Eksport av ubearbeidet hvitfisk og mulige omfordelingseffekter av kvotene Rapport til Stortingets utredningskontor Av Terje Morten Jørgensen og Torbjørn Trondsen Norges fiskerhøgskole Universitetet i Tromsø Tromsø 19.4.2005 1
Sammendrag Denne rapporten analyserer eksporten fra Norge av ubearbeidet råstoff av torsk, hyse og sei. Eksporten er redusert siden 1999 både i kvantum og verdi. Eksportandelen siden 1999 av ferske og tørkede produkter (klippfisk og tørrfisk) har økt med 15 prosentpoeng til 57 % mens eksportandelen av frosset og saltede produkter er redusert tilsvarende. Eksportøkningen av klippfisk er relatert til økende bruk av rundfrosset fisk fra norske og utenlandske frysetrålere som råstoffbasis. Eksportandelen av ubearbeidet råstoff er likevel øket med 5 prosentpoeng på bekostning av bearbeidet råstoff til 24 % i 2004. Tall fra 2003 viser at eksporten av rundfrosset fisk er aller størst (nærmere 40 %) fra Møre og Romsdal noe som er mer enn tilsvarende eksport fra Nord Norge til sammen. Dette er relatert til at en stor del av frysetrålerne er tilknyttet dette fylket. Siden 1999 har landinger ved fryselager økt for norske fartøy, mens landinger for utenlandske fartøy er redusert. Fryselagrene danner basis for videre salg til både norsk industri og ubearbeidet eksport. Samlet norsk eksport av ubearbeidet frosset norskfanget torsk, hyse og sei er beregnet til 65 mill kg levende vekt i 2004 tilsvarende 38 mill kg torskeekvivalenter. Et slikt kvantum genererer 1700 arbeidsplasser i norsk fiskeindustri etter modell fra fiskeindustrien i Hammerfest hvor råstoffene landes fersk. Forvaltningssystemet kan legge føringer på landingsmønstret gjennom leveringsforpliktelser eller som på Island hvor landinger utenlands fører til avkorting i kvoter. Andelen frosset råstoff påvirkes av sammensetningen av fiskeflåten, ettersom kystflåten i all hovedsak leverer ferskt råstoff til hjemmemarkedet. Gruppekvoten for fartøy under 28 meter i 2004 var på 132 448 tonn torsk, 36 198 tonn hyse og 90 583 tonn sei. Ved å foreta ei omfordeling av den mengden som i 2004 ble eksportert frosset ubearbeidet til denne gruppen, vil det gi en økning i kvotene for torsk på 4,5 %, 60 % for hyse og 43 % for sei. Økningen representerer fangstgrunnlaget for i underkant av 200 større kystfiskefartøyer (15-28m). Denne rapporten kan suppleres med rapportene om Nord Norges andel av norske fiskeressurser, samt rapport Fangst- og landingsmønster for trålere med leveringsforpliktelser i Finnmark. Rapportene kan lastes ned fra http://www.fishmarketing.com/. 2
Innhold 1.0 Bakgrunn... 4 1.1 Eksport... 5 1.2 Frosset råstoff... 6 1.3 Eksport etter norsk opprinnelse og utenlandsk opprinnelse... 8 2.1 Omfordeling... 10 2.2 Torsk... 11 2.3 Hyse... 11 2.4 Sei... 12 2.5 Drøftning og oppsummering... 13 Tabeller Tabell 1: Eksport av torsk, hyse og sei, i verdi og levende vekt (Kilde: Statistisk Sentralbyrå- SSB)... 5 Tabell 2 Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt på produktanvendeler. I levendevekt. (Kilde SSB).... 5 Tabell 3: Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt mellom bearbeidet og ubearbeidet i rundvekt (Kilde SSB)... 6 Tabell 4: Omsetning av torsk, hyse og sei gjennom 24 fryselager i Norges Råfisklags distrikt 1997-2004 etter fartøyets nasjonalitet i levende vekt... 7 Tabell 5: Norske landinger i NR distrikt av torsk, hyse og sei levende vekt for 2004 (Kilde: Norges Råfisklag)... 7 Tabell 6: Eksport av torsk, hyse og sei totalt og ubearbeidet frossent. Mill kg levende vekt. Norsk og utenlandsk opprinnelse... 8 Tabell 7: Eksport for 2003 av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt mellom produksjons-/opprinnelsesfylke, i tonn rundvekt og i % (Kilde SSB)... 9 Tabell 8: Eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt på år og norsk andel for 2003 og 2004 (beregnet) (Kilde SSB)... 10 Tabell 9: Fordeling av gruppekvoter for torsk... 11 Tabell 10: Fordeling av gruppekvoter for hyse... 12 Tabell 11: Totalkvote og gruppekvote for sei nord for 62. breddegrad 2004 (Reguleringsrådet, sak 14/03).... 12 3
