Regnskapshåndbok for regionale helseforetak VERSJON: 1.0



Like dokumenter
Statlig RegnskapsStandard 10

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår 2015

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen

Vi mener at regnskapet gir et dekkende bilde av NPEs disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Prinsippnote til regnskapet for NPEs fond

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

Resultatregnskap pr.:

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen

Oppstilling av bevilgningsrapportering Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Note Samlet tildeling* Regnskap 2018 Merutgift (-) og mindreutgift

Veiledning til virksomhetsregnskap etter oppdaterte statlige regnskapsstandardene (SRS) fastsatt desember 2018 for nettobudsjetterte virksomheter

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter

Ordinært driftsresultat

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

Veiledning til virksomhetsregnskap etter oppdaterte statlige regnskapsstandardene (SRS) fastsatt desember 2018 for bruttobudsjetterte virksomheter

Statlig RegnskapsStandard 2

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 47/05 Revidert nasjonalbudsjett 2005 fordeling av tilleggsbevilgning

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Regnskapsdagen Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015

1 Generell informasjon om fond Y

Innst. 136 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 16 S ( )

De statlige regnskapsstandardene (SRS)

Resultatregnskap pr.:

Sak Budsjett 2018 Kontantstrøm og balanse

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

Årsregnskap Helse Nordmøre og Romsdal HF. Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde

Økonomiseminar for UH-sektoren

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ettersendes.

Statlig RegnskapsStandard 3

Nesodden Tennisklubb

Note 0 - Regnskapsprinsipper

Prinsippnote for årsregnskapet

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

Styresak. Ovenstående gjør at denne saken er konsentrert rundt følgende forhold:

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001

Statlig RegnskapsStandard 3

Vedtekter for Akershus universitetssykehus HF

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført.

Styresak. Prognose for 2003

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Noter Staten Tall i kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor Derav utgifter til medisinsk sakkyndige

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Stavanger Kunstforening Madlaveien 33, 4009 Stavanger Org.nr

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Økonomisk Langtidsplan (ØLP)

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Budsjett 2012 Andre leveranse januar periodisert. Sunnaas sykehus HF

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR RETNINGSLINJER FOR ANVENDELSE AV FINANSIELL LEASING. Forslag til VEDTAK:

Vedtekter for Sykehuset Innlandet HF

Bevilgningsreglementet

Årsregnskap 2014 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026)

Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet. Instruks

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Statlig RegnskapsStandard 1

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

FORENKLINGER I DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) Grethe H. Fredriksen Vibeke A. Fladen

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2017

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Økonomirapport Helse Nord Foretaksgruppen

Regnskap, revisors beretning og styrets erstatningsansvar

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Vedtekter for Helse Nord-Trøndelag HF

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling.

Oppdragsdokument Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 120 S ( )

Årsregnskap. Sunnaasstiftelsen

NOTE 0 REGNSKAPSPRINSIPPER

Hva vil vi med helseforetaksmodellen? Styrearbeid og ledelse

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

Sak 71/13 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2014

Driftsinntekter Annen driftsinntekt

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR Forslag til vedtak:

REGNSKAP TRD Campus AS

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Transkript:

Regnskapshåndbok for regionale helseforetak VERSJON: 1.0 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 1 av 96

Endringer (logg overordnet endringer i de enkelte versjonene) Versjon Dato Endringer / Avklaringer 1.0 2012 06 01 Første utgivelse som vedlegg til Regnskapshåndbok for helseregionene v1.0 Distribusjon endelig versjon Versjon Dato Rolle Navn _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 2 av 96

Innhold Historikk Feil! Bokmerke er ikke definert. Endringer (logg overordnet endringer i de enkelte versjonene) 2 Distribusjon endelig versjon 2 Innhold 3 DEL 0 - FELLES 7 1 OM REGNSKAPSHÅNDBOKEN 8 1.1 Innledning 8 1.2 Bakgrunn 8 1.3 Vedlikehold av regnskapshåndboken 9 2 REGNSKAPSHÅNDBOKENS INNHOLD OG OPPBYGNING LESEVEILEDNING 10 2.1 Oversikt 10 2.2 Del 0 Felles 11 2.3 Del 1 Beslutninger fra Helse- og omsorgsdepartementet 11 2.4 Del 2 A Beslutninger fra Regionale helseforetak 11 2.5 Del 2 B Beslutninger fra Regionale helseforetak 12 2.6 Oversikt over vedlegg 12 DEL 1 BESLUTNINGER FRA HOD 13 3 BESLUTNINGER / FØRINGER FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET 14 3.1 Felles prinsipper og regler for helseregionenes regnskaper 14 3.2 Reglement for økonomistyring i staten 14 3.3 Rapporteringsmaler 14 3.4 Kontoplan 15 3.5 Overføringer fra eier til RHF Inntektsføring 15 3.5.1 Oversikt 15 3.5.2 Klassifisering av inntekter fra eier 16 3.5.3 Særskilt om kapittel 732 post 70 20 3.6 Pensjoner 22 3.7 Opptak av lån 22 3.8 Pasientskadeforsikring 23 3.8.1 Generelt 23 3.8.2 Forsikringspremie 24 3.8.3 Egenandeler 24 3.9 Basisramme / avskrivningsmidler omfordeling av likviditet 24 3.10 Gaver, stiftelser, legater og fond 24 DEL 2 A BESLUTNINGER FRA RHF 26 4 RHF-ENES REGNSKAPSLEDERFORUM 27 4.1 Mandat 27 4.2 Beslutninger 27 5 KONSERN - FORETAKSGRUPPE 28 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 3 av 96

