Etterarbeid. Terrorangrepene og skolen

Mitt tips 20 Få ungene ut! Reportasje 22 Rollemodeller i realfag Portrett 24 Poesibesatt Gylne øyeblikk 29 Fryd med fysikk 7 13. APRIL 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Terrorangrepene og skolen Etterarbeid

7 13. april 2012 utdanningsnytt.no Innhold Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no 12 Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Hovedsaken: Terrorhandlinger blir pensum Unni Espeland Marcussen mistet datteren på Utøya. Som lærer vil hun i framtiden også møte 22. juli i lærebøkene. det er viktig at vi ikke glemmer. dette er en historisk katastrofe, sier hun. Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk Under 50-årsjubileet til Den Franske Skolen i Oslo opplevde lærer Sophie Cordon at elevene hennes på 2. trinn i videregående holdt fire show med kjemiog fysikkeksperimenter for fjerdeklassingene. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Aktuelt 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Intervju 22 Portrett 24 Friminutt 28 Gylne øyeblikk 29 På tavla 30 Innspill 32 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Minneord 53 Dilemma 54 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 20 Mitt tips Vannbæring, vedhogst og matlaging, men også vannfestival og hesteshow står på programmet i natur-skolefritidsordningen ved Borge skole i Fredrikstad. 2 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: 145.512 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Høyere lønn viktig for rekruttering Årets tariffoppgjør i offentlig sektor er i full gang, og det blir spennende å følge utviklingen fram mot innspurten 1. mai. Som vanlig er kravene mange og forventningene store, selv om økonomiske eksperter og flere sentrale politikere maner til moderasjon også ved dette oppgjøret. Blant førskolelærere og lærere er det stor utålmodighet. De orker ikke lenger bare å høre om hvor viktige de er for samfunnet de vil gjerne oppleve at det manifesterer seg på lønnsslippen også. Det samme gjelder for flere andre av Utdanningsforbundets medlemsgrupper, blant annet de som arbeider ved universitet og høyskoler. De som måtte tro at staten bare er en raus og god arbeidsgiver, følger relativt dårlig med. 24 Portrettet Lyrikeren Helge Torvund har i ti år, i tillegg til alt anna, vore poesilærar i Diktkammeret, ein nettstad under Dagbladet, som får rundt 8000 innlegg i månaden. 22 Lys framtid med realfag Hver og en av 170 rollemodeller i realfag besøker to skoler i året. Da forteller de hvordan realfag åpner veien til et mangfold av yrker. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Skolene bør bruke oppmerksomheten rundt rettssaken mot Anders Behring Breivik til å drøfte for eksempel begrepene demokrati, rettsstat, terrorisme og ytringsfrihet, mener flere kilder Utdanning har snakket med. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Vi oppfordret tidligere i år kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å si noe om førskolelærernes lønnsnivå, og det gjorde hun på Barnehagedagen 20. mars. Da sa hun rett ut at førskolelærerne fortjener høyere lønn, det vil bidra til å heve statusen til yrket, mente statsråden. Det har hun selvsagt helt rett i, men det hjelper lite hvis ikke de som er ansvarlige for forhandlingene i kommune og stat, ikke tar signalene. De reagerer som regel med et skuldertrekk og karakteriserer slike utspill som utidig innblanding i de frie forhandlingene. I forbindelse med forhandlingsstarten i kommunal sektor like før påske fikk vi et nytt eksempel på at forhandlere på høyt nivå ikke alltid er helt oppdatert. KS-topp Per Kristian Sundnes virket i et intervju med Utdanning noe overrasket over at det kan komme til å mangle 18.000 lærere her i landet om ikke så mange år. Prognosen er det Statistisk sentralbyrå og ikke Unio som har laget. Uansett er ikke dette noe KS vil ta ansvar for. Det er veldig dårlig politikk. Det burde vært et bedre samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Hvis det vil mangle så mange lærere, er det ikke vi som skal gjøre noe med det. Det er utdanningsmyndighetene som skal sørge for rekruttering til disse utdanningene, sa Sundnes. Vi både håper og tror at det er andre i KS-ledelsen som ser hvor mildt sagt uheldig en slik uttalelse er. Selvsagt må også KS ta et ansvar for at det blir rekruttert nok lærere og førskolelærere i årene som kommer, og det beste bidraget kan de gi ved å tilby gode lønns- og arbeidsforhold i Kommune-Norge. Yrker med lavt lønnsnivå og dårlig lønnsutvikling blir fort lavstatusyrker, og da svikter også rekrutteringen. Landet har rett og slett ikke råd til en slik utvikling. Start snuoperasjonen snarest mulig! 3 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Aktuelt Målungdommen satsar på lærarutdanninga Den nyvalde leiaren i Målungdommen, Vebjørn Sture (24) framhevar norskfaget som ein av sine viktigaste hjartesaker for året som kjem. Vi blir stadig kontakta av lærarstudentar som er frustrerte over at lærestadene deira ikkje sørgjer for at alle uteksaminerte lærarstudentar kan begge skriftspråka skikkeleg, seier Sture i ei pressemelding. Tariffstart 2012 Tariffstriden er i gang KS mener det haster mer å prioritere førskolelærerne enn lærerne. Unio går ikke med på å sette de to yrkesgruppene opp mot hverandre. TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Torsdag 29. mars gikk startskuddet for hovedoppgjøret for 2012, og den tradisjonelle overleveringen av krav mellom KS som arbeidsgiver og Unio, YS, Akademikerne og LO, som representerer arbeidstakerne, foregikk på Ingeniørenes Hus i Oslo. KS vil at tariffoppgjøret skal «stimulere til kvalitet». Hvordan skal dere få kvalitet inn i skole og barnehage? Vi er opptatt av rekruttering, heving og utvikling av kompetansen i utdanningssektoren. Det å ha avtaletekster som stimulerer til det og honorerer det, er en utfordring for oss, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingssjef i KS, til Utdanning. Datoer i tariffoppgjøret 2012 Ikke KS rolle å rekruttere Som vanlig bremser han forventningene til dem som håper på et ekstra inntektsbringende oppgjør. Kommunene har ikke så mye penger som alle ønsker at vi skal ha. Derfor blir det aldri så mye som arbeidstakerne krever. For oss er det viktig å ha økonomi til å få tak i de personene vi ønsker, og at vi får beholde dem, sier han. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan vi få en situasjon der det vil mangle så mye som 18.000 lærere i 2020. Det er i snitt 40 lærere i minus per kommune. Hvordan skal KS unngå at dette blir de ufaglærtes inntog i den norske skolen? Det er flere yrkesgrupper som det vil bli mangel på i kommunesektoren. Situasjonen er mer akutt for førskolelærerne, sier Sundnes. 