nr. 5 og 11-11 nr. 5) 10 6.2 Byggegrense langs vassdrag (pbl 11-9 nr. 5) 10 Kapittel 7 Hensynssoner 10 7.1 Sikrings- og fareområder (pbl 11-8 a) 11 2
7.2 Hensyn friluftsliv (pbl 11-8 c) 11 7.3 Hensyn landbruk (kjerneområde landbruk) (pbl 11-8 c) 11 7.4 Hensyn bevaring kulturmiljø (pbl 11-8 c) 11 7.5 Sone for båndlegging etter andre lover (pbl 11-8 d) 11 7.6 Gjeldende reguleringsplaner (pbl 11-8 f) 12 3
Kapittel 1 Virkeområde 1.1 Rettsvirkning (pbl 11-6) Plankart og bestemmelser er vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven av 27.06.2008 (pbl). Planbestemmelsene er bindende for arealbruk og gir direkte rettsvirkninger for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i pbl 1-6. Plankartet gir hjemmelsgrunnlag for kommunens behandling av enkeltsaker vedrørende vern og utbygging. Temakart flom er retningsgivende for utarbeidelse av reguleringsplaner og for byggesaksbehandling. Retningslinjene til bestemmelsene er ikke juridisk bindende og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen. De utdyper hvordan det faktisk og rettslig planinnholdet er å forstå, og gir instrukser fra kommunestyret til politiske utvalg og administrasjonen om hvordan planen skal følges opp. Kapittel 2 Generelle bestemmelser 2.1 Forholdet til andre planer (pbl 1-5) Kommunedelplan for Øyesletta gjelder foran kommuneplanens arealdel 2015-2027. Bestemmelser og retningslinjer gitt i kommuneplanens arealdel 2015-2027 gjelder, dersom ikke annet er fastsatt i kommunedelplanen. Kommunedelplan for Øyesletta går ved eventuell motstrid foran eldre byggelsesplaner og reguleringsplaner. Følgende eldre reguleringsplaner oppheves: PlanId Plantittel Vedtatt 10371973001 Reguleringsplan for Øyesletta 06.04.1973 10371990007 Reguleringsplan for Øyesletta 2 07.11.1990 10372004005 Reguleringsplan for adkomstveg til Lervik 08.09.2004 2.2 Krav til reguleringsplan (pbl 11-9 nr. 1) 2.2.1 I områder avsatt til eksisterende eller fremtidig bygg og anlegg etter pbl 11-7 nr.1, og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur etter pbl 11-7 nr. 2, kan det ikke gjennomføres tiltak som nevnt i pbl 20-1, samt fradeling til slike formål, før det foreligger godkjent reguleringsplan. 2.2.2 Kommunen kan fravike plankravet for mindre utbygginger, ombygginger og bruksendringer når følgende kriterier er oppfylt: a) Oppføring av påbygg, tilbygg, samt garasje og uthus for eksisterende boligbebyggelse og fritidsbebyggelse når trafikale forhold, kulturminner og annet lovverk er ivaretatt. 4
b) Prosjektet ikke er en etappe eller del av større utbyggingsprosjekt. c) Bruksendring til bolig- eller fritidsbebyggelse innenfor godkjent formål. d) Grensejusteringer og arealoverføring på inntil 150 m² til bebygd boligeiendom. Det er en forutsetning for fritak fra plankravet at tiltakene ikke er i konflikt med grønnstruktur, avsatte hensynssoner og eksisterende bebyggelse med hensyn til arkitektur, høyder og volum. 2.3 Krav om utbyggingsavtale (pbl 17-2, jfr. 11-9) Ved gjennomføring av vedtatt kommunedelplan eller reguleringsplaner, eller ved vesentlig endring av reguleringsplaner skal behov for utbyggingsavtale vurderes opp mot tiltakets omfang, infrastrukturbelastning og planprosjektets kompleksitet. Det er et krav om utbyggingsavtale i tilfeller der kommunen skal overta teknisk infrastruktur, og/eller andre type anlegg. 2.4 Krav til løsning av vannforsyning, avløp, veg og annen transport (pbl 11-9 nr. 3) 2.4.1 For krav til veg gjelder Statens vegvesens vegnormaler, så langt ikke annet er fastsatt i reguleringsplan. 