6 INNTEKTER 29 6.1 Generelt 29 6.2 Hovedtyper av inntekter og hovedprinsipp for inntektsføring og periodisering 29 6.3 Hovedprinsipper for inntektsføring 30 6.4 Basisramme 30 6.4.1 Periodisering gjennom året 30 6.4.2 Periodisering mellom år 30 6.5 Aktivitetsbaserte inntekter 31 6.5.1 ISF-refusjoner 31 6.5.2 Gjestepasientoppgjøret 32 6.5.3 Utenlandske pasienter og selvbetalende pasienter 34 6.6 Øremerkede inntekter 35 6.6.1 Generelt 35 6.6.2 Øremerkede tilskudd fra eier HOD 36 6.6.3 Andre øremerkede tilskudd 37 6.7 Andre tilskudd og inntekter 37 6.7.1 Vederlagsfrie overføringer gaver, driftstilskudd og investeringstilskudd 37 6.7.2 Salg av varer og tjenester 38 6.7.3 Gevinst ved salg av driftsmidler 38 7 VAREKOSTNADER 39 7.1 Oversikt 39 7.1.1 Innkjøp av varer til eget bruk 39 7.1.2 Innkjøp av varer for videresalg 39 7.1.3 Kjøp av helsetjenester 39 7.2 Varekostnader 40 7.3 Kjøp av helsetjenester 40 7.3.1 Generelt 40 7.3.2 Oppgjør mellom helseregionene 40 7.3.3 Gjestepasientoppgjør 41 8 LØNN OG ANDRE ARBEIDSKRAFTKOSTNADER 43 8.1 Overordnede bestemmelser for regnskapsføring 43 8.1.1 Periodisering 43 8.1.2 Periodisering av lønnsoppgjør 44 8.1.3 Balanseføring av lønnskostnader 44 8.2 Periodisering av særskilte lønnskostnader 45 8.2.1 Avsetning for ikke avviklet ferie 45 8.2.2 Avsetning for avspasering - fleksitid 45 8.2.3 Studiepermisjoner og lignende forpliktelser 46 8.2.4 Avsetning for tariffestet permisjon for spesialister 47 8.3 Påslag for sosiale kostnader 50 8.3.1 Variabel lønn 50 8.3.2 Feriedager til utbetaling 50 8.3.3 Overførte feriedager 50 8.3.4 Fleksitid til avspasering 50 8.3.5 Tariffestet permisjon for spesialister - Overlegepermisjoner 50 8.3.6 Oppsummering 51 8.4 Pensjon 51 8.4.1 Prinsipper og forutsetninger 51 8.4.2 Regnskapsmessig håndtering 51 8.4.3 Bestandskontroll 52 9 DRIFTSKOSTNADER 54 9.1 Påkostninger og vedlikehold 54 9.2 Leieavtaler 55 9.2.1 Skille mellom finansiell og operasjonell leie 55 9.2.2 Regnskapsføring og periodisering 56 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 4 av 96