1.0 Bakgrunn Stortingets utredningsseksjon bestilte før påske 2005 en utredning for å belyse eksport av ubearbeidet frosset råstoff og mulige fordelingseffekter ved omdisponering av kvotene til kystflåten. Utredningen ble gjort innenfor meget korte tidsfrister. Rapport ble sendt oppdragsgiver 16.03.05. Rapporten hadde imidlertid noen svakheter ut fra de data vi hadde tilgjengelig spesielt knyttet til forholdet mellom norsk og utenlandske fiskelandinger i Norge og videre eksport. Vi har derfor funnet det nødvendig å oppdatere rapporten. I utkast av 16.03.05 ble eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei beregnet til ca. 53 000 tonn (i rundvekt) for 2003. Ved å benytte korrekt kvantum for hele Norge, samt holde utenlandsk råstoff utenfor, er kvantumet ca 55 700 tonn (i rundvekt) for 2003. Endringen har ingen betydning for totalkvantumet, da det uansett er et stort kvantum som blir eksportert frossent og ubearbeidet ut av Norge. Fordelt på de ulike fiskeslag har oppdateringene større betydning. Nye data gir oss muligheter til å korrigere eksporten etter opprinnelses-/produksjonsfylke, og det gir endringer i sammensetningen mellom torsk, hyse og sei. I denne rapporten er også eksport for 2004 inkludert. Etter avtale med oppdragsgiver offentliggjøres rapporten. Kommentarer og merknader til rapporten er velkomne. 4
1.1 Eksport Vi har samlet data over eksport av fiskeslagene torsk, hyse og sei. Data over eksporten bygger på statistikkbanken ved Statistisk Sentralbyrå, med ulike produktvarianter (etter HS-nummer) av fersk, fryst, saltet, tørket og annet råstoff. I tillegg har Norges fiskerihøgskole tilgjengelige data over eksport fordelt på opprinnelses-/produksjonsfylke. Dataene er opprinnelig i produktvekt, men for dette formålet er kvantumet regnet om i rundvekt (se tabell 1). Tabell 1: Eksport av torsk, hyse og sei, i verdi og levende vekt (Kilde: Statistisk Sentralbyrå- SSB) År Verdi kr Rundvekt kg 1999 8 442 816 388 695 521 429 2000 8 009 330 994 671 268 224 2001 7 832 270 998 628 537 127 2002 7 233 398 493 635 826 929 2003 6 210 474 749 624 690 368 2004 6 774 148 279 648 122 299 Tabell 1 viser eksporttall i verdi og rundvekt for torsk, hyse og sei fra 1999 til 2004. Det er usikkerhet knyttet til omregningsfaktorer (se vedlegg 3). Kvaliteten på omregningsfaktorene er svært forskjellig hva angår landinger på den ene siden, og produsert vare på den andre. HSstandarden gir informasjon om produktenes konserveringsmåte (fersk, frossen, tørket, saltet) men gir ikke tilstrekkelig informasjon om produktenes bearbeidingstilstand (sløyd med hode etc.) for fersk og frossen vare. I Norsk Standard 9400 for registrering av landet fangst, er det definert over 5 produkttilstander som er i bruk for fersk og frossen torsk, mot ingen i HSstandarden. Tilsvarende for filet er det definert 8 produkter ved landing med ulike omregningsfaktorer, mens HS-standarden har variert mellom to og fire produkttyper, avhengig av år 1. Som en første tilnærming til problemstillingen rundt eksport, har vi valgt å gruppere eksporten i 5 produktgrupper (se tabell 2). Dette er gjort for å synliggjøre tendenser som kan være uklare når data består av mange undergrupper. Tabell 2 Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt på produktanvendeler. I levendevekt. (Kilde SSB). år Fersk Fryst Saltet Klippfisk Tørrfisk Sum Mill kg % Mill kg % Mill kg % Mill kg % Mill kg % Mill kg 1999 86 12,3 277 39,9 128 18,4 183 26,2 22 3,2 696 2000 87 12,9 263 39,2 88 13,2 208 30,9 25 3,7 671 2001 78 12,5 211 