29. mars: Forhandlingsstart for kommunesektoren 12. april: Forhandlingsstart for staten 13. april: Forhandlingsstart for Oslo kommune 1. mai: Frist for å komme fram til en løsning for de store forhandlingsområdene i Unio. Blir ikke partene enige innen 1. mai, går tariffoppgjøret til mekling. Tariffoppgjøret for kommunal sektor er i gang. F. v: Ole Jacob Knudsen (Akademikerne), Sigrun Vågeng (KS-sjef), Mimi Bjerkestrand (Unio), Jan Davidsen (LO Kommune), Gunn Olander (YS kommune) og Per Kristian Sundnes (forhandlingssjef i KS). God lønnsutvikling de to siste årene Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand vil ikke sette de to yrkesgruppene opp mot hverandre. KS vil prioritere førskolelærerne før lærerne. Er det noe dere kan være med på? Det er ikke aktuelt å sette disse gruppene opp mot hverandre. Vi har utfordringer både i skoleverket og i barnehagesektoren, sier Bjerkestrand. Unio krever at utdanning skal lønne seg i kommunal sektor og at likelønn skal stå sentralt i tillegg til gode lønnsmessige tiltak rettet mot skoleverket. Og vi prioriterer gode tiltak som skal heve lønna til førskolelærerne, sier Bjerkestrand. Hvordan skal dere få gjennomslag i dette tariffoppgjøret? Vi må være offensive og tydelige i kravene og forventningene. Vi vet at vi har en stor og sterk medlemsmasse i ryggen som ønsker å stå på de kravene som vi fremmer, sier Bjerkestrand. Hun peker på gode resultater fra de forrige tariffoppgjørene. Vi har fått til en lønnsutvikling i skoleverket de to siste årene som er på lik linje med resten av kommunesektoren, sier hun. Har KS råd til å innfri kravene deres? Arbeidstakerne kan ikke ta ansvar for at man ikke har råd til å levere tjenester som staten sier vi skal levere. Vi har råd til å gi en lønnsutvikling til kommunalt ansatte, minst på lik linje med privat sektor. Det må KS ta ansvar for. 4 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Reis med hjerte, hjerne og holdning Cuba - Karibias hjerte med Utdanning Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise med norsk reiseleder, 11 dager HAVANNA Viñales CUBA Pinar Cienfuegos del Río Sancti Camagüey Trinidad Spíritus El Cobre Santiago de Cuba Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser i særklasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas høydepunkter fra øst til vest fra den vakre naturen i Viñales-dalen til historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får kort og godt Cubas største severdigheter servert på et sølvfat. Og som noe helt spesielt besøker du her en barneskole i Havannas gamle bydel! Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som byr på fin koloniarkitektur og en levende stemning. Glad musikk pipler ut av alle bygningene, og gamle amerikanerbiler ruller ned gjennom de sjarmerende gatene. Her får du også se Havannas Universitet og får vite mer om hvordan skolesystemet fungerer her i Havanna. Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur som du finner i Viñales-dalen. Og i Pinar del Rio får du lære den edle kunsten å rulle sigarer for her befinner du deg i sigarens hjemland. I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som spilte en spennende rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt tett innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la seg smitte av den enestående livsgleden man møter. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger vakkert til som et levende museum ved det Karibiske hav. Her blir det tid til både kultur og til å nyte den fantastiske stranden. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. Dagsprogram Dag 1 Oslo Havanna, Cuba Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans og tid på egen hånd. Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti Spiritus gamle bydel. Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og tid på egen hånd. Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd og hjemreise om kvelden Dag 11 Ankomst til Oslo Avreise 17/11 2012 kr. 19.990,- Les mer på www.albatros-travel.no/ut Opplys annonsekode: LR-UTD Prisen inkluderer Norsk reiseleder Fly Oslo Havanna Oslo Fly Havanna-Santiago de Cuba Utflukter ifølge program Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) Helpensjon fra middag på dag 1 til frokost dag 10 Europeiske skatter og avgifter www.albatros-travel.no/ut info@albatros-travel.dk tlf. 800 58 106 medl. DK RGF 5 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Aktuelt Underviser elever naturfag via sms Ved Hønefoss videregående skole i Buskerud får elevene oppgaver fra lærerne på mobilen og svarer papirløst. Mobilundervisningen er en del av et prosjekt som skolen har sammen med doktorgradsstipendiat Mette Nordby. Ifølge Buskerud fylkeskommunes nettsider er lærerne spente på om bruken av sms kan gi økt læringsutbytte. Regjeringsrokering Best med to statsrådar Unio-leiar Anders Folkestad hadde helst sett at det framleis skulle vere to statsrådar i Kunnskapsdepartementet. TEKST Kirsten Ropeid og Knut Hovland kr@utdanningsnytt.no kh@utdanningsnytt.no Tora Aasland var statsråd for forsking og høgare utdanning frå oktober 2007. Før det var Øystein Djupedal kunnskapsminister med eit tilsvarande totalansvar som det Kristin Halvorsen får nå. Vi ønskjer at forsking og høgare utdanning skal ha sin eigen statsråd. Forskingssektoren opplever det som ein fordel at det er ein eigen minister som skal ha si merksemd retta dit. Dessutan gjev det tyngd til argumentasjonen når to statsrådar kan stille seg bak eit framlegg, seier Anders Folkestad, leiar i Unio, som legg til at han har god tru på at Kristin Halvorsen vil klare jobben aleine. Kan du nemne eit konkret døme på eit tiltak som er kome som ein konsekvens av at vi har hatt ein eigen forskingsminister? Fordelen er framfor alt knytt til kapasiteten i eit stort departement. Vi har ikkje sett at det har fått konsekvensar for budsjett og løyvingar. I viktige saker for Unio, som bruk av mellombels tilsette og mye bruk av overtid i forskinga, har ein eigen forskingsminister ikkje stått fram som ein fordel, seier Anders Folkestad. Nestleiar i Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget, Dagrun Eriksen (KrF), tykkjer Fryktar mindre merksemd Høgres utdanningspolitiske talsperson Elisabeth Aspaker er sterkt kritisk til å kutte ut ein eigen forskings- og høgare utdanningsminister. Unio-leiar Anders Folkestad meiner utdanningssektoren får meir tyngde med to statsrådar i staden for ein. FOTO UNIO Tora Aasland har gjort ein svært viktig jobb med å sikre merksemd til forskingsfeltet. Men ho meiner konsekvensane av å ikkje ha ein eigen forskingsminister hadde blitt større om Kristin Halvorsen framleis hadde vore partileiar. Så mitt syn på om tapet av ein forskingsminister vil vere eit sakn eller ikkje, er at det er svært personavhengig. Nå trur eg det vil gå bra, seier ho til Utdanning. Eg er redd området vil tape merksemd. Eg er også redd det vi bli mindre pengar til feltet. Det kan lett skje om Kristin Halvorsen skal sitje aleine i budsjettforhandlingar og kjempe for pengar til sitt etter kvart svært store område, seier ho. Aspaker minner om at eigen forskingsminister kom etter at barnehagane vart lagt under Kunnskapsdepartementet, og grunngjevinga var at ansvarsområdet for departementet vart svært stort. Kristin Halvorsen har dessutan sagt klart frå at ho ikkje synest det er ein god idé å ha berre ein statsråd. Det tyder ikkje godt for forskingsfeltet, seier ho. Samtidig understrekar Elisabeth Aspaker at ho langt frå er nøgd med arbeidet som er gjort under forskingsministeren. Det ser ut som om Kristin Halvorsen har stukke av med det aller meste av pengane departementet har fått, meiner Aspaker. Tora Aasland gjekk av som minister for forsking og høgare utdanning 23. mars. ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD Seksuell trakassering jevnt fordelt Hver sjette ansatt blir seksuelt trakassert på jobben, og andelen menn er like stor som andelen kvinner, ifølge en ny undersøkelse. Seksuell trakassering kan være alt fra en slengbemerkning til fysiske tilnærminger og overgrep. Flertallet av de som sier at de er utsatt for slikt, blir utsatt for uønskede verbale kommentarer angående kropp, klesdrakt eller livsstil, ifølge en undersøkelse fra Stami og Universitetet i Bergen. Kvinner er mest utsatt for psykiske plager som følge av seksuell trakassering. De rapporterer oftere enn menn at gjentatt trakassering skaper en sterk grad av ubehag og stress. Menn rapporterer om psykiske plager som følge av seksuell trakassering på et senere tidspunkt enn kvinner. 