10 EIENDELER 57 10.1 Anleggsmidler 57 10.1.1 Oversikt 57 10.1.2 Anskaffelseskost 57 10.1.3 Flåtekjøp 62 10.1.4 Immaterielle eiendeler 62 10.1.5 Varige driftsmidler 65 10.1.6 Nærmere om enkelte varige driftsmidler 66 10.1.7 Dekomponering 68 10.1.8 Avskrivninger og nedskrivninger 70 10.1.9 Anleggsregister/anleggsregnskap / anleggsreskontro 72 10.1.10 Revurdering av levetider - kontroll av anleggsregnskapet 73 10.2 Finansielle anleggsmidler 74 10.2.1 Oversikt 74 10.2.2 Regnskapsmessig behandling av investering i datterselskaper 74 10.2.3 Regnskapsmessig behandling av felleskontrollerte virksomheter 75 10.2.4 Regnskapsmessig behandling av tilknyttede selskap 76 10.2.5 Regnskapsmessig behandling av investeringer i andre selskaper 76 10.2.6 Regnskapsmessig behandling av egenkapitalinnskudd KLP 76 10.2.7 Regnskapsmessig behandling av utlån 76 10.3 Varebeholdninger 77 10.3.1 Varer 77 10.3.2 Varebeholdning 77 10.3.3 Hva skal inngå i lagerbeholdningen 77 10.3.4 Vesentlighet størrelse på lager 78 10.3.5 Verdsetting av varebeholding 78 10.3.6 Spesifisering av lager Lagertyper 80 10.3.7 Krav til varetelling 81 10.4 Overføring av oppgaver og finansieringsansvar fra stat til RHF Fordring HOD 82 11 GJELD 83 11.1 Lån fra Helse- og omsorgsdepartementet 83 11.2 Lån fra RHF til HF 83 11.3 Uopptjente inntekter 83 11.4 Usikre forpliktelser 84 11.4.1 Eksempler på usikre forpliktelser i helseregionene 84 11.4.2 Kriterier for regnskapsføring 86 11.5 Pasientskadeforsikring NPE 86 11.5.1 Generelt 86 11.5.2 Forsikringspremie 87 11.5.3 Egenandeler 87 DEL 2 B BESLUTNINGER FRA RHF 88 12 KONSERNINTERN HANDEL OG KONSERNMELLOMVÆRENDE 89 12.1 Krav til konsernregnskap 89 12.1.1 Unntak fra konsolideringsplikt for underkonsern 89 12.1.2 Elimineringer 89 12.2 Rutiner og bruk av konto 91 12.2.1 Artskonto 91 12.2.2 Motpartskonto 91 12.2.3 Faktureringsrutiner internt i helseregioner 92 12.2.4 Faktureringsrutiner mellom helseregioner 92 12.2.5 Avstemmingsrutiner 92 13 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 93 14 ARTSKONTOPLAN 94 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 5 av 96

- 94 ---ooooooooo--- 94-94 Oversikt over vedlegg 95 Ordinære vedlegg 95 Vedlegg 01: Oversikt over private aktører m/driftsavtale 95 Vedlegg 02 Retningslinjer vedrørende helseforetakenes forhold til gaver, stiftelser og legater 95 Vedlegg 02B Sjekkliste for aksept og mottak av gaver 95 Vedlegg 03 Anskaffelseskost varer tilordningsprinsipp 95 Vedlegg 04: Immaterielle eiendeler 95 Vedlegg 05: Usikre forpliktelser 95 Vedlegg 06: Beskrivelse av standard Motpartskonto 95 Vedlegg 06: Beskrivelse av standard Motpartskonto, Vedlegg 1 Motpartskonto med knytning til organisasjonsnummer 95 Vurderingsnotater 95 Vedlegg V-01 Vurderingsnotat - Mal 96 Vedlegg V-02: Vurderingsnotat PC-er Balanseføring vs kostnadsføring 96 Vedlegg V-03: Vurderingsnotat Flåtekjøp 96 Vedlegg V-04: Vurderingsnotat Nærstående parter statlige foretak 96 Vedlegg V-05: Vurderingsnotat Beløpsgrense Kunst 96 Vedlegg med senere ferdigstillelse og publisering 96 Vedlegg xx: Fordring HOD 96 Vedlegg xx: Artskontoplan 4.-siffernivå 96 Vedlegg xx: Årsregnskapet - maler 96 Vedlegg xx: Årsregnskapet 96 Vedlegg xx: Styrets årsberetning 96 Vedlegg xx: Telleinstruks 96 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 6 av 96

DEL 0 - FELLES _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 7 av 96

1 OM REGNSKAPSHÅNDBOKEN 1.1 INNLEDNING I forbindelse med etablering av de regionale helseforetakene i 2001 ble det utgitt en regnskapshåndbok. Denne inneholder i stor grad bestemmelser fra regnskaps- og bokføringsregelverk, og har ikke blitt oppdatert siden utgivelsen. Denne regnskapshåndboken erstatter regnskapshåndboken fra 2001. Alle regionale helseforetak med tilhørende helseforetak, aksjeselskaper mv avlegger finansregnskap i henhold til regnskapsloven av 1998, jf helseforetakslovens 43. Av regnskapsloven følger at helseforetakene skal avlegge regnskap i henhold til god regnskapsskikk (NGAAP). I tilfeller der det ikke foreligger god regnskapsskikk iht. NGAAP legges IFRS til grunn når dette anses som god regnskapsskikk i Norge. Videre gjelder bokføringsloven med tilhørende forskifter, samt god bokføringsskikk. Regnskapslov, god regnskapsskikk mv utgjør det konseptuelle rammeverket for helseregionens regnskapsavleggelse. Dette rammeverket legges til grunn for RHF-enes felles klassifisering, etablering og bruk av konto andre kodeverk, løsninger på praktiske problemstillinger og andre regnskapsfaglige spørsmål knyttet til helseregionenes regnskapsavleggelse. Regnskapshåndboken omhandler ikke generelle bestemmelser i regnskapsloven, bokføringsloven mv. Dette er bestemmelser som er under kontinuerlig endring, og som forutsettes å være tilgjengelig for brukerne av regnskapshåndboken på annen måte. 1.2 BAKGRUNN Hensikten med felles regnskapshåndbok for helseregionene er å sikre at regionene avlegger regnskaper i henhold til like regnskapsprinsipper på tvers regioner og foretak ut over det som er regulert gjennom lover, forskrifter, god regnskapsskikk og god bokføringsskikk. Dette blant annet for å sikre sammenlignbarhet av finansregnskapene over tid og på tvers av regionene. For å sikre dette har RHF-enes Regnskapslederforum over flere år blitt enige om hvordan ulike regnskapsprinsipper mv skal praktiseres i helseregionene. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) innen enkelte områder gitt føringer, fastsatt maler for presentasjon av regnskapsinformasjon mv. Denne regnskapshåndboken er av ovenstående årsaker todelt, og omhandler: Særskilte bestemmelser, styringskrav etc. fra eier (HOD) gjeldende for de regionale helseforetakene og eventuelt deres underliggende foretak når det gjelder regnskapsfaglige spørsmål. Særskilte bestemmelser, føringer, felles prinsipper etc. fastsatt av RHF-enes Regnskapslederforum innen regnskapsfaglige spørsmål. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 8 av 96

