Saksliste fellesmøte 25. oktober 2014 Sak 1 Åpning, TF som forvaltningsorgan ved TF leder Helge Samuelsen, Sak 2 Lov om fiskeretten i Tanavassdraget, Lov 2014-06-20-51 Sak 3 FOR-2014-06-20-787: Forskrift om endring i forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, Finnmark Sak 4 Driften i overgangsfasen 2011 til nå TFs formål TFs møter og representasjoner Informasjon Driftsrammer Stevninger mot TF Daglig drift Sak 5 Laksebestandene i Tanavassdraget Status Hvilke forvaltningstiltak er gjort siden 1980? Hvilke tiltak ansees nødvendig i årene fremover Sak 6 Innkomne saker 1 Hvordan ivareta laksebreveiernes/ fiskerettshavernes privat rettslige interesser? Innspill fra Brynly Ballari, Harrelv: Side 1 av 8
Saken reiser på grunn av LBT`s bruk av private fiskeberettigede i stevningen mot Tana fiskeforvaltning i 2013. Her er et betydelig antall rettighetshavere blant annet undertegnede tatt med i stevningsgrunnlaget uten at private rettighetshavere har gitt tillatelse til å bruke navnet. Drøfting: Forslag fra møtet: Side 2 av 8
2 Ang. ubrukte driftsmidler som fordeles med 75% til fiskeberettigede Innspill til møte 25.10.2014 fra Hilly Sarre, Masjok: Hvert år tildeles en viss sum til oss fiskeberettigede. I år var det kr. 1063,- pr. person. Å drive med tradisjonell laksefiske krever noe investering. For meg er gleden over å kunne være på elva deler av sommeren og selv å kunne bidra til litt matauke så stor, at jeg anser det som verdt denne investeringen. Jeg har en jobb ved siden av, så denne tusenlappen er ikke noe jeg absolutt må ha i egen lomme. Jeg kan tildels forstå at for minstepensjonister og evt. andre uten jobb eller kun deltidsjobb kan dette bidra økonomisk, men jeg våger meg likevel på en utfordring: Jeg har meldt i fra til Tanavassdraget fiskeforvaltning at jeg ikke ønsker å motta denne summen og at de heller bruker midlene til beste for elva og for folk som ferdes ved Tanavassdraget og har den samme glede som meg i å utnytte Tanavassdragets naturgoder. Om bare jeg gjør det og ingen andre, vil det ikke monne noe særlig, men om flere følger opp ville det bli langt flere tusenlapper å sette inn i det allerede eksisterende avsetningsfondet eller et evt. eget fond med annet innhold. Interessen for dette og et evt innhold av et slikt fond kan jo et fellesmøte diskutere. Jeg og sikkert også dere andre fiskeberettigede er opptatt av at vi skal ha en framtidsrettet og bærekraftig forvaltning og at kommende generasjoner har den innsikt og forståelse av tidligere tiders historiske og kulturelle forvaltning av Tanavassdraget. Å skape trivsel langs elvekanten er også noe som jeg er opptatt av. Jeg har noen forslag og sikkert kan et fellesmøte fremme flere og gjerne bedre forslag. Mine forslag på hva midlene evt. kan brukes til er (Obs! Ingen rekkefølge ut i fra hva som er viktigst): - Forskning med hensyn til å ta vare på fiskebestanden, gjerne der lokale fiskere i større grad blir involvert i forskningen. - Forskning i forhold til historisk og kulturell forvaltning av Tanavassdraget - Bidra til å få opp skilt med navn på de ulike stryk og andre områder langs både hovedelva og flittig besøkte bielver. Bruken av tradisjonelle samiske og finske/kvenske stedsnavn er i ferd med å dø ut. - Bidra til skilt som forteller og viser fra historien og kulturen langs med hele vassdraget. Dette er det ikke bare turister som har behov av. Det kan være spesielle hendelser fra krigen og eldre tid, sagn og fiskehistorier, bakgrunn for stedsnavn, mytologiske områder eller fenomener i naturen (eks. sieidi) osv. - Pga av steinlegging langs elvekanten har tilgang til elva endret seg mye fra da jeg var barn og ungdom. For noen har det blitt praktisk vanskeligere med plassering av båten og å komme seg ned til elva. Særlig for eldre kan det være problematisk å balansere seg ned og opp på store kantete steiner. Hvor utbredt dette problemet er vet jeg egentlig ikke. Kanskje er det ikke noe problem, men mitt inntrykk er at langt flere enn Side 3 av 8
før kjører først et godt stykke med bilen for å komme seg dit hvor båten er plassert, fordi den gamle båtplassen er borte. Er dette noe som kan tilrettelegges? Det ville evt. være et godt miljørettet tiltak. - Til slutt ser jeg for meg at det ville skape større trivsel om det langs hovedelva og en bit oppetter bielvene kunne vært tilrettelagt med bålplasser, gapahuker e.l. og mulighet for å legge fra seg søppel i containere. Langs Máskejohka ser man nå oppsatt en del private oppsatte gapahuker med plast som hovedmateriale. Dette kan gjøres mer estetisk vakkert Det er nå en gang slik med vår menneskenatur at om det som er rundt oss er tilrettelagt på ordentlig vis og gjerne estetisk vakkert å se på, vil man nødig være med på å ødelegge eller forringe og man vil gjerne levne det etter seg i den samme ordning som når man kom. Om det som er rundt oss derimot er i uorden, nedsarvet og stygt å se på, vil mange bare sørge for en ytterligere forringing. En løs planke på en vegg vil man gjerne rive helt av og slenge fra seg. Dette gjelder særlig i situasjoner der man ikke selv har et direkte eierforhold til det man har rundt seg og nå har også elva blitt mer som en slags offentlig arena for flere enn det tidligere var. Med det mener jeg at færre av Tanas befolkning eller besøkende har samme grad av egeninteresse til elva. Jeg er også klar over at dette ikke vil gi ubegrenset av midler og kan ikke dekke alle forslag. Fondet må bygges opp over tid og man må gjøre prioriteringer, men planleggingen kan gå i gang ganske snart. Noen tanker og planer er sikkert allerede gjort og dette kan da bidra til en snarere gjennomføring. Drøfting: Forslag fra møtet: Side 4 av 8