6 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp utdanningsnytt.no Ny videregående skole åpnet 29. mars ble den nye Drammen videregående skole offisielt åpnet. Den rommer 1200 elever og har kostet 275 millioner kroner. Drammen og Strømsø videregående skoler ble vedtatt sammenslått og samlokalisert i 2006. Arbeidet med nybygget ved gamle Drammen vgs startet sommeren 2009. Pris for kreativ læring En ny skolepris skal løfte fram eksempler på kreativ læring i kunst- og kulturfagene i grunnskolen. Vinnerskolene får et kunstverk og 20.000 kroner som skal gå til videre kunst- og kulturfaglig arbeid i skolen. KLINK er navnet på den nye prisen, som er etablert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Klassestørrelse Mindre klasser bedre resultater Da klassestørrelsen i norsktimene ble redusert fra 30 til 20 elever, falt strykprosenten til null. TEKST Ingunn Blauenfeldt Christiansen Ved Åssiden videregående skole i Drammen har redusert klassestørrelse gitt klare resultater. Vi reduserte fra 30 til 20 elever i norsk i 2009/2010 på 3. trinn. Vi gikk fra cirka 1/3 stryk og mange toere, til at alle besto både hovedmåls- og sidemålseksamen, og med mye bedre resultater, forteller adjunkt og faglærer Karianne Falck-Ytter. Det sier seg nærmest selv at jeg ser den enkelte elev bedre med 20 enn med 30 til stede, sier hun. Åssiden videregående skole har redusert elevgruppene fra 30 til 20 elever både i norsk, matematikk og naturfag. I forrige utgave skrev Utdanning om en svensk rapport som viser at ved å redusere antall elever fra 25 til 20, bedres skoleresultatene med 10 prosent, og lønna senere i livet øker med 3,4 prosent. I tillegg gir det solide sosialøkonomiske gevinster. Falck-Ytter forteller at de satser på grundige læringsfremmende framovermeldinger i motsetning til tilbakemeldinger, til hver enkelt elev. Det viser seg å gi gode resultater. Jeg jobber jo ikke noe mindre selv om det er færre elever. Jeg får muligheten til å følge den enkeltes progresjon tettere. Kvalitet koster Karianne Falck-Ytter. Det er allerede for få FOTO VERA MARTINSEN utdannete lærere, og hvis alle skoler skal gjøre som dere, vil det måtte brukes flere ufaglærte lærere. Hvordan skal denne kabalen gå opp? Kabalen går opp den dagen det blir politisk vilje til å satse på lønn og faglig oppdatering for lærerne. Kvalitet og videreutdanning av lærere er vesentlig, det samme er lønn. Dette må gå hånd i hånd. Det finnes mange universitetsutdannede der ute. Men kvalitet koster, sånn er det overalt i samfunnet, også i skolen, konkluderer Karianne Falck-Ytter. Mindre klasser gjør at elevene presterer bedre på eksamen, viser erfaringer både fra Sverige og Norge. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Heldagsskolen trenger økt kompetanse 19 18. november 2011 Svak kompetanse blant personalet og manglende tid til samarbeid er hovedutfordringer for å få til en vellykket helhetlig skoledag. TEKST Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Det slår Rambøll Management Consulting fast i den andre delrapporten i evalueringen av forsøket Helhetlig skoledag. Det er ni skoler som deltar i forsøket, der tre ulike modeller for utvidet skoledag prøves ut. Hensikten med forsøket er å prøve ut hvorvidt en tettere tilknytning mellom skole og skolefritidordning (SFO) eller andre ikke-faglige aktiviteter kan føre til økt læringsutbytte og et bedre læringsmiljø. Sentrale tiltak er tilbud om leksehjelp, fysisk aktivitet, skolemat og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiveren. Rapporten konkluderer med at sentrale utfordringer for Helhetlig skoledag er manglende tid på skolen til å samarbeide om opplegget. Arbeidstida til lærerne og ansatte i SFO/AKS (aktivitetsskolen) gir i liten grad mulighet for samarbeid. Det er satt av for lite ressurser til planleggingstid for ansatte. Det er også praktiske utfordringer, særlig med tanke på om det skal serveres et skolemåltid. I rapporten blir det anbefalt blant annet at ansatte i SFO/AKS må i større grad ha pedagogisk kompetanse og at det må utarbeides en praksis for systematisk dokumentasjon og videreutvikling av aktivitetene i SFO. Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer Utdanning på nettbrett! Last ned Utdanning som app i App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no 7 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Aktuelt Krever mer kompetente lærerutdannere For å motivere flere til å bli lærerutdannere er det nødvendig med en bevisst rekrutteringsstrategi, samt gode utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli lærerutdanner, understreker Pedagogstudentene i et vedtak fra landsmøtet i Hurdal 22. 25. mars. Det skal også legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene, heter det. Pedagogstudentene Ellingvåg tar over Jan Ola Ellingvåg (24) er valgt til ny leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Han er allmennlærer og er nestleder i inneværende periode. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Ellingvåg ble valgt på Pedagogstudentenes landsmøte i Hurdal i Akershus 22. 25. mars. En av hans hjertesaker er å bidra til å sikre gode lærerutdanninger for skole og barnehage. Han ønsker at det skal utdannes lærere som er sikre på sine valg. Det kan blant annet gjøres gjennom en god skikkethetsvurdering, god veiledning og tydelige krav i utdanningene, mener han. Jeg er veldig glad for at jeg ble valgt. Jeg ser det som viktig med kontinuitet i organisasjonen, sier Ellingvåg, som var eneste kandidat til ledervervet. Ellingvåg er også opptatt av den nye barnehagelærerutdanningen som skal tre i kraft høsten 2013, samt ny rammeplan for lærerutdanningen for 8. til 13. trinn. Pedagogstudentene er representert i rammeplanutvalget. Pedagogstudentene er en sterk organisasjon, men vi har potensial til å bli enda sterkere, sier han. Ny nestleder er Bjørnar B. Rønning. Han har vært medlem i arbeidsutvalget og har tatt allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Bergen. Dette året studerer han ved Menighetsfakultetet. De andre i det nye arbeidsutvalget er Marie Furulund, Martin Bildøy Asheim og Linda Haukelid. Den nyvalgte ledelsen tar over 1. juli. Pedagogstudentene er Utdanningsforbundets studentorganisasjon, med rundt 11.000 medlemmer. Jan Ola Ellingvåg overtar som ny leder i Pedagogstudentene etter Ida Sandholtbråten. Han vil blant annet arbeide for tydelige krav i lærerutdanningene. Kritiske til testfokus I en av resolusjonene fra landsmøtet advarer Pedagogstudentene mot at internasjonale tester kan ta fokus vekk fra en helhetlig vurdering av barns utvikling. «Internasjonal konkurranse har medført at institusjoner som OECD har fått uforholdsmessig stor makt i utviklingen av norsk skoleverk. I tillegg bruker norske politikere tester som PISA, Timms og nasjonale prøver til å gjøre utdanningspolitiske veivalg. Dette medfører at fokus går fra barns helhetlige utvikling, til vurdering av barn», heter det i resolusjonen. De viser til forskeren Gert Biers, som hevder at den internasjonale trenden går i en retning av «learnification of education». Med det menes et snevert kunnskapssyn der kun prestasjoner i enkelte fag er viktig for utdanning. «Vi er urolige for at vi i fremtiden får et økt fokus på testresultater, slik at foreldre blir forventet å velge mellom rangerte skoler som konkurrerer mot hverandre. Dette utfordrer prinsippene bak enhetsskolen og er noe vi som fremtidige lærere ikke kan stå inne for», heter det i resolusjonen. Ønsker bedre studentmobilitet Pedagogstudentene vedtok også en resolusjon om økt studentmobilitet. «Lav studentmobilitet senker kvaliteten i lærerutdanningene», heter det. Ifølge resolusjonen hindrer dårlig kommunikasjon mellom studieinstitusjonene og mangel på godkjenning av tilegnede studiepoeng studenter som ønsker å bytte studieinstitusjon. «Det er viktig å ivareta utdanningsinstitusjonenes særpreg, men ikke på bekostning av studentenes utdanningskvalitet», vedtok PS. 8 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