Videre har eier og RHF-enes Regnskapslederforum utarbeidet og fastsatt felles maler, detaljerte retningslinjer på utvalgte områder mv, hver for seg eller i fellesskap. Disse framgår i all hovedsak i egne vedlegg til håndboken. Tilsvarende gjelder tilhørende utredninger og faglige avklaringer. Hensikten med felles maler, retningslinjer er å sikre økt og reell sammenlignbarhet. 1.3 VEDLIKEHOLD AV REGNSKAPSHÅNDBOKEN Denne regnskapshåndbokens del 1 som gjelder Helse- og omsorgsdepartementets føringer er fastsatt slik den foreligger første gang i RHF-enes foretaksmøte januar 2012. Føringer gitt i foretaksmøte januar 2012, samt mindre språklige endringer er innarbeidet i Regnskapshåndbok v1.0. Senere beslutninger fastsatt av eier i Foretaksmøte, gjennom statsbudsjettet e.a. relevant for regnskapshåndboken innarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet, eventuelt av Helse- og omsorgsdepartement og RHF-enes Regnskapslederforum i fellesskap. Senere beslutninger tatt av RHF-enes Regnskapslederforum og/eller RHF-enes Økonomidirektørmøte relevant for regnskapshåndboken innarbeides av RHF-enes Regnskapsansvarlige. Regnskapshåndboken revideres ved behov og minst en gang i året. Inntil det er etablert annen løsning for publisering vil informasjon om oppdateringer skje via e-post til de regionale helseforetakene og deres underliggende foretak. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 9 av 96

2 REGNSKAPSHÅNDBOKENS INNHOLD OG OPP- BYGNING LESEVEILEDNING 2.1 OVERSIKT Regnskapshåndboken skal brukes av alle som er regnskapsansvarlige i de regionale helseforetakene og deres underliggende foretak. Andre målgrupper er: Regnskapsmedarbeidere i helseregionene Budsjettansvarlige i helseregionene Helseregionenes revisorer Sentrale brukere av helseregionenes regnskaper o Statistisk sentralbyrå o Helsedirektoratet Andre med behov eller interesse for å forstå hvilke prinsipper og regler som gjelder for helseregionenes regnskaper ut over det som framgår av foretakenes prinsippnoter. Regnskapshåndboken er bygd opp slik at den kan leses som et frittstående dokument. Henvisninger til lovverk, god regnskapsskikk etc. er holdt til et minimum. For å få fullt utbytte av regnskapshåndboken er det en fordel om leseren innehar grunnleggende kompetanse innenfor gjeldende regnskapslovgivning, god regnskapsskikk, bokføringsregelverket mv. Innenfor flere områder er det utarbeidet egne dokumenter som følger som vedlegg til regnskapshåndboken. Noen av disse er ment å være et tillegg og en utdyping av spesifikke temaer. I flere av disse vil tekster fra regnskapshåndboken være gjentatt. Dette for at vedleggene skal kunne benyttes som selvstendige dokumenter. Andre vedlegg er basert på dokumenter utarbeidet til andre formål, men som også er svært relevant i forhold til helseregionenes regnskapsavleggelse. Disse er derfor tatt med som egne vedlegg eller som del av vedlegg til regnskapshåndboken. Vedleggene til regnskapshåndboken er delt i to grupperinger: Ordinære vedlegg Vurderingsnotater Ordinære vedlegg består av ulike utdypende bestemmelser innen spesifikke områder, maler, veiledninger mv. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 10 av 96

