EFTELØT SKOLE ENØKRAPPORT

Like dokumenter
MADSEBAKKEN SKOLE ENØKRAPPORT

TISLEGÅRD BO- OG BEHANDLINGSSENTER ENØKRAPPORT

FREDHEIM VOKSENOPPLÆRINGSSENTER ENØKRAPPORT

RÅDHUSET ENØKRAPPORT

SKAVANGERTUN SYKEHJEM ENØKRAPPORT

SKINNARBERGA BO- OG REHABILITERINGSSENTER ENØKRAPPORT

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energisparing og forbedring av inneklima.

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Energi- og miljøanalyse av

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene?

Energisparing og forbedring av inneklima.

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Energi- og miljøanalyse av

1 Sammendrag/anbefaling

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4, , ,

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Energieffektivisering eksisterende bygg

HR Prosjekt as TILSTANDSRAPPORT BÅTSFJORD SKOLE, TEKNISK FLØY B

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Energi- og miljøanalyse av

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

SIMIEN Resultater årssimulering

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

SIMIEN Resultater årssimulering

Oppgradere et bygg fra energiklasse E til B

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Energiprogrammet Lindesnes kommune

1. Kravspesifikasjon energimerking, energivurdering, energikartlegging og tekniske detaljer i bygg og anlegg - Flekkefjord Kommune

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Total Concept metoden

TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole

Tilstandsanalyse VVS anlegg

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

SIMIEN Evaluering passivhus

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Tilstandsanalyse VVS anlegg

SIMIEN Evaluering lavenergihus

2.00 SYSTEMOVERSIKT. Halden Automasjon

Tilstandsanalyse VVS anlegg

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Resultater årssimulering

Energi- og miljøanalyse av

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET?

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

Energi- og miljøanalyse av

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

ENØKRAPPORT FOR. Fjellhushaugen Boligselskap AS, Oslo

EFFEKTBEHOV

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Energi- og miljøanalyse av

Lørenskog Vinterpark

Fremtidens Varehandel Energisparing i varehandelen

SIMIEN Resultater årssimulering

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Passivhusleiligheter Hildremsvegen Trinn 2

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

SIMIEN Evaluering passivhus

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

SIMIEN Resultater årssimulering

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG SKAUN KOMMUNE

SIMIEN Evaluering passivhus

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

SIMIEN Evaluering passivhus

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Vedlegg: Prinsippskisser

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Hyggelig å være her!

Transkript:

EFTELØT SKOLE ENØKRAPPORT 20. mai 2009

RAPPORT Tittel: EFTELØT SKOLE ENØK RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Kongsberg kommunale Eiendom KF (KKE) Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdragsleder: Ralph Sijstermans Jan Magne Svalestuen Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: 5010099 E-15 Andreas Andersen Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: A01 2009-05-20 Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: Antall sider, antall vedlegg Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent A01 2009-05-20 For gjenomgang hos oppdragsgiver AAnd RRS RRS

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 4 INNLEDNING 6 BAKGRUNN 6 RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG 6 BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 7 GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET 7 BYGNING 8 VVS 9 ELKRAFT 13 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 16 BESKRIVELSE AV TILTAKENE 17 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 17 TILTAK 1 VIDEREUTVIKLE ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) 18 TILTAK 2 OPPGRADERING AV FYRROM 18 TILTAK 3 UTKOBLING AV VARMEANLEGG SOMMERSTID 19 TILTAK 4 TIDSSTYRING EL. VARME UNDERVISNINGSBYGG 19 TILTAK 5 TILKNYTNING TIL SD 20 TILTAK 6 UTSKIFTING AV VENT. AGGR. 21 TILTAK 7 REPARERE LYSSTYRING UNDERVISNINGSBYGG 21 TILTAK 8 LYSSTYRING 22 ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 23 ENERGIFORBRUK FØR ENØK 23 ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL 23 GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK 24 FORBRUKSREGNSKAP 25

