FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1
Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til plan for tilsettinger ved instituttet i kommende femårsperiode. Komiteens innstilling forelå i form av et dokument: Tilsettingsplan for Farmasøytisk institutt 2008-2012, datert 14.01.2008. Innstillingen ble behandlet av instituttstyret 17.04.2008. Styret besluttet å legge det foreliggende dokumentet til grunn for et policydokument som skal anvendes ved instituttet i forbindelse med utlysning av stillinger. Dokumentet beskriver styrets policy for tilsettinger. Det vil være gjenstand for revidering sammen med årsplan og strategisk plan. Dokumentet gjelder kun de stillingene som instituttet disponerer over sitt basisbudsjett. Det betyr at alle stillinger som er finansiert av fakultetet eller som er eksternt finansiert ikke er omfattet av dette dokument. Følgende dokumenter ligger til grunn for utarbeidelsen av dette dokument: NOKUT-evalueringen av farmasiundervisningen ved instituttet (2007) NFR-rapporten om farmasøytisk forskning i Norge (2006) Strategisk plan for Farmasøytisk institutt Strategisk plan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan for Universitetet i Oslo Det er ikke tatt spesielle nasjonale hensyn i forhold til fagområdet farmasi. Farmasøytisk institutt består av 3 avdelinger (Avdeling for farmasi, Avdeling for farmasøytisk biovitenskap og Avdeling for farmasøytisk kjemi), og disse avdelingene dekker følgende tradisjonelle farmasøytiske kjerneområder: Galenisk farmasi (Avdeling for farmasi) Samfunnsfarmasi (Avdeling for farmasi) Farmakologi (Avdeling for farmasøytisk biovitenskap) Mikrobiologi (Avdeling for farmasøytisk biovitenskap) Farmakognosi (Avdeling for farmasøytisk kjemi) Legemiddelkjemi (Avdeling for farmasøytisk kjemi) 2
Legemiddelanalyse (Avdeling for farmasøytisk kjemi) Policydokumentet er basert på denne tradisjonelle inndelingen av kjerneområder, men det presiseres at det vil være hensiktsmessig å modifisere definisjonen av kjerneområder over tid. En langsiktig plan for dimensjonering av kjerneområdene er ikke tatt inn i policydokumentet. Dersom instituttet får tilført nye stillinger i fremtiden blir det viktig at en slik plan utarbeides. Grunnleggende prinsipper Av hensyn til instituttets bredde er det spesielt viktig at ingen av kjerneområdene svekkes ved fremtidige tilsettinger. Det betyr at hvert kjerneområde bør ha minst 4 vitenskapelige ansatte som professor/amanuensis/postdoktor. Dette er oppfylt for alle kjerneområdene (slik de tradisjonelt har vært inndelt) bortsett fra samfunnsfarmasi, og det er således svært viktig at instituttet på sikt får tilført nye stillinger (professor/amanuensis/postdoktor) for å gi alle kjerneområdene tilstrekkelig tyngde. Med antallet stillinger som instituttet disponerer pr. 31/12-2007 finnes det ingen mulighet for å opprette nye kjerneområder, med mindre man omstrukturerer disse vesentlig. Ved fremtidige tilsettinger er det spesielt viktig å legge vekt på forskning og faglig profil. Eventuelle skjevheter i undervisningsmengde som følge av dette prinsipp bør rettes opp ved at personalet kan ha noe undervisning i beslektede kjerneområder, primært innen samme avdeling. Dette innebærer vesentlig større mobilitet på undervisningspersonalet enn i dagens situasjon. Avdelingslederne (eventuelt i samråd med Programrådet) kan pålegge ansatte å undervise i emner hvor det er mangel på undervisningskraft. I dette arbeidet må det utøves faglig skjønn i forhold til de ansattes kompetanse, slik at nødvendig kvalitet i undervisningen opprettholdes. Det er likeledes viktig at ansatte i størst mulig grad gir samme undervisning i en lengre tidsperiode og ikke engasjeres kortvarig i forskjellige emner. Emner som er viktige i farmasiutdanningen, men som instituttet ikke kan opprette eget fagmiljø for på grunn av for få stillinger, bør gis av eksternt personale. 3