Vurderingsnotater er utredninger vedrørende spesifikke temaer RHF-enes Regnskapslederforum har hatt til drøfting, og beslutning om felles prinsipper for helseregionenes regnskapsmessige behandling. Disse utgjør både en dokumentasjon i forhold til de valg som RHF-enes Regnskapslederforum har tatt som grunnlag for å sikre enhetlige regnskaper på tvers av helseregionene, og en dokumentasjon for alle foretakene i helseregionene for deres regnskapsavleggelse. Nye felles vurderingsnotat vil bli tatt inn som vedlegg til regnskapshåndboken. Disse kan også med fordel anvendes som eksempler i forbindelse med foretakenes utarbeidelse av egne vurderingsnotat. De enkelte delene av regnskapshåndboken er nærmere presentert nedenfor. 2.2 DEL 0 FELLES Del 0 inneholder innledende kapitler, bakgrunn og hensikten med denne regnskapshåndboken, samt informasjon om hvordan regnskapshåndboken er tenkt oppdatert og vedlikeholdt. 2.3 DEL 1 BESLUTNINGER FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Del 1 inneholder beslutninger og føringer gitt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom foretaksmøter, men også føringer som framgår av statsbudsjettet, brev mv. Kapitlet omfatter de viktigste gjeldende føringene som berører helseforetakenes regnskapsrapportering. 2.4 DEL 2 A BESLUTNINGER FRA REGIONALE HELSEFORETAK Del 2 A i denne regnskapshåndboken inneholder blant annet presiseringer og utdypinger av god regnskapsskikk for helseregionene. Kapittel 6-11 omhandler spesifikke temaer innenfor regnskap knyttet til helseregionenes inntekter, kostnader, eiendeler mv. I disse kapitlene er det særlig fokus på forhold som har konsekvenser for klassifisering og periodisering i finansregnskapet, men forhold som gjelder annen finansiell rapportering er også berørt. Gjennomgangen er ikke uttømmende og kan bli supplert i senere utgaver av regnskapshåndboken og/eller vedlegg til regnskapshåndboken. Kapitler som ikke berører enkeltdeler av finansregnskapet eller på andre måter er gjennomgående for foretakenes regnskapsavleggelse kommer som egne kapitler i del 3. Det vises for øvrig til helseregionenes felles arbeid innenfor standardisering på andre områder, jf 3.1 Felles prinsipper og regler for helseregionenes regnskaper. Etter hvert som disse blir ferdig vil de inngå som vedlegg til denne regnskapshåndboken. Dette gjelder eksempelvis innenfor HR, IKT, økonomi, innkjøp, logistikk mv, og som har relevans for flere temaer i helseregionenes regnskapshåndbok. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 11 av 96

2.5 DEL 2 B BESLUTNINGER FRA REGIONALE HELSEFORETAK Del 2 B har hovedfokus på områder som gjelder det totale regnskapet, bokføringsregelverket mv. Denne versjonen av regnskapshåndboken inneholder få temaer. Flere av temaene vil bli nærmere utdypet eller supplert med vedlegg fram til neste versjon av regnskapshåndboken Dette gjelder eksempelvis artskontoplan på 4. siffernivå og maler mv for årsregnskapet. 2.6 OVERSIKT OVER VEDLEGG Regnskapshåndbokens siste del inneholder en oversikt over vedlegg som det er henvist til i regnskapshåndboken. Enkelte av disse vedleggene foreligger ikke i endelig versjon ved publisering av Regnskapshåndbokens v1.0, og vil bli ferdigstilt på et senere tidspunkt. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 12 av 96

DEL 1 BESLUTNINGER FRA HOD _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 13 av 96

3 BESLUTNINGER / FØRINGER FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Helse- og omsorgsdepartementet utøver sin styringsrett- og plikt i all hovedsak gjennom foretaksmøte. I tillegg settes det krav, gis føringer og rammebetingelser blant annet gjennom Statsbudsjettet, Revidert nasjonalbudsjett og Oppdragsdokumentet. 3.1 FELLES PRINSIPPER OG REGLER FOR HELSEREGIONENES REGNSKAPER Det enkelte regionale helseforetaket har et selvstendig ansvar for å overholde relevante lover og regelverk. Det er videre stilt krav om at avlagte regnskaper skal være basert på felles prinsipper. Det er stilt krav fra eier om at regnskapene er satt opp likt, dvs. presentert slik at det er mulig å sammenligne RHF-ene med hverandre. Alle helseregioner er gjennom foretaksprotokollen for 2011 pålagt å delta aktivt i et forpliktende samarbeid for å etablere felles standarder innenfor økonomi og logistikk. Hensikten med felles standardisering og harmonisering av ulike kodeverk, regnskapsprinsipper, regler for fordeling av felleskostnader/-inntekter, sentrale prosesser og rutiner mv er blant annet å sikre god og sammenlignbar ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte, samt analysegrunnlag for helseregionene, eier og andre eksterne interessenter. Sistenevnte gjelder eksempelvis for innrapportering til SSB som grunnlag for nasjonal helsestatistikk, Samdata, kostnadsvektarbeid mv. 3.2 REGLEMENT FOR ØKONOMISTYRING I STATEN Reglement for økonomistyring i staten gjelder for de regionale helseforetakene så langt det passer, og ikke er i strid med bestemmelser i regnskapsloven, herunder god regnskapsskikk mv. 3.3 RAPPORTERINGSMALER Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvert år rapporteringskrav blant annet gjennom foretaksmøte og oppdragsdokumentet. Deler av den løpende rapporteringen skal skje på HODs fastsatte rapporteringsmaler for: ØBAK E2 (investeringer) E4 (kontantstrømoppstilling) ØBAK omfatter rapportering av økonomi, bemanning, aktivitet og kvalitet. For helseregionenes årsregnskap fastsetter HOD hvert år krav til deler av regnskapsoppstillingen, herunder resultatregnskapet, balanse, kontantstrømoppstilling og utvalgte noter. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 14 av 96