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Efteløt skole består av 3 bygg. Gammelt hovedbygg med 2 etasjer samt kjeller som brukes sløyd mm, undervisningsbygg med en etasje, samt samfunnshus med gymnastikksal. Oppvarmet bruksareal er oppgitt til 1930 m 2. Forbruket i 2008 er oppgitt til 286 207 kwh el. prioritert, 100 203 kwh el. uprioritert, 0 kwh olje. Det spesifikke forbruket blir da 207 kwh/m²/år (klimakorrigert.) Normtall for tilsvarende bygg er 176 kwh/m²/år. Energiforbruket er altså noe høyt. Etter gjennomføring av anbefalte tiltak vil det spesifikke forbruket komme ned i mot 186 kwh/år. Gjennomføring av anbefalte tiltak samt god oppfølging (EOS) vil kunne påvirke energibruken i positiv grad. I denne rapporten anbefales det å gjennomføre 7 tiltak. Samlet redusert energiforbruk: 40 700 kwh/år Prosent redusert energiforbruk: 10 % Tiltak 2 og 6 er medtatt uten kostnad, da disse er planlagt gjenomført som vedlikeholdstiltak. Vinduer i hovedbygg er gamle, bytte av disse vil gi energibesparelse, men investeringen kan ikke forsvares av enøkhensyn alene, og er ikke tatt med som tiltak. Ny lysstyring (tiltak 8) er vurdert, men det er ikke lønnsomt. I tillegg anbefales det videre vurdert innblåsning/bytte av isolasjon mot kaldt loft i hovedbygg. Oversikt over foreslåtte tiltak Investeringsbeløp for de ulike tiltak er basert på erfaringsverdier fra tilsvarende prosjekter. Nr. Tiltaksbeskrivelse Årlig besparelse [kr/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Nåverdikvotient [kr/kr] Inntj.tid [år] 2 Oppgradering av fyrrom 11 362 0 103 482 0.0 3 Utkobl. varmeanlegg 750 0 3 075 0.0 6 Utskfiting av vent. aggr. 3 016 0 27 467 0.0 7 Reparere lysstyring 1 226 0 8 613 0.0 4 Tidsstyring el. varme u. bygg 1 721 5 000 7 089 1.4 3.4 1 Videreutvikle EOS 8 980 30 000 33 070 1.1 3.9 5 Tilknytning til SD 1 841 80 000-67 068-0.8 uendelig Sum 28 896 115 000 115 728 Bygget ligger utenfor området hvor det er søkt om fjernvarmekonsesjon. Det anbefales å starte en utredning av ombygging av varmeproduksjonen til bio/varmepumper. Oljekjeler kan/bør beholdes. Disse kan eventuelt fases over til bioolje når dette blir mer tilgjengelig. Enova kan støtte slike tiltak med opptil 1 kr/kwh under programmet Lokale energisentraler.

Videre framdrift Tiltakene bør generelt utføres utenom fyringssesong. Videre saksgang er som følger: Tiltakene i denne rapporten vil inngå i ENØK-tiltaksplan. Eier/bruker avklarer hvilke tiltak som ønskes utført.

INNLEDNING Bakgrunn Denne rapporten er en tverrfaglig tilstandsvurdering av eiendommen, primært for å avdekke enøk tiltak. KKE har engasjert Norconsult som energikonsulent for strategisk og operativ ledelse av energibesparende og miljømessige tiltak. Det utarbeides fortløpende enøkrapporter for utvalgte eiendommer, fortrinnsvis de med stort energibehov og stort enøkpotensiale. Det kan bli aktuelt med søknad om støtte fra ENOVA for tiltakene. Rapporten er utarbeidet av Norconsult AS som er ansvarlig for innholdet. Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å avdekke lønnsomme Enøk tiltak, men også peke på uheldige driftsforhold samt avdekke og beskrive feil/mangler med forslag til utbedring vedrørende bygningskropp og tekniske anlegg. Rapporten skal danne grunnlaget for en beslutning om investering i energisparende tiltak. Detaljeringen i rapporten skal være grunnlag for gjennomføring. Rapporten bygger på mottatt dokumentasjon og befaring på bygget 21. april 2009. KKE var representert ved Bjørn Andersen Norconsult AS var representert ved Andreas Andersen.

BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT Generell beskrivelse av bygget Eiendommen består av: Undervisningsrom, kontorer, gymsal Bruttoareal (BTA) er oppgitt til m 2 : 2406 Oppvarmet BRA er oppgitt til m 2 : 1930 Brukstid er primært: Man-Fre 0800-1500 (gymsal til 2300) Bygg ble oppført ca. 1924/64/85/97 Forbruksvann varmes ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) / el. kolbe. Oppvarming er ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) / elektrisk Oppvarming av ventilasjon: Via vannbårent anlegg (el + olje) / elektrisk Belysning Generellt lysrør T5/T8.

Bygning Yttervegger [23] Trepanel hovedbygg og undervisningsbygg. Tre/betong samfunnshus/gymsal. Vinduer Undervisningsbygg har 2-lags vinduer av nyere type (2003). Samfunnshus/gymsal har 2-lags vinduer. Gammelt hovedbygg har eldre vinduer bestående av to separate glass. Tak Hovedbygg har kaldt loft, isolert med leire/sagflis. Aktuelle tiltak -Bytte vinduer, gammelt hovedbygg. -Innblåsning av isolasjon/bytte isolasjon mot kaldt loft, hovedbygg Figur 1 Vindu, gammel type, hovedbygg.

VVS Sanitær [31] Hovedbygg har system for oppvarming av varmt tappevann plassert i kjeller. 1 stk beredere a 200 ltr, el kolbe 2000 W. Det er ingen VVC pumpe eller varmekabel. Oppvarming skjer med elkolbe 3x5 kw. Samfunnshus/gymsal har egen varmtvannsberedning. 2 x 600 ltr bereder med vannbåren oppvarming + 15 kw elkolber. 65 C i bereder, 45 C etter blandeventil. Det er ikke varmtvann sirkulasjon/varmekabel. VV/KV -ledninger er isolert. For høy temperatur i varmtvannsbereder fører til unødig varmetap. På grunn av fare for groing og bakterievekst (legionella) bør temperatur i VVB imidlertid holdes over 70 C. Aktuelle tiltak -Bereder temperatur 70 C -Tilknytning til SD-anlegg

Varme [ 32] Bygget har vannbåren oppvarming med olje og el kjel. Varmeavgivelse skjer med radiatorer med termostatiske ventiler. Undervisningsbygg har elektriske panelovner. Anlegget består av: Kombinert Elkjel/olje Type: AMA Kapasitet olje: 175 kw Type: Riello Kapasitet el: 150 kw Alder: 1985 Hovedpumpe Type: Kapasitet: 2 x 250 W Alder: Nyere Avlesninger: Temperatur tur 90 C Temperatur retur 90 C FDV Merking Isolering Ikke sett Ok Gammel, mangelfull. Kommentarer - Kjel er ikke utekompensert - 5 stk varmekurs, shuntet samt kurs til varmtvannsbereder. - Gulvvarme i samfunnshus/gymsal - Fyrrom er gammelt/nedslitt og planlagt totalrehabilitert - En varmsløyfe fungerer ikke iflg vaktmester. Aktuelle tiltak -Totalrehabilitering av fyrrom. Mengderegulering og utekompenserting, tilknytning til SD-anlegg. Overgang til varmesentral basert på bio eller varmepumpe. -Stenge varmeanlegg sommerstid.

Luftbehandling [36] Hovedbygg har 4 stk PM-luft aggregater i 1. etasje. 2 etasje har ikke mekanisk ventilasjon. Det er planlagt innstallert ventilasjon for 2. etasje på loft. Undervisningsbygg har eget aggregat. Samfunnshus/gymsal har eget aggregat. System 360.01 Undervisningsbygg Merke: NOVAGG Kapasitet: 7500 m3/h Plassering: Teknisk rom, 1. etg Drift: 0700-1700 Man-fredag Alder: nyere Systemet betjener: Undervisningsbygg Aggregat består av: Tilluft/avtrekksvifte, el varmebatteri, roterende gjenvinner, filter, spjeld Termometre viser: Inntak 10,1 C Avkast 12,6 C Tilluft 20,3 C Avtrekk 22,5 C Pådrag VVX: 100 % Pådrag VB: 70,6 % Kommentar: -Tilknyttet SD-anlegg -Settpunkt tilluft 20 C System samfunnshus/gymsal Merke: Glent og CO Kapasitet: 6 500 m3/h Plassering: Teknisk rom 2. etg. Drift: 0730-2200 man-søn Alder: eldre Systemet betjener: samfunnshus/gymsal/garderober Aggregat består av: Tilluft/avtrekksvifte, 2 stk vannbårent varmebatteri, roterende gjenvinner, filter, spjeld Termometre viser: Inntak 15 C Avkast 17 Pådrag VVX: Kommentar: -Ikke tilknyttet SD-anlegg -Ny styring er planlagt Tilluft 25 C Avtrekk 25 C Pådrag VB:

System Hovedbygg Merke: PM luft Kapasitet: Ca 4 x 1000 m3/h Plassering: 4 stk i undervisningsrom 1. etg. Drift: Bevegelsessensor Alder: Systemet betjener: Undervisningsrom 1. etg. Aggregat består av: Tilluft/avtrekksvifte, el varmebatteri, roterende gjenvinner, filter, spjeld Kommentar: -Ikke tilknyttet SD-anlegg Aktuelle tiltak -Tilknytning til SD, aggr samfunnshus/gymsal. -Tilstedeværelsestyring, frekvensregulering, CO2 føler aggr. samfunnshus/gymsal. -Senke tilluftstemperatur aggr samfunnshus/gymsal.

ELKRAFT Lys [44] Det er generelt lysrør type T5 i undervisningsbygg. Denne er styrt med bevegelsessensor, men en del av disse er ute av funksjon. Hovedbygg har T8 belysning med manuell styring. Samfunnshus/gymsal har varierende belysning av eldre type, gymsal har T5. Typisk belysningsnivå: Gymsal: 30 x 2 x 49(?) W = 2940 W. Ca 200 m². Dvs 14,7 W/ m² Vestibyle, samfunnshus: 25 x 13 W = 325 W. Ca 90 m². Dvs 3,6 W/ m² Personalrom, hovedbygg: 2 x 2 x 36 W = 144 W Ca 43 m². Dvs 3,3 W/ m² Klasserom, 1. etg. hovedbygg: 6 x 2 x 36 W = 432 W Ca 43 m². Dvs 10 W/ m² Klasserom, undervisningsbygg: 12 x 2 x 35 W = 840 W Ca 90 m². Dvs 9,3 W/ m² Det er noe utendørsbelysning styrt med fotocelle. Denne fungerer greit iflg vaktmester. Elvarme [45] Hovedbygg og undervisningsbygg er elektrisk oppvarmet. Undervisningsbygg har panelovner tilknyttet SDanlegg. Disse har fast settpunkt på 20 C. Hovedbygg har panelovner med termostatisk styring. Panelovner i rom 02006 og 02010 er styrt med NOBØ sentral. Øvrige har kun lokal termostat. Det er FRICO luftgardin, type thermozone AC200 over inngangsdør. Sannsynlig varmeeffekt: 3 kw. Denne er manuelt styrt. Andre installasjoner Det er datautstyr og annet kontorutstyr. Det er kaffetraktere, kjøleskap/frysere. Aktuelle tiltak -Reparere/ innjustere lysstyring undervisningsbygg. -Automatisk styring av lys i gymsal med bevegelsesmeldere. -Automatisk styring av lys i klasserom hovedbygg med bevegelsesmeldere. -Nattsenking, undervisningsbygg -Innjustering av NOBØ sentral. -Tilknytning til SD, elektrisk oppvarming, hovedbygg.

Figur 2 Forbruk el prioritert 2008 Figur 3 Forbruk el uprioritert 2008 (elkjel)

Figur 4 Romstyring, panelovner undervisningsbygg.

