Naturlig nedbryting av olje fra Full City på berg og strand, Statusrapport Vår 2011

KYSTVERKET OG NOFO (NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP) Naturlig nedbryting av olje fra Full City på berg og strand, Statusrapport Vår 2011 September 2011

J04 22.09. 2011 For bruk hos Kystverket og NOFO GRS GLE LST B03 11.08. 2011 For kommentar hos Kystverket og NOFO GRS GLE LST A02 08.08. 2011 Fagkontroll GRS GLE A01 03.08. 2011 Egenkontroll GRS Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Kystverket Sak Naturlig nedbryting av olje fra Full City på berg og strand, Statusrapport vår 2011 Dato September 2011 Utarbeidet av Gaute Rørvik Salomonsen Fagkontrollert av Geir Lenes Godkjent av Liv Strøm Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon 3 J04

Side 3 av 35 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 1 BAKGRUNN... 5 2 METODER... 6 2.1 Vurdering av naturlig nedbryting... 6 2.2 Analyser... 6 3 OVERVÅKING... 7 3.1 Områder... 7 3.2 Steinvika... 7 3.2.1 Steinet strand... 7 3.2.2 Berg i strandsonen... 11 3.2.3 Berg med sprutmerker... 14 3.2.4 Skjermet område med stein... 15 3.3 Mølen... 16 3.3.1 Områder med grus... 16 3.3.2 Områder med stein... 19 3.4 Oddanesand (referanseområdet)... 23 4 THC- OG PAH-ANALYSER... 31 4.1 THC og PAH... 31 5 KONKLUSJON... 34 5.1 Naturlig nedbryting... 34 5.2 Analyseresultatene... 34 5.3 Videre arbeid... 34 6 REFERANSER... 35 7 VEDLEGG... 35

Side 4 av 35 SAMMENDRAG På oppdrag fra Kystverket og NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) har Norconsult samlet inn, vurdert og dokumentert naturlig nedbryting av olje på strand fra Full City havariet. Dokumentasjonen bygger på befaringer, prøvetaking og analyser. Den fjerde innsamlingsrunden ble foretatt 25. mai (Steinsvika) og 8. juni (Mølen og Oddanesand) 2011. Naturlig nedbryting gjennom vinteren 2010-2011 har vært bedre enn tidligere. Nedbrytingen som har funnet sted ser ut til å være styrt av bølgeenergi, tilgang til sand og grus som erosjonsmateriale samt at oljen tørker og faller av i flak. Områdene som er renset er betydelig renere enn de urensede områdene. Det kan likevel ikke utelukkes at nedbrytningen har vært størst i urensede områder, da oljemengden var større her enn i områder der det ble renset. Dette bør følges over tid. Konsentrasjoner av THC har økt i forhold til målingene høsten 2010, mens PAH i strandsediment i Steinvika har hatt små endringer fra høsten 2010 til våren 2011. Innholdet av organisk materiale (bark) kan forklare variasjonene, siden oljen adsorberes til barken. Konsentrasjonene av de fleste forbindelsene, blant annet sum PAH-16 og benzo(a)pyrene, er lave og i tilstandsklasse II. Det er fremdeles høye konsentrasjoner av Benso(a)antrasen og Benso(ghi)perylen. Disse ligger i klasse IV for strandsedimentet (potensielt problematisk for marine organismer). For Benso(a)antrasen har det vært en økning siden høsten 2010. Økningen er ikke større enn at den kan forklares innenfor måleusikkerheten til laboratoriet. Andre årsaker kan være variasjon ved prøvetaking som følge av inhomogene masser og økt innhold av bark. I forhold til de helsebaserte tilstandsklassene gitt av Klif (TA-2553/2009) er massene i klasse IV for olje. Steinvika I deler av området har det skjedd en klar visuell forbedring, og det er ikke funnet olje i de undersøkte områdene med ett unntak i et skjermet område hvor det fremdeles er oljeforurensning. Mølen Det er liten visuell forbedring av oljeforurensning på stein. Oljen er tørket noe mer og sverter mindre enn tidligere. I grusen ble det funnet mindre oljeforurensning våren 2011 enn tidligere. Det ble ikke påvist lukt i strandsedimentet høsten 2010, ei heller våren 2011. Det ble ikke påvist bark og torv innblandet i grusen. Oddanesand Det er en klar visuell forbedring av oljeforurensningen i prøveområdet. Nytt gress har vokst opp gjennom laget med oljeforurensning, og oljen som var flytende er nå meget viskøs. Nedbrytingen på bergflater er bedre enn i områdene som har vært renset. Det er indikasjon på at oljen flekker av i flak i de urensede områdene. Årsaken til dette er ikke kjent, men bør ha fokus de kommende årene. Det anbefales at overvåkningen fortsetter som før på Mølen og Oddanesand. I Steinvika anbefales at Skjermet område med sten og THC analysene fortsetter, resten av områdene avsluttes.