For å sikre kravet til sammenlignbarhet på tvers av regionene ber HOD helseregionene harmonisere øvrige noter. 3.4 KONTOPLAN Kontoplan for Art og Funksjon utarbeides av Arbeidsgruppen for spesialisthelsetjenesten, jf mandat for gruppen: -hvert år gjennomgå arts- og funksjonskontoplanen for regionale helseforetak med tanke på eventuelle endringer for kommende budsjettår. Ved enstemmighet i arbeidsgruppen kan gruppen godkjenne endringer i kontoplanen. Ved uenighet sendes forslagene til endringer til Helsedepartementet for godkjenning. Arts- og funksjonskontoplan for kommende budsjettår skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet til orientering senest 20. november året før. Som det framgår av mandatet har HOD både rett og plikt til å fastsette arts- og funksjonskontoplan for kommende regnskapsår. Helse- og omsorgsdepartementet forestår årlig utsendelse av arts- og funksjonskontoplan til de regionale helseregionene. Gjeldende funksjonskontoplan ble vedtatt 2008 06 11 med virkning fra og med regnskapsåret 2009. Helse- og omsorgsdepartement har i foretaksprotokollen for januar 2012 pkt 5.9 fastsatt at kontoplan på 4.-siffernivå skal ferdigstilles av de regionale helseforetakene i 2012: For å sikre god og sammenlignbar ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte, samt analysegrunnlag for helseregionene, eier og andre, ba foretaksmøte om at det foretas standardisering på økonomiområdet. Dette vil også kunne bidra til bedre kvalitet i nasjonal helsestatisikk (SSB), Samdata, kostnadsvektarbeid mv. Foretaksmøte ba Helse NN RHF om å delta i et felles prosjekt for standardisering og harmonisering på økonomiområdet. Arbeidet med standardisert firesifret kontoplan skal fullføres i 2012. Det legges til grunn at det tas initiativ til ytterligere standardisering i 2012 bl.a. regler for fordeling av felleskostnader/-inntekter. 3.5 OVERFØRINGER FRA EIER TIL RHF INNTEKTSFØRING 3.5.1 OVERSIKT Statens bevilgning til helseregionene framgår i hovedsak av statsbudsjettets kapittel 732. I statsbudsjettet framgår hvorvidt en bevilgning er en overslagsbevilgning og hvorvidt en bevilgning kan overføres eller ikke. Begrepet "overslagsbevilgning" gir eier/staten hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget. Begrepet kan overføres betyr at staten har hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. Ubrukte midler gjelder midler som ikke er utbetalt av staten. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 15 av 96

Begge begrepene gjelder kun for statens handlefrihet og har dermed (i utgangspunktet) ingen betydning for helseregionenes klassifisering og/eller periodisering av disse inntektene. Det vil si at begrepene angir ikke hvorvidt tilskuddene er øremerket eller ikke i henhold til regnskapsloven og/eller god regnskapsskikk. Alle inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene skal inntektsføres i morselskapet (RHF-et). Dette medfører at overføringer fra mor til datterforetakene føres som kjøp av helsetjenester. 3.5.2 KLASSIFISERING AV INNTEKTER FRA EIER Helse- og omsorgsdepartement overføringer til de regionale helseforetakene består i hovedsak av de tilskuddene som framgår av nedenstående tabell. Inntektstype (Utgiftstype for HOD) Kapittel i statsbudsjettet Spesielle utgifter Kapittel 732 / Post 21 Særskilte tilskudd, kan benyttes under post 72, 73, 74 og 75 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF (kan overføres) Basisbevilgning Helse Vest RHF (kan overføres) Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF (kan overføres) Basisbevilgning Helse Nord RHF (kan overføres) Innstatsstyrt finansiering (ISF) (Overslagsbevilgning) Kapittel 732 / post 70 Kapittel 732 / post 72 Kapittel 732 / post 73 Kapittel 732 / post 74 Kapittel 732 / post 75 Kapittel 732 / post 76 Klassifisering Art Klassifisering må vurderes ut fra formålet i det enkelte tilskuddet, jf tildelingsbrev fra HOD. Se egen oversikt Periodisering Bevilgning benyttes i liten grad til finansiering av helseregionene. Unntak forekommer og periodisering må vurderes ut fra formålet i det enkelte tilskuddet, jf tildelingsbrev fra HOD. Se egen oversikt 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 320 ISF-refusjon Inntektsføres i takt med utført aktivitet, det vil si produsert DRGpoeng. (DRG-poeng * enhetspris * gjeldende refusjonssats) Ulike særtillegg inntektsføres også iht. aktivitet. Endelig avregning for regnskapsåret tas til inntekt/inntektsreduksjon i _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 16 av 96