2.4.2 Vegfremføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store fyllinger skal så langt som mulig unngås. 2.4.3 Anlegg for vann og avløp skal være tilfredsstillende etter Kvinesdal kommunens skjønn, og gjeldende lovverk. Ved etablering av tre enheter eller mer skal felles anlegg vurderes. 2.4.4 Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjonen i grunnen og gjennom åpne vannveier. 2.5 Rekkefølgekrav (pbl 11-9 nr. 4) 2.5.1 Utbygging kan ikke finne sted før kommunikasjons-, vannforsyning-, elektrisitet -og avløpsforhold, håndtering av overvann, opparbeidede arealer til lek og fritidsaktiviteter for barn og unge, samt veg atkomst er tilfredsstillende etter Kvinesdal kommunens skjønn. 2.5.2 I alle områder med potensiell fare for skred vist i aktsomhetskart fra NVE er det krav om nærmere ras- og skredkartlegging før det kan gjennomføres ny utbygging med rom for varig opphold. 2.5.3 I områder som kan være utsatt for eller medføre flomfare, angitt på temakart flomfare, skal det utøves stor aktsomhet i og utenfor sonen. Ved reguleringsarbeid og/eller utbygging med nærhet til flomsoner, skal det gjennomføres kartlegging og vurdering av flomfare. Ved reguleringsplanarbeid skal det gjennomføres fagkyndig ROSanalyse. Ved søknad om byggetillatelse skal det foreligge ROS-analyse som ivaretar kravene i gjeldende byggeteknisk forskrift før rammetillatelse. Retningslinjer: Rekkefølgebestemmelsene konkretiseres gjennom plansaken eller byggesaken og det utarbeides utbyggingsavtale der det er relevant. 5
2.6 Byggegrense grønn strek (pbl 11-9 nr. 5) Retningslinjer: Byggegrense grønn strek angir langsiktig avgrensning av eksisterende og fremtidig sammenhengende bebyggelse med hensyn til dyrka mark og kulturlandskap. All stedsutvikling skal finne sted utenfor grønn strek. 2.7 Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur (pbl 11-9 nr. 6) 2.7.1 Ny utbygging skal i minst mulig grad føre til at sårbare dyre- og plantearter går tapt. Biologiske viktige områder skal ikke reduseres. 2.7.2 Ved ny bebyggelse skal eksisterende terreng mest mulig bevares og vegetasjon skal tas hensyn til så langt det er hensiktsmessig. Det skal legges vekt på å bevare landskapssilhuetter. 2.7.3 Nye bygg og anlegg skal gis en god arkitektonisk utforming i forhold til utbyggingsmønster, volum, stiluttrykk, materialbruk, samt ta utgangspunkt i det enkeltes områdets karakter. Bygg og anlegg skal plasseres med best mulig tilpasning til landskap, terreng og omgivelser. 2.7.4 Atkomster til turveger skal ivaretas i alle regulerings-, dele- og byggesaker. 2.8 Folkehelse (pbl 11-9 nr. 5) Arealplanlegging skal bidra til å fremme god folkehelse. Reguleringsplaner skal redegjøre for virkninger for folkehelse i planområdet og influensområder. Retningslinjer: Virkemidler for å fremme folkehelsen kan blant annet være universell utforming, miljøfaktorer (støy og luftkvalitet), andre helsefremmende faktorer (tilgang til grøntarealer, tilrettelegging for fysisk aktivitet, solforhold), kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, som sosiale møteplasser. 2.9 Hensyn til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl 11-9 nr. 7) 2.9.1 Ved tiltak nær et kulturminne/kulturmiljø skal det legges særlig vekt på en helhetlig vurdering med mål om å ivareta kulturminnets/kulturmiljøets kvaliteter. Nye tiltak skal forholde seg til eksisterende utbyggingsstruktur og primært underordne seg kulturminne/kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminner skal vektlegges. 2.9.2 Historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre eller omkringliggende miljø, skal så langt som mulig tas vare på, jfr. pbl 31-1. 2.9.3 Ved behandling av tiltak på SEFRAK-registrerte bygninger skal det gjøres en særskilt vurdering av verneverdi. 6