13.000 har søkt om sommerskole i Oslo Det er rekord. Kursplassene fordeles ved loddtrekning. 93 prosent av elevene har fått førsteønsket oppfylt, ifølge kommunen. I år får 5800 elever tilbud om svømmekurs på 1. 10. trinn. Elever på ungdomstrinnet og videregående får lære engelsk av lærere fra England. sandum gjekk av som statssekretær i kd Statssekretær Roger Østlie Sandum i Kunnskapsdepartementet gjekk av 30. mars. Sandum si stilling har vore knytt til Kristin Halvorsens funksjon som partileiar i SV. Då Utdanning gjekk i trykken, var det dermed to statssekretærar att i Kunnskapsdepartementet: Elisabet Dahle og Kyrre Lekve. Stortinget Utdanningsforbundet mener det ikke bør opprettes en alternativ vei inn i førskolelæreryrket. ill.foto: THoR-WIGGo SKILLE Evy Ann Eriksen. arkivfoto KIRSTEn RopEID Høring om velferdsyrkene Utdanningsforbundet vil ikke at barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev skal kunne søke seg til førskolelærerutdanningen. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Mandag 26. mars var stortingsmelding 13, «Utdanning for velferd», oppe til høring i Stortinget. To komiteer var til stede, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og helse- og omsorgskomiteen. En lang rekke organisasjoner både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden deltok, deriblant Utdanningsforbundet. Høringen ble ledet av Marianne Aasen (Ap), leder for KUF-komiteen. Evy Ann Eriksen fra sentralstyret i Utdanningsforbundet sa at forbundet støtter forslaget om et vekslingsløp i videregående opplæring i stedet for to-pluss-to-modellen for helsefagarbeideren. Det skal bidra til å hindre at så mange går fra to år på helse- og sosialfag og over på ett år med studiespesialiserende, noe som bidrar til at svært få av elevene ender opp med fagbrev. Det vil ta tid å utvikle et slikt vekslingsløp og samtidig opprettholde den faglige kvaliteten på tilbudet. Derfor er det viktig med en tett dialog mellom representanter for utdanningssektoren, arbeidsplassene og myndighetene i arbeidet med å tilrettelegge vekslingsløpet, sa Eriksen. Realkompetanse Eriksen gjorde det klart at Utdanningsforbundet ikke støtter forslaget om å opprette et løp der barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev kan søke på førskolelærerutdanningen, en såkalt y-vei. Vi er klar over at y-veien har fungert godt for de som har fagbrev i elektrofag og ønsker å bli ingeniører. Men nå er myndighetene i gang med å utarbeide en helt ny førskolelærerutdanning. Da ønsker vi ikke at det åpnes for en alternativ vei inn i yrket i konkurranse med denne nye utdanningen. Den nye førskolelærerutdanningen vil ha høye krav til teoretisk kompetanse, sa Eriksen. Hun la til at barne- og ungdomsarbeidere har mulighet til å ta ett år med studiespesialiserende i tillegg til fagbrev, samt at de kan bli realkompetansevurdert. På dette punktet er Utdanningsforbundet uenig med LO. Nestleder i LO Tor Arne Solbakken sa at LO ønsker at alle elever skal være studiekompetente etter videregående, både de som har fullført fageller svennebrev og elever som har fullført et vanlig studieforberedende løp i videregående. Solbakken sa også at realkompetansevurdering fungerer helt forskjellig fra fylke til fylke og at det derfor er et altfor stort sjansespill for elever å satse på at dette skal åpne veien til høyere utdanning. Vi har sett flere eksempler på at fylkene vurderer en og samme person totalt ulikt, sa Solbakken. Presisering I fotoreportasjen i Utdanning nr. 6 sto det at det er Benjamin Davidsens fortjeneste at tårnuret i Glemmen kirke slår. Vi fikk ikke med at urmaker Erik Ødegaard i Sarpsborg er faglig ansvarlig. 9 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Aktuelt navn Koker ny barnehagepolitikk Kaffedrikking bør starte tidlig, meiner Laila Susanne Vars. Hun ser fram til en ny barnehagepolitikk for Sametinget. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Foto Johan Mathis Gaup, Scanpix Laila Susanne Vars (35) Hvem Visepresident i Sametinget Aktuell Sametinget har nå starta arbeidet med en ny barnehagepolitikk. Den skal legges fram for tinget i februar 2013. «Både skole og barnehage bør bli flinkere til å formidle denne tause tradisjonskunnskapen som eldre samer besitter.» Hvorfor trenger Sametinget en ny barnehagepolitikk? Ganske enkelt fordi svært mye er skjedd siden 2005, som var siste gangen vi behandla en melding om barnehager. Barnehagesektoren har opplevd store endringer, svært mye til det positive. Men vi må sikre at også samiske barn og foreldre får del i dette. En ting har vi alt klart: Foreldreutvalget for barnehagen er på plass, og nå har vi sikra samisk representasjon der. Barnehager ligger under de særlige ansvarsområdene til visepresidenten. Betyr det at Sametinget setter barnehager høyt? Det er i alle fall det jeg ønsker. Derfor satte jeg som krav for å ta vervet at jeg skulle få ansvaret for dem. Barnehager har mest vært ei oppgave for byråkratene i Sametinget. Det er på tide at politikerne engasjerer seg mer. Og det gjør de. Det har vært gøy å oppleve at interessene er utvida fra å være konsentrert rundt spørsmål som skuterkjøring i utmarka til i større grad å omfatte også barn, oppvekst og eldre. Klarer vi å skape et samfunn med respekt for barn og eldres integritet, har vi også skapt et raust samfunn. Hvem vil du gi straffelekse? Ordførere som legger ned samiske skoler. Og ikke bare straffelekse, men gjensitting i tillegg. Hvilken kjent person ville du sjøl hatt som førskolelærer hvis du var barnehagebarn? Bestefar! I vår vesle grend utafor Kautokeino med 40 innbyggere var han svært kjent. Jeg bodde hos ham og bestemor da jeg var i barnehagealder. Han var, som samer av hans generasjon, svært opptatt av at barn skulle bli sjølstendige tidlig. Så han lærte meg å klare meg i naturen, bruke kniv og vite hva jeg skal gjøre når været slår om, for eksempel. Og så å drikke kaffe på fjellet, da. Både skole og barnehage bør bli flinkere til å formidle denne tause tradisjonskunnskapen som eldre samer besitter. Hva er det siste du la ut på Facebook? En frustrasjonslink over at skolen i hjembygda mi, etter fem års intens diskusjon, nå skal legges ned. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Den siste til Linn Ullmann, «Det dyrebare». Jeg liker hennes bøker svært godt, likevel er denne blitt stående ulest i hylla. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Mitt eget parti Arja, samisk faglitterær forfatterforening, siden jeg som jurist har skrevet en del faglitteratur, og bygdelaget til bygda vår her i Kautokeino kommune. Hvem er din favorittpolitiker? Da velger jeg en av de eldre representantene i Sametinget, Olaf Eliassen. Han tilhører sjøsamene, som har vært utsatt for et svært sterkt fornorskningspress. Olaf er engasjert og varm, og han tør å vise følelser. Hva liker du best med deg sjøl? Jeg er omsorgsfull, så sterkt at det til tider kan bli litt mye. Men vi er en storfamilie med flere søskenbarn, tanter og onkler, så det er mange å fordele omsorgen på. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Vasker! Det fungerer svært bra. Når jeg er ferdig, har jeg både roa følelsene og fått orden på tankene, og i tillegg fått et reint hus. Hva er ditt bidrag til å redde verden? Jeg prøver å gi eldre samer; deres kunnskaper og verdier, mer plass i sametingets politikk. 10 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Aktuelt Solid økning til videregående i Akershus Rundt 24.000 personer har søkt videregående opplæring på alle årstrinn i Akershus, en økning på 460 søknader. Av de 24.000 har 1200 søkt læreplass, ifølge fylkeskommunens nettsted. Det er størst økning til studiespesialiserende. Lærerstudentene sliter med matematikken En ny internasjonal undersøkelse viser at kvaliteten på matematikkopplæringen i lærerutdanningen ikke har vært god nok. Studentene som ble testet for å undervise på barnetrinnet, presterte ganske svakt i matematikk, særlig hvis de manglet ekstra fordypning i faget, ifølge Kunnskapsdepartementet. Barnehage Klager på kutt i styrerstillinger Å kutte én av tre styrerstillinger i bydel Ullern i Oslo har gitt dårligere barnehage, ifølge foreldre. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Ni ansatte, to styrere, fire pedagogiske ledere og tre assistenter har sagt opp i Mads barnehage etter at bydelen i fjor fikk ny ordning for styrere. Ifølge foreldrerepresentantene Katinka Tømmerbakke og Thea Røhrt er det en klar sammenheng mellom misnøye med den nye ordninga og oppsigelsene. Det er også flere foreldre som har tatt barna ut av barnehagen, og flere som vurderer det. Grunnen er bekymring for forholdene i barnehagen, skriver de to i et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Barnehagen har fem avdelinger og 77 plasser. Det er ikke lenger én styrer i hver av de kommunale barnehagene i bydelen. I stedet er de delt inn i team på tre og tre barnehager. Hvert team har én styrer og én assisterende styrer. I tillegg har bydelen en enhetsleder for barnehage og en åtti prosent merkantil stilling som skal bistå alle styrerne, får Utdanning opplyst hos bydelen. Hvordan veit dere at ordninga var medvirkende til oppsigelsene? Et flertall av de som slutta sa det, enten skriftlig eller muntlig til oss foreldre, sier Katinka Tømmerbakke. Hvorfor fortsatte dere å ha barna deres i barnehagen? Barnehagen er nærmiljøet vårt. Å ta barna ut er absolutt siste mulighet. sier Thea Røhrt. Jeg har fortsatt sterk tro på barnehagen. Det er store kvaliteter der. Likevel må vi kunne si fra når nyordninger fører til kvalitetstap. Ikke minst fordi vi meiner dette er brudd på barnehagelovens regler om styrer i alle barnehager, sier Katinka Tømmerbakke. Er dere fornøyd med svaret fra fylkesmannen? Fylkesmannen tar ikke stilling og sier at embetet bare kan føre tilsyn med hvordan kommunen ivaretar de lovfesta oppgavene, ikke med den enkelte barnehage. Det forstår vi ikke. Vi klager på ordninga bydelen har valgt, eksemplifisert med vår egen barnehage, sier Tømmerbakke, og får støtte fra Røhrt. I bydel Ullern i Oslo er det én styrer per tre kommunale barnehager. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT Ikke mulig(het) å påklage Hovedtillitsvalgt for førskolelærerne i Utdanningsforbundet i bydel Ullern, Ellen Berit Pedersen, sier til Utdanning at ordninga har vakt sterke reaksjoner i barnehagene i bydelen. Uten styrer fast på huset blir det et vakuum i barnehagene. De pedagogiske lederne forsøker å fylle dette med sin ubundne tid. Dermed er vi ikke konsentrert direkte om barna, slik vi ønsker og bør, sier hun. Åsa Johansson i fylkesstyret for Utdanningsforbundet Oslo sier de har brukt mye tid på å påpeke overfor både bydel Ullern og bydel Stovner, som følger samme normer for styrere, at dette er i strid med barnehageloven. Loven er ifølge Utdanningsforbundet krystallklar. Krav om styrer i hver barnehage kan bare fravikes under få, konkrete forhold som ikke er oppfylt verken på Ullern eller på Stovner, konstaterer Johansson. Enhetsleder Mai-Britt Langtvedt i Ullern bydel sier den nye ordninga ennå ikke er evaluert. Evaluering vil komme, men før det meiner enhetsleder det er vanskelig å kommentere foreldreklagene. Langfeldt deler ikke oppfatningen av at tapet av egen styrer var medvirkende til oppsigelsene i barnehagen. Hun er heller ikke kjent med brevet fra foreldrerepresentantene til Fylkesmannen. 11 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Hovedsaken TERRORANGREPENE OG SKOLEN 22. juli: «Med en gang du sier ting høyt, blir det litt mindre farlig.» Noen ganger tar jeg meg i å vente på at Andrine skal komme hjem fra en fryktelig lang ferie, sier Unni Espeland Marcussen, som mistet datteren på Utøya. Hun er lærer og sier det er viktig at 22. juli blir et tema i framtidens lærebøker. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Unni Espeland Marcussen har bestemt seg for at hun ikke vil la sinne ta for stor plass etter at datteren Andrine ble drept på Utøya 22. juli. Det blå håndavtrykket er Andrines fra 1995. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken terrorangrepene og skolen Skolene forbereder seg til rettssaken mot Anders Behring Breivik. Men 22. juli vil også etter rettssaken bli en del av skolehverdagen i Norge. Og snart vil det være på pensum. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Foto Tom-Egil Jensen Etter Utøya 22. juli på pensum Andrine Bakkene Espeland var av de siste som ble drept på Utøya før politiet pågrep Anders Behring Breivik. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli bitter. Jeg har følt på sinne, men jeg vil ikke la det ta for stor plass, sier lærer Unni Espeland Marcussen, mor til Andrine. Hun holdt seg helt unna aviser og nyheter de første seks ukene etter 22. juli. Etter hvert begynte hun å lese overskrifter på mobilen. Der får du det så smått, sier hun og viser med fingertuppene hvor små bokstavene blir på mobildisplayet. Nå forbereder hun seg mentalt på rettssaken. Jeg vil være i tingretten i Fredrikstad når Breivik forklarer seg, for jeg vil danne meg et eget inntrykk av han. Vi får bare mulighet til å være i Oslo den dagen Andrines sak kommer opp, og da vil jeg nok dra, sier Espeland Marcussen. Andrine har to søstre, den ene jobber som lærer og den andre går på lærerutdanningen. Moren Unni jobber som undervisningsinspektør på Alvimhaugen skole i Sarpsborg. Selv skulle Andrine bli konditor, og hun gikk på linjen for restaurant- og matfag på en videregående skole i Fredrikstad. Hun var en stor ressurs for ungdommene rundt seg. Hun var med i elevrådet, og et halvt år før 22. juli meldte hun seg inn i AUF. Vennene til Andrine har fortalt hvordan hun alltid stilte opp for dem som trengte støtte, sier moren. For Andrine var Utøya det store eventyret den sommeren, og hun storkoste seg på leiren de to dagene før 22. juli. Ikke lenge etter at bomben eksploderte i Regjeringskvartalet i Oslo, snakket Unni med datteren på telefon. Etter at vi hadde forsikret henne om at alle hun kjente var i god behold, sa hun: «Vi er på det tryggeste stedet på jorda, så det går bra med oss». Viktig at vi ikke glemmer Unni Espeland Marcussen har etter 22. juli hatt nær kontakt med mange ungdommer som var på Utøya eller som mistet nære venner. Generelt sett sliter de, sier hun. Manglende søvn, sviktende konsentrasjon, ungdommer som må sove i sengen til foreldrene om natten. Espeland Marcussen vet at hun som lærer også må forholde seg til at Utøya resten av livet vil dukke opp som tema i møte med elevene. Barna spør jo allerede. Jeg har ikke klart å tenke så mye på hvordan 22. juli vil bli en del av undervisningen, men det er viktig at det blir det, sier hun. Skolen hun jobber ved, ligger bare et steinkast unna, og mange av elevene vet at Unni mistet datteren sin på Utøya. En dag sto det flere barn på trappen utenfor. De hadde plukket blomster og fine steiner til meg, sier Espeland Marcussen og smiler. Hun har vært svært åpen og snakket mye offentlig om det som rammet familien. Jeg har alltid brukt fortelling som pedagogisk virkemiddel. Det har vært en av mine styrker som lærer, og det er det jeg også gjør nå gjennom å være åpen. Jeg forteller Andrines og min historie, sier hun. Hun titter ut i rommet. Et enslig stearinlys brenner på et bord i stuen hvor det står et bilde av Andrine fra konfirmasjonen. Unni tenner gjerne stearinlyset når hun vil ha en stille stund for å tenke på de gode minnene fra livet med Andrine. Med en gang du sier ting høyt, blir det litt mindre farlig. I framtiden vil hun også møte 22. juli i lærebøkene i skolen. Det vil kunne rippe opp i vonde minner, men det er vesentlig at det kommer inn i lærebøkene. Det er viktig at vi ikke glemmer. En historisk katastrofe rammet landet, sier Espeland Marcussen. Bør skjerme seg 16. april starter rettssaken mot Anders Behring Breivik, noe som vil være en utfordring for berørte skoler over hele landet. Senter for Krisepsykologi har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet råd for hvordan de bør håndtere tiden under rettssaken. I de mest medieintensive periodene må 14 Utdanning nr. 7/13. april 2012