Det er en selvfølge at de som ansettes i fast vitenskapelige stillinger også skal kunne gi god undervisning. I spesielle tilfeller innenfor særskilte farmasøytisk områder, kan det etter begrunnelse fra fagmiljøene, være aktuelt å prioritere profesjonskompetanse framfor forskningskompetanse. Ved fremtidige tilsettinger er det spesielt viktig å sikre at hvert kjerneområde består av forskningsgrupper med minst 2 ansatte som professor/amanuensis/postdoktor. Forskningsgruppene bør trolig defineres bedre enn i dagens situasjon, og for hver tilsetting må det redegjøres grundig for hvilken forskningsgruppe som ønskes styrket og hvorfor. Dette skal sikre at forskningsgruppene ikke blir for små og vil på sikt bety at instituttets forskningsprofil blir sterkere og vesentlig mer fokusert. Nye forskningsgrupper bør opprettes i fremtiden for å adressere utviklingen innen farmasi, men da er det spesielt viktig at det redegjøres for hvordan flere eksisterende stillinger over tid omdefineres for å gi den nye forskningsgruppen tilstrekkelig arbeidskraft. Instituttet har et betydelig behov for postdoktorstillinger og dette er spesielt viktig frem mot ansettelse som amanuensis i fast stilling. Derfor bør amanuensisstillinger kunne omgjøres i en 2-årsperiode til postdoktor, for deretter å tilbakeføres til amanuensis. Med dette har aktuelle søkere mulighet til å kvalifisere seg for amanuensisstillinger (i åpen konkurranse med andre søkere), og instituttet får erfaring med søkeren i forkant av en eventuell fast ansettelse. Dersom ledige professorstillinger omgjøres til amanuensis vil også disse stillingene kunne omgjøres midlertidig til postdoktor. Tekniske stillinger bør normalt lyses ut på nytt som tekniske stillinger, men kan unntaksvis disponeres som postdoktor i 2 år dersom det foreligger helt spesielle behov. Stipendiatstillinger kan ikke omgjøres til postdoktor. Alle omgjøringer til postdoktor er midlertidige med en varighet på høyest 2 år. Deretter skal den aktuelle stillingen tilbakeføres til opprinnelig kategori. Hovedprinsippene for tilsettinger kan på bakgrunn av dette oppsummeres på følgende måte: Hvert kjerneområde bør ha minst 4 ansatte som professor/amanuensis/postdoktor (minimum kritisk masse) 4
Forskningsgruppene innen hvert kjerneområde bør være klart definert og ha minst 2 ansatte som professor/amanuensis/postdoktor (minimum kritisk masse) Forskning og faglig profil bør ha hovedvekt ved tilsettinger Amanuensis (og eventuelt professor og tekniske stillinger) kan omgjøres midlertidig til postdoktor for en periode på høyest 2 år om gangen Tilsetting av professor/amanuensis Ved nyutlysning av stillinger som professor/amanuensis bør stillingen i utgangspunktet lyses ut i samme kjerneområde slik at dette ikke svekkes. Denne prosessen skjer dog ikke automatisk, men den aktuelle avdelingen må redegjøre grundig for hvordan denne stillingen vil inngå i en eksisterende forskningsgruppe for å sikre minimum kritisk masse, eller hvordan den skal benyttes til å bygge opp en ny forskningsgruppe. I sistnevnte tilfelle må avdelingen i tillegg redegjøre for hvordan den nye forskningsgruppen i fremtiden skal tilføres ytterligere stillinger for å sikre minimum kritisk masse. Utlysning i forhold til eksisterende forskningsgrupper må inneholde en vurdering av gruppens nåværende og fremtidige vitenskapelige produksjon, og må sannsynliggjøre relevansen av forskningsområdet i forhold til utviklingen innen fagområdet farmasi. Avdelingene må i tillegg