2.10 Risiko- og sårbarhet (pbl 4-3) ROS-analyser skal inngå i arealplanlegging og ved søknad om tiltak, med omfang tilpasset aktuell plan og tiltak. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Retningslinjer: I skrånede terreng bør bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke legges på opparbeidede flater. Store skjæringer, fyllinger og murer bør unngås. 2.11 Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsplanarbeid (pbl 11-9 nr. 8) 2.11.1 Ved all utbygging skal skred, ras, flom, alle typer forurensning og annen risiko vurderes. Om tvil skal området vurderes av fagkyndig, og det skal lages sluttrapport. 2.11.2 Ved all boligbygging skal behovet for areal til lek og rekreasjon vurderes og avklares. 2.11.3 I alle nye utbyggingsområder som potensielt ligg innenfor forventet havnivåstigning og som kan bli rammet av stormflo skal behov for sikringstiltak eller andre forebyggende tiltak vurderes og avklares. Kapittel 3 Områder for bebyggelse og anlegg 3.1 Bolig (pbl 11-7 nr. 1) 3.1.1 Arealformålet omfatter alle byggeområder for boliger med tilhørende tekniske anlegg, garasje, uthus, veger, parkering, fellesareal og lekeareal. 3.1.2 Boligområde B1 er fullt utbygd. Nye boenheter tillates ikke. 3.2 Forretninger (pbl 11-7 nr. 1) Arealformålet omfatter areal og bygninger for detaljhandel. Privat eller offentlig tjenesteyting er også tillatt. 3.3 Offentlig eller privat tjenesteyting (pbl 11-7 nr. 1) Arealformålet omfatter areal og bygninger for ulike former for privat eller offentlig tjenesteyting. 3.4 Næring (pbl 11-7 nr. 1) 3.4.1 Arealformålet omfatter industri, håndverks- og lagerbebyggelse, kontor og annen næringsvirksomhet med tilhørende tekniske anlegg, veger, parkering og annet fellesareal. 7
3.4.2 Det er ikke tillatt med etablering av dagligvare eller detaljhandel. Mindre forretningsvirksomhet eller tjenesteyting som en forlengelse av eksisterende virksomhet er tillatt. 3.4.3 Nye virksomheter skal ikke plasseres slik at de er til vesentlig ulempe for omkringliggende boliger eller offentlige formål med hensyn til støy, forurensning eller andre negative konsekvenser med hensyn til miljøet. 3.5 Naustbebyggelse (andre typer bebyggelse og anlegg) (pbl 11-7 nr. 1) 3.5.1 Omfatter areal avsatt til naustbebyggelse i Kvinaosen. 3.5.2 Nye naust skal oppføres innenfor følgende rammer: Mønehøyde for nye naust skal ikke overstige kote + 6,5. Takvinkel 35-45 grader med unntak av pultaksbuer. Tak tekkes med enkelkrum, rød tegelstein uten fals, evt. galvanisert sinusplater (tradisjonelle bølgeblikkplater). Finskåren, stående slettpanel, evt. tømmermannspanel på vegger, som er malt rød eller oker. Langvegger som ligger mot en annen bu kan kles galvaniserte sinusplater (tradisjonelle bølgeblikkplater) som evt. kan males i samme farge som vegg. Ytterdører/luker utformes i tre som labankdører. Maksimal vindusrammer 1 m². Vinduer større enn 0,3 x 0,3 m deles med gjennomgående sprosser med kittfals. Enkel detaljering med kun vannbrett over og evt. under vinduer og dører/luker. Detaljering, vannbrett og vinduer males i samme farge som ytterkledning eller hvit. Det henvises til «Mulighetsstudie Kvinaosen» utarbeidet av Rambøll AS (2013) på oppdrag fra Kvinesdal kommune for utfyllende beskrivelse (saksnr. 2007/998, dokument nr. 115 i ephorte). 3.5.3 Det skal ikke etableres bryggekanter, men steinsetting av stø for å hindre utrasing i Kvina. 3.5.4 I naustbebyggelsen er det ikke anledning med innredning til varig opphold. Kapittel 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Avkjørsler til riks- og fylkesveger Det skal foreligge samtykke fra Statens vegvesen til endret eller utvidet bruk av dirkete avkjørsler til riks- og fylkesveger. 8