33,6 92 14,6 216 34,3 32 5,0 629 2002 76 11,9 230 36,1 77 12,1 221 34,7 33 5,2 636 2003 96 15,3 218 35,0 67 10,8 209 33,5 34 5,4 625 2004 93 14,4 209 32,3 68 10,5 243 37,5 34 5,3 648 Tabell 2 viser hvordan utviklingen i eksporten er fordelt på anvendelsesgrupper i perioden 2000 til 2004. Tendensen er at gruppene fryst og saltet har en reduksjon, mens gruppene fersk og tørket har økt. Særlig er eksporten av klippfisk øket sterkt i kvantum, noe som har 1 Fiskeridirektoratet 2001, Vedrørende bruk av statistikk fra utenrikshandelen i arbeidet med å kartlegge omfang av uregistrert fiske av torsk. 5
sammenheng med at denne industrien på nord Vestlandet i økende grad bruker rundfrosset råstoff fra frysetrålere som råstoffbasis. En annet tilnærming til oversikt over eksport, er skillet mellom ubearbeidet og bearbeidet råstoff. Vi har kategorisert rund fisk (fersk, kjølt og fryst) som ubearbeidet, mens all annen fisk (ulike produktvarianter av saltet, filet, filet i blokk, klippfisk, farse, tørrfisk med mer) som bearbeidet. I tillegg er oppdrett skilt ut som en egen gruppe. Tabell 3: Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt mellom bearbeidet og ubearbeidet i rundvekt (Kilde SSB) År Ubearbeidet Bearbeidet Sum Mill kg % Mill kg % Mill kg 1999 134 19 562 81 696 2000 131 20 540 80 671 2001 119 19 509 81 629 2002 146 23 490 77 636 2003 162 26 463 74 625 2004 156 24 491 76 648 Tabell 3 viser at andelen av ubearbeidet råstoff har økt i perioden, mens andelen bearbeidet råstoff er redusert. Tabellen sier ikke noe om verdiskapningen per kilo fisk. Verdien av eksporten av fersk rund fisk kan i noen tilfeller være høyere enn eksportverdien av bearbeidet frossen fisk regnet per kilo levende fisk. Verdiskapningseffekten av eksportprofilen krever derfor egne analyser. 1.2 Frosset råstoff Økningen av eksporten av ubearbeidet råstoff indikerer at en større andel av sysselsettingen med bearbeiding av fisken til konsumferdige produkter skjer i utlandet. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i de globale markeder. Globaliseringen har gjort at det er blitt større internasjonal konkurranse i det nasjonale råstoffmarkedet. Dette har sammenheng med en gradvis nedbygging av toll og andre handelsbarrierer, utbygging av fryselager, samt lavere transportkostnader og mer effektivt distribusjon 2. Kinas inntreden i WTO og påfølgende aktive rolle i verdenshandelen er også av stor betydning. Norges Råfisklag viser også til en økt konkurranse om råstoffet som en følge av globalisering og en økt andel ombordfrosset råstoff. Prisen for frossent råstoff er økt, og det er etablert et prisskille mellom fersk og frosset råstoff. I dette markedet har lokale produksjonsanlegg ikke hatt samme evne til å betale samme høye priser for fersk råstoff fra kystflåten (Norges Råfisklag, Årsberetning 2002). Ved å ta utgangspunkt i Norges Råfisklags (NR) sluttseddeldata, kan vi aggregere fangst både i kilo og verdi for godkjente fryselager. Vi har valgt å aggregere på fangstår, etter fartøyets nasjonalitet, og på kilo (i rundvekt) av torsk, hyse og sei. Vi tar utgangspunkt i 24 fryselager som per januar 2005 er godkjente som nøytrale fryselager i Norges Råfisklags distrikt (se vedlegg 2). 2 Dreyer og Johansen. Fiskeriforskning, rapport 18/2000 6