Drift og vedlikehold Vi har i analysen prøvd å finne tiltak for å styre anleggene på en mer energiøkonomisk måte, dvs. optimalisere driften gjennom automatikk, og effekt- og energikontroll. Energiforbruk blir registrert på årsbasis. Det drives også ukentlig energioppfølging med ET-kurve med programmet 3R bygg. Driftsmessige forhold generelt om optimal drift En viktig forutsetning for at energiforbruket skal kunne holdes stabilt på angitt nivå, dvs. på nivået "ETTER ENØK", er i hovedsak følgende: Temperaturer. Disse må holdes på angitt nivå, dette gjelder både på dagtid og natt-/helg. Det er svært viktig at temperaturene senkes tilstrekkelig utenom brukstiden. Varmeanlegg. I sommerhalvåret, hvor det ikke er oppvarmingsbehov, kan varmeanlegget skrus av. Bygget har elektrisk tappevannsoppvarming, og det er unødvendig å kjøre pumper og kjelanlegg når det kun er oppvarmingsbehov for varmtvann. Driftstider. De fleste tekniske installasjonene har en funksjon som skal "utføres" i brukstiden for bygget. Erfaringsmessig blir driftstiden på de tekniske installasjonene unødvendig lang. Programmerte ur følges opp ukentlig. Innstilt tidsprogram samordnes med arbeidstiden slik at anleggene ikke går unødvendig lenge. Anleggene bør imidlertid startes noe før arbeidstiden. Belysning. I perioder hvor lokaler i lengre tidsrom ikke er i bruk, er det viktig at lyset er avslått. Dette gjelder også utenom brukstiden. I sommerhalvåret og andre ferieperioder kan det være områder i bygget som egentlig ikke har behov for belysning, men lyset står på "av gammel vane". Vær oppmerksom på at denne unødige lysbruken både representerer et energiforbruk, samtidig som det bidrar til at temperaturen inne heves og kjølebehovet øker ved varme perioder. I tillegg til anbefalte tiltak bør det benyttes sparepærer i trapperom, kjeller, utelys og andre kalde rom. Data/kontorutstyr. I perioder hvor utstyr ikke er i bruk er det viktig at dette slås av både i og utenom arbeidstiden. I tillegg til økte energiutgifter bidrar utstyret på sommerstid til å heve innetemperaturen i rom/soner ved økt internvarme. Aktuelle tiltak -Videreutvikling av SD-anlegg/EOS.

BESKRIVELSE AV TILTAKENE Økonomiske forutsetninger Alle priser er uten mva. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet i samråd med byggherre: El-pris 0,75 kr/kwh (inkl. nettleie og el. avgift) Oljepris 0,75 kr/kwh (ved 85 % virkningsgrad) Gjennomsnittpris el/olje 0,75 kr/kwh Kalkulasjonsrente 7 % - Det er ikke tatt hensyn til eventuelle effektbesparelser - Overordnet hensyn til godt inneklima. Dagens marked er sterkt presset. Dette gjør det vanskelig å vurdere budsjettkostnader. Alle kostnader er komplette for utførelse av tiltakene.

Tiltak 1 Videreutvikle energioppfølgingssystem (EOS) Dagens tilstand: Energiforbruk blir registrert på årsbasis. Vaktmester på bygget har ikke tilgang til EOS. Beskrivelse av tiltak: Ett energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av byggets totale energibruk som sammenlignes med midlere utetemperatur. Systemet vil avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium slik at feil kan rettes opp eller driften kan legges om. Det innstalleres moderne EOS-program integrert i SD-anlegg. Det opprettes pulsutgang fra El- tavle. slik at timeverdier for el. forbruk kan overvåkes. Det innstallers PC på bygget med leserett til SD. Rutiner for oppfølging oppdateres. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Besparelsen vurderes til 3 % av netto forbruk før Enøk. => E = 11 973 kwh Kostnader Det medtas kostnader for: Prosjektering, software, hardware, nødvendig opplæring.. Totalt estimert: 30 000 kroner. Tiltak 2 Oppgradering av fyrrom Dagens tilstand: Fyrrom er nedslitt og varmeanlegget er ikke tilknyttet SD. Beskrivelse av tiltak: Ved oppgradering av varmeanlegg installeres frekvensstyrte pumper slik at anlegget mengdereguleres. Det gjøres nødvendig innregulering. Varmeanlegget tilknyttes SD. Hovedkurs/delkurser utekompenseres. Overgang til varmesentral basert på bio eller varmepumpe samt forsyning av ytterligere arealer med vannbåren varme bør utredes nærmere. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Mengderegulering/forbedret isolasjon/forbedret styring og overvåking antas å gi 15 % besparelse av forbruket til vannbåren varme Besparelse ihht forbruksregnskap: => E = 15 000 kwh Tiltaket er planlagt gjenomført 2011. Kostnad er estimert til kr 4,2 mill. kr, men er ikke medtatt i denne rapporten.