Kapittel 5 Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-områder) 5.1 LNF-områder (pbl 11-7 nr. 5 bokstav a og 11-11 nr. 4) 5.1.1 Arealformålet omfatter landbruks-, natur og friluftsområder med nødvendig tiltak for landbruk og gårdsbasert næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. 5.1.2 Nødvendige bygninger og anlegg for landbruk og gårdsbasert næringsvirksomhet kan oppføres i 100-metersbelte langs sjøen. 5.1.3 Det er tillatt med oppføring av våningshus/kårbolig på gården i tilknytning til eksisterende gårdstun. Det er ikke tillatt å etablere ny atkomst eller avkjørsel uten at det foreligger særlige grunner til dette. Retningslinjer: Fritidsbolig skal ikke forstås som gårdsbasert næringsvirksomhet. Dette gjelder også oppføring av annen bygningsmasse tenkt benyttet til utleie til kommersielt formål. Særlige grunner til å få etablert ny avkjørsel kan være begrunnet i trafikksikkerhet, forurensningsproblematikk (støy) og lignende. 5.2 LNF-områder med spredt boligbebyggelse (pbl 11-11 nr. 1 og 2 og 11-9 nr. 5) 5.2.1 I områder angitt som SB01-SB08 kan det bygges frittliggende boliger som følger: Område Omfang Område Omfang SB01 2 SB05 3 SB02 3 SB06 1 SB03 1 SB07 4 SB04 1 SB08 1 5.2.2 Utbygging skal ha karakter av å være spredt, og skal som hovedregel skje gjennom oppføring av enkeltstående bygg over tid. 5.2.3 Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det utarbeides situasjonsplan som viser plassering og hovedform på bygninger, veg- og parkeringsløsninger, materialbruk og høyder på terreng og bygg. 5.2.4 For alle eneboligtomter i LNF-område med spredt boligbebyggelse gjelder BYA maks 35 % for tomtestørrelser opp til 1000 m², og maks mønehøyde 9 meter. Ved større tomter skal 1 daa legges til grunn for utregning av BYA. 5.2.5 Påbygg/tilbygg/endring av eksisterende bygningsmasse er tillatt. 5.2.6 Det skal ikke bygges på dyrka mark eller dyrkbar mark, på sammenhengende innmarksbeite eller på sammenhengende skogsområder av høy bonitet. 5.2.7 Bygg skal lokaliseres minimum 25 meter fra truet eller sårbart biologisk mangfold. 5.2.8 Bygg skal lokaliseres minimum 10 meter fra forminner og andre viktige kulturminner. 9
5.2.9 Bygg skal lokaliseres minimum 50 meter fra turveier/stier. 5.2.10 Bygg skal ligge i lovlig avstand fra offentlig veg. 5.2.11 Nye tiltak etter pbl 20-1 må ikke plasseres slik at de fører til ulempe for landbruksdrift. Kapittel 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 6.1 Byggegrense mot sjø (pbl 11-9 nr. 5 og 11-11 nr. 5) 6.1.1 Det er tillatt å bygge nærmere enn 50 meter fra sjø der det er angitt byggegrenser i plankartet og/eller planbestemmelser tillater det. For øvrig gjelder et byggeforbud på 50 meter fra sjø. 6.1.2 Byggegrense fastsatt gjennom reguleringsplan gjelder foran kommunedelplanen. 6.2 Byggegrense langs vassdrag (pbl 11-9 nr. 5) 6.2.1 Det er en generell byggegrense på 50 meter på begge sider av vassdrag i LNFområdene. 6.2.2 Det er en generell byggegrense på 20 meter på begge sider av vassdrag i byggeområdene. 6.2.3 Langs bekker er det en generell byggegrense på 20 meter. 6.2.4 Byggegrense fastsatt gjennom reguleringsplan gjelder foran kommunedelplanen. 