Tabell 4: Omsetning av torsk, hyse og sei gjennom 24 fryselager i Norges Råfisklags distrikt 1997-2004 etter fartøyets nasjonalitet i levende vekt. Fangstår Norske fartøy Utenlandsk fartøy SUM Mill kg Mill % Mill kg kg 1997 24 2 9 26 1998 48 21 31 69 1999 41 69 63 110 2000 30 80 73 111 2001 40 115 74 155 2002 51 117 70 168 2003 53 82 61 135 2004 60 78 57 138 Tabell 4 viser at norske fartøy har økt mens utenlandske fartøy har hatt en reduksjon i landet kvantum. Kjøperne i førstehånd i dette markedet er dominert av formidlere, men også vanlige konvensjonelle bedrifter og fryseri er kjøpere. I tillegg til Norges Råfisklags distrikt omsettes det også hvitfisk gjennom fryselagre i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Vi har fått oppgitt at Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) har 7 fryselager i sitt distrikt. Mottaksnummer på disse 7 fryselagrene har vi ikke fått klargjort, slik at vi kan ikke aggregere fangsten på disse. Fra Vest-Norges Fiskesalgslag data får vi oppgitt tre fryselager med mottaksnummer. Landingene fra norske fartøy ved disse tre fryselagrene var i 2003 på 6 mill kg torsk, hyse og sei i rundvekt til en verdi av 68,2 millioner kroner. Forholdet mellom fersk råstoff og frosset råstoff i NR distrikt finner fremgår av tabell 5. Tabell 5: Norske landinger i NR distrikt av torsk, hyse og sei levende vekt for 2004 (Kilde: Norges Råfisklag) Alle NR Soner Fersk Frosset Fersk og frosset % frosset Mill kg Mill kg Mill kg % Torsk/skrei 153 36 189 19 Hyse 30 16 46 35 Sei 85 20 106 19 Sum torsk, hyse og sei 269 73 342 21 Ifølge tabell 5 er det landet knapt 73 mill kg frosset råstoff av torsk, hyse og sei fra norske fartøy. I følge tabell 4, som oppsummerer alle sluttsedler, er det aller meste av dette landet ved nøytrale fryselager (knapt 60 mill kg). Tabell 5 viser videre at 19 % av torsk/skrei landes som frosset. Sei ligger på samme nivå som torsk/skrei, mens hyse har en fryst andel på 35 %. I følge pressemelding fra NR (se vedlegg 1) av 26.1.2005 fremgår andel produsert råstoff landet i NR distrikt fra norske fartøy kontra andel eksportert uten bearbeiding. Pressemeldingen viser til Sum verdi gjennom fryselagrene (mill.kr), og verdien er 539 millioner kroner for torsk, hyse og sei hvorav 34 % ble eksportert ubearbeidet. Ved å summere sluttsedler fra NR fikk vi en verdi på 578 millioner kroner. Avviket kan skyldes at noen landinger fra norske fartøy er relatert til utenlandske kvoter. 7
NR s undersøkelser viser videre at andel råstoff landet av norske fiskere som er eksportert uten bearbeiding er 21 % for torsk, 95 % for hyse og 18-45 % for sei. På bakgrunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom innenlandsk produksjon, innenlandsk konsum og norsk eksport, kan de nevnte andelene av råstoff fra NR uten bearbeiding i Norge legges til grunn ved videre beregning. Grunnen er at varestrømsanalyser over hvitfisk der også utenlandske landinger er inkludert, byr på en rekke utfordringer. Det er svakheter og begrensninger i import og eksportstatistikker. Et annet forhold er vesentlige uoverensstemmelser mellom ulike kilder både for statistikk over fangst og utenrikshandel 3. Et annet forhold er knyttet til reglene for opprinnelse. Det er tillatt å blande inn en viss % av utenlandsk råstoff i norsk råstoff under produksjonen. En produsent kan for eksempel blande inn inntil 10 % utenlandsk råstoff i produksjon av filet (der hovedandelen av råstoffet er av norsk opprinnelse). Ved eksport vil denne fileten bli registrert med norsk opprinnelse. 4 Da varestrømsanalyser byr på en rekke utfordringer, vil vi benytte våre eksporttall for å se på kvantum av ubearbeidet frossent råstoff og forholdet mellom disse. Tabell 6: Eksport av torsk, hyse og sei totalt og ubearbeidet frossent. Mill kg levende vekt. Norsk og utenlandsk opprinnelse År Totalt Fryst ubearbeidet Mill kg Mill kg % 1999 696 63 9 2000 671 56 8 2001 629 52 8 2002 636 83 13 2003 625 78 12 2004 648 83 13 Tabell 6 viser at ca 83 mill kg (i rundvekt) råstoff av torsk, hyse og sei ble eksportert frosset og ubearbeidet ut av Norge i 2004. Dette kvantumet inkluderer både råstoff av norsk og utenlandsk opprinnelse. Dette fordeles på 16 mill kg torsk, 39 mill kg hyse og 28 mill kg sei. Fra 1999 til 2001 utgjorde eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei 8-9 % av den totale eksporten (av torsk, hyse og sei) regnet i rundvekt. Fra 2002 til 2004 har prosentandelen økt til 12-13 %. 