Side 5 av 35 1 BAKGRUNN Lasteskipet Full City gikk på grunn ved Såstein utenfor kysten av Bamble kommune i Telemark i juli 2009. I løpet av timene og dagene etter grunnstøtingen ble flere strandområder forurenset med olje. I normaliseringsfasen ble det utført et betydelig strandrensearbeid. Norconsult fikk i oppdrag å følge utviklingene i områdene, bl.a. med fokus på å vurdere hvordan naturen håndterte forurensningen. Kystverket valgte ut lokalitetene som ble undersøkt, dvs. Steinvika i Telemark og Mølen og Oddanesand i Vestfold. Overvåkingen har foregått siden høsten 2009 med befaring og prøvetaking: September/oktober 2009 April/mai 2010 Oktober/november 2010 Mai/juni 2011 Områdene har gjennomgått ulike rensetiltak, og det var av interesse å avklare effekter av ulik rensemetodetilnærming på strand. Tromling av massene sammen med torv og/eller bark var en metode. I deler av områdene som ble renset lå det oljerester igjen på/i massene, selv etter rensingen. Noen områder ble ikke renset, eller mer skånsomt renset grunnet geologiske og biologiske forhold. Disse områdene er brukt som referanseområder for å vurdere naturlig nedbrytning. Denne undersøkelsen har til formål å vurdere nedbrytingen av olje visuelt i renset område og områder uten rensing. I tillegg er det tatt prøver for olje og PAH i strandmassene for å sammenligne med resultatene fra tidligere prøvetaking i 2009 og 2010. Denne fjerde innsamlingsrunden av prøver og visuelle inntrykk ble foretatt 25. mai og 8. juni 2011. Tidligere undersøkelser (2009-2010) av økotoksikologi viste akseptable verdier i Steinvika og er derfor ikke videreført i denne undersøkelsen.

Side 6 av 35 2 METODER Nedenfor har vi beskrevet de ulike metoder som er benyttet under innsamling og sammenstilling av informasjonen. 2.1 Vurdering av naturlig nedbryting Det ble valgt ut områder og lett gjenkjennbare merker som eksempelvis steiner med oljeforurensning, for enkelt å finne tilbake til de samme områdene. Den naturlige nedbrytningen har over tid blitt dokumentert gjennom å beskrive forurensningen på stedet (eks. tykkelse, om den sverter av mm), fotografering og prøvetaking av løsmasse for kjemisk analyse. 2.2 Analyser I de tromlede standmassene ble det ble tatt prøver til analyser av PAH og olje. ALS Scandinavia har utført alle analyser.

Side 7 av 35 3 OVERVÅKING 3.1 Områder Norconsult har undersøkt de 3 strandområdene Steinvika i Telemark, og Mølen og Oddanesand i Vestfold for å avklare virkningen av de naturlige renseprosessene (figur 1). Langesund Steinvika Helgeroa Havari sted Såstein Mølen Nevlunghavn Oddanesand Figur 1. Flyfoto med lokalisering av områdene som er beskrevet 3.2 Steinvika Steinvika er eksponert for høy bølgeenergi ved vindretninger fra sørlig til vestlig retning. Dette var vindretningene da oljeforurensingen fra Full City ble skylt opp på strendene. Spesielt høy vannstand på tidspunktet da forurensningen inntraff (stormflo), forårsaket at oljeforurensningen ligger høyt over normal vannstand og med sprutmerker 4-5 meter over normal vannstand. I Steinvika ble områdene med grus tromlet. Områdene med steinstrand (forskjellige bergarter) og berg ble påført strandrensemiddel og manuelt renset. Det ble ikke benyttet høytrykksspyling grunnet geologisk og biologisk verdi. Norconsult har undersøkt et område med steinstrand, et område med berg i strandsonen, et område med berg hvor det var sprutmerker et stykke over sjøen, samt et skjermet område med stein. 3.2.1 Steinet strand Området med steinet strand i Steinvika var betydelig renere våren 2010 sammenlignet med høsten 2009 (figur 2 til 6). Forbedringen ser ut til å ha fortsatt frem til observasjonstidspunktet på våren 2011. Det er mulig ut fra figur 3 å se at noen steiner er flyttet på (særlig de minste steinene), noe som tyder på at bølgeog isenergien i noen episoder gjennom vinteren 2009-2010 må ha vært betydelig. Våren 2011 ble det ikke observert olje i området.