«Jeg ser ingen grunn til at man skal utsette å ta det inn i lærebøkene.» Atle Dyregrov, spesialist i klinisk psykologi lærerne ta det opp i klasserommet, og det er viktigere jo eldre elevene er. I barneskolen må de også adressere det, men ikke så hyppig, sier Atle Dyregrov som er spesialist i klinisk psykologi og leder senteret. De som er personlig berørt, bør få råd om at de bør skjerme seg en del under rettssaken. De bør ikke se på alt, men heller konsentrere seg om deres sak, og kanskje få én nyhetsoppdatering hver dag. Det kan være lurt ikke å ta inn altfor mye, ellers blir man veldig urolig, sier Dyregrov. Han mener 22. juli bør inn i lærebøkene ved de første revideringene av eksisterende læreverk. Som andre historiske hendelser må det finne sin plass i lærebøkene, men man må velge en form som gjør at man ikke trigger mange minner med veldig sterke bilder og lignende. For dette vil påvirke mange nært berørte i lang tid framover. Men jeg ser ingen grunn til at man skal utsette å ta det inn i lærebøkene, sier Dyregrov. Han tror også personlig berørte lærere vil håndtere undervisning om temaet. Lærere er vant til å håndtere vanskelige temaer, så jeg har stor tro på at de håndterer dette godt. Han sier at skolene er vant til å følge opp elever som opplever store traumer i livet, og at det er den massive oppmerksomheten som gjør at 22. juli skiller seg ut. Sorgen defineres mer av samfunnet enn at de selv kan velge tempo. Det er spesielt, sier Dyregrov. - Utøya-fri sone St. Olav videregående skole i Sarpsborg mistet to elever 22. juli, og tre andre elever som også var på Utøya, går fortsatt på skolen. Så langt som mulig skal skolen være Utøya-fri sone, men vi følger selvsagt nøye opp enkeltelevene individuelt. Hvis skolen skulle tatt dette inn i alle situasjoner, er jeg redd for at det kan bli for mye, og at elevene aldri får en pause, sier rektor Tormod Korpås. 22. juli har definitivt preget St. Olav. Vi har kartlagt hvilke situasjoner vi må forholde oss annerledes til, fra brannvarsling til store sammenstimlinger. Vi kan for eksempel ikke ha politibesøk som tidligere, for de rammede elevene klarer ikke å se politiuniformer ennå, sier Korpås. Ved siden av ham sitter Jeanette Sikkeland, lærer og karriereveileder med spesielt ansvar for oppfølging av Utøya-elevene. Hun er spent på reaksjonene rundt rettssaken. Noen av de rammede elevene dro inn til Oslo på høring og så Breivik. Dette ble sterkt, og det var vanskelig med fokus på skolen de etterfølgende dagene, sier Sikkeland. Hun har fått tilbakemeldinger fra elever om at de ønsker å følge deler av rettssaken. Først og fremst der de selv var involvert. Ønsker noen å følge hele rettssaken, blir det praktisk vanskelig med seks til åtte ukers fravær. Det er blant det vi nå diskuterer, sier Sikkeland. > I stua til Unni Espeland Marcussen i Sarpsborg står et minnebord for Andrine, og Unni tenner gjerne et lys når hun vil ha en stille stund med de gode minnene. 15 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Hovedsaken terrorangrepene og skolen - Det er et såpass sårt og vanskelig tema, så det kommer til å ta tid før vi ser de store undervisningsoppleggene rundt Utøya, særlig på skoler som er direkte berørt, sier Tormod Korpås, rektor på St. Olav videregående skole i Sarpsborg. Ved siden av Jeanette Sikkeland, som har hatt oppfølgingsansvar for Utøya-elevene på skolen. «Vi skal ikke trykke på feil knapper nå.» Jeanette Sikkeland, lærer og karriereveileder Det er opprettet et nasjonalt nettverk for skolene etter 22. juli, og Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har kommet med flere retningslinjer for oppfølgingen. Vi har jo tidligere hatt elever på skolen som har opplevd voldsomme traumer. Flyktninger, elever som har blitt utsatt for voldtekt, og elever som lider under alvorlig omsorgssvikt. Systemene vi har for å ivareta denne typen elever, har vi også brukt på Utøya-elevene, og det fungerer i stor grad. Det som er annerledes er at dette er en så offentlig sak som elevene hele tiden må forholde seg til, sier Korpås. De rammede elevene takler det forskjellig, derfor er individuell oppfølging alfa og omega. Noen av elevene har utvidet tid for å gjennomføre videregående, noen får spesialundervisning, mens andre følger ordinært løp fordi de ønsker det, sier Sikkeland. De vet at rettssaken vil få enorm oppmerksomhet, men de understreker at for de aller fleste elevene er livet fortsatt som normalt etter 22. juli. Og det er bra om skolen kan være et sted for normalitet, hvor elevene kan fokusere på kunnskap. Vi må snakke om framtida. Vi kan ikke bli stående i fortida, sier Sikkeland. - Ikke trykke på feil knapper Rettssaken sammenfaller med eksamenstid, og Korpås og Sikkeland er sikre på at årets eksamensoppgaver ikke vil handle om Utøya og terror. Vi skal ikke trykke på feil knapper nå, og vi må være forsiktig i oppgavene som gis i en periode framover. Kanskje til og med i år framover, sier Sikkeland. Vil 22. juli snart bli en del av ordinær undervisning? Som en hardt rammet skole vil det ta tid før den enkelte lærer på eget initiativ vil trekke fram dette i undervisningen. Vi må få noen år på oss. Etter karanteneperioden, og jeg vet ikke hvor lang den blir, vil vi få dette inn i undervisningsopplegg, sier Korpås. Dere tror ikke det kommer til å skje så fort? Nei, det er et såpass sårt og vanskelig tema, så det vil ta tid før vi ser de store undervisningsoppleggene rundt Utøya, særlig på skoler som er direkte berørte, sier Korpås. Men det vil ikke gå lang tid før hendelsen får egne sider i lærebøkene. 22. juli vil være med i den første revisjonen av en lærebok i samfunnsfag. Hendelsen er så viktig at den må behandles i skolen, sier Korpås. Jeg er enig, men akkurat nå føles det feil. Det er for nært. Men det kommer nok fortere enn vi tror, sier Sikkeland. 22. juli allerede en del av skolen Torill Strand, professor i pedagogikk ved Universitet i Oslo og Høgskolen i Østfold, sier det er umulig ikke å snakke om 22. juli i skolen. Vi er alle berørt. Og temaene 22. juli har satt på dagsorden må diskuteres. Men man må være varsom med hva man legger vekt på, sier Strand. Hun tror ikke at dette vil være spesielt omstridt. NRK har allerede laget skolenettsider om 22. juli. De har gjort det veldig klokt; gjennom å legge vekt på sak og fakta. Jeg tror ikke dette blir så veldig vanskelig. Rett før jul kom Ungdommens maktutredning om ungdommens samfunnsdeltakelse, og allerede der satte 22. juli spor. Utvalget hadde ikke som direkte mandat å berøre skolen som demokratiforberedende arena, men valgte likevel å foreslå opprettelse av et eget demokratifag i norsk skole, noe som synes motivert av 22. juli, sier Strand, som ikke selv var med i utvalget. Hun sier et viktig oppdrag for skolen er at elevene får forståelse for og lærer å håndtere og delta i et mangfoldig, åpent og demokratisk samfunn. Demokrati er noe som leves og erfares her og nå. Gjennom å delta i demokratiske prosesser i skolen utvikler man og styrker demokratiske ferdigheter og interesser. Slik utvikles også en vilje til det demokratiske. Det demokratiforberedende mandatet til den norske skolen er blitt styrket etter 22. juli, sier Strand. Hun peker også på at skolen er det ene stedet som når alle barn. Andrine var en stor ressurs for ungdommene rundt seg, og et halvt år før 22. juli meldte hun seg inn i AUF. Moren Unni Espeland Marcussen er lærer, og hun vet at Utøya vil være tema i skolen i all overskuelig framtid. Det er viktig at vi ikke glemmer, sier hun. - Jeg makter fortsatt ikke å forholde meg til skolehverdagen, sier Unni Espeland Marcussen. 16 Utdanning nr. 7/13. april 2012