1.3 Eksport etter norsk opprinnelse og utenlandsk opprinnelse Eksporten av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei er fangst fra både norske og utenlandske fartøyer. Dersom man ønsker å se hvor mye eksporten utgjør i økning for kystfiskeflåten, er det en fordel å ta utgangspunkt i råstoff fra norske fartøyer. I 2004 leverte norske fartøyer i henhold til Fiskeridirektoratet 85 % av all torskeartet fisk som ble landet i Norge fangsten (se vedlegg 5). Fordelingen mellom norske og utenlandske landinger i Norge er ikke representativ for eksporten, ettersom utenlandske fartøyer lander en høyere andel av råstoffet i fryst tilstand. 3 Bendiksen og Nilssen, Fiskeriforskning, Rapport 6/2001. 4 K.Kokkvold, NFH personlig meddelelse. 8
Statistisk Sentralbyrå oppgir eksporten blant annet etter opprinnelses/-produksjonsfylke. Opprinnelses/-produksjonsfylke 1 (Østfold) til 20 (Finnmark), er fastlands Norge. Videre er opprinnelses/-produksjonsfylke 29 norske varer fra flere fylker, opprinnelses/- produksjonsfylke 91 er varer produsert i utlandet/direkte transitt, og opprinnelses/- produksjonsfylke 99 er varer med ukjent opprinnelse 5 Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir at utenlandsk råstoff kan spores ved hjelp av kode 91. Kode 99 er ukjent eller ikke oppgitt, og er dermed forbundet med usikkerhet. I tollvesenets regler for utfylling av utførselsdeklarasjoner står det at dersom importerte varer bearbeides, og eksportverdien blir minst dobbelt så høy som importverdien, oppgis fylke; i motsatt fall oppgis kode 91, utenlandsk opprinnelse. Ved å summere kode 91, får vi oversikt over hvor mye av eksporten som kan spores tilbake til utenlandsk råstoff, i følge SSB. Tall for 2004 inngår ikke i deres standard statistikker og ikke bearbeidet. For 2003 kan vi aggregere eksport og koder for opprinnelse ved hjelp av eksportdata som er tilgjengelig ved Norges fiskerihøgskole. I tabell 7 er eksport av ubearbeidet torsk, hyse og sei vist etter opprinnelses-/produksjonsfylke. Tabell 7: Eksport for 2003 av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt mellom produksjons- /opprinnelsesfylke, i tonn rundvekt og i % (Kilde SSB). Torsk Hyse Sei Sum (eksportkode 03036000) (eksportkode 03037200) (eksportkode 03037300) Torsk, hyse og sei Opprinnelses- /Produksjonsfylke tonn % av norsk tonn % av norsk tonn % av norsk tonn % av norsk Østlandet-Hordaland 30 0,2 46 0,3 100 0,3 114 0,2 Sogn og Fjordane 969 9,7 1 225 7,2 967 3,4 3 161 5,7 Møre og Romsdal 1 705 17,0 5 981 35,0 13 952 48,7 21 638 38,9 Trøndelag 204 2,0 18 0,1 57 0,2 279 0,5 Nordland 1 851 18,5 2 001 11,7 3 563 12,4 7416 13,3 Troms 2 474 24,7 2 114 12,4 2 843 9,9 7 432 13,3 Finnmark 1 299 13,0 1 539 9,0 2 877 10,0 5 715 10,3 Flere fylker 1 484 14,8 4 183 24,5 4 272 14,9 9 939 17,8 Sum norsk opprinnelse 10 006 100,0 17 107 100,0 28 631 100,0 55 723 100,0 Utlandet/ukjent 16532 5265 767 22564 Sum 26 548 22 373 29 366 78 258 Derav norsk andel 37,7 % 76,5 % 97,4 % 71,2 % Tabell 7 viser at ca 55 700 tonn torsk, hyse og sei med norsk opprinnelse ble eksportert frossen og ubearbeidet ut av Norge i 2003. Fisk av norsk opprinnelse utgjorde 71,2 % av eksporten. Det er imidlertid store variasjoner i hvor stor andel av eksporten som har norsk opprinnelse for de ulike fiskeslag. For frossen ubearbeidet torsk er 37,7 % av eksporten av 5 Personlig meddelelse Kristin Aasmundsen, Statistisk Sentralbyrå, avdeling for utenrikshandel 9