Side 8 av 35 Skjermet område med stein Fjell med sprutmerker Fjell i strandsonen Økotoks og oljeanalyser (St. vika 2) Figur 2. Oversiktsbilde Steinvika Økotoks og oljeanalyser (St. vika 1) Steinet strand

Side 9 av 35 b a c d Figur 3. Oversiktsbilde over steinet strand i Steinvika (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). I Steinvika ble områdene med steinstrand (forskjellige bergarter) påført strandrensemidler og renset manuelt.

Side 10 av 35 a b c d Figur 4. Bilde av oljeforurenset stein (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Steinen kan finnes igjen på bildene i figur 3. Det er tydelig forbedring fra høst 2009 til vår 2010. Noe mindre olje på steinen høst 2010 sammenlignet med vår 2010. Ingen olje funnet i 2011.

Side 11 av 35 3.2.2 Berg i strandsonen I dette området (jf. figur 2) er den synlige oljeforurensningen borte (jf. figur 5 til 7). Endringen var størst mellom høst 2009 og vår 2010. a b c d Figur 5. Bilde av oljeforurenset berg i strandsonen (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Merk at lysforholdene er annerledes høst 2010 og vår 2011 samt noe forskjellig skyggevirkning våren 2011. I Steinvika ble områdene med berg påført strandrensemidler og skylt uten bruk av høyt trykk. Ingen stor forskjell fra vår 2010 til høst 2010. Ingen olje observert vår 2011.

Side 12 av 35 a b c d Figur 6. Bilde av oljeforurenset berg (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Merk at lysforholdene er annerledes høst 2010 og vår 2011. I Steinvika ble områdene med berg påført strandrensemidler og skylt uten bruk av høyt trykk. Det ble ikke observert olje høsten 2010 eller vår 2011.

Side 13 av 35 a b c d Figur 7. Oljeforurenset berg (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Merk at lysforholdene er annerledes høst 2010 og vinkelen på sollyset er forskjellig våren 2011. I Steinvika ble områdene med berg påført strandrensemidler og skylt uten bruk av høyt trykk. Ingen olje påvist høst 2010 og vår 2011.

Side 14 av 35 3.2.3 Berg med sprutmerker I området (jf. figur 2) er den visuelle oljeforurensningen betydelig redusert. Reduksjonen var stor i perioden mellom vår og høst 2010. Våren 2010 skyltes ca. 20 % av de visuelle flekkene lav (figur 8), mens høsten 2010 var ca. 60 % av flekkene lav. Området er ikke renset. Våren 2011 var det en betydelig reduksjon av antall flekker og de flekkene som ble undersøkt var lav. a b c d Figur 8. Berg med sprutmerker ca 4-5 meter over normal (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Merk at lysforholdene er annerledes høst 2010. Bilde d er forstørret i forhold til de andre. Ca. 20 % av flekkene er lav og mose i 2009 og vår 2010, og ca. 60 % av flekkene er lav og mose høst 2010. Litt olje igjen høsten 2010. Våren 2011 er det betydelig mindre flekker og de som ble undersøkt var mose.

Side 15 av 35 3.2.4 Skjermet område med stein Det er liten visuell endring av oljeforurensingen i dette området (figur 9), men oljen er noe mer forvitret i 2010 og 2011 enn høsten 2009. a b c d Figur 9. Oljeforurenset stein fra Steinvika (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Merk at lysforholdene er annerledes høst 2010 og vår 2011. Oljene sverter fremdeles av våren 2011.