- Skolene bør planlegge Elevene trenger råd om hvordan de skal beskytte seg mot de sterke inntrykkene, sier Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen. Skolen er derfor en veldig sentral arena for å lære å leve med motsetninger og konflikter, snakke om det, og lære å leve sammen med folk som er svært annerledes enn deg. Det å utvikle et aktivt og flerkulturelt medborgerskap er nå blitt satt enda tydeligere på dagsorden, sier Strand. Selv var hun i New York rett etter 11. september og erfarte hvordan det ble håndtert i skolene der. Det var tema i alle klassene, hvor de underviste, lagde veggaviser og gjorde mye forskjellig med utgangspunkt i temaet. De tok tak i det med en gang, og de hadde hjelp av fagfolk i hvordan takle det. 22. juli er imidlertid mer enn en voldsom rystelse som skal bearbeides. For nå er vår vilje til fellesskap og demokrati satt på dagsorden, sier Strand. Hun tror 22. juli allerede er på plass i skolene i Norge. Ut fra det jeg har hørt fra lærere, og sett med for eksempel skolenettet til NRK, er det allerede en viktig del av skolehverdagen, sier Strand. Makter ikke skolehverdagen ennå For Unni Espeland Marcussen vil 22. juli alltid prege livet. Hun er fortsatt sykemeldt fra jobben som undervisningsinspektør og lærer på Alvimhaugen skole, men hun er innom og møter kollegaene en gang i uka, noe hun setter stor pris på. Det er også godt å være sammen med ungene. Jeg har vært med på noen turer med første- og andreklassingene, sier hun. Men hun klarer fortsatt ikke å gå inn på kontoret. Jeg blir fysisk kvalm av å nærme meg. Jeg makter fortsatt ikke å forholde meg til skolehverdagen. Jeg har alltid vært veldig engasjert i jobben, og nå er det akkurat som om det ikke bryr meg. Det er en sorg det også, sier Espeland Marcussen. Men hun tror ting vil komme tilbake med tid og stunder. Nå er det slik at jeg lenge har tenkt «bare denne rettssaken, dommen og rapporten fra 22. juli kommisjonen er overstått». Da kan jeg kanskje begynne å føle at det er over. Schultz og Raundalen er eksperter i traumehåndtering, og de har skrevet enkle råd om hvordan lærere og andre kan snakke med elevene om 22. juli i forbindelse med rettssaken. Også for det store flertallet av skoler som ikke er rammet, mener de at det er lurt å planlegge i forkant. Skolene bør lage rammer og planlegge hvordan dette løses i klasserommene. Elevene trenger råd om hvordan de kan beskytte seg mot de sterke inntrykkene, sier Schultz. Han sier det er viktig at barn unngår å fordype seg i groteske detaljer som kommer fram under rettssaken, men at det ikke betyr at lærerne ikke skal snakke om det. Tvert imot. Det er vesentlig å oppklare misforståelser for å gjøre elevene trygge og unngå unødvendig redsel og forvirring. Det gjør lærerne ved å snakke om det. Det handler om å moderere, supplere og korrigere de opplysningene elevene sitter inne med, nettopp for å fjerne forvirring og redsel, sier Schultz. Oppmerksomheten om rettssaken vil også være en anledning for skolene til å informere om relevante temaer i samfunnskunnskap. Det er fint å gi innsikt i hvordan helsesystemet fungerer og hvilken hjelp de rammede får. I tillegg er det mye å lære om rettssystemet, om de forskjellige partene, som dommer, aktor og forsvarer. Det er bra om elevene har forståelse for prinsippene som ligger til grunn for alt det som vil komme fram i media, særlig fordi det vil bli mye oppmerksomhet om gjerningsmannen framfor ofrene, sier Schultz. Hvor raskt vil 22. juli bli en del av undervisning og lærebøker? Jeg tror det er en del av undervisningen allerede. Det er umulig ikke å skulle forholde seg til 22. juli, for det er norsk historie, og skolen skal gjenspeile det som skjer i samfunnet, sier Schultz. Han peker på at 22. juli inneholder mange velkjente temaer. Dette er samfunnsfag, og måten vi forholder oss til nasjonale traumer på er at vi må jobbe oss gjennom dem. Vi kan ikke tie dem i hjel. Samtidig skal vi beskytte oss og ikke overdrive. På ett nivå må vi legge 22. juli bak oss, og det skal vi gjøre med respekt for de drepte og de berørte. Dette handler mye om pedagogikk, noe lærerne kan veldig mye om. De vil spille en viktig rolle, sier Schultz. > Rådene kan du lese på www.utdanningsnytt.no/rettssak - Må ikke bli for forsiktige - Lærerne må gå bak de tabloide overskriftene og ta tak i de store spørsmålene, sier lærebokforfatter Mette Haraldsen. Haraldsen har utgitt flere læreverk i norsk og samfunnslære og jobber som lærer ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand, en videregående skole. Hun er sikker på at 22. juli kommer inn via de første revisjonene av eksisterende læreverk. Både i skolen og forlagene diskuteres det hvordan vi skal forholde oss til dette, sier hun. Hun mener skolene bør bruke de tabloide overskriftene som kommer under rettssaken til å ta opp vesentlige samfunnsfaglige problemstillinger, som for eksempel rettsstatens grunnprinsipper, bekjempelse av terrorisme og ytringsfrihetens grenser. Hvor stor plass vil 22. juli få i lærebøkene framover? Det er en risiko for at 22. juli trekkes inn i altfor mange temaer og fag. Vi skal ikke overbruke grusomme eksempler. Slike utfordringer diskuterer nå lærebokforfattere og forlag. Hun sier at skolene må klare å diskutere samfunnsverdier og -institusjoner med 22. juli som referansepunkt, uten å fokusere på enkeltskjebner. Jeg er litt redd for at vi kan bli for forsiktige. Da blir undervisningen mer «skolsk» og teoretisk, og vi mister muligheten til å være autentiske og relevante når vi tar opp grunnleggende verdier og viktige temaer elevene er svært opptatt av, sier Haraldsen. - Jeg er litt redd for at vi kan bli for forsiktige, sier lærebokforfatter Mette Haraldsen. Foto: JørgEn JElSTAD 17 Utdanning nr. 7/13. april 2012

Kort og godt «Utdanning er som et toegga sverd. Den kan bli brukt til noe farlig dersom den ikke blir håndtert på riktig måte.» Wu Ting-Fang (1842-1922), kinesisk politiker og diplomat Tilgjengelighet Nyheter med symboler Ikke alle klarer å lese vanlig tekst eller får med seg nyheter på vanlig måte. De har fått et nytt tilbud: Nyheter i bilder. Det er en lettlest nettavis med grafiske tegn og symboler som skal gjøre nyheter tilgjengelig for alle. Nettavisen har også tale for å lese opp nyhetene. Lettlestavisen Klar Tale samarbeider med pedagoger om prosjektet. Hver onsdag lager en journalist i avisen tre nyheter som publiseres på nettsiden nyheteribilder.no. En spesialpedagog har valgt ut de grafiske tegnene som skal gjøre sakene mest mulig lesbare og forståelige. Spesialpedagog Hilde Fresjarå er leder av prosjektet. Øvrige prosjektdeltakere er Normedia, Haug skole, Haukåsen skole og Nordvoll skole. Skolene er spesialskoler i Oslo og Akershus for elever med funksjonshemninger, utviklingshemming og autisme. Prøveprosjektet varer fram til 1. juli 2012. Det er støttet av Norges forskningsråd og Utdanningsdirektoratet. Menneskerettar Aksjon for å redde iransk lærar Den iranske universitetslæraren Abdolreza Ghanbari (44) er dømd til døden i heimlandet for såkalla «fiendskap mot Gud». Den internasjonale lærarorganisasjonen Education International (EI) har starta ein hasteaksjon for å berge livet hans. Ifølgje EI byggjer dødsdommen på at Ghanbari Dømd til døden: Abdolreza Ghanbari skal ha fått e-postar frå ei væpna opposisjonsgruppe, som han ikkje er medlem av. Han skal ha sagt seg skuldig etter langvarige avhøyr i det berykta Evin-fengselet i Teheran. EI oppmodar einskildmedlemmer av utdanningsorganisasjonane om å sette