norsk opprinnelse. Tilsvarende andel for hyse er 76,5 %, og hele 97,4 % for sei. Råstoff av ukjent opprinnelses-/produksjonsfylke er holdt utenfor, da det ikke utgjør store kvanta. Tabell 7 viser videre at eksporten av ubearbeidet råstoff registrert i Møre og Romsdal er størst med 39 % noe som alene er et større tall enn eksporten registrert i Nordland, Troms og Finnmark til sammen. Troms fylke er størst innen eksport av frossen ubearbeidet torsk, mens Møre og Romsdal er størst innen eksport av frossen ubearbeidet hyse og sei. Dette forholdet er forbundet med noe usikkerhet, ettersom det er store kvanta der opprinnelses- og produksjonsfylke kan knyttes til flere fylker. Forskjellen mellom fiskearter kan relateres til landingsforpliktelsene for trålerflåten i Finnmark som kun er knyttet til 80 % av torsken og 60 % av hysa i henhold til Fiskeridepartementets forskrifter 2003 6. Eksport av frossen ubearbeidet råstoff er fordelt på følgende måte mellom torsk, hyse og sei i tabell 8: Tabell 8: Eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt på år og norsk andel for 2003 og 2004 (beregnet) (Kilde SSB). År Torsk Hyse Sei Torsk, hyse og sei Mill kg % norsk fangst Mill kg % norsk fangst Mill kg % norsk fangst Mill kg % norsk fangst 1 999 39 21 2 62 2 000 31 18 7 56 2 001 21 18 14 52 2 002 41 23 19 83 2 003 27 22 29 78 2 004 16 28 38 83 Norsk eksport av norsk fangst 2 003 10 37,7 17 76,5 29 97,4 56 71,2 Beregnet eksport av norsk fangst 2 004 6 37,7* 22 76,5* 37 97,4* 65 71,2* *: 2004 antatt som 2003 Tabell 8 viser utviklingen av eksporten av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei for perioden 1999-2004. For 2003 er kvantumet ca 78 mill kg (i rundvekt), og dette øker til ca 83 mill kg (i rundvekt) i 2004. Kvantumet for 2004 er ikke mulig å fordele etter opprinnelses/- produksjonsfylke, da data for dette ikke er tilgjengelig. Vi forutsetter derfor samme fordeling på opprinnelses/-produksjonsfylke som tabell 7 viser for 2003. Tabell 8 viser videre at eksport av frossen ubearbeidet torsk er mer enn halvert i perioden. Hyse har hatt en økning i kvantum, mens eksport av frossen ubearbeidet sei har hatt en kraftig økning. Ved å benytte 71,2 % som norsk andel for 2004, finner vi at 65 mill kg (i rundvekt) av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei med norsk opprinnelse ble eksportert fra Norge i 2004. Dette fordeler seg med 6 mill kg tonn torsk, 22 mill kg hyse og 37 mill kg sei. Omregnet i torskeekvivalenter (hvor 1 kg torsk tilsvarer 0,8 kg hyse og 0,36 kg sei i verdi) utgjør dette 38 mill kg i 2004. Dette kvantumet tilsvarer råstoffbasen for ca 1700 personer i fiskeindustrien etter den foredlingsmodellen som praktiseres ved Aker Seafood s anlegg i Hammerfest (tidligere Findus) som baseres seg fullt ut på ferske råstofflandinger fra sine trålere. 2.1 Omfordeling 6 Se Trondsen & Jørgensen 2005. Fangst- og landingsmønster for trålere med leveringsforpliktelser i Finnmark. www.fishmarketing.com 10
Dette kapitlet tar utgangspunkt i et ønske fra oppdragsgiver om å se på hva det vil bety dersom den mengden råstoff som i dag går frossent og ubearbeidet ut av Norge blir omfordelt til kystflåten (under 28 meter). Eksportstatistikken for 2004 viser at ca 83 mill kg råstoff av torsk, hyse og sei blir eksportert frossent og ubearbeidet ut av Norge. Ved å benytte samme fordeling for opprinnelse som 2003, er ca 65 mill kg beregnet til å ha norsk opprinnelse. Dette representerer en økning på 16 % fra 2003. I det følgende vil dette kvantumet bli vurdert opp mot kvotene for kystflåten under 28m. 2.2 Torsk Disponibel kvote av torsk nord for 62. breddegrad for norske fiskere var 217.600 tonn i 2004 fordelt på 65.693 tonn (30,2 %) til trålerne, og 151.907 tonn (69,8 %) til den konvensjonelle flåten (Reguleringsrådet, sak 13/03). Til grunn for fordelingen av den norske kvoten er trålstigen av 2001 lagt til grunn. Det er en fordelingsnøkkel mellom konvensjonell sektor og trålgruppen som skiller etter hvorvidt totalkvoten er lav eller høy. Ved lav kvote (under 130.000 tonn) får