begrunne om stillingen skal lyses ut som professor eller amanuensis, og i sistnevnte tilfelle må avdelingen vurdere om stillingen midlertidig skal omgjøres til en postdoktorstilling. Dette kan være en fordel dersom man ønsker at en person skal kunne kvalifisere seg mot en amanuensisstilling. Pliktarbeid i denne stillingen som ikke dekkes av postdoktorstillingen må da fordeles på andre ansatte på samme avdeling, og det må redegjøres for dette. Kun rekruttering frem mot ansettelse i en amanuensisstilling som blir ledig i nær fremtid kan brukes som argument for å omgjøre stillinger til postdoktor. Ved vurdering av søkere for professor/amanuensis følges normal saksgang. Instituttets styre skal godkjenne begrunnelsen for utlysning til professor/amanuensis, og dersom den ikke er i tråd med prinsippene i dette dokument overføres stillingen til et annet kjerneområde eller til en annen avdeling. 5
Tilsetting av stipendiat Stipendiater er spesielt viktige for instituttets forskning, og utgjør også en viktig undervisningsressurs. Antallet stipendiater i basis er lavt ved Farmasøytisk institutt i forhold til behovet og bør økes i fremtiden. Av samme grunn anbefales det ikke å allokere stipendiater i basis til avdelingslederne eller til leder av programrådet da dette vil legge føringer på en stor del av stillingene. Disse funksjonene, som er svært viktige for Farmasøytisk institutt, bør kompenseres på andre måter. Stipendiater bør så langt det er mulig gi undervisning i samme kjerneområde som de utfører sitt forskningsarbeide i. Dersom dette ikke kan oppfylles kan avdelingslederne (eventuelt i samråd med Programrådet) pålegge stipendiater å undervise i emner hvor det er mangel på undervisningskraft. I dette arbeidet må det utøves faglig skjønn i forhold til stipendiatenes kompetanse, og det er spesielt viktig at stipendiater i størst mulig grad gir samme undervisning i en lengre tidsperiode og ikke engasjeres kortvarig i forskjellige kurs. Ved utlysning av stipendiatstillinger må det argumenteres for hvilken forskningsgruppe personen skal tilknyttes. Dersom forgjengeren i stillingen har sluttet før tiden (etter prøvetidens utløp) uten avlagt doktorgrad, skal det spesielt redegjøres for dette inkludert tiltak i forhold til nyutlysningen. Dersom forskningsgruppen har hatt lav vitenskapelig produksjon skal det også redegjøres spesielt for hvordan dette skal forbedres i forhold til ansettelse av stipendiaten. Dette skal sikre at nyansatte stipendiater tilknyttes en forskningsgruppe med nødvendig vitenskapelig tyngde. Instituttets styre skal godkjenne begrunnelsen for utlysning til stipendiat, og dersom den ikke er i tråd med prinsippene i dette dokument overføres stillingen til en annen forskningsgruppe, et annet kjerneområde eller unntaksvis til en annen avdeling. I instituttets rammetildeling, ligger det midler til 19 stipendiater. Stipendiatstillingene fordeles jevnt med 1 stilling pr. 2 fast vitenskapelige ansatte / pr. forskningsgruppe. De 2 6
siste fordeles etter behov av instituttets ledelse. Disse 2 stillingene kan samtlige av instituttets forskningsgrupper søke om, og kan benyttes til strategiske styrking av ønskede forskningsområder. Dersom det oppstår et udekket og dokumentert behov i undervisningen på et bestemt fagområde, kan dette dekkes inn fra de frie stillingene som fordeles av ledelsen. Følgende antall stipendiater allokeres til hvert kjerneområde: Galenisk farmasi 3 Samfunnsfarmasi 2 Farmakologi 4 Mikrobiologi 2 Farmakognosi 2 Legemiddelkjemi 2 Legemiddelanalyse 2 Frie stillinger: 2 (fordeles av ledelsen etter forskningsbehov) Denne modellen sikrer en jevn fordeling av den sterke forskningsinnsatsen som stipendiatene