Side 16 av 35 3.3 Mølen Mølen er en del av Ra-morenen som går ut i sjøen og som finnes igjen på Jomfruland. Strandsubstratet består av grus til stor stein. Finmaterialet i overflaten er vasket bort. Energinivået fra bølger er høyt. På Mølen ble to områder med stein og et område med grus undersøkt (figur 10). Steinstrand Område med grus Steinstrand Figur 10. Oversiktsbilde over undersøkte områder på Mølen 3.3.1 Områder med grus Høsten 2009 var det påvist flytende olje 20 til 30 cm ned i grusen. Våren 2010 var det ikke mulig å finne flytende olje, men det luktet fortsatt kraftig av olje. Det lå også et oljebelegg igjen på grusen (figur 11 og 12). Det var betydelig mindre bark og torv i grusen våren 2010 enn hva som ble påvist i 2009. Høsten 2010 var lukt av olje borte, men det var oljebelegg på noe av grusen. Våren 2011 var det betydelig mindre olje på grusen.

Side 17 av 35 a b c d Figur 11. Oljeforurenset grus fra Mølen (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Områdene på bildene er ikke helt identiske, men er fra samme område. Høsten 2010 var lukt av olje borte, men det var oljebelegg på noe av grusen. Våren 2011 vare det få steiner som hadde oljeflekker.

Side 18 av 35 a b c d Figur 12. Oljeforurenset grus fra Mølen (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Områdene på bildene er ikke helt identiske, men er fra samme område. Høsten 2010 var lukt av olje borte, men det var oljebelegg på noe av grusen. Våren 2011 vare det få steiner som hadde oljeflekker.

Side 19 av 35 3.3.2 Områder med stein I strandsonen som er dominert av stein har det vært liten endring i den visuelle oljeforurensningen (figur 13 til 15). Området ble renset etter undersøkelsen våren 2010, og en viss forbedring kunne ses høsten 2010. Høsten 2010 var det fremdeles olje som svertet og mellom steinene lå det tykt lag med tørket olje (figur 16). Våren 2011 vare det en betydelig forbedring i visuell forurensing. Oljen var blitt hardere og begynt å løsne i flak. Fremdeles er det områder hvor oljen sverter. a b c : d Figur13. Oversiktsbilde av oljeforurenset område på Mølen (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Området er renset i perioden mellom vår og høst 2010.

Side 20 av 35 a b c d Figur 14. Oljeforurenset stein (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). For lokalisering, jf. figur 13. Området er renset i perioden mellom vår og høst 2010. Fremdeles olje på steinen våren 2011, men betydelig redusert. Sverter fremdeles.

Side 21 av 35 a b c d Figur 15. Oljeforurenset område Mølen (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Området er renset i perioden mellom vår og høst 2010. Mellom høst 2010 og vår 2011 har det vært en betydelig visuell reduksjon. Oljen sverter fremdeles.

Side 22 av 35 a b Figur 16. Oljeforurensning mellom steinene på Mølen, (a; høst 2010 og b; vår 2011). Olje tykkelsen var ca. 5 millimeter tykk høsten 2010 og våren 2011. Oljen flekker av og er blitt hardere.

Side 23 av 35 3.4 Oddanesand (referanseområdet) I en liten bukt med berg, stein, gress og tang ble det ikke gjennomført rensetiltak. Dette er referanseområdet på Oddanesand som viser naturlig nedbryting av olje (figur 17). Området er skjermet og lite utsatt for bølgeenergi. Nedbrytningen her (figur 18 til 25) har vært større sammenlignet med Mølen, og deler av Steinvika. I områdene med gress er det en visuell bedring, men dette skylles at nytt, friskt, gress har vokst gjennom oljelaget som finnes i et tykt lag i overgangen til rotsonen. Dammer med flytende olje som ble funnet høsten 2009 har nå tørket noe mer inn, og oljen er mer tjærelik. Nedbrytingen på bergflater er større enn i områdene som har vært renset. Det er uklart om hva denne raske forbedringen kan skyldes. 1 6 9 2 7 3 8 5 4 Figur 17. Oversiktsbilde referanse området ved Oddanesand. Numrene henviser til lokalitetsnr. i billedteksten i figurene 18 til 25.

Side 24 av 35 a b c d e Figur 18. Lokalitet 1(a: Høst 2009 b: Vår 2010 og c og d: Høst 2010, e: Vår 2011). Rød firkant indikerer utsnittet på bildet a (b og d). Dam med olje som er størknet noe våren 2010 og som har fått en betydelig skorpe høsten 2010 og våren 2011. Dammen var ca. 2 cm dyp, kleber seg til det den kommer i kontakt med.