Poliklinisk virksomhet (kan overføres) Forskning og nasjonale kompetansetjenester (kan overføres) Kapittel 732 / post 77 Kapittel 732 / post 78 Raskere tilbake Kapittel 732 / post 79 Tilskudd til store byggeprosjekter Behandlingsreiser til utlandet Kapittel 732 / post 81 Kapittel 733 / post 70 322 Polikl fra Helfo 323 Lab/radiologi fra Helfo 329 Andre pasient- /behandlingsrelate rte inntekter første etterfølgende regnskapsår. Inntektsføres i takt med utført aktivitet. 332 Forskning Tilskuddet er tredelt. De to første gjelder forskning, der den ene delen anses som basistilskudd til forskning og fordeles likt mellom helseregionene. Den andre delen gjelder også forskning og er resultatbasert. Den siste og tredje delen skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansesentre. Hele tilskuddet er ment å utgjøre kun en del av finansieringen av de nevnte aktivitetene og det legges til grunn at hele tilskuddet normalt benyttes innenfor tildelt regnskapsår til angitt formål. Tilskuddet er øremerket og skal inntektsføres i takt med de kostnadene det skal dekke (jf formål). Resterende midler pr 31.12. balanseføres som utsatt inntekt (kortsiktig). 337 Off. tilskudd Raskere tilbake 336 Investeringstilskudd 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier Tilskuddet er øremerket og skal inntektsføres i takt med de kostnadene det skal dekke (jf formål). Resterende midler pr 31.12. balanseføres som utsatt inntekt (kortsiktig). Tilskuddet er øremerket og skal inntektsføres i takt med de kostnadene det skal dekke, det vil si avskrivninger på finansiert bygg og eventuelt andre deler av investeringen som inngår i byggeprosjektet. Resterende midler pr 31.12. balanseføres som utsatt inntekt (langsiktig). Tilskuddets andel til spesialisthelsetjenesten går i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF, v/oslo Universitetssykehus. Tilskuddet er å anse som øremerket. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 17 av 96

Kjøp av opptrening mv Kapittel 733/ post 72 Tvunget psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus Spesielle driftsutgifter (Forsøksordning) Kapittel 734/ post 70 Kapittel 734/ post 71 Kapittel 734/ post 72 Kapittel 770/ post 21 Andre tilskudd Kapittel 781/ post 21 Andre tilskudd Kapittel 781/ post 79 Helseregistre Kapittel 782/ post 70 Spesialisthjelp Kapittel 2711 / post 70 Legemidler Kapittel 2751 / post 71 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 338 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier Vurderes konkret i det enkelte tilfelle Vurderes konkret i det enkelte tilfelle Tilskuddet utbetales normalt ikke til RHF-ene, men i den grad det går til RHF-ene er dette å anse som øremerket tilskudd fra HOD. Tilskuddet utbetales av Helsedirektoratet. Tilskuddet går til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Tilskuddet er øremerket og gjelder i sin helhet Helse Midt-Norge RHF v/st. Olavs Hospital HF (fagenheten for tvungen omsorg/sikkerhetsavd.). Utbetales av HOD basert på dokumenterte kostnader. Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. (Eksempelvis: Klinisk multisenterstudie ME) Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. (Eksempelvis Barn som pårørende, Nasjonal kompetansetjeneste ME) Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Utbetalinger skjer normalt ikke til RHF-ene, og i den grad det skjer er det via Folketrygdens regler, Helfo mv. Inntektsføring må fastsettes etter konkret vurdering. Utbetalinger skjer normalt ikke til RHF-ene, og i den grad det skjer er det via Folketrygdens regler, Helfo mv. Inntektsføring må fastsettes etter _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 18 av 96