konvensjonell sektor 72 % av kvoten, og ved høy kvote (over 330.000 tonn) får konvensjonell sektor 67 % av kvoten. Ved en kvotestørrelse mellom disse verdier skal gruppens prosentandeler utvikles lineært (Reguleringsrådet, sak 13/03). Torskefisket er regulert gjennom egne forskrifter for konvensjonelle fartøy og for fartøy med trålredskaper. Forskriften for konvensjonelle redskaper har følgende gruppekvoter: Tabell 9: Fordeling av gruppekvoter for torsk 7 Lengdegruppe Gruppekvote (i tonn) %- andel Lengde u/10 meter 17 820 11,7 Lengde 10-14,99 meter 46 145 30,4 Lengde 15-20,99 meter 32 809 21,6 Lengde 21-27,99meter 21 243 14,0 Over 28 meter 19 459 12,8 Under 28 m Gruppe 2 14 431 9,5 Sum Konvensjonell 151 907 100,0 Ved å trekke fra gruppekvoten til konvensjonelle fartøy over 28 meter, får man en gruppekvote for 2004 på 132 448 tonn torsk for fartøy under 28 meter med konvensjonelle redskaper. Dette innbefatter både gruppe 1 og gruppe 2 (deltidsfiskere). Dersom man legger til 6006 tonn torsk (beregnet norsk andel eksportert kvantum ubearbeidet frosset torsk) til kystflåten (under 28 meter), gir dette en ny gruppekvote på 138 454 tonn. I prosent er det en økning på 4,5 %. 2.3 Hyse Disponibel kvote av hyse nord for 62. breddegrad for norske fiskere var 71.200 tonn i 2004 fordelt med 27.056 tonn (38,0 %) til trålerne, og 44.144 tonn (62,0 %) til den konvensjonelle 7 (FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62ºN I 2004 11
flåten (Reguleringsrådet, sak 13/03). Hysefisket er regulert gjennom egne forskrifter for konvensjonelle fartøy og for fartøy med trålredskaper. Forskriften for konvensjonelle redskaper har følgende gruppekvoter: Tabell 10: Fordeling av gruppekvoter for hyse 8 Lengdegruppe Gruppekvote (i tonn) %-andel Lengde u/10 meter 4 394 10,0 Lengde 10-14,9 meter 13 337 30,2 Lengde 15-20,9 meter 9 623 21,8 Lengde 21-27,9meter 5 313 12,0 Over 28 meter 7 946 18,0 Under 28 m Gr. 2 3 531 8,0 Sum Konvensjonell 44 144 100,0 Ved å trekke fra gruppekvoten til konvensjonelle fartøy over 28 meter, får man en gruppekvote for 2004 på 36 198 tonn hyse for fartøy under 28 meter med konvensjonelle redskaper. Dette innbefatter både gruppe 1 og gruppe 2 (deltidsfiskere). Dersom man legger til 21 714 tonn hyse (beregnet norsk andel eksportert kvantum ubearbeidet frosset hyse) til kystflåten (under 28 meter), får de en ny gruppekvote på 57 912 tonn. I prosent er det en økning på 60 %. 2.4 Sei Disponibel kvote av sei nord for 62. breddegrad for norske fiskere er 154.000 tonn i 2004 fordelt mellom konvensjonelle redskaper, trålredskaper og notredskaper. Tabell 11: Totalkvote og gruppekvote for sei nord for 62. breddegrad 2004 (Reguleringsrådet, sak 14/03). 9 Fartøygruppe Gruppekvote (i tonn) Konvensjonell under 28 meter 52 083 Not 13-27,5 meter 38 500 SUM fartøy under 28 meter 90 583 Konvensjonell over 28 meter 6437 Trål 56 980 Sum norsk totalkvote 154 000 Tabell 11 viser at fartøy med konvensjonelle redskaper og not redskaper hadde 63 % og fartøy med trålredskaper 37 % av totalkvoten for sei 2004. Når Sei Nord er fordelt på gruppekvoter, får man følgende oversikt (J-melding 261-2003): Dersom man legger til 39000 10 tonn sei som ble eksportert ubearbeidet i 2004 til kvotene for kystflåten nord for 62 grader N får de en ny gruppekvote på 129 500 tonn. I prosent er det en økning på 43 %. 8 FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER HYSE MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62ºN I 2004 9 FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2004 10 Noe av seien som eksporteres ubearbeidet kan imidlertid være fisket i Nordsjøen sør for 62 grader N. Dette tas ikke hensyn til i dette regnestykket. 12