Side 25 av 35 a b c d Figur 19. Lokalitet 2. Oljeforurensning på loddrett bergvegg (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Rød firkant indikerer utsnittet på bildet b. Noe forbedring kan observeres. Oljen sverter fremdeles, indikasjoner på at oljen ramler av flakvis.

Side 26 av 35 a b c d Figur 20. Lokalitet 3. Stein med oljeforurensning samt oljetildekket gress (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Høsten 2010 var steinen fullstendig dekket av våt tang. Det er en klar forbedring over tid, indikasjoner på at oljen kan flekkes av flekkvis. Betydelig forbedring gjennom vinteren 2011.

Side 27 av 35 b a c d Figur 21. Lokalitet 4. Oljeforurenset stein (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Det er en klar forbedring over tid, sverter mindre våren 2011, indikasjoner på at oljen kan flekkes av flakvis. Størst forbedring vinteren 2011.

Side 28 av 35 a b c c1 d Figur 22. Lokalitet 6. Oljetildekket gress (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Det er en viss forbedring over tid. C1 viser nærbilde av tilstanden høsten 2010 med betydelige mengder olje under gresset. Våren 2011 er det fremdeles tykk, seig olje under gresset, men den er fastere enn høsten 2010.

Side 29 av 35 a b c d Figur 23. Lokalitet 7. Oljeforurensning på stein (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Det er en viss forbedring over tid. Oljen sverter fremdeles. a b c d Figur 24. Lokalitet 8. Oljeforurensning på berg - horisontal flate (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011). Det er en viss forbedring over tid, sverter ikke høsten 2010.

Side 30 av 35 a b c c Figur 25. Lokalitet 9. Oljeforurensning på berg (a: Høst 2009 b: Vår 2010 c: Høst 2010 og d: Vår 2011)). Flytende olje høsten 2009, seig masse våren og høsten 2010. Fremdeles seig olje, med fastere overflate enn høsten 2010.

Side 31 av 35 4 THC- OG PAH-ANALYSER 4.1 THC og PAH Prøvene for analyse ble tatt i de øverste 20 cm av strandsedimentene i Steinvika (figur 2, St. vika 1 og St. vika 2). Store steiner ble pukket ut eller siktet ut. Strandsedimentet besto av grov grus og stein, nesten fri for finstoff, men den inneholdt store mengder bark og torv fra tromlingen (dypere enn 5 cm). Det ble ikke observert bark i massene høsten 2010, men mere våren 2011, noe som kan skyldes store variasjoner i utbredelsen av barken i massene. Det ble totalt sett observert mindre mengder organisk materiale høsten 2010 sammenlignet med våren 2011. Analyseresultatene er gitt i vedlegg 1. Strandsedimentene vil ved stormflo dekkes med vann og kan da ha økotoksikologisk effekt på marine organismer. Ved normalt havnivå befinner massene seg over vann. Det er derfor relevant å se konsentrasjonene både i forhold til klassifisering av marine sedimenter og klassifisering av forurenset grunn. I tabell 1 er resultatene sammenlignet mot klassifiseringen av marine sedimenter. Denne viser verdier som normalt er problematisk for marine sedimenter (over klasse III) og akutt giftige i klasse IV og V. Tabellen viser analyseresultatene fra alle prøvetakingene (2009 2011). I tillegg er det vist endringene i fra høsten 2009 til våren 2011, samt endringene fra høsten 2010 til våren 2011. Det har stort sett vært en klar nedgang i konsentrasjonene i Steinvika. Konsentrasjonene av de fleste forbindelsene, blant annet sum PAH-16 og benzo(a)pyrene, er lave og i tilstandsklasse II. Våren 2011 er det kun to stoffer som er i konsentrasjoner som er problematiske for marine organismer, dvs. benso(a)antrasen og benso(ghi)perylen begge i klasse IV. Økningen av benso(a)antrasen til klasse IV fra høsten 2010 til våren 2011er ikke større enn at den kan forklares innenfor måleusikkerheten til laboratoriet. Andre årsaker kan være variasjon ved prøvetaking som følge av inhomogene masser og økt innhold av bark. Den største prosentvise reduksjonen av stoffkonsentrasjonen ble observert i perioden mellom vår og høst 2010. Det er mindre endringer fra høsten 2010 til våren 2011. Økningen i oljekonsentrasjonen kan skyldes at oljen er bundet til barken, som det var mer av i prøven fra våren 2011.