Tiltak 3 Utkobling av varmeanlegg sommerstid Dagens tilstand: Kjelanlegget er i drift om sommeren (se figur 3) Beskrivelse av tiltak: Kjeler og pumper stoppes i 2 måneder sommerstid. El. varmekolbe besørger varmt tappevann, varmekurs til beredere stenges av slik at ikke VV-beredere varmer opp varmeanlegget. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Forbruk elkjel 15. mai 15. august 2008: 3500 kwh Normtall tappevann 13 kwh/m2, dvs 2500 kwh over 3 måneder. Mulig besparelse: => E = 3500 2500 = 1000 kwh Kostnader Totalt 0 kroner Tiltak 4 Tidsstyring el. varme undervisningsbygg Dagens tilstand: El. varme i undervisningsbygg er tilknyttet SD. Det er ikke programmert inn nattsenking. Beskrivelse av tiltak: Det programmeres inn natt/helgesenking. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Normalt oppnås en energibesparelse på minst 5 % av netto energibehov til oppvarming av tilhørende areal ved tidsstyring av elektrisk varmeanlegg. Energiforbruk oppvarming: 40 % av energiforbruket ihht normtall. Aktuelle arealer utgjør ca 30% av oppvarmet areal. Besparelse ihht forbruksregnskap: => E = 2300 kwh Kostnader Programmering i SD Totalt estimert: 5 000 kroner.

Tiltak 5 Tilknytning til SD Dagens tilstand: Ett ventilasjonsanlegg er ikke tilknyttet SD-anlegg (forutsettes medtatt i tiltak 6) Varmesentralen er ikke tilknyttet SD-anlegg (forutsettes medtatt i tiltak 2) El. varme hovedbygg er ikke tilknyttet SD-anlegg. Tappevannsberedning er ikke tilknyttet SD-anlegg. Beskrivelse av tiltak: Tilnytning til SD av El. varme hovedbygg. Tappevannsberedning Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Erfaringsmessig gir installasjon av SD-anlegg en netto energibesparelse på 2 % for de tilknyttede anlegg. For varmeanlegg vil SD muliggjøre tidsstyring. Normalt oppnås en energibesparelse på minst 5 % av netto energibehov til oppvarming av tilhørende areal ved tidsstyring av elektrisk varmeanlegg Energiforbruk oppvarming: 40 % av energiforbruket ihht normtall. Aktuelle arealer utgjør ca 25% av oppvarmet areal. Energiforbruk varmtvann: 7 % av energiforbruket ihht normtall. Besparelse ihht forbruksregnskap: => E = 2500 kwh Tiltaket vil ha store driftsmessige fordeler, og vil sammen med EOS være et nyttig verktøy for å avdekke feil og uregelmessigheter i anleggene på et tidlig tidspunkt. Kostnader Budsjettpris pr rom: 3000 kr inkl følere, montering, SD-bilder, montasje. El. arb. estimeres til 2000 kr rom slik at samlet kostnad blir 5000 kr/rom. Ca 15 rom i hovedbygget tilknyttes + tappevann. NB: Pris vil avhenge av lokale forhold og kapasitet på eksisterende kommunikasjonsenhet (NAE). Totalt estimert: 80 000 kroner.