konkret vurdering. Egenandelstak 1 Utbetales til RHF-ene fra Helfo. Inntektsføring skjer i takt med aktivitet. Egenandelstak 2 Utbetales til RHF-ene fra Helfo. Inntektsføring skjer i takt med aktivitet. Refusjon av egenbetaling Kapittel 2752 / post 70 328 Refusjon fra Helfo av egenbetaling, egenandelstak 1 Refusjon av egenbetaling Kapittel 2752 / post 71 322 Polikl fra Helfo 323 Lab/radiologi fra Helfo Tiltak for arbeid Kapittel 732 / post 72-75 336 Investeringstilskudd Ikke inntektsført/gjenstående tilskudd balanseføres som utsatt inntekt langsiktig eller kortsiktig avhengig av hvorvidt midlene er benyttet til investeringer eller vedlikehold mv (drift). Midler benyttet til investeringer skal inntektsføres på kto 336. Midler som ble benyttet til drift, i hovedsak vedlikehold i mottaksåret skal være inntektsført på 330 Basisramme Midler som er øremerkede og som ikke er brukt til angitt formål balanseføres ved regnskapsperiodens slutt. Ubrukte midler balanseføres som utsatt inntekt og klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig gjeld avhengig av tidsløpet til det tilskuddet skal finansiere. Tilsvarende gjelder øremerkede midler bevilget fra kapittel 732, post 70, jf kapittel 3.5.3 Ovennevnte tilskudd basert på informasjon fra statsbudsjettet for 2012. De fleste tilskuddene er finansieringsordninger som har vært stabile og som har inngått i ordinær finansiering av RHF-ene i flere år. Det foreligger pr i dag ikke forslag som tilsier at det kommer vesentlige endringer i nær framtid. Basisrammen som bevilges over kapittel 732 post 72-75 skal i utgangspunktet inntektsføres i sin helhet i det regnskapsåret midlene overføres. Det foreligger to unntak fra dette: Underfinansiering av spesialisthelsetjenesten i overgangsår i forbindelse med endring av finansieringsansvar mellom ulike offentlige virksomheter, der RHF-ene overtar finansieringsansvaret, jf kapittel 3.5.2.1. Tiltak for arbeid, jf kapittel 3.5.2.2. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 19 av 96

3.5.2.1 Overtakelse av nye oppgaver underfinansiering år 1 De regionale helseforetakene har ved flere anledninger overtatt finansieringsansvaret for oppgaver fra andre statlige virksomheter. Staten har i disse sakene bevilget tilskudd med helårseffekt der deler av tilskuddet har blitt utbetalt til de regionale helseforetakene og deler til den/de virksomhetene som har hatt ansvaret tidligere år. Staten selv og øvrige statlige virksomheter hvor slikt ansvar har blitt overført fra avlegger regnskap etter kontantprinsippet. Det har i den anledning vært nødvendig å bevilge deler av tilskuddene til den/de som har disse virksomhetene for å dekke utbetalinger i nytt år som vedrører kostnader for foregående år. Helseregionene har som følge av dette hatt kostnader med helårsvirkning fra første år, men ikke fått bevilget tilsvarende inntekter. Differansen har vært å anse som bevilget i etterfølgende år. Helseregionene vil, til en hver tid ligge på etterskudd med tanke på overføring av midler som skal dekke tilsvarende kostnader. I slike tilfeller skal, etter sammenstillingsprinsippet, inntekten føres i samme år som kostnaden den skal dekke. Den utsatte betalingen føres opp som en kortsiktig fordring på HOD i regnskapet. 3.5.2.2 Tiltak for arbeid I statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget et engangstilskudd for bruk til oppgradering og vedlikehold av eksisterende sykehusbygg. Tilskuddet skulle gå til tiltak med høy sysselsettingseffekt. Tilskuddet ble benyttet både til investeringer og vedlikehold. Dette innebærer at deler av tilskuddet ble balanseført som utsatt inntekt og skal inntektsføres som investeringstilskudd, det vil si i takt med tilhørende avskrivninger og på artskonto 336. 3.5.3 SÆRSKILT OM KAPITTEL 732 POST 70 Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til regionale helseforetak skjer over post 72 75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Bevilgningene dekker ulike tilskudd. Nedenfor følger en oversikt over tilskudd i statsbudsjettet for 2012, samt tidligere års bevilginger som helseregionene må klassifiseres som øremerkede tilskudd og som antas å ikke være inntektsført i sin helhet. Det vil vanligvis framgå av statsbudsjettet, oppdragsdokumentet, foretaksprotokollen og/eller tildelingsbrevet hvorvidt det enkelte tilskuddet er øremerket eller ikke. Klassifisering og periodisering av tilskuddets inntektsføring må avgjøres av det enkelte tilskudds formål og øvrige krav fra eier. Et tilskudd fra eier (HOD) kan være øremerket selv om det ikke er krevd særskilt rapportering av bruken av midlene. Flere av tilskuddene fra eier er øremerket i den betydning av at de skal gå til spesifikke formål. Samtidig er hensikten å finansiere aktiviteten i det aktuelle budsjettåret. Flere av de øremerkede tilskuddene fra eier skal derfor inntektsføres i sin helhet i det året tilskuddet bevilges for, spesielt i de tilfeller der kostnader er vanskelig å henføre til den aktuelle aktiviteten. Regnskapsmessig klassifisering og periodisering av de enkelte tilskuddene er nærmere spesifisert i nedenstående tabell. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V1.0-2012 06 01 SIDE 20 av 96