6.2.5 Byggegrensen er ikke til hindre for tiltak etter pbl 20-1 bokstav c og e (hhv fasadeendring og riving). Retningslinjer: Elver og bekker skal ikke lukkes. Flytting, senking eller andre vesentlige inngrep skal normalt unngås, og bør avklares i reguleringsplan med parallell behandling etter vannressursloven. I planer som berører allerede lukkede eller sterkt påvirkede vassdrag skal det vurderes om, og eventuelt legges til rette for, at vassdrag kan gjenåpnes og restaureres. Kapittel 7 Hensynssoner Hensynssoner skal vise hvilke hensyn og restriksjoner som har betydning for bruk av areal. Formålet med hensynssonene er å vise viktige hensyn som må ivaretas innenfor sonene, og sonene vil også være grunnlag for å vurdere nye planinnspill eller gi veiledning ved behandling av dispensasjonssøknader. 10
7.1 Sikrings- og fareområder (pbl 11-8 a) 7.1.1 Sikringssone for ras- og skredfare (H310) Innenfor område angitt som hensynssone ras- og skredfare (H310), er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak og anlegg som nevnt i pbl 20-1 uten at det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. 7.1.2 Fareområde høyspenningsanlegg (H370) Ved tiltak nær høyspentledningene plikter tiltakshaver å undersøke avstandskrav til høyspentledning. Bygninger kan etableres forutsatt at avstand til kraftledningen overholder krav etter regelverk under el-tilsynsloven. 7.1.3 Flomfare (H320) (temakart flom) Ved regulering og/eller utbygging med nærhet til flomsoner, skal det gjennomføres kartlegging og vurdering av flomfare. Ved reguleringsarbeid skal det gjennomføres fagkyndig ROS-analyse. Ved søknad om byggetillatelse, skal det foreligge ROSanalyse som ivaretar kravene i gjeldende byggeteknisk forskrift, før rammetillatelse gis. 7.2 Hensyn friluftsliv (pbl 11-8 c) Innenfor området angitt som hensynssone friluftsliv (H530), skal det med sikte på å sikre viktige friluftskvaliteter, ikke tillates tiltak som endrer landskapsbilde, hindre tilgang og bruk av området til friluftsliv. 7.3 Hensyn landbruk (kjerneområde landbruk) (pbl 11-8 c) Innenfor området angitt som hensynssone landbruk (H510) skal det tas særlig hensyn til jordvern, tilrettelegging for aktiv landbruksdrift og til vern om landbrukets kulturlandskap. I disse områdene skal bestemmelsene i jordloven 9 om bruk av dyrka og dyrkbar jord praktiseres strengt. Tiltak som medfører fragmentering av landbruksområdene, eller som på annen måte vil forringe driftsgrunnlag og driftsforhold i landbruket, skal unngås. 7.4 Hensyn bevaring kulturmiljø (pbl 11-8 c) I områder angitt med hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) skal den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og områdenes særpregede miljø søkes bevart. Alle planforslag og søknader om nye tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljøet innenfor hensynssonen, skal foreligges kulturminnevernmyndighetene. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan verdiene i området vil bli ivaretatt. 7.5 Sone for båndlegging etter andre lover (pbl 11-8 d) Sone for områder som er båndlagte etter lov om kulturminner (H730) Områder angitt som hensyns sone H730 omfatter områder med automatisk fredete, vedtaksfredete eller forskriftsfredete bygninger og anlegg. Det er ikke tillatt å gjennomføre tiltak som strider mot fredningsformålet eller verneverdiene. I 11
båndleggingssone er ingen tiltak tillatt uten tillatelse fra kulturminnevernmyndighetene. 7.6 Gjeldende reguleringsplaner (pbl 11-8 f) I plankartet er angitt hensynssone for alle regulerte områder der reguleringsplan fortsatt skal gjelde (H910). Arealformål og bestemmelser fremgår av disse planene. 12