Side 32 av 35 Tabell 1. Oljeforurensningen og PAH- forurensingen høsten 2009, våren 2010, høst 2010og vår 2011 i Steinvika. Det er benyttet TA-2229/2009 til klassifiseringen av forurensningen. Grønn farge i endringsfeltet viser nedgang, Rød farge i endringsfeltet viser økning. Lilla bakgrunn betyr at deteksjonsgrensen er høyrer enn øvre grense for klasse II. Tilstandsklasse (SFT; TA-2229/2007) I Bakgrunn Bakgrunnsnivå II God Ingen toksiske effekter III Moderat Kroniske effekter ved langtidseksponering IV Dårlig Akutt toksiske effekter ved kortidseksponering V Svært dårlig Omfattende akutt-toksiske effekter Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Endring fra høst 2009 til vår 2011 i % Endring fra høst 2010 til vår 2011 i % ELEMENT SAMPLE TA-2229/2007 St. vika 1 Jord St. vika 2 Jord St. vika 1 Jord St. vika 2 Jord St. vika 1 Jord St. vika 2 Jord St. vika 2 Jord St. vika 2 Jord St. vika 2 Jord Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS 73 14 <2 12 <2 <2 <2 Nedgang Ikke relevant Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS 1380 188 212 246 8 9 3 98,78 66,67 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS 8360 2560 6850 2870 182 312 689 75,99 120,83 Fraksjon >C35-C40 mg/kg TS 1880 648 Sum >C10-C35 mg/kg TS 9813 2762 7062 3128 190 321 883 71,77 175,08 Naftalen mg/kg TS 0,29 0,227 <0.100 0,01 <0.010 0,035 0,029 <0.010??? Nedgang Acenaftylen mg/kg TS 0,033 0,183 <0.100 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010??? Ikke relevant Acenaften mg/kg TS 0,16 1,55 <0.100 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Ikke relevant Ikke relevant Fluoren mg/kg TS 0,26 0,454 <0.100 0,02 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Ikke relevant Ikke relevant Fenantren mg/kg TS 0,5 1,66 0,215 0,21 <0.010 0,013 0,015 <0.010 Nedgang Nedgang Antracen mg/kg TS 0,031 0,518 0,182 0,14 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Nedgang Ikke relevant Fluoranten mg/kg TS 0,17 0,418 0,14 0,30 0,18 0,013 0,019 <0.010 Nedgang Nedgang Pyren mg/kg TS 0,28 4,19 1,34 4,66 2,31 0,31 0,31 0,124 94,63 60,00 Benso(a)antracen^ mg/kg TS 0,06 0,726 0,221 0,50 0,19 0,089 0,08 0,113 38,92 41,25 Kysen mg/kg TS 0,28 1,56 0,444 1,10 0,51 0,044 0,048 0,079 84,51 64,58 Benso(b)fluoranten mg/kg TS 0,24 0,162 <0.100 0,29 0,10 0,033 0,052 0,014??? 73,08 Benso(k)fluoranten mg/kg TS 0,21 <0.100 <0.100 0,05 0,02 0,011 0,021 0,025??? 19,05 Benso(a)pyren^ mg/kg TS 0,42 0,448 0,152 0,66 0,25 0,063 0,062 0,136 44,49 119,35 Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS 0,59 <0.100 <0.100 0,06 0,04 0,024 0,03 <0,010??? Nedgang Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,021 0,378 0,134 0,16 0,14 0,12 0,118 0,062 56,03 47,46 Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 0,047 <0.100 <0.100 0,06 0,03 0,021 0,041 0,012??? 70,73 Sum PAH-16 mg/kg TS 2 12,5 2,83 8,21 3,76 0,776 0,825 0,565 84,97 31,52 Forurensningskonsentrasjonene i prøvetatt løsmasse i Steinvika er også sammenlignet med klassifiseringen for forurenset grunn (TA-2553/2009), og den er over grenseverdi (klasse IV) for C12 til C35 ved stasjonen st. vika 2. Konsentrasjonene som er målt i Steinvika vil ifølge TA-2553/2009 være problematiske i boligområder, byområder og selv i industriområder, jf. tabell 2 nedenfor: Tabell 2. Arealbruk grenseverdier etter TA2553/2009 Arealbruk Toppjord (<1m) Dypere jord (>1m) Boligområder Klasse 2 eller lavere Klasse 3 eller lavere eller klasse 4 etter risikovurdering (spredning) Sentrumsområder Klasse 3 eller lavere Klasse 3 eller lavere eller klasse 4 etter risikovurdering (spredning), eller klasse 5 etter risikovurdering (helse og spredning) Industriområder Klasse 3 eller lavere, eller klasse 4 etter risikovurdering (spredning) Klasse 3 eller lavere eller klasse 4 etter risikovurdering (Spredning), eller klasse 5 etter risikovurdering (helse og spredning)