Tiltak 6 Utskifting av vent. aggr. Dagens tilstand: Vent aggr. i samfunnshus/gymsal er gammelt og planlagt utskiftet i 2010. Aggregatet har lokalt ur. Beskrivelse av tiltak: Det installeres nytt ventilasjonsanlegg. Tiltaket må anses som et vedlikeholdstiltak. Det bør vurderes å dele opp i to mindre aggregater slik at gymsal har separat aggregat styrt etter tilstedeværelse/co2. Eget aggr. dekker resten av bygget (garderober). Anlegget tilknyttes SD med ur/kalenderstyring. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Luftmengder vil sannsynligvis bli noe oppjustert iforbindelse med nytt anlegg, men et moderne anlegg med bedre stying antas å gi en besparelse på 20 % i forhold til dagens forbruk. Energiforbruk ventilasjon: 13 % av energiforbruket ihht normtall. Aktuelt areal utgjør 40 % av oppvarmet areal. Det forutsettes 20 % besparelse. Besparelse ihht forbruksregnskap: => E = 4000 kwh Kostnader Tiltaket er planlagt gjenomført 2010. Kostnad er estimert til kr 931 000, men er ikke medtatt i denne rapporten. Tiltak 7 Reparere lysstyring undervisningsbygg Dagens tilstand: Klasserom i undervisningsbygg har bevegelsessensor. Omtrent 50 % av disse fungerer ikke. Beskrivelse av tiltak: Lysstyresystemet repareres/innjusteres. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Ihht normtall for bygget utgjør belysning 16 % av totalt energi forbruk. Dvs ca 64 000 kwh. Arealene utgjør ca 15 % av oppvarmet areal. Dvs det er et lysforbruk på 9600 kwh. Det antas at lysstyringen gir en 30 % besparelse i forhold til dagens driftstid. Nyttiggjort varme fra belysning settes til 40 %. Besparelse ihht forbruksregnskap: => E = 1600 kwh Kostnader Belysningen er relativt ny. Det bør undersøkes om tiltaket kan gjøres som reklamasjon. Totalt estimert: 0 kroner.

Tiltak 8 Lysstyring Dagens tilstand: Lys i gymsal og klasserom i hovedbygg er manuelt styrt. Gymsalen har lang brukstid da den er i bruk på kveldstid. Det er sannsynlig at lys blir stående på unødvendig ved forglemmelser etc. Beskrivelse av tiltak: Det monteres bevegelsessensor i gymsal og i de 4 klasserommene i 1. etasje i hovedbygget. Lys tennes ved bevegelse og holdes påslått i en programmert tidsperiode etter tenning. Sted Rom (stk) Areal (m²) W/m² Innst. effekt (kw) Gymsal 1 200 14.7 2.9 Hovedbygg 4 172 10 1.7 Sum 5 372 4.66 Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Ihht normtall for bygget utgjør belysning 16 % av totalt energi forbruk. Dvs ca 64 000 kwh. Arealene hvor det er foreslått lysstyring utgjør ca 20 % av oppvarmet areal. Dvs det er et lysforbruk på 13 000 kwh hvor det kan gjøres besparelser med lysstyring. Det antas at lysstyring kan gi en 30 % besparelse i forhold til dagens driftstid. Nyttiggjort varme fra belysning settes til 40 %. Besparelse ihht forbruksregnskap: => E = 2300 kwh Kostnader Det monteres bevegelsessensor, budsjettpris 3000 kr pr rom inkludert montering (4 stk i gymsal). Totalt: 24 000 kroner. (tiltaket er ikke lønnsomt)

ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK Energiforbruk før Enøk Energibærer Temperatur 2005 2006 2007 2008 avhengig % kwh kwh kwh kwh Olje 80 5 000 47 510 3 370 0 El Uprioritert 80 78 527 75 158 103 211 100 203 El prioritert 20 244 679 251 384 256 737 286 207 Fjernvarme 80 Annet ( ή= -------) 80 Total energiforbruk 328 206 374 052 363 318 386 410 Graddager for perioden 3 995 4 011 4 084 4 067 Faktor 1.11 1.11 1.09 1.09 Temperatur korrigert forbruk 341 187 390 036 375 327 399 113 Representativt forbruk 399 113 Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for det aktuelle året og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket. Normalgraddagstall (1971-2000) er 4443 for Kongsberg. Årsmiddeltemperatur er 4,5ºC. Dimensjonerende utetemperatur (DUT3, 1991-2005) er -20,9ºC. Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt Spesifikt [kwh/år] [kwh/m2 år] Forbruk før enøk 399 100 207 Beregnet forbruk etter Enøktiltak 358 400 186 Normtall (*) 176 Beregnet besparelse 40 700 21 *Veiledende verdier for hva energi- og effektbehovet i bygninger bør være etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. Normtallet er tilpasset aktuell bygningstype, byggeår og klima og er oppgitt pr m² bruttoareal som er oppvarmet over 15ºC. Bruttoareal beregnes fra ytterveggens utside.

Grafisk framstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. Energiforbruk 250 200 [kwh/m²år] 150 100 50 0 Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter Enøktiltak Normtall (*) Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte Enøktiltakene er gjennomført, samt byggets normtall.

FORBRUKSREGNSKAP