namnet sitt under ein appell til iranske styresmakter om at dødsdommen vert omgjort. Dette kan gjerast på organisasjonen sine nettsider: ei-ie.org. Medlemsorganisasjonane, blant desse Utdanningsforbundet, vert bedne om å samle informasjon om åtak på iranske lærarorganisasjonar og dele dette med utanriksdepartementet i landet der dei held til. Dikt Forskning Elev Du er eleven min, barnet mitt som ris som ein soloppgang bak åsen av ein pult. Av og til blir dei stengte dagane du prøver å opne dørene på tyngre å bere for meg enn for deg. Når skuleåret er omme, har eg delt ut til dykk bitar av årstider, fragment av gleder frå dei brusande hava. Nederlaga gjorde seg sjølve: Dei fall som visna lauv om hausten, og la seg som gjennomsiktige sorger over andletet. Magne Rike Utdanningsvitenskap som doktorgrad Nå blir det tilbud om å ta doktorgrad i utdanningsvitenskap på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studiet blir høyskolens fjerde tilbud på doktorgradsnivå, melder skolens nettside. Utdanningsvitenskap er en samlebetegnelse for forskning og utdanning, rettet mot skole, undervisning, danning, oppdragelse og læring. I studiet skal det legges stor vekt på kunnskapsteori for lærerutdanningsrelatert forskning. Både kunnskapsteori og vitenskapsteori er obligatoriske emner og utgjør på mange måter selve kjernen i studiet. De valgfrie emnene inneholder hele spekteret av forskning knyttet Høgskolen i Oslo og Akershus oppretter tilbud om doktorgrad i utdanningsvitenskap. ARKIVFOTO: YLVA TÖRNGREN til lærerutdanning, alt fra barnehageforskning til internasjonal utdanning og lærerkvalifisering. 18 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Ut i verden Vårens store Aktivitetskonkurranse! Pisa til Firenze på 60 dager! 26. april 25. juni Zimbabwe Politisk vold mot lærere Har du husket å melde deg på? En ny SAIH-rapport viser omfattende politisk vold mot lærere og studenter i Zimbabwe. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Innocent Sibanda beskrev en systematisk undertrykkelse av lærere i Zimbabwe. I Zimbabwe blir lærere og studenter slått, arrestert og torturert. Det viser en undersøkelse som SAIH Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond gjorde blant 1086 lærere i Zimbabwe mellom april og juni i 2011. Rapporten«The Language of The Police Batons» ble 19. mars lagt fram på Møllergata skole i Oslo. Den viser blant annet at 77 prosent av de spurte lærerne har blitt utsatt for trusler fra myndighetene. 31 prosent har blitt torturert, mens 47 prosent har opplevd at andre har blitt utsatt for slik behandling. Tidligere lærer i Zimbabwe, Innocent Sibanda, sa under framlegginga at han har førstehånds kjennskap til innholdet i denne rapporten. I hjemlandet var han sentral i The Progressive Teachers` Union of Zimbabwe (PTUZ). Nå bor han i London. Som nasjonal koordinator i organisasjonen reiste jeg rundt til skoler og vervet medlemmer. Ofte opplevde vi at sikkerhetspolitiet dukket opp få timer etter vårt besøk for å spørre lærerne ut om hvem vi var og hva vi sa. Ifølge Sibanda benytter myndighetene seg av ulike torturmetoder, blant annet elektrosjokk og voldtekt. Lærere risikerer også å bli avkledt og banket opp foran en folkemengde. Å ydmyke folk er en av myndighetens metoder, sa Innocent Sibanda. Systematiske angrep på utdanning skjer flere steder i verden. Samtidig vet vi at utdanning gir økonomisk vekst og økt fokus på menneskerettigheter. Nettopp derfor ønsker myndighetene å ramme lærere og studenter, sa Erik Schreiner Evans, leder i SIAH. Les mer: http://bit.ly/gcjacu Ansatte fra utdanningssektoren i Norge inviteres med på en morsom og engasjerende aktivitetskonkurranse som passer for alle, uansett fysisk form! Nå Firenze på 60 dager bli med i trekningen av delmålspremier og reisegavekort. Få med deg dine medarbeidere, konkurrer mot andre fra utdanningssektoren! Bedre helse og gøy på jobben! Pris kun 299 kr per deltaker inkl. skritteller. Prisen er eks. mva. Meld dere på her: www.dytt.no/var, eller tlf: 22 33 59 00. Les mer på www.dytt.no om konkurransen og våre nyheter. Påmelding innen 23. april. Sør-Afrika PISA Massa La Spezia Parma Modena Bologna Forli FIRENZE Drepne på skulen Dei siste vekene er tre elevar i Sør-Afrika drepne i skuletida. Ein av desse var 15-åringen Sphesihle Gcwensa, som miste livet etter ein krangel med ein medelev om ein mobiltelefon. Samanslutninga for skulestyra legg skulda på utdanningsdepartementet. Leiaren, Reggie Chiliza, seier til avisa The New Age at alle skular må få vakter og metalldetektorar for å hindra at elevar tek med seg våpen. Ein talsmann for utdanningsministeren i delstaten KwaZulu-Natal, avviser kritikken. - Skulane er ikkje slagmarker, og elevane veit at dei ikkje kan ta med seg våpen til skulen, seier han til avisa. Friskere og Gladere medarbeidere 19 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. SFO Jan-Kåre Fjeld Hvem SFO-leder på Borge skole natur SFO i Fredrikstad i Østfold. Aktuell Kjemper for kvalitet i skolefritidsordningen (SFO). Har klokkertro på uteaktivitet året rundt. Få ungene ut! Hvor mange har med hermetikkboks? SFO-leder Jan-Kåre Fjeld tar en opptelling. De heldige blir satt i gang med brødbakst. tekst Og FOtO Ingunn Blauenfeldt Christiansen Sunne barn - sunn fremtid Borge skole natur SFO har fysisk aktivitet, frisk luft og sunt kosthold som stikkord for virksomheten. Deltar i EUs Comenius-program Fun and Healty Lifestyle, samarbeider med skoler fra Polen, Tyrkia og Estland. SFO-tips www.sfonett.no www.activekidsclub.com (Fra besøkende fra Toronto som nylig var i Fredrikstad) Ungene på Borge skole natur SFO er ute hver dag hele året. I 2005 ble det bygget en villmarksleir og aktivitetspark rundt en lavvo i skogen, eller «skøvven» som det heter i Fredrikstad. Hver ettermiddag pakker rundt 50 elever SFO-sekken og går oppover til 1317-Skøvven. Vi er på SFO fra klokka 13 til klokka 17, forklarer Andreas, han er guide for Utdanning på veien oppover. Og vi er jo her oppe i «skøvven». Andreas går i fjerde klasse og er med i klubben som er oppkalt etter villmarks- og ekspedisjonsfareren Lars Monsen. Vi i Lars-Monsen-klubben er størst og gjør litt tøffere ting. Til sommeren skal vi til Tusenfryd. Jeg lurer egentlig på om Lars Monsen vet om at han har en klubb, funderer Andreas, idet vi nærmer oss den store trelavvoen. To førsteklassinger som ble tiltrodd nøkkel til lavvoen og fikk løpe før de andre, er allerede på plass. Vi tar løypa, roper de til Utdannings utsendte, som står igjen som et spørsmålstegn, og så forsvinner de i full fart innover i skogen. For å sikre at alle får litt aktivitet med skikkelig fart i, må de løpe SFO-løypa så fort de kan før de kan begynne med annen lek, forklarer Fjeld. SFO tilbys 150.000 barn i Norge. Kvaliteten har vært et tema siden starten i 1991. I en rapport fra 2001 (Kvello m.fl.) ble mye dårlig SFO-arbeid omtalt. Fjeld mener det skal lite til for å gjøre det bedre. Alle kan gjøre det samme som oss, bare de får litt ressurser, har ansatte med faglig bakgrunn og gidder, mener han. Er dere ute i all slags vær? Ja. Vi bruker været slik det er. Om høsten har vi for eksempel vannfestival. Vi sitter nesten aldri inne i lavvoen. Foreldrene vet hvordan vi driver, ungene er godt utstyrt. Har noen glemt ekstra klær, har vi alltid noe som andre har glemt igjen, svarer Fjeld. Hvordan takler dere barn med kroniske sykdommer? Etter sju år har vi ennå ikke opplevd at et barn ikke kan delta her. En er allergisk for vepsestikk, han har med medisiner for det. Ett barn har barneleddgikt, hun elsker å være med oss, men blir fort sliten. Hun bruker SFO når hun ønsker. Vi legger til rette så godt vi kan. Så mye som det snakkes om å få fysisk aktivitet inn i skolehverdagen, mener Fjeld det er opplagt 20 Utdanning nr. 7/13. april 2012