representerer. Det er spesielt viktig å sikre at undervisningen i galenisk farmasi ikke svekkes. Dette kan gjøres ved at flere stipendiater har sin undervisning i galenisk farmasi (men noen av disse har sin forskning innen et annet kjerneområde) eller at behovet dekkes med stillinger finansiert av fakultetet. Stipendiater som skal dekke undervisningen i galenisk farmasi må ha mastergraden i farmasi. Tilsetting i tekniske stillinger Ved ledighet i tekniske stillinger bør disse utlyses som tekniske stillinger, og bare unntaksvis omgjøres midlertidig til postdoktor dersom helt spesielle forhold tilsier dette. I sistnevnte tilfelle kreves en særlig god argumentasjon samt en plan for hvordan de tekniske funksjonene skal dekkes av avdelingens øvrige personale. Tekniske stillinger bør i utgangspunktet lyses ut innen samme avdeling og eventuelt samme kjerneområde som før, men også her må avdelingen redegjøre for hvilke arbeidsoppgaver stillingen skal ha, og hvilken eller hvilke forskningsgrupper stillingen skal ha som sitt arbeidsområde. 7
Instituttets styre skal godkjenne begrunnelsen for utlysning av tekniske stillinger, og dersom den ikke er i tråd med prinsippene i dette dokument overføres stillingen til et annet kjerneområde eller en annen avdeling. Fordelingen av tekniske stillinger for hvert kjerneområde blir da: Galenisk farmasi 3 Samfunnsfarmasi 0 Farmakologi 4 Mikrobiologi 2,7 Farmakognosi 3 Legemiddelkjemi 2 Legemiddelanalyse 2 Tilsetting i administrative stillinger Dagens nivå bør videreføres. Administrative stillinger på instituttet bør ikke omgjøres til vitenskapelige eller tekniske stillinger. Det gjøres spesielt oppmerksom på at administrasjonen er presset i forhold til arbeidsoppgaver i dagens situasjon. Tilsetting i professor 2 stillinger Farmasøytisk institutt har pr. 31.12.2007 3 professor 2 stillinger i basis, mens resten av professor 2 stillingene har ekstern finansiering. På sikt anbefales det å øke den eksterne finansieringen av instituttets professor 2 stillinger slik at disse i størst mulig grad er eksternt finansierte. I forbindelse med utløp av engasjementene for professor 2 stillingene i basis anbefales det å trekke inn lønnsmidlene, og i hvert enkelt tilfelle å avgjøre på hvilken måte disse lønnsmidlene best mulig kan utnyttes videre. Instituttets ledelse bør i hvert enkelt tilfelle vurdere om stillingen skal lyses ut igjen som en professor 2 stilling, og i slike tilfeller hvilket kjerneområde som skal prioriteres, eller om lønnsmidlene skal brukes til å engasjere timelærere i deler av undervisningen hvor det er vanskelig å benyttes instituttets faste personale. 8
Oversikt over tilsatte (i basis) per 31.12.2008 Avdeling for farmasi Kjerneområde: Galenisk farmasi: 6 professor/amanuensis 6 stipendiater 3 tekniske stillinger Samfunnsfarmasi: 3 professor/amanuensis/førstelektor 2 stipendiater Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Kjerneområde: Farmakologi 7 professor/amanuensis 3 stipendiater 4 tekniske Mikrobiologi: 4 professor/amanuensis 2 stipendiat 2,7 tekniske Avdeling for farmasøytisk kjemi Kjerneområde: Farmakognosi: 4 professor/amanuensis 2 stipendiater 3 tekniske (inkl.1 midlertidig postdoktor) Legemiddelkjemi: 4 professor/amanuensis 2 stipendiater 2 tekniske stillinger Legemiddelanalyse: 4 professor/amanuensis 2 stipendiater 2 tekniske (inkl. 1 midlertidig postdoktor) Gyldighet og oppdatering Instituttstyret er ansvarlig for policydokumentet. Dokumentet gjelder inntil det foreligger en oppdatert versjon eller styret beslutter å det ikke lenger skal være gyldig. Dokumentet 9
skal gjennomgås årlig av styret i forbindelse med fastsettelse av årsplan og gjennomgang av instituttets strategi. 10