3 Økt ørretbestand i Tanaelva, innspill fra Knut Hildonen, Rustefjelbma: For en tid tilbake leste jeg en artikkel om ei elv i Canada hvor det tidligere var liten ørretbestand. Økt bosetting langs elven gjorde det nødvendig med utbygging av renseanlegg. Etter en tid la en merke til at bunnvegetasjonen i elva tiltok og skapte grunnlag for bunndyr som var næring for ørreten. Den økte ørretbestanden gjorde at beboerne langs elva fikk tatt prøver av utslippene fra renseanleggene. Det viste seg da at renseanleggene ikke fjernet de kjemiske stoffene i vannet, dette virket som gjødsel for bunnvegetasjonen og var den indirekte årsaken til økt ørretbestand. Den som tar seg en tur langs Tanaelva fra Tanabru og nedover vil legge merke til økt tilgroing av det som tidligere var rene sandsletter uten vegetasjon, også bunnvegetasjonen har tiltatt. Det synes også som ørretbestanden i elva har økt. Under fiske med drivgarn er det ofte en får ørret i garnet. Jeg har ved noen anledninger åpnet magesekken og funnet den full av lakseyngel. For cirka 20 år siden var fiske etter ørret med garn åpent frem til 1. september, fisket var ikke regulert innen soner, dette fisket er det slutt på nå. Jeg mener at en burde gjenoppta dette fisket, også senere enn 1. september for å beskatte en økende ørretbestand, som tar for seg av lakseyngelen. Til å begynne med som et forsøksfiske, og i områder hvor det ikke står gytelaks. På slutten av 60-tallet ble det opprettet et klekkeri for lakserogn på daværende Finnmark landbruksskole. Yngelen fra klekkingen ble så sluppet ut fra fly i vann som en antok var fisketomme men hadde forbindelse til sjøen. To av vannene var Sundvannet (øst for Smalfjord) og Nissujávrit som ligger syd for Vestertana. Begge vannene har forbindelse til sjøen, men ingen mulighte for fisken til å forsere elvene opp fra sjøen. Jeg har lest i aviser og også hørt om planer for å opprette et laksesenter med private aktører og sannsynligvis delfinanisert av Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF). Jeg foreslår at TF tar kontakt med Tana videregående skole og Fylkesmannen for opprettelse av et lakse-og innlandsfiskesenter med en fiskeribiologisk linje ved skolen knyttet til forskning på et område innen ferskvann og fauna. Anders Aune som var fylkesmann i Finnmark i en årrekke arbeidet for å få opprettet Fjelltjenesten i Finnmark. Det ble da fremholdt at utbytte av innlandsfiske i Finnmark ville gi et like godt resultat som et normalår med lofotfiske, det med forutsetningen om at vannene og elvene ble beskattet riktig. Side 5 av 8
Da Fjelltjenesten kom i gang ble det stilt visse forventninger til arbeidet de i utgangspunktet skulle utføre. Dette har en sett lite til. Det ble brukt en god del ressurser på fangst av mus for å klarlegge hvilken innvirkning tettheten av smågnagere hadde på rypebestanden. Denne kunnskapen tror jeg enhver snarefanger hadde fra før. Derfor mener jeg de oppgaver som skulle vært gjort av Fjelltjenesten (SNO) kan bli godt ivaretatt av Tana videregående skole/fylkesmannen og TF. Ved Tana videregående skole er det en betydelig bygningsmasse med egnete lokaler for både skole og forskning. Drøfting: Forslag fra møtet: Side 6 av 8
4 Forslag om lengre fisketid av sjøørret og andre arter i Tanaelva Innspill fra Idar Tobiassen, Skiipagurra: Idar Tobiassen foreslår å forlenge fisketiden etter sjøørret og innlandsfisk i Tanaelva til utgangen av september måned. Det gjelder fiske etter sjøørret, sik, harr, gjedde m.v. Tobiassen fisker i sone 30 Suohpasavvun. Etter fiskerens observasjoner er sjøørret, sik - og harrbestandene økende. Det kan komme av at de ulike fiskeartene beskattes mindre nå enn før i tida. Mer fiske etter andre arter kan medføre til mindre beskatning av laksen. Fiske etter de ulike artene kan organiseres slik at fisket ikke utøves i områder hvor laksen står og utenfor gyteområdene. Prøveordningen kan gjelde i tre fem år. Drøfting: Forslag fra møtet: Side 7 av 8
7) Suppleringsvalg av 3 stedfortredere for perioden oktober 2014 nov. 2015 Vi har følgende forslag fra valgkomiteen: Stedfortreder for Helge Samuelsen, forslag: Per Andreas Holm Stedfortreder for Ulf T. Ballo, forslag: Karl Gustav Myrli Stedfortreder for Bjarne Rikardsen, forslag: Auvo Arvid Turunen Mvh. Jan Gunnar Johansen Vedtak: 8) Avslutning Side 8 av 8