2.5 Drøftning og oppsummering Utgangspunkt for denne rapporten er eksport fra Norge av ubearbeidet råstoff av torsk, hyse og sei. Gjennomgang av eksportstatistikken viser at eksporten siden 1999 er redusert både i kvantum og verdi. Eksportandelen av ferske og tørkede (klippfisk og tørrfisk) produkter har økt mens eksportandelen av frosset og saltede produkter er redusert. Eksportøkningen av klippfisk er relatert til økende bruk av rundfrosset fisk fra norske og utenlandske frysetrålere som råstoffbasis. Andelen av ubearbeidet råstoff er likevel øket på bekostning av ubearbeidet råstoff og utgjorde 24 % i 2004 av samlet, samtidig som andelen av bearbeidet råstoff er redusert. Tall fra 2003 viser at eksporten av rundfrosset norsk torsk, hyse og sei er aller størst fra Møre og Romsdal med nærmere 40 %, noe som er mer enn tilsvarende eksport fra Nord Norge til sammen. Dette er relatert til at en stor del av frysetrålerne er tilknyttet dette fylket. Sluttseddeldata viser at landinger ved fryselager i Norges Råfisklags distrikt har økt for norske fartøy, mens landinger for utenlandske fartøy er redusert. Tidligere undersøkelser viser at norske landinger ved fryselager i all hovedsak er autolinefartøy og trålere. Et kvantum på ca 65 200 tonn frosset råstoff av torsk, hyse og sei (beregnet kvantum av norsk eksport ubearbeidet i 2004) ville kunne generere 1700 arbeidsplasser i norsk fiskeindustrien hvis råstoffene var landet fersk og benyttet slik de anvendes for eksempel i fiskeindustrien i Hammerfest. Kvantumet tilsvarer 38 mill kg torskeekvivalenter som gir fangstgrunnlaget for i underkant av 200 større kystfiskefartøyer (15-28m) som fisker ca 200 torskeekvivalenter per år. Andelen frosset råstoff er påvirket av sammensetningen av fiskeflåten, ettersom kystflåten i all hovedsak leverer ferskt råstoff til hjemmemarkedet. Forvaltningssystemet kan legge føringer på landingsmønstret. Dette kjenner vi fra trålere med leveringsforpliktelser i Norge. Et annet eksempel er fra Island, der landinger utenlands fører til avkorting i kvoter for Islandske fartøy 11. Alternativt kan kvoter fra frysetrålere og andre havfiskefartøy bli fisket av kystflåten. Leie av kvoter (alternativt tildeling av kvoter) til kystfiskefartøy, vil øke sysselsettingen både for fiskefartøy og kystsamfunn i Norge. Det er mulig å styre dette, slik at kystflåten kan øke andelen ferskt råstoff, samt lande i de perioder av året hvor industrien trenger tilleggslandinger for å opprettholde sysselsettingen. Gruppekvoten for fartøy under 28 meter i 2004 var på 132 448 tonn torsk, 36 198 tonn hyse og 90 583 tonn sei. Ved å foreta ei omfordeling av den mengden som i 2004 ble eksportert ubearbeidet (og frosset) til denne gruppen, vil det gi en økning på 4,5 % i kvotegrunnlag for torsk, 60 % for hyse og 43 % for sei. Ringvirkninger av alternative reguleringer og anvendelse av kvotene med hensyn til sysselsetting og verdiskapning (både i fiskeflåten og industrien) vil kreve ytterligere 11 Arnarson I & Trondsen T (1998): Value Adding in the First Hand Sales of Fish. A Comparison between Contract-, and Auction Market Prices. A Descriptive Analysis of the Icelandic Case. In Eide and Vassdal (eds) Proceedings to the International Institute for Fisheries Economics and Trade, the 9th world conference in Tromsø, Norway, Vol. 1, pp 819-826 13
utredninger. Det kan for eksempel gjøres ved å synliggjøre forskjeller mellom de ulike fiskerier (mht. priser, landingsmønster, landing av biprodukter eller andre fiskeslag), andre faktorer som antall fartøy, fordeling av ressurser mellom flåtegrupper, samt andre økonomiske forhold. Denne rapporten kan gjerne suppleres med vår rapport om Nord Norges andel av norske fiskeressurser, samt rapport Fangst- og landingsmønster for trålere med leveringsforpliktelser i Finnmark. Rapport kan lastes ned fra http://www.fishmarketing.com/. 14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27