Side 33 av 35 TA-2553/2009 sier følgende om friluftsområder: Heller ikke skog, utmark, friluftsområder, fritidsbebyggelse og verneområder er plassert i noen tilstandsklasse. For disse kategoriene må det i hvert enkelt tilfelle vurderes hva som er en riktig plassering. I vurderingen bør det være avgjørende hvordan området skal brukes, og hvor stor eksponering dette utgjør for mennesket. Uregulerte friområder inne i en by/tettsted bør settes i samme kategori som sentrumsområder. I en blandet regulering vil det være den mest følsomme arealbruken som vil være utslagsgivende. Dette betyr at enten må klasse III eller strengere (klasse I-II) legges til grunn for akseptkriteriene på grunn av nærheten til tett befolkede områder, eller så bør det gjøres en risikovurdering av områdets bruk som friluftområde inkl. bading. Dette som grunnlag for å kunne konkludere hvilken forurensningsklasse områdets akseptkriterier bør legges på.

Side 34 av 35 5 KONKLUSJON 5.1 Naturlig nedbryting Naturlig nedbryting gjennom vinteren 2010-2011 har vært bedre enn tidligere. Nedbrytingen som har funnet sted ser ut til å være styrt av bølgeenergi, tilgang til sand og grus som erosjonsmateriale samt at oljen tørker og faller av i flak. Steinvika I deler av området har det skjedd en klar visuell forbedring og det er ikke funnet olje i de undersøkte områdene med ett unntak i et skjermet område hvor det fremdeles er oljeforurensning. Mølen Det er liten visuell forbedring av oljeforurensning på stein. Oljen er tørket noe mer og sverter mindre enn tidligere. I grusen ble det funnet mindre oljeforurensning våren 2011 enn tidligere. Det ble ikke påvist lukt i strandsedimentet høsten 2010, ei heller våren 2011. Det ble ikke påvist bark og torv innblandet i grusen. Oddanesand Det er en klar visuell forbedring av oljeforurensningen i prøveområdet. Nytt gress har vokst opp gjennom laget med oljeforurensning, og oljen som var flytende er nå meget viskøs. Nedbrytingen på bergflater er bedre enn i områdene som har vært renset. Det er indikasjon på at oljen flekker av i flak i de urensede områdene. Årsaken til dette er ikke kjent, men bør ha fokus de kommende årene. Områdene som er renset er betydelig renere enn de urensede områdene. Det kan likevel ikke utelukkes at nedbrytningen har vært størst i urensede områder, da oljemengden var større her enn i områder der det ble renset. Dette bør følges over tid. 5.2 Analyseresultatene Konsentrasjoner av THC har økt i forhold til målingene høsten 2010, mens PAH i strandsediment i Steinvika har hatt små endringer fra høsten 2010 til våren 2011. Innholdet av organisk materiale (bark) kan forklare variasjonene, siden oljen adsorberes til barken. Konsentrasjonene av de fleste forbindelsene, blant annet sum PAH-16 og benzo(a)pyrene, er lave og i tilstandsklasse II. Det er fremdeles høye konsentrasjoner av Benso(a)antrasen og Benso(ghi)perylen. Disse ligger i klasse IV i strandsedimentet (potensielt problematiske for marine organismer). For Benso(a)antrasen har det vært en økning siden høsten 2010. Økningen er ikke større enn at den kan forklares innenfor måleusikkerheten til laboratoriet. Andre årsaker kan være variasjon ved prøvetaking som følge av inhomogene masser og økt innhold av bark. I forhold til helsebaserte tilstandsklassene til Klif (TA-2553/2009) er massene i klasse IV for olje. 5.3 Videre arbeid Det anbefales at overvåkningen fortsetter som før på Mølen og Oddanesand. I Steinvika anbefales at Skjermet område med stein og THC analysene fortsetter, resten av områdene avsluttes.

Side 35 av 35 6 REFERANSER TA-2229/2007: Veiledning for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. TA-2553/2009. Tilstandsklasser for